Header image  
Kultur, politikk, vitenskap, filosofi  
 

 
 
Tanker teller
 

HonestThinking er viet til
kultur, politikk, vitenskap og filosofi
:

Generelt manifest
Innvandringspolitisk manifest
Permalenker

 


Flerkultur ute av kontroll

22.04.2018. Etter at den tyske avisen Der Tagesspiegel ba leserne fortelle om hendelser om skolevold og mobbing, mottok de mange svar. – Vår sønn går på ungdomskolen og har blitt mobbet siden det første året. Han har blitt utsatt for vold fordi han er tysk. Klassekamerater kaller ham "tysk gris", "gris" og "tysk potet". På skolen er det hovedsakelig barn med innvandrerbakgrunn som står bak mishandlingen. Økende voldsproblem på tyske skoler.

 


En demografisk bombe

20.04.2018. På grunn av den ufattelig store og raske befolkningsveksten på det afrikanske kontinentet, står Europa overfor en historisk masseinnvandring vi knapt har sett begynnelsen av. Innen de neste 30 år vil antallet afrikanske innvandrere øke fra dagens 9 millioner til mellom 150-200 millioner, mener antropologiprofessor Stephen Smith. Det er Nina Hjerpset-Østlie som på denne måten innleder sin artikkel 150-200 millioner afrikanske innvandrere innen 30 år?.

Se også:

 


Har ikke fått med seg forvandlingen av samfunnet

09.04.2018. Walter Veltroni er ingen hvem som helst. Han var statsråd i Romano Prodis regjering på 1990-tallet, og borgermester i Roma i en årrekke etter årtusenskiftet. Han var fremfor alt leder for Det demokratiske partiet fra 2007, og tapte valget knepent mot Silvio Berlusconi året etter. Når en tidligere så mektig og fremtredende eksponent for venstresiden gjør offentlige bekjennelser, er det verdt å merke seg, ikke minst fordi han taler med en frihet og en oppriktighet som man dessverre sjelden finner i politikken. Selv har han da også oppgitt de politiske ambisjonene. Det er Christian Skaug som skriver dette i forbindelse med at Veltroni har gitt et interessant intervju til Corriere della Sera. Se utdrag i norsk oversettelse, samt kommentarer fra Skaug, på Document.no.

 


Hindrer diskusjon av sak

04.04.2018. I stedet for å diskutere sak, føler man seg tvunget til å overbevise meningsmotstanderne om at man er et anstendig menneske. Det er journalist og forfatter Lars Akerhaug som skriver dette i sin artikkel Anstendighetstyrrani. Han avslutter slik:

Den som har skildret dette best er selvsagt Terje Tvedt, som lanserte begrepet «godhetstyrraniet» og i sin siste bok viser hvordan multikulturalisme har blitt en ny statsbærende ideologi i det norske samfunnet. Han hevder at norske verdier er på vikende front og at vi har fått en samfunnsform der vi ikke lenger har et verdimessig utgangspunkt for å kritisere andre verdisett og kulturer. Det fører til at skepsis til innvandring og islam blir sett på som et normbrudd, et standpunkt utenfor folkeskikken.

Siden flyktningkrisen har dette bare blitt mer betent. De innvandringsliberale har skjerpet retorikken og kommer oftere med rasismeanklager og påstander om at også saklig innvandringsskepsis bidrar til å nøre opp hets og hat i kommentarfeltene.

Dessverre har alt for mange som er for en streng innvandringspolitikk til dels akseptert dette premisset. I stedet for å diskutere sak, føler man seg tvunget til å overbevise meningsmotstanderne om at man er et anstendig menneske. Det er en kamp man er dømt til å tape, fordi man gir motparten den moralske autoriteten.

Når Sylvi Listhaug skaper så sterke reaksjoner, handler det om at hun ikke aksepterer at det er de innvandringsliberale som skal bestemme spillereglene for den offentlige debatten. Noen ganger gjør hun det også med kraftfulle og tabloide virkemidler. Og på samme måte som vi trenger stemmer som Amal Aden og Terje Tvedt, trenger vi også politikere som Listhaug. De av oss som er for en streng innvandringspolitikk trenger ikke skamme oss eller akseptere et premiss om at vi er uanstendige mennesker.

Les artikkelen i sin helhet i Dagen.

 


Manglende vilje og/eller evne til selvkritikk?

27.03.2018 (oppdatert kl 1833). Vi er alltid beredt til å rapportere. Det eneste kravet vi stiller er at overgrepet ikke er utført av pressen selv. Det er frilansjournalist Anki Gerhardsen som skriver dette i Aftenposten-innlegget Pressen elsker Davids kamp mot Goliat. Unntaket er når Goliat er pressen selv (lenker i original):

Rett før helgen kunne et samlet, norsk pressekorps melde at Høyesterett forkastet Utlendingsnemndas anke i den såkalte Farida-saken. Den afghanske jenta og familien hennes fikk dermed medhold: Utlendingsnemnda har gjort feil. De har ikke hatt tilstrekkelig grunnlag for å hive Farida ut av landet, og inn i dyp fortvilelse og usikkerhet.

Dagbladet presenterte denne saken med flere bilder og en omfattende tekst. Det er jubel, det er glade mennesker, det er det stolte, fine ansiktet til Farida.

Omtrent akkurat samtidig melder nettstedet Rett24 at Dagbladets anke i den såkalte Schjenken-saken også var enstemmig forkastet. Denne gangen av Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD).

Norsk rettsavgjørelse blir dermed det endelige punktum: Dagbladet var ikke utsatt for en knebling av ytringsfriheten. De må i stedet ta innover seg at de urettmessig har tråkket en vanlig mann dypt ned i den mørkeste fortvilelse ved å stemple ham som rasist. Skrev Dagbladet om EMDs avgjørelse? Tok de bilder av en jublende Erik Schjenken og fylte en hel avisside?

Nei, de gjorde ikke det. Ikke ett ord i papirutgaven, og kun en NTB-notis på nett. Ingen bilder. Ingen intervjuer.

Les innlegget i sin helhet i Aftenposten.

Se også:

  • Mediene jager i flokk. Medier, politikere og såkalte eksperter jaget en uskyldig mann helt til randen av selvmord, uten at det forelå bevis for det han ble anklaget for. Mahmoud Farahmand.

HonestThinking kommenterer: Denne saken er en skam for Dagbladet.

 


Ja, vi trenger mer dialog og vilje til å lytte til hverandre

27.03.2018. Er det noen av oss som egentlig ønsker de steile frontene? Vi tillegger hverandre meninger, kaster fornærmelser og anklager rundt oss som om det var ingenting. Dette i ytringsfrihetens navn? Det er Khamshajiny «Kamzy» Gunaratnam, varaordfører i Oslo/Nestleder i Oslo Arbeiderparti, og Maria Varteressian, Generasjon Y-kontakt, Sagene Arbeiderparti, som skriver dette i VG-innlegget Skal vi ta en prat?:

Med ord som våpen fyrer vi av hatsalver på Facebook og i kommentarfeltene til nettaviser. Det skaper en følelse av anarki der terskelen for å spre hat virker stadig lavere.

Innvandring har ofte vært kjernen til de skarpeste ordskiftene. Det har handlet om fremmedfrykt, sosiale problemer, press på lønninger og økte klasseskiller. Utfordringene er ikke uoverkommelige, og sammen skal vi kunne klare å løse dem gjennom samarbeid og inkludering. Vi står for mange av de samme grunntankene. Blant de viktigste er nasjonens sikkerhet og ønske om et varmere samfunn. Kan vi ikke snakke sammen?

Det er på tide å styrke samfunnskontrakten mellom oss. Første steg kan være å legge til side våre verbale våpen og lytte mer aktivt til hverandre. Selvsagt skal vi ha tøffe debatter, men kan vi også ta oss tid til å forstå og gjøre oss forstått? Det er snakk om medmenneskelighet, åpenhet og dialog.

