Dette innlegget sto på trykk i Klassekampen 23.05.2009.
Ole Jørgen Anfindsen, redaktør, HonestThinking
Ragnar Næss svarer 8. mai på mitt forrige innlegg, og hans første poeng er at han tidligere har stilt meg spørsmål som jeg ikke har besvart. Jeg beklager dette, men minner om at det i enkelte tidligere debatter har vært umulig for meg å besvare alle spørsmålene innenfor rammen av en avisdebatt. Jeg er imidlertid åpen for å besvare problemstillinger på nettet dersom de ikke får plass i avisen.
Jeg er enig med Næss i at tillit mellom grupper er viktig i samfunnet. Urimelig kritikk, ubegrunnet stigmatisering og andre former for uklok oppførsel kan selvsagt bidra til å skape avstand mellom nordmenn og innvandrere, slik han antyder. Men vi gjør både innvandrerne og oss selv en bjørnetjeneste dersom vi med henvisning til dette knebler nødvendig debatt. Jeg har forøvrig snakket grundig med såpass mange muslimer de siste årene at jeg er trygg på at de ikke bare tåler, men også er åpne for å lytte til, kritikk. Det avgjørende er at kritikken er saklig og at den fremføres på en respektfull måte. Forøvrig har jeg en rekke ganger gitt uttrykk for at majoritetssamfunnet burde bli flinkere til å lytte til kritikk fra muslimer.
Men så var det dette med rasisme, som per definisjon er moralsk forkastelig, og som handlingsplanen mot rasisme og diskriminering selvsagt skal bidra til å bekjempe. Men ”ideen om at det finnes ulike raser eller etniske grupper som har ulike egenskaper” samt ”forestillingen om at mennesker kan deles inn i ulike raser, som ikke bare har ulike fysiske trekk, men også ulike psykologiske og intellektuelle kjennetegn” er verken moralske eller umoralske; dette er ganske enkelt ideer/forestillinger om virkeligheten som kan være sanne eller usanne.
For det første forsøkte altså Bondevikregjeringen i realiteten å diktere hvilke vitenskapelige forskningsresultater som skulle være akseptable, og hvilke som a priori skulle forkastes. En slik tilnærming er totalitær i sitt vesen. For det andre kan vi være minst 99% sikre på at den virkelighetsoppfatningen Bondevikregjeringen ønsket å bekjempe, i det store og hele er sann. Altså snakker vi i ytterste konsekvens om et intellektuelt overgrep fra myndighetenes side.
Næss oppfordrer meg til å komme med en ”begrunnet kritikk av handlingsplanens definisjon”. Javisst, jeg henviser i den forbindelse til et seks-siders høringsnotat som jeg leverte til Barne-og likestillingsdepartementet i fjor høst. Notatet er fritt tilgjengelig fra honestthinking.org/no/rase.html.
Tilbake til HonestThinking