Header image  
Kultur, politikk, vitenskap, filosofi  
 

 
 
Tanker teller
 

HonestThinking er viet til
kultur, politikk, vitenskap og filosofi
:

Generelt manifest
Innvandringspolitisk manifest
Permalenker

 


Kolonier av innvandrere som lever adskilt i egne boområder i Sverige er en tikkende bombe

20.05.2015. Islamist-forsker Peder Hyllengren frykter at manglende debatt om integrering i Sverige kan ende i katastrofe. Det er Aftenposten som melder dette i sin artikkel - Debatt om innvandring er tabu i Sverige:

- Det Aftenposten gjorde burde vært gjort av svenske medier. Men slik er det ikke, dessverre. Temaet er underrapportert både i media og i det svenske samfunnet, sier Hyllengren.

- Hvorfor er dette så følsomt i Sverige?

- Akkurat det spørsmålet har jeg stilt meg selv mange ganger. Sverige er langt unna integrasjon av innvandrere. Dette er en katastrofe det aldri snakkes om. Man ser bare det positive med mangfoldet. Frykten for å bli stemplet som rasist ligger som en våt klut over debatten, mener Hyllengren.

[...]

Tør ikke anmelde kriminalitet
Som forsker på islamisme har Hyllengren oppsøkt segregerte boområder, blant annet i Göteborg.

- Der finnes det forsteder hvor forbrytelser ikke anmeldes. Folk tør ikke går til politiet. Dette spiser opp samfunnet innenfra. Klanene styrer, som i Södertälje. At folk slutter seg til terrororganisasjonen IS i Syria er akseptert i deler av disse forstedene. Man tillater at det vokser frem verdier som går på tvers av svenske verdier.

Han frykter at utviklingen kan ende i katastrofe for det svenske samfunnet hvor ekstreme krefter tyr til vold mot hverandre.

- Alle er enige om at integrasjon skal bli bedre, men det motsatte skjer fordi det legges lokk på debatten. Stort mottak av flyktninger med lav utdannelse fra en kultur som er svært ulik den svenske. Du behøver ikke være rakettforsker for å forstå at det blir vanskelig, sier Hyllengren.

Les intervjuet i sin helhet i Aftenposten.

 


Sverige - cyklopernas land

20.05.2015 (oppdatert 23.05.2015). De enögda svenskarna anklagar mig för att vara kvinnohatare och litterär pedofil. Jag beskrivs som om jag vore kriminell, men har bara skrivit en roman. Varför är Sverige så fyllt av hat och rädsla? Varför är alla så tysta? Författaren Karl Ove Knausgård gör upp med den svenska debattens trångsynthet. Dette er ingressen DN har utstyrt artikkelen Karl Ove Knausgårds rasande attack på Sverige med. Her er noen utdrag fra Knausgårds tekst:

Det är vår i cyklopernas land. Äppelträden blommar och står som vita segel i ett hav av grönska. Himlen är blå och över havet, som ligger bara några kilometer från där jag sitter, hänger skyarna orörliga. Det är så vackert att det gör ont. Och så fridfullt. Landet är fullt av välstånd, butikerna fulla av varor, alla har vad de behöver och mer än så. Ändå är cykloperna inte lyckliga. Många av dem är arga och uppfyllda av hat. Och många av dem är rädda. Jag har bott här i tretton år och ännu har jag inte förstått varför det finns så mycket hat och rädsla här. Jag tittar mig omkring och ser nästan ingenting att hata, och nästan ingenting att vara rädd för.

Grunden till att det finns så mycket hat hos cykloperna, och så mycket fruktan, tror jag är enkel. Cykloperna vill inte veta av de delar av verkligheten som inte är som de anser att den bör vara. Cyklopernas stats­minister kallade för inte länge sedan ett legitimt parti, invalt i riksdagen, för ett nyfascistiskt parti. Alla vet att det inte stämmer, men det spelar ingen roll för om de har en annan åsikt i en känslig fråga, så är de fascister. I vilket annat land som helst hade det ansetts vara en skandal. Men inte hos cykloperna, där det är ett rimligt påstående. Det märk­ligaste är att de tror att det är likadant på alla andra platser, i alla andra länder, och ingenting kan övertyga dem om att så inte är fallet. Cykloperna tror att deras bild av verkligheten gäller för alla, och när det någonstans inte stämmer, som till exempel i grannlandet Danmark, så blir de arga på danskarna.

Cykloperna kan inte hantera det ambivalenta. Det som inte är antingen ont eller gott förstår de inte, och det gör dem arga. Därför tycker de inte om litteratur. De säger att de tycker om litteratur, men den litteratur de tycker om är bara den som överensstämmer med deras bild av det goda och det onda, och det är inte litteratur utan bara något som liknar den. Litteraturen är till sitt väsen ambivalent, men det vet inte cykloperna.

[...]

Det cykloperna har störst problem med är identitet. Förhållandet mellan kvinnor och män förvirrar dem, eftersom det inte är entydigt. Och förhållandet mellan människor från den egna kulturen och andra kulturer, som inte heller är entydigt, förvirrar dem likaså.

Därför är cykloperna aldrig så arga som när de pratar om kön eller invandring. Detta är inte något man kan vara för eller emot, men likväl är det det de kräver, så att allt som finns mellan kategorierna, allt som finns i gränsområdena, inte blir sett och inte pratat om. Ändå finns det. Detta anar cykloperna, men utan att de klarar av att begripa det, och då blir de ännu argare eller ännu tystare.

I fjällandet som jag kommer från har det nyss varit nationaldag. Då tar alla på sig sina finaste kläder och går ut på gatorna för att vifta med flaggor, se på barnparader och ropa hurra. Många cykloper är arga på detta, de säger att det är nazism. Många gånger har jag försökt förklara att vi bara tycker om vårt land. Men alla flaggorna, säger cykloperna då. De är uttryck för nationalism. Och nationalism är nazism.

Det är för övrigt mycket som är nazism för cykloperna. En gång i ett middagssällskap hamnade jag i skottgluggen när jag sa att jag trodde det var bättre för ett barn att födas naturligt, långsamt och smärtsamt genom vaginal förlossning, än med kejsarsnitt. Alla cykloper stelnade till. Så tittade en av dem på mig och sa att det var en reaktionär syn. En annan gång råkade jag illa ut när jag sa att jag trodde att min fru hade en annan anknytning till vårt barn än jag hade, eftersom hon haft barnet i sin kropp, fött det under smärtor och nu ammade det. Cyklopen sa att det var en kvinnofientlig ståndpunkt.

Jag har bott här så länge att jag från och till har börjat fundera på om det är cykloperna som har rätt och jag som har fel.

Ja, att jag faktiskt är en litterär pedofil, latent homosexuell nazistisk massmördare.

Varför skulle de annars säga det?

[...]

Vad händer med ett samhälle som slutar förhålla sig till det som finns, men som det inte vill ha? Ett samhälle som inte ser sanningen i ögonen, utan tittar bort? Som sätter ”bör” över ”är”?

Kultursidorna i cyklopernas tidningar är litteraturfientliga, för att moralen står över litteraturen, och ideologin står över moralen. Litteraturen är inte fri i cyklopernas land. Den är tvärtom bunden till händer och fötter. Jag känner inte till något land i världen, förutom de totalitära, där författarna är så osynliga i den offentliga debatten. Man ser aldrig en författare stå för något eget i cyklopernas land. Man ser aldrig en författare riskera något i offentligheten.

Les Knausgårds artikkel i sin helhet i DN.se.

HonestThinking kommenterer: Det er interessant å legge merke til at Knausgård påpeker at svenskene er opptatt av hvem som er gode og onde, hvem som derfor bør få ytre seg (eller bli lyttet til), og hvem som helst ikke bør få ytre seg, eller i hvert fall ikke bli lyttet til.

Med andre ord: Fakta og argumenter er ikke det viktigste; det som teller er hvem avsenderen er, samt hans eller hennes (gode eller onde) intensjoner.

Disse påstandene fra Knausgård har fått Jonas Gardell til å reagere. I et opprørt tilsvar i Expressen slynger han særlig fire anklager mot Knausgård:

  • Han er hvit.
  • Han er mann.
  • Han er heteroseksuell.
  • Han hevder det er feil å påstå at Sverigedmokraterna er et nyfascistisk parti, men dermed har han avslørt seg selv som en forsvarer av høyreekstremisme.

Dette er jo bare helt ubetalelig!

Tilføyelse 23.05.2015:

  • Erlend Loe svarer Jonas Gardell: Med kjønnsbrillene limt på. Det å avfeie Knausgårds ytring om svensk debattklima og om hva litteratur bør være med å si at han bare er enda en krenket, hvit, heterofil mann, er skivebom. Erlend Loe, forfatter.
  • Noe er råttent i Sverige. I den svenske kulturdebatten kan du tydeligvis gjøre hva du vil med en hvit, heterofil mann. Bortsett fra å ta ham på alvor. Kommentar, Sarah Sørheim, Kulturredaktør.

 


Det kønsjuridiske galehus

19.05.2015. Kønnet er ikke noget, man har, men noget man selv konstruerer, mener Thorning-regeringen. Det er Katrine Winkel Holm som skriver dette i sin kommentarartikkel Ibi-Pippi og det kønsjuridiske galehus. Litt senere fortsetter hun (og her kommer etter hvert forklaringen på hva Ibi-Pippi er; fete typer tilføyd av meg):

Vore kære regering vedtog nemlig i efteråret 2014, at man kan få det, der hedder juridisk kønsskifte. Hvis en mand beslutter, at han har lyst til at være en kvinde, fordi han føler sig mere som en kvinde end som en mand, kan han – helt uden kirurgiske indgreb – få sig et andet køn. Det er en borgerret, og enhver dansker kan med loven i hånden forlange, at samfundet tager kønsstiftet til efterretning.

Hvis jeg f.eks. i næste uge finder ud af, at jeg i grunden er et rigtigt mandfolk, kan jeg ansøge om at blive en mand ved navn Karl Winkel Holm med dertilhørende nyt personnummer og kræve, at samfundet behandler mig som en mand.

Kønnet er ikke noget, man har, men noget man selv konstruerer, mener Thorning-regeringen.

Da loven blev vedtaget af venstrefløjen i september sidste år, ville jublen ingen ende tage,

Landsforeningen for bøsser, lesbiske, biseksuelle og transpersoner udnævnte den således til verdens bedste lov om juridisk kønsskifte og annoncerede begejstret, at ”din kønsidentitet nu er blevet din egen”.

Men konsekvenserne af loven har landsforeningen sværere ved at juble over.

I mellemtiden er der nemlig sket det, at over 100 mennesker har taget loven på ordet og fået sig et juridisk kønsskifte. En af dem er Per Orup Hedegaard, der nu ikke længere hedder Per, men Ibi-Pippi Orup Hedegaard. Godkendelsen gik glat igennem, men da Ibi-Pippi begyndte at udleve loven, opstod der problemer for ham – undskyld, for hende.

F.eks. 5. maj i år.

Den dag gik Ibi-Pippi, som den kvinde hun er, ind i kvindernes omklædningsrum i svømmehallen i Viborg og så opstod der panik.

Ibi-Pippi ligner nemlig stadigvæk en mand sådan rent fysiologisk, så de omklædende kvinder blev ikke begejstrede over Ibi-Pippis tilstedeværelse og tilkaldte bademesteren, der også var af den fordomsfulde formodning, at Ibi-Pippi er en mand.

At Ibi-Pippis sygesikringskort viser, at hun er en kvinde, gjorde intet indtryk. Ibi-Pippi blev forvist til handicapomklædningen, og det er hun ikke tilfreds med.

»Jeg føler, at man behandler mig som handicappet, bare fordi jeg er transkønnet, og det føler jeg krænkende«.

Ibi-Pippi vil selvfølgelig ligestilles med andre kvinder og har derfor indberettet episoden til Ligestillingsnævnet, som netop nu behandler sagen.

Les kommentarartikkelen i sin helhet i Jyllands-Posten.

 


Er skyld i det meste

19.05.2015. Filosoffen Carlo Strenger har skrevet et kampskrift imod den vestlige venstrefløj. Det er Rune Lykkeberg som skriver dette i sin bokomtale Vred bog: Det er ikke den hvide mands skyld:

Den store hvide mand er et skældsord.

Han er kolonialisme og holocaust. Han er skyldig i racisme, slaveri og kvindeundertrykkelse. Han er symbolet på en modernitet, som undertrykker de andre og asfalterer verden i sit billede. Han er ikke en konkret person, men han er en figur i den vestlige historie.

