Header image  
Kultur, politikk, vitenskap, filosofi  
 

 
 
Tanker teller
 

HonestThinking er viet til
kultur, politikk, vitenskap og filosofi
:

Generelt manifest
Innvandringspolitisk manifest
Permalenker

 


Hva sier egentlig forskningen?

06.06.2019. Forskningen på gammelt DNA gir nye svar – og de kan bli vanskelige å svelge både for antirasister og alt-right-bloggere. Det er Are Vogt Moum som på denne måten innleder sin Utrop-artikkel Hva sier egentlig forskningen om menneskeraser? (lenke i original):

Det foregår en revolusjon i forskningsverdenen. Nærmere bestemt innen forskning på såkalt ancient DNA (forkortet aDNA, eller rett og slett gammelt DNA på norsk). I fjor kom den amerikanske genetikeren og spesialisten på gammelt menneskelig DNA, David Reich, med en bok beregnet på ikke-eksperter. Dermed fikk mange interesserte sitt første innblikk i det veritable raset av nye data og ny kunnskap som har kommet de siste fem-ti årene. Boka er glitrende skrevet og gir et helt nytt bilde av blant annet menneskenes migrasjonsmønster etter at Homo sapiens forlot Afrika, i tillegg til mange andre spennende funn. Funnene er gjort ved å utnytte nye, hyperavanserte teknikker for å utvinne DNA fra eldgamle beinrester. Dataene man får ut, analyseres ved hjelp av sofistikerte statistiske metoder.

Reich er en lavmælt og solid forsker, men boka hans har fått den ubeskjedne tittelen «Who We Are and How We Got Here» (Oxford University Press, 2018). Den snart 45 år gamle genetikeren legger heller ikke to fingre mellom når han tar for seg det mest kontroversielle spørsmålet på fagfeltet sitt – ja, kanskje det mest kontroversielle forskningsspørsmålet over hodet: Spørsmålet om det finnes menneskeraser.

Grunnvoller i fare
Reichs drøfting av dette spørsmålet i siste del av boka vil nok være rystende lesning for mange. Den verdensledende forskeren mener det er svært sannsynlig at de nye teknikkene for å utvinne gammelt DNA vil avdekke systematiske forskjeller mellom folkegrupper med ulikt opphav (ancestry). Faktisk er dette allerede i ferd med å skje.

Reich har lang, personlig erfaring med hvor sterk motstanden kan være mot å se på sammenhenger mellom opphav, gener og forskjeller mellom grupper. Som ung forsker gikk han i 2003 entusiastisk inn i et prosjekt der målet var å identifisere gener bak den økte risikoen for prostata-kreft hos svarte menn i USA. Men da han med uforminsket entusiasme begynte å fortelle folk om funnene han gjorde, og de store helsegevinstene de kunne føre til, ble han møtt med beskyldninger om «rasetekning». Folk fra andre fagfelt, ikke minst antropologer, mislikte at han brukte begrepet ancestry og eksplisitt satte det i sammenheng geografisk opphav, gener og bestemte egenskaper hos en gruppe (i dette tilfellet sykdomsrisiko).

Møtte motstand
Men Reich er ikke den som lar seg skremme. Han forsket videre, sammen med et lite knippe eksperter rundt om i verden. (Fagfeltet er nå i sterk vekst, selv om funnene og hva de betyr ennå er lite kjent i Norge.) Reich er bekymret for den øredøvende tausheten – for ikke å si den aktive fortielsen – av ny kunnskap om menneskehetens opphav. Fortielsen fra forskeres side har gitt bloggere og aktivister på ytre høyre noe som ligner et monopol på å tolke dataene fra DNA-laboratoriene. De er nemlig gjerne offentlig tilgjengelige. Reich går i boka kraftig i rette med «genom-bloggerne» og andre, særlig den nokså kjente journalisten Nicholas Wade (f. 1942, vitenskaps-journalist for New York Times fra 1982-2012) og boka hans «Troublesome Inheritance» fra 2014. Reich tar for seg Wades påstander om sammenhengen mellom gener og atferd hos mennesker med ulikt opphav – som minner påfallende om gamle rasistiske stereotyper – og tilbakeviser dem punkt for punkt. På den annen side gir han Wade rett i at det akademiske miljø forsøker å håndheve «en lite plausibel ortodoksi». Reich sier med andre ord at gamle sannheter står for fall.

Forstår bekymring
Reich skriver i boka at han har dyp forståelse for bekymringen for at genetiske oppdagelser av forskjeller mellom befolkningsgrupper vil kunne misbrukes for å rettferdiggjøre rasisme. Men så forsetter han: «[d]et er nettopp på grunn av denne forståelsen at jeg er bekymret for at folk som benekter muligheten for betydelige biologiske forskjeller mellom grupper langs en lang rekke trekk, er i ferd med å grave seg selv ned i en posisjon som ikke lar seg forsvare – en posisjon som ikke vil overleve flodbølgen fra forskningen.»

Les artikkelen i sin helhet i Utrop («Norges første flerkulturelle avis»).

 


«Har ulik IQ, men det skyldes ikke genene»

01.06.2019. Denne uken ble en omdiskutert undersøkelse om nordmenns syn på menneskeraser og IQ offentliggjort. Forskningsstiftelsen Fafo har fått mange reaksjoner etter at de i en holdningsundersøkelse ba folk ta stilling til påstanden: «Jeg tror noen menneskeraser rett og slett er smartere enn andre». En av fire svarte ja på dette spørsmålet. Fafo har fått kritikk for metodebruk, blant annet av statsviter Ottar Hellevik og sosiolog Kjetil Rolness. Les også: Fafo-forsker tar selvkritikk etter rasespørsmål For hva betyr menneskeraser? Hva betyr det å være smart? Og er det i så fall rasistisk å bruke begrepene? NRK har sett nærmere på hva vitenskapen sier. Les mer i NRK-artikkelen Forskere: Folkegrupper har ulik IQ, men det skyldes ikke genene.

NRK støtter seg blant annet på denne artikkelen, skrevet av to universitetsprofessorer og en lektor i psykologi:

  • Charles Murray is once again peddling junk science about race and IQ. Podcaster and author Sam Harris is the latest to fall for it. Charles Murray, the conservative scholar who co-authored The Bell Curve with the late Richard Herrnstein, was recently denied a platform at Middlebury College. Students shouted him down, and one of his hosts was hurt in a scuffle. But Murray recently gained a much larger audience: an extensive interview with best-selling author Sam Harris on his popular Waking Up podcast. That is hardly a niche forum: Waking Up is the fifth-most-downloaded podcast in iTunes's Science and Medicine category. In an episode that runs nearly two and a half hours, Harris, who is best known as the author of The End of Faith, presents Murray as a victim of "a politically correct moral panic" — and goes so far as to say that Murray has no intellectually honest academic critics. Murray's work on The Bell Curve, Harris insists, merely summarizes the consensus of experts on the subject of intelligence. The consensus, he says, is that IQ exists; that it is extraordinarily important to life outcomes of all sorts; that it is largely heritable; and that we don't know of any interventions that can improve the part that is not heritable. The consensus also includes the observation that the IQs of black Americans are lower, on average, than that of whites, and — most contentiously — that this and other differences among racial groups is based at least in part in genetics. By Eric Turkheimer, Kathryn Paige Harden, and Richard E. Nisbett.

