Vi mener memetikk kan være et nyttig redskap når man forsøker å forstå religion og andre kulturelle fenomener. Her er noen hovedreferanser:

• The Selfish Gene - det var i kapittel 11 her at mem-begrepet ble innført av Richard Dawkins. Dette er obligatorisk lesning for alle som kan engelsk. Boken er i sin helhet oversatt til norsk (Det selviske genet), men vi har ikke funnet noen web-referanse som kan brukes her.
• Memesket - bok av Susan Blackmore som videreutvikler ideene til Dawkins (original tittel: The meme machine).
• Darwin's Dangerous Idea: Evolution and the Meanings of Life. Bok av filosofen Daniel Dennett. Vier betydelig plass til drøftelse av memer.
• Evolusjon og økologi. Norsk bok av biologene Giske og Jakobsen. Vier en del plass til å drøfte memer. Forøvrig en god bok for den som vil lære mer om evolusjonsbiologi.
• Wikipedia entry on memetics.

Norske artikler om memer

Negative:

• Memesket: Boka vi ikke trenger – om hypotesen vi ikke trenger. Fagredaktør Erik Tunstad sliper knivene… forskning.no.
• Metaforisk darwinisme. "Memesket er en vittig og tankevekkende bok som tar opp et sentralt problem, men alle konklusjonene er gale." Skrevet av prof Thomas Hylland Eriksen. Krever passord hos Morgenbladet for å kunne leses.

Positive:

• Memer og andre replikatorer. Innlegg i Morgenbladet av Ole Jørgen Anfindsen.
• Darwin på hjernen. Kronikk i Bergens Tidende av prof. Jarl Giske.
• Memesket- Er memene genenes konkurrenter? Omtale av forskningsjournalist Bjørn Vassnes. Klassekampen.

Relevante nettsteder

• Meme Central.
• UK Memes Central.

Memer i et større perspektiv

HonestThinking har en egen side om kjønnsproblematikk. I en artikkel der skriver OJA følgende:

[Kjønnsforskeren Lars Rune] Waage skriver dessuten: ”Det kunne vært spennende å vite hva Anfindsen mener at et menneske er: Er vi en stor populasjon styrt av biologiske atferdslover (altså aper), eller finnes det faktorer som gjør en slik sammenlikning urimelig?”

Dette er et både viktig og vanskelig spørsmål, som ikke lar seg besvare tilfredsstillende innenfor rammene av denne artikkelen. La meg likevel dele noen tanker om disse tingene med leserne. Om vi anlegger et rendyrket biologisk perspektiv, er det ikke lett å se noen fundamental forskjell på oss og aper, hvilket er blitt understreket av mange evolusjonister.

For å forstå hvorfor vi likevel er så radikalt forskjellige fra (de andre) apene, trenger vi, etter min vurdering, et komplementerende perspektiv. Noe av det mest lovende på akkurat dette området, er etter min mening mem-perspektivet som ble gjort kjent av Richard Dawkins i hans bok The Selfish Gene, og som særlig Susan Blackmore har videreutviklet og argumentert godt for i sin bok The Meme Machine (finnes også i norsk oversettelse med tittelen Memesket).

[...]

Poenget er kort og godt følgende: Dersom vi kun fokuserer på de replikatorer og informasjonsbærende strukturene som finnes i våre DNA-molekyler, er det enkelte forhold ved oss mennesker som blir vanskelige å forklare.

Men dersom vi postulerer at vi også har å gjøre med en replikator nummer to, nemlig memene som operer på det mentale nivå, da er det en rekke brikker som faller på plass, når det gjelder å forstå hvorfor vi mennesker er som vi er. Ikke minst gir memtikken en god forklaringsmodell på hvorfor våre hjerner, betraktet fra et rendyrket biologisk perspektiv, er overdimensjonerte.

Dersom memetikken trekkes inn blir det heller ikke så vanskelig å argumentere for at vi kanskje ikke bare er ”styrt av biologiske atferdslover”, [...].

Les hele artikkelen >>>

Kontakt oss via postmaster at honestThinking.org (erstatt 'at' med '@')