Den store hvide mand er alt det, der er galt med Vesten. Når vi taler om ham, er det vores egen ondskab, vi udpeger.

Den schweiziske filosof Carlo Strenger forklarer i sin nye bog, ’Zivilisierte Verachtung’ (civiliseret foragt), hvordan vi på den måde lærte at hade vores egen kultur, og hvad det betyder for os i dag. Hans bog er en pamflet, og hans tese er enkel:

Den sunde vestlige tradition for selvkritik er blevet til en usund kultur for enten nationalistisk selvhævdelse eller systematisk selvhad. Enten hævder vi i dag vores egen kultur som overlegen – eller også undskylder vi den som undertrykkende.

[...]

Endelig kom de såkaldte cultural studies og de postkoloniale studier, som blotlagde Vestens manglende anerkendelse af andre kulturer og igen kaldte til kamp mod ’den store hvide mand’.

Den politiske korrekthed
Generation efter generation af unge humanister har på den måde siddet på vestlige universiteter og lært, at den vestlige videnskab var undertrykkende, og at det vestlige menneske er en undertrykker.

Meget af kritikken var ifølge Strenger berettiget og fornuftig: Ved at appellere til Vestens principper og vise afstanden til realiteterne førte feminismen og borgerrettighedsbevægelsen oplysningsprojektet videre i det tyvende århundrede.

Men især venstrefløjen forfaldt til evindelige rituelle selvbebrejdelser: Alt i verden var Vestens skyld. Og hvis de andre førte krig og lavede terror, var det i virkeligheden også altid vores egen skyld.

Den bevidsthed udviklede sig ifølge Strenger til den politiske korrekthed:

»Særlig venstrefløjen har i årtier været lammet af den politiske korrektheds krav, fordi enhver kritik af andre kulturer bliver forbundet med den eurocentristiske imperialisme. Grundtesen i dette essay er, at den politisk korrekte indstilling har kastet et af oplysningens grundlæggende principper over bord: at intet og ingen er hævet over kritik«.

Oplysningens princip er, at man kan og skal kritisere alle. Mens den politiske korrektheds princip er, at alle skal respekteres. Som Strenger anfører:

»Hvis man ikke må kritisere andre kulturer, kan man heller ikke forsvare sin egen kultur. Troen på, at den politiske korrekthed sikrer harmoni mellem forskellige livsformer, er blevet afsløret som en illusion«.

[...]

Bogen er vidunderligt vred og polemisk opsigtsvækkende, fordi han faktisk har en væsentlig pointe. Men han tager også væsentligt fejl: [...]

Les bokomtalen i sin helhet i Politiken.

 


Kripos-topp slår alarm

18.05.2015 (oppdatert 19.05.2015). Politikere, politi og samfunn må slå tilbake de organiserte kriminelle miljøene, sier Eivind Borge i Kripos. - Norsk politi er i dag ikke godt nok rustet for den utfordringen vi står ovenfor, sier leder for Taktisk etterforskningsavdeling i Kripos til Dagbladet. Han slår alarm om utviklingen av den organiserte kriminaliteten i Norge. Kripos-topp slår alarm: - Vi må gjøre noe nå. Før det er for seint.

Se også (tilføyd 19.05.2015): Krever spesialtrent «task force» mot mafiaen som inntar Norge. Hårek Elvenes (H) reagerer på Kripos-alarm.

 


«En katastrofe, der kun bliver værre»

16.05.2015. Med eksploderende befolkningstal, en dysfunktionel økonomi og en kriminel politisk elite står Afrika foran dystre tider, siger en af verdens førende Afrika-kendere, Gérard Prunier. Imens sætter EU’s ledere deres lid til, at afrikanske politikere vil løse flygtningekrisen på Middelhavet. Det er Information som melder dette i artikkelen ’Afrika er en katastrofe, der kun bliver værre’:

Afrikanske bådflygtninge strømmer over Middelhavet, hvor 2.220 mennesker blev reddet til havs på én dag torsdag, og de europæiske ledere har med samlet røst placeret hovedansvaret for at løse problemet ét sted: hos Afrikas ledere. »Vi skal huske på, at det her først og fremmest er et ansvar for de afrikanske lande,« har Danmarks statsminister, Helle Thorning-Schmidt (S), understreget.

Men ifølge en af verdens førende Afrika-eksperter er der ingen udsigt til, at Afrikas lande kommer til at tage bedre vare på deres befolkninger.

»Afrika er en katastrofe, og kontinentet er næppe i stand til at afværge, at den kun bliver værre,« siger Gérard Prunier i et interview til Information. Han har i snart 40 år forsket i Afrika med fokus på kontinentets konflikter, og han udpeger to hovedårsager til de dystre fremtidsudsigter for kontinentet: [...]

Les artikkelen i sin helhet i Information.

 


Folk bor i samme by, men ikke i samme verden

16.05.2015 (oppdatert 17.05.2015). En kommune utenfor Stockholm er Oslo-politiets skrekkeksempel på integrering som går skeis. Det er Aftenposten som forteller dette, i sin artikkel - Vi bor alle i samme by, men ikke i samme verden:

- Ja, det er klart vi har segregering her, sier Södertäljes rådmann, Martin Andreae.

- Vi bor alle i samme by, men ikke i samme verden. På fotballkampene ser du bare innvandrere, ingen etniske svensker. På ishockey-kamper er det bare svensker, ingen innvandrere, sier han.

Den svenske kommunen som ligger sørvest for Stockholm har tatt imot mange flyktninger, særlig kristenortodokse fra Midt-Østen.

Voldsom endring
Her går 9 prosent av befolkningen i kirken hver søndag, men de går ikke i samme kirke. En tredel av befolkningen er assyrere, ortodokse kristne fra Midt-Østen. Mange av dem har bosatt seg i Ronna, en bydel som etterpå har opplevd en kriminell hverdag som har lite med nestekjærlighet å gjøre.

- Jeg vokste opp i Ronna. Det var fint den gang, forteller kriminalinspektør Ove Nilsson når han viser oss rundt i bydelen. Vi ser ikke snurten av noen som ligner på "Medelsvensson" i gatebildet.

- Her i Ronna bor både gjerningsmennene og ofrene deres. Her ligger kirkene deres, som også er innblandet i kriminalitet. Det er kirkene som knytter dem sammen.
Massemigrasjon

Den kristenortodokse gruppen begynte etableringen på slutten av 1960-tallet. Først kom tre-fire slekter. Så ble det familiegjenforening, og så kom det enda flere flyktninger fra det samme området. Etter Irak-krigen kom det mange.

Alle assyrere på flukt ville til Södertälje. Det var jo der de hadde sine slektninger og venner fra før. De søkte mot den kjente tryggheten. Nå er de 30.000 i den lille byen.

[...]

- Alt kan gå til helvete
I gågaten i Södertälje sentrum skal man være tidlig ute for å finne en ledig sitteplass på en godværsdag. Én av dem som går mellom benkeradene ved lekeplassen og butikkvinduene er Adam Björkman (32). Han triller på sønnen Vincent. Både far og sønn er født og oppvokst i området. Adam Björkman er, som de fleste foreldre, bekymret for sønnens fremtid. Hans bekymring er om sønnen vil bli nødt til å vokse opp i et samfunn som virker å bli stadig mer segregert, der det tidligere åpne, svenske samfunnet endres til å bestå av lukkede enklaver med interne stridigheter som utkjempes med grov vold, omfattende kriminalitet og mafiastyrte tilstander.

- Problemet er at svenske politikere ikke tør ta tak i situasjonen, bortsett fra Sverigedemokratene da, men dem liker vi jo ikke. Andre politikere tør ikke ta tak i problemet fordi de frykter et rasiststempel, sier han.

På benkene og rundt i området er det i all hovedsak mennesker som er første, annen og kanskje tredje generasjon med opprinnelse fra andre steder i verden.

- Jeg mener at vi i Sverige kan ta i mot flere, men ikke før vi har tatt oss av dem som allerede er kommet. Vi kan ikke bare åpne grensene for flere før vi er i stand til å ta folk imot på en ordentlig måte. I motsatt fall kan alt gå til helvete om et par tiår. Det er dette som bekymrer meg mest, når jeg tenker på min sønns fremtid, sier Björkman.

Les reportasjen i sin helhet i Aftenposten.

Se også (tilføyd 17.05.2015):

  • «Sverige har mistet kontrollen over integreringspolitikken». Frp og Ap er enige om at Norge har lykkes bedre med å integrere innvandrere enn Sverige.
  • Ordfører: Kriminaliteten i Södertälje har ikke noe med flyktninger å gjøre. Ordføreren reagerer på at Södertälje blir brukt som skrekkeksempel. - Man kan ikke skjære alle over en kam på denne måten, sier hun.
  • Svenska staden – ett skräckexempel i Norge. Södertälje målas upp som ett skräckexempel för integration som gått åt skogen – i Norge. Det får kommunalrådet att rasa. – Att blanda ihop kriminalitet med flyktingmottagande tycker jag är avskyvärt på alla sätt, säger Boel Godner (S), Södertäljes kommunalråd.
  • Norsk polis varnar för Södertälje. Norska polisen använder svenska Södertälje som ett skräckexempel – där invandrargrupper har skapat en "stat i staten", skriver norska Aftenposten.
  • Oslopolisen till hård attack mot Södertälje. Oslopolisen går hårt åt Södertälje. Efter att polisen i en rapport lyft fram staden som ett varnande exempel när det kommer till integration reste den norska tidningen Aftenposten dit. I ett reportage som på lördagen publiceras i tidningen beskrivs Södertälje som en stad som brottas med en växande invandring. – Det är tråkiga rubriker. Jag tycker dessutom att det är fel. Vi är ett exempel där man vänder en dålig utveckling, säger Boel Godner (S), kommunstyrelsens ordförande.

 


«Kun nationalstaten kan garantere vores frihed»

15.05.2015. Den homogene nationalstat er den eneste organisationsform, som kan sikre solidaritet og dermed demokrati. Samtidig er den suveræne nationalstat og stop for ukontrolleret indvandring afgørende, hvis vi skal bevare global mangfoldighed, mener lektor i statskundskab Søren Hviid Pedersen. Det er Information som skriver dette:

– Hvorfor er forsvaret af de nationalstatslige grænser så centralt et punkt for dig, når vi i dag ikke står over for en konkret ydre fjende?

»Fællesskab er forudsætningen for frihed, og det nationale fællesskab sikrer frihed for en gruppe af mennesker, som kalder sig et folk. Vi har nationalstater, fordi de sætter en grænse mellem ét folk og deres måde at organisere deres samfundsliv på og andre grupper af mennesker, som måske gerne vil organisere sig på andre måder. I den forstand ser jeg nationalstaten som en garant for folkelig frihed.«

– Men der var jo demokratiske fællesskaber før nationalstaten. Hvorfor er der et behov for lige netop det nationalstatslige fællesskab?

»Grunden til, at vi historisk set har nationalstaten, er jo, at den har udkonkurreret andre alternative måder at organisere sig på – bystater, løse føderationer og hansestæder. Det er evidens nok for mig. Nationalstaten er en overlegen konstruktion. Selv om vi har trukket arbitrære grænser, og det har været brutalt, har nationalstaten vist en evne til at løse problemer. En evne til at håndtere det politiske fællesskabs muligheder for at lave social koordination, og det er sådan set det, det drejer sig om. Jeg kan ikke se reelle alternativer til nationalstaten i dag.«

– Hvori består truslen mod nationalstaten?

»For det første i en stigende økonomisk globalisering, en verdensomspændende kapitalisme, som er grænseløs i enhver henseende. Den gør det ekstremt svært at opretholde nationale økonomier. Mange politiske beslutninger kan ikke træffes, fordi der ikke er mulighed for at sætte politiske rammer for den her form for kapitalisme. Derfor kan man forvente, at nationalstaten lider et legitimitetstab i kraft af, at den ikke rigtig kan løse fundamentale problemer, fordi den ikke kan regulere økonomien. Det betyder, at folk begynder at spørge: ’Jamen, hvad kan vi så bruge nationalstaten til?’ Eller måske værre endnu: ’Hvad kan vi bruge demokratiet til?’«

»Samtidig er der en mere kulturel civilisatorisk trussel. Nationalstaterne er bygget op omkring nogle kernekulturer. På godt og ondt. Nogle fælles forestillinger, værdier, anskuelser og religiøse tydninger, der kan være mere eller mindre imaginære, det er sådan set ligegyldigt. Men de skaber en form for intern solidaritet, der bliver truet af, at vi får store grupper af mennesker ind, som på ingen måde deler vores civilisatoriske grundværdier. Nationalstaten kan kun fungere, når borgerne føler en naturlig solidaritet med hinanden. Jeg mener f.eks., at der er en modsætning mellem kristendommens forståelse af mennesket i forhold til den muslimske tilværelsesforståelse. Og ja, vi kunne forestille os, at det havde været islam eller en anden religion, der havde været betydningsgivende for vores samfund, men det blev det bare ikke.«

[...]