 


Dokumentar fra NRK Brennpunkt

26.05.2019. Kjønnskampen hardner til. Kjente kvinner kaller menn sutrete og usexy, og får applaus når de sier de hater menn. Maskuliniteten er under angrep, sier den verdenskjente psykologen Jordan B. Peterson, og gutta flokker seg rundt ham. Hva skjer i likestillingslandet Norge? NRK Brennpunkt Kjønnskampen.

 


Politiet skjønnmaler situasjonen

25.05.2019. En betjent i Oslo-politiet reagerer på politiets fremtreden og skjønnmaling av ungdomskriminalitet i deler av Oslos ytterkanter. Les mer i Maria Zählers intervju-artikkel Politibetjent i hovedstaden: – De som virkelig blør der ute får ikke oppmerksomhet.

HonestThinking kommenterer: Her ser det ut til å være et fundamentalt skille i det norske samfunnet. På den ene siden dem som (av ideologiske grunner) mener at slike forhold bør forties og bagatelliseres. På den andre siden dem som mener at åpenhet og ærlighet varer lengst, samt at denne typen forhold er uakseptable.

Min personlige mening er at noe er alvorlig galt med de fleste vestlige samfunn, inkludert det norske. En politikk som fremmer denne typen forhold, vil i det lange løp bare føre til sorg, fortvilelse og tragedier; både for enkeltmennesker og for samfunnet; både for innvandrere og nordmenn.

 


Et viktig tema som MSM burde vie mer oppmerksomhet

24.05.2019. Fra Danmark kommer et nytt ord: dominans­kriminalitet. Det betyr vold begått av innvandrere mot dansker. Det er en særlig grov, hensynsløs, fullstendig uprovosert vold, og det er mye av den i hverdagen. Det er Hans Rustad som på denne måten innleder sin artikkel Et nytt ord: Dominanskriminalitet:

I Norge opplever vi slåssing og knivstikking og brutale ran. Det siste tilfellet er typisk dominanskriminalitet, og Document har overvært flere rettssaker der dominans har vært en tydelig faktor: Ofrene er alltid norske, og volden er helt ute av proporsjoner.

Det går så langt at en muslimsk advokat, Ali, spurte det norske offeret: – Hvorfor ga du ham ikke det han ba om?

Dominans er tabu å berøre i norske domstoler, selv om det er bakteppet for mange av voldssakene. Under normale omstendigheter burde det vært straffeskjerpende. I stedet er det gjerningspersonene som får strafferabatt, fordi de kommer fra en annen kultur. Det letes med lys og lykte etter formildende omstendigheter. Slik får gjerningsmennene følelsen av å ha særlige rettigheter. Dette er stikk i strid med rettslærens prinsipp om at straffen skal være preventiv: Folk skal oppfatte at forbrytelser ikke lønner seg.

Les artikkelen i sin helhet på Document.no.

HonestThinking kommenterer: Dette er alvorlig og viktig. I et velfungerende demokrati må slike problemstillinger løftes opp og drøftes i full offentlighet. Hvis media neglisjerer eller forsøker å bagatellisere disse urovekkende tendensene, er det kritikkverdig.

Og, nei, det er ikke solidaritet med innvandrere å fortie det som går galt i våre stadig mer multikulturelle samfunn. Ærlighet (og åpenhet) varer lengst.

 


Nok et eksempel fra amerikansk akademia

24.05.2019. En professor ved Trinity College Connecticut møter storm av kritikk fra tidligere studenter for å ha tvitret «Whiteness is terrorism.» Les mer i artikkelen Amerikansk professor på twitter: Å være hvit er terrorisme.

 


Det er på tide med en nasjonal debatt

23.05.2019. Den pågående digitaliseringen er den mest dyptgripende endringen av skolen på flere tiår. Bærum kommune er en foregangskommune når det gjelder digitalisering av grunnskolen. Men skoleledelsens nokså lunkne interesse for forskning som advarer mot overdreven skjermbruk hos barn og unge, bekymrer oss. [...] Det norske samfunnet har vedtatt at rasjonalitet, fornuft, opplysning og ikke minst «vitskapeleg arbeidsmåte» skal formidles til elevene og ligge til grunn for det vi driver med i skolen (jf. Generell del av læreplanen). Den pågående digitaliseringen er den mest dyptgripende endringen av skolen på flere tiår. Den har åpenbart både positive og negative sider, og de fleste skolefolk vil mene det er viktig at vi ikke bare durer i vei uten fortløpende evaluering med tilhørende debatt. Vi mener det er på tide med en nasjonal debatt om digitale verktøys plass i fremtidens norske skole. Det er Ole Jørgen Anfindsen og Peter Alexander Stivang som skriver dette i Aftenposten-innlegget Hvilken plass skal digitale verktøy ha i skolen? Det er på tide med en nasjonal debatt.

 


Klassisk, stalinistisk retorikk

17.05.2019. Vi hvite, middelaldrende menn som har lest Dagbladet siden vår purunge, radikale ungdomstid, er vant til litt av hvert fra Dagbladet. Men i løpet av de siste årene virker det som om noe har skjedd når det gjelder de redaksjonelle artiklene. Hvem er det egentlig som skriver dem? Elever fra videregående som er leid inn som et ledd i media valgfag? Eller er det Dagbladets eldre garde som sitter på sene kvelder, i tykk sigarettrøyk, med stadig tommere rødvinsglass og i det svake lyset av sin radikale ungdomstid forfatter de dogmatiske, stalinistiske lederartiklene? I ren nostalgi over sin tapte ungdomstid, mens Stalin, Lenin, Mao, Marx og Engels kikker trist og anklagende ned på dem fra veggplakatene fra fordums AKP(m-l) tilhørighet og beskylder dem for å ha blitt småborgerlige medløpere for kapitalismen? De fleste mennesker utvikler seg i løpet av sin livstid. Man blir klokere, mer innsiktsfull og moden, og innser at de enkle og overfladiske synspunktene fra puberteten ikke holder når man har fått mer livsvisdom. Verdensmesterholdningene fra gymnasiastdiskusjonene viker gjerne plassen for mer reflekterte og nyanserte synspunkter. Men ikke så i Dagbladet. Lederartiklene blir bare mer og mer ensporede, endimensjonale og overforenklede. Og mine spørsmål i innledningen om hvem som egentlig skriver dem, er ikke ment som retoriske spørsmål, men en ærlig interesse. De virker så til de grader dogmatiske og forhistoriske, at man forundres over om de er skrevet i vår tid eller på 1970-tallet. Det er Sverre Avnskog som på denne måten innleder sin artikel Dagbladet tar skrittet fullt ut i klassisk, stalinistisk retorikk.

