Header image  
Kultur, politikk, vitenskap, filosofi  
 

 
 
Tanker teller
 

HonestThinking er viet til
kultur, politikk, vitenskap og filosofi
:

Generelt manifest
Innvandringspolitisk manifest
Permalenker

 


Fortsetter å synke

13.01.2019. For de fleste av oss har ulike tall ulik affeksjonsverdi; et barns fødselsdag, datoen da far døde eller hva det nå måtte være lyser opp blant alt det likegyldige. Matematisk interesserte påstår dessuten med rette at enkelte tall – særlig noen riktig rare noen som ikke hører hjemme i den naturlige tallrekken – har helt spesiell mening og/eller skjønnhet. Slik er det med entiteter som bebor Platons idéverden snarere enn vårt velkjente erfaringsunivers. Tallet 1,62 er derimot av det empiriske slaget og følgelig viktig kun ut fra sin informasjonsverdi, ikke på grunn av iboende, essensiell skjønnhet. Det er pseudonymet Mimisbrunnr som på denne måten innleder artikkelen Fjorårets viktigste tall: 1,62 (Wikipedialenke i teksten tilføyd av meg).

 


– Vi plikter å bruke fornuften

13.01.2019. Katolsk.no bringer her intervjuet med professor Janne Haaland Matlary i sin helhet. En redigert utgave ble trykket i St. Olav kirkeblad nr. 4, 2018. Matlary om migrasjon: – Vi plikter å bruke fornuften. Hat tip Document.

 


Skadelig både for demokratiet og akademia

13.01.2019. Krenkelseskulturen er skadelig fordi vi – med våre krenkelser som omdreiningspunkt – gjør våre private synspunkter til allmenngyldige regler og dermed tar oss retten til å bestemme hva andre mennesker skal få lov til å mene og hvordan de skal få uttrykke seg. Det er Ruben Fønsbo, prest i Den danske folkekirke, som skriver dette i kronikken Nei, du er ikke krenket:

'Jeg er blitt krenket.'

Nei. Du er ikke blitt krenket. Du er blitt fornærmet. Eller såret. Eller pottesur, men neppe krenket.

Sånn er livet

Om du er blitt krenket, har noen skadet deg, angrepet din ære, ydmyket deg offentlig eller overtrådt allmenne sosiale regler eller moralske normer og dermed rammet deg. Det som sannsynligvis har skjedd, er derimot at noen har uttrykt et synspunkt som du er uenig i. Det er sånn kommunikasjon fungerer.

«Jammen, jeg føler meg krenket.»

Nei. Det gjør du ikke. Det finnes fire grunnfølelser, og krenket er ikke en av dem. Følelser er enten frykt, sorg, glede eller sinne i varierende styrke og uttrykksform. Derimot kan du synes du er blitt krenket, og det skaper en følelse i deg. For eksempel sinne.

[...]

Velutviklet nærtagenhet

Det behagelige med krenkelseskulturen er at alle kan være med. Den krever ingen forutsetninger, den krever ingen forkunnskaper, og den krever ingen viten. Det eneste krenkelseskulturen krever er en velutviklet nærtagenhet som man kan bruke til å sette til side selv strengt vitenskapelige argumenter fordi man ikke «føler» at ens motpart har rett.

«Jammen, jeg synes ikke det du sier stemmer», er faktisk ikke et argument når for eksempel solid forskning demonstrerer at man tar feil.

[...]

Hemmer debatten

Krenkelseskulturen er svært skadelig for samfunnet, ytringsfriheten, den akademiske verden, pressens mulighet for å uttale seg, den offentlige debatt, utdannelsesinstitusjoner, kunsten og til og med alminnelig kommunikasjon. Fordi vi med våre krenkelser som omdreiningspunkt gjør våre private synspunkter til allmenngyldige regler, og dermed tar oss retten til å bestemme hva andre mennesker skal få lov til å mene, og hvordan de får uttrykke seg.

Og så egoistisk kan man altså ikke være i en verden hvor det skal være plass til 7,7 milliarder andre mennesker med hver sin mening. Synes jeg.

Les kronikken i sin helhet på Verdidebatt. Første gang publisert på det danske nettstedet POV (POINT of VIEW).

 


I ferd med å bli overbelastet

13.01.2019. Det kan ta opptil 2 år å få en klage behandlet og klientene kan risikere å miste gård og grunn, advarer trygdeadvokat Lene Wallem. NAV får kritikk: – Mange drives fra gård og grunn.

 


Nye tragedier hvert eneste år

05.01.2019. Stadig flere er enige i at det er riktig å forby privat bruk av fyrverkeri på nyttårsaften. Kun 16 prosent tviholder på retten til å skyte opp egne raketter. Det er VG-Nett som her gjengir NTB i artikkelen Ønsker forbud mot privat nyttårsfyrverkeri: - Leker hemningsløst med sprengstoff.

HonestThinking kommenterer: Ja, det bør bli slutt på denne galskapen. Jeg henviser til min tidligere VD-artikkel Fyrverkeriidioti. Hvert år får mellom 15 og 20 mennesker skade på øynene i forbindelse med bruk av fyrverkeri. Det er på tide å få slutt på dette betydelige problemet.

 


Hvem er norsk, og hva er norske verdier?

01.01.2019. De siste dagene har vi sett to flotte eksempler på konstruktiv og saklig debatt:

  • Berøringsangsten for å definere norske verdier må forsvinne. Men hvis verdiene må være uløselig knyttet til en kultur formet av etniske nordmenn, vil det være kjørt. Av Torgeir Larsen, assisterende utenriksråd i Utenriksdepartementet (UD). Denne teksten ble skrevet da Larsen tidligere i år var gjesteforsker ved NUPI, tilknyttet prosjektet «Norges sikkerhetspolitiske rammer i en ny tid».
  • Troen på at «norske verdier» smitter er ønsketenkning. Assisterende utenriksråd i UD, Torgeir Larsen, har skrevet et langt innlegg i Dagbladet der han analyserer det problematiske samfunnsbildet som har preget den vestlige verden i 2018. Larsen lener seg på mange av de samme kildene som jeg ville gjort, og er ganske flink til å trekke frem momentene som står helt sentralt for en slik analyse. Men analysen hans bommer likevel ganske grovt. Av Simen Sandelien.

 


Gjensidig forakt mellom politikere og velgere

29.12.2018. Det alt dette leder opp til – jeg innrømmer ad merkelig skjeve veier – er en diskusjon av politikerforakten som påstås å være økende i samfunnet, satt opp mot den langt mindre påaktede forakten for alminnelige mennesker, inklusive velgerne, som er vokst frem parallelt med uviljen mot politikerne. Symmetrien mellom de to foraktformene ligner svært på strandlinjesymmetrien ovenfor, for i begge situasjonene fremstår halvdelene som speilinger av hverandre. Hvorfor er forakten i samfunnet mer uttalt nå enn før? Kanskje enda viktigere: Hvorfor genererer elitens forakt for den jevne mann så mye mindre oppmerksomhet enn den motsatt rettede, selv om begge øker? Hvem har nytte av at den allmenne debatten fokuserer så sterkt på vanlige folks bitterhet overfor makteliten, ikke de negative følelsene som rammer velgerne? Det er pseudonymet Mimisbrunnr som skriver dette forholdsvis tidlig i sin artikkel Foraktsymmetri: Politikere versus velgere.

 


Europa i farlig farvann

29.12.2018. En dansk militærstrateg, Henrik Breitenbauch, leder af Center for Militære Studier på Københavns Universitet, skriver om noe han kaller "syddagsordenen", altså Sør-dagsorden, problemene Europa møter fra sør og sørøst: "Syddagsordenen kaldes den buket af dårligdomme, der følger af de svage politiske og økonomiske institutioner i stater og samfund syd og sydøst for Europa. Det handler først og fremmest om international terrorisme og anden voldelig ekstremisme, ukontrolleret migration og ustabilitet i form af borgerkrige og humanitære katastrofer. Problemerne manifesterer sig allerede nu, og der er desværre stor risiko for, at syddagsordenens konkrete dårligdomme vil blive værre i de kommende årtier." Det er Halvor Fosli som skriver dette på Facebook. Han fortsetter (min uthevelse):

Disse må møtes gjennom å engasjere seg i disse områdene, men også avskjerming, altså hindre at de sprer seg til vårt kontinent. Begge deler er noe Europa har problemer med; vi klarer ikke å støtte opp om effektive og legitime institusjoner i Afrika og Midtøsten, ei heller stoppe befolkningsveksten, og grensene er i praksis altfor åpne.

En aktuell rapport setter opp et dramtisk scenario: Nemlig at "syddagsordenen allerede i disse år er ved fundamentalt at omkalfatre europæisk politik. Dels i indenrigspolitisk forstand ved, at de traditionelle partisystemer er alvorligt udfordret, dels i international forstand som et spørgsmål om, at Europa simpelthen er ved at falde fra hinanden."

Europa er i ferd med å falle fra hverandre.

Jeg gjentar: Europa er i ferd med å falle fra hverandre.

Det står i en strategisk analyse publisert nå, i Danmark. Hvem leser slikt på lederplass i norske aviser, når hørte du noen fra regjeringen si slikt?

Om Schengen, som vi er med i: "For EU kan tilstanden opsummeres med Schengen-problemet: Skal visionen om åbne indre grænser fastholdes, kræver det en effektiv ydre grænsekontrol, som ikke er på plads."

Verdenshistorien har endret fokus: "De sidste 500 år har verdenshistorien handlet om, hvad Europa kan gøre ved verden. I de kommende årtier vil pilen vende den anden vej." Det er Europa som det blir gjort noe imot. Europa er ikke aktør, men mottaker for andre lands problemer.

Dette Europa er et kulturelt felleskap, men er ikke i stand til å handle som et strategisk fellesskap, og blir da lettere et offer:

"Europa må her forstås som et urealiseret projekt, et skæbnefællesskab mellem en række nationer med familieligheder i et kulturelt, historisk og politisk Gemeinschaft samt et antal strukturerende organisationer med EU og NATO som de væsentligste.

