Her lenkes det opp til stoff om kjønnsforskning og kjønnsproblematikk.
- – Ja, vi gir kjønnshormoner til ungdommer. Hormoner og pubertetsblokkere er del av behandlingen på Helsestasjon for kjønn og seksualitet. – Det er viktig å støtte ungdommen, sier helsesøster og sexolog Ingun Wik.
- Males and females differ in specific brain structures.
Reviewing over 20 years of neuroscience research into sex differences in brain structure, a Cambridge University team has conducted the first meta-analysis of the evidence, published this week in the prestigious journal Neuroscience and Biobehavioral Reviews.
- - Menn er ikke fra Mars, kvinner ikke fra Venus.
Lørdag avvikles Norges første sakprosafestival i Oslo. Der kan du blant annet møte psykologen som taler kvasi-forskerne midt imot.
- – Hjerneforskning beviser ikke kjønnsforskjeller.
– Når hjerneforskning presenteres som bevis på medfødte, uforanderlige kjønnsforskjeller, repeteres fortidens feil. Teknologien har ikke kommet dit at den kan bevise – eller motbevise – at kvinner og menn er født med forskjellige hjerner, sier psykolog Cordelia Fine.
I tillegg til mine egene artikler om emnet hos forskning.no, anbefaler jeg tre bøker, samt en artikkel av Richard Dawkins som anmelder/drøfter den ene av bøkene:
- Homoomvending er psykisk overgrep. Homoomvending er ulike former for behandlingslignende handlinger som skal påvirke homofile eller bifile til heterofile følelser og praksis. Formelt kaller vi det konverteringsterapi. Det er direkte skadelig å forvrenge folks følelsesliv, og vi i Rådet for psykisk helse ser slik «terapi» som et psykisk overgrep. Av Tove Gundersen, generalsekretær i Rådet for psykisk helse.
- Konverteringsterapi: høringssvar fra Norsk katolsk bisperåd (finnes også her). Norsk katolsk bisperåd ønsker å avgi uttalelse til Kulturdepartementets høringsnotat om kriminalisering av "konverteringsterapi". Sammenfatning av bisperådets syn på høringsnotatets forslag Den katolske kirke tar avstand fra manipulering av menneskers samvittighet. Derfor anerkjenner vi departementets gode hensikt, men vil holde frem at lovforslaget hviler, prinsipielt sett, på vaklende grunnlag. Lovforslaget synes utilstrekkelig fundert og uklart formulert. Vi ber derfor om at lovforslaget, i den form som er forelagt, forkastes. Bisperådet representerer den katolske kirke i Norge. Det utgjøres av Bernt Eidsvig, biskop av Oslo, Berislav Grgić, biskop av Tromsø og Erik Varden, biskop av Trondheim.
- Konverteringsterapi er ikke en omsorgsreform, Tillerli. Et konverteringsforbud vil være den absolutte muligheten til å gjenopprette respekten og validiteten som kjønnsforvirrede i lang tid har blitt fratatt. Av Sayna Etminan.
- Skal ideen om et flytende kjønn bli den eneste lovlige sannheten?. Konsekvensene av et konverteringsforbud kan bli at terapeuter, foreldre og andre personer blir straffet for å hjelpe barn og unge til å elske seg selv, slik de er. Av Lena Kaasa Tillerli, barnevernspedagog.
- Når staten krever adgang til sjelesorgrommet. Forslaget til konverteringsforbud som regjeringen Solberg har utarbeidet, er dårlig. Men etter regjeringsskiftet kan det bli enda verre. Leder, Vebjørn Selbekk.
- Radikal kjønnsteori i skolebøkene. Radikal kjønnsteori inntar i disse dagene det norske skoleverket. Den viktigste årsaken er de nye lærebøkene som blir tatt i bruk i forbindelse med den nye skolereformen kalt Kunnskapsløftet, som gjelder for grunnskolen og videregående opplæring. Av Eivind Gjerde.