 


SCB dokumenterer utviklingen

05.05.2019. Ungefär 13 procent av befolkningen i Sverige upplever problem i det egna bostadsområdet med brottslighet, våld eller vandalisering. Det är en av de högsta andelarna i Europa. Det er Statistiska centralbyrån (SCB) som skriver dette i sin artikkel Fler upplever brottslighet och vandalisering i sitt bostadsområde.

 


Symptom på et sykt samfunn

27.04.2019 (oppdatert kl 1908). Det hele startet med et intervju i New Statesman. Journalisten George Eaton feiret åpenlyst at han hadde klart å få en konservativ filosof sparket fra sin stilling. Eaton beskriver Scruton som «høyrevridd rasist og homofob». Twitter-mobben hang seg på, og Scruton ble beskyldt for å ha kommet med en «rasistisk tirade» og å fremme «hvit overlegenhet». Men nærmere undersøkelser viser selvsagt at alle utsagnene til Scruton er klippet, limt og tatt ut av sin sammenheng. [Douglas] Murray har fått tak i hele intervjuet og avslører [i en artikkel i The Spectator] Eatons mildt sagt kritikkverdige fremgangsmåte. Han gir en rekke eksempler, jeg anbefaler å lese artikkelen i sin helhet. Men jeg vil gi ett eksempel som er ganske typisk. [...] Det er Erling Marthinsen som skriver dette i sin artikkel Sir Roger Scruton og historien om et karakterdrap.

HonestThinking kommenterer: Venstresiden i vestlige land kunne trenge et kraftfullt oppgjør med dette uvesenet. Gjennom flere tiår har vi, i ulike land, sett en rekke eksempler på at venstresiden ikke er villig til å møte argumenter med argumenter, men i stedet tyr til et vidt spekter av hersketeknikker for å kneble meningsmotstandere.

Nå sist har vi her hjemme i Norge sett målrettede forsøk på å bringe Helge Lurås og hans medarbeidere i Resett til taushet ved å presse annonsører og elektroniske tjenesteleverandører til å strupe nettavisens intektsgrunnlag. Slike metoder er udemokratiske, og nok et eksempel på at ytringsfriheten undermineres (jf Er det venstre å hylle Google-sensur?, av Pål Steigan).

 


I ferd med å få kontroll over det offentlege ordskiftet

20.04.2019. Eg er i ferd med å bli alvorleg fortvila over nivået, holdningane og retorikken i den norske samfunnsdebatten. For eg synes stadig tydelegare at det fins eit mønster på tvers av eit vidt spekter av saker og tema. Eller rettare: Eg synes eg ser ein grunnholdning, ein «type», kanskje ein «arketype» som breier seg stadig breiare ut. Som kanskje breier seg såpass ut og tek så stor plass at den nesten er i ferd med å bli vår tids definarende arketype: «Den einøygde». Det er Edvard Lysne som på denne måten innleder sin VD-artikkel Dei einøygde:

Blanke i trua
Den einøygde er den som kun evner å ha eitt blikk, ein tanke og som mistrur den tvisynte og ambivalente. Den einøygde mistrur tvil, men vil ha dei reine og ranke og blanke i trua. Den einøygde mistrur det som er objektivt og empirisk sant fordi den einøygde trur meir på det som er «sant for meg». Den einøygde mistrur det umoralske som noko som må renskast bort, fordi den einøygde trur på det moralsk reine. Den einøygde er ofte alvorleg og humørlaus fordi latter nesten alltid punkterer gravalvoret.

Den einøygde mistrur snakk om korleis verden faktisk «er» fordi den einøygde insisterer på at korleis verden «bør vere» er ein bedre posisjon. Den einøygde har store problem med å tenke «både/og» fordi den einøygde tenker «enten/eller». Den einøygde er mindre opptatt av argument og det som blir sagt enn identiteten til den som framfører argumenta. For har du «feil» identitet for den einøygde er det underordna kva du faktisk seier – har du «feil» identitet har du feil.

Tvil og tvisyn
Dei siste par åras samfunnsdebatt, omtrent på alle tenkelege saksfelt – frå distriktspolitikk, innvandring, religiøs dogmatisme, Michael Jacksons moral, Giske/metoo-komplekset, Wara/BlackBox, EU og – … ja, you name it – har vist at me er i ferd med å miste kontrollen over det offentlege ordskiftet til Dei Einøygde. Som i sin jakt etter det Eintydige og Enkle gjer det nesten umuleg å delta for dei blant oss som stadig oftare møter floraen av nye samfunnstema med tvil og tvisyn. Som stadig oftere lurer på om verden faktisk er grå når andre insisterer på at den er kvit eller svart. Og som innser at det er lurast å holde sine både/og-perspektiv for seg sjøl.

Den einøygdes blikk og verdensbilde er bortimot perfekt og profetisk beskrevet av Karl Ove Knausgård i eit ganske så sylskarpt essay frå 2015 – «I kyklopenes land». Som eg henta fram att og leste igjen denne veka.

[...]

Knausgård avslutter med eit spørsmål som eg trur er høgst relevant i ein epoke der moralismens sinte «bør» stadig oftare ropar høgare enn empiriens sindige «er»: «Hva hender med et samfunn som slutter å forholde seg til det som finnes, men som det ikke vil ha. Et samfunn som ikke ser sannheten i øynene, men som ser bort?»

Les artikkelen i sin helhet på Verdidebatt.

 


Vegen mot undergangen

08.04.2019. I forfattarskapen sin skildrar Michel Houellebecq, som er aktuell med ein ny roman, ein individsentrert sivilisasjon på veg mot undergangen. Det er Kaj Skagen som på denne måten innleder sin Dag og Tid-artikkel Houellebecq og vegen mot undergangen.

 


Doble standarder?

22.03.2019. Den siste tiden har to prinsipielt interessante debatter utspilt seg i offentligheten. Den første saken er diskusjonen rundt Black Box, teatergruppen som filmet huset til justisminister Wara, og debatten rundt denne. Både grensene for ytringsfrihet og personvern har blitt berørt.

Den andre saken er et dramatisk klimaopprop, fra 25 samfunnsaktører, som mener vi trenger mer radikale grep i klimakampen. Tilnærmingen var så ytterliggående at næringsminister Torbjørn Røe Isaksen skrev en kritisk tekst om saken – og mente de brukte en antidemokratisk retorikk.

I begge disse diskusjonene har aktørene som støtter metodene Black Box og klimatoppropet tar til orde for eller har benyttet seg av, pekt på hysteri og uakseptable angrep: De har ment at kritikken mot teateret er en trussel mot den kunstneriske friheten, og Røe Isaksen anklages for å «avlede en livsviktig samfunnsdebatt».

Ut fra det som er kjent om teaterstykket mener jeg Black Box-gruppen trolig er innenfor ytringsfrihetens grenser (med mindre det skulle dukke opp nye opplysninger). Miljøgruppen må naturligvis også kunne ta til orde for vidtgående grep for å møte klimatrusselen.