Dette Europa er ikke en enhedsaktør og har følgelig møgsvært ved at formulere, endsige forfølge fælles strategier i forhold til en egeninteresse."

Om Europa skal hjelpe verden i krise, må først og fremst Europa selv bestå. Det er den basale forutsetningen, og det vil kreve "en langvarig og gigantisk innsats":

"Forudsætningen for at kunne udbrede Pax Romana er, at Rom selv stadig står."

Europa i vår tid er en løs samling middels og små stater, og må slutte å opptre som humanitære stormakter, som tåler enhver påkjenning. Manglende strategisk omtanke for eget kontinent vil knekke Europas rygg. Det trenger ikke skje. Det er opp til oss, til våre politikere.

Det er budskapet fra meg 1. juledag 2018.

Sakset fra Halvor FosliFacebook.

 


Jan Arild Snoen får så hatten passer II

29.12.2018. Måten Jan Arild Snoen resonnerer rundt innvandring, har jeg store problemer med å forstå og akseptere. Når han beskriver asylbølgen i 2015 som roten til en «midlertidig» skepsis, viser han – slik jeg ser det – en mangelfull forståelse av innvandringsproblematikkens dynamikk. Det er Simen Sandelien som på denne måten innleder sin artikkel Innvandring destabiliserer våre demokratier. Hvordan havnet vi der, Snoen?.

 


Jan Arild Snoen får så hatten passer I

29.12.2018. Kritikk er viktig. Vi trenger at meninger brytes mot hverandre, og vi trenger mer dialog og færre ekkokamre. Men skal man først kritisere noen, så nytter det ikke om man ikke gidder å sette seg inn i hva vedkommende faktisk mener og hvordan vedkommende ser på verden. Her har noen tilsynelatende rutinerte samfunnsdebattanter noe å lære. Det er Maria Zähler som på denne måten innleder sin artikkel Jan Arild Snoen og andre kritiserer folk de ikke vet noe om – derfor vinner vi debatten.

 


Viktigere enn fakta og argumenter?

29.12.2018. I disse juletider er det vanlig å se tilbake på året som gikk. For egen del er det ett forhold som peker seg ut: At følelser og intuisjon har tatt enda mer plass i det offentlige ordskiftet enn tidligere. Er det en bra ting? Det er historiker og prosjektleder i den liberale tankesmien Civita, Bård Larsen, som på denne måten innleder sin VG-kronikk Året da følelsene fikk forrang.

 


Fler ihjälskjutna i år än någonsin tidigare

28.12.2018. 44 ihjälskjutna i år. Det är fler än någonsin tidigare, trots hårdare vapenlagar och riktade insatser mot gängkriminella. – Det påminner om någon form av krigstillstånd, säger Stockholmspolisens gängexpert Gunnar Appelgren. Les mer på SVT Nyheter.

 


På tide med en ny kommisjon?

28.12.2018. Det er på tide med en grundig gjennomtenkning av ytringsfrihetens stilling i det moderne Norge. Ytringer og ytringers status har vært gjennomgående temaer for politikere og kommentatorer i året som gikk – og ikke minst i kommentarfeltene. Såkalt «debatt om debatten» er naturlig i et vitalt demokrati. Men for mye debatt om debatten skygger for selve sakene, det vi faktisk må finne ut av som skal føre til handling. Det er dessuten blitt et faktum at viktige stemmer i dag skremmes til taushet, og at folk vi trenger å høre kvier seg for å delta fordi klimaet er så hardt. Derfor er det på tide at et bredt utvalg av kloke hoder får i oppdrag å gjennomtenke ytringsfrihetens vilkår fremover. Det er leder i Tankesmien Agenda, Trygve Svensson, som på denne måten innleder sin VG-kronikk Vi trenger en ny ytringsfrihetskommisjon!.

 


Pytt, pytt!

23.12.2018. For pennens folk gjelder allment at «i begynnelsen var parafrasen», for i våre kretser «går no dagan» stort sett med til å omskrive det andre eller vi selv har sagt eller tenkt før; det er ekstremt vanskelig, for ikke å si umulig, å komme på noe som er genuint nytt. Jeg velger derfor å begynne dagens tekst med en parafrase over venstreaktivisten og kriminologen Liv Finstads udødelige valgkampsetning fra for mange år siden: «Sauer er ålreite dyr!» I min tapning blir dette til «steiner er ålreite ting» hvilket slett ikke passer dårlig når man skal si noe om politikk og sånt. Etter hvert vil det bli klart hvilken symbolsk rolle steinene spiller i sammenhengen, og forhåpentlig skal samtidig noen passende bjeller bli hengt på en og annen politiserende sau for nå riktig å sause sammen dyrerikets metaforer. Også denslags hører inn under en skrivendes privilegier. Det er Mimisbrunnr som på denne måten innleder sin artikkel Intellektuell steinalder:

Blant mine mer masokistiske hobbyer inngår ikke bare å holde øye med hva norske hovedstrømsmedier presenterer, men også i noen grad å følge med i hva man konsentrerer seg om i nabolandene. Sverige er et spesielt frodig beite i så måte. Vår aktuelle heltinne denne gang er utenriksminister Margot Wahlström, en tidligere EU-kommisjonær og ledende sosialdemokrat gjennom flere tiår. Damen var dessuten en av arkitektene bak regjeringen Löfvens feministiske utenrikspolitikk, intet mindre. Vi snakker altså om en meget erfaren og tung politiker, en som gir inntrykk av å vite mye om det meste. Hennes ord teller.

I likhet med andre prominenser har også utenriksminister Wahlström kommet underfund med at verden for tiden lider under betydelig besvær med såkalt høyrepopulisme, en tankeretning som skaper problemer for dem som prøver å holde Medel-Svenson m/frue (jeg unnskylder umiddelbart den sexistiske formuleringen mens fingrene krysses i jugekors) på den smale og rette sti mot et likestilt, sosialdemokratisk, flerkulturelt samfunn.

For noen uker siden fikk dessuten Wahlström nyss om at en kanadisk flottenfeier, professor i psykologi tillike, reiser rundt og sier formasteligheter som at det kanskje ligger biologiske forkjeller til grunn for at «equality of opportunity» ikke har ført til «equality of outcome» ens i Skandinavia, den internasjonale likestillingens spydspiss i verden. Feministen og utenriksministeren nøyde seg ikke da med å omtale professor Peterson som «omstridt» eller «kontroversiell», hvilket er standardbetegnelsene NRK og SVT bruker i slike tilfeller, men «flæsket» likegodt til med følgende kraftsalve: «Jordan Peterson kann krypa tillbaka under den sten han kommer ifrån!» Slik lyder et samtidig sosialistisk maktmenneskes ord som hun dessuten slipper galant unna med uten merkbar mediekritikk.

Det hører med i historiens underkant at også Wahströms politikerkollega fra Senterpartiet, Annie Lööf, hadde et lignende forsøk på å tale den frittgående akademikeren til rette, nemlig i det sosialdemokratiske hyggeprogrammet «Skavlan». Lööf uttrykte seg imidlertid noe annerledes og mindre spisst, men så har hun heller ikke utenriksministerens omfattende erfaring når det gjelder å skape orden i andres «oreda». Hva kan vi lære av Wahlströms reaksjon, vi som fra ulike ståsteder i livet synes at Peterson helt enkelt sier mye fornuftig, og dessuten slikt som burde vært påpekt fra faglig hold for lenge siden? Hva sier fruens utblåsning om tiden og samfunnet vi lever i?

[...]

Vi andre og mange hvis normale og naturlige habitat altså påstås å være under overliggende steiner, alt i følge utenriksminister Wahlström, vi har naturligvis en betydelig jobb å gjøre både for å skaffe oss oversikt, åpenbart ingen lett oppgave gitt posisjonen, men også for ikke å bli trykket i hjel. Hva førstnevnte angår, så er stoda kanskje ikke like ille som man umiddelbart skulle tro, for også «Kjellermennesker» og andre «begrædelige»har erfaringsmessig vist seg å kunne bidra med særdeles nyttige perspektiver på samtiden til tross for sin beskjedne bolig. Ikke alle kan bo i fine, LO-sponsede leiligheter i Stockholms «pampiga kvarter» slik det er Margot Wahlström forunt. Kanskje henger dette sammen med at vi ser virkeligheten på svært nært hold, professor Peterson, Mimisbrunnr og en del andre påstått lavtutdannede; da blir det unektelig lettere å diagnostisere jorden vi lever på og «menneskenes muld» enn om man utelukkende omgås folk i de øvre sfærer.

Gud hjelpe så jeg stundom lengter tilbake til en mer merittokratisk tid, med et aristokrati i Platons bemerkelse, enn det vi nå opplever! At vi har en intellektuelt ubehjelpelig politisk overklasse, er ille, men det kan man nå likevel til nød leve med; folk flest er uansett ikke så godt vant hva dette angår opp gjennom historien. Men at disse parasittene samtidig later som de både er «kvinner og menn av folket» og i besittelse av overlegen innsikt om livet og hvorfor, det er nesten ikke til å bære. Man skulle tro at når noen innen et lands politiske ledelse blir så oppblåst som Wahlström åpenbart må være, så er de og deres likesinnede skjebnebestemt til å sprekke før eller senere.

Jeg er redd at smellet kan bli betydelig når folket omsider innser at sosialdemokratenes finstas hverken er vakker eller til særlig nytte lenger, kanskje at den ikke engang eksisterer. For det kommer til å bli ordentlig bråk i samfunnet når så skjer. Det hadde vært bedre for alle parter om erkjennelsen kom før snarere enn siden, men det får nå bli som det blir. Ingen anbefales å holde pusten i påvente av raske forandringer.

Les artikkelen i sin helhet på Document.

 


På tide at Bærum kommune tar rev i seilene

16.12.2018 (oppdatert 23.12.2018). Siden august 2017 har jeg jobbet fulltid i Bærumsskolen. Dette har vært interessante og givende år; det er et privilegium å være lærer, og jeg stortrives. Det er likevel en bestemt sak som har plaget meg stadig mer de siste par-tre årene, og det er å være vitne til at digitale verktøy brukes på en måte som i praksis har negative effekter på elevenes læring. Slik innleder jeg mitt Budstikka-innlegg Tvangsdigitalisering av Bærumsskolen:

Dette er et viktig fagfelt hvor forskerne er uenige om mye, og der de på ingen måte kan påstå at de har oversikt over sakens pro et contra.