- Kære [statsminister] Mette Frederiksen: At lade børn gennemgå puberteten er ikke omvendelsesterapi. Ligestillingsminister Peter Hummelgaard og regeringen vil lovgive mod "omvendelsesterapi" over for mindreårige. Vi ved fra de engelsksprogede lande, hvad et sådan forbud kan betyde for børn, som har det svært med deres krop og deres køn: Eksperimentel behandling med medicin, der bremser puberteten, bortoperering af bryster, høj risiko for permanent sterilitet. Det er en medicinsk skandale af ufattelige proportioner, som vi stadig kan nå at undgå at importere, og statsministeren kan stadig undgå at pådrage sig ansvaret for irreversible fejlbehandlinger af børn. Av Ole Nørskov.
- Transideologi: Regressiv, misogyn, homofobisk og antividenskabelig. Mange børn og unge i Danmark har allerede taget ideer som "køn er en social kategori" og "køn er et spektrum" til sig, og voksne gør det samme måske uden nærmere omtanke og i forsøg på at være inkluderende. Men vi må ikke bare acceptere transideologi, uden vi har haft en åben debat, for der er alt for meget på spil. Det transideologiske idesæt underminerer kvinders rettigheder, bøssers og lesbiskes rettigheder samt forsknings- og ytringsfrihed. Stigningen i antallet af børn med kønsdysfori er bekymrende, og vi skal undgå irreversible behandlinger. Av Ole Nørskov.
- «Med fare for uboteleg skade». Kjønnsinkongruens betyr manglande samsvar mellom kroppen og kjønnet du opplever deg som. Av Marit Johanne Bruset, spesialist i klinisk psykologi.
- «Er våre barn og unge utsatt for en alvorlig trussel?». Jeg har med relativt stor undring lest flere innlegg i Sunnmørsposten det siste året vedrørende, homofili, mennesker «født i feil kropp», likekjønnet ekteskap, organisasjonen FRI, barns oppvekstvilkår og rettigheter, mm. Det som har gjort undringen stor, er at det står en og flere fagpersoner bak disse innleggene. Dette er viktige og aktuelle tema, men jeg mener at denne ensidige vinklingen og til dels feilinformasjonen, gjør at dette ikke kan stå uimotsagt. Av Kristin Evjen, spesialist i sexologisk rådgivning (NACS).
- «En alvorlig trussel mot våre barn og unge». De siste årene har det vært en alarmerende økning i antallet barn og unge som føler at de er "født i feil kropp". Mange tror at det å gjennomgå et kjønnsskifte ved hjelp av uopprettelig hormonbehandling og kirurgi, vil løse utfordringene deres. Av Marit Bruset, psykologspesialist; Karen-Anna Pedersen, psykiater; Øyvind Hasting, psykiater; Snorre Kristiansen, psykiater; Eva Ring, lege i reproduksjonsmedisin; Ola Movinkel, psykiatrisk sykepleier; Andrea Aparecida Goncalves Nes, førsteamanuensis/postdoktor; Marianne Brattgjerd, universitetslektor/stipendiat.
- «Skuffande og unnfallande svar om flagging med regnbueflagget». I svaret i Sunnmørsposten 21.8. har ordføraren i Ålesund valt å følge Fri sin tilrådde strategi overfor politikarar som er å unngå diskusjon om Fri sin politiske agenda. Av Marit Johanne Bruset.
- «En er våken når en opplever seg i feil kjønn». Psykolog Marit Johanne Bruset hadde et opprop i Sunnmørsposten 18. februar om at det er på tide å våkne opp når det gjelder barn og kjønnskorrigerende behandling. Artikkelen er så full av feil og påstander at jeg ser meg nødt til å korrigere og legge frem fakta fra OUS, Rikshospitalet. Av Jan Ove Vatne.
- «På tide å vakne? Om barn og kjønnskorrigerande behandling». Kjønnsbekreftande behandling med irreversible alvorlege konsekvensar. Av Marit Johanne Bruset, Psykologspesialist og barnefagleg sakkunnig ved Ålesund Psykologsenter.
