Dette innlegget sto på trykk i VG 21.11.2011, og republiseres på HonestThinking.
Av Ole Jørgen Anfindsen, redaktør av nettstedet HonestThinking
I sin utmerkede kronikk «Det er en av oss» avlegger Bjørn Stærk undertegnede en visitt (VG 16.11.2011), ved å påpeke at min bok Selvmordsparadigmet inneholder et appendiks skrevet av Peder Jensen, bedre kjent under pseudonymet Fjordman. Det er nødvendig med en opprydning hos islamkritikerne, hevder Stærk: «De må ta det vanskelige og til dels ydmykende oppgjøret med egne ekstremister som de selv ber muslimer om å gjøre.»
Nå er ikke islamkritikk det jeg er mest opptatt av, men det er utvilsomt sider ved islam som er problematiske sett fra et vestlig synspunkt (ett av stikkordene er islams forhold til det moderne, jf Lars Gules bok om temaet), og som det derfor er nødvendig å ha en fortløpende drøftelse av. Fjordmans utallige essayer handler da også om mye mer enn bare muslimsk innvandring til Vesten, selv om dette går som en rød tråd gjennom hans forfatterskap.
Jeg er likevel enig med Stærk i at vi som har samarbeidet med Fjordman, må foreta en grenseoppgang i forhold til en del av det tankegodset han står for. Jeg har gjentatte ganger annonsert at jeg planlegger å gjøre akkurat det, og dette innlegget er en forsiktig begynnelse i så måte.
Et av de mest oppsiktsvekkende Fjordman-utsagnene jeg kjenner til, er at «Islam og de som praktiserer det må bli totalt og permanent fjernet fra alle vestlige land» (Why Islam must be expelled from the West, 17.12.2010). Dette er ekstremt, og det skuffer meg at Fjordman, til tross for påtrykk fra flere hold, inkludert meg selv, ikke har vært villig til i det minste å nyansere påstanden.
Fjordman og jeg vurderer utfordringen fra islam ulikt. Jeg tror islam kan reformeres, og mener vi ser små antydninger om at noe slikt allerede er på gang. Fjordman anser dette som utenkelig. Min vurdering er at islams tilstedeværelse i vestlige samfunn må reguleres i takt med muslimers evne og vilje til å tilpasse religionen sin den moderne verden. Fjordman tror tydeligvis at noe slikt er fånyttes.
Mange er av den oppfatning at alle «anstendige» mennesker ganske enkelt bør vende Fjordman ryggen. Jeg mener det blir feil. Hans produksjon av essayer de siste seks årene er en intellektuell prestasjon av de sjeldne. Han kan virke både enøyd og monoman, javisst. Han bærer preg av et litt for langt opphold i antijihadistiske ekkokamre, og ditto mangel på evne til å lytte til kritikk eller delta i reell meningsbrytning. Han har hatt som sitt varemerke en retorikk som ikke er gangbar etter 22/7, og noen av hans synspunkter er kort og godt uakseptable.
Til tross for dette vil jeg, i hvert fall inntil videre, fastholde at Fjordman har gitt såpass viktige bidrag til vår forståelse av samfunnsutviklingen i Vesten de siste tiårene, at det blir feil å nekte å forholde seg til hans tekster. Dette siste kommer jeg så raskt som mulig (og i hvert fall innen utgangen av måneden) til drøfte nærmere i en lengre internettartikkel. Norge trenger en mer nyansert Fjordman-debatt enn det vi hittil har hatt.
Tilbake til HonestThinking