Det jeg derimot synes er påfallende, er hvor raskt gruppene og støttespillerne er gått i offerposisjon og hvor lite refleksjon det er rundt metoder. Og, ikke minst, ville de vært like støttende overfor sine meningsmotstandere?

Det er Ove A. Vanebo, advokat og tidligere statssekretær i Justisdepartementet (Frp), som på denne måten innleder sin VG-kronikk Doble standarder i samfunnsdebatten?.

 


Svekkes av aktivistmiljøet på Politihøgskolen

19.03.2019. Aktivistmiljøet på Politihøgskolen, innen akademia og internt i politiet, må bli fratatt sin enorme makt, om vi skal kunne bekjempe gjengkriminaliteten. Det er en anonym politimann som på denne måten innleder sin artikkel Aktivistene i Oslo-politiets strategiske stab har holdt myndighetene og det norske folk for narr.

 


Betaler en høy pris for sin naive idealisme

19.03.2019. Kvar tredje IS-tilhengjar frå Sverige har vore innblanda i brotsverk etter at dei vende heim igjen, viser ei kartlegging SVT har gjort. Det er NRK som melder dette Sverige: Fleire IS-tilhengjarar dømde for grove brotsverk etter at dei vende heim.

 


Gir fordeler til illegale innvandrere

10.03.2019. I 2013 vedtok Riksdagen en lov som ga alle illegale innvandrere rett til både legevakt- og tannlegebesøk for 50 kr. Ingen svenske fattige fikk samme tilbudet. Mange svensker, særlig pensjonister, utsetter tannlegebesøket fordi de ikke har råd. Men for illegale innvandrere har det de siste seks årene vært tilnærmet gratis. Det er Erling Marthinsen som skriver dette: Hos tannlegen: Skjult kamera viser hvordan Sverige gir fordeler til illegale innvandrere.

 


Urovekkende

09.03.2019. Skolen blir ikke nødvendigvis bedre for om man «setter strøm på læreboka» - høyst sannsynlig blir den dårligere. Barn og unges kognitive og emosjonelle utvikling hemmes dersom de utsettes for daglige overdoser av skjermbruk. Her er en håndfull aktuelle artikler, noen av dem skrevet av undertegnede:

  • Skolan kör med förbundna ögon ner i digitaliseringsträsket. Vi skulle aldrig introducera ett nytt läkemedel utan att först ha prövat det i forskningsstudier. Men när det kommer till barns lärande introducerar vi ny teknik utan vidare. Digitaliseringen av skolan riskerar att leda till nya kunskapsras, skriver hjärnforskaren Torkel Klingberg. Kronikk, Svenska Dagbladet, 23.02.2019.
  • Digitale prøvekaniner i Bærums barneskoler. Fremtidens skole er digital, og det er flott å se at mange blir mer motiverte for skolearbeid og opplever større grad av mestring. Samtidig rapporteres det også om iPad som « Distraksjonsverktøyet i Bærumsskolen» og at det heldigitale klasserommet kan true evnen til langlesning, konsentrasjonstrening og dybdelæring. Av Camilla Røssaak, mor til to barn på Storøya skole.
  • Det man mister i iPad-skolen. iPad-prosjektet i Bærum kommune, og nå etter hvert også i andre kommuner, er spennende. Av Peter A. Stivang, lektor, Bærum kommune.
  • Behov for iPad-evaluering. Uttalelse fra Utdanningsforbundets klubb, Mølladammen ungdomsskole.
  • Et opprop for Bærumsskolen. iPad brukt på en hensiktsmessig måte er en kraftig berikelse, skriver 29 Bærumslærere i dette oppropet.
  • Distraksjonsverktøyet i Bærumsskolen. Hvor går grensen mellom et læringsverktøy og et ikke-faglig lekeverktøy – eller et distraksjonsverktøy – som hindrer fremfor å tilrettelegge for læring? Av Peter A. Stivang, lektor, Bærum kommune.
  • Debattvegrende skolepolitikere. De siste månedene har det vært en viss debatt om Bærumsskolens digitaliseringsstrategi. Av Ole Jørgen Anfindsen, lærer og informatiker.
  • iPad i barne- og ungdomsskolen. Skolemyndighetene ivrer for iPad fra første skoledag. Av Grethe Hellum.
  • Enda mer tvangsdigitalisering?. Skole. Medlemmer av hovedutvalg for barn og unge i Bærum skrev innlegget «Læring i det 21. århundre» (Budstikka 20. desember). Av Ole Jørgen Anfindsen, lærer og informatiker.
  • Læring i det 21. århundre. Digitalt. Bærums-skolenes nesten 17.000 elever har fått hvert sitt lærebrett som et viktig verktøy i sin skolehverdag. Anne Lene W. Hojem (H), Halvdan Skard (Ap), Erik Tørrissen (Frp), Tiril S. Karlsen (V), Astrid-Therese Theisen (KrF), Ingar S. Bie (MDG), medlemmer av hovedutvalg for barn og unge i Bærum.
  • Tvangsdigitalisering av Bærumsskolen. Etter mange år i IT-bransjen gikk jeg i 2014 over til læreryrket. Av Ole Jørgen Anfindsen, lærer og informatiker.
  • Ipad-eksperimentet. Digitalt innfødte foretrekker å lese både fag- og skjønnlitteratur på papir. Skolen bør revurdere om skjerm alltid trumfer papir som teknologi for læring. KRONIKK: Anne- Britt Gran om teknologi i utdanning.
  • «Ein stor og naiv entusiasme». – Ingenting tyder på at auka bruk av IKT i seg sjølv gjev betre læring, seier Torbjørn Røe Isaksen. Kunnskapsministeren tek eit oppgjer med digitalentusiasmen i norsk skulepolitikk. Per Anders Todal, Dag og Tid.
  • Ny forskning: Leseferdighetene svekkes av å lese på skjerm. Stadig flere barn og unge bruker digitale medier i skolearbeidet. Noen av konsekvensene er svekkede leseferdigheter og dårligere evne til dybdeforståelse, viser ny forskning.
  • Datafaktaresistens. Politikere ivrer for å få inn Ipader i skolen tidligst mulig. Det går stikk imot rådene fra forskere og dataguruer. Det flommer over av studier som viser negative effekter av databruk hos barn. Er det ingen som følger med? Bjørn Vassnes, Klassekampen.

For mer stoff om disse tingene, se vår skoleside.

 


Burde studeres blant annet av medienes kommentatorer

03.03.2019. Vårt Land, og mange andre, fortsetter sitt korstog mot konservative hjertesaker, og slår disse gjerne i hartkorn med neo-fascisme og annen styggedom. Kanskje Paris-erklæringen kan hjelpe avisens fremste våpendragere til å se litt mer nyansert på tingene? Se min VD-artikkel Vårt Land og Paris-erklæringen.