Høj grad af homogenitet
Men er der ikke også en risiko for, at nationalstaten skaber en form for monokultur?

»Det har jeg ikke noget imod. Der skal selvfølgelig ikke herske en fuldstændig homogenitet, for så bliver det autoritært og totalitært. Men der bliver nødt til at være en forholdsvis høj grad af homogenitet i hvert fald i forhold til nogle bestemte grundværdier. Hvis der ikke er det, bliver det et samfund, hvor man har en borgerkrig, bare med civiliserede metoder. Som i USA, hvor det, der afgør din fremtid, er, hvorvidt du har den ’rigtige’ hudfarve, eller om du er født med en sølvske i munden. Det er tragisk.«

– Hvad skal der til for at forsvare nationalstaten?

»Selvfølgelig kræver det et militært forsvar, når man taler om nationalstater, det gælder jo også for alternativerne til nationalstater. Men det vigtigste våben, nationalstater kan mobilisere, er det, der foregår inde i hovedet på folk, dem der beboer nationalstater.«

»Den kulturelle kamp er den allervigtigste. Her kan vi genlære noget af marxismen og Antonio Gramsci, som netop betonede, at en af de væsentligste faktorer for at kunne gennemføre i det tilfælde en marxistisk revolution, Gud forbyde det, var at skabe en kulturel revolution. Det er et spørgsmål om at ændre folks opfattelse af, hvem de er, og hvor de kommer fra, ved at gå ind og påpege nogle fundamentale og dybere liggende værdier. Det samme gælder, hvis vi gerne vil bevare nationalstaten.«

– Har nationalstaten udviklet sig til et højrefløjsprojekt?

»Jeg mener i allerhøjeste grad, at man som socialdemokrat bør støtte nationalstaten, fordi nationalstaten og hele begrebet om nationer er med til at skabe en stærk solidaritet og lever af at beskytte den solidaritet, som gør en velfærdsstat mulig. Der er klar empirisk evidens for, at jo mere etnisk diverse samfund er, des sværere er det at opbygge universelle velfærdsstater, fordi der ikke er den nødvendige solidaritet mellem befolkningsgrupperne. Men nationalstaten er ikke bedre end det nationale fællesskab og den evne, det nationale fællesskab har til at skabe en fælles politisk skæbne og en fælles politisk identitet.«

Les intervjuet i sin helhet i Information.

 


«Det påminner om kriget i Somalia»

13.05.2015. En man sköts ner på öppen gata i Gamlestaden i Göteborg på onsdagsmorgonen. Ett dåd som sätter skräck i människor i området. [...] – Det här påminner mig om kriget i Somalia, säger Mohamed Dubad, 27. Les mer i Expressen.

 


Satser på lokaltoget

12.05.2015. Transport. Det skal være enkelt å reise kollektivt til jobb, skole og daglige gjøremål. Derfor satser Venstre på lokaltoget i Oslo-regionen. Det er Venstre-politikerne Abid Raja (nestleder i samferdselskomiteen på Stortinget), Njål Vikdal (fylkestingskandidat i Akershus), Ole Andreas Lilloe-Olsen (ordførerkandidat i Bærum) og Marit Meyer (kommunestyrekandidat i Asker) som skriver dette i artikkelen Sats på lokaltoget:

Venstres avtale med regjeringen om «at for hver nye krone til vei, skal det bli en ny krone til bane» har gitt en stor økning i bevilgninger til vedlikehold og investeringer.

Men det er også behov for en togreform slik at de økte midlene blir brukt mer effektivt.

Oslo-regionen er den sterkest voksende byregionen i Europa. Det er ikke mulig å løse veksten i trafikken ved å bygge flere og bredere veier.

Trafikkveksten må tas med kollektivtrafikk, sykkel og gange. Jernbanen er ryggraden i kollektivtransporten på Østlandet, og vil være det også i fremtiden.

[...]

Det raskeste tiltaket er å kjøpe flere tog slik at alle avganger i rushperioden går med doble togsett.

Venstre har foreslått og vil fortsette å jobbe for en slik opptrapping av kapasiteten på eksisterende spor. En enstemmig transport- og kommunikasjonskomité i Stortinget har også støttet Venstres forslag om å utrede bruk av toetasjes tog i Oslo-området. Dette vil øke kapasiteten på togene.

Asker og Sandvika har fått et betydelig bedre togtilbud de siste årene. Særlig lokaltoget på det gamle dobbeltsporet som har fått avgang hvert kvarter, med god plass på toget, inntil Blommenholm, Høvik og Stabekk gjenåpner etter flere års stengning.

Tilbudet fra Asker og Sandvika er også blitt bedre med seks og ti avganger til Oslo.

På tross av dette står folk fortsatt som sild i tønne, og flere togsett må anskaffes.

Den store taperen er Spikkestadbanen fra Heggedal, Gullhella og Borgen som har fått et betydelig mindre attraktivt tilbud i rushtiden. Venstre arbeider derfor aktivt for at Spikkestadbanen igjen skal få raske tog til Oslo. Dette er viktig fordi Spikkestadlinjen er den ene av to store vekstakser for boligbygging i Asker og Røyken.

Etter omleggingen er det sterkt økende trafikk på Røykenveien, en av Norges mest trafikkerte fylkesveier.

[...]

Det aller viktigste for et bedre togtilbud er økte bevilgninger. Fra 2005 til 2013 økte etterslepet på vedlikehold av jernbanen med 17 milliarder kroner.

Venstres avtale med regjeringen er at «for hver nye krone til vei, skal det bli en ny krone til bane».

Les artikkelen i sin helhet i Budstikka.

HonestThinking kommenterer: Dette bør være en vinnersak. Bravo, Venstre!

 


Hvem er gode pedagoger?

10.05.2015. Lørdag 9. mai hadde lektor og forfatter Leif-André Trøhaugen et innlegg i Klassekampen med overskriften Hva er en pedagog?. Han avslutter slik (kursiv i original):

Dette fører oss til det neste problemet med Lettings innlegg. Skolen trenger ikke først og fremst «godt utdannende pedagoger», men gode pedagoger. Letting advarer mot å vanne ut lærertittelen ved å gi lærerstatus til folk uten lærerutdanning. Men er det ikke minst like ille å gi lærerstatus til folk som ikke har praktisk undervisningskompetanse? Kompetente realister som er drivende dyktige i klasserommet, men som mangler studiepoeng i pedagogikk, vanner ikke ut lærertittelen. Tvert imot, de styrker dens status.

Og så gjør de én ting til. De viser oss at læreryrket er et praktisk håndverk, og som i andre praktiske yrker, bør det være realkompetansen som kvalifiserer deg for yrket. Teoretiske refleksjoner er viktige, men verdiløse om du ikke eier praktisk håndlag. Kan du faget ditt og i tillegg er flink til å lære bort, så bør du åpenbart være kvalifisert for både lærertittel og fast jobb. For hvilke andre relevante kriterier finnes?

Hvis pedagogene ikke har god nok pedagogisk forståelse til å vurdere når en person viser tilstrekkelig praktisk kompetanse og dermed bør kvalifisere til yrkestittelen «lærer», så er det enten noe feil med teorien deres, eller så mangler de selv den praktiske kompetansen skolen trenger.

Les innlegget i sin helhet på Verdidebatt.

 


Det stemmer ikke at barn og ungdom er 'fargeblinde'

09.05.2015. Halvparten av Oslo-ungdom med innvandrerbakgrunn har nesten bare venner som også er innvandrerungdommer. Hvorfor er det sånn? Her er noen utdrag fra artikkelen Ikke helt fargeblinde (lenke i original):

En augustdag i 1979 trippet lille Anila Akhtar stivpyntet inn til sin første skoledag på Rommen skole. Rektor holdt en liten tale for henne og søsteren. De to var de aller første elevene med en "annen hudfarge" på skolen øverst i Groruddalen.

36 år senere står 42-åringen utenfor sin gamle skole sammen med sin datter Maryam (16) og tysklæreren fra ungdomsskolen, Sverre Listerud. De betrakter morens gamle og datterens ferske klassebilde fra 10. klasse. Forskjellen er slående.

[...]

På datterens bilde er ingen etnisk norske. De svært få som var der på barneskolen, har flyttet. Til skoler med færre innvandrere.

- Jeg har ingen etnisk norske venner, og jeg kan ikke huske at jeg har vært hjemme hos noen, sier Maryam, som har bestevenner med bakgrunn fra Sri Lanka, Afghanistan og Tsjetsenia.

Mor og datter illustrerer den voldsomme og raske endringen i Oslos befolkningssammensetningen. Fra noen få "innvandrerbarn" på 80-tallet til i dag, der minoritetsspråklige barn er i flertall på 59 av 140 grunnskoler. Ingen av dem ligger vest i byen. På 16 skoler har mer enn åtte av ti et annet morsmål enn norsk.

På Rommen gjelder det 95 prosent dette skoleåret

Fargeblind generasjon?
Debatten om en delt by, etnisk segregering og hvit flukt har gått i bølger de siste tiårene. Men oppi det hele har mange funnet trøst i en ny generasjon som er vokst opp sammen og ikke lenger vil bry seg om hudfarger eller opprinnelsesland. Som Kristin Halvorsen formulerte det etter et besøk på Holmlia for fire år siden:

- Ungdommene her tilhører en fargeblind generasjon som er opptatt av hverandre som individer.

Tanken er vakker - og for mange sikkert en realitet. Men de tallene som finnes om ungdoms vennskap på tvers av etnisitet, beskriver foreløpig ingen fargeblind regnbuegenerasjon. I NOVA-rapporten Vennskap, utdanning og fremtidsplaner fra 2012, ble nær 2500 Oslo-ungdommer med og uten innvandrerbakgrunn spurt om de har venner med foreldre født i Norge eller i utlandet.

[...]

Mer norsk enn barna
Og det var altså i den kategorien, "bare norske venner", mamma Anila Akhhar befant seg da hun vokste opp på Rommen. Det bekymrer henne at datteren har havnet i stikk motsatt ende.

- Jeg føler at barna mine får for lite av det norske. Det er greit å lære litt om Sri Lanka, men når vi bare treffer nordmenn på jobb og skole, lever vi i en boble. Vi mister samfunnet vi lever i, sier hun, mens datteren nikker.

- Vi kan jo ikke så mye om den norske kulturen. Du hadde bare norske rundt deg og lærte av dem, sier Miryam.

- Vi har bare innvandrere rundt oss.

- Både når det gjelder holdninger, språk og evnen til å akseptere, føler jeg at jeg har kommet lenger enn mine egne barn. Det er ikke bra, sier moren og konkluderer:

- Vi må blande oss mer. Men nordmenn søker trygghet og flytter bort. Mens utlendingene søker trygghet og flytter hit. Det burde vært minst 50 prosent etnisk norske elever på alle skoler.

[...]

Skille fra dag én
NOVA-forsker Ingunn M. Eriksen har ingen illusjoner om en "fargeblind" generasjon etter tre år sammen med en videregående-klasse på en typisk "innvandrerskole". Egentlig var forskningstemaet hennes kjønnsforskjeller. Men da hun så hvordan elevene fra første time plasserte hverandre som "utlendinger" og "norske", skiftet hun tema for forskningen.

- Splittelsen skjedde umiddelbart. Etnisitet var kjempeviktig, nærmest altoppslukende for dem, sier forskeren, som ble fascinert av hvordan klassen straks delte seg i "dem" og "oss".

- Hverken vi i akademia eller mange skoler våger å snakke om etnisitet. Men når elefanten går rundt i rommet, griper elevene den begjærlig.

Les artikkelen i sin helhet i Aftenposten.

 


Hvorfor er landet blitt et terrormål?

08.05.2015. I Danmark måtte nylig PET-sjef Jens Madsen gå av, etter at en granskning har dokumentert sviktende oppfølging i timene etter angrepet på Krudttønden. I den forbindelse har Jyllands-Posten en lederartikkel med tittelen Et sonoffer. Lederen avsluttes slik (min uthevelse):

Sammen med en række andre kritisable forhold, som redegørelsen afdækker, ser der således ud til at være en uomgængelig, håndfast grund til at lade sagen have denne personalemæssige konsekvens i efterretningstjenestens øverste ledelse.