- Hva er problemet med Pride?. Leder for Namdalspride, Ida Gansmo Uldal, hadde et innlegg i Namdalsavisa den 4. juli der hun beskriver nødvendigheten av Pride-markeringen. Vi deler Gansmo Uldal sitt syn på at menneskerettighetene er viktige, og må løftes høyt. Vi deler imidlertid ikke hennes syn på at Pride er en viktig aktør for å fremme de universelle menneskerettighetene. Av WHRC Norge ved Christina Ellingsen og Anne Kalvig, Lesbiske Feminister ved Anne Marve, Rita Lock Nilsen, Julie Helgesen og Tonje Gjevjon.
- Pride har nådd sin peak. Vi er mange lesber og homser som ikke går i Pride og som reagerer på hva Pride har utviklet seg til. Av Tonje Gjevjon.
- Pride: Det handler ikke om kjærlighet lenger. Jeg går ikke i paraden, og jeg sympatiserer ikke lenger med regnbueflagget. Det er det gode grunner til. Av Truls Olufsen-Mehus.
- Kjønnspolitikk: Den som sier imot er en idiot. Våre barn og ungdom må vi gjøre alt vi kan for å ivareta best mulig. Derfor er jeg villig til å stå i en storm. Av Truls Olufsen-Mehus.
- En feilslått drøm om et annet kjønn. Antall unge jenter som ønsker å skifte kjønn har eksplodert de siste åtte årene. Nå har noen av dem som kom ut som trans, begynt å angre. Tomine er en av dem.
- Risiko for feilbehandling av kjønnsdysfori hos barn og unge. I Sverige foregår det ein heftig debatt i media om behandling av barn og unge med kjønnsdysfori. Men i vårt land er det ytterst få som i media tar til orde for at vi også treng ein open diskusjon om dette viktige spørsmålet. Av Marit Johanne Bruset.
- Kjønnsideologi på avveie. Kanskje er det mogleg å få ein meir open og kunnskapsbasert offentleg debatt om barn og kjønnsidentitet? La oss håpe det! Av Marit Johanne Bruset.
- Dekonstruksjonen av mann og kvinne. Er det bra at alle skal føle at de må «velge» kjønn? Av Kristian Gundersen, professor i biologi, UiO.
- Menn, kvinner og alt imellom. Av Kaveh Rashidi, lege og forfatter.
- Det er lite som har bedre støtte i biologien enn tokjønnsmodellen. Å gi inntrykk av at biologisk kjønn hos mennesker er en flytende størrelse er kanskje velment, men det er ikke riktig. Av Kyrre Wathne, gründer med master i evolusjonspsykologi.
- Sexologer kan ha makt over barns identitetsutvikling. Å transe barn har blitt tilgjengeliggjort og normalisert, spesielt av helsepersonell med et påbyggingsår innen sexologi. Det kan få alvorlige konsekvenser for et barns friske og naturlige utvikling. Av Marit Rønstad, styremedlem og pedagog GENID Norge.
- Den ubehagelige evolusjonen. Jan T. Lifjeld,
Professor ved Naturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo.
- Ligger mennenes erobringstrang i genene eller er den kulturbestemt?. Bår Stenvik.
- Homoelitens intoleranse. Man skulle tro homobevegelsens mange seire førte til litt mer senkede skuldre. Men kampen for «saken» fremstår stadig mer uforsonlig. Av Torstein Ulserød, jurist i Civita.
- OKB og Islamsk Råd med fellesuttalelse mot ekteskapsloven. Som religiøse ledere er en av våre oppgaver å veilede mennesker i etisk-moralske spørsmål. I den sammenheng ønsker vi å markere avstand fra den foreslåtte ekteskapslov, som sidestiller homofilt med heterofilt ekteskap. Ekteskapet som institusjon har en grunnleggende plass i samfunnet, og vi vil markere avstand fra forsøk på å rokke ved dette. Av Bernt Eidsvig og Senaid Kobilica.