 


Et demokratisk sykdomstegn

03.03.2019. Det skremmende med «Ways of Seeing», er ikke hva teateret har gjort i sin jakt på oppmerksomhet. Det skremmende [er] hva oppmerksomhetssugne «kunstnere» vil finne på neste gang? Filme «rasist»-barna til folk de ikke liker i barnehagen? Vise veien, så gærne islamister og voldelige antifa vet hvor de skal henvende seg? Tja, hvorfor ikke? Slik filming kan også gjøres «i en rolig tone og innenfor lovens rammer» som Black Box' hjemmeside insisterer på at de gjør. Hvor går grensen når man ikke lenger har noen grenser, og ikke engang forstår skillet mellom teater og blodig alvor? Og hva skal politikere gjøre for å beskytte seg mot slik «kunst»?

I tillegg bør politiet stille ledelsen i Black Box et viktig spørsmål: "Hvor fikk dere tak i adressen til så mange mennesker som lever på adresser som er forsøkt skjult så godt som mulig, nettopp fordi de er utsatt for trusler og lever under fare for vold?" Man lurer jo på om utro tjener i offentlige registre som har sladret, og jeg håper politiet finner svaret under den pågående etterforskningen. Det er nemlig billigere og enklere for politiet å ta dette på alvor, enn å måtte bruke enda mer ressurser på livvakter og sikkerhetstiltak. Hjelpe oss alle.

Det er Kent Andersen som skriver dette nokså tidlig i sin artikkel Black Box Teater: «Vi veit hvor du bor! Men det er ingen trussel altså!».

 


Coming to a bridge near you

03.03.2019. To biler kolliderte på Østre Aker vei i Oslo rett før kl. 02 i natt, trolig etter at noen har kastet stein fra ei bru over kjørebanen, melder Oslo-politiet. En person skal ha fått lettere skader. Det er NRK.no som skriver dette.

HonestThinking kommenterer: Det er bokstavelig talt livsfarlig å få en stein gjennom frontruta når man kjører bil. Det har vært flere slike episoder i andre land, men fenomenet har ikke vært like vanlig i Norge. Jeg er enig med Christian Skaug i at det er et aldri så lite tankekors at vi her får et Mordforsøk omtalt i telegramstil. Er ikke dette egentlig en ganske alvorlig sak? Hva om det var nynazister som markerte sin avsky mot vanlige folk på denne måten - hadde det fortsatt blitt møtt med stillhet eller bitte små notiser i hovedstrømsmediene?

 


Arkiv over tidligere, norske forsider

 


Home page.

 


 

 
 



Søk i HonestThinking



Some material has been made available in English.

 


Boken ble lansert 11. november 2015. Mer informasjon finnes her.

 


Guds hjerte vet vi ikke,
men vi vet
noe som overstrømmer oss
som et regn over hendene.

Hans øyne ser vi ikke,
men vi ser
usynlig lys over alle ting
som i sommernatten.

Hans stemme hører vi ikke,
men vi finner
veier overalt
og spor i hjertene
og stier med lavmælt lys.

Rolf Jacobsen, Guds hjerte, fra diktsamlingen Sommeren i gresset, 1956

 


 

Han var ugjennomtrengelig bevæpnet med gode intensjoner og uvitenhet.

Graham Greene om Pyle («den stillferdige amerikaneren»), sitert av Erling Rimehaug,Våre feil, våre krigere, Vårt Land, 05.06.2016 (side 2 - 3)

 

Kunnskapsnivå henger sammen med fordommer.

Trine Skei Grande, kommenterer Fafo-rapport 2019:03, Holdninger til diskriminering, likestilling og hatprat i Norge, NRK Dagsnytt 18, 20.05.2019

 

Jeg har stor sympati med bekymringen for at genetiske oppdagelser kan komme til å bli misbrukt til å rettferdiggjøre rasisme. Men som en genetiker vet jeg også at det ganske enkelt ikke lenger er mulig å ignorere gjennomsnittlige, genetiske forskjeller mellom "raser".

David Reich, How Genetics Is Changing Our Understanding of 'Race', The New York Times, 23.03.2018

 

Ved hjelp av disse [DNA-sekvenserings-]verktøyene, finner vi ut at selv om rase kanskje er en sosial konstruksjon, så viser det seg at forskjeller i genetisk avstamning som korrelerer med mange av dagens rasekonstruksjoner, er reelle.

David Reich, How Genetics Is Changing Our Understanding of 'Race', The New York Times, 23.03.2018 (min oversettelse)

 

Jeg er bekymret for at folk som benekter muligheten for betydelige biologiske forskjeller mellom grupper langs en lang rekke trekk, er i ferd med å grave seg selv ned i en posisjon som ikke lar seg forsvare – en posisjon som ikke vil overleve flodbølgen fra forskningen.

David Reich, i sin bok Who We Are and How We Got Here, sitert av Are Vogt Moum, Hva sier egentlig forskningen om menneskeraser?, Utrop, 03.06.2019

 

Det er derfor forskere med kunnskap må si ifra. Dersom vi avstår fra å komme med et rasjonelt rammeverk for å drøfte forskjellene mellom folkegrupper, risikerer vi å miste publikums tillit, samt å bidra til den (generelle) mistro mot ekspertise som nå er så utbredt.

David Reich, How Genetics Is Changing Our Understanding of 'Race', The New York Times, 23.03.2018 (min oversettelse)

 

Det finnes to typer mennesker. De som tror at de vet, og de som vet at de tror.

G.K. Chesterton (1874 - 1936), parafrasert av Håvard Nyhus, Fast i troen, Vårt Land, 21.05.2019 (side 2 - 3)

 

Jeg er ingen islamofob. De muslimske landene er naturlig allierte i kampen mot radikale islamister.

Steve Bannon i Oslo Militære Samfund, sitert av Åse Brandvold, Steve Bannons norske venner, Klassekampen, 13.05.2019

 

Hvis det er vi påståtte populister som er den antidemokratiske, illiberale, voldelige og overhengende trusselen i dagens Europa, hvorfor er det da alltid vi som må beskyttes av politi på alle bauger og kanter når vi drister oss til å avholde eller delta på åpne, offentlige møter?

Nina Hjerpset-Østlie, En skuffet nazists bekjennelser, Gjenstridig.no, 11.05.2019

 

Jeg heier på dem som tør å provosere, og som skaper diskusjon og debatt i det offentlige rom.

Kulturminister Trine Skei Grande, intervjuet av NTB om provoserende kunst, gjengitt av Dagbladet, 16.03.2019

 

Det er vel faktisk definisjonen på et diktatur at det å si sannheten oppfattes som farlig og samfunnsødeleggende.

Frode Hestnes, Debatten er snudd på hodet, Resett representerer fornuften i samfunnet, Resett, 27.04.2019

 

Vi skifter ut vår tro med en Silicon Valley-versjon av gnostisisme, for å ta det hele i en munnfull. [...] [Og jeg beskylder] gnostisismen for å være en ond religion. En god religion skaper fellesskap, orden, samtale, mening og sikkerhet for en gruppe i verden. Her har du en religion som gjør det motsatte. Den oppløser grupper, gjør dem til individer, fratar dem mening med tilværelsen.

