Dette innlegget ble skrevet 29.04.2010, og sto få dager senere på trykk i Klassekampen. Det republiseres på HonestThinking 19.06.2010.
Av dr. scient Ole Jørgen Anfindsen, forfatter av Selvmordsparadigmet.
Kan en oppfatning om at noen raser er mer intelligente enn andre, stemples som rasisme? Vel, noen mener det. Slike folk er opptatt av politisk korrekthet, men ikke av vitenskapelig korrekthet. De mener at selv rent deskriptive utsagn kan gis den stigmatiserende betegnelsen rasisme. En slik tenkemåte er tåpelig.
Alternativt kan man forsøke å frigjøre rasismebegrepet fra den moralske dimensjon, og si at det er en nøytral betegnelse på ethvert syn om at det finnes forskjeller mellom rasene. Dersom det skulle bli allmenn enighet om en slik utvanning av begrepet, da kan folk alltids få lov å kalle meg rasist. Og dette er ikke, slik Klassekampen antyder 23. april, noe jeg ”må innrømme” når jeg blir presset; jeg skrev det samme i innlegget Rasismehykleri i Dagbladet 02.04.2008. Det er ellers pinlig for Kk at man har deskmedarbeidere som bevisst går inn for å ’misforstå’ og forvrenge dette resonnementet for å kunne lage hetsende overskrifter.
Men jeg advarer altså mot at rasismebegrepet trivialiseres på denne måten, for kjernen i det hele har med respekt for menneskeverdet å gjøre. Og på dette siste punktet trenger vi å være på vakt. En tenkning som knytter folkegruppers menneskeverd opp mot deres gjennomsnittlige IQ, er bokstavelig talt livsfarlig, fordi den vil bli underminert av fremtidige forskningsresultater.
Når det gjelder innlegget fra Partapuoli og Berglund Steen fra Antirasistisk Senter (Kk 28. april), er det ikke lett å vite hvor man skal begynne. Prinsippet om å gjengi en meningsmotstander på en slik måte at han eller hun kjenner seg igjen, står tydeligvis ikke særlig høyt i kurs der i gården. Dersom de faktisk er interessert i å forstå mine holdninger og mine etiske resonnementer, bør de lese essayet mitt.
Selvsagt vil Selvmordsparadigmet provosere mange. Men alle som ønsker å bevare Norge som et demokratisk land som kan berikes av impulser fra hele verden uten at samfunnets sammenhengskraft blir ødelagt, vil kunne finne mye interessant å gripe fatt i.
Tilbake til HonestThinking