Men statsministeren og justitsministeren tager grundigt fejl, hvis de tror, at de med leveringen af dette højt profilerede sonoffer kan redde sig selv ud af et tungt ansvar. Det gælder selvsagt de to centrale ministre, men det gælder faktisk stort set hele det politiske establishment, inklusive oppositionen, der nu forlanger yderligere undersøgelser og deraf følgende konsekvenser.

De politiske partier bærer nemlig et tungt, overordnet politisk ansvar for, at vi som nation overhovedet er kommet i den situation, hvor truslen om religiøst funderet terror er blevet et vilkår, som vi dagligt må forholde os til.

Les lederen i sin helhet i Jyllands-Posten. Hat tip: Document.no.

 


«Diskusjonen om flyktningekrisen preges av hykleri og skinnløsninger»

06.05.2015. Professor Ottar Brox er en av Klassekampens faste spaltister på side 3. I gårsdagens avis skriver han blant annet følgende i sin artikkel Det umulige valget (mine uthevelser):

[N]esten alt vi kan finne på for å redde menneskeliv mellom Libya og Lampedusa, vil bare skape enda flere ulykker - nesten sikkert også flere drukningsulykker.

[...]

Men det vil vi ikke snakke om, for det er mye vanskeligere enn den verbale konkurransen om å være først ute med skinnløsninger som redningsfartøyer, eller andre tiltak som kan redde mennesker og samtidig gjøre de underliggende problemene verre.

Ottar Brox, Klassekampen 05.05.2015, Det umulige valget.

 


En lovfestet lærerkrise

06.05.2015. Min kronikk En lovfestet lærerkrise (Klassekampen 05.05.2015) er nå tilgjengelig på Verdidebatt.

 


Tredubbling av butiksrån

06.05.2015. Antalet anmälda butiksrån i Malmö har ökat med över 300 procent under årets fyra första månader jämfört med samma period föregående år. Från 8 till 33 butiksrån, visar polisens och Brottsförebyggande rådets statistik. Det er Lokaltidningen.se som melder dette i reportasjen Tredubbling av butiksrån i Malmö (min uthevelse):

Två butiksinnehavare till en livsmedelsbutik i Malmö som utsatts för grova rån vid tre tillfällen sedan slutet av december, berättar om oron och sina upplevelser.

– Det är inte roligt längre, det har tagit riktigt hårt på oss, vi är oroliga varje dag vi ska hit och går på helspänn och kollar hela tiden mot dörren vem som kommer in, berättar den kvinnliga butiksinnehavaren, som vill vara anonym.

Kniv mot halsen
De har utsatts för mycket grova rån, fått en kniv mot halsen, blivit skjutna med elpistol och tvingats ge ifrån sig cigaretter och kontanter. De bär nu hela tiden larm kring halsen. Larmen är kopplade till kameraövervakningen som livestreamas direkt på larmcentralen när larmen aktiveras.

– Utrustningen kostade oss mycket pengar, också det som rånarna har förstört har varit väldigt dyrt att åtgärda. Dessutom har vi förlorat en hel del när vi fått hålla stängt efter rånen. Men den ekonomiska förlusten är inte det värsta. Det värsta sitter här, säger hon och håller handen mot bröstet och är märkbart tagen när hon berättar om sina upplevelser.

– Utan våra underbara kunder hade vi bommat igen butiken redan. De har varit ett otroligt stöd i det här.

Les reportasjen i sin helhet i Lokaltidningen.se.

 


«Den socialdemokratiska rörelsen fegade ur»

03.05.2015. Mona Sahlins syn på Sverige har förändrats av uppdraget som regeringens samordnare mot våldsbejakande extremism, berättar hon i en intervju med Patrik Kronqvist i ledarredaktionens podcast. Det er Expressen som melder dette i artikkelen Mona Sahlin: ”Ungar leker IS på förskolan”. Artikkelen avsluttes slik (mine uthevelser):

Du har haft en lång politisk karriär. Är det du självkritisk för egen del - och för Socialdemokraternas - över hur det har blivit?

– När det gäller hederskulturen förbannar jag mig själv, den socialdemokratiska rörelsen och samhället i stort. Den var ett exempel på att man medvetet fegade ur en diskussion för att man var rädd för att sammankopplas med fel debattörer. Och därför svek man de utsatta tjejerna.

Integrationen har också varit ett misslyckande. Där gav det socialdemokratiska partiet en bild av oss, att vi var så mycket mer framgångsrika och duktiga på att motarbeta både klassklyftor och könsskillnader än vad vi faktiskt var. Och det drabbade integrationsdebatten väldigt mycket.

Finns det inte en risk att den beröringsskräcken följer med även in i dagens debatt?

– Jo, vi får inte göra om misstaget att utgå från en förfalskad bild av verkligheten. Vi måste ta oss an de svåra frågorna om värderingar, moral och kön. Men det är en för liten del av det offentliga politiska Sverige som är bekväm med att prata om dem.

Är du optimist eller pessimist om framtiden?

– Jag vet inte. Jag är mer orolig i dag än vad jag var för ett år sedan. Å andra sidan ser jag fler som gör fantastiska insatser. Om jag ska vara ärlig är jag väldigt kluven. Men jag är realist när jag säger att jag tror att vi kan och kommer att göra mycket mer.

Les artikkelen i sin helhet i Expressen.

Se også Hans Rustads kommentar på Document.no (mine uthevelser):

Sahlin er bekymret for fremtiden. Intervjuet er i virkeligheten et oppgjør med alt det hun selv har stått for i politikken.

Men også med det Expressen står for. Derfor blir uttalelsene stående og dirre. De hadde krevd større overskrifter og flere oppfølgingsspørsmål.

To viktige innrømmelser Sahlin kommer med: Sosialdemokratiet våget ikke ta debatten, men bøyde seg for æreskulturen. De sviktet “jentene”.

[...]

Det er en himmelropende innrømmelse Sahlin kommer med. Hun innrømmer at de “visste” om hvordan jentene i æreskulturen hadde det, men at de tidde for ikke å havne i dårlig selskap, dvs. med høyrefløyen. Socialdemokraterna ofret mao jentene for ikke å gi høyrefløyen poeng. Men man må spørre: Hvis politikk handler om å gjøre godt for mennesker, hvorfor forsvarte ikke socialdemokraterne jentene ut fra egne prinsipper? Hvorfor overlot man “saken” til høyrefløyen?

Sahlin bruker et ord om sin egen bevegelse: Feghet.

Feighet er et annet ord for manglende styrke og vilje. Sahlin innrømmer at socialdemokraterna ikke hadde kraft til å forsvare jentene i æreskulturene. Det er en innrømmelse av et nederlag som burde gi gjenlyd, også i Norge.

[...]

Her erkjenner Sahlin at man har forsøkt å dekke over feigheten og manglende vilje med forstillelse og løgner. Man lot som man tok et oppgjør og kjempet for prinsippene, mens man i virkeligheten svek dem. Det er igjen en sjokkerende innrømmelse.

For hva gjorde man med dem som forsøkte å si fra og påpeke sviket? Man hang dem ut og støtte dem ut, sosialt, yrkesmessig. Her må svenske medier bære en stor skyld. Folk har blitt hengt ut av mediene for å si sannheten. Det er den brutale “sanningen”.

Men så langt orker ikke Sahlin gå. Det orker kanskje ikke intervjueren, Patrik Kronqvist. Da ville de to fått mye å snakke om.

 


Tilbud og etterspørsel

03.05.2015. Mens Holmenkollstafetten i sin tid var kjent som «vårens vakreste eventyr» her til lands, har man internasjonalt nå fått en bevegelse som med god grunn kan kalles «vårens styggeste eventyr;» jeg sikter til den massive menneskesmuglingen over Middelhavet. Geskjeften er definitivt stygg nesten uansett hvordan man vurderer det som skjer, ikke minst fordi den krever så mange menneskeliv. Tenkningen og argumentasjonen omkring virksomheten er dessuten av det smått eventyrlige slaget, så begrunnelsen for betegnelsen står fjellstøtt. Det er professorpseudonymet Mimisbrunnr som på denne måten innleder sin artikkel Tilbud og etterspørsel over Middelhavet. Litt senere fortsetter han (lenker i original):

Hovedargumentet later til å være at «mennesker i nød kommer og vi må hjelpe» eller «de dør, vi må hindre det.» I bakgrunnen ligger også «det er vår skyld at de har det så ille,» skjønt dette argumentet høres sjeldnere nå enn før. Uansett berører skyldbegrunnelsen (kolonialismen!) spørsmålet om hvilke forhold som ligger til grunn for menneskestrømmen, et spørsmål som man skulle tro befant seg på toppen av listen over aktuelle politiske saker.

Så er slett ikke tilfellet. Jeg kan faktisk ikke huske å ha hørt en eneste gang at norske toppolitikere problematiserer befolkningsøkningen i verden; ikke så uventet, kanskje, når de ikke engang får seg til å se befolkningsøkningen i Norge eller Oslo som annet enn en velsignelse. Men i verdensmålestokk er det altså så at totalbefolkningen over lang tid nå har økt med omtrent 1 milliard hvert 13de år, og økningen skjer blant dem som over tid har vist at de ikke klarer seg selv. Denne artikkelen fra The Economist, så langt fra noe høyrepopulistisk tidsskrift som man omtrent kan komme, peker på en del nøkkeltall fra FN-autoriserte befolkningsprognoser. Afrikas befolkning er i dag på 1,1 milliard mens den i 2050 forventes å bli 2,4 milliarder, altså godt over en fordobling i løpet av en dryg menneskealder. Trekker man prognosene ytterligere frem i tid mot slutten av inneværende århundre, hvilket naturligvis innebærer enda mer usikkerhet om hvorvidt de nåværende trendene vil holde seg, så forventes samme kontinents befolkning å ha økt til 4,2 milliarder. Befolkningen i det største landet, Nigeria, vil i henhold til prognosene ha økt fra 180 millioner i dag til 910 millioner i år 2100. «The future of humanity is increasingly African,» sier Unicefs rapportør, og man aner en slags stolthet i stemmen. Andre kan formodes å ha mindre euforiske følelser forbundet med spådommen. Uansett skal man være usedvanlig logikkvegrende selv etter dagens målestokk for ikke å innse at befolkningsøkningen er en betydelig faktor i migrasjonstrykket fra sør mot nord.

[...]

Hva tror de vil skje dersom man i Norge og andre europeiske land åpner ytterligere opp for dem som presser på mot grensene? Generalisert og uttrykt på økonomisk språk: Dersom «tilbudet» bedres, tror de at «etterspørselen» da vil øke, forbli konstant eller bli mindre? Jeg kan godt omformulere spørsmålet til hjelp for også de såkalt miljøbevisste; parallelliteten turde være umiskjennelig: Dersom man bygger ut bedre veier («tilbud»), tror de virkelig ikke at dette resulterer i økt trafikk («etterspørsel»)?

Personlig mistenker jeg jo at de innser årsaksforbindelsen når det passer dem, De Gode, men i kjent stil overses fjerne konsekvenser for å kunne fylle brystet med øyeblikkets varme godhetsfølelse. Det blir litt det samme som å lette på asylbetingelsene for gruppen av storøyde barn som akkurat befinner seg i norske mottak; kan ikke bare disse få bli, kan de ikke få sin sak vurdert om igjen, selv om det skjer for nte gang, spør empatikerne. At en slik oppmykning av praksis i henhold til loven om tilbud og etterspørsel uvegerlig vil medføre at stadig flere av samme slag kommer etter – nye lidende som det i sin tur igjen må gjøres unntak for – det lukker man øynene for. Situasjonsbetinget blindhet er en vanlig sykdom.

Samtidig er det et faktum at hundrevis, etter hvert tusenvis, av mennesker dør i Middelhavet og på andre måter mens de forsøker å nå de forjettede land i nord, landene der det er samfunnsmessig orden og folk kan leve livene sine noenlunde uforstyrret av voldsmenn og nød. Som alltid i møtet med en ugjestmild virkelighet, tvinges man til å stille Tsjernitsjevskij og Lenins spørsmål om igjen: «Hva må gjøres?»

[...]