- Oslo katolske bispedømmes høringsuttalelse til ny ekteskapslov. Oslo katolske bispedømme har den 14. september 2007 levert høringsuttalelse til Barne- og likestillingsdepartementet om regjeringens forslag til ny ekteskapslov. "Lovforslaget i sin nåværende form representerer så alvorlige anslag mot samfunnets bærende institusjoner - ekteskapet og familien - og mot vår sivilisasjons viktigste verdier, at Oslo katolske bispedømme tar fullstendig avstand fra det og ber om at lovforslaget trekkes umiddelbart tilbake," konkluderes det i uttalelsen.
- Felles ekteskapslov for likekjønnede og ulikekjønnede par: høringssvar fra Den katolske kirke. Det vises til departementets høringsnotat med forslag til endringer i ekteskapsloven mv. Jeg er oppmerksom på at regjeringen ut fra ideologi i diametral motsetning ikke bare til Den katolske kirkes tro, men også våre naturgitte rammer, vil gjennomtvinge endringer i ekteskapsloven i tråd med det fremlagte forslag. Som det fremgår av høringsnotatet side 25, antas departementet å se forslaget som et ytterligere skritt i løsrivelsen av ekteskaps- og familieinstitusjonene fra deres Kristen-jødiske og antropologiske fundament. Ekteskap og familie slik vi kjenner det, ville vært utenkelig uten kristendommen som historisk avgjørende premiss. I det for øyeblikket herskende klima søker statsmakten i størst mulig grad å eliminere dette premiss, særlig for så vidt gjelder samfunnets grunnstrukturer, ekteskap og familie. Det sier seg selv at Den katolske kirke er motstander av en slik utvikling. Vi er klar over at regjeringen har tatt sitt standpunkt, og at betydningen av nærværende høringsrunde derfor er svært begrenset.
Gutter leker med biler og liker blått. Jenter leker med dukker og liker rosa. Skyldes dette biologi?
25.11.2007. Senter for kvinne- og kjønnsforskning (SKK) ved Universitetet i Oslo er i gang med en seminarrekke for å sette søkelys på temaet kjønn . Mellom biologer på den ene siden og kjønnsforskere på den andre, har det lenge vært gjensidig skepsis.
Dag Hessen er biolog og interesserer seg for hvordan gener påvirker menneskelig adferd. - Jeg er ikke kjønnsforsker, og jeg stiller ikke med fastlåste formeninger om hva kjønn er og ikke er. Men jeg er dypt uenig i at kjønn bare er en sosial konstruksjon. Det finnes biologiske forskjeller mellom kjønnene som man vanskelig kan benekte. Jeg mener vi må ha to tanker i hodet samtidig: Biologisk kjønn er viktig, men genene bestemmer oss ikke nødvendigvis , sier Hessen, og poengterer forskjellen mellom det å ha et genetisk fundament, og det å være genetisk styrt.
Det er Kristin Straumsheim Grønli, medarbeider i forskning.no, som skriver dette i en artikkel i Aftenposten.
17.09.2006. Dette er overskriften på en nokså fersk artikkel i Dagbladet.no,
skrevet av Diana Badi. Innledningen lyder slik:
Intelligens og kjønn henger tett sammen, mener den kanadiske forskeren J. Philippe Rushton, ved University of Western Ontario. Han har gjennomført en sammenlikningsstudie, publisert i septemberutgaven av fagtidsskriftet Intelligence, basert på 100 000 resultater fra SAT-tester. SAT er en nasjonal prøve som gjennomføres i slutten av den videregående opplæringen i USA.
03.09.2006. Forskerne finner stadig flere forskjeller mellom kjønnene. Dette skriver journalist Astrid Meland i en artikkel på Dagbladet.no.
