Dette innlegget er skrevet av Ferdinand Linthoe Næshagen, og publiseres på HonestThinking 18.09.2016 etter avtale med ham.

Politikken – psykopatenes lekegrind.

I det nyeste nummeret av Scientific American Mind har Kevin Dutton en artikkel om politikere og psykopati, og det er ikke vanskelig å gjette at den er inspirert av den amerikanske kampen om presidentvalget. Så vidt jeg kan se, har ikke noe norsk massemedium gjengitt artikkelen, men at den er viktig, er det liten tvil om. Undersøkelser viser at man tar grovt feil om man tror psykopater er voldelige personer som stadig kommer i konflikt med loven. Blant annet har en engelsk undersøkelse som Dutton gjengir i sin bok The Wisdom of Psychopaths, vist at bedriftsledere skårer høyere på psykopati enn forbrytere på den høysikre psykiatriske anstalten Broadmoor. Den samme oppfatningen har en annen autoritet, Robert Hare, som har sagt at om han ikke hadde studert psykopatene i fengsel, kunne han studert dem på børsen. Det er om dette emnet, de mer eller mindre lovlydige men ikke særlig moralske psykopatene, som han sammen med Paul Babiak har skrevet boken Snakes in Suits.

For bare å nevne det, bygger Duttons bok på en omfattende undersøkelse av sammenheng mellom psykopati og yrkesvalg i Storbritannia. De ti yrkene der man oftest støter på psykopater (som ofte er menn, sjelden kvinner), er: Bedriftsleder (CEO), jurist, media (TV/radio), selger, kirurg, journalist, politimann, prest, kjøkkensjef, offentlig tjenestemann. De ti yrkene der man sjeldnest støter på psykopater, er: Omsorgsarbeider, sykepleier, terapeut, håndverker, kosmetolog, velgjørenhetsarbeider, lærer, skapende kunstner, lege, revisor. Listen omfatter ikke politikere, men av samtaler med Hare og Babiak, gjengitt i boken, fremgår deres mening: at politikken har en særlig tiltrekningskraft på psykopater. Den gir dem det de mest av alt vil ha, makt og/eller innflytelse over andre – og til dette kommer de andre godene som følger det.

Det er ikke gitt at psykopatiske ledere bare fører folket i ulykken. Duttons liste over slike diagnostiske trekk hos historiske personer, som er fylt ut av folk som har skrevet deres biografi, viser som ventet at Hitler var en klar psykopat, men det var også mannen som reddet verden fra Hitler, nemlig Winston Churchill. Og den tilsvarende listen over psykopati hos amerikanske presidenter viser John Kennedy som nummer 1 med Bill Clinton som nummer 2 – begge skårer høyt på Fryktløs Dominans så vel som på Selvsentrert Impulsivitet. Richard Nixon kommer som nummer 10 – han skårer bare høyt på Selvsentrert Impulsivitet, et trekk som ofte fører til mislykkethet.

I undersøkelsen har Dutton også tatt for seg de fire som da ledet presidentkappløpet. Av disse er Donald Trump den eneste som skårer høyt på Fryktløs Dominans, et trekk som kan gjøre en vellykket, mens Trump, Hillary Clinton og Ted Cruz, skårer høyt på Selvsentrert Impulsivitet, og alle tre skårer også høyt på Kaldhjertethet, så det er ingen tvil om at de er psykopater. Den eneste kandidaten som ikke kan klassifiseres som psykopat på noen av disse tre trekkene var Bernie Sanders. Slik situasjonen nå er, Clinton eller Trump, ser amerikanernes valg ut til å stå mellom pest og kolera mens vi heldige nordmenn, når tiden kommer, kan velge mellom fotsopp, flatlus og flått Men det bør legges til at Trump snakker ut om ting som norske politikere gir nøkken i, blant annet om innvandring som presser lønningene nedover og fører til større kriminalitet. Historikeren Victor Davis Hanson gir alt i alt god grunner til å håpe at det populistiske opprøret fører Trump til makten – men populisme har i de ledendes ører samme dårlige klang som demokrati hadde.

Ferdinand Linthoe Næshagen,

sosiolog og historiker 

Tilbake til HonestThinking