Dette innlegget sto på trykk i Morgenbladet 02.10.2009.
Ole Jørgen Anfindsen, redaktør, HonestThinking
Simen Sætres portrett av professor Sigurd Skirbekk 25. september er selsom lesning. En av dets sterkeste sider er at det tar noen av Skirbekks erketypiske personlighetstrekk på kornet, hvilket jeg gjerne innrømmer at jeg moret meg over. Men det er både trist og skuffende å se at når en av landets store opposisjonelle skal portretteres, så gjøres det hele med en påfallende, ironisk distanse, ispedd solide doser overbærende og nedlatende språkbruk.
Dette siste har, pussig nok, ikke forhindret at Skirbekk siteres på følgende: ”Elitene – de som jobber i media eller akademia – er ofte «detasjerte» og har en «ironiserende holdning til det norske».” Jommen sa jeg smør!
Nå har jeg forsåvidt ingen ting i mot at man tar i bruk sterke, retoriske virkemidler; norsk debatt ville sannsynligvis hatt godt av litt friskere takter. Men skal man fremstille sin meningsmotstander som en akterutseilt dust, bør man ha gode argumenter på hånden. Dersom Sætre har slike, skjuler han dem godt.
Den afroamerikanske forskeren Thomas Sowell (Hoover Institution, Stanford University) drøfter i sin bok The Vision of the Anointed dette med en selvforherligende elite innen politikk og media som sjelden eller aldri har behov for skikkelige argumenter. De bare vet med seg selv at de har rett, og ikke minst er de trygge på sin egen moralske overlegenhet. Folk som mener noe annet enn de salvede, kan ganske enkelt ignoreres, alternativt latterliggjøres og bringes til taushet ved hjelp av hvilke hersketeknikker som helst.
Og Sætre har tydeligvis funnet ut at han her hadde en god anledning til å slå flere fluer i en smekk: ”Blant nettdebattantene er [Skirbekk] konge. Hvis norsk offentlighet er full av grums, slik Lars Sponheim hevder, er Skirbekk Kongen av grumset, hyllet av folk som [...] Anfindsen”.
Skirbekk seiler altså i urent farvann, om vi skal tro artikkelen, og i hans kjølvann virvles det opp mye grums, eksemplifisert ikke minst ved mine skriverier. Dette er uhyre sterke påstander, fremsatt uten fnugg av argumentasjon. Kunne Sætre tenke seg å gå inn i en åpen debatt om hva som eventuelt skulle være grumsete ved det nettstedet jeg er ansvarlig for? Der står det ingen ting som ikke tåler dagens lys, og jeg mistenker at Sætre vil få problemer den dagen han avkreves noe mer enn løs synsing. Han er tilsynelatende lykkelig uvitende om at han fremstår som en av norsk presses inkarnasjoner av Sowells messias-skikkelser (de salvede).
Tilbake til HonestThinking
PS: At Sowell velger å omtale den politisk korrekte eliten som anointed, altså salvet, er selvsagt ikke tilfeldig, og det hebraiske ordet messias betyr nettopp salvet. Det tilsvarende ordet på gresk er khristos, eller i fornorsket utgave kristus.