Denne artikkelen ble 19.08.2009 sendt til Vårt Land, men ikke antatt. Den publiseres 30.08.2009 på HonestThinking, og dessuten (etter oppfordring fra VLs debattredaktør) på verdidebatt.no.

 

Sport og rase

 

 

 

Av dr. scient Ole Jørgen Anfindsen, forfatter av den kommende boken Selvmordsparadigmet

 

Lars Gilberg kommenterer i Vårt Land 19. august det faktum at så å si alle som vinner medaljer eller setter rekorder på sprintdistanser i OL og VM, både menn og kvinner, har sine røtter i Vest-Afrika. Dette har, som Gilberg påpeker, sammenheng med at vestafrikanere har vært utsatt for et seleksjonspress som har favorisert fysisk styrke generelt og raske muskelfibre spesielt.

 

Esten O. Sæther kom med tilsvarende betraktninger i Dagbladet i fjor (18.08.2008), og da med henvisning til Jon Entines bok Taboo, som er en standardreferanse på området. Denne boken har den tankevekkende undertittelen ”hvorfor svarte sportsutøvere er dominerende, og hvorfor vi kvier oss for å snakke om det”.

 

Jeg tar det for gitt at Gilberg har lest denne boken, eller i det minste kjenner til den. Det er derfor en smule ironisk at han nettopp kvier seg for å snakke om konsekvensene av den innsikten han har valgt å formidle til sine lesere. Ja, man blir nesten sittende igjen med inntrykk av at Gilberg mener det er tåpelig å tro at det finnes naturgitte forskjeller mellom ulike folkegrupper på andre områder enn det som har med sport og idrett å gjøre. Noe slikt ville imidlertid ha vært en biologisk umulighet (enten man aksepterer evolusjonsteorien eller ikke).

 

Dette er et område der man gjennom lang tid har kunnet observere at diverse samfunnstopper er unnvikende og/eller uvitende. Kristne, som er forpliktet på Bibelens formaninger om sannhet og ærlighet, er dessverre ikke noe unntak. Disse problemstillingene lar seg imidlertid ikke feie under teppet så veldig mye lenger, og jeg vil anbefale alle som ønsker å forberede seg på et nytt debattklima og uvante problemstillinger, at man begynner å lese noe av den tildels glimrende litteraturen som finnes på området. Jeg anbefaler særlig de lettleste bøkene ”Race – the reality of human differences” av Sarich og Miele, samt ”The 10,000 year explosion” av Cochran og Harpending (sistnevnte fikk 10.07.2009 bred omtale i Morgenbladet). Begge kan, i likhet med Entines bok, anskaffes for en billig penge ved noen få tastetrykk.

 

Den vestlige verden er, i et desperat forsøk på å gjøre soning for fortidens synder, i ferd med å vikle seg inn i enorme problemer gjennom virkelighetsfornektelse i forhold til det som gjerne kalles menneskelig biodiversitet. Slike holdninger er i ytterste konsekvens hykleriske, og jeg bærer på et visst håp om at det etter hvert vil stå frem kristne ledere som tar sin oppgave som lys og salt i verden tilstrekkelig alvorlig til at de tar bladet fra munnen og taler det politisk korrekte Roma mitt i mot.

 

 

 

PS, her er noen tilleggsrefleksjoner når innlegget nå publiseres på nettet:

 

Sportsjournalister og andre som er begeistret for Entines bok Taboo: Why Black Athletes Dominate Sports and Why We're Afraid to Talk About It, men som har tenkt at de ikke behøver å lese andre bøker som fortsetter der Entine slapp, bør merke seg at nettopp Vincent Sarich og Henry Harpending er to av de forskerne Etine støttet seg på da han skrev boken sin. Begge har altså senere skrevet bøker som viderefører og utdyper Entines tanker, og bøkene deres er lettleste og tilgjengelige for enhver som forstår engelsk.

 

Se også:

 

 

Tilbake til HonestThinking