Afrika fungerer dårlig, både sør og nord for Sahara, og grunnene til kollapsen skal jeg la forbli ukommentert. Men det er et faktum at mange tiår med postkolonial hjelp fra Europa, USA og andre velmenende og velfungerende stater og samfunn ikke har klart å dra dem opp av elendigheten; flyktningestrømmene er bevis på dette. Hvor langt i neokolonialistisk retning er man villig til å gå for å bygge vår type samfunn på deres grunn? Svært langt, later det til, naturligvis ved hjelp av velmenende organisasjoner i stedet for militær intervensjon skjønt også sistnevnte må til innimellom når alt for groteske konflikter blusser opp afrikanerne imellom. Intensjonene er muligens gode, i hvert fall hos mange av aktivistene, men resultatene er og forblir skuffende dårlige. Etter mitt syn burde vi gi opp disse hjelpeprogrammene som til syvende og sist gjør mer skade enn gagn. De begynne å ordne opp i egne problemer der nede, uten vår hjelp eller «hjelp.» Kun da, om overhodet, kan varige løsninger, inklusive en befolkningsstabilisering, oppnås. Vi må altså slutte å blande oss uansett hvor mye tv-journalister og andre reisende i elendighet forteller oss at det er vårt ansvar, det gale som skjer. Ondskap finnes i verden og slett ikke alltid kan vi knekke den, hverken med øks eller godhetsmakeri.

I alt vaset som høres fra ledende norske politikere og mediepersoner om hva vi kan, bør eller må gjøre ansikt til ansikt med flyktningekatastrofene, har ikke én sagt følgende: «Look to Australia,» og det enda dette landet har lykkes med å stoppe en tilsvarende flyktningestrøm og humanitær katastrofe rettet mot sine strender. Olav Drange Moen hadde en utmerket gjennomgang av saken her. Australia stoppet «tilbudet» (ingen illegal besøkende tillates innreise i landet; prinsippet håndheves knallhardt av statens voldsapparat), og straks tørket også «etterspørselen» inn. Etter en stund prøver man ikke å skaffe seg ulovlig tilgang til et land der slikt ikke tillates, mens man derimot fortsetter å bryte seg inn svarende til kjedens «weakest link.» Også dette er en jernlov som gjelder overalt, og man skal omtrent være journalist eller politiker for ikke å se sammenhengen. For riktig å gni det inn: Det blir færre, ikke flere, humane katastrofer i form av drukningsdødsfall som følge av den harde australske praksisen, for folk gir seg ikke lenger ut på de livsfarlige seilasene.

Så kan det være at de skriker opp, De Gode, om at slikt ikke går an, man kan ikke bygge murer, en Festung Europa, som hindrer mennesker i å komme inn til oss. Vi kan ikke oppføre oss som om det er vi som eier disse landene der vi bor, som om de ikke tilhører alle jordens mennesker! Jo, skjønner dere, det er nettopp det vi kan og det vi har rett til.

Europa og Norge er vårt kontinent og vårt fedreland, ikke de reisendes. Vi vet dessuten at dersom vi storskalig flytter arabere og afrikanere hit (forresten: hvorfor begrense seg til bare de flyktende, er ikke de millioner av barn som dør av eksempelvis enkle gastroenteritter, like nødstedte, skal vi ikke hjelpe også dem til å flytte hit?), da blir Europa og Norge mer og mer likt Midt-Østen og Afrika. Skjer det, så forsvinner etter hvert det som er særpreget vårt, altså europeisk og norsk, og det vil vi ikke akseptere. Det vil heller ikke langsiktig være til noens nytte.

Det er ikke akseptabelt å bygge murer for å holde egen befolkning inne, som man hadde for vane i den kommunistiske verden, mens det derimot i tusenvis av år har vært klok praksis å bygge murer for å holde noe farlig og skadelig ute. I dag må disse «murene» bygges i luften, til havs mellom særlig Italia og Libya, men også på landjorden, først og fremst mellom Tyrkia og Hellas. Til disse fattige EU-landene i sør foregår det en fullstendig ukontrollert, smuglerfasilitert migrasjon av uønskede «flyktninger» fra fattige land, og fra dem går reisen videre oppover i Europa, også til oss. «Murene» må reises med moderne teknologi, men fremfor alt må de støttes opp av politisk besluttsomhet. Særlig det siste er mangelvare i dag, for ennå skjønner ikke folk flest hvilken fare som truer.

Det tilsynelatende paradoksale i situasjonen er at en slik fasthet ville redusere den humane katastrofen som nå utspiller seg, ikke forverre den. Dersom de [som kommer hit] ikke lenger slapp inn, ville tilstrømmingen raskt opphøre. Så pass logikk burde selv Gode Mennesker i Norge fatte.

Les artikkelen i sin helhet på Document.no.

 


I helgenenes leir

03.05.2015. Krisen i Middelhavet kan ikke reduseres til et spørsmål om hjertelag. Dessverre. Det er Asle Toje som på denne måten innleder sin artikkel I helgenenes leir:

Le Camp des Saints fra 1973 er Jean Raspails dystopiske roman om masseinnvandring og dens konsekvenser. I boka får europeiske aktivister en million fattige indere til å sette kurs for Europa i rustne skip. Dette får skjebnesvangre følger, da de velmenende idealistene som kommer ilende for å ønske de undertrykte velkommen, blir trampet i hjel da massene strømmer i land.

I romanen blir den nordlige halvkule overveldet av en innvandringsbølge fra sør. Politikerne toer sine hender i høye hus med væpnede vakter. Dagens masseinnvandring til Europa er ingen tsunami, men den er stor nok til at de som ønsker den velkommen, settes under press. Virkelighetens innvandrere kommer også i rustne farkoster, og forferdede idealister spiller en sentral rolle.

For mens aktivistene mener dette kun er et moralsk spørsmål, vil kjøligere hoder se et motsetningsfylt bilde. Dersom alle flykninger fra Nord-Afrikas kyst vinner fram, vil dette kunne føre til millioner av innvandrere til et Europa hvor innvandringsskepsisen alt er stor.

[...]

Vi ser at de fire prinsippene trekker i ulik retning. Mens representativt demokrati og nasjonstanken trekker i retning av restriktiv innvandringspolitikk, peker de to andre, rettsstaten og markedsøkonomi, motsatt vei.

Dette forklarer de mange selvmotsigelsene i innvandringsdebatten. Sett sammen vanskeliggjøres de to ekstreme løsningene, altså å gi alle som ønsker det asyl eller å stenge alle ute. Snarere vil den relative styrken til hver av de fire faktorene trekke i retning av mindre åpne grenser.

I medgangstider, når markedsøkonomien leverer varene og viljen til å underkaste seg overnasjonalt styre er stor, vil resultatet ofte være åpnere grenser, mens i tider da motgang øker behovet for samhold, vil hensyn til nasjonen og demokratiet fordre innstramninger.

Her ligger en annen del av svaret på hvorfor innvandring er så omstridt i vår tid. Strømmen av asylinnvandrere reguleres av forhold i opprinnelseslandene, ikke av behovene i mottakerlandene. Masseinnvandring til land i økonomisk krise vil alltid være kontroversielt.

Paul Collier mener at Europa har satt seg selv sjakk matt ved å signalisere en liberal asylpraksis, mens man samtidig bygger opp grensestengsler for å hindre at folk benytter seg av den. Han viser til at Australia løste problemet med båtflyktninger ved å transportere absolutt alle ut igjen og la deres asylsøknader behandles i tredjeland.

Mange land er skeptiske til redningsaksjoner av den typen Norge nå sender skip til, dels fordi dette utfordrer selve samfunnskontrakten, dels fordi det aktivt oppmuntrer folk til å ta uakseptabel risiko i forventning om å bli reddet. Det kan, paradoksalt nok, føre til flere døde flyktninger.

Les artikkelen i sin helhet på Asle Tojes blogg. Hat tip Document.

Asle Toje er Cambridge-utdannet statsviter, utenrikspolitisk forsker ved Nobelinstituttet, forfatter av flere bøker og en aktiv kommentator. Denne artikkelen ble først offentliggjort i Dagens Næringsliv den 29. april, og er gjengitt med vennlig tillatelse. Artikkelforfatteren er aktuell med boken Jernburet.

 


I behov av en dose realisme

02.05.2015. Bjørn Hubendick hadde 23.04.2015 innlegget Realisme i flyktningedebatten på trykk i Klassekampen. Her er noen utdrag:

Evnen til å generere emigranter er i mange fattige land nærmest grenseløs. Somalia hadde i år 1900 en million innbyggere, i år 2000 8,8 millioner, og FNs prognose ifølge «International Migration Report 2002» er 40,9 millioner i år 2050.

Et annet land som har begynt å sende emigranter til Europa, er Etiopia. Befolkningen der var i 1900 fem millioner, i år 2000 62,9 millioner, og FNs prognose for 2050 er 186,6 millioner. Hvor skal disse ta veien?

Dette er bare to land. Afrika som hele forventes å gå fra drøyt en milliard nå til nesten 2,5 milliarder i 2050. Det blir ca fire afrikanere per europeer, og akkurat nå ønsker veldig mange å flytte hit.

Å bare hjelpe alle som ønsker å dra over Middelhavet vil på kort tid utsette vår del av verden for enorme påkjenninger. Det første som vil bryte sammen er velferdsstaten. [...]

Jeg forstår godt at den norske regjering har lyst til å hjelpe masse mennesker over Middelhavet. Det er ikke det som er løsningen. Løsningen må være at folk utvikler sine egne land. Det er en slitsom og langsom prosess, men det finnes ikke noe realistisk alternativ.

Innlegg i Klassekampen, 23.04.2015, side 22.

 


Arkiv over tidligere norske forsider

 


Home page.

 


 

 
 



Søk i HonestThinking



Some material has been made available in English.

 


Stiftelsen Fritt Ord innvilget meg i 2008 forfatterstipend. Resultatet er det politiske essayet Selvmordsparadigmet, som ble lansert på Litteraturhuset i Oslo 6. mai 2010.

Min tese er at den vestlige sivilisasjon er i ferd med å begå selvmord, og at det som ødelegger sammenhengs- og bærekraften i våre samfunn, er en serie med forhold som har sine røtter i et intellektuelt paradigme som nekter å snakke sant om menneskets natur, og som derfor fører oss inn i skjønnmalende utopier på det ene området etter det andre. Satt på spissen kan man si at vi som samfunn primært er opptatt av hvilken politisk virkning ulike utsagn har, og i mindre grad opptatt av om utsagnene stemmer med virkeligheten. Vitenskapelig og faktisk korrekthet er altså byttet ut med politisk korrekthet. Noen viktige stikkord i så måte er rase/etnisitet, kjønn, islam, makt, autoritet, skolevesen, demokrati, innvandring og integrering.

Mer informasjon, inkludert forord, etterord og smakebiter fra essayets ulike kapitler og appendikser, finnes på Selvmordsparadigmet.no.

Selvmordsparadigmet skal finnes i bokhandlene, men kan alternativt bestilles direkte fra Kolofon/Koloritt Forlag.

 


 

Mennesket er Guds fingeravtrykk i muld.

Grundtvig, sitert av Håvard J. Nilsen, Farvel til alt det der, Dagen, 18.05.2015

 

Verden trenger folk med større drømmer enn billig bensin.

Daværende nyvalgt KrFU-leder Inger Lise Hansen, svarer på spørsmål fra en VG-leser, 01.07.2005

 

Alle var Charlie, men ingen er Pamela Geller.

Katrine Winkel Holm påpeker manglende konsekvens hos en del forsvarere av ytringsfrihet, Jyllands-Posten, 09.05.2015

 

Langeland uttrykte mellom anna frykt for at den kvite rase ville døy ut og oppmoda til fleire norske barnefødslar. Han var også veldig kritisk til abort. – Desse haldingane er ikkje foreinelege med det vi kan godta i dag.

Talsmann for forsvarssjefen, Vegard Finberg, forklarer hvorfor forsvaret ikke vil delta under avdukingen av bysten etter Milorg-sjef Oliver Langeland. Forsvaret vil ikkje heidre Milorg-sjef, NRK.no, 07.05.2015

 

[D]ess mer man ignorerer seg selv, dess reddere blir man for den andre. Denne prosessen må finne sted i våre respektive trossamfunn. Samtidig må vi søke i hjertet av andres selvforståelse. Det er derfor, etter min mening, et stort problem i vår tid, hvordan den spirituelle og metafysiske dimensjonen er helt skjøvet til side. Dette gjelder også i den muslimske verden.