Les innlegget i sin helhet på VG Nett.

HonestThinking kommenterer: Et klokt utspill fra disse to arbeiderpartipolitikerne. Nei til moralisme, hatprat, skyttergravskrig, fanatisme, ekstremisme, skråsikkerhet og fundamentalisme. Ja til dialog, ærlig meningsutveksling og vilje til å lytte til motparten.

 


Hva er det egentlig stortingsflertallet har stelt i stand?

26.03.2018. Stortinget kan ha skapt presedens for at statsråder er konstitusjonelt ansvarlig for ytringer stortingsflertallet ikke liker. Det er advokat Ole Gramstad Jensen som skriver dette i sitt Dagblad-innlegg Unyansert av Anine Kierulf.

 


Kapitulasjon kan få store og langsiktige konsekvenser

25.03.2018. Støvet har så vidt begynt å legge seg etter Sylvi Listhaugs sorti som justisminister, og man begynner etter hvert å kunne se noe klarere hvilke forunderlige krefter som var i sving i det kaotiske ordskiftet som ledet opp til det hele. Etter min mening trer en bestemt erkjennelse klart frem: Sakens virkelig store, helt gigantiske brøler var regjeringens unnskyldning overfor opposisjonen for Listhaugs Facebook-post. Unnskyldningen var moralsk og saklig sett helt unødvendig, den var taktisk uklok, og den ser ut til å kunne berede veien for en fremtidig innsnevring av ytringsrommet i norsk politikk. Skal dette kunne forhindres, må regjeringspartiene, og spesielt Solberg, raskt motvirke de rådende tendenser. Det er Jens Tomas Anfindsen som skriver dette i artikkelen Om kapitulasjon av retorisk territorium (kursiv i original):

Man kan og bør riktignok utvise en porsjon forståelse for Solbergs handlemåte i denne saken. Hun har formodentlig ønsket en sivilisert og saklig samtale, og har hatt en grunnleggende tillit til at også hennes politiske motstandere ønsker det beste for landet. Dette er vel og bra. Og hvis Listhaugs Facebook-post virkelig hadde påstått at Arbeiderpartiet av ond vilje støtter terrorister for å ødelegge Norge, eller noe i den dur, hadde det også vært grunn til å beklage. Men dette var overhodet ikke hva Listhaugs Facebook-post påsto, og regjeringens velmenende, men naive unnskyldning er nå blitt instrumentalisert i et manipulerende politisk spill. Vi er nødt å analysere denne saken nærmere, for den argumentative kjerne i dette problemkomplekset kommer til å dukke opp i nye former i dagene, månedene og trolig også årene som ligger foran oss.

La oss starte med det helt enkle. Det bør være rimelig greit å skille mellom en intensjon og en konsekvens. I samtaler vil man noen ganger omtale intensjonen bak avsenders ytringer, andre ganger konsekvenser av avsenders standpunkt. I dagligtalen er dette skillet så åpenbart at det som regel ikke er nødvendig å presisere om man sikter til det ene eller det andre. Når det gjelder Listhaugs Facebook-post, burde det vært klart for alle at Listhaugs påstand ikke var at Arbeiderpartiet har som intensjon å prioritere terroristers ve og vel, men at en konsekvens av Arbeiderpartiets standpunkt i saken er at terroristers rettigheter vektes tyngre enn hensynet til rikets sikkerhet. Slik forstått fremmet Listhaug et spissformulert, men likefullt helt saklig utsagn, som Arbeiderpartiet kunne ha valgt å respondere helt saklig på.

Arbeidepartiet valgte, som vi nå vet, ikke den saklige og argumentative vei, men snarere en form for emosjonell utpressing, der strategien (intendert eller ikke) synes å være å skambelegge, tabuisere og utdefinere motpartens standpunkt før det overhodet kan gjøres til gjenstand for diskusjon. Det vil neppe bli siste gang denne strategien forsøkes brukt for å strupe debatten. Faktisk kan vi allerede nå fastslå at strategien videreføres med beskyldninger om hatretorikk, nøring opp under «konspirasjonsteorier og farlige holdninger», og lignende. Det hele er mer enn betenkelig. Den logisk konsekvente omsetning av opposisjonens moralske fordringer på dette feltet kan ikke bli annet enn nulltoleranse for å påpeke skadelige eller farlige konsekvenser av venstresidens politikk. Dette er uakseptabelt.

Les artikkelen i sin helhet på Document.no.

 


Samfunnet er i ferd med å miste kontrollen i enkelte bydeler

25.03.2018 (oppdatert 27.03.2018). I et alvorlig varselbrev beskriver rektor Jarle Dukic Sandven hvordan unge gjengmedlemmer nærmest terroriserer nærområdet, krever inn «bøter» fra barn og foreldre og tvinger barn til å selge hasj på ungdomsskoler. Det er Aftenposten som melder dette i artikkelen Romsås-rektor slår alarm: – Jeg er faktisk redd for at man skal miste kontrollen (krever abonnement). Saken er oppsummert av NTB.

Se også:

 


Det er ikke uten grunn at partiet er mislikt av mange

22.03.2018 (oppdatert 25.03.2018). Liv Beathe Hauger Kjærner-Strømberg har skrevet en interessant kommentar på Facebook. Her er et utdrag (min uthevelse):

Fra 1950 tallet åpnet AP opp for masseinnvandring. Dette ga utslag først på 1960 tallet og vi som nasjon ble da introdusert nye kulturer og islam. Nytt lovverk kom på plass for å underminere ytringsfriheten, redusere kritikken, og ord og beskrivelser av folk som kritiserte innvandringen fikk stempel som rasister. AP sin politikk har aldri vært samlende. Dens formål har i mer eller mindre grad vært å sette grupper opp i mot hverandre. Nå er det en dyp splittelse mellom folk og Stortinget. Listhaug har sterkt berøringspunkt med folket i motsetning til de øvrige Storting- og regjeringspolitikere. De som vil ha henne fjernet er de som ser folket som problemet og har berøringsangst med velgere.

"AP-hater" er det nye ord som aktivt skal brukes for å stemple kritikere. Pressens oppførsel er ikke merkelig da pressen har levd og fortsatt lever godt under denne type regime.

Gro Harlem Brundtland var hovedarkitekten for Stortingsmelding nr. 74 av 1979, som gikk ut på å omgjøre Norge fra et etnisk homogent samfunn til et flerkulturelt samfunn. Der er en detaljert plan for hvordan det skulle gjennomføres så smertefritt som overhodet mulig. Barna skulle læres opp gjennom omfattende «holdningskampanjer» i skoler, frivillige organisasjoner, idrettslag og fritidsklubber.

Årsaken til at barn skulle indoktrineres fremgår av ett sitat fra Gro Harlem Brundtland i Stortingsmeldingen:

De voksne generasjoner er alt for fordomsfulle, framtiden ligger i barna og måten vi kan forme dem.

Gro Harlem Brundtland uttaler seg også om misnøyen mot de innvandrerne som hadde kommet til Norge fram til 1979 skyldtes:

til dels uvitenhet, feilinformasjon og misforståelser.

I kraft av sin stilling som lege fikk innvandrerkritikere en diagnose:

Ofte bygger diskriminerende holdninger på uklare følelser og angst for ukjente og fremmede ting, samt behovet for å ha syndebukker i nedgangstider da det er kamp om knappe ressurser f.eks. innen boligsektoren. Derfor er det viktig å finne metoder for å trenge gjennom psykiske og følelsesmessige barrierer for å nå fram med saklig informasjon og kunnskap.

Videre beskriver hun det å ta et oppgjør med innvandringsmotstandere i den politiske debatten som:

(..) i forbindelse med fordømmelsen av en persons vrangforestillinger (..)

Derfor skulle det iverksettes tiltak mot innvandrerkritiske røster:

Derfor er det viktig å få i gang konkrete tiltak i folks eget lokale miljø – enten det er blokka, oppgangen, småhusbebyggelsen, beboerforeningen mv.

