Dette innlegget sto på trykk i Vårt Land 20.10.2009.
Av Ole Jørgen Anfindsen, redaktør av HonestThinking
Biskop Tor B. Jørgensen har, i likhet med flere andre kirkeledere, gått hardt ut mot det han mener er fremmedfiendtlighet og rasisme i innvandringsdebatten (Vårt Land henholdsvis 10. og 13. oktober). Hans tenkning er problematisk av flere grunner. Jeg vil her nevne fire momenter som har med henholdsvis biologi, samfunnsutvikling, bibelbruk og moralfilosofi å gjøre.
For det første er det slik at biologisk slektskap er en sentral faktor i ethvert samfunn. Det er et allmennmenneskelig fenomen at man føler større grad av tilhørighet, identitet og lojalitet overfor ’sine egne’ enn overfor fremmede. Vi kan gi omsorg og kjærlighet til alle medmennesker uavhengig av deres etnisitet, men dersom vi prøver å konstruere et utopisk samfunn der avstamning ikke spiller noen rolle, vil det nødvendigvis ende med forferdelse.
Og i forlengelsen av dette kommer man ikke utenom fenomenet menneskelig biodiversitet, som innebærer at det finnes genetisk betingede forskjeller mellom folkegrupper. Denne delen av virkeligheten har man lenge forsøkt å dekke over, men sannheten lar seg ikke lenger skjule. Se f.eks. artikkelen Let’s celebrate human genetic diversity, publisert i prestisjetunge Nature 8. oktober 2009. Det er forøvrig dårlig skapelsesteologi å forsøke å fornekte menneskets sanne natur.
For det andre ser vi at for høy innvandring ødelegger sammenhengskraften i samfunnet. Ett av mange symptomer på dette er at statens voldsmonopol utfordres stadig sterkere i en rekke land. Nrk viste 20. september en reportasje fra svenske forsteder som har hatt innvandreropptøyer i høst. Der ser man følgende replikkveksling med en ung mann: ”[Politiet] skal ikke komme hit og forsøke å bestemme. Her er det vi som bestemmer. De bestemmer over sine egne. – Så politiet har ikke noe her å gjøre? – Nei, det har de ikke.” Ingen bør bli overrasket den dagen det bryter ut borgerkrig i Sverige.
For det tredje er biskopenes bibelbruk mildt sagt selektiv. Ett av mange relevante vers de velger å ignorere, er Apg 17:26 (som snakker om folkeslag og landområder).
For det fjerde legger biskopene i akkurat denne saken ensidig vekt på sinnelagsetikk, mens de behendig overser alt som heter konsekvensetikk. Det er imidlertid klassiske lærdom at kirken må stå til ansvar for konsekvensene av de anbefalinger den gir (jf Dietrich Bonhoeffer, Motstand og hengivelse).
De siste årene har jeg drevet mitt eget, lille forskningsprosjekt for å forsøke å forstå de dramatiske og tildels destruktive omveltningene samfunnet vårt nå gjennomgår. Med støtte fra Stiftelsen Fritt Ord har jeg sammenfattet resultatene i boken Selvmordsparadigmet, som vil bli utgitt neste år. En av mine konklusjoner er dessverre at vårt nåværende regime ikke er bærekraftig, og at vi derfor er på vei mot en krise. På samme måte som vi må respektere naturens tålegrenser, må vi også respektere samfunnets. Det gjør ikke dagens politikk, og resultatene vil bli deretter.
Vårt alles kall er å være sannheten tro i kjærlighet. Her har biskopene kommet skjevt ut når de ensidig vektlegger omsorg og barmhjertighet, mens de glemmer å snakke sant om menneskets natur og dens samfunnsmessige konsekvenser.
Tilbake til HonestThinking