16.04.2006. Med løsskjegg og logopedhjelp klarte journalisten Norah Vincent å utgi seg for å være mann i halvannet år. - Først nå ser jeg den voldsomme forskjellen mellom kjønnene. Menn og kvinner er to fundamentalt ulike mennesketyper. Les i Aftenposten.
07.12.2005: Professorens forskning om rituelle satanistiske drap og overgrep blir sterkt kritisert, ikke minst av religionshistoriker Asbjørn Dyrendal. Les Dagbladets reportasje om saken >>>
Frilansjournalist Simen Tveitereid har skapt visse tilløp til storm med sin artikkel Hva skal vi med barn? i Dagbladet 12.11.2005. Her skriver han bl.a. følgende:
"Det er visst babyboom i Norge. Oslo hadde i 2004 det høyeste fødselstallet siden 1900. En kan spørre seg hvorfor. Når det å være forelder er en sur plikt, som det gjelder å fri seg mest mulig fra. Når det å være mor anses som mindre viktig enn å sitte i et styre i en mellomstor norsk bedrift. Når lykken er å finne en barnehage med lengst mulig åpningstid.
Å få barn er det mest radikale et menneske kan finne på. Det gjør noe med deg. Med alt fra alkoholkonsumet til dine dypeste tanker. Men idealet i vår tid er å leve som om ingenting var hendt. Karrieren skal klatre videre, man skal ikke slutte på kurset i kick-boksing, man skal være på fest hele natten som før. Helst bør man være klar for en ekspedisjon til Antarktis to måneder etter man har fått barn. Og skrive bok om det etterpå. Eventuelt kan man bli ammende statsråd. Hvorfor ikke?
[...]
Å realisere seg selv og samtidig ivareta småbarns behov er et moderne, uløselig dilemma i de fleste familier. Det ville hjulpet hvis også feminister kunne forstå dette. «Når kommer vi dit at en statsråd kan føde og være tilbake på jobb etter to måneder?» spurte programlederen i Ukeslutt 22/10. Han håpet kanskje å provosere, med noe helt utenkelig. «Spørsmålet er om vi noen gang kommer dit», svarte Ingunn Yssen alvorlig. Hun skulle ønske man sluttet å dyrke morsollen, sluttet å bruke begreper som ammetåke. «Det er veldig, veldig uheldig at vi ser på kvinnen som annerledes», sa Yssen i Ukeslutt. Kan vi ikke få polakker til å føde barna våre?"
Tveitereid har bl.a. fått svar fra Marie Simonsen (politisk redaktør i Dagbladet) og Cecilie Klem, Journalist i KK. Klems innlegg heter Hva skal Tveitereid med fedre?
Under denne overskriften haddde spaltist Siv Mjaaland en helsides artikkel i Klassekampen 05.09.2005. Dessverre er det noen som har litt tungt for det. Og ikke minst er det en del som mener at realister har litt ekstra tungt for det, for eksempel når det gjelder å forstå humor og ironi.
Denslags påstander er selvsagt fullstendig uten rot i virkeligheten, men vi må likevel innrømme at en av HonestThinking-redaktørene har gått i baret denne gangen; vi trodde Mjaaland kritiserte vanlig forskning, mens hun altså ironiserte over 'feministisk forskning'. Vi har i den forbindelse fått en hyggelig epost fra Mjaaland, der hun bl.a. skriver:
Vil gjerne få påpeke at min hensikt var å kritisere FEMINISTER som nekter å forske på samme premisser som "andre". [...]
Beklager dersom dette ble utydelig for deg, jeg tror faktisk vi er ganske enige mht forskning!
Og for ikke å gjøre vondt verre for den misforståtte Mjaaland, understreker vi at hun (så vidt vi kjenner til) ikke har gitt sin tilslutning til noe annet av det HonestThinking står for, enn vårt syn på forskning. Vi beklager at det har gått i surr for oss når det gjelder antall nivåer av ironi som ble benyttet, og skal forsøke å skjerpe oss i fremtiden. Sorry, Siv!