Media skulle benyttes:

De sentrale myndigheter og de politisk ansvarlige må til enhver tid påvirke massemedia som fjernsyn og radio til å drive opplysning og holdningsskapende virksomhet. Dette kan gjøres på mange måter, men det er ikke sannsynlig at oppslag og programmer om hvor mange problemer innvandrerne har osv. er det gunstigste utgangspunktet for forståelse.

Skolene skulle brukes til å indoktrinere barna:

Skolemyndighetene har påtatt seg et ansvar for at opplysnings- og holdningsdannende virke begynner med barn og ungdom.

Det holdningsskapende arbeidet vil få stadig økt betydning, særlig i forbindelse med at annen generasjons innvandrere begynner å gjøre seg gjeldende. En bred og allmenn opinion mot diskriminerende holdninger og rasisme blir svært viktig. I denne prosessen og bevisstgjøringen er informasjonsspredning et nøkkelord.

Toleranse ser ikke ut til å være medfødt. Det er nødvendig med betydelig innsats av økonomiske og andre ressurser for å ta igjen og styre den utviklingen mot et flerkulturelt/pluralistisk samfunn som vi er inne i.

Sakset fra Liv Beathe Hauger Kjærner-Strømberg, Facebook.

Henrik Lillelien har sendt meg følgende kommentar:

Jeg leser på HonestThinking et sitat fra en Facebook-post der forfatteren hevder at «Gro Harlem Brundtland var hovedarkitekten for Stortingsmelding nr. 74 av 1979».

Dette stemmer ikke. Gro Harlem Brundtland hadde ingen ting med St.mld. 74 å gjøre.

Jeg gjengir her én av mange kommentarer jeg har skrevet når denne påstanden dukker opp i kommentarfelt og debattfora:

Det var ikke Gro Harlem Brundtland som skrev St.meld. 74 (1979-80), ei heller hadde hun ansvaret for at den ble som den ble. Dette var under Oddvar Nordlis regjering. GHB var Miljøvernminister, mens meldingen ble utarbeidet av Kommunal- og Arbeidsdepartementet og godkjent i Statsråd den 2.mai 1980. På det tidspunktet var Inger Louise Valle ansvarlig statsråd. Hun tok over departementet etter Arne Nilsen i oktober 1979. Meldingens innhold bygger i stor grad på St.meld. 39 (1973-74) utarbeidet etter Danielsen-utvalgets anbefalinger. Det kan sies mye om både St.meld. 74 og Gro Harlem Brundtland, og dét gjøres jo også, men hun skrev ikke den meldingen. Rett skal være rett. Statsminister Nordli ba om å få avgå (av helsemessige årsaker) i februar 1981 og Gro Harlem Brundtland ble da ny regjeringssjef. Hun ble avløst av Kåre Willochs Høyre-regjering i oktober samme år. Det er ingen enkeltperson som har ansvaret (eller skylda) for at norsk innvandringspolitikk og -praksis, inkludert den parallelle utviklingen av "asylindustrien", er blitt slik den er. Alle regjeringer og stortingsflertall siden 1970 må dele på dette, men som vi har erfart så betyr å ta ansvar i politiske kretser å fortsette som før og late som ingenting.

Poenget mitt er at siden innvandring er et så ømfintlig tema bør man være nøye med ha sine fakta i orden. Ellers blir man "skutt ned" umiddelbart av meningsmotstandere. Og det er ikke sant at St.meld. 74 ble «skrevet av selveste Dr. Gro Harlem Brundtland» (slik det påstås fra mange som skriver om dette). At hun senere stod for en politikk i tråd med meldingen er i grunnen et annet tema.

 


Er det lov å være uenig med ham?

20.03.2018 (oppdatert 22.03.2018). Heftig rasismedebatt i Dagsnytt 18, melder NRK.no.

HonestThinking kommenterer: Eivind Trædals oppførsel i NRK-studio er vel verdt en studie. Et spørsmål man sitter igjen med er følgende: Hvilken grad av uenighet med egne meninger er han egentlig villig til å akseptere?

Se også:

HonestThinking kommenterer: Det er fint at Trædal tar selvkritikk, men jeg lurer på hvor dypt det stikker. Aksepterer han at folk tenker og prioriterer annerledes enn ham selv? Aksepterer han at folk har andre moralske preferanser enn ham selv? Eller mener han fortsatt at han besitter the moral high ground, og derfor kan belære oss andre om hva som er rett og galt? Jeg mistenker at det eneste Trædal beklager i etterkant av sin opptreden på Dagsnytt 18, er at han avslørte for åpent kamera hvilken inteolerant og fanatisk fundamentalist han egentlig er.

 


Et useriøst parti?

19.03.2018. Etter over en ukes diskusjon om Facebook-meldingen til Sylvi Listhaug er det på tide å ta saken ned på jorden. Meldingen har fått berettighet kritikk fordi justisministeren tillegger Arbeiderpartiet meninger partiet ikke har. Det er sjefredaktør i Nettavisen, Gunnar Stavrum, som skriver dette i sin kommentarartikkel Derfor vil ikke KrF felle Solberg-regjeringen (min uthevelse):

Men koblingen til Utøya er tynn, og det blir like usaklig å tillegge Sylvi Listhaug meninger hun ikke har.

Det saklige - og udiskutable - grunnlaget for å vedta mistillit mot justisministeren er altså at hun hevdet at Arbeiderpartiet verdsetter terroristers rettssikkerhet høyere enn samfunnets sikkerhet.

Det er en grov og udokumentert påstand, som med rette er beklaget.

Men derfra til å vedta mistillit mot en statsråd og felle regjeringen er et langt stykke. Dersom det skulle bli utfallet, blir det et bunnivå i norsk politisk historie i mangel på alvorlighet bak et mistillitsforslag.

Norsk politisk historie er kjent for styringsevne og stabile regjeringer, der mistillit ikke er noe man tyr til i utrengsmål. En regjeringskrise på bakgrunn av en Facebook-melding vil fremstå som historisk uansvarlig og åpne for politikerforakt.

Les kommentarartikkelen i sin helhet i Nettavisen.

Se også:

  • Du vil ikke like det som kommer etter Listhaug. Listhaugs avskjedigelse løser særdeles lite, om noe vil hennes fravær medføre enda større utfordringer for samfunnet. [...] Konflikten og den pågående krisen vitner om den store delingen som finnes i det norske samfunnet, og de konflikter som ulmer under overflaten. Disse konfliktene har samme utgangspunkt som samtlige konflikter som river og sliter i flere demokratier i Vest-Europa, og en eventuell avskjedigelse av Listhaugs vil neppe løse noe av dette. Sylvi Listhaug og hennes popularitet er å anse som et symptom på en offentlig debatt som ikke har klart å diskutere de grunnleggende utfordringen forbundet med innvandring og integrering. Ikke minst utfordringene forbundet med en overgangen fra en såkalt monokulturelt til et flerkulturelt samfunn. Det er denne manglende debatten som har dannet grobunn for konspirasjonsteoriene som verserer rundt den norske venstresiden, og de grupperinger som kommer til å bruke Listhaug som en slags martyr dersom hun må forlate sin ministerpost. Debatter som burde ha blitt tatt i det åpne rom og på en seriøse måte er skjøvet ut i samfunnsdebattens krinker og kroker, hvor de som har uttrykt bekymring har blitt latterliggjort, utfryst og brunbeiset. Mahmoud Farahmand.

 


Politiet er stadig mer bekymret over utviklingen

04.03.2018 (oppdatert 08.03.2018). New York Times har besøkt Sverige for å lage reportasje om gjengkriminalitet og vold. Sverige-bilden får seg en trøkk. Kriminalkommissarie Gunnar Appelgren tror den dødelige gjengvolden vil øke, inkludert drive-by-skyting, sier han til New York Times (NYT). Og ikke bare kriminelle imellom: «They throw rocks and bottles at our cars, and they trick us in an ambush. When will it happen that they ambush us with Kalashnikovs? It's coming.» Det er Øyvind Thuestad som skriver dette i artikkelen Svensk politi: – De vil lure oss i bakhold og angripe med Kalasjnikov. Det kommer til å skje!.