Tariq Ramadan, intervjuet av Heidi Maria Lindekleiv, Vårt Land, 11.04.2015

 

Men en politiker som [er] leder for Sveriges tredje største parti, må også få kritiske spørsmål.

Hilde Ebeltoft-Skaugrud, NRK, svarer på spørsmål fra Dagbladet, Seerstorm mot Skavlan etter omdiskutert intervju, 28.03.2015

 

Men virkeligheten og det naturlige er ikke gitt. Det er noe vi skaper hver dag. Sammen. I går, og i dag, og i morgen, for seg selv, for barna, og for alle oss som gremmes av hemmende kjønnskategorier.

Ragnhild Fjellro, Kjønnet fanger - må man være kvinne for å være en god mor?, Klassekampen, 23.03.2015 (i spalten Feminist, javisst)

 

Stater for to eller flere nasjoner (med unntak av Sveits) er lite løfterike eksempler - de er enten truet av oppsplitting, eller de blør i stykker.

Amos Oz, israelsk forfatter og fredsaktivist, Israel må kaste vrak på drømmer - nå!, Vårt Land, 20.03.2015

 

Den enkle løgn er lettere å tro enn den kompliserte sannhet.

Hauk, Dagens sukk, Klassekampen, 19.03.2015

 

Her er sakens kjerne: Det er ingen reell ytringsfrihet om folk får beskjed om å drive selvsensur. Vi får en amputert og blodfattig debatt. Vi får ikke belyst kontroversielle temaer og vi får ikke bekjempet undertrykkende holdninger og handlinger.

Shazia Sarwar, Kjære Erna, gjør du nok for disse kvinnene?, kommentar, VG Nett, 07.03.2015

 

I dag er den sanne og ekte islam bare å finne i Mirza Ghulam Ahmads menighet.

Imam Yasir Fawzi (imam for Ahmadiyya Muslim Jama'at i Kristiansand), Hvor er ekte og sann islam?, Verdidebatt, 20.02.2015

 

Det finnes mye irrasjonell religion, men også særdeles rasjonell religion, som ikke er et resultat av indoktrinering. Geniale teologer som Wolfhart Pannenberg og Alister McGrath var ateister som i voksen alder fant kristendom mer rasjonell enn ateisme. Antony Flew var en kjent ateistisk filosof som fant ut at gudstro var mer rasjonelt. Bredt anerkjente filosofer av verdensklasse (som Peter van Invagen og Bas van Fraassen) er kristne. Den ateistiske filosofen Quentin Smith klager i en artikkel i tidsskriftet Philo over hvordan Gud er blitt et aktuelt og respektabelt filosofisk tema og at kanskje så mange som 1/3 av professorer i filosofi er gudstroende, flesteparten tradisjonelle kristne.

Professor Atle Ottesen Søvik, Gud - og Tor med hammeren, innlegg i Vårt Land, 17.02.2015

 

Det jeg sa var at Amal Aden, Sylo Taraku og Lars Akerhaug sin forståelse av 'godkjent' islam har ingen oppslutning blant muslimer. [Tariq] Ramadan har ikke samme forståelse av islam som de nevnte personene. Han står for en midlertidig pause av enkelte ting i islam, mens de ovennevnte personer anser disse tingene som feil og tilbakestående. Det er én ting å si at «Gud tok feil», og det er en annen ting å si at omstendighetene gjør at «Guds lov» bør settes på pause inntil omstendighetene er skjerpet inn.

Leder i Islam Net, Fahad Qureshi, Å le bort sannheten får den ikke til å forsvinne, innlegg i Klassekampen, 14.02.2015

 

Max Hermansen [må] ha rett til å ytre seg og til å aksjonere uten å risikere sitt levebrød. Etterpå må han forvente at vi som er uenige bekjemper hans meninger med nebb og klør. Men ikke med yrkesforbud eller utfrysing.

John Olav Egeland, De som tenker det vi ikke liker, Dagbladet, 23.01.2015

 

Skal vi ha noen forhåpninger om å gjøre verden til et bedre sted for alle, er vi nødt til å ta utgangspunkt i mennesket i alle dets fasetter. Å undertrykke de elementer av menneskelivet vi ikke liker er å tenke kun som et superego. Det er ingen i stand til. Illusjonen består nettopp i at det er mulig å opptre som et kjølig, analytisk superego. [...] Terreng og kart henger ikke alltid sammen. Men det er alltid terrenget som er fasiten. All strategi og analyse som ikke tar utgangspunkt i virkeligheten slik den er, er dømt til å mislykkes.

Kåre Eriksen, Det er mulig å være både et rasjonelt og et troende menneske, Aftenposten, 20.01.2015

 

Venstres partileder Trine Skei Grande må gjerne på korrekt ideologisk vis påstå at vi må være villig til å dø for Vestens idealer. Skei Grande har imidlertid valgt å delegere bort dette ærefulle oppdraget til andre.

Christian Tybring-Gjedde, Ytringsfrihet med bismak, Dagbladet 15.01.2015

 

Norske politikere og journalister fremfører et pompøst forsvar av det frie ord men risikerer selv ingenting. De har aldri fått råd om å holde seg innendørs eller ikke fått sove om natten grunnet frykt for represalier for sine ytringer. Men de står i kø med sine penner i iver etter å begå det perfekte karakterdrap når en ytring faller utenfor rammen. Da sitter karakteristikkene løst. Og kommentatorene følger opp. Slik strupes meningsmangfoldet og apatien får råde. For dersom invitasjonen til å ytre sine meninger får som resultatet at man støtes ut og kanskje risikerer både jobb og karriere er ytringsfriheten uten reelt innhold.

Christian Tybring-Gjedde, Ytringsfrihet med bismak, Dagbladet 15.01.2015

 

Er det noe det norske ordskiftet trenger, så er det flere som kan tenke reflektert om religion.

Religionsviter Knut Molvær, Husk på mennesket!, Klassekampen 08.01.2015 (side 3)

 

Konservative har mer til felles med sosialister enn liberalere, sier Asle Toje.

Klassekampen, Til kamp mot liberalerne, 03.01.2015 (omtale av Tojes nye bok Jernburet, side 10-11)

 

Er dette et land som eies av dem som har bodd her i tre eller fire generasjoner, eller er Sverige hva mennesker som kommer hit midt i livet, gjør det til å være og utvikler det til? For meg er det selvsagt at det skal være det siste.

Tidligere statsminister Fredrik Reinfeldt til TV4, 24.12.2014

 

Det er en stor katastrofe at bo her. Vi er meget bange og tør ikke lade vores børn færdes frit udenfor. Det er en svær situation, og vi vil rigtig gerne flytte, men kan ikke finde et andet sted at bo.

Anonym Rosengård-beboer («hun ønsker af hensyn til sine børn ikke at stå frem med navn af frygt for repressalier»), «Det er en katastrofe at bo her», Berlingske, 26.12.2014

 

Undersøkelser viser også at svarte har langt høyere risiko for å bli arrestert, til tross for at statistikker viser at de ikke er mer kriminelle.

Vegard Tenold Aase, Ville Michael Brown ha blitt skutt hvis han var hvit?, A-magasinet, 12.12.2014

 

När jag hör om «nationernas och kulturernas överlevnad», ja då ringer varningsklockorna.

Sverige statsminister Stefan Löfven svarar riksdagsledamoten Paula Bieler (SD), som ifrågasatte varför statsministern kallat hennes parti för 'nyfascistiskt', Aftonbladet, 12.12.2014

 

Når [Svenska kyrkan] tar politisk stilling, skjer det ikke ut fra evangeliet, men i stedet ut fra allmennliberale prinsipper. Vi ser fremveksten av en ny type nasjonal og altomfattende folkekirke, bygd på sekulære verdier.

Mikael Löwegren, prest i Svenska kyrkan, Kimer i klokker - nå også mot nazister?, Strek, nr 5/2014, side 33

 

Vi er mange som venter på Russland, Putin og den konservative frigjøringen fra liberalistisk dekadanse. En relativisme og dekadanse som ødelegger selve den vestlige sivilisasjonen, som ser oppløsning av samfunnsdisiplin, dannelse, etikk og anstendighet som en plikt, og dyrkelsen av hedonisme og egosisme som en dyd. Se dere rundt, se forfallet og oppløsningen, se den kulturelle fremmedgjøringen, se kulturindustriens undergraving av kunnskap og samfunnsmoral, ja selve den postmoderne tilstands eksistens. Jo vi venter i sannhet på Russland.

Kjell Aarsund, Vi venter på Russland, Verdidebatt, 09.12.2014

 

Man står, slik jeg ser det, overfor to valg, enten en verdikonservativ omveltning eller å fortsette inn i "Aftenlandet". Fortsetter man inn i "Aftenlandet" er det unektelig slutten for den vestlige sivilisasjonen. En verdikonservativ omveltning lar seg lettest gjennomføre i et Europa under russisk, konservativt hegemoni. Den veien vi i dag er inne på, fører kun til undergangen.

Kjell Aarsund, Man har kun to valg, Verdidebatt, 09.12.2014

 

Hva vil du ha mer av i norsk politikk?
– Raushet overfor meningsmotstandere.

Hadi Tajik, Utfordrer vedtatte sannheter, Vårt Land, 05.12.2014

 

Det ufattelige er at man kan fatte et vedtak uten å fatte noe som helst.

Hauk, Dagens sukk, Klassekampen, 29.11.2014

 

Ytringsfrihet kan defineres som frihet til å kommunisere i offentligheten uhindret
av juridiske, økonomiske eller sosiale krefter.

Bernard Enjolras og Kari Steen-Johnsen, Frykten for å støte som
begrensning. Hvilken betydning har
sosiale normer for ytringsfriheten?
, Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt (hovedrapporten, side 33)

 

Liberal ortodoksi gjør mange løsninger utenkelige. Fra tid til annen driver sivilisasjonen seg selv ut i et uføre som synes umulig å unnslippe, gitt handlingsalternativene som er tenkelige. Hvis nye tanker skal ha en sjanse, må de gamle systemene rystes i sine grunnvoller. Alternativet er stagnasjon.

Asle Toje i Bergens Tidende, sitert i Klassekampen, I saksa, 22.11.2014 (side 4)

 

Å forholde seg realistisk til det onde må derfor innebære en aksept av at det aldri vil forsvinne.

John Gray, Sannheten om det onde, Klassekampen, 18.11.2014 (side 12 - 16)

 

Gottfried meiner vi er på veg mot eit sekulært teokrati.

Hans Olav Brendberg kommenterer innholdet i trilogien After liberalism, Multiculturalism and the politics of Guilt og The Strange Death of Marxism av Paul Gottfried, Verdidebatt, 12.11.2014

 

Det finnes ungdommer oppvokst her i Norge som støtter halshugging, voldtekt av kvinner, henrettelse av uskyldige og bombing av sykehus, skoler, moskeer og kirker.

Abdullah Alsabeehg, medlem av Oslo bystyre (Ap), Truer oss ikke til taushet, VG 07.11.2014

 

Stol på Allah og drep ham (den vantro) hvordan du vil og hvor du vil. Ikke spør noen om råd, ikke be noen om deres tillatelse. Drep den vantro, enten han er sivil eller militær, for det er samme lov som gjelder for begge. De er begge vantro. De er begge å regne for stridende. Både deres blod og rikdom står dere fritt i å ødelegge, for blodet blir ikke ulovlig å spille på jorden avhengig av hvilke klær de bærer. [...] Dere kan drepe en vantro amerikaner eller europeer, spesielt de hatefulle og skitne franskmennene, en australier, eller kanadier, eller enhver vantro blant de vantro som har gått til krig, inkludert borgerne i nasjonene som har sluttet seg til koalisjonen mot Den islamske staten. Stol på Allah og drep dem hvordan dere vil.

ISIL-talsmann Abu Mohamad al-Adnani, sitert av Lars Akerhaug, Minerva, 05.11.2014

 

Det enkleste er alltid å adlyde. Mellom foredragene kommer jeg i prat med en svenske. Jeg forteller litt motvillig at jeg har skrevet om hvordan den trange svenske meningskorridoren gir næring til Sverigedemokratene. Jeg forventer en anstrengt diskusjon. Men nei da, han er enig. Han kan mye om temaet og legger ut om det. Men han tør ikke si sånt høyt i Sverige. Samtalen er absurd. Han tør ikke? Satt vi nettopp og lyttet til de samme talene? Hva er det han mangler som talerne på OFF har?