Likevel ser vi at en del politikere og byråkrater kaster alle hemninger over bord og staker ut kursen mot en «digital fremtid».

Bærum kommune ser ut til å ligge langt fremme her, og man skal ikke jobbe lenge i Bærumsskolen før man får en klar fornemmelse av at på dette området – der vi virkelig kunne trenge en fortløpende evaluering av de erfaringene vi gjør – vil kommunen helst legge lokk på debatten.

Hvorfor det? Vel, inntrykket man blir sittende igjen med er at Bærum kommune har bestemt seg for å satse på digitalisering, og da forventer man lojalitet fra alle; motforestillinger er uønskede.

Dersom det stemmer, gir det grunn til å rope varsku; dette er i så fall new public management på ville veier.

At det kan være rimelig å forvente stor grad av lojalitet i en viss periode mens man prøver ut nye metoder og verktøy, er greit.

Men i det lange løp må en lærers primære lojalitet være hos elevene og deres foreldre, samt være forankret i idealer nedfelt i opplæringsloven og den generelle delen av skolens læreplan.

Det som for min del ble dråpen som fikk begeret til å renne over i denne lojalitetskonflikten, er at jeg de siste par ukene har opplevd at to ulike foreldrepar (hvis ungdommer jeg er lærer for), uavhengig av hverandre, har sendt meg lange og gjennomtenkte brev der de, på ulikt vis, uttrykker bekymring for hva de allestedsnærværende nettbrettene gjør med elevene og deres evne til å lære.

Ja, begge disse brevene inneholder avsnitt som formelig dirrer av oppdemmet frustrasjon.

[...]

Forskningsresultatene er ikke entydige, men mye tyder på at det får negative konsekvenser når barn og unge omgir seg med digitale skjermer fra morgen til kveld.

Dette siste er glimrende oppsummert i boken «Homo digitalis», skrevet av en av Norges dyktigste forskningsjournalister, Bjørn Vassnes.

Det som er viktig på kort sikt nå, er å forhindre at kommunen føyer skam til skade ved å bytte ut papirbøkene med digitale bøker.

Jeg har tidligere undervist en klasse med digitale lærebøker i et helt år, og det er en erfaring som mildt sagt gir grunn til ettertanke.

Kan vi nå snart få en fri og åpen debatt om disse tingene, eller har Bærum kommune tenkt å fortsette med tvangsdigitaliseringen?

Les innlegget i sin helhet i Budstikka.

Svar fra hovedutvalg for barn og unge i Bærum:

  • Læring i det 21. århundre. Digitalt. Bærums-skolenes nesten 17.000 elever har fått hvert sitt lærebrett som et viktig verktøy i sin skolehverdag.

Se også:

  • iPad i Bærumsskolen - himmel eller helvete?. Det råder i dag en slags hallelujastemning i Bærumsskolen knyttet til den digitale revolusjon og bruk av iPad. Sturle Langslet, Bærum, frustrert lektor med cand.scient. i informatikk ved Universitetet i Oslo.

 


Mister sin betydning i floskelflommen

09.12.2018. Mange endringer skjer i våre dager så fort, inklusive forandringer av vårt viktigste hjelpemiddel til å forstå den egne tilværelsen, språket, at vi er i ferd med å miste formuleringsevnen i tillegg til allmenn kontroll. Tendensen gjør seg gjeldende på mange områder, men denne gang er det politikernes bruk av etiske kjerneord jeg vil ta for meg. Særlig, men slett ikke utelukkende, innen partier med markant offentlig godhetsprofil – Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti er paradeeksempler – står ord som «ansvar», «anstendighet», «raushet» og «verdi(er)» høyt i kurs. Fra partilederne og nedover brukes språkvimplene aktivt for å samle troppene: Se, dette står vi for, dette er vårt verdigrunnlag, og burde ikke egentlig alle etisk kompetente mennesker bekjenne seg til samme dersom de skal anerkjennes som «tilhørende den rette flokk», altså regnes blandt de gode? Kanskje, men så absolutt også kanskje ikke. For hva betyr egentlig de aktuelle ordene, altså ikke bare i svadahimmelen, men i praksis? Og hva har fremtredende representanter for de nevnte politiske retningene å vise for seg som rekrutteringstrumfkort overfor de mange av oss som er tvilende til realiteten bak talemåtene? Det er pseudonymet Mimisbrunnr som innledningsvis skriver dette i sin artikkel Når ordenes innhold smuldrer opp.

 


Utilslørt, antidemokratisk globalisme

09.12.2018. Det er skuffende og trist at Solberg-regjeringen ser ut til å ville trumfe igjennom Marrakesh-avtalen uten en grundig demokratisk prosess. Det er også trist å registrere at en del aktører bruker vold og andre udemokratiske virkemidler for å hindre fri meningsbrytning omkring avtalen, som formodentlig har både positive og negative sider. Men verken politikeres maktarroganse, voldsvenstres herjinger eller hovedstrømsmedienes servile unnfallenhet er lenger egnet til å overraske. Sukk!

Og selvsagt vil Marrakesh-avtalen etter hvert få konsekvenser, formodentlig store konsekvenser:

Her noen andre artikler jeg finner tankevekkende:

  • Norge bør ikke signere uklar migrasjonspakt. Om få dager undertegner Norge en internasjonal avtale om migrasjon og innvandring uten at saken har vært behandlet i Stortinget. Gunnar Stavrum, Nettavisen.
  • FNS migrasjonsavtale: skitt i Norge, leve VG?. VG later til å ha bestemt seg for at motstandere eller kritikere av FNs nye migrasjonsavtale – Global Compact for Safe, Orderly and Regular Migration – enten er konspirasjonsteoretikere eller, med politisk redaktør Hanne Skartveits ord, «gærninger». Nina Hjerpset-Østlie.
  • Noen advarende ord til de «folkevalgte». Hensikten helliger tydeligvis middelet, når det gjelder makt og penger synes der ingen «globale» grenser, ikke i det hele tatt. Kanskje nettopp derfor er de globalister. Dessverre. Dan Odfjell.
  • Du må ikke sove, Europa brenner. Nigel Farage er ikke min helt, men jeg har i dag sett et intervju av Farage som jeg finner det nødvendig å dele. Dette fordi jeg opplever det som er på vei til å skje med forslag til gjennomføring av den nye «FN-pakten» som et særdeles alvorlig angrep på selve fundamentet for vårt demokrati. Et særdeles alvorlig angrep på FRIHET og YTRINGSFRIHET i den frie verden. Berge Guderud.
  • Høyrevelgere raser etter migrasjonsavtale: – Erna driter i det norske folk. Det har kommet sterke reaksjoner mot statsminister Erna Solberg på hennes egen Facebook-side etter at hun gikk inn for å signere den mye omtalte migransavtalen. Kenneth Olsen.

 


Sauser sammen synsing og vitenskap

09.12.2018. Hvordan kom vi dithen at vi som samfunn frivillig betaler for universitetsutdannelse for personer som mangler grunnleggende leseferdigheter og ikke tåler offentlig debatt? Det er Nina Hjerpset-Østlie som i artikkelen Krenkelser og latterliggjøring er helt på sin plass stiller dette retoriske spørsmålet knyttet til debatten som har rast etter at førsteamanuensis Øyvind Eikrem tidligere i høst påpekte noen selvfølgelige sammenhenger mellom kultur og adferd.

Se også:

 


Skjevt og uinformert om raseproblematikk

09.12.2018. NRK brukte for noen uker siden den notoriske virkelighetsfornekteren Torgeir Skorgen til å indoktrinere lisensbetalerne til å tenke «riktig» om raseproblematikk. Skorgen er kjent for sine tvilsomme påstander om at raser kun er en sosial konstruksjon, oppfunnet av hvite mennesker for noen hundre år siden, i den hensikt å rettferdiggjøre kolonialisme og undertrykkelse (jf hans bok med den selvavslørende tittelen Rasenes oppfinnelse).

Dersom NRK er noenlunde oppdatert på området, burde man ha skjønt at det måtte bli skjevt og tendensiøst å la Skorgen uimotsagt synse om disse tingene. Hvorfor inviterte man ikke f.eks. biologiprofessor Glenn Peter Sætre (jf hans artikler om tematikken i Morgenbladet for drøye tre år siden, ikke minst Raser finnes) for å skape litt balanse?

Helge Lurås sier mye av det som bør sies i sakens anledning, i sin kommentar Urimelige rasistanklager mot det norske folk på NRK Debatten:

Skorgen er åpenbart ingen genetiker eller biolog. Hadde han vært det, ville han visst at det er systematiske forskjeller på mennesker avhengig av slektskap, bosted og opprinnelsesområder. Det har folkevandringer og isolasjon over mer enn 100 000 år sørget for. Og en del av forskjellen er synlig med det blotte øyet. Det betyr ikke at det er klare grenser mellom «raser» eller etniske grupper, men genetisk samler klodens befolkning seg i «populasjonsklynger» med grensetilfeller og flytende overganger.

Og når det gjelder oppfatninger og «forestillinger» om raser og etniske grupper, er det absurd å påstå at det er et vestlig fenomen. Enhver som har reist litt med åpne øyne vet at «rasismen» er langt mer utbredt i de fleste andre kulturer enn de vestlige. Deriblant hos kinesere, japanere, arabere eller somaliere. Også mange jøder er temmelig «rasistiske» i sin måte å foretrekke noen av eget blod til giftemål.

Men disse nyansene og realitetene ble borte i den absurde avslutningen av NRK Debatten denne torsdagen midt i november.

Avslutningen av dette programmet var en av Fredrik Solvangs sletteste forestillinger som programleder. Direkte villedende, og hvis eneste hensikt var å fremstille nordmenn som ekstraordinært rasistiske. Og det er objektivt sett ikke sant.