Se også:

  • The New York Times om innvandringen til Sverige. Bildet av Sverige falmer, ikke bare her i Norge, men rundt om i den vestlige verden. Frem til nå har det åpenbart ikke bekymret svenske politikere, men stadig flere slutter opp rundt synet om at Sveriges statsminister Stefan Löfvens (Socialdemokratene) eksperiment er i ferd med å sette dype spor i broderfolkets hverdagsliv. Sist på banen er The New York Times, som sist lørdag tegnet et svært dystert bilde av Sverige. Utenlandske medier gir med andre ord et helt annet bilde av utviklingen i Sverige enn sine kolleger i svenske hovedstrømsmedier. Sverige har vært og er preget av fornektelse og mangel på evne til både å omtale og å debattere de konsekvensene som ekstremt høy innvandring har påført samfunnet. Henning Jakobsen.

 


Merkel innrømmer at landet har no-go-soner

04.03.2018 (oppdatert 08.03.2018). Til manges forbløffelse har Angela Merkel denne uken innrømmet at det fins no-go-soner i Tyskland. Tidligere har myndighetene benektet at det fins områder som politi og andre «utenforstående» ikke kan gå inn i. Men Merkel sier nå at hun vil foretrekke en nulltoleranse for kriminalitet og at dette inkluderer å forhindre at det utvikler seg no-go-områder, som hun i et tv-intervju sist mandag kalte «områder hvor ingen tør å gå inn». «Det finnes slike områder, og man må omtale dem ved deres rette navn og gjøre noe med dem», sa Merkel. Det er Hanne Tolg som skriver dette i artikkelen Merkel innrømmer at det fins no-go-soner.

 


Mer frittenkende og saklige enn det Rossavik gir inntrykk av

04.03.2018. [Aftenpostens kommentator Frank] Rossavik går i samme fellen som enkelte innvandringsmotstanderne: Han generaliserer grupper ut fra ekstreme enkelttilfeller og danner seg det bildet han selv er ute etter. Det er lærer og samfunnsdebattant Erlend Gjestrud som skriver dette i sitt Aftenposten-innlegg Resett-debattantene er frittenkende på en langt mer saklig måte enn det Rossavik gir inntrykk av.

 


Noen redaktører og journalister er litt vel kjappe på avtrekkeren

03.03.2018 (oppdatert 04.03.2018). Hvorfor gjenspeiler ikke regjeringen befolkningen den er satt til å lede? Det er et enkelt spørsmål som mange har gitt inntrykk av at de ønsker svaret på, men allerede før regjeringen ble presentert, hadde de svaret klart. Det er George Gooding som skriver dette i sin artikkel Diskriminering uten diskriminerte.

For en kort oppsummering, se hans innlegg i Aftenposten.

HonestThinking kommenterer: En grei gjennomgang av viktige fakta og forutsetninger som ganske mange redaktører og journalister glemte da de nylig synset i vei om den manglende representasjonen av ymse minoriteter i den nye regjeringen.

 


Arkiv over tidligere, norske forsider

 


Home page.

 


 

 
 



Søk i HonestThinking



Some material has been made available in English.

 


Boken ble lansert 11. november 2015. Mer informasjon finnes her.

 


 

Vi klassifiserer områdene i fire ulike kategorier, herunder særskilt usatte områder, utsatte områder, risikoområder og målområder. Vi arbeider systematisk for at vi i løpet av fem år ikke skal ha noen særskilt utsatte områder, og i løpet av femten år heller ingen utsatte områder eller risikoområder.

Frida Nordlöf, kommunpolis i Rinkeby, intervjuet av Antirasistisk Senter, 19.04.2018

 

Vi har en justisminister som bevisst, kalkulert, nører oppunder akkurat det hatet som tok så mange liv 22. juli.

Ap-leder Jonas Gahr Støre, som i en tale til partiets landmøte 13.03.2018 drøfter Sylvi Listhaugs påstand om at «Ap mener terroristenes rettigheter er viktigere enn nasjonens sikkerhet», sitert av NRK.no

 

Når folk først tror på disse falske nyhetene, blir de opprørt over at de ordinære mediene ikke skriver om de samme, oppsiktsvekkende historiene.

Berit Aalborg (redaktør, politikk og verden), #Løgnpressen, Vårt Land, 03.03.2018 (side 2 - 3)

 

Sannheten er snarere at den norske befolkning knapt har samtykkekompetanse i asyl- og innvandringspolitikken, for den får ikke nødvendig informasjon til å ta stilling til den.

Christian Skaug, Den giftige offentligheten splitter landet, Document.no, 24.03.2018

 

En slik sivilisasjon [som ensidig fremhever betydning av venstre hjernhalvdel] vil også - uvegerlig - avfeie gudstroen, eller gjøre den til en arena for fundamentalister.

Hjerneforsker og psykiater Iain McGilchrist, i samtale med Asle Finnseth, Jeg er to - nerden står til venstre, Strek, 1/2018

 

Det er lett å underslå problemet ved å omtale «nettmobben» som om det er snakk om ukontrollerte horder, men i virkeligheten handler det om temmelig velorganiserte miljøer, som gjennom målrettede kampanjer med karakterdrap og hets har som mål å kneble «brysomme» stemmer i norsk offentlighet, [...].

MDG-politiker Eivind Trædal beklager at norsk offentlig debatt i så stor grad er preget av nedsettende personkarakteristikker, i stedet for saklig drøftelse av argumenter og fakta, Vikarlærer Solbergs metode, Aftenposten, 04.03.2018

 

Rasister er mennesker som alle andre, og fortjener følgelig å tas seriøst som individer. De har verdi, og vi bør søke å ta vare på dem. Holdningene deres kan vi derimot avskrive som idiotiske, middelalderske, fryktbaserte, kunnskapsløse, hatefulle, destruktive og i strid med grunnleggende norske verdier.

Styremedlem i Nordland SV, Christian Torseth, Send rasistene til Bjørnøya, Rana.no, 04.03.2018

 

Ja, jeg tror det har påvirket min forskning. Hva er det man sier: Brent barn skyr ilden? Jeg har personlig erfart ideers makt. Ideers enorme makt. For hva var ml-bevegelsen og ungdomsopprøret på sekstitallet? Det var jo et opprør som var genuint influert av den gode intensjon. Ønsket om å gjøre noe for de fattige, ønsket om å vise solidaritet overfor folk som på det tidspunktet ble bombet av Nato-allierte. Men så oppdaget jo jeg, som mange med meg, at det endte i en situasjon der vi faktisk ble propagandister for dypt totalitære ideer. Jeg tror ikke [jeg] var dummere enn andre. Eller mer autoritetsdyrkende enn andre. Men likevel endte jeg opp i et sånt tankefengsel - basert på dogmer. Det som da er mitt poeng, er at sånne dogmer finnes også i norsk offentlighet [i dag]. Det finnes i norsk statspolitikk, det finnes i norsk intellektuell diskurs om menneskerettigheter, multikulturalisme, om veldig mange av de spørsmål som dominerer samfunnsdebatten i dag. Og da mener jeg at denne bakgrunnen kanskje har gitt meg en viss innsikt, en viss teft, for å finne og oppdage dogmer.