Her er noe av det Mjaaland skrev om sommerens debatt om feministisk forskning:
Andre krever at feminister må forske på samme premisser som "alle andre". Feministisk forskning skulka timen om vitenskapelige regler. Validitet og verifiserbarhet lister feministene seg i stillhet forbi. Slurv med statistikker og analyser er en gjenganger. Feminismen må forholde seg til virkeligheten.
[...]
Hvordan har forresten standarden for hva som er god forskning blitt satt? Vokste den kanskje frem i et mannsdominert forskningsmiljø? Tror det. Det stilles krav om at vi skal forske på "den rette måten"? Vel - vi vil ikke!
Det finnes altså feminister som mistenker at noen av prinsippene for god forskning er blitt utarbeidet av menn. Det har de sikkert rett i, og man kan selvsagt ikke uten videre avvise muligheten for at disse mennene, bevisst eller ubevisst, har laget retningslinjer som ikke egner seg for feministiske forskere.
Men dersom holdninger av denne typen skal kunne tas på alvor, da må disse feministene kunne fortelle hvilke alternative kriterier de ønsker å legge til grunn for sin forskning. Hvilke naturvitenskapelige årsaksforklaringer er feministene villige til å akseptere, og hvilke avvises som mannssjåvinistiske?
- Kjønnsforskning. Klassekampen 22.07.2005. Så lenge kjønnsforskerne forbeholder seg retten til å drive sin virksomhet uten et ryddig og ordentlig forhold til vitenskapelig metode generelt, til naturvitenskapelige årsaksforklaringer, og ikke minst til naturvitenskapelig erkjennelse av hva det vil si å være mann eller kvinne, da vil førsteamanuensis Cathrine Holsts kritikk være berettiget, og da må man dessverre fortsatt betrakte resultater fra kjønnsforskningen med skepsis.
- Feminisme og biologi. Vårt Land 14.07.2004. Feminster har fremhevet forskjeller mellom kjønnene i visse sammenhenger, men ellers hatt som en grunnleggende antagelse at det egentlig ikke er andre forskjeller mellom kvinner og menn enn de som har med reproduktive funksjoner å gjøre. Problemet med denne antagelsen er at det er lite som tyder på at den stemmer med virkeligheten.
- Kjønnsforskning og naturvitenskap. Dagbladet 08.09.2003. Bjørn Vassnes' ankepunkt, slik jeg oppfatter det, er at kjønnsforskerne i liten grad er villig til å ta inn over seg naturfaglig erkjennelse som ikke passer inn i deres eget verdensbilde.
Den 25.06.2005 hadde Cathrine Holst, førsteamanuensis ved senter for vitenskapsteori ved UiB, artikkelen ”Forskning i feminismens navn” på trykk i Klassekampen. Kort tid før publisering av artikkelen i Klassekampen, leverte hun sin doktoravhandling om feminisme, epistemologi og moral. (Se også Feminist-fusket fortsetter, Dagbladet 23.07.2005, av Kjetil Rolness)
En av de mest sentrale påstandene i Holsts artikkel er følgende: "Feminister som bagatelliserer betydningen av vitenskapelig etterrettelighet, bidrar, etter mitt syn, i praksis til å undergrave autoriteten til kjønnsforskningen." Les mer >>>
Reaksjoner i etterkant av Holsts artikkel (også andre artikler og innlegg har kommet i denne debatten, men disse er, så langt vi kjenner til, ikke tilgjengelige på web):
- Fra forskning til politikk. Klassekampen 29.07.2005. Fett-redaktør Martine Aurdal og likestillingsdirektør Per Kristian Dotterud er skjønt enige: Likestilling må ut av skuffene til kjønnsforskerne og fram på den politiske dagsordenen.
- God og dårlig feminisme. Klassekampen 27.07.2005. [Det eksisterer en forestilling] om at kvinner rett og slett moralsk sett er bedre enn menn. Det er slike påstander – oftest implisitte – som gir temaet sin almenmenneskelige og politiske tyngde. Hvorfor er det slik? Og hva skal man svare feminister som reelt sett mener noe slikt selv om det ikke er politisk korrekt å si det rett ut? Noen historiske perspektiver kan kanskje gi svar. Av Ragnar Næss, frilansforsker.