Professor Bernt Meier Sørensen, intervjuet av Turid Sylte, Tech-gigantene gjør krav på deg, Vårt Land, 24.05.2019 (side 12 - 14)

 

Hvis vi antar at mennesket er fornemt, er det helt usannsynlig at noen bestemte amerikanere [fra Silicon Valley] skal kunne vinne over det. Hvis vi er tåmodige nok og forsvarer oss godt nok, vil denne ideologien forsvinne. Men spørsmålet er hvor langt ned vår sivilisasjon skal synke før vi slår tilbake og løfter oss opp.

Professor Bernt Meier Sørensen, intervjuet av Turid Sylte, Tech-gigantene gjør krav på deg, Vårt Land, 24.05.2019 (side 12 - 14)

 

Resetts Lars Akerhaug: Du er en søppelunk. Et stinkende kloakkrør. Tidligere kommunist, nå representant for den motsatte siden. Har aldri lest Resett, og kommer heldigvis heller ikke til å lese denne kampanjebloggen.

Venstre-politiker, Tore Wilken Nitter Walaker, Twitter-melding mens Akerhaug deltok i NRK Debatten, 25.04.2019

 

Kyklopene vil ikke vite om de delene av virkeligheten som ikke er som de ifølge dem bør være … Kyklopene tror at deres virkelighetsbilde gjelder for alle, og når de oppdager at det et sted ikke er slik … blir de sinte.

Karl Ove Knausgård, sitert av Edvard Lysne, Dei einøygde, Verdidebatt, 22.03.2019

 

Knausgård avslutter med eit spørsmål som eg trur er høgst relevant i ein epoke der moralismens sinte «bør» stadig oftare ropar høgare enn empiriens sindige «er»: «Hva hender med et samfunn som slutter å forholde seg til det som finnes, men som det ikke vil ha. Et samfunn som ikke ser sannheten i øynene, men som ser bort?»

Karl Ove Knausgård, kommentert og sitert av Edvard Lysne, Dei einøygde, Verdidebatt, 22.03.2019

 

Mennesket er en ligning som ikke går opp.

Psykolog Sissel Gran, sitert på forsiden av magasinet Tørst (Areopagos), vår 2019

 

Det vi trenger å forstå, det er i større grad hvorfor [det er slik at noen mennesker] fornekter faktisk kunnskap. Vi har holocaust, vi har klima, vi har vaksine; vi har en del store samfunnsområder hvor kunnskap er helt avgjørende for at vi skal greie både å få til gode beslutninger, god politikk og så videre. Og da må vi forsøke å forstå hva er det som gjør at noen tar avstand fra det vi objektivt både vet og ser er faktisk kunnskap.

Dag Rune Olsen, rektor UiB, i debatt med Axel Klanderud (se sitat nedenfor), Dagsnytt 18 (29:15), 01.04.2019

 

Kunnskapsfornekting og den type ting, må vi tørre å ta tak i.

Dag Rune Olsen, rektor UiB, i debatt med Axel Klanderud (se sitat nedenfor), Dagsnytt 18 (28:35), 01.04.2019

 

Å møte en holocaustfornekter til debatt er meningsløst. Ved å holde et slikt synspunkt har personen allerede demonstrert at de har lukket seg mentalt for informasjon med forankring i virkeligheten. [...] Det er naivt å tro at man vil komme fram til "en erkjennelse i felleskap" om den ene parten begynner fra et uærlig standpunkt.

Axel Klanderud, Å debattere holocaustfornektere er i beste fall bortkastet tid og i verste fall skadelig, Khrono, 30.03.2019

 

Det er stort rom for følelser i en verden styrt av rasjonalitet, men lite rom for rasjonalitet i en verden styrt av følelser.

Simen Sandelien, Facebook, 22.03.2019

 

Innvandrere er ikke her i landet for å være brikker i ditt politiske spill.

Overskrift på forsiden av NRK.no, Daniel Weiss, Stipendiat ved NTNU, har sett seg lei på politikere som bruker innvandrere for å fremme sin egen agenda, NRK Ytring, 03.03.2019

 

For å si det så tydelig som mulig: Generelle advarsler om at man ikke må «drive med gruppetenkning», er basert på en misforståelse grensende til dumhet. Nei, man skal ikke drive med uberettiget gruppetenkning, som man heller ikke skal drive med neglisjering av gruppers realitet.

Pseudonymet Mimisbrunnr, Oppsplitting og sammensying av kunnskap og forståelse (kursiv i original), Document, 02.03.2019

 

Hvis du tror at integreringsproblemene blir bedre av å fortelle en masse mennesker at «du er et problem, at du ikke hører hjemme her, og hvis det kommer enda flere av deg, så blir det enda større problemer». Hvis du tror det er rett inngang til å løse en utfordring, så er jeg uenig i det.

Byrådsleder Raymond Johansen (Ap), legger skylda for økende kriminalitet på regjeringens politireform, – Oslo har lidd mest, Klassekampen, 22.02.2019

 

Når solidariteten i samfunnet rakner, er det «egentlig» et tegn på velkomst, toleranse og inkludering. Dette er markedsføringens språk, et språk som er ment til å skjule virkeligheten istedenfor å kaste lys over den. Vi må gjenopprette en ærbødig respekt for virkeligheten.

Paris-erklæringen - et Europa vi kan tro på, signert av tretten europeiske intellektuelle, inkludert professor Janne Haaland Matlary fra Norge

 

Det falske Europa skryter også av et hittil usett engasjement for likestilling. Det påberoper seg å jobbe mot diskriminering og fremme inkludering av alle etnisiteter, religioner og identiteter. Her har det skjedd virkelige fremskritt, men en utopisk løsrivelse fra virkeligheten har tatt overhånd.

Paris-erklæringen - et Europa vi kan tro på, signert av tretten europeiske intellektuelle, inkludert professor Janne Haaland Matlary fra Norge

 

Det er et paradoks at Europas flerkulturelle foretagende benekter Europas kristne røtter, men utnytter det kristne idealet om universell veldedighet i en overdreven og uholdbar form. Av de europeiske folkene kreves en grad av selvoppgivelse som er helgener verdig. Vi skal hilse koloniseringen av våre hjemland og forfallet i vår kultur velkommen som Europas store stolthet i det 21. århundre – en kollektiv selvoppofrende handling for fremveksten av et slags nytt globalt samfunn av fred og velstand.

Paris-erklæringen - et Europa vi kan tro på, signert av tretten europeiske intellektuelle, inkludert professor Janne Haaland Matlary fra Norge

 

I steden for å prøve å forstå hva vi sier, så kommer liksom stempelmaskinen.

SV-leder Audun Lysbakken etterlyser mer saklig meningsutveksling og mindre stempling i den offentlige debatten, NRK Dagsnytt 18, 28.01.2019

 

Er det eit krav at alle redaktørar i avisa går i Pride-marsj? Ein redaktør representerer som kjent ikkje berre seg sjølv lenger, men òg avisa ho eller han er redaktør for.