Professor Terje Tvedt, svarer på programleder Ole Torps spørsmål («Du var ml-er. Har det påvirket denne boken?») om Det internasjonale gjennombruddet, Torp, NRK, 14.02.2018, sitert av Kjetil Rolness på Facebook

 

Istedenfor å angripe bokens sentrale begreper, som «det humanitær-politiske kompleks» eller det [professor Terje] Tvedt kaller «en ny sekulær statsreligion», vil [NRKs programleder Ole] Torp snakke om den klamme omfavnelsen Tvedt har fått fra enkelte politikere, ytre høyre og rester av AKP (ml)-bevegelsen, som Tvedt selv har en fortid i. Nettopp slik dreies samtalen over på hva som kan ha vært Tvedts motivasjon for å skrive en slik bok, snarere enn å diskutere bokens innhold. Her diskuteres personlig moral istedenfor kompliserte politiske spørsmål. Det er akkurat dette boken advarer mot. Det er dette som er godhetstyranni.

Therese Sollien, Si meg, Terje Tvedt, hva synes du egentlig om innvandring?, Aftenposten, 15.02.2018

 

Men makt er makt, enten den utøves på Stortinget eller i ly av minoritetsstatus. Makt skal granskes, konfronteres og diskuteres og det er pressens særlige ansvar å sørge for at ulike syn kommer til uttrykk. Den skal heller ikke gi etter for press fra noen som vil hindre en fri og åpen debatt.

Anki Gerhardsen, Minoritetenes makt, Aftenposten, 15.02.2018

 

På den ene siden fremstår skeive elite-personer som [VG-journalist Morten] Hegseth, [lederen i Arbeiderpartiets homonettverk, Jon Reidar] Øyan og [lederen i FRI, foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold, Ingvild] Endestad som nærmest grenseløst åpne og inkluderende. De bare elsker mangfold. Alt er love, som det heter i Skam. Men det er en overfladisk åpenhet. For de er nådeløse, eller bent frem hatefulle, hvis noen beveger seg utenfor en meningskorridor som blir stadig smalere. De ser nok på seg selv som rause, modige og frittenkende liberale. Men holdningene som kommer til uttrykk i møte med mennesker som tenker eller uttrykker seg annerledes, minner mest om den klamme konformiteten og aggressive selvrettferdigheten man gjerne ser hos miljøer og bevegelser som ser seg selv som moralsk overlegne, og som er uinteressert i å bli korrigert eller utfordret.

Torstein Ulserød, jurist i Civita (og selv homofil), Homoelitens intoleranse, Aftenposten, 12.02.2018

 

For at vi skal kunne ta debatten, må fakta ha makta.

Khamshajiny Gunaratnam, varaordfører i Oslo (Ap), Eivind Trædal, bystyrerepresentant i Oslo (MdG), Skremmebildene undergraver innvandringsdebatten, VG, 18.01.2018

 

Debatten om natur og kultur eller arv og miljø har pågått i generasjoner, ikke minst fordi vi ikke har hatt tilstrekkelig gode forskningsresultater å bygge på. Det har vi i dag. Vi vet at personlighetstrekk går igjen i familier og at dette i betydelig grad skyldes gener. Det som skaper vår personlighet, er et samspill mellom gener og miljø der begge har omtrent like stor betydning. Arveligheten for normale personlighetstrekk er mellom 40 og 60 prosent.

Ted Reichborn-Kjennerud, Personlighetstrekk påvirkes i betydelig grad av gener, Aftenposten, 17.01.2018

 

Det burde nå være allment kjent at alle menneskelige trekk som kan ha betydning for artens overlevelse, er påvirket av gener. Dette gjelder i høyeste grad personlighetstrekk.

Ted Reichborn-Kjennerud, Personlighetstrekk påvirkes i betydelig grad av gener, Aftenposten, 17.01.2018

 

Professor Moxnes` standpunkt i debatten er fullstendig i utakt med moderne forskning.

Ted Reichborn-Kjennerud, Personlighetstrekk påvirkes i betydelig grad av gener, Aftenposten, 17.01.2018

 

For sosialpsykologer som meg trenger ikke narsissisme eller andre personlighetstrekk å ha noe å gjøre med den menneskelige natur overhodet.

Paul Moxnes, professor i organisasjonspsykologi, Hva feiler det Donald Trump?, Aftenposten, 16.01.2018

 

Du vil ikke tro hva vi visste, og hvilke valg jeg måtte foreta, til å si at «dette kan vi ta i, dette kan vi ikke ta i.». Fordi Norge er altså ikke slik som vi tror Norge er. Norge er full av hemmeligheter, Norge er full av falskhet som må på en eller annen måte eksponeres.

Alf R. Jacobsen, sitert av Resett.no, Disse ordene fra tidligere Brennpunkt-redaktør Alf R. Jacobsen stiller Resett seg helt og fullt bak, 08.01.2018

 

Ethvert ærlig menneske bør bli (feilaktig) beskyldt for rasisme, kvinnehat, islamofobi og fascisme minst en gang i året. Hvis ikke er man sannsynligvis en del av problemet.

Erling Marthinsen, Hvem skal drive tidsånden frem i krisen vi åpenbart står overfor nå?, Resett.no, 21.12.2017

 

Det er denne tenkemåten som gjør at [Jonas Gahr Støres] arbeid både for menneskerettighetene (om det er i Libya eller Egypt) og sosial rettferdighet (i Norge) ikke kan lykkes, og at han ikke har vært i stand til å definere fellesverdiene for det nye, multikulturelle samfunnet han har fremmet.

Professor Terje Tvedt, Støre er også påvirket av historien, Aftenposten, 15.12.2017

 

Rettighetstenkningen overtok derfor etter hvert for rettferdighetstenkningen som dominerende strømning også i Norge.

Professor Terje Tvedt, Støre er også påvirket av historien, Aftenposten, 15.12.2017

 

Jeg tror elever vil kunne lære mer, fortere og bedre med flere digitale læremidler. Likevel er det den papirbaserte læreboka som fremdeles dominerer i norsk skole, og det vil vi nå gjøre noe med.

Arbeiderpartiets Torstein Tvedt Solberg, sitert av Christian Skaug, Strategi for flere digitale zombier, Document.no, 14.12.2017

 

Hva er det som gjør den 32 år gamle, ikke altfor høyt utdannede representanten, som ikke har noen erfaring fra skolevesenet, så uhyre innbilsk på egne vegne? Jeg tror A, men verden foretrekker B. Hvordan våger den?

Christian Skaug kommenterer stortingsrepresentant Torstein Tvedt Solberg (Ap) sitt ønske om å påtvinge landet nok en skolereform med tvilsom effekt, Strategi for flere digitale zombier, Document.no, 14.12.2017

 

Fremmedfrykt og etnosentrisme er kanskje medfødte egenskaper alle mennesker har, men det betyr ikke at man skal la fremmedfrykt eller etnosentrisme styre oss. Det betyr ikke at det bør legge føringer for hvordan vi skal møte framtida. Mennesket er også heldigvis, utstyrt med evnen til rasjonell tenkning, nettopp for at drifter og impulser ikke skal ta over hele vår funksjon. Ved hjelp av vår rasjonalitet kan vi styre underbevisste frykter og drifter.

Shahram Shaygani, leder for Senter for Sekulær Integrering (SSI), spesialist i psykiatri, rus- og avhengighetsmedisin og utdannet psykoanalytiker, Babbel fra Resett, Resett.no, 07.12.2017

 

Her ligger håpet, som James B. Comey ikke nøler med å påkalle: Verden vil bedras, ja visst, men det finnes også en motkraft, som veller frem liksom vannmasser. Sannhet finnes. Alt kan ikke reduseres til interessekamp og «ulike perspektiver» – noe er faktisk sant og usant. Og tegnene er der, på at den nær sagt obskøne blottstillingen av «post-truth politics» fra Verdens mektigste ikke duger i lengden. For løgner kan reise jorda rundt, men de innhentes til slutt, av en stadig rennende elv.

Håvard Nyhus, La rett velle fram, kommentarartikkel i Vårt Land, 06.12.2017 (side 2-3)

 

Muslimene har ikke en agenda om å overta Europa.

Vårt Land, Nasjonens borgere, lederartikkel, 04.12.2017

 

Dette er den første sykdommen: Demokratiske debatter, som innebærer granskning og vurderinger av enkelte verdier, diskurser eller atferder, blir lammet av ideen om at sårende, ubehagelig eller uanstendig språkbruk bør forbys og unngås.