Bjørn Stærk rapporterer fra Oslo Freedom Forum, De har blitt torturert, voldtatt, kuttet til blods, truet og banket opp, kronikk i Aftenposten, 04.11.2014 (kursiv i original)

 

Vi kan ikke lenger anta at motsetningene i verden automatisk vil oppløses og lede til ny orden og samarbeid [...] Vi lever ikke bare i en verden med konkurranse mellom ulike maktpoler, men i en verden av konkurrerende virkeligheter.

Henry Kissinger, World Order, bokomtale i Morgenbladet, 23.10.2014

 

Jeg kan jo forstå tenkerne i Frankfurterskolen og hele denne mistilliten til det moderne, at de konkluderte slik den gang. Mange av dem var jøder som hadde vært vitne til holocaust. Da var det ikke galskap å tenke at moderniteten var en feiltakelse og at den bare ledet til kommunisme, fascisme, holocaust og atomkrig. Hvem kunne vel vite hvilken vei det ville gå? Men nå har det gått snart 70 år, og vi ser at de tok feil. Om noe, var grusomhetene på midten av 1900-tallet ikke en budbærer om fremtiden, men et siste åndedrag fra fortiden.

Steven Pinker, intervjuet av Morgenbladet, 23.10.2014

 

Over halvparten av elevene i Oslo-skolen er muslimer. De kommer fra samfunn hvor antisemittisme er utbredt. De legger ikke det fra seg ved grensa.

Ervin Kohn, forstander for Det Mosaiske Trossamfund, sitert i Vårt Land 07.06.2011

 

Tallene tilsier at dersom jeg går på gaten og møter en antisemitt så er sannsynligheten for at han er hvit og kristen større enn at han er muslim. Derfor blir det helt galt å rette pekefingeren på muslimene alene når vi skal bekjempe antisemittismen.

Ervin Kohn, talsperson for Antirasistisk Senter, leserinnlegg i Vårt Land, 08.10.2014

 

Jeg har imidlertid ikke endret holdninger siden jeg begynte å jobbe i Antirasistisk Senter.

Ervin Kohn, talsperson for Antirasistisk Senter, leserinnlegg i Vårt Land, 08.10.2014

 

Det er en rutineoperasjon når vi har skyteepisoder i vårt område.

Erik Jeppsson i skånepolitiet kommenterer etatens vakthold på legevakten etter nok en alvorlig skyteepisode i Malmö, NRK, 08.10.2014

 

Miljöpartiet de gröna har en vision om en värld utan gränser, där alla människor kan flytta, och ingen tvingas fly. Vi tror inte på länders rätt att välja sina invånare, vi tror på människors rätt att välja var de vill bo. Vi ska möta människor med möjligheter, inte murar. Alla ska kunna leva, arbeta och förverkliga sina drömmar där de önskar. Fri rörlighet borde vara en mänsklig rättighet. [...] Vi är stolta över att vara det mest öppna partiet när det gäller migration. I ett Europa där främlingsfientliga krafter når nya framgångar vill vi att Sverige ska gå före i arbetet för en värld utan gränser.

Fra partiprogrammet til Miljöpartiet de gröna

 

Det er de luftige teoriene som har ødelagt norsk skole, [og] som har resultert i metodenes hegemoni over fagene.

Kjell Aarsund, Kvasivitenskap, Verdidebatt, 26.09.2014

 

Ser vi på dessa resultat, finnes ingen anledning til oro för finansieringen av välfärdsstatens kostnader med nuvarande innvandring och integration.

Svenske forskere, sitert av Elin Ørjasæter, Svenskene forstår ikke sin egen innvandring, Aftenposten, 23.09.2014

 

Den tilfeldige grensetrekningen etter første verdenskrig [har] skapt nasjonalstater med sterke indre motsetninger.

Raymond Johansen, partisekretær Arbeiderpartiet, Dagbladet, 11.09.2014

 

Fundamentalisme i enhver form er og blir farlig, absolutisme i enhver form er farlig - farlig fordi fellesnevner for alt dette er at de ikke har det felles beste, men det ene beste man har satt seg i hodet, som mål. Men la meg da også bemerke følgende: Også den liberale fundamentalisme er farlig og like undergravende for det den utgir seg for å fremme. Det finnes ingen frihet uten grenser. Frihet uten grenser konvergerer straks til sin egen motsetning og blir totalitær. Det er egentlig en ganske banal sannhet.

Olav Rune Ekeland Bastrup, kommentar til tråden Er islamister farlige?, Verdidebatt, 04.09.2014

 

Dessuten har hun opplevd en gjennomgang av sin profil på facebook med angrep på alt hun har trykket liker på eller skrevet.

Shoaib Sultan, Antirasistisk senter, reagerer på urimelig behandling av en samfunnsdebattant. Dagbladet, 29.08.2014

 

Det er veldig spennende!

Jørgen Ouren i Statistisk sentralbyrå kommenterer det faktum at ulike varianter av navnet Mohammed nå er blitt det vanligste mannsnavnet i hele Oslos befolkning, NRK.no, 28.08.2014

 

Jeg hadde nylig en lengre prat med en nederlender som har observert norsk samfunnsdebatt over tid. Han var skremt av tendensen til å bruke moral som pressmiddel overfor meningsmotstandere og det insisterende kravet til konformitet som preger debatten, dvs at alle helst bør mene det samme, og hvis man ikke gjør det, er man ikke "god". Dette er helt fremmed for debatten i Nederland, sier han, hvor debatten er mye skarpere, og kan så være, fordi angrep på sak ikke automatisk oppfattes som angrep på en meningsmotstanderes moralske integritet. At det forholder seg annerledes i Norge, mente han skyldes at vi i Norge er mye mer preget av protestantisk skyld-tankegang, dsv at det å ta feil ideologisk eller politisk fra motstanderens side på sett vis oppfattes som å være skyldig og anklageverdig.

Olav Rune Ekeland Bastrup, Verdidebatt, 23.08.2014

 

Forandrede paradigmer på begge sider er nødvendig, hvordan Vesten ser på islam og hvordan islam ser på Vesten.

Merknad fra Indonesias president Susilo Bambang Yudhoyono i tilknytning til ISIL-terror, sitert av Dagbladet, 23.08.2014

 

Vi er gruppedyr. Vi tenker og oppfører oss selektivt altruistisk. Vi tilgodeser dem vi oppfatter som vår egen gruppe, mens vi helst er skeptisk eller fiendtlig innstilt overfor dem som ikke tilhører vår gruppe. Vi vil sjelden innrømme det siste, fordi det ikke passer med tidens ideal om det tolerante og inkluderende mennesket.

Bjørn Vassnes, Det store «vi» (omtale av boken A natural history of human thinking av utviklingspsykologen Michael Tomasello), Klassekampen, 21.08.2014 (side 12 - 13)

 

Det er utrolig hvor mye man kommer unna med dersom man beholder en viss høflighet og respekt for intervjuobjektet.

NRK-journalist og programleder for 'Aktuelt', Ole Torp, intervjuet av Vårt Land, Et møtested for skarpe meninger, 21.08.2014 (siste side)

 

Sverige styrer lige lukt mod den økonomiske afgrund. Tallene viser det. Vi er vidner til en helt uhørt katastrofe, hvor et tidligere velfungerende samfund nu kører på pumperne. [...] Svenske politikere og medier er de mest ansvarsløse og løgnagtige på den vestlige halvkugle. [...] Fremtiden er et Sverige, der bryder mere og mere sammen år for år. Den svenske velfærdsstat går den vej, hønsene skraber, og landet med den smukke natur forvandles til et tredjeverdensland. Blandt mange vestlige skrupelløse politikere tager de svenske prisen.

Morten Uhrskov Jensen, Den svenske nedsmeltning, Jyllands-Posten, 16.08.2014

 

Når Vesten begynner å se hvor godt muslimene og andre minoriteter har det i de islamsk-kontrollerte områdene, så tror jeg at alle vil omfavne sharia og vil være under den islamske stat. [ …] Sharia er ikke bare halshugging og kutting av hender…

Ubaydullah Hussain, Profetens Ummah, intervjuet av VG-TV, 16.08.2014, Støtter ISILs halshugging

 

Radikal islam er ikke et problem i Norge i dag.

Jonas Gahr Støre, Radikal islam ikke noe problem i Norge, VG, 12.08.2009

 

Hele skolen må gjennomsyres av den sosialistiske tankegang. Og den eneste måte vi kan nå dette på er, så vidt jeg kan se, at der bare ansettes sosialistiske lærere. Barna skal gjøres til sosialister, og det er lærerne som skal gjøre dem til det.

Historieprofessor og Ap-politiker, Edvard Bull, sitert av Mimisbrunnr, Det munnen renner over med, Document.no, 25.07.2014

 

Eg opnar ikkje eingong. Denne vanvittige sida [det er document.no som omtales] full av konspirasjonsteoriar skrive [sic] av folk med eit syn på tilværet og vår kvardag i Noreg som er hinsides det meste. [...] Vemmeleg side, vemmeleg innhald, vemmelege folk. [...] Sida er rape gal, dette er ei side folk flest ler av. [...] Og eg kan diskutere mykje, men ikkje denne sida, via desse folka og det denne gjengen representerer. Lavmål.

Leder for Norsk Bibliotekforening, Mariann Schjeide, sitert av Mimisbrunnr, Det munnen renner over med, Document.no, 25.07.2014

 

FAN De svina i MIFF [Med Israel For Fred] rykker inn annonser i flere riksmedier for å sverte Gilbert – en lege som på frivillig basis redder liv dag og natt i Gaza. Hva feiler folk? Dere er virkelig Satans barn slik dere holder på og vi kan ikke gjøre stort med Israel, men dere kan vi gjøre noe med. Kom an venner – la oss plukke dem ned en etter en. Its on og de skal ALDRI slippe unna. Hver og en av dere er fra og med i dag personlig ansvarlig for hvert eneste barn dere dreper. For det er akkurat det dere er. Barnemordere.

Blogger Elisabeth Norheim, sitert i Dagbladet, 21.07.2014

 

Moralsk indignasjon uten dybdekunnskap og dypere begrunnelse holder ikke. Alle vet at om man derimot stiller seg konsekvensetiske spørsmål, så er det ikke alltid det som tilsynelatende er snillest som faktisk er snillest. Nå har det blitt et større rom for konsekvensetiske betraktinger.

Civita-leder Kristin Clemet, til Vårt Land, 03.07.2014, Venstresiden eier ikke lenger godheten

 

Kirken pusler med sitt, og den strever. Den strever med å bli kvitt sine følgere, de som faktisk går i kirken og som stiller opp i menighetene. En skal ikke se bort i fra at alt strevet vil gi resultater. Og så virker det som at de satser på at undrenes tid ikke er forbi. Når Audun Lysbakken, Marie Simonsen, Johan Galtung, Trond Ali Lindstad og Lars Gule vurderer å melde seg inn, vil det være et tegn på at de har gjort noe riktig, at de har lykkes med sine bestrebelser. [...] Det er åpenbart slik Kirken ønsker å bygge sin framtid.

Arne D. Danielsen, Sliten og lei, Verdidebatt, 08.07.2014

 

Tiggerne [fra Romania] er ikke dumme eller idioter, selv om de er annerledes enn ”oss”. De er like intelligente – eller lite intelligente – som vi andre er.

Hallvard Hagelia, Facebook, 21.06.2014

 

I likhet med de fleste feminister mener [professor i sosiologi, forfatter og feminist Gail Dines] at «kjønn», slik vi oppfatter det i dag, er en sosial konstruksjon.

Ane Stø, leder, Kvinnegruppa Ottar, Vi må ta et oppgjør med denne typen totalitær feminisme, Dagbladet, 22.06.2014

 

Selv om jeg er fra Pakistan, ser jeg med en gang, i likhet med nordmenn, at noe ikke er bra. Hovedstaden er ikke som den var for 15 år siden. Oslo ser ut som et åpent asylmottak. [...] Nordmenn er redde, og jeg er også redd.

Farrukh Iqbal, Oslo er ikke til å kjenne igjen, Aftenposten, 18.06.2014

 

Den som søker sannheten, søker Gud, enten han er klar over det eller ikke.

Edith Stein, sitert av Ragnhild Helena Aadland Høen, i antologien Troverdig tro, side 310

 

Dagens nordmenn trenger en kristendom som tar menneskets ånd og sjel på alvor. De trenger å møte Den Hellige Ånd: Åndsfylte kristne, en sterk åndelighet og en virkelig åndskraft, ikke en sekularisert, dvask, utvannet, politisk korrekt kristendom. Bare når vi taler sant om Gud, livet og mennesket, blir mennesker satt fri og skjønner at det faktisk er et evangelium vi kommer med, et godt budskap.

