Denne bokomtalen er skrevet av Liv Beathe Hauger Kjærner-Strømberg, og publiseres på HonestThinking 18.12.2014 etter avtale med henne.

«Det grenseløse Europa»

Forfatteren Asle Toje har sluppet den andre boken i en planlagt trilogi om Europas tilstand og politikk. Hans forrige bok «Rødt, Hvitt & Blått» følges nå opp med «Jernburet; liberalismens krise», utgitt av Dreyer forlag. Som en moderne utgave av Eilert Sundt, reiser Toje igjen rundt i Europa fra Kalingrad til Burgas ved Svartehavet.

Temaet er det liberale demokratiet som utfordres fra flere kanter. I forordet viser han til den tyske sosiologen Max Webers sentrale prosjekt om modernitetens gjennombrudd i vesten, og hvordan individet reduseres til tannhjul når det byråkratiske rasjonelle sinnelag blir den dominerende tenkemåten. Weber beskrev hvordan individet ble fremmedgjort og mister tap av mening og sammenhenger ved å benytte metaforen «rasjonalitetens jernbur» for å beskrive tilstanden. «Jernburet er vår skjebne» hevdet han. Allerede kort tid etter den russiske revolusjon mente han at «proletariatets diktatur vil bli et byråkratiets diktatur» og som konsekvens sette demokratiet ut av spill. Derfor viste han til viktigheten av å ha et folkestyre med ledere som stagget byråkratene.

Toje tematiserer de liberale sannheter hvor fri flyt og åpne grenser og multikuturalisme har mistet oppslutning hos folket, og den liberale styreformen står under press. Toje beskriver seg selv som en «tørrlagt liberaler» før han legger ut på sine ni reiser og førti intervjuer. Boken er lettlest med et lekende språk.

Den liberale internasjonalismens mantra var globale verdier slik vesten ved Europa og USA definerte dem. Troen på det liberale demokratiet som rette styreform ville resultere i markedsøkonomi og global økonomisk vekst, en velfungerende rettsstat med fokus på menneskerettigheter ville føre til at ingen gikk til krig. USA fikk oppgaven å være verdenspoliti. Det ble satt tusenårsmål om å utrydde all fattigdom i verden i 2000. Internasjonalistene delte troen på overstatlige løsninger med økonomisk bistand, diplomati og med militærmakt som tiltak. En fremtidsoptimisme rådde verden, med hallelujastemning en finner på bedehuset. 14 år senere stiller Toje følgende spørsmål:

Hvorfor outsource folkestyret til Brussel? Fordi det lønner seg. Hvorfor akseptere frihandel som fører til tap av jobber? Fordi det lønner seg. Hvorfor godta kontinuerlig masseinnvandring? Fordi det lønner seg. Men hva hvis det ikke lønner seg?

I dag ser vi en vekst i andelen illiberale demokratier, økonomisk stagnasjon, innskrenkinger i ytringsfriheten, økende uro med gatekamper og demonstrasjoner, stor ungdomsarbeidsledighet, økt kriminalitet og større ulikheter i samfunnet med økende avstand mellom folket og politikere. Mange opplever at deres rettigheter veier mindre enn asylsøkerens ønske om å komme til vesten. Det er generalstreik i Belgia. Europa har alltid vært uroens og konfliktens kontinent.

I en liberal stat fordres det at individet tar ansvar for egen utvikling, skaperevne og ikke minst bidrag til felleskapet. Jeg finner det relevant å påpeke at bristepunktet mellom statens ansvar for enkeltindividet og liberalismens ytterpunkt er europeisk kultur og sosialpolitikk, hvor «alle» ikke-europeere som kommer til vårt kontinent, er å anse som ofre og må forsørges av staten. Derved fratas de retten til selvutvikling og selvforsørging. I innvandringens kontinent USA, er det billedlig beskrevet på latin på en dollar seddelen: «En nasjon av mange».

I den amerikanske uavhengighetsdeklareringen fremgår det at mennesket er skapt likt uavhengig av etnisitet, kjønn og legning. Og derfor en plikt og rett til å ta ansvar for eget liv fra du setter føttene på amerikansk jord. Det er årsaken til USA har økonomisk vekst, og ikke har de utfordringer Europa står overfor.

Demokratur er et begrep den franske sosiologen Gerard Mermet bruker på demokratier som har innskrenket ytringsfrihet for de grupper som opponerer mot det rådende syn, med dårligere rettsikkerhet og risiko for politisk vold av politiske motstandere akseptert av staten. Meninger undertrykkes og holdes skjult, hvor den frie debatten kveles av massemedia som regulerer hvilke ytringer som skal slippe til- og hva som er akseptabelt. Et av eksemplene på demokratur er vårt naboland Sverige.

Titanic er av flere benyttet som metafor på den tiden vi lever i. Ikke uten grunn, den er et godt eksempel på hvordan problemene ble ignorert da dramaet utspant seg i de nedre dekk. De på 1. klasse med stor visshet om at de hadde tilgang til livbåtene og samtidig regnet med at redningen var nært forestående, satt og drakk cognac og lyttet til orkesteret. Alvoret sèg inn da hjelpen uteble, båten sank og det fantes ikke nok redningsbåter. Katastrofen var et faktum.

Styrken ved boken er at forfatteren stiger ned fra elfenbenstårnet og oppsøker problemområdene, diskuterer med motstandere og benytter flittig ulike kilder uten å ta et standpunkt. Svarene overlater han til leseren. Dette skyldes trolig hans bakgrunn som arbeider ved Ringnes Bryggeri før han startet sine studier ved Cambridge, og en god evne til å lytte på ulike folks meninger.

Svakhetene ved boken er at Toje kunne fortsatt reisen til nord. England ønsker en folkeavstemning om fortsatt EU medlemskap, og ønsker å bryte båndene til menneskerettighetsdomstolen. Det ville vært av stor interesse med et intervju med Nigel Farage, lederen for UK Independence Party. EMK har forrang nasjonal lov og er juridisk bindende ift Flyktningekonvensjonen. Utfordringen er lovens tolker, ikke loven. En løsning på utfordringene ligger i art 8, para 2 som setter skranker for hva slags belastninger en kan velte over på et demokratisk samfunn og dets borgere:

Det skal ikke skje noe inngrep av offentlig myndighet i utøvelsen av denne rettighet unntatt når dette er i samsvar med loven og er nødvendig i et demokratisk samfunn av hensyn til den nasjonale sikkerhet, offentlige trygghet eller landets økonomiske velferd, for å forebygge uorden eller kriminalitet, for å beskytte helse eller moral, eller for å beskytte andres rettigheter og friheter.

Slutten på folkedemokratiet ser en konturene av i Sverige som nå ønsker en regjering på tvers av politiske høyre og venstreaksen. Den svenske alliansen har fremmet forslag om finanslover hvor målet er å blokkere Sverigedemokraterna. Jeg håper derfor at Toje reiser til Sverige i den tredje og siste boken.

Tilbake til HonestThinking.