Dette innlegget sto på trykk i Klassekampen 06.05.2009.
Ole Jørgen Anfindsen, redaktør, HonestThinking
Ragnar Næss har 30. april en kronikk om hva han mener bør være venstresidens svar på utfordringene knyttet til innvandring og integrasjon. Det er gledelig at Næss og hans meningsfeller ønsker disse spørsmålene belyst, og jeg vil utfordre ham på noe av det han tar opp.
Næss mener det er ’tøvete’ å påstå at debatt om disse tingene knebles i Norge, og han viser til at vi har ”en handlingsplan mot rasisme og diskriminering, og relativt greie definisjoner å forholde oss til.” Mon det. Den nåværende handlingsplanen mot rasisme og diskriminering gir følgende definisjon: ”I denne handlingsplanen blir rasisme forstått som ideen om at det finnes ulike raser eller etniske grupper som har ulike egenskaper”.
Men dette er ikke noen ’grei definisjon’ i det hele tatt, for her begår man en elementær vitenskapsfilosofisk feil ved ikke å skjelne mellom deskriptive og normative utsagn. Hvorvidt det finnes eller ikke finnes grupper av mennesker som har ulike egenskaper, er et vitenskapelig spørsmål. Forestillinger om hvordan verden faktisk er, er ikke noe myndighetene har noe med å kvitte seg med når det passer dem. Det er faktisk svært alvorlig når eliten gir seg til å diktere hva som er korrekt virkelighetsoppfatning; slikt hører hjemme i totalitære stater, ikke i åpne og demokratiske samfunn.
I sin artikkel Bullshit eller grå tale? (Kk 17.04.2008) drøfter filosofiprofessor Jon Hellesnes hvordan rasjonell diskurs forvitrer når spørsmål om sannhet og løgn blir fortrengt, og man i stedet aksepterer såkalt grå tale, også kjent som snikksnakk, tåkeprat og svada, på engelsk gjerne kalt bullshit. Ovenstående sitat er et stjerneeksempel på dette, og nøyaktig på samme måte som Hellesnes er opptatt av at USA har problemer fordi den amerikanske eliten velter seg i bullshit, er vi av tilsvarende årsaker i ferd med å få problemer også her i Norge. Enhver som leser den aktuelle handlingsplanen vil kunne se at den er et intellektuelt makkverk, full av vitenskapelige og filosofiske brølere; en skam for Bondevikregjeringen, og en stygg ripe i lakken for de statsrådene som sto bak den.
Næss skriver at ”Innvandring betyr ikke bare import av ressurser, men også av problemer. Slik er menneskene.” En grei presisering. Men hva slags menneskesyn ligger til grunn her? Standardverket på dette området er Steven Pinkers bok The Blank Slate: The Modern Denial of Human Nature. For å kunne bedømme godheten i Næss analyse, trenger vi å vite om man har foretatt en realitetsorientering, eller om man fortsatt holder seg med det totalt diskrediterte tabula rasa-synet (som Pinker tar et knusende oppgjør med). Så lenge venstresidens svar ikke er forankret i vitenskapelig erkjennelse om hvordan vi mennesker faktisk er, vil disse ha begrenset holdbarhet.
Tilbake til HonestThinking