Arve Kjell Uthaug, Tutar med ulvane, Vårt Land, 26.01.2019 (side 27)

 

Det eneste krenkelseskulturen krever er en velutviklet nærtagenhet som man kan bruke til å sette til side selv strengt vitenskapelige argumenter fordi man ikke «føler» at ens motpart har rett. «Jammen, jeg synes ikke det du sier stemmer», er faktisk ikke et argument når for eksempel solid forskning demonstrerer at man tar feil.

Prest i Den danske folkekirke, Ruben Fønsbo, Nei, du er ikke krenket, Vårt Land, 08.01.2019 (side 14-15)

 

Men akkurat som at det for ti eller 20 år siden var tabubelagt å snakke om at innvandring ikke lønner seg, skal vi fortsette å snakke om hvordan befolkningssammensetningen i landet vårt forandrer seg. Ikke fordi vi er rasister eller fremmedfiendtlige, men fordi det beste både for det norske samfunnet og de som har innvandret hit er at befolkningssammensetningen ikke endrer seg for mye eller for raskt. Det vil i så fall være et sosialt eksperiment vi ikke aner konsekvensene av.

Journalist, forfatter og redaksjonssjef, Lars Akerhaug, Å snakke om befolkningsutviklingen er det nye innvandringstabuet, Resett, 12.01.2019

 

Bekymringen for store og raske befolkningsendringer bør møtes med faktadreven debatt, ikke fortielse eller bortforklaringer.

Journalist, forfatter og foredragsholder, Lars Akerhaug, Sett ned et Toje-utvalg!, Dagbladet, 13.02.2017

 

Du tenker deg ikke frem til en ny måte å leve på, du lever deg frem til en ny måte å tenke på.

Prest og forfatter Henri Nouwen, sitert av Stian B. Kilde Aarebrot, Forandre verden på ren rutine, Verdidebatt, 04.01.2019

 

Selvstendige nasjonalstater trenger å samarbeide forpliktende for å hindre at nasjonalismen blir krigersk.

Spaltist og kommentator Erling Rimehaug, Nasjonen og forbundet, Vårt Land, 05.01.2018 (side 2 - 3)

 

Dersom det norske tillitssamfunnet kun skal bygges på verdier uløselig knyttet til en kultur formet av etniske nordmenn, vil det i bunn og grunn være kjørt.

Assisterende utenriksråd i Utenriksdepartementet (UD), Torgeir Larsen, Berøringsangsten for å definere norske verdier må forsvinne, Dagbladet, 29.12.2018

 

Dagens polarisering er likevel noe mer: en kamp mellom virkeligheter med få eller ingen felles referansepunkter forankret i vitenskapelig kunnskap. «Fakta» mister sin overbevisende kraft på tvers av politiske skillelinjer som redskap for å skape konsensus. Hvem som framfører fakta blir viktigere enn hva som sies.

Assisterende utenriksråd i Utenriksdepartementet (UD), Torgeir Larsen, Berøringsangsten for å definere norske verdier må forsvinne, Dagbladet, 29.12.2018

 

Bitre og sure gubber i 50-, 60- og 70-årene må ikke få definere hvordan samfunnet skal møte feminisme, innvandring og generell utvikling.

Ken Andre Ottesen skisserer kriteriene for hvem som skal få prege samfunnsdebatten, VGs vaktsjef vil trappe opp kampen mot alternative medier, Document, 23.12.2018

 

Pust med magen. Det kommer til å gå bra.

Ken Andre Ottesen mener manges bekymring for fremtiden er ubegrunnet, VGs vaktsjef vil trappe opp kampen mot alternative medier, Document, 23.12.2018

 

Hvis [Torgeir ] Skorgen, i likhet med [Dag] Herbjørnsrud, vil benekte at det eksisterer biologiske forskjeller mellom grupper av mennesker, så taler de begge mot bedre vitende.

Aksel Braanen Sterri, på Kjetil Rolness' FB-vegg, 09.12.2018

 

[Jordan B Peterson ska] ta och krypa tillbaka under den sten han kom ifrån.

Utrikesminister Margot Wallström, under ett panelsamtal i Stockholm, SVT, 07.11.2018

 

Jeg vil minnes to unge skandinaviske kvinner som er blitt barbarisk overfalt og slaktet av islamske terrorister i Marokko, som deretter la en grusom video hvor de skjærer hodet av den ene av dem, på nettet. Denne saken kan ikke annet enn å øke vår aversjon mot den islamske terrorismen og fundamentalismen overalt hvor den gjør seg gjeldende.

Det italienske senatets visepresident Ignazio La Russa, Det italienske senatet mintes Maren og Louisa med et øyeblikks stillhet, Document, 21.12.2018

 

Det er ikke skolens formål å styrke anerkjennelsen av ulike grupper i samfunnet.

Stein Stugu (Bærum Rødt), Harald Sævareid (Bærum SV), Budstikka, 18.12.2018

 

Moralsk inkontinens er like skadelig som kognitiv inkompetanse.

Pseudonymet Mimisbrunnr, Når ordenes innhold smuldrer opp, Document, 08.12.2018

 

[H]vis man tror vitenskapen handler om den gode smak og moral, da har man beveget seg langt bort fra gyldighetsbetingelsene som vitenskap dreier seg om.

Førsteamanuensis Øyvind Eikrem,
– Jeg er ikke med i en popularitetskonkurranse, Forskerforum, 30.10.2018

 

Hovedproblemstilling i filosofisk/etisk samtale på 4. trinn Bekkelaget skole om godt og vondt: «Når alle verdensreligionene har det gode som formål, hvorfor er det allikevel så mye ondt/vondt i verden?» Lappar blir lest opp og ein av dei kloke niåringane sitt svar går eg inn i natta med: «Fordi noen ikke forstår verden.»

Oslo biskop Kari Veiteberg, Facebook, 20.11.2018

 

Jeg har innvandringsliberale venner, som stemmer på innvandringsliberale partier, og som driver med utleie av leiligheter, men de leier ikke ut til innvandrere. For det er ikke så bra for businessen deres. Jeg har venner som flytter fra Groruddalen på grunn av innvandrertettheten, ikke minst i skolene. Men innrømme det? Nei, da skal vi som påpeker slike forhold holde kjeft. Vi blir de ubehagelige, de «fremmedfiendtlige».

Forfatter Ole Asbjørn Ness, Løgn, svakhet og frihet, HRS, 07.12.2018

 

Jeg er så trøtt av en del politikere, ikke minst ungdomspolitikere. De lærer hva de skal mene, det å forsvare en mening uansett, men de kan jo ingenting.

Forfatter Ole Asbjørn Ness, Løgn, svakhet og frihet, HRS, 07.12.2018

 

Imidlertid jobbes det hele tiden på alle våre skoler med å skape gode og trygge opplæringsvilkår for alle våre elever og gode og trygge arbeidsforhold for alle våre ansatte. I dette ligger også retten til ytringsfrihet og retten til ikke å bli mobbet for sine politiske standpunkter eller engasjement.

