Denne artikkelen publiseres på HonestThinking 27.04.2009 etter avtale med forfatteren. Hyperlenker tilføyd av HT.
Av Ferdinand Linthoe Næshagen
I følge Aftenposten (7. april 2009) skal det her i Oslo opprettes et europeisk Wergelandssenter som skal ”motvirke at vi læres opp til fordommer mot hverandre”. Det betyr, oversatt til vanlig norsk, at sentret skal sørge for at man får korrekte forestillinger om andre etniske eller religiøse grupper. Den som tror at senteret kommer til å arbeide for å utbre korrekte forestillinger om slike grupper, er sannsynligvis for god for denne verden – litt kjennskap til politikk kan fortelle oss at senterets hovedoppgave blir å manipulere oss ved å inngi oss feilaktige forestillinger om andre grupper.
Et latinsk uttrykk sier at ”suppressio veri, suggestio falsi”. Det vil si at å undertrykke sannheten er å antyde en løgn. Et visst kjennskap til utenlandsk forskning kan fortelle at det helst er slik samfunnets toppskikt, de som har makt eller innflytelse, arbeider. Noen ganger kommer de med blanke løgner, men helst sørger de for at nordmenn ikke får kjennskap til viktig og troverdig utenlandsk forskning.
Hvis det var snakk om å bekjempe fordommer ved å fremlegge viktige sannheter, kunne jo Wergelandssentret begynne med å fortelle at det finnes viktige genetiske forskjeller mellom raser og etniske undergrupper (se Cochran and Harpending The 10,000 Year Explosion). Så kunne de fortsette med å fortelle at den mest slående forskjellen gjelder gjennomsnittlig IQ, fra vel 70 i Afrika sør for Sahara, over vel 85 i India og Pakistan, til vel 100 i Europa, 105 i Øst-Asia (Kina, Japan, Korea) og til 110 blant ashkenazijøder (se Lynn The Global Bell Curve). Videre kan de ta for seg etnisk mangfold og fortelle at jo større etnisk mangfold jo mindre vilje til å opprettholde velferdsstaten (se Salter On Genetic Interests), og jo større blir sannsynligheten for etniske konflikter som krever menneskeliv (se Vanhanen Ethnic Conflicts Explained by Ethnic Nepotism). Og for å forkorte en lang serie av suppressiones veri kunne man jo ta for seg den største skrønen av alle, nemlig at de som har makt og innflytelse her i landet og i andre europeiske land er sannhetskjærlige mennesker som setter landets interesser over sine egne (se Peter Oborne The Rise of Political Lying og hans The Triumph of the Political Class).
Den som tror at Wergelandssenteret kommer til å arbeide for å spre troverdig kunnskap om det jeg har nevnt og andre politisk ukorrekte sannheter er ganske sikkert alvorlig desorientert – men heldigvis synker tiltroen til og respekten for politikerne og deres kumpaner i alle vestlige land, folk er altså ikke så lettlurte som optimistiske politikere håper på. Det er med andre ord god grunn til å tro at det Wergelandssentret kommer til å fremføre, blir fremført med jugekors, og at folk er klar over det. Vi kan alt på forhånd si med rimelig god sikkerhet at sentret heller burde kalles Josef Goebbelssentret for politisk manipulering.
Men OK. Vis med senterets virksomhet at jeg har tatt feil, og at det nettopp fremlegger forskning av det slaget jeg har nevnt. Da skal jeg med største glede overrekke senteret et halvt dusin champagneflasker (eventuelt tre flasker Jack Daniels) pluss en unnskyldning.
Kommentar om norske massemedias allergi mot troverdig forskning.
Innlegget ovenfor ble først sendt inn til Aftenposten, så til VG, og så til Morgenbladet, og ikke antatt noe sted. Dagsavisen og Dagbladet var det ikke noen vits i å prøve og neppe Klassekampen heller. Men saken er, for å ta den opplysningen som er minst kjærkommen i media, at de lekfolk som hevder at det finnes raser og etniske undergrupper, og at det er store arvelige forskjeller i gjennomsnitts-IQ mellom dem, har størsteparten av de amerikanske spesialistene på IQ-forskning på sin side – det viste Snyderman og Rothman alt i 1988 i sin The IQ Controversy. Én av de første som fremla solide vitenskapelige belegg for disse forskjellene var Arthur Jensen, men her i landet har hans navn knapt blitt nevnt enda Jensen har blitt betegnet som én av de to store i intelligensforskningen (Lubinski i Annual Review of Psychology 2000), og det ledende fagtidsskriftet Intelligence viet et helt nummer til ham (vol. 26, 3), og ga det titelen ”A king among men: Arthur Jensen”.
Det er amerikansk åndsliv vi trenger å følge med i. Alexander Kielland skal ha sagt om det norske borgerskapet at det satt og fes fornøyd i sin egen plysj. Hva det norske åndslivs menn og kvinner sitter i, vet jeg ikke, men en innestengt lukt er i alle fall deres mest karakteristiske trekk.
Ferdinand Linthoe Næshagen
Tilbake til HonestThinking