Ja, også nordmenn ser forskjell på en hvit nordmann, en kineser, en araber og en svart afrikaner. Vi klarer ikke helt å narre våre egne øyne. Men de fleste folkeslag og kulturgrupper er langt mer fremmedfiendtlige og oppmerksomme på slike forskjeller enn oss.

Så det er sagt; i den grad realitetene betyr noe i det nye Norge.

Les kommentaren i sin helhet på Resett.

HonestThinking kommenterer: Dette med «folkevandringer og isolasjon over mer enn 100 000 år» er kanskje en litt ubeskyttet formulering fra Lurås' side, gitt at det fortsatt knytter seg en del usikkerhet til dateringen av de ulike folkevandringene mellom kontinenter og landområder. Hans hovedpoeng er likevel noe alle mennesker av god vilje burde kunne gi sin tilslutning: ærlighet varer lengst, og det vil - i hvert fall i det lange løp - ikke føre til noe godt om man stadig skal fornekte virkeligheten hva gjelder menneskelig biodiversitet.

 


Situasjonen begynner å bli alvorlig

09.12.2018. Anställda på Sahlgrenska varnar för ett krisartat läge som närmar sig katastrof. Det drabbar patienter. Det är livsviktigt att sjukhusets ledning vårdar relationen till sin personal bättre och även samhällskontraktet. Besparingar kan bli dyrt. Det er Jenny Sonesson som på denne måten innleder sin GP-leder Lyssna när Sahlgrenskas sjuksköterskor larmar!.

Se også:

  • Ung kvinna dog efter lång väntan på akutoperation. Lokaltidningen, Malmö. En kvinna i 20-årsåldern, som sökt till akuten för svåra magsmärtor, fick hjärtstopp och avled i väntan på operation. Nu lex Maria-anmäler Skånes universitetssjukhus att fördröjningen på fyra timmar kan ha bidragit till dödsfallet.

 


Biskop Veiteberg støtter trakassering av meningsmotstandere

08.12.2018. Politiets sikkerhetstjeneste (PST) har startet etterforskning av trusler mot justisminister Tor Mikkel Wara (Frp) etter at familiens hus i natt ble tagget ned ordet «rasisit» (sic), samtidig som bilen deres ble forsøkt påtent og merket med et hakekors. Bilen sto parkert såpass nære huset at en eventuell brann fort kunne spredt seg til familien Waras hjem. PST ser svært alvorlig på saken, og etterforsker samtidig om angrepet på Wara-familien kan ha sammenheng med den potensielt dødelige bomben som ble levert på politihuset i Ski. I følge politiet var bomben konstruert for å detonere ved åpning av pakken, og ville i så fall kostet alle i umiddelbar nærhet livet. Det er Nina Hjerpset-Østlie som på denne måten innleder sin artikkel Det Gode Hatet™:

I mellomtiden – på den antirasistiske venstresiden – kjemper man stedig og statsstøttet mot rasisme og hatefull tale, livsfarlig som begge deler er. Bare uker før angrepet fremførte det offentlig finansierte performance-teateret Black Box forestillingen «Ways of Seeing», der de kartlegger «nettverkene som har interesse av å gjøre Norge til et mer rasistisk samfunn.» De medvirkende smugfilmet hjemmene til en rekke profilerte politikere og samfunnsdebattanter, og viste opptakene under forestillingen mens skuespillerne fremsatte grove påstander om at de er medlemmer av et rasistisk nettverk. Blant de som fikk hjemmene sine smugfilmet av Black Box finner vi Christian Tybring-Gjedde og nettopp Tor Mikkel Wara.

Man skal være forsiktig med å trekke konklusjoner før man vet noe mer, selv om deler av venstresiden allerede er travelt opptatt på sosiale medier med å utpeke høyresiden som skyldige i angrepet på Waras hjem – i den hensikt å sverte Black box og andre antirasister, selvsagt – og hvem vet; vi lever i underlige tider. Men det er likevel påfallende at angrepet skjer på samme tid som forestillingen pågår. Så påfallende at Dagbladet ikke en gang orker å nevne debatten rundt Black Box og deres grove beskyldninger i sine to artikler om saken.

Ingvil Tybring-Gjedde har uttrykt frykt i forbindelse med at ekteparets hjem blir smugfilmet og eksponert på denne måten, og i forrige uke skrev Waras samboer, tobarnsmoren Laila Anita Bertheussen, om det samme i VG. Bertheussen og døtrene har aldri søkt offentligheten, og opplever forståelig nok Black Box` invasjon av deres privatliv som et overgrep.

Men herregud da, du! Hva er vel kvinner og barns frykt i deres eget hjem – hvor de ellers har følt og burde få føle seg trygge – mot De Godes™ kamp for egne politiske hjertesaker? Og ofrene skal ikke regne med noen støtte eller empati fra guds egne talspersoner på jord, for Black Box ondsinnede invadering av familiers privatsfære hylles i høye toner av ingen ringere enn biskopen i Oslo Kari Veiteberg.

På sin egen FB-profil skriver biskop Veiteberg:

Måtar å sjå på. SJÅ. Låner ord av ho som sat i same sal som meg i går. «I går så jeg «Ways of Seeing» på Black Box Teater i Oslo. Den har fått mange rare anmeldelser og ytre høyre-tilhengere som mener sånt som dette ikke bør få statsstøtte. Jeg vil bare si et stort BRAVO til Pia Maria Roll, Hanan Ben, Marius Von Der Fehr og Sara Baban som har laget dette verket. Det er visuelt vakkert, dypt foruroligende, fullt av lun humor og dypt alvor, og så utrolig mye mer på samme tid.

Til alle som har mulighet: se den. Om ikke annet fordi møtet mellom Ketil Lund og Sara Baban er noe av det beste jeg har sett på en teaterscene. Men aller mest fordi du ikke kan gå glipp av denne. Forestillingen flytter nettverkene av ytre høyres mesener inn på teaterscenen, inn i offentligheten og inn i oppmerksomheten vår, og trekker linjer mellom overvåkingssamfunnet og rasisme som vi snakker alt for lite om. Løp og skaff deg billett.»

Man kan bli rørt til tårer av mindre. «Inn i offentligheten og inn i oppmerksomheten vår», indeed! I alle fall noens oppmerksomhet. Og ærlig talt dere; det er jo der hjemmene til alle vi ikke liker bør befinne seg. Og disse ekle krypenes barn og sånn? Pføy, hvem bryr seg – vet du ikke hva faren eller moren deres mener, eller…? Dessuten kan både unger og ektefeller bare skylde seg selv, siden de har en ektefelle, far eller mor som gir penger til HRS!

Så hvem bryr seg om at lovlig valgte politikeres familier føler seg truet i sitt eget hjem i et demokrati, liksom? Ikke biskopen i Oslo, i hvert fall. Så langt strekker kristen nestekjærlighet tross alt ikke. Black Box´ anstendighetskrigere har heller ikke så mye anstendighet å avse i kampen for et godt og anstendig samfunn.

Les artikkelen i sin helhet på Gjenstridig.no.

 


Rasistisk motiverte voldtekter av svenske kvinner

07.12.2018. I en rekke tweets løfter den moderate, svenske politikeren Hanif Bali frem det faktum at en enorm majoritet av voldtektsmennene ved gjengvoldtekt og overfallsvoldtekt i Sverige er utenlandske menn, og at ofrene hovedsakelige er svenske kvinner. Les mer i artikkelen Svensk politiker: – På tide å snakke om rasistisk motiverte voldtekter av svenske kvinner av Maria Zähler.

 


Redusert rettssikkerhet vil (på ulikt vis) ramme både kvinner og menn

07.12.2018. Dersom forstillelse, hykleri og løgner opphøyes til noe som må tas på alvor, dersom man forkaster tradisjonelle kriterier for hva som bør aksepteres som sannhet, kontra hva som er spekulasjon eller utilstrekkelig begrunnede påstander, da vil dette nødvendigvis få en boomerangeffekt. Selvsagt vil det det.

Jamfør artikkelen MeToo ødelegger for kvinnenes karrieremuligheter, av Erling Marthinsen:

En rekke firmaer på Wall Street innfører nå ulike kontroversielle strategier for hvordan man forholder seg til kvinner i #MeToo–tiden vi nå lever i, melder Bloomberg.

Man skal unngå å spise middag med kvinnelige kollegaer. Ikke sitt ved siden av de på flyreisen. Unngå å bestille hotellrom på samme etasje. En rådgiver går så langt som å råde sine klienter til å ikke ansette kvinner, siden dette medfører «en ukjent risiko». For man vet jo ikke hva kvinner vil oppleve på feil måte.

Finansverdenen er altså i ferd med å innføre kjønnssegregering. Intervjuer med over 30 toppledere viser at mange er skremt av #MeToo bevegelsen, og sliter med å forholde seg til den nye situasjonen. Wall Street er altså i ferd med å bevege seg mot å bli en gutteklubb nok en gang.

Dette er ikke et fenomen begrenset til finansbransjen
Over hele USA må menn passe på hva de sier og gjør for å unngå å bryte med den politiske korektheten. I New York Post kan vi lese om menn som nekter å møte kvinner alene uten anstand, for man kan ikke beskytte seg mot beskyldninger hvis man oppholder seg bak lukkede dører.

MeToo–bevegelsen synes å bygge på prinsippet om at «kvinnen alltid har rett», ikke «man antas uskyldig inntil det motsatte er bevist». Dette så vi blant annet i saken mot Brett Kavanaugh, eller nærmere hjemme i saken rundt den svenske journalisten Fredrik Virtanen.

Den nye taktikken om å unngå kvinner kan skape nye problemer
Riktignok kan man på denne måten unngå anklager om seksuell trakassering. Men som advokat Stephen Zweig sier: – De som forsikrer seg for å unngå beskyldninger om seksuell trakassering, vil i stedet risikere å bli saksøkt for kjønnsdiskriminering.

MeToo satte fokus på seksuell trakassering og maktmisbruk, det var selvsagt bra. Men det har gått alt for langt. Når man mister jobben for en dårlig vits, som Nobelprisvinneren Tim Hunt faktisk gjorde, så blir det en fornuftig strategi for menn å holde kvinner på en armlengdes avstand. Riktignok kan antall krenkelser og trakasseringer bli mindre som følge av dette.

Kvinnene rammes
Som Karen Elinski, visepresident i Wells Fargo & Co sier det: – Kvinner leter etter idéer for hvordan man skal takle det, for det påvirker våre karrierer. Vi mister muligheter.

Sakset fra Xstra.no.

 


Ødelegges sakte, men sikkert, av den pågående samfunnsutviklingen

03.12.2018. Sagen ved retten i Flensborg mod to 19-årige mænd, der er tiltalt for gentagne tilfælde af stenkast på en motortrafikvej og motorvej få kilometer syd for den dansk-tyske grænse, kommer til at foregå bag lukkede døre. [...] En 58-årig dansk kvinde kørte under motorvejsbroen i det øjeblik, den tunge granitsten styrtede mod jorden. Stenen fløj gennem forruden af hendes bilen, ramte kvinden og fortsatte ud gennem bagruden. Kvinden overlevede, men blev meget hårdt kvæstet. De to tiltalte mænd har efter anholdelsen i juni kendt sig skyldige i mindst 11 stenkast fra motorvejsbroer syd for den dansk-tyske grænse. Der er ingen kendt forbindelse til stenkastene i Danmark, hvor det alvorligste var på Fyn, hvor en 33-årig tysk kvinde omkom, og hendes 36-årige mand blev svært kvæstet. Det er Danmarks Radio som melder dette (min uthevelse): Teenagere ramte kvinde med granitsten fra motorvejsbro: Sagen bliver nu mørklagt.

 


Arkiv over tidligere, norske forsider

 


Home page.

 


 

 
 



Søk i HonestThinking



Some material has been made available in English.

 


Boken ble lansert 11. november 2015. Mer informasjon finnes her.

 


Guds hjerte vet vi ikke,
men vi vet
noe som overstrømmer oss
som et regn over hendene.

Hans øyne ser vi ikke,
men vi ser
usynlig lys over alle ting
som i sommernatten.

Hans stemme hører vi ikke,
men vi finner
veier overalt
og spor i hjertene
og stier med lavmælt lys.

Rolf Jacobsen, Guds hjerte, fra diktsamlingen Sommeren i gresset, 1956

 


 

Det eneste krenkelseskulturen krever er en velutviklet nærtagenhet som man kan bruke til å sette til side selv strengt vitenskapelige argumenter fordi man ikke «føler» at ens motpart har rett. «Jammen, jeg synes ikke det du sier stemmer», er faktisk ikke et argument når for eksempel solid forskning demonstrerer at man tar feil.

Prest i Den danske folkekirke, Ruben Fønsbo, Nei, du er ikke krenket, Vårt Land, 08.01.2019 (side 14-15)

 

Men akkurat som at det for ti eller 20 år siden var tabubelagt å snakke om at innvandring ikke lønner seg, skal vi fortsette å snakke om hvordan befolkningssammensetningen i landet vårt forandrer seg. Ikke fordi vi er rasister eller fremmedfiendtlige, men fordi det beste både for det norske samfunnet og de som har innvandret hit er at befolkningssammensetningen ikke endrer seg for mye eller for raskt. Det vil i så fall være et sosialt eksperiment vi ikke aner konsekvensene av.

Journalist, forfatter og redaksjonssjef, Lars Akerhaug, Å snakke om befolkningsutviklingen er det nye innvandringstabuet, Resett, 12.01.2019

 

Bekymringen for store og raske befolkningsendringer bør møtes med faktadreven debatt, ikke fortielse eller bortforklaringer.

Journalist, forfatter og foredragsholder, Lars Akerhaug, Sett ned et Toje-utvalg!, Dagbladet, 13.02.2017

 

Du tenker deg ikke frem til en ny måte å leve på, du lever deg frem til en ny måte å tenke på.

Prest og forfatter Henri Nouwen, sitert av Stian B. Kilde Aarebrot, Forandre verden på ren rutine, Verdidebatt, 04.01.2019

 

Selvstendige nasjonalstater trenger å samarbeide forpliktende for å hindre at nasjonalismen blir krigersk.

Spaltist og kommentator Erling Rimehaug, Nasjonen og forbundet, Vårt Land, 05.01.2018 (side 2 - 3)

 

Dersom det norske tillitssamfunnet kun skal bygges på verdier uløselig knyttet til en kultur formet av etniske nordmenn, vil det i bunn og grunn være kjørt.

Assisterende utenriksråd i Utenriksdepartementet (UD), Torgeir Larsen, Berøringsangsten for å definere norske verdier må forsvinne, Dagbladet, 29.12.2018

 

Dagens polarisering er likevel noe mer: en kamp mellom virkeligheter med få eller ingen felles referansepunkter forankret i vitenskapelig kunnskap. «Fakta» mister sin overbevisende kraft på tvers av politiske skillelinjer som redskap for å skape konsensus. Hvem som framfører fakta blir viktigere enn hva som sies.

Assisterende utenriksråd i Utenriksdepartementet (UD), Torgeir Larsen, Berøringsangsten for å definere norske verdier må forsvinne, Dagbladet, 29.12.2018

 

Bitre og sure gubber i 50-, 60- og 70-årene må ikke få definere hvordan samfunnet skal møte feminisme, innvandring og generell utvikling.

Ken Andre Ottesen skisserer kriteriene for hvem som skal få prege samfunnsdebatten, VGs vaktsjef vil trappe opp kampen mot alternative medier, Document, 23.12.2018

 

Pust med magen. Det kommer til å gå bra.

Ken Andre Ottesen mener manges bekymring for fremtiden er ubegrunnet, VGs vaktsjef vil trappe opp kampen mot alternative medier, Document, 23.12.2018

 

Hvis [Torgeir ] Skorgen, i likhet med [Dag] Herbjørnsrud, vil benekte at det eksisterer biologiske forskjeller mellom grupper av mennesker, så taler de begge mot bedre vitende.

Aksel Braanen Sterri, på Kjetil Rolness' FB-vegg, 09.12.2018

 

[Jordan B Peterson ska] ta och krypa tillbaka under den sten han kom ifrån.

Utrikesminister Margot Wallström, under ett panelsamtal i Stockholm, SVT, 07.11.2018

 

Jeg vil minnes to unge skandinaviske kvinner som er blitt barbarisk overfalt og slaktet av islamske terrorister i Marokko, som deretter la en grusom video hvor de skjærer hodet av den ene av dem, på nettet. Denne saken kan ikke annet enn å øke vår aversjon mot den islamske terrorismen og fundamentalismen overalt hvor den gjør seg gjeldende.

Det italienske senatets visepresident Ignazio La Russa, Det italienske senatet mintes Maren og Louisa med et øyeblikks stillhet, Document, 21.12.2018

 

Det er ikke skolens formål å styrke anerkjennelsen av ulike grupper i samfunnet.

Stein Stugu (Bærum Rødt), Harald Sævareid (Bærum SV), Budstikka, 18.12.2018

 

Moralsk inkontinens er like skadelig som kognitiv inkompetanse.

Pseudonymet Mimisbrunnr, Når ordenes innhold smuldrer opp, Document, 08.12.2018

 

[H]vis man tror vitenskapen handler om den gode smak og moral, da har man beveget seg langt bort fra gyldighetsbetingelsene som vitenskap dreier seg om.

Førsteamanuensis Øyvind Eikrem,
– Jeg er ikke med i en popularitetskonkurranse, Forskerforum, 30.10.2018

 

Hovedproblemstilling i filosofisk/etisk samtale på 4. trinn Bekkelaget skole om godt og vondt: «Når alle verdensreligionene har det gode som formål, hvorfor er det allikevel så mye ondt/vondt i verden?» Lappar blir lest opp og ein av dei kloke niåringane sitt svar går eg inn i natta med: «Fordi noen ikke forstår verden.»

Oslo biskop Kari Veiteberg, Facebook, 20.11.2018

 

Jeg har innvandringsliberale venner, som stemmer på innvandringsliberale partier, og som driver med utleie av leiligheter, men de leier ikke ut til innvandrere. For det er ikke så bra for businessen deres. Jeg har venner som flytter fra Groruddalen på grunn av innvandrertettheten, ikke minst i skolene. Men innrømme det? Nei, da skal vi som påpeker slike forhold holde kjeft. Vi blir de ubehagelige, de «fremmedfiendtlige».

Forfatter Ole Asbjørn Ness, Løgn, svakhet og frihet, HRS, 07.12.2018

 

Jeg er så trøtt av en del politikere, ikke minst ungdomspolitikere. De lærer hva de skal mene, det å forsvare en mening uansett, men de kan jo ingenting.

Forfatter Ole Asbjørn Ness, Løgn, svakhet og frihet, HRS, 07.12.2018

 

Imidlertid jobbes det hele tiden på alle våre skoler med å skape gode og trygge opplæringsvilkår for alle våre elever og gode og trygge arbeidsforhold for alle våre ansatte. I dette ligger også retten til ytringsfrihet og retten til ikke å bli mobbet for sine politiske standpunkter eller engasjement.

Kommunikasjonssjef i Troms fylkeskommune, Knut Are Mortensen, sitert av Resett, 03.12.2018

 

Statsviteren Yascha Mounk sier vi må ta begrepet nasjonalisme tilbake. En inkluderende, sunn form må være mulig, sa han da han besøkte Norge forrige uke. Han mener nasjonalismen er en sterk kraft, som høyresiden tapper og utnytter, mens venstresiden løper fra. [...] En inkluderende nasjonalisme er også å ønske at andre skal ta del i det du selv mener er et godt og trygt sted å bo. [...] Nasjonalisme som begrep har såpass mange heftelser at det er vanskelig å bruke, selv om man argumenterer for den inkluderende formen.

VL-kommentator Une Bratberg, Lyden av landet, Vårt Land, 24.11.2018 (side 2 - 3)

 

De lukker øynene og lar ideologien overkjøre fornuften.