Kommunikasjonssjef i Troms fylkeskommune, Knut Are Mortensen, sitert av Resett, 03.12.2018

 

Statsviteren Yascha Mounk sier vi må ta begrepet nasjonalisme tilbake. En inkluderende, sunn form må være mulig, sa han da han besøkte Norge forrige uke. Han mener nasjonalismen er en sterk kraft, som høyresiden tapper og utnytter, mens venstresiden løper fra. [...] En inkluderende nasjonalisme er også å ønske at andre skal ta del i det du selv mener er et godt og trygt sted å bo. [...] Nasjonalisme som begrep har såpass mange heftelser at det er vanskelig å bruke, selv om man argumenterer for den inkluderende formen.

VL-kommentator Une Bratberg, Lyden av landet, Vårt Land, 24.11.2018 (side 2 - 3)

 

De lukker øynene og lar ideologien overkjøre fornuften.

Lederskribent vil ha mer fornuft og mindre ideologi i norsk politikk; Den store avsporingen, Dagsavisen, oktober 2018 (dato ikke angitt)

 

Makten brukes gjennomgående til å økonomisk hemme krefter man er politisk uenig med, og dra fram de man er enig med, sa han, og la til at det er et «grunnleggende prinsipp å sørge for like muligheter til å ytre seg».

SV-politiker Bård Vegar Solhjell, sitert av Nina Hjerpset-Østlie, God smak koster dyrt, Gjenstridig.no, 22.11.2018

 

Følte admiral Dedichen seg personlig truffet av det Lurås skrev?

Erling Marthinsen, Kjønnskvotert admiral raser mot Resett, Resett, 20.11.2018

 

Lurås sprer en myte om at kvinner kvoteres inn – det gjør de altså ikke.

Kontreadmiral Louise K. Dedichen og professor Janne Haaland Matlary, Konspiratorisk, ondskapsfullt og primitivt fra Resett om kvinner i Forsvaret, Aftenposten, 19.11.2018

 

Nye verdenskriger er uunngåelige om ikke europeiske land gir fra seg nasjonal suverenitet.

EU-president Jean-Claude Juncker, sitert av Resett, 16.11.2018, EU-president Jean-Claude Juncker angriper «dumme populister»: – De sier nei til FNs migrasjonsavtale fordi de ikke har lest den

 

Mennesker med en moraliserende atferd finnes i alle miljøer og på alle arenaer, og de må bli motsagt.

Bushra Ishaq, Hvem snakker for oss? Muslimer i dagens Norge - hvem er de og hva mener de? (side 194)

 

Snarere enn et regelverk eller en etisk teori, er nytestamentlig etikk å alltid stille seg selv spørsmålet: Er dette godt? Er det gjort i kjærlighet?

VL-kommentator Åste Dokka, Om jeg ikke har kjærlighet, Vårt Land 27.10.2018 (side 2 - 3)

 

Kjære Sylvi Listhaug. Den norske kirke har ikke et ønske om å «bli kvitt deg» – slik du sier. Vi er glade for alle som er medlem av kirken – deg inkludert. Men, jeg håper vi kan samtale, ikke karakterisere hverandre. Da kan vi snakke om kristen tro, om innvandrere og flyktninger, om klimautfordringen, og om våre utsatte søstre og brødre i Midtøsten – og om utfordringer vi står overfor i kirke og samfunn.

Prost Trond Bakkevig, Kirken råtner ikke på rot, Verdidebatt, 25.10.2018

 

Taushet, som i å unndra eller underkommunisere informasjon, er løgnens svirebror. [...] En debattkultur som er bred og ærlig er viktig, kanskje spesielt en der man er mer opptatt av sak enn av å stemple andre. En presse som fungerer som oppdrager og unnlater å skrive om faktiske forhold, er idealistisk kontraproduktiv. Taushet bidrar til - og gir en viss grad av legitimitet til - fortellinger om "eliter" som har noe å skjule.

Historiker Bård Larsen, Liberalt demokrati i krise?, Civita-notat nr 24 2016

 

Tilliten til det politiske systemet forsvinner ikke i et bråkete veivalg, men til den hule lyden av ord som ikke lenger betyr noe.

VL-kommentator Håvard Nyhus, Ordet fanger, ikke, Verdidebatt, 21.10.2018

 

Når tilliten til institusjoner vaskes bort og færre bryr seg om skillet mellom sant og usant, legges grunnlaget for autoritære styreformer. [...] I bunn og grunn handler det om en kamp for å bevare skillet mellom sannhet og løgn. Kampen pågår nå over hele verden, og den må vinnes.

Lederartikkel, Kampen for sannheten må vinnes, Aftenposten, 21.10.2018

 

De som har levd en stund, husker ytre venstres postulat «saka er viktigere enn sannheta». Når sannhetsbegrepet oppløses, råtner også tilliten som er limet i et demokrati.

Historiker Bård Larsen, Det amerikanske demokratiet er i fare, VG Nett, 23.08.2018 (min uthevelse)

 

Den onde lever i radikal benektelse og selvopptatthet.

Professor Jone Salomonsen, Ondskap er selvopptatthet, Aftenposten, 16.10.2018 (side 14 - 15)

 

Moralisering er å utøve makt. Noen bestemmer hva som er det «riktige» standpunktet i en sak og delegitimerer derved motstand.

Professor Janne Haaland Matlary, Moralisering og migrasjon, Dagens Næringsliv, 18.09.2018

 

I naturvitenskapen kan vi ofte måle hva som er riktig, uavhengig av hva noen måtte mene om det. Metoden er brutalt udemokratisk på en måte, i og med at naturens gjøren og laden ikke innretter seg etter hva noen måtte mene – naturen er slik den er, og det er det den vitenskapelige metoden er egnet til å prøve å finne ut av.

Stipendiat Katja Sverdlilje, Norske klimafornektere, Trump og vaksineskeptikere forstår ikke hva vitenskapelig konsensus er. Det er et demokratisk problem. Aftenposten 08.10.2018 (side 12 - 13)

 

Denne saken handler ikke om Kavanaugh er en bra mann i dag eller ikke, men om at Christine Blasey Ford skal bli hørt, og at hennes anklager må bli tatt på alvor. Hvis ikke, er det et tydelig tegn på at hennes opplevelser ikke er viktige nok, uansett om de er sanne eller ikke.

Kommentator Une Bratberg, Høyt spill om sannheten, Vårt Land, 27.09.2018 (min uthevelse)

 

Nordmennene skulle bestemt i verden. Da hadde det blitt orden.

Tidligere president Barack Obama var i det etnosentriske hjørnet da han besøkte Norge, sitert på forsiden av Aftenposten, 26.09.2018

 

Hvis du stenger synspunkter ute, gjør du deg dummere og mer sårbar.

Avtroppende redaktør i Klassekampen, Bjørgulv Braanen, Debatten om «no platforming» har skutt fart på venstresiden, intervