Norsk oversettelse publiseres av HonestThinking 27.01.2009, etter avtale med Samizdat.
Muslimske autonome soner i Vesten?
Av Daniel Pipes, mandag 12. januar 2009
Til norsk ved Per Antonsen
I artikkelen "Europe's Stark Options," drøftet jeg fremtiden til den muslimsk-europeiske konfrontasjon, og konkluderte med at der er tre mulige fremtidsscenarier, ”harmonisk integrasjon, utvisning av muslimene eller en muslimsk overtakelse.” Dernest forkastet jeg det første som urealistisk, og slo fast at det er altfor tidlig å forutsi hvilken av de øvrige to uattraktive mulighetene som vil tildra seg.
En leser, Chris Slater fra Upper Hutt på New Zealand, skrev til meg og foreslo et fjerde utkomme som sannsynlig: ”større eksisterende muslimske områder vil omskape seg til uavhengige nasjonale enheter,” og ”ved midten av det tjueførste århundret, vi nesten alle vesteuropeiske land være opprevet av dannelsen av islamske bystater innenfor sine grenser. For korthets skyld vil de bli referert til som ”mikrostater,” dvs. autonome sammenslutninger eller nettverk av bydeler som er definert ved sine innbyggeres islamske tro.”
Slater ser for seg at det dannes grenser ”omkring eksisterende muslimske befolkningssentra, til å begynne med i Frankrike, Nederland, Sverige og Danmark, raskt fulgt av Storbritannia, Norge, Østerrike, Tyskland, Sveits og Spania. Tidspunkter for østeuropeiske land, især de ortodokse, kan være vanskeligere å forutsi, selv om Russland med 15 % av sine 143 millioner som bekjenner seg til islam, godt kan komme foran vesteuropeiske land når det gjelder å få en uavhengig islamsk stat. Mot slutten av dette århundret vil denne prosessen påvirke enhver ikke-islamsk stat over hele verden.”
Disse mikrostatene vil nyte godt av et ”monopol på legitim voldsutøvelse,” de vil innføre sin egen uavhengige rettsorden, og inngå allianser seg imellom. De vil fremstå med slike Sharia-skikker som flerkoneri, rentefrie lån, huddud-straff [pisking, steining, amputering m.v., o.a.], islamsk klesdrakt, familie-æreskodeks, forbud mot kritikk av islam, osv. Arabisk og det dominante innvandrerspråk vil nyte høyere status enn vertslandets språk. Gatenavn vil bli forandret, statuer fjernet, kirker og synagoger omgjort til moskeer.
Slater anser dette resultatet som ”den eneste måten å unngå ødeleggelse av både de nasjonale kulturer og, faktisk, europeisk sivilisasjon gjennom total dominans fra de muslimske innvandreres kulturer.”
Kommentarer:
(1) Jeg foretrekker ”muslimske autonome soner” fremfor ”muslimske mikrostater.”
(2) Det er en plausibel visjon, men jeg tror spenningene mellom mikrostatene og storsamfunnene av kristent opphav, vil føre til de samme to resultater jeg har forutsagt, nemlig utvisning av muslimer eller en muslimsk overtakelse. Mikrostat-varianten innebærer en viss status og stabilitet, men jeg forventer at tingene vil forbli dynamiske: De islamske politiske enhetene vil enten vokse og dominere, eller de vil skrumpe inn og forsvinne. Kanskje noen vil dominere og andre forsvinne. Jeg kan ikke forestille meg en stabil orden langs de linjer Slater skisserer. Slaters poeng om at denne ordningen utgjør den eneste måten å unngå ødeleggelse av europeisk sivilisasjon på, erkjenner faktisk de innebygde spenningene: Enten vil tradisjonelle europeere greie å holde stand, eller så vil de bukke under. En kompromissets middelvei slår meg som høyst usannsynlig.
(3) Når det er sagt, så har dette scenariet med muslimske autonome soner ikke mindre sannsynlighet enn det om harmonisk integrasjon, så hvis det står på listen, så kunne også dette gjøre det. (12. januar 2009)
Tilbake til HonestThinking