- Feil bilde av kvinneforskning. Klassekampen 26.07.2005. Det gir et feil bilde av helheten når all kvinneforskningen så og si settes under tiltale, sier Cecilie Høigård. Men både hun og professorkollega Liv Finstad ønsker debatten om kjønnsforskningens vitenskapelige grunnlag velkommen.
- Kjønnsforskning. Innlegg i Klassekampen 22.07.2005 av Ole Jørgen Anfindsen. "[S]å lenge kjønnsforskerne forbeholder seg retten til å drive sin virksomhet uten et ryddig og ordentlig forhold til vitenskapelig metode generelt, til naturvitenskapelige årsaksforklaringer, og ikke minst til naturvitenskapelig erkjennelse av hva det vil si å være mann eller kvinne, da vil Holsts kritikk være berettiget, og da må man dessverre fortsatt betrakte resultater fra kjønnsforskningen med skepsis."
- Selvbekreftende forskning. Klassekampen 21.07.2005. Kjønnsmaktperspektivets dominans er et problem for forskningen, hevder den svenske forfatteren Susanna Popova. Hun mener en ensidig fokus på kvinners underordning gjør at andre perspektiver ikke utforskes.
- En åpen vitenskap. Klassekampen 09.07.2005. - Jeg er skeptisk til alle former for universalisme, sier forsker Turid Markussen. Det er ikke mulig å lage evige etiske standarder mener hun.
- Må forsvare sannhet. Klassekampen 08.07.2005. - Hva om sannhetene kjønnsforskningen frambringer kommer i konflikt med våre politiske mål? spør førsteamanuensis i vitenskapsteori Cathrine Holst. Hun vil ha mer fokus på den feministiske forskningens dilemmaer.
- Avviser Holsts kritikk. Klassekampen 07.07.2005. - Cathrine Holst kaster et mistenkelighetens slør over all norsk kvinneforskning når hun kritiserer
blandingen av politikk og vitenskap uten å nevne navn, sier kjønnsforsker Harriet Bjerrum Nielsen.
Her er noen andre relevante artikler:
- Feminisme for ferskinger. Klassekampen 17.01.2005. "Det er to hovedretninger i moderne feminisme. I Norge er det få som klarer å skille dem fra hverandre."
- Feminismen er et spill for galleriet. Klassekampen 16.09.2004. Den svenske skribenten Susanna Popova går til frontalangrep på radikal feminisme i sin nye bok. - Det finnes en gruppe elitefeminister som prøver å blåse opp konflikter mellom kjønnene for å øke sin egen samfunnsinnflytelse, sier Popova.
Her er noen aktuelle artikler:
- Ekstremfeminisme. HonestThinking 14.10.2007, av HT-redaktøren.
- Tilslørt - avslørt. HonestThinking 07.10.2007, av HT-redaktøren.
- Svensk feministparti vil avskaffe ekteskapet. VG, 09.09.2005. Det svenske feministpartiet Feminstiskt Initiativ (FI) vil avskaffe både ekteskapet og homofile partnerskap.
- Feminist-fusket fortsetter. Dagbladet, 23.07.2005, Kjetil Rolness, Sosiolog og forfatter. SANNHETEN ER krigens første offer, og for fundamentalistiske feminister tar kjønnskrigen aldri slutt.
- Ekstremfeminisme og konspirasjonstenkning. forskning.no, juni 2005. Av journalist Didrik Søderlind. Merkelige konspirasjonsteorier om for eksempel barneofrende satanister har dessverre ikke vært uvanlig blant radikale grupper.
- Kjønnskrigen og Eva Lundgren. forskning.no, juni 2005. Av førsteamanuensis Asbjørn Dyrendal. Eva Lundgren angripes fra alle kanter, men meningene hennes var godt kjent lenge før de gjorde Lundgren til forskningsleder for kjønnsforskningen.