Ragnhild Helena Aadland Høen, Å leve med Kristus som Herre i en etterkristen tid, i antologien Troverdig tro, side 295

 

Skirbekk spør om innvandringen er «en ønskelig utvikling, i et demografisk, kulturelt eller økologisk perspektiv»? [...] La meg derfor heller stille et mer vesentlig spørsmål: Er det en ønskelig utvikling for menneskeheten at en liten minoritet forskanser seg i sitt verdenshjørne, fortærer hele verdens ressurser tilranet i et grunnleggende urettferdig økonomisk system, og har et forbruk som truer med å gjøre planeten ulevelig for kommende generasjoner?

Remi Nilsen, redaktør for Le Monde Diplomatique Norge, Replikk til Sigurd Skirbekk, Klassekampen, 28.05.2014 (side 22)

 

Vesten har fornektet sine kristne røtter [...] Det gjøres forsøk på å likestille familier med mange barn og partnerskap mellom samme kjønn, tro på Gud og tro på satan. Eksessene innen den politiske korrekthet fører til at man i fullt alvor taler om å registrere partier som har som mål å propagandere for pedofili.

Vladimir Putin, sitert av Peter Normann Waage, Kultur som maktbase, VG, 09.05.2014 (kronikk)

 

Ved å støtte statskuppet mot Viktor Janukovitsj har USA og EU frembrakt et fascistisk monster. Dette monsteret nekter vestlige ledere å se. [...] Dette er så hyklerisk og kvalmende at jeg mangler ord for å uttrykke det. Mitt håp er at Russland vil intervenere militært og dermed redde menneskene i Øst-Ukraina. Ingen andre ser ut til å bry seg om dem.

Bjørn Nistad, doktor i russisk historie, Hvem skal beskytte Ukrainas russere (leserinnlegg), Klassekampen, 06.05.2014

 

Vi debatterer daglig innvandring, integrasjon og rasisme. Det er ingen tendens til sensur. Men vi må ha et minimumskrav til standarden.

Henrik Arnstad, intervjuet av Vårt Land om situasjonen i Sverige; 'Dette er rasisme', 05.05.2014 (side 12 - 13)

 

Bare Russland representerer de sanne kristelige verdier. Alle vestlige nasjoner fører verden mot avgrunnen.

Patriark Kyril i Moskva, sitert av utenrikskommentator Bjarte Botnen i Putins farlige verden, Vårt Land, 02.05.2014 (side 15)

 

Men vi ser også en tendens til å la moralske og ideologiske argumenter overkjøre fakta og vitenskap. Dette vises i hvor lett man avviser fakta man ikke liker, og den moraliserende måten man argumenterer på.

Bjørn Vassnes, Den moralistiske feilslutningen (kommentarartikkel), Klassekampen, 24.04.2014 (side 11)

 

Kommunismens mest diabolske aspekt var at den forlangte medvirkning av alle borgere i myndigheters løgn og forræderi.

Nina Witoszek, intervjuet av Klassekampen, 16.04.2014 (side 48)

 

Følelsen av at vi er trygge og at ting i grunnen ikke kan forandre seg, er en illusjon. Ting kan forandre seg svært raskt.

Jo Nesbø, til The Guardian, sitert i Vårt Land, 12.04.2014 (side 3)

 

Frankrike står midt i en eksistensiell og identitetsmessig krise. Framtiden for fransk kultur og sivilisasjon ser mørk ut. Krisa springer ut av problemene knyttet til sameksistens mellom folkegrupper: de nye og de opprinnelige. [...] Den multikulturalistiske antirasismen har utviklet seg til vår tids «religion» og virker mot sin hensikt.

Alain Finkielkraut, Visjonær eller reaksjonær, intervju i Klassekampen, 08.04.2014 (side 28 - 29, oversatt fra Information)

 

For å være en motkraft burde Norge gå foran som et godt eksempel og bidra til å ta definisjonsmakten i verdispørsmålene. Menneskerettigheter, likestilling og retten til å bestemme over egen kropp er universelle verdier, som ikke kan vike for patriarkalske religiøse fortolkninger, politisk konservatisme og «family values». [...] Mens EU ofte er kneblet i debattene om seksuelle og reproduktive rettigheter i FN, grunnet konservative krefter internt i land som Malta, Polen, Irland og Spania, snakker Norge med en egen stemme. Norge må bruke denne stemmen til å snakke klart og tydelig om at kvinners seksuelle og reproduktive rettigheter, og likestilling må stå øverst på agendaen, og prioriteres foran «familieverdier» og religiøse hensyn.

Malin Lenita Vik, Utenfor andedammen - Norge føyer seg inn i en global trend av kvinnefiendtlig politikk, Klassekampen, 24.03.2014 (side 3)

 

Muzhda husker vagt som lite barn krig og konflikt i Afghanistan. [...] Noen episoder har spikret seg fast. Som da Taliban kappet hånden av en jente som hadde pyntet seg med neglelakk, og hengte den avhogde hånden opp i et tre til skrekk og advarsel.

Vier livet til afghansk kvinnekamp, Muzhda Rezaee, omtalt og intervjuet i Vårt Land, 19.03.2014 (side 12 - 13)

 

Disse henvisninger til thomismen og marxismen innebærer en uheldig form for argumentasjon: det vi litt teknisk kan kalle genetiske argumenter. Det betyr å mene at et arguments opphav (her: nythomismen og marxismen) svekker dets gyldighet.

Bernt Hagtvet, på kronikkplass i Aftenposten, 09.03.2014

 

Uten frihet kan vi heller ikke finne frem til sannhet, demokratiets kjerne.

Bernt Hagtvet, på kronikkplass i Aftenposten, 09.03.2014

 

Jeg forakter alt som har med kvoter eller særbehandling å gjøre. Jeg er klar over at det er noe dere liker i Skandinavia. Jeg ser det imidlertid som repressivt, reduksjonistisk og som en fornærmelse. Dessuten er jeg kritisk til idéen om at samfunnet skal forhåndsbestemme sluttresultater; det er en utopisk tankegang som leder til totalitarisme.

Camille Paglia, Meg-meg-meg-feministene (intervju), Klassekampen, 26.02.2014, side 26 - 27

 

Man blir ikke lærer av å tvangsfôres med pedagogiske tåketeorier. Den norske PPU-ordningen er fullstendig uforståelig. [...] Pedagogikken, derimot, er et heksebrygg av den ene fabelaktige pedagogiske teorien etter den andre, og blir forbausende ofte presentert gjennom lettsidig bruk av teorier og på et så tynt empirisk grunnlag undertegnede aldri før har sett maken til ved et universitet.

Nina Hovland Moronski, Praktisk-pedagogisk ulykke, Klassekampen 22.02.2014, side 34 - 35

 

 

Viljan att uppfostra folket, strypa den fria debatten och placera obekväma debattörer i giftskåpet är Sveriges största politiska problem, och det allvarligaste hotet mot demokratin. Idag syns det kanske tydligast i debatten om migration och integration, men det visar sig också i ett ideologiserat utbildningsväsende, normkritiska paradigm, genuspanik och svartlistad barnkultur. Att staten försöker fostra medborgarna till rätt åsikter leder till ett förkrympt och räddhågset klimat där tankefriheten är villkorad, vilket i sin tur leder till mindre kreativitet, problemlösningsförmåga och verkligt nyskapande (till skillnad från den ”förnyelse” som politiker tror att de kan åstadkomma genom att maniskt upprepa ordet). [...] Jag är konservativ i den meningen att jag tror att samhällsförändringar bör växa fram organiskt. Liberala och socialistiska försök att skapa en ny människa – från Homo sovieticus till genuspedagogik – skrämmer mig. Det ligger något totalitärt i att försöka skapa nya människor, och att staten ska fostra folket till rätt åsikter. Men man behöver knappast vara konservativ för att vilja avskaffa den statliga normbildningen. Liberaler som älskar ekonomisk frihet borde också älska tankefrihet. Frihetliga socialister likaså. Och alla som kallar sig demokrater borde undra vad som hände med den ”fria åsiktsbildning” som demokratin sägs vila på. [...] Men jag känner personer som varken är politiker eller journalister och som har tappat kunder eller börjat få nej på jobbansökningar efter att de stuckit ut hakan i den offentliga debatten. Jag har själv kallats in till en chef och fått veta att jag har ”skrivförbud vad gäller integration, invandring, feminism, jämställdhet och familjefrågor”, eftersom jag inte ”ligger i den liberala mittfåran”. När åsikter som avviker från den statliga normbildningen leder till att ens försörjningsmöjligheter hotas har man två val: att anpassa sig eller protestera mot en kastrerad tankefrihet.

Marika Formgren, Sluta med propagandan, Axess, 31.01.2014

 

Når vi i samfunnet vårt i dag har fått et så stort individualistisk spillerom når det kommer til kultur, karriere, seksualitet og identitet, er det kanskje på tide å ta med oss denne respekten for individet inn i den offentlige debatten også. Alle individer har rett til et eget sett med meninger og bør slippe å måtte stille med en blå eller rød lagtrøye før de åpner kjeften.

Mina Ghabel Lunde, på egen blogg, Forbistret vind fra øst, 28.01.2014

 

Han er utlending og hans plass er ikke her i Kongo. Han bør få reise hjem.

Pascal Masela Laka Ngaliema Kahungu, senator i Kongo, om hvorfor Joshua French bør løslates fra kongolesisk fangenskap. Dagbladet, 09.01.2014

 

Flere sitater her >>>


HonestThinking ønsker å spille en konstruktiv rolle i norsk samfunnsdebatt, og opptre med respekt overfor både innvandrere og norske meningsmotstandere. Vi anmodet på forsommeren 2005 Senter Mot Etnisk Diskriminering (SMED) om å se nærmere på våre nettsider, for å få en vurdering av disse i forhold til SMEDs etiske retningslinjer. Les mer >>>


SSB og juks med innvandringstall

 

HonestThinking påviser at SSB har presentert misvisende fremskrivninger for den demografiske utviklingen i Norge. Bakgrunnsinformasjon, tallmateriale og sitater som dokumenterer disse påstandene, er lagt ut her.

 


 

HonestThinking er viet til og forpliktet på ærlig tenkning. Ærlig tenkning er ikke det samme som sann tenkning, for det er mulig å tenke ærlig, men ta feil. Derfor er ærlig tenkning ikke det samme som objektiv tenkning heller. Det å tenke ærlig er en streven etter å forstå virkeligheten på en korrekt måte. Dette innebærer dels en forpliktelse til å være ærlig med hensyn til alt man publiserer. Men vel så viktig er at ærlig tenkning involverer en kompromissløs forpliktelse til aldri, aldri å undertrykke eller fortrenge relevante data, selv når disse kolliderer med egne overbevisninger. En slik tilnærming til data kan i visse tilfeller medføre smertefulle revisjoner i ens oppfatninger. Det er dette HonestThinking dreier seg om! Les manifestet i sin helhet.


 

 

Flerkulturelle samfunn - respekt for muslimer og islam

 

Dagens innvandrings- og integrasjonspolitikk er dypest sett respektløs overfor både muslimer og islam, for den har som en stilltiende forutsetning at muslimene vil bli som oss. Man sier man har respekt for islam og muslimer, men man forventer at muslimene oppgir sine ortodokse trosoppfatninger når de kommer til oss. Man antar samtidig at islam vil reformeres og moderniseres så snart muslimene bare integreres og får smaken på vår egen kulturs fortreffelighet. Dette er kultursjåvinisme på sitt råeste! Den uuttalte forutsetingen for dette scenariet er at vår sivilisasjon er islam overlegen. Les mer her.


Trusler mot demokrati og menneskerettigheter

Menneskerettigheter og demokrati står under press. En vesentlig trussel mot disse kommer fra den vestlige verden selv, i form av uærlig eller manglende tenkning. Det finnes en særegen vestlig form for “toleranse” som er så “tolerant” at den også tolererer totalitære og antidemokratiske ideologier. En uutalt eller ugjennomtenkt antagelse som ligger til grunn for en slik holdning er at alle kulturer, livssyn og religioner egentlig er like gode. Som følge av denne antagelsen avskjærer man seg selv fra en våken og kritisk tilnærming til totalitære og antidemokratiske ideologier. Les hele artikkelen.


Send epost til postmaster at honestThinking.org (erstatt ' at ' med '@') dersom du har artikler du ønsker at vi skal lenke opp eller publisere. Vi er åpne for kvalitetsbidrag fra alle.