Denne artikkelen publiseres på HonestThinking 09.10.2010 etter avtale med forfatteren.
Ståle Solberg, Fylkespolitiker, Østfold KrF
KrF vurderer å fjerne bekjennelsesparagrafen. Målet er flere velgere. Forslaget kan være i strid med partiets gjeldende lover. Det er delte meninger om dette vil trekke nye velgere.
Norges grunnlov knytter landet til den kristne tro. Den kristne kulturarven kommer til uttrykk gjennom korset i flagget og i riksvåpenet som viser løven av Juda”, Hellig Olavs øks, og korset over kongens krone. I 1000 år har Norge vært et kristent land. KrF har ikke monopol på ønsket om å videreføre den kristne kulturarven.
De fleste av partiene på Stortinget vil kunne stille seg bak hovedtrekkene i forslag til ny formålsparagraf for KrF: ”…politikk bygget på det kristne menneskesynet, nestekjærligheten og forvalteransvaret. …verdigrunnlag hentet fra bibelen, den kristne kulturarven og grunnleggende menneskerettigheter.”
Mange humanetikere kan slutte seg til verdigrunnlaget hentet fra bibelen. Uenigheten vil gå på om dette er åndelige sannheter eller humanistiske og menneskeskapte verdier. Kristne og humanetikere kan stå sammen om de ti bud med unntak av det første: ”Du skal ikke ha andre guder enn meg” Her går det et klart skille:
Humanetikere tror ikke på Gud, avviser en åndelig virkelighet, og ønsker ikke at bibelen skal ha en for sentral plass fordi den utfordrer til tro. For en bekjennende kristen er bibelen Guds åpenbarte evige sannhet, som aldri vil forgå, unik og ulik alle andre skrifter. De mange fellesnevnerne til tross, kristne og humanetikerne har et grunnleggende forskjellig virkelighetsbilde, og en ulik visjon for samfunn skole, oppvekst og grunnlov.
Muslimene tiltrekkes av KrF fordi gudstro og den åndelige dimensjonen er med som en undertone i alle politiske vurderinger. Muslimer og kristne kan samles om felles synspunkter innen familiepolitikk, alkoholpolitikk, sosialpolitikk og budsjetter. Det er et paradoks at det sekulære Norge ønsker å tone ned vår kristne kulturarv av hensyn til det flerkulturelle samfunn, mens mange muslimer og andre innvandrere ser i retning av KrF.
Det som klarest skiller KrF fra andre partier er at alle tillitsvalgte må være bekjennende kristne (jfr.§ 2 i partiets lover.) I forslaget til ny formulering skal alle tillitsvalgte være forpliktet på, og skal arbeide for partiets kristne verdigrunnlag. Dette er et nytt prinsipp.
Det er viktig at en i et demokrati har respekt for prinsipp og regler knyttet til mindretallets rettigheter. Ved forslag om endring av vedtekter bør det stilles særlig krav om vesentlig og god begrunnelse. Vedtekter og grunnlov kan som regel ikke endres med simpelt flertall. De som startet en organisasjon kan ha lagt inn ytterligere begrensninger. Det er tilfelle i KrF.
I partiets lover § 12 heter det: ”Disse lovene kan endres på et landsmøte når minst 2/3 av landsmøtets medlemmer stemmer for det. I § 1 og 2 kan det bare gjøres språklige endringer”
Det synes klart at det foreliggende forslagets endring av § 1 og 2 er mer enn en språklig endring. Da er endringsforslaget i strid med § 12.
De som dannet KrF har altså i en egen paragraf sikret at prinsippet om at tillitsvalgte må være bekjennende kristne, ikke kan endres. Så langt jeg kan se kan disse paragrafene kun endres ved at en med nødvendig oppslutning vedtar en nedleggelse av KrF for så å opprette Nye KrF.
Tar en lettvint på dette har en også gitt signal om at en vil ta lettvint på tilsvarende problemstillinger som måtte oppstå i Stortinget og forhold til endring av Norges lover.
Jeg tror ikke det er riktig at vi må endre bekjennelsesparagrafen for å kunne gjøre gode valg.
Tilbake til HonestThinking