- Hva er satanisk rituelt misbruk? forskning.no, juni 2005. Av journalist Didrik Søderlind. Eller: Hvor mange barn blir hvert år ofret til Djevelen av satanistiske banksjefer?
- Män är djur! Det etterhvert så berømte intervjuet i SVT.
Denne debatten er en direkte videreføring av debatten i Dagbladet i 2003 (se nedenfor). Den viser nok en gang at det er en del grunnleggende spørsmål kjønnsforskerne ikke ønsker å svare skikkelig på.
- Naturvitenskap og kjønnsmodne forskere. Forskning.no 26.01.2005. Det er meningsløst å drive kjønnsforskning uten at man forholder seg på en ryddig måte til evolusjonsteorien, skriver Ole Jørgen Anfindsen i denne kronikken, som er et svar til Lars Rune Waage.
- Jorda - en apeplanet? Forskning.no 10.12.2004. Det er problematisk å definere naturvitenskapen som en vitenskap overlegen alle andre, skriver Lars Rune Waage i denne kronikken.
- Kjønn er viktig. Forskning.no 27.10.2004. Kjønnsforskere bør si klart og tydelig om de har veldefinerte kriterier for god vitenskap. Hvis ja, legg disse kriteriene frem. Hvis nei, innrøm det.
- Kjønnsforskning er vitenskap. Forskning.no 20.09.2004. Kjønn er mer enn biologi, og Ole Jørgen Anfindsen bør utfordre til en mer konkret debatt, skriver Lars Rune Waage i denne kronikken.
- Lyssky kjønnsforskning? Forskning.no 13.09.2004. I hvilken grad fortjener kjønnsforskningen å bli betraktet som en seriøs premissleverandør i samfunnsdebatten?
- Kjønnsforskning og naturvitenskap. Dagbladet 08.09.2003. Bjørn Vassnes' ankepunkt, slik jeg oppfatter det, er at kjønnsforskerne i liten grad er villig til å ta inn over seg naturfaglig erkjennelse som ikke passer inn i deres eget verdensbilde. Av Ole Jørgen Anfindsen.
- Okkultisme i avisen. Dagbladet 18.06.2003. Satser Bjørn Vassnes på at det er lettere å jukse i dagspressen enn i vitenskapelige tidsskrifter? spør Kjell R. Soleim.
- Kjønnsforskning - det er da ingen heksekunst. Dagbladet 17.06.2003. Eller er det nettopp heksekunst kjønnsforskning er? Skal vi dømme etter kronikken i Dagbladet på onsdag koker vi for tiden sammen litt av hvert på forskerloftet.
Av Anne Jorunn Berg,
Leder for programstyret 'Kjønnsforskning: Kunnskap, grenser, endring' i Norges forskningsråd, og Beatrice Halsaa,
Faglig leder, Senter for kvinne- og kjønnsforskning, UiO.
- Vil ha kyberfeminisme. Klassekampen 12.06.2003. I gårsdagens Dagbladet kritiserte Klassekampens vitenskapsskribent, Bjørn Vassnes, atter en gang norsk kjønnsforskning.
- Avviser kritikk mot kjønnsforskningen. Universitetsavisa NTNU 11.06.2003. Forskningsjournalist Bjørn Vassnes beskylder norsk kjønnsforskning for å være magi og okkultisme, ikke vitenskap. - Svake argumenter og manglende innsikt, mener kjønnsforsker Kari Melby.
- Okkultisme på forskerloftet. Dagbladet 11.06.2003. Kjønnsforskningen ble en viktig premissleverandør til likestillingspolitikken, men kjønnsteorien utviklet seg henimot en virkelighetsforståelse med tro på at naturen kan formes ved hjelp av ren vilje og magi, skriver Bjørn Vassnes.
Eventuelle spørsmål kan sendes via epost til ole(at)honestThinking.org
|