Christel Lamère Ngnambi, Vær så god, du kan fornærmer meg, innlegg i Vård Land, 29.11.2017 (side 20-21)

 

Hva var det som samlet europeerne i ulike nasjonalstater, om ikke det var kulturell tilhørighet og samhold? Hvordan kan staten bety noe for den som lever i et samfunn bestående av mange ulike grupperinger som hver seg har sin kultur, sine normer og sine tradisjoner? Hvor skal nasjonalfølelsen komme fra? Multikulturen vil til syvende og sist bety at nasjonen legges død. Man kan mene hva man vil om verdensordenen, men man må ha forståelse for at ikke alle syns at det er ålreit. Europa er vårt hjem og vi har rett til å ha en mening om vår egen fremtid.

Maria Zähler, Idéen om det flerkulturelle Norge må utfordres, Resett.no, 26.11.2017

 

«[B]lant samfunnsøkonomer er det nesten universell enighet om at innvandring skaper enorme økonomiske gevinster», for å sitere The Economist's (korrekte) gjengivelse av forskningslitteraturen.

Jonas Hjort, Assistant Professor of Economics, Columbia University, Kan vi stole på Siv Jensen etter SSB-saken?, Aftenposten, 15.11.2017

 

Skal og bør alle kontroversielle temaer være gjenstand for akademisk debatt? Skal ytringsfriheten beskytte rasistiske ideer om hvit makt og overlegenhet såfremt det pakkes inn i et format vi er kjent med? Vi har faktisk utdefinert Holocaust-fornektere fra akademisk debatt. Det samme bør vi kanskje gjøre med dem som forsvarer lignende grusomheter.

Ulrikke Wethal, Jostein Jakobsen, Arve Hansen, Mariel Aguilar-Støen, Senter for Utvikling og Miljø (UiO), Flau formidling om kolonialisme og sensur, Aftenposten, 06.11.2017

 

Alle troende mennesker vet hvor krenkende det er å få stemplet sin tro og sine tanker av autoriteter. Som bruker hersketeknikker for å plassere noen meninger og holdninger utenfor det aksepterte og moralske.

Redaktør, politikk og verden, Berit Aalborg, «Lekmanns-kortet» og andre hersketeknikker, Vårt Land 21.10.2017 (side 2-3).

 

I etterkrigsårene og spesielt etter 1968 er kirken blitt mer statskritisk og har trukket mot venstre.

Zeit-redaktør Wolfgang Thielmann, intervjuet om situasjonen i Tyskland, Konservative kristne ser frelsen i partiet, Vårt Land, 13.10.2017 (side 32)

 

Me står opp under armane i tankesøppel.

Forfatter og Kk-spaltist Solveig Aareskjold er bekymret for manglende vitenskapelighet i samfunnsdebatten, Løgn og moral, Klassekampen, 23.09.2017 (side 9)

 

Heilt fram til 1970 blei det argumentert mot sannferdige opplysningar om forplanting med at det ville øydeleggja moralen.

Forfatter og Kk-spaltist Solveig Aareskjold ønsker ikke at moralske hensyn skal få undertrykke en vitenskapelig forståelse av menneskenaturen, Løgn og moral, Klassekampen, 23.09.2017 (side 9)

 

Det er ikke noe genetisk som sier at folk fra - altså kurdere eller afrikanere eller pakistanere eller somaliere - i prinsippet ikke kan jobbe sånn som nordmenn.

Espen Barth Eide, Oslos demografiske fremtid?, Resett TV (fra 5:10), 10.09.2017

 

Det er en kristenplikt å bekjempe den utopisme som den sekularistiske liberalismen står for.

Bernt T. Oftestad, Sannhet kan ikke vedtas ved flertallsbeslutning, Document.no, 10.09.2017

 

Det betyr ikke at vi skal være naive og invitere «alle hit», [...]. Men vi har mye å gå på.

Valgkamp og flyktninger, leder, Vårt Land, 24.08.2017

 

For all god verdipolitikk gjelder det å finne en over tid bærekraftig balanse mellom hensynet til frihet og til felleskapsansvar, og mellom ­individ og kollektiv, mangfold og enhet, pluralisme og integrasjon, fornyelse og forankring, rettigheter og forpliktelser, selvrealisering og selvbegrensning.

Idehistoriker Otto Krogseth, KrF og liberalismen, Vårt Land, 21.08.2017 (side 16-17)

 

Jeg er redd for den fremtiden vi er i ferd med å skape. Jeg er redd for alle løgnene som er i fritt rom. Jeg er redd for at det ikke er mulig å snakke sant lenger fordi alle ord blir så forferdelig misbrukt. Man kaller ikke ting ved deres rette navn lenger. Det er farlig, for da forsvinner virkeligheten.

Ole Paus, intervjuet av VG Nett, 02.08.2017

 

Artisten Marie Sahba ser på landegrenser som ein illusjon skapt av oss menneske.

Førstesideoppslag i Vårt Land, 01.08.2017

 

Jeg mener alle innenfor lovens rammer skal være tro mot seg selv og stå for det de mener er rett.

Den avsatte, ortodokse presten Christoforos Schuff, til Fædrelandsvennen, sitert av NRK.no, 10.07.2017

 

Slik gjør Clooney seg selv til selve ur-parodien på elitens la-dem-spise-kake-engasjement i det flerkulturelle Europa. Vi ønsker god tur på reisen tilbake til LA, og venter spent på neste utspill fra elitens luftslott i det høye.

Kent Andersen, Clooney rømmer fra flerkulturen han elsker, Document.no, 03.07.2017

 

Skal man anerkjenne at vi er forskjellige og være nysgjerrig på det? Eller skal man prøve å late som forskjellene ikke er der? Feil blir det okke som.

Hårek Hansen, Trigger Happy, Minerva, 20.06.2017

 

Men "utsatta områden" är en ömsint eufemism. En mer träffande beskrivning skulle kunna vara "områden präglade av grov kriminalitet, tilltagande brutalitet och parallella samhällsstrukturer som utmanar den svenska demokratiska samhällsordningen".

Rikspolischefen har tappat kontrollen, Expressen (ledare), 21.06.2017

 

Alt i alt: En beretning om en varslet katastrofe. Langt på vei skapt av inkompetente og/eller ansvarsløse politikere, både borgerlige og sosialdemokratiske, alle ruset på sin egen godhet og troen på Sverige som et humanistisk fyrtårn i verden. Men hvor menneskelige er egentlig ledere som mangler øyne og hode?

Kjetil Rolness, kommenterer utviklingen i Sverige, der politiet nå har økt antall utsatte områder til 61, Facebook, 22.06.2017

 

Dette er kjent kost fra Frp og så usaklig at jeg bare avviser det.

Jonas Gahr Støre avviser Mazyar Keshvari (Frp) sin påstand om at fenomenet med bilbranner har noe med «den massive innvandringen til Norge» å gjøre, og antyder at forklaringen nok heller er at «Frp har justisministeren», NRK, 22.06.2017

 

[V]i er det nye Norge.

Isra Zariat, Sofia Srour og Nancy Herz (samt 18 andre «skamløse» debattanter), Vi finner oss ikke i å bli misbrukt på denne måten, Lurås, Aftenposten, 15.06.2017

 

[Vi må] si klart og tydelig fra om at det økende gapet mellom vitenskapsbaserte fakta og en følelsesbasert, populistisk politikk er farlig. [...] Det er mange aktører som tjener på desintegrasjonen av vitenskap og representativt demokrati, og hvis den offentlige tilliten til kompetanse forsvinner, demonteres både forskning og demokrati.

Nina Witoszek, Donald Trumps postvitenskapelige samfunn er et skremmende prospekt, Aftenposten 19.04.2017

 

Jeg har dårlig samvittighet for å skrive dette: Terror er ikke særlig farlig.

