En forkortet versjon av dette innlegget sto på trykk i Ny Tid 16.12.2011 (nummer 46). Det republiseres på HonestThinking 21.12.2011.
Av Ole Jørgen Anfindsen, redaktør av nettstedet HonestThinking
Under overskriften «Mediene og de ekstreme» valgte nettutgaven av Ny Tid den 19. november å republisere enkelte av sine artikler fra august. I den forbindelse ønsker jeg dels å kommentere noen faktiske påstander, dels å komme med noen generelle betraktninger om debattklimaet her i landet.
Ny Tid skriver at jeg etter terroren tar «selvkritikk for måten [jeg] har omtalt innvandrere i Norge på». Det stemmer utvilsomt at jeg ved enkelte anledninger har kommet i skade for å bruke for sterke ord og uttrykk på dette området, noe jeg beklager. Eksemplene på dette er likevel ikke så mange, tror jeg, for jeg har i alle år forsøkt å være forsiktig i min omtale av innvandrere.
Derimot har jeg før 22/7 vært adskillig mindre forsiktig når det gjelder omtale av politikere og andre medlemmer av den vestlige elite som, etter min vurdering, har opptrådd på en kritikkverdig måte og ført oss ut i alvorlige problemer. Det er særlig på dette området jeg har tatt selvkritikk i etterkant av sommerens ufattelige tragedie.
Og når jeg har lovet å dempe retorikken skyldes det først og fremst moralske overveielser. Jeg har hele tiden markert avstand til alle former for ekstremisme (slik jeg selv ser det), og da helt spesielt vold og terror. Etter 22/7 føler jeg behov for å være enda tydeligere på dette området, blant annet ved å unnlate å bruke en retorikk som er så kraftfull at den kan misbrukes av ubefestede sjeler.
Det finnes imidlertid også en mer pragmatisk grunn til å dempe retorikken, og det er faren for at ordbruken fra alle parter blir av en slik karakter at sann, demokratisk debatt blir umuliggjort. Det finnes, etter hva jeg kan registrere, en ikke helt ubetydelig mengde frustrasjon og sinne blant vanlige folk i Norge som føler seg overkjørt av det de oppfatter som en bedrevitende og arrogant elite. Dette ulmende raseriet bør man snart begynne å ta mer på alvor. Og dersom vi ønsker at demokratiet vårt skal komme styrket ut av den nåværende krisen, trengs det mer velvilje fra alle hold. Blant annet trengs det større vilje til å se etter edle motiver selv hos våre argeste meningsmotstandere. En mer avdempet språkbruk vil formodentlig være et positivt bidrag i så måte.
Det skuffer meg derfor at Ny Tid har videreformidlet beskyldningene om at jeg skulle være «selverklært rasist». Det er jeg ikke. Dette er en avisand som oppsto da Klassekampen gjorde et boklanseringsintervju med meg 23.04.2010. Der ble jeg konfrontert med dette at noen mener det per definisjon er rasisme ganske enkelt å snakke om raser og raseforskjeller. Jeg svarte da at dersom man bruker en slik (filosofisk og vitenskapelig uholdbar) definisjon, da er jeg selvfølgelig rasist. Samtidig advarte jeg mot at man trivialiserer rasismebegrepet på denne måten, siden dette gjør det vanskeligere å sette fingeren på fenomener som faktisk er rasistiske, f.eks. manglende respekt for andre gruppers menneskeverd.
Mitt ønske om å svare ærlig og rett på sak, samt mitt forsøk på å drøfte de moralfilosofiske utfordringene vi her står overfor, viste seg imidlertid å representere en litt for stor fristelse for en eller annen deskmedarbeider som plutselig øynet muligheten til å skåre noen billige poeng mot en meningsmotstander. De aktuelle overskrifter og ingresser sier mer om vedkommende enn om meg. For en nærmere drøftelse av det hele, se mitt Kk-innlegg «Trivialisert rasisme».
Det hører forøvrig med til historien at Kk-journalist Åse Brandvold var raus nok til å sende meg en epost 27.04.2010 der hun beklaget deskens tendensiøse gjengivelse av mine uttalelser. Den anonyme deskmedarbeideren derimot, har aldri hatt guts nok til å ta kontakt, langt mindre komme med en offentlig beklagelse av sitt overtramp. Ynkelig!
Ekte dialog forutsetter evne til å lytte til motpartens argumenter, samt vilje til å gjengi disse på en måte han eller hun kjenner seg igjen i. Det er ikke bare hos innvandringskritikere det finnes et visst forbedringspotensial på det området.
Tilbake til HonestThinking