Lederskribent vil ha mer fornuft og mindre ideologi i norsk politikk; Den store avsporingen, Dagsavisen, oktober 2018 (dato ikke angitt)

 

Makten brukes gjennomgående til å økonomisk hemme krefter man er politisk uenig med, og dra fram de man er enig med, sa han, og la til at det er et «grunnleggende prinsipp å sørge for like muligheter til å ytre seg».

SV-politiker Bård Vegar Solhjell, sitert av Nina Hjerpset-Østlie, God smak koster dyrt, Gjenstridig.no, 22.11.2018

 

Følte admiral Dedichen seg personlig truffet av det Lurås skrev?

Erling Marthinsen, Kjønnskvotert admiral raser mot Resett, Resett, 20.11.2018

 

Lurås sprer en myte om at kvinner kvoteres inn – det gjør de altså ikke.

Kontreadmiral Louise K. Dedichen og professor Janne Haaland Matlary, Konspiratorisk, ondskapsfullt og primitivt fra Resett om kvinner i Forsvaret, Aftenposten, 19.11.2018

 

Nye verdenskriger er uunngåelige om ikke europeiske land gir fra seg nasjonal suverenitet.

EU-president Jean-Claude Juncker, sitert av Resett, 16.11.2018, EU-president Jean-Claude Juncker angriper «dumme populister»: – De sier nei til FNs migrasjonsavtale fordi de ikke har lest den

 

Mennesker med en moraliserende atferd finnes i alle miljøer og på alle arenaer, og de må bli motsagt.

Bushra Ishaq, Hvem snakker for oss? Muslimer i dagens Norge - hvem er de og hva mener de? (side 194)

 

Snarere enn et regelverk eller en etisk teori, er nytestamentlig etikk å alltid stille seg selv spørsmålet: Er dette godt? Er det gjort i kjærlighet?

VL-kommentator Åste Dokka, Om jeg ikke har kjærlighet, Vårt Land 27.10.2018 (side 2 - 3)

 

Kjære Sylvi Listhaug. Den norske kirke har ikke et ønske om å «bli kvitt deg» – slik du sier. Vi er glade for alle som er medlem av kirken – deg inkludert. Men, jeg håper vi kan samtale, ikke karakterisere hverandre. Da kan vi snakke om kristen tro, om innvandrere og flyktninger, om klimautfordringen, og om våre utsatte søstre og brødre i Midtøsten – og om utfordringer vi står overfor i kirke og samfunn.

Prost Trond Bakkevig, Kirken råtner ikke på rot, Verdidebatt, 25.10.2018

 

Taushet, som i å unndra eller underkommunisere informasjon, er løgnens svirebror. [...] En debattkultur som er bred og ærlig er viktig, kanskje spesielt en der man er mer opptatt av sak enn av å stemple andre. En presse som fungerer som oppdrager og unnlater å skrive om faktiske forhold, er idealistisk kontraproduktiv. Taushet bidrar til - og gir en viss grad av legitimitet til - fortellinger om "eliter" som har noe å skjule.

Historiker Bård Larsen, Liberalt demokrati i krise?, Civita-notat nr 24 2016

 

Tilliten til det politiske systemet forsvinner ikke i et bråkete veivalg, men til den hule lyden av ord som ikke lenger betyr noe.

VL-kommentator Håvard Nyhus, Ordet fanger, ikke, Verdidebatt, 21.10.2018

 

Når tilliten til institusjoner vaskes bort og færre bryr seg om skillet mellom sant og usant, legges grunnlaget for autoritære styreformer. [...] I bunn og grunn handler det om en kamp for å bevare skillet mellom sannhet og løgn. Kampen pågår nå over hele verden, og den må vinnes.

Lederartikkel, Kampen for sannheten må vinnes, Aftenposten, 21.10.2018

 

De som har levd en stund, husker ytre venstres postulat «saka er viktigere enn sannheta». Når sannhetsbegrepet oppløses, råtner også tilliten som er limet i et demokrati.

Historiker Bård Larsen, Det amerikanske demokratiet er i fare, VG Nett, 23.08.2018 (min uthevelse)

 

Den onde lever i radikal benektelse og selvopptatthet.

Professor Jone Salomonsen, Ondskap er selvopptatthet, Aftenposten, 16.10.2018 (side 14 - 15)

 

Moralisering er å utøve makt. Noen bestemmer hva som er det «riktige» standpunktet i en sak og delegitimerer derved motstand.

Professor Janne Haaland Matlary, Moralisering og migrasjon, Dagens Næringsliv, 18.09.2018

 

I naturvitenskapen kan vi ofte måle hva som er riktig, uavhengig av hva noen måtte mene om det. Metoden er brutalt udemokratisk på en måte, i og med at naturens gjøren og laden ikke innretter seg etter hva noen måtte mene – naturen er slik den er, og det er det den vitenskapelige metoden er egnet til å prøve å finne ut av.

Stipendiat Katja Sverdlilje, Norske klimafornektere, Trump og vaksineskeptikere forstår ikke hva vitenskapelig konsensus er. Det er et demokratisk problem. Aftenposten 08.10.2018 (side 12 - 13)

 

Denne saken handler ikke om Kavanaugh er en bra mann i dag eller ikke, men om at Christine Blasey Ford skal bli hørt, og at hennes anklager må bli tatt på alvor. Hvis ikke, er det et tydelig tegn på at hennes opplevelser ikke er viktige nok, uansett om de er sanne eller ikke.

Kommentator Une Bratberg, Høyt spill om sannheten, Vårt Land, 27.09.2018 (min uthevelse)

 

Nordmennene skulle bestemt i verden. Da hadde det blitt orden.

Tidligere president Barack Obama var i det etnosentriske hjørnet da han besøkte Norge, sitert på forsiden av Aftenposten, 26.09.2018

 

Hvis du stenger synspunkter ute, gjør du deg dummere og mer sårbar.

Avtroppende redaktør i Klassekampen, Bjørgulv Braanen, Debatten om «no platforming» har skutt fart på venstresiden, intervju i Aftenposten, 21.09.2018 (side 6 - 7)

 

Hele risikomomentet med disse unge mennenes tilpasning til Norge er sterkt tabubelagt. Det fremstår som nærmest unevnelig i den dannede offentligheten. Men det er ikke en urimelig forventning at yngre menn med oppvekst og bakgrunn fra krigssoner vil kunne involveres i groteske voldsepisoder, også etter ankomst til Norge. Jeg tror den offentlige samtalen om disse forholdene i Norge mangler realisme. Vi synes blottet for saklig bedømmelse av hva som er rimelig å forvente av adferd og konsekvenser.

Førsteamanuensis Øyvind Eikrem, Forsker om drapene i Trondheim: – Vi mangler realisme i Norge, Resett, 18.09.2018

 

Og mens [kristne under 50 år er på sosiale medier i stedet for å lese aviser], endrer samfunnet seg – uendelig langt bort fra de verdiene vi trodde vi delte, raskere enn vi trodde var mulig. [...] Aktive kristne kunne vært en motkultur, en motkraft, i samfunnet. Nå er altfor mange likegyldige.

Konstituert sjefredaktør, Alf Gjøsund, Opprop til dugnad, Vårt Land, 18.09.2018 (side 2 - 3)

 

Bryter man venstresidens uskrevne lover har de riktignok ingen juridisk kraft til å straffe deg, men de benytter enhver annen metode som utfrysing, karakterdrap, i verste fall heksejakt i media og nekte deg forfremmelse eller ansettelse. Poenget er åpenbart ikke hvorvidt det man sier er korrekt eller usant, men at det i det hele tatt sies. Visse ting skal det ties om med mindre man har noe utelukkende positivt å si om saken.

Jan Brunborg, kommentar til Klassekampen-redaktør: Uhyggelig journalistisk meningspress, Document.no, 21.08.2018

 

Det er bekymringsfullt at samfunnsdebatten i økende grad handler om at enkelte bør fratas muligheten til å ytre seg.

Filosof Einar Øverenget, Den nye intoleransen, Aftenposten, 11.09.2018

 

De mest populære svenske alternativsidene er nevnte Nyheter Idag, Samhällsnytt (tidligere Avpixlat) og Fria Tider. Fria Tider regnes som den mest ekstreme av de tre. De diskuterer for eksempel IQ-forskjeller mellom folkegrupper [...].

Thea Storøy Elnan, De svenske alternative mediene er mer populære enn de norske, Aftenposten, 19.08.2018

 

Demokratiet tåler uenighet og ubehagelige synspunkter, men det er meget sårbart for løgnens innebygde destruktive kraft.

Guri Hjeltnes, direktør, Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret), Audun Myhre, direktør, Arkivet freds- og menneskerettighetssenter, Ana Perona-Fjeldstad, direktør, the European Wergeland Centre, Christian Wee, direktør, Falstadsenteret, Alfredo Zamudio, direktør, Nansen Fredssenter, Eystein Markusson, direktør, Narviksenteret, Jostein Hole Kobbeltved, daglig leder, Raftostiftelsen, Hatet fra Utøya lever fortsatt. Vi kan ikke lukke øynene., Aftenposten, 14.08.2018

Vi som arbeider med å fremme menneskerettigheter, fred og demokrati har en viktig rolle her. Med forskning og formidling av kunnskap, særlig i møte med skoleelever og studenter, bidrar vi til toleranse, mellommenneskelig forståelse og kompetanse om menneskerettigheter.

Guri Hjeltnes, direktør, Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret), Audun Myhre, direktør, Arkivet freds- og menneskerettighetssenter, Ana Perona-Fjeldstad, direktør, the European Wergeland Centre, Christian Wee, direktør, Falstadsenteret, Alfredo Zamudio, direktør, Nansen Fredssenter, Eystein Markusson, direktør, Narviksenteret, Jostein Hole Kobbeltved, daglig leder, Raftostiftelsen, har ingen problemer verken med selvbildet eller «oss-og-dem»-tenkning, Hatet fra Utøya lever fortsatt. Vi kan ikke lukke øynene., Aftenposten, 14.08.2018

 

Hvis motparten ikke bare blir en politisk motstander som ønsker andre løsninger, men en fiende som må bekjempes, blir demokratiet vanskeligere å opprettholde.