Aage Borchgrevink, Helgekommentaren: Terror er opium til folket, Dagbladet, 10.06.2017

 

Jeg er slett ikke overrasket over at [selvmordsbomberen Salman Abedi] massakrerte alle de sivile i Manchester og valgte å drepe seg selv. Han var typen til å gjøre det, det visste vi alle. Og i samfunnet av libyske emigranter med britisk statsborgerskap i den byen, kjenner jeg personlig mange ekstremister som han. Også her i Libya er det en masse ungdommer som ikke lenger ser noen større verdi i livene sine. Døden og selvmordet er en del av hverdagen vår.

Mohammad al Sharif, intervjuet av Midtøsten-korrespondent Lorenzo Cremonesi for Corriere della Sera, oversatt til norsk av Christian Skaug, Den europeiske tragedie, Document.no, 04.06.2017

 

I bunn og grunn er vår tids jihadisme en ild som må brenne ut, akkurat som for eksempel den separatistiske terroren og den røde terroren i Europa for få tiår siden.

Frank Rossavik, Ikke gjør som terroristene vil, Aftenposten, 23.05.2017

 

Nok en gang skriver jeg om terror. [...] Ja, det er et spørsmål om innvandrings- og integreringspolitikk.

Frank Rossavik, Ikke gjør som terroristene vil, Aftenposten, 23.05.2017

 

Mange vil, som [Lars Saabye Christensen], mene at det er en fallitt å bli vant til terror, men jeg har til gode å se hva som eventuelt kan oppnås med det motsatte – og hva det motsatte er.

Frank Rossavik, Ikke gjør som terroristene vil, Aftenposten, 23.05.2017

 

Vi må aldri begynne å tenke at terror er en normaltilstand.

Vårt Land, leder, 24.05.2017 (sitat gjengitt øverst på forsiden)

 

Vår tids bølge av nasjonalisme er en form for virkelighetsflukt.

Yuval Noah Harari, intervjuet av DN Magasinet, Mennesket og maskinen, 13.05.2017 (side 38-40).

 

Det er den tolerantes tragedie: han er ikke i stand til å tro at noe ikke liker ham. Det er det tolerante skuldertrekket. Det er den vestlige kulturs arroganse: vi tror alle vil bli som oss.

Lars Saabye Christensen, Litteraturavdelingen, Cappelen Damm, 11.05.2017

 

Asylordningen er galskap satt i system for å bedre vår samvittighet. [...] et 60 år gammelt system som hindrer oss i gjøre vår moralske plikt til å hjelpe.

Kjetil Rolness, Jobblinja i nærområdet, Dagbladet, 06.05.2017

 

Det er et dilemma at de maritime søk- og redningsoperasjonene i det sentrale Middelhavet utenfor Libya, ved å plukke opp flyktninger og migranter rett utenfor libysk territorialfarvann, i praksis bistår smuglernettverkenes virksomhet fra kysten av Libya.

Den norske Regjering, Den sentrale middelhavsruten - status, drivkrefter og tiltak (unntatt offentlighet), Analysegruppe for migrasjons- og flyktningsituasjonen, Rapport nr. 2, 26.05.2016

 

Det er ekstremistisk tale, hvor meningsmotstandere reduseres til hatobjekter, og hvor den radikale frykten for «den andre» gjør avsenderen blind for den faren hans egen virkelighetsforståelse representerer for samfunnets trygghet og stabilitet.

Rune Berglund Steen, leder i Antirasistisk Senter, advarer mot blindhet for at også ens egen virkelighetsforståelse kan ha svakheter, samt mot å gjøre meningsmotstandere til hatobjekter; Partilederens ubehagelige taushet, antirasistisk.no, 27.04.2017

 

Det er utenkelig at Gud ville gi oss fornuft og deretter gi oss en religion som går mot fornuften.

Ibn Rushd, sitert av Iyad El-Baghdadi, Det står i Koranen..., Aftenposten, 02.05.2017

 

Mer enn noe, er ateismen en luthersk sekt, som til og med har fått en solid plass i den norske kirke.

Øystein Stene, Ateisme er en luthersk sekt, Dagbladet, 29.04.2017

 

Prisen vi må betale for å gi hjelp er at ekstreme grupper som IS og andre sprer sitt hat gjennom terror. Dette vil også øke og komme til vårt eget nabolag. Her må vi stå sammen, skulder til skulder, og ikke gi etter. Denne prisen må vi være villige til å betale, kanskje om flere av oss i fremtiden også vil måtte rive seg i håret i sorg over tapet av nær familie og venner. [...] Som kristen og medmenneske er jeg personlig villig til å betale prisen.

Anonymisert Facebook-innlegg, sitert av Per Steinar Runde, Dei 'gode' hjelparane, Document.no, 28.04.2017

 

Trosopplæring uten åpning for å forstå religionens plass i samfunnet og samfunnets plass i religionen, er potensielt farlig. Fromme, men intellektuelt kastrerte muslimer, kan la seg friste til ekstremisme.

Maryam Trine Skogen, Norge trenger flere som Sana, Vårt Land, 24.04.2017

 

... at høy innvandring fører til høy kriminalitet, uro og terror. Det stemmer ikke.

Stefan Löfven, referert av VG Nett, Sveriges statsminister tar et oppgjør med «svenske tilstander», 21.04.2017

 

Uansett hvem som står bak de grusomme hendelsene [i Oslo og på Utøya 22. juli 2011] så husk: Vi er alle mennesker, også de slemme. Det er vår mangel på forståelse og samspill som skaper grobunn for at folk gjør grusomme ting. Jeg har feilet som menneske når noen begår en slik handling. Vi har feilet som menneskeheten når noen begår en slik handling. Frykt er ikke svaret. Kjærlighet og inkludering er svaret. Sammen er vi sterkere.

Sebastian Stein, spaltist i Dagbladet, forklarer hvordan vi bør reagere når vi utsettes for terror, La oss ikke bli terroristenes nyttige idioter, Dagbladet, 09.04.2017

 

Hylland Eriksen oppsummert: Det er ikke opp til meg å vurdere realismen i det jeg sier, selv om min visjon kan få katastrofale konsekvenser for landet og byen jeg bor i. Jeg er bare professor ved Universitetet i Oslo, en av landets ti ledende intellektuelle (ifølge en kåring i Dagbladet) og internasjonalt kjent sosialantropolog og lærebokforfatter. Jeg har lest mye og reist mye, og jeg skjønner ikke hvorfor folk i dag er så sinte på oss som er så kunnskapsrike.

Kjetil Rolness, Professorens innvandringsfantasier, VG, 15.03.2017

 

Inviterer man til et multikulturelt samfunn, kan man ikke i ettertid komme og si at det var noen kulturer der ute man helst så ikke kom i selskapet.

Kjell Skartveit, Stefan Löfven drar hykleriet til nye høyder, Document.no, 05.04.2017

 

[Vi] må begynne å diskutere hva som egentlig foregår ikke hvordan vi skulle ønske ting var.

Tidligere sjef for etterretningsenheten E14, Ola Kaldager, sitert av Mahmoud Farahmand, Ulveflokken, Nettavisen (blogg), 23.03.2017

 

På det personlege plan er det flott at kvinner jamt over har ei mjukare side enn menn, men hos ein del ser dette ut til å overstyre evna til å tenkje prinsipielt og langsiktig på samfunnsnivå.

Per Steinar Runde, Møte med asylaktivistane i Amnesty, Document.no, 23.03.2017

 

Det var selvfølgelig samfunnsoppdraget satt på spissen, men personlig tror jeg slik retorikk kan være skadelig for journalisters troverdighet.

Reaksjon på Dagsavisen-kommentator Hege Ulsteins utsagn om at journalister bør være «ekle og frekke og ubehagelige», Reidun Kjelling Nybø, assisterende generalsekretær i Norsk Redaktørforening, Nettavisen (gjesteblogg), 21.03.2017

 

Norge har ingen toneangivende medier som produserer falske nyheter.

