En ørlite kortere versjon av dette innlegget sto på trykk i Klassekampen 10.10.2009, under overskriften Vitenskapsteoretisk ryddighet.

 

 

 

Kjønnsforskning

 

 

Ole Jørgen Anfindsen, dr scient, redaktør av HonestThinking

 

Harriet Bjerrum Nielsen, Beatrice Halsaa, Jorunn Økland og Øystein Gullvåg Holter svarer 7. oktober (side 12 - 13) på en del av den kritikk som igjen er blitt rettet mot kjønnsforskningen.

 

La meg i den forbindelse minne om at nettopp Beatrice Halsaa, samt hennes kollega Anne Jorunn Berg, i Kjønnsforskning - det er da ingen heksekunst (Dagbladet, 17.06.2003) henviste til ”kjønnsrolleforskningens dype skepsis til naturvitenskapelige årsaksforklaringer”. Dette er en mildt sagt oppsiktsvekkende formulering, noe jeg utfordret dem på i Dagbladet 08.07.2003, uten å få svar. Året etterpå, i artikkelen Lyssky kjønnsforskning? (forskning.no 13.09.2004), tok jeg opp tråden på nytt, og stilte noen svært så konkrete, vitenskapsteoretiske spørsmål. Både denne og mine to oppfølgende artikler på forskning.no henholdsvis 27.10.2004 (Kjønn er viktig) og 26.01.2005 (Naturvitenskap og kjønnsmodne forskere) er, sammen med mye annet stoff, lenket opp fra HonestThinkings samleside om kjønnsproblematikk.

 

Utfordringen handler om hvorvidt kjønnsforskerne er i stand til å fremlegge kriterier for hvilke naturvitenskapelige resultater de aksepterer og hvilke de forkaster. Men heller ikke i 2004/2005 var Halsaa og Berg villige til å svare. Dette høres muligens ut som flisespikkeri, men uten slike kriterier blir det umulig å etterprøve om kjønnsforskning virkelig fortjener å bli betraktet som seriøs forskning, eller om det primært er ideologisk basert meningsproduksjon.

 

Det er ikke godt nok at det stadig snakkes om at ’alle’ akspeterer at biologi spiller en viss rolle; dels fordi påstanden er for vag, og dels fordi den er en sannhet med modifikasjoner. For eksempel kunne Harald Eia og Ole-Martin Ihle i en kronikk i Aftenposten 01.10.2009 fortelle at de har intervjuet en kjønns- eller samfunnsforsker som karakteriserte biologiske årsaksforklaringer på kjønnsforskjeller som ”uinteressante, gammeldagse og tilbakeviste”. Denne typen ignoranse lever tydeligvis fremdeles i beste velgående på enkelte forskerloft.

 

De utfordringene kjønnsforskerne fikk på dette området i 2003, 2004 og 2005 gjelder helt sentrale, vitenskapsteoretiske problemstillinger; de er ikke verken kverulerende eller urimelige. Dette handler ikke om at jeg eller andre maser om uvesentligheter, men om at kjønnsforskerne opptrer arrogant ved å nekte å gjøre rede for hva slags naturvitenskapelig fundament de bygger på. Det er nærliggende å tro at årsaken til det hele er at de rett og slett ikke er i stand til å gi ordentlige svar, og at de altså mangler skikkelige kriterier for å avgjøre hvilke naturvitenskapelige resultater de vil ignorere, og hvilke de godtar. Så lenge kjønnsforskere holder på slik, vil det hefte et stigma av useriøsitet ved hele virksomheten.

 

De fire ovennenvte artikkelforfatterne gjør det klart at Senter for tverrfaglig kjønnsforskning ”gjerne vil ha flere kritiske innspill”, men at disse må bli mer konkrete. Fine greier! Har jeg vært konkret nok? Kan jeg håpe på en respons som ikke er slik dere påstår kritikken mot dere hittil har vært, nemlig diffus?

 

 

Tilbake til HonestThinking