Torbjørn Røe Isaksen, næringsminister (H), Farvel, demokrati?, Aftenposten, 10.08.2018

 

[D]et finnes ikke noe sånt som ubeleilige eller beleilige sannheter. Sannheten setter fri.

Håvard Nyhus, Stier med lavmælt lys, Vårt Land, 08.08.2018 (side 2 - 3)

 

[R]eligion er tilhørighet, kultur og tenkemåte. [...] Så ser man at religion ikke bare er tro. Det er politikk, aktivisme, livsstil og kamper i ulike retninger.

Maryam Trine Skogen (som, etter å ha vært muslim i elleve år, har konvertert tilbake til kristendom), intervjuet av Vårt Land, Troens uransakelige veier, 04.08.2018 (side 12 - 17)

 

Slik jeg leser Bibelen, finner jeg et tydelig budskap i Jesu ord om å ta imot den fremmede og kle den nakne. Når jeg vandrer sammen med Bibelens flyktninger og migranter hører jeg et budskap som står på de undertrykte, ikke undertrykkernes side.

Anna Rebecca Solevåg, Senter for misjon og globale studier, VID, Bibeltime for politikere, Vårt Land 17.07.2018 (side 3)

 

Kom dere ut!

Parlamentsmedlem og leder av innvandrerpartiet DENK, Tunahan Kuzu, med klar melding til nederlendere som er betenkt over at landet deres blir stadig mer flerkulturelt, juli 2018

 

Å være kritisk til omfanget av innvandring og ønske å sette grenser for den, kan være et aktverdig standpunkt. [...] Det vi ikke skal akseptere, er hatefulle og nedvurderende holdninger og ytringer.

Lederartikkel i Vårt Land, 23.07.2018

 

Dersom mottakssenter i Nord-Afrika handlar om å kjøpe desse menneska vekk frå våre land og våre liv, ja, så er det djupt umoralsk.

Helga Haugland Byfuglien, sitert av Bjørgulv K. Bjåen, Biskop ristar asylløysing, Vårt Land, 26.06.2018

 

Denne hangen til å gjøre meningsmotstanderne illegitime, stemple dem ut, som er ganske typisk for debatten i dag, er den egentlige giften i det norske demokratiet.

Anders Ulstein, Listhaug, St. Halvardshjemmet og Stanghelles metode, Document, 20.06.2018

 

Det er i sum langt mer alvorlig om avisene blir propagandister enn om politikerne blir det. Så lenge vi har et flerpartisystem, ytringsfrihet og frie valg så kan politikerne kjøre fram sine saker på den måte de vil. Politikk er påvirkningsarbeid, selve definisjonen av propaganda. Medias rolle er en annen. Politikerne er alle lett schizofrene; uenighet er institusjonelt og essensielt i et flerpartisystem som vårt. En stor del av politikerne må i enhver sak det er uenighet, ta feil. Og dette må slik være. Vi trenger det slik. Politikerne legger vekt på ulike fakta, ser ulike sammenhenger. Det er en demokratisk nødvendighet at det er slik. [...] Pressen derimot, er ikke et parti. Deres legitimitet ligger ikke i meningene, men i objektiviteten. Det er derfor større grunn til å være urolig for Stanghelles metode enn Listhaugs.

Anders Ulstein, Listhaug, St. Halvardshjemmet og Stanghelles metode, Document, 20.06.2018

 

Siden kirken ikke respekterer fakta og en komplisert virkelighet, havner den i ren propaganda.

Hans Rustad, Paven og Fykse Tveit sammen mot fremmedfiendtlige og for migrasjon, Document, 17.06.2018

 

Vi lar ofrene styre altfor mye i norsk journalistikk. Ofre og enkelthistorier. Enkelthistorien behøver ikke engang speile en struktur. Det viktigste er at den viser følelser. Følelser står mye høyere i kurs enn fakta for tiden.

Anki Gerhardsen, intervjuet av Jens M. Johansson, – Alle norske journalister kjenner en lesbisk akademiker, men ingen kjenner en uføretrygdet kassadame, Magasinet D2, 15.06.2018

 

Jeg syns ikke afrikanere skal søke asyl i Europa. Jeg syns de skal bli der de er, og beskikke sitt hus. Sånn, så var det sagt. Det gjorde godt.

Gunnar Kopperud, Vi som elsket Afrika. Et essay, Gyldendal 2018 (204 sider), sitert av Halvor Fosli, Afrika – fra drøm til realitet, Document, 02.06.2018

 

En utdatert tro på at kjønn er en sosial konstruksjon, genererer en fornektelse av våre grunnleggende og biologisk funderte forskjeller. Ikke minst fornektes også slik våre behov for de kvaliteter det motsatte kjønn besitter. Det å akseptere polariteten mellom maskulinitet og femininitet, det å forstå hvordan våre ulikheter kan virke gjensidig utfyllende og bringe ut det beste i hverandre, er selve utgangspunktet for harmonisk sameksistens. Dette er også meget interessant når vi titter nærmere på vilkår for erotikken.

Kristin Spitznogle, Kvinner som elsker menn, Resett, 01.06.2018

 

Det visar skillnaden mellan forskare som drivs av sanningssökande och journalister som drivs av agendasättande verklighetsmanipulation.

Tino Sanandaji, kommenterer SVTs intervju med forsker Joakim Ruist, Facebook, 31.05.2018

 

Grunnen til at dette skjer er at politikerne driter i oss.

Ungdomsgjeng forklarer hvorfor natteravnene angripes. Ungdommer i Oslo øst kastet stein på Natteravnene - én alvorlig skadd etter å ha blitt truffet i hodet, Nettavisen, 19.05.2018

 

[Arbeiderbladets lederskribent Per] Brunvand snakka om «et ufordragelig nasjonalt hovmod hos nordmennene som ikkje var «kultiverte mennesker» i høg nok grad til å leve fredelig saman med «nokre få tusen innvandrere på egen jord».

Kaj Skagen, i Dag og Tid, sitert av Øivind Østberg, Antirasisme som rambukk for en liberal innvandringspolitikk, Document.no, 14.05.2018

 

Gilani blander også kortene når hun ser på ekteskap på tvers av kulturer som et vitnesbyrd på integrering. Det har ingenting med integreringen å gjøre. Man bør utvilsomt gifte seg av fri vilje, og om man føler at kjemien lettere stemmer med en fra samme kultur, betyr det ikke at man er dårlig integrert. Integrering handler ikke om å gi avkall på sine grunnverdier.

Skribent og lege Attiq Sohail, kritiserer Azra Gilani (aktuell med boken En muslimsk mors kamp), Norskpakistanere trenger ikke belæring i integrering, 08.05.2018

 

Frp er elefanten i rommet, det er deres ekle menneskesyn som ikke hører hjemme i vårt samfunn.

Sumaya Jirde Ali, ‏Twitter-melding, 03.05.2018

 

Hvis en forsker først får en idé om en sammenheng, er det som regel mulig å skaffe statistikk som støtter påstanden.

Stipendiat i sosiologi, UiO, Astrid Hauge Rambøl, Å se det man vil se, Klassekampen, 26.04.2018 (side 2)

 

Samfunnsvitenskapelig forskning vil alltid være preget av forskerens ståsted. Hvilke spørsmål som stilles og hvilke variabler som blir undersøkt er, bevisst eller ubevisst, styrt av forskerens fordommer og utbredte antakelser. Ingenting rart ved det. Som regel vil et meningsmangfold blant forskerne, nysgjerrighet og kritiske vurderinger føre til at usannheter likevel ikke får stå uimotsagt i lengden. Men hva skjer når så godt som alle forskerne har de samme fordommene?

Stipendiat i sosiologi, UiO, Astrid Hauge Rambøl, Å se det man vil se, Klassekampen, 26.04.2018 (side 2)

 

Samfunnsvitenskapelig forskning legger ofte sterke føringer for politikkutvikling. Hvis forskningen ikke er til å stole på, mister den all verdi. Avsløringer som viser at forskning i stor grad er styrt av fordommer, gir berettiget vann på mølla for populister og andre som vil eksperter og eliter til livs. Fordomsfull og fordummende forskning er derfor en trussel for vitenskapen, men også for demokratiet. Det bør motivere forskere til å granske eget og kollegers arbeid svært kritisk.

Stipendiat i sosiologi, UiO, Astrid Hauge Rambøl, Å se det man vil se, Klassekampen, 26.04.2018 (side 2)

 

Vi klassifiserer områdene i fire ulike kategorier, herunder særskilt usatte områder, utsatte områder, risikoområder og målområder. Vi arbeider systematisk for at vi i løpet av fem år ikke skal ha noen særskilt utsatte områder, og i løpet av femten år heller ingen utsatte områder eller risikoområder.

Frida Nordlöf, kommunpolis i Rinkeby, intervjuet av Antirasistisk Senter, 19.04.2018

 

Vi har en justisminister som bevisst, kalkulert, nører oppunder akkurat det hatet som tok så mange liv 22. juli.

Ap-leder Jonas Gahr Støre, som i en tale til partiets landmøte 13.03.2018 drøfter Sylvi Listhaugs påstand om at «Ap mener terroristenes rettigheter er viktigere enn nasjonens sikkerhet», sitert av NRK.no

 

Når folk først tror på disse falske nyhetene, blir de opprørt over at de ordinære mediene ikke skriver om de samme, oppsiktsvekkende historiene.

Berit Aalborg (redaktør, politikk og verden), #Løgnpressen, Vårt Land, 03.03.2018 (side 2 - 3)

 

Sannheten er snarere at den norske befolkning knapt har samtykkekompetanse i asyl- og innvandringspolitikken, for den får ikke nødvendig informasjon til å ta stilling til den.

Christian Skaug, Den giftige offentligheten splitter landet, Document.no, 24.03.2018

 

En slik sivilisasjon [som ensidig fremhever betydning av venstre hjernhalvdel] vil også - uvegerlig - avfeie gudstroen, eller gjøre den til en arena for fundamentalister.