Gunnar Stavrum, Nyheter er ikke så falske som mange innbiller seg, Nettavisen, 14.03.2017

 

Derfor skal vi være forsiktige med å le oss i hjel av Trump. Vi må innse at det som skjer i Sverige faktisk er reelt og at Trump, sine skamløse overtramp til tross, har et underliggende poeng som det er kjempeviktig at journalister, intellektuelle og sentrumsparti tar på alvor. [...] Jeg mener vi burde endre tonen i vår hjemlige debatt og forsøke å slutte oss til et kollektivt virkelighetsbilde. Vi er tross alt et land av ingeniører, framfor ideologer. Men det kan ende i katastrofe og derfor fortjener diskusjonen det største alvor.

Historieprofessor Lars Trägårdh, sitert av journalist og forfatter Björn af Kleen, VG Nett, 24.02.2017

 

Visst har Sverige problem med kriminalitet och våld, men att situationen skulle vara värre i Sverige än någon annanstans är «helt felaktig».

Sveriges justitieminister Morgan Johansson, referert i Svenska Dagbladet, 02.03.2017

 

Vi kan inte se någon koppling mellan brottslighet och invandring.

Sveriges integreringsminister, Ylva Johansson, i et intervju med BBC, mars 2017

 

Når du befinner deg i et hull, slutt å grave.

Sveriges tidligere statsminister Carl Bildt om innvandring og integrering, Twitter, 20.02.2017

 

Vissa icke-assimilerade elever har öppet sagt att de hatar vita människor, att de hatar judar, att de vill att Sverige ska ha sharialagar. Jag har mött elever som haft långa utläggningar om sin framtidsvision för en värld "där alla vita har dödats" och det därmed "inte existerar någon rasism".

Lærer John Dübeck beskriver tilstanden i svensk skole, Facebook, 14.02.2017

 

Dessverre finnes det også en akademisk variant av bullshit, nemlig postmoderne forskning. Denne forskningstradisjonen baserer seg på at det er språket som skaper virkeligheten, kjønn er for eksempel bare en språklig konstruksjon, og selv enkelte kriger skal være språklig konstruerte. Resultatene av slik forskning er blitt karakterisert som bullshit av ledende samfunnsforskere. Tradisjonen har kanskje vært mest toneangivende innen kjønnsforskningen, hvor målet har vært å fremme likestilling og virkelighetsbeskrivelsen ble tilpasset dette målet. [...] Problemet for oss alle er at virkeligheten har en tendens til å slå tilbake mot alternative virkelighetsoppfatninger.

Kristian Gundersen, «Bullshit» er blitt et fagord, Aftenposten, 13.02.2017

 

Jeg kan i alle fall ikke forestille meg at det har vært enklere enn i dag å finne åpenbare feil i den «storyen» som presenteres av konvensjonelle media. Eksemplet med Obama - som man får inntrykk av var en populær president, mens han i realiteten var blant de minst populære - er bare ett eksempel på at kart og terreng ikke stemmer; noen trikser med kartet.

Trym Riksen, Upopulære Obama, blogg hos Nettavisen, 29.01.2017

 

[Vi må] behandle opponenter med respekt; motarbeide dem som puster til hat, men ikkevoldelig; forsøke å forstå menneskene og forklare dem til hverandre; verdsette forskjeller; ikke overdrive egne argumenter; unngå overdramatisering eller det sensasjonelle; praktisere moralsk mot, i særdeleshet yt motstand mot latterliggjøring, og vis respekt for andres moralske mot; undergrav stammetenkning, især fra dem som støtter deg; inntil det pedantiske og intenst religiøse respekter sannheten.

Arne Næss, En del elementære logiske emner, sitert av Bernt Hagtvet, Aftenposten, 01.02.2017 (side 16)

 

Informasjonskontroll er drivakselen i den illiberale nyorienteringen.

Bård Larsen, Det klassiske diktaturet er på vei ut. Donald Trump er på vei inn., kronikk i Aftenposten, 23.01.2017

 

Ein annan motreaksjon er gjeninnføring av barneperspektivet og utviding av diskusjonen til større etiske spørsmål som femner meir enn viktigheita av genetiske band mellom barnet og foreldra; som spørsmål om kva som utgjer kontinuiteten mellom generasjonar i ein kultur. Mitt bidrag er å vise til mine erfaringar som psykologspesialist i klinisk arbeid innan både barne- og vaksenfeltet, og som barnefagleg sakkunnig i fleire tiår. Min erfaring er at for svært mange er biologi og genetisk slektskap viktig for utvikling av tilhøyrsle og identitet, [...].

Marit Johanne Bruset, Eg er tidlegare ufrivillig barnløs. Eg forstår. Men vi bør ikkje tillate eggdonasjon i Norge, Aftenposten, 09.01.2017

 

 

Flere sitater her >>>


HonestThinking ønsker å spille en konstruktiv rolle i norsk samfunnsdebatt, og opptre med respekt overfor både innvandrere og norske meningsmotstandere. Vi anmodet på forsommeren 2005 Senter Mot Etnisk Diskriminering (SMED) om å se nærmere på våre nettsider, for å få en vurdering av disse i forhold til SMEDs etiske retningslinjer. Les mer >>>


SSB og juks med innvandringstall

 

HonestThinking påviser at SSB har presentert misvisende fremskrivninger for den demografiske utviklingen i Norge. Bakgrunnsinformasjon, tallmateriale og sitater som dokumenterer disse påstandene, er lagt ut her.

 


 

HonestThinking er viet til og forpliktet på ærlig tenkning. Ærlig tenkning er ikke det samme som sann tenkning, for det er mulig å tenke ærlig, men ta feil. Derfor er ærlig tenkning ikke det samme som objektiv tenkning heller. Det å tenke ærlig er en streven etter å forstå virkeligheten på en korrekt måte. Dette innebærer dels en forpliktelse til å være ærlig med hensyn til alt man publiserer. Men vel så viktig er at ærlig tenkning involverer en kompromissløs forpliktelse til aldri, aldri å undertrykke eller fortrenge relevante data, selv når disse kolliderer med egne overbevisninger. En slik tilnærming til data kan i visse tilfeller medføre smertefulle revisjoner i ens oppfatninger. Det er dette HonestThinking dreier seg om! Les manifestet i sin helhet.


 

 

Flerkulturelle samfunn - respekt for muslimer og islam

 

Dagens innvandrings- og integrasjonspolitikk er dypest sett respektløs overfor både muslimer og islam, for den har som en stilltiende forutsetning at muslimene vil bli som oss. Man sier man har respekt for islam og muslimer, men man forventer at muslimene oppgir sine ortodokse trosoppfatninger når de kommer til oss. Man antar samtidig at islam vil reformeres og moderniseres så snart muslimene bare integreres og får smaken på vår egen kulturs fortreffelighet. Dette er kultursjåvinisme på sitt råeste! Den uuttalte forutsetingen for dette scenariet er at vår sivilisasjon er islam overlegen. Les mer her.


Trusler mot demokrati og menneskerettigheter

Menneskerettigheter og demokrati står under press. En vesentlig trussel mot disse kommer fra den vestlige verden selv, i form av uærlig eller manglende tenkning. Det finnes en særegen vestlig form for “toleranse” som er så “tolerant” at den også tolererer totalitære og antidemokratiske ideologier. En uutalt eller ugjennomtenkt antagelse som ligger til grunn for en slik holdning er at alle kulturer, livssyn og religioner egentlig er like gode. Som følge av denne antagelsen avskjærer man seg selv fra en våken og kritisk tilnærming til totalitære og antidemokratiske ideologier. Les hele artikkelen.


Send epost til postmaster at honestThinking.org (erstatt ' at ' med '@') dersom du har artikler du ønsker at vi skal lenke opp eller publisere. Vi er åpne for kvalitetsbidrag fra alle.