Militant islam truer oss alle

Hamas-rakettene har samme terrorformål som Hitlers blitz.

Av Benjamin Netanyahu, 7. januar 2009

Til norsk ved Per Antonsen

Norsk oversettelse publiseres av HonestThinking 08.01.2009, etter avtale med Samizdat.

Forestill deg en sirene som gir deg 30 sekunder til å søke tilflukt før en kassam-rakett faller ned fra luften og eksploderer, og sprer sine dødelige splinter i alle retninger.  Tenk deg så at dette skjer dag etter dag, måned etter måned, år etter år.

Hvis du kan forestille deg dette, kan du begynne å forstå den terror som hundretusener av israelere har vært utsatt for.  For tre år siden trakk Israel seg tilbake fra hver eneste kvadrattomme av Gaza.  Og siden den tilbaketrekkingen, har våre sivile blitt angrepet med mer enn 6000 raketter og bombekastergranater avfyrt fra Gaza.  Overfor dette nådeløse bombardementet, har Israel forholdt seg med en tilbakeholdenhet som andre land, overfor tilsvarende trussel, ville finne det vanskelig å fatte.  Israels regjering har endelig besluttet å svare.

For at denne aksjonen skal lykkes, må den først ha moralsk klarhet.  Det er ingen moralsk likhet mellom Israel, et demokrati som søker fred og angriper terrorister, og Hamas, en iranskstøttet terrororganisasjon som søker Israels ødeleggelse og angriper uskyldige.

Ved å iverksette presisjonsangrep mot Hamas sine rakettutskytningssteder, hovedkvarter, våpenlagre, smuglertunneler og treningsleirer, søker Israel å minimere sivile tap.  Men Hamas angriper med overlegg israelske sivile og gjemmer seg med overlegg bak palestinske sivile – en dobbel krigsforbrytelse.  Ansvarlige regjeringer gjør sitt ytterste for å minimere sivile tap, men de gir ikke immunitet til terrorister som bruker sivile som menneskelige skjold.

Det hender at det internasjonale samfunn fordømmer Hamas for å skade sikkerheten til palestinske sivile, men dersom man til sist holder Israel ansvarlig for tapene som følger, vil Hamas og andre terrororganisasjoner bruke denne avskyelige taktikken om og om igjen.

Anklagen om at Israel bruker uforholdsmessig mye makt, er på samme måte grunnløs.  Krever proporsjonaliteten at Israel vilkårlig avfyrer 6000 raketter tilbake mot Gaza?  Kreves det et likt antall ofre på begge sider?  Ved å bruke slik logikk, ville man måtte konkludere med at USA brukte uforholdsmessig mye makt mot Tyskland, fordi 20 ganger så mange tyskere som amerikanere døde i Den annen verdenskrig.  I den samme krigen svarte Storbritannia på avfyringen av tusener av raketter mot sin befolkning, med total utbombing av tyske byer.  Israels avmålte svar på rakettskytingen mot sine byer, har skjedd i form av kirurgiske motangrep.

For ytterligere å utrydde Hamas-terrorister på en måte som minimerer tap av sivile palestinere, er Israels hær nå engasjert i en bakkeoperasjon som utsetter dens soldater for stor fare.  Teppebombing av palestinske byer er ikke en mulighet som noen israelsk leder vil vurdere. 

Målet med denne operasjonen bør være klart: Å få slutt på den nåværende runden med rakettangrep, og å fjerne trusselen for slike angrep i fremtiden.  Den eneste våpenhvilen eller diplomatiske initiativet som bør aksepteres, er det som oppnår denne dobbelte målsettingen.

Dersom våre fiender antok at den israelske opinionen ville bli splittet like foran et valg, så tok de feil.  Når det dreier seg om å utøve vår mest grunnleggende rett til selvforsvar, er der ingen opposisjon, og ingen koalisjon.  Vi står samlet mot Hamas fordi vi vet at bare gjennom å nedkjempe Hamas, kan vi gi vårt folk sikkerhet og håp om en fremtidig fred.

Vi kjemper for å forsvare oss, men når vi gjør det, bekjemper vi også en fanatisk ideologi som søker å reversere historiens gang og kaste den siviliserte verden tilbake til en ny mørk tidsalder.  Kampen mellom militant islam og den moderne sivilisasjon – enten den utkjempes i Afghanistan, Irak, India eller Gaza – vil avgjøre vår felles fremtid.  Det er en kamp vi ikke har råd til å tape.

Benjamin Netanyahu, Israels niende statsminister, er formann for partiet Likud, og er dets statsministerkandidat.

Kilde Wall Street Journal.

Tilbake til HonestThinking