Hjerneforsker og psykiater Iain McGilchrist, i samtale med Asle Finnseth, Jeg er to - nerden står til venstre, Strek, 1/2018

 

Det er lett å underslå problemet ved å omtale «nettmobben» som om det er snakk om ukontrollerte horder, men i virkeligheten handler det om temmelig velorganiserte miljøer, som gjennom målrettede kampanjer med karakterdrap og hets har som mål å kneble «brysomme» stemmer i norsk offentlighet, [...].

MDG-politiker Eivind Trædal beklager at norsk offentlig debatt i så stor grad er preget av nedsettende personkarakteristikker, i stedet for saklig drøftelse av argumenter og fakta, Vikarlærer Solbergs metode, Aftenposten, 04.03.2018

 

Rasister er mennesker som alle andre, og fortjener følgelig å tas seriøst som individer. De har verdi, og vi bør søke å ta vare på dem. Holdningene deres kan vi derimot avskrive som idiotiske, middelalderske, fryktbaserte, kunnskapsløse, hatefulle, destruktive og i strid med grunnleggende norske verdier.

Styremedlem i Nordland SV, Christian Torseth, Send rasistene til Bjørnøya, Rana.no, 04.03.2018

 

Ja, jeg tror det har påvirket min forskning. Hva er det man sier: Brent barn skyr ilden? Jeg har personlig erfart ideers makt. Ideers enorme makt. For hva var ml-bevegelsen og ungdomsopprøret på sekstitallet? Det var jo et opprør som var genuint influert av den gode intensjon. Ønsket om å gjøre noe for de fattige, ønsket om å vise solidaritet overfor folk som på det tidspunktet ble bombet av Nato-allierte. Men så oppdaget jo jeg, som mange med meg, at det endte i en situasjon der vi faktisk ble propagandister for dypt totalitære ideer. Jeg tror ikke [jeg] var dummere enn andre. Eller mer autoritetsdyrkende enn andre. Men likevel endte jeg opp i et sånt tankefengsel - basert på dogmer. Det som da er mitt poeng, er at sånne dogmer finnes også i norsk offentlighet [i dag]. Det finnes i norsk statspolitikk, det finnes i norsk intellektuell diskurs om menneskerettigheter, multikulturalisme, om veldig mange av de spørsmål som dominerer samfunnsdebatten i dag. Og da mener jeg at denne bakgrunnen kanskje har gitt meg en viss innsikt, en viss teft, for å finne og oppdage dogmer.

Professor Terje Tvedt, svarer på programleder Ole Torps spørsmål («Du var ml-er. Har det påvirket denne boken?») om Det internasjonale gjennombruddet, Torp, NRK, 14.02.2018, sitert av Kjetil Rolness på Facebook

 

Istedenfor å angripe bokens sentrale begreper, som «det humanitær-politiske kompleks» eller det [professor Terje] Tvedt kaller «en ny sekulær statsreligion», vil [NRKs programleder Ole] Torp snakke om den klamme omfavnelsen Tvedt har fått fra enkelte politikere, ytre høyre og rester av AKP (ml)-bevegelsen, som Tvedt selv har en fortid i. Nettopp slik dreies samtalen over på hva som kan ha vært Tvedts motivasjon for å skrive en slik bok, snarere enn å diskutere bokens innhold. Her diskuteres personlig moral istedenfor kompliserte politiske spørsmål. Det er akkurat dette boken advarer mot. Det er dette som er godhetstyranni.

Therese Sollien, Si meg, Terje Tvedt, hva synes du egentlig om innvandring?, Aftenposten, 15.02.2018

 

Men makt er makt, enten den utøves på Stortinget eller i ly av minoritetsstatus. Makt skal granskes, konfronteres og diskuteres og det er pressens særlige ansvar å sørge for at ulike syn kommer til uttrykk. Den skal heller ikke gi etter for press fra noen som vil hindre en fri og åpen debatt.

Anki Gerhardsen, Minoritetenes makt, Aftenposten, 15.02.2018

 

På den ene siden fremstår skeive elite-personer som [VG-journalist Morten] Hegseth, [lederen i Arbeiderpartiets homonettverk, Jon Reidar] Øyan og [lederen i FRI, foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold, Ingvild] Endestad som nærmest grenseløst åpne og inkluderende. De bare elsker mangfold. Alt er love, som det heter i Skam. Men det er en overfladisk åpenhet. For de er nådeløse, eller bent frem hatefulle, hvis noen beveger seg utenfor en meningskorridor som blir stadig smalere. De ser nok på seg selv som rause, modige og frittenkende liberale. Men holdningene som kommer til uttrykk i møte med mennesker som tenker eller uttrykker seg annerledes, minner mest om den klamme konformiteten og aggressive selvrettferdigheten man gjerne ser hos miljøer og bevegelser som ser seg selv som moralsk overlegne, og som er uinteressert i å bli korrigert eller utfordret.

Torstein Ulserød, jurist i Civita (og selv homofil), Homoelitens intoleranse, Aftenposten, 12.02.2018

 

For at vi skal kunne ta debatten, må fakta ha makta.

Khamshajiny Gunaratnam, varaordfører i Oslo (Ap), Eivind Trædal, bystyrerepresentant i Oslo (MdG), Skremmebildene undergraver innvandringsdebatten, VG, 18.01.2018

 

Debatten om natur og kultur eller arv og miljø har pågått i generasjoner, ikke minst fordi vi ikke har hatt tilstrekkelig gode forskningsresultater å bygge på. Det har vi i dag. Vi vet at personlighetstrekk går igjen i familier og at dette i betydelig grad skyldes gener. Det som skaper vår personlighet, er et samspill mellom gener og miljø der begge har omtrent like stor betydning. Arveligheten for normale personlighetstrekk er mellom 40 og 60 prosent.

Ted Reichborn-Kjennerud, Personlighetstrekk påvirkes i betydelig grad av gener, Aftenposten, 17.01.2018

 

Det burde nå være allment kjent at alle menneskelige trekk som kan ha betydning for artens overlevelse, er påvirket av gener. Dette gjelder i høyeste grad personlighetstrekk.

Ted Reichborn-Kjennerud, Personlighetstrekk påvirkes i betydelig grad av gener, Aftenposten, 17.01.2018

 

Professor Moxnes` standpunkt i debatten er fullstendig i utakt med moderne forskning.

Ted Reichborn-Kjennerud, Personlighetstrekk påvirkes i betydelig grad av gener, Aftenposten, 17.01.2018

 

For sosialpsykologer som meg trenger ikke narsissisme eller andre personlighetstrekk å ha noe å gjøre med den menneskelige natur overhodet.

Paul Moxnes, professor i organisasjonspsykologi, Hva feiler det Donald Trump?, Aftenposten, 16.01.2018

 

Du vil ikke tro hva vi visste, og hvilke valg jeg måtte foreta, til å si at «dette kan vi ta i, dette kan vi ikke ta i.». Fordi Norge er altså ikke slik som vi tror Norge er. Norge er full av hemmeligheter, Norge er full av falskhet som må på en eller annen måte eksponeres.

Alf R. Jacobsen, sitert av Resett.no, Disse ordene fra tidligere Brennpunkt-redaktør Alf R. Jacobsen stiller Resett seg helt og fullt bak, 08.01.2018

 

Flere sitater her >>>


HonestThinking ønsker å spille en konstruktiv rolle i norsk samfunnsdebatt, og opptre med respekt overfor både innvandrere og norske meningsmotstandere. Vi anmodet på forsommeren 2005 Senter Mot Etnisk Diskriminering (SMED) om å se nærmere på våre nettsider, for å få en vurdering av disse i forhold til SMEDs etiske retningslinjer. Les mer >>>


SSB og juks med innvandringstall

 

HonestThinking påviser at SSB har presentert misvisende fremskrivninger for den demografiske utviklingen i Norge. Bakgrunnsinformasjon, tallmateriale og sitater som dokumenterer disse påstandene, er lagt ut her.

 


 

HonestThinking er viet til og forpliktet på ærlig tenkning. Ærlig tenkning er ikke det samme som sann tenkning, for det er mulig å tenke ærlig, men ta feil. Derfor er ærlig tenkning ikke det samme som objektiv tenkning heller. Det å tenke ærlig er en streven etter å forstå virkeligheten på en korrekt måte. Dette innebærer dels en forpliktelse til å være ærlig med hensyn til alt man publiserer. Men vel så viktig er at ærlig tenkning involverer en kompromissløs forpliktelse til aldri, aldri å undertrykke eller fortrenge relevante data, selv når disse kolliderer med egne overbevisninger. En slik tilnærming til data kan i visse tilfeller medføre smertefulle revisjoner i ens oppfatninger. Det er dette HonestThinking dreier seg om! Les manifestet i sin helhet.


 

 

Flerkulturelle samfunn - respekt for muslimer og islam

 

Dagens innvandrings- og integrasjonspolitikk er dypest sett respektløs overfor både muslimer og islam, for den har som en stilltiende forutsetning at muslimene vil bli som oss. Man sier man har respekt for islam og muslimer, men man forventer at muslimene oppgir sine ortodokse trosoppfatninger når de kommer til oss. Man antar samtidig at islam vil reformeres og moderniseres så snart muslimene bare integreres og får smaken på vår egen kulturs fortreffelighet. Dette er kultursjåvinisme på sitt råeste! Den uuttalte forutsetingen for dette scenariet er at vår sivilisasjon er islam overlegen. Les mer her.


Trusler mot demokrati og menneskerettigheter

Menneskerettigheter og demokrati står under press. En vesentlig trussel mot disse kommer fra den vestlige verden selv, i form av uærlig eller manglende tenkning. Det finnes en særegen vestlig form for “toleranse” som er så “tolerant” at den også tolererer totalitære og antidemokratiske ideologier. En uutalt eller ugjennomtenkt antagelse som ligger til grunn for en slik holdning er at alle kulturer, livssyn og religioner egentlig er like gode. Som følge av denne antagelsen avskjærer man seg selv fra en våken og kritisk tilnærming til totalitære og antidemokratiske ideologier. Les hele artikkelen.


Send epost til postmaster at honestThinking.org (erstatt ' at ' med '@') dersom du har artikler du ønsker at vi skal lenke opp eller publisere. Vi er åpne for kvalitetsbidrag fra alle.