Dette innlegget publiseres på HonestThinking 20.12.2009.
Av Roy S.
Jeg ser at Svein Erik Schei i sin kommentar av 1.12. ser ut til å forsøke på å innføre en stråmann ved å likestille homser med jøder, for dermed å kunne avvise hele problemstillingen(Gjøre forslag A logisk ekvivalent med forslag B, for deretter å vise at siden forslag B er mye vanskeligere å forsvare, må forslag A også avvises). Det virker også som han misforstår og tror jeg har noe imot homofile som enkeltpersoner (ber om unnskyldning hvis det ble tolket sånn), noe jeg selvfølgelig ikke har. Men samtidig som vi og de er enkeltpersoner med retten til frie valg, lever vi samtidig i et samfunn, og der bør det være visse normer, fortrinnsvis ikke av den leviathanske typen hvor det er hver mann for seg selv uten tanke for konsekvenser eller omgivelser.
Selvmord blant homofile er et stort og alvorlig tema som man ikke skal kimse av i den sammenheng. Men jeg tror samtidig det bør være litt rom for selvransakelse internt i homsemiljøene, som nye forskningsrapporter antyder. Det er ikke så enkelt at en bare kan legge skylda på majoritetssamfunnets holdninger uten å samtidig problematisere det gruppepresset som eksisterer internt i slike miljøer, og som ikke kommer så lett frem fra utsiden.
Fra tid til annen fremsettes det krav i MSM om å stenge Oslos homsesaunaer, nettopp med henvisning til den smittespredningen som foregår der, noe som faktisk kan gjøres med hjemmel i Smittevernloven. Motargumentet her at det er ikke sikkert at en oppnår det som ønskes, siden en risikerer at aktivitetene flyttes over i private leiligheter istedet. Men selv om det kan tenkes å ha et poeng, oppnår en i det minste å få statuert et eksempel ved å signalisere at smittespredning er uakseptabelt, i tillegg til at en får brutt opp de miljøene hvor smitten foregår. Når vi i tillegg vet at en viss andel av de homofile(ca. 10%) er bifile og sprer smitten videre til kvinner, vil det ikke da være rett å sette inn tiltak mot en liten minoritets destruktive adferd?
"Du skal ikke diskriminere" lyder den politiske korrekthetens første bud. Oversatt fra PK-språk: Du skal forkaste fakta. Generalisering skjer med bakgrunn i logikkens induksjon hvor vi trekker slutninger på bakgrunn av usikker og begrenset informasjonsmengde, i motsetning til logikkens deduksjon som gir sikker viten. Men selv om generalisering ikke gir sikker viten, er det i en komplisert og kaotisk virkelighet ofte den eneste vitenen vi har. Og er det ikke flere som ser paradokset i at mens vi stilltiende godtar å bli generalisert ut fra ymse risikogrupper vi slumper til å tilhøre, så som unge mannlige sjåfører, eller pasienter som av trygdemyndigheter og forsikringsselskaper anses å tilhøre en risikogruppe, da er det greit å bli generalisert, men når det er snakk om en eller annen minoritet som har fått sugerør i statskassa og blankofullmakt til å spille ut offerkortet, da skal det hyles opp om diskriminering?
Så, hadde de rette autoriteter hatt baller(pun not intended) og handlekraft, hadde de forlengst tatt grep og fått satt stopp for det som foregår på homsesaunaene.
Som hvit, kristen heterofil herremann forventer jeg ikke noe ettermæle som en fremsynt visjonær som i kronikker sto opp for folkehelsen. Jeg forventer heller ingen snarlig karriere som tøff purk som driver og spaner på byen for å finne ut hvor det foregår ulovlige homseorgier. Men det kan komme en dag hvor pendelen svinger og dagens tankeløst liberale syn på risikoadferd blir sett på med mindre blide øyne.
Ellers får dette tas som en advarende pekefinger til menneskene som ofte ikke vil skjønne sitt eget beste. Alskens eksesser skal leves ut i antidiskrimineringsdogmets navn, uten tanke for konsekvenser og omgivelser, og hvis følger får skje for skattebetalernes regning. Alt som er stort, alt som er godt i menneskenaturen, alt det som skiller oss fra å leve som driftsdyr styrt av lavere impulser, skal nivelleres og degraderes. Min tanke bak dette og det forrige innlegget er å vise at det skal ikke være forbeholdt religiøse grupperinger å stille opp argumenter for det som oppfattes som et konservativt syn rundt seksualitet og familiedannelse, og det som her oppfattes som et restriktivt syn på homofili og seksualitet kan begrunnes på mange måter, både på religiøst og sekulært grunnlag. I Bibelen er homofili og sodomi straffen for å vende seg bort fra Gud((Rom. 1: 24-27). Fra et sekulært synspunkt er homofil livsstil uheldig fordi det sprer sykdommer og gjør folk usikre på sin seksuelle orientering(tenker her spesielt på hipstermiljøene hvor den sorten blir sett på som søtt og litt trendy), noe samfunnet som helhet overhodet ikke er tjent med. Og det kan begrunnes i ren og skjær konsekvens-tenkning: Den eneste grunnen til at kjønnsykdommer sprer seg, er at folk bytter partner; hadde alle i hele verden holdt seg til samme partner hele livet, kunne ingen slike sykdommer ha spredd seg. Hadde ingen brutt ekteskapet, hadde det heller ikke vært noen skilsmissebarn. Men slike selvinnlysende sannheter tjener man ikke penger på, og sex-og singelliv-søplekulturen får bre om seg.
Virkelighetens verden består av glidende overganger og flytende grenser. Å organisere menneskets tilværelse i denne virkelige verdenen er derimot i blant avhengig av absolutter og klare linjer i sanden. Grunnen er selvfølgelig at verden er så ekstremt kompleks at for at vi i det hele tatt skal klare å orientere oss trenger vi retningslinjer som er klare og enkle, klarere og enklere enn det verden er. Kanskje dette er grunnen til at tabuer eksisterer. På et eller annet nivå innser en at alle lover og prinsipper er noe arbitrære, og således kan undergraves av en dyktig og veltalende person. Likevel tillater de samfunnet å fungere så lenge folk aksepterer dem, og de må derfor forsvares mot selv strengt tatt logisk kritikk, om nødvendig ved sosiale sanksjoner.
Religionens rolle er kanskje akkurat dette; hogge prinsippene i stein attribuert til en kilde som ikke kan stilles spørsmål ved (Gud), og gi en luksusen til å beskytte dem mot smarte nihilister - ikke med argumentasjon, men ved lysning i bann.
Jens Bjørneboe hadde en gang noen kloke ord om frihet: han sa at det fins ingen virkelig frihet uten ansvar. Jeg tror han mente å si at den som er fritatt for ansvaret og konsekvensene av sine handlinger, er ikke virkelig fri, men i realiteten slave av egne drifter og impulser, noe dagens hedonistiske massekultur har innført som standard, og som vi allerede nå kan ane konsekvensene av. Jeg tror ikke vi vil like det vi får se.
Helt til slutt: Ikke alt jeg har formulert her er egne tanker, legger ved noen lenker så leseren får trekke sine egne konklusjoner.
kilder:
http://www.nettavisen.no/ioslo/article758671.ece
http://www.side2.no/helse/article752147.ece
http://www.homofili.com/sider/tekst.asp?SIDE=126
http://www.dagenmagazinet.no/Nyheter/Samfunn/tabid/248/Default.aspx?ModuleId=49500&articleView=true
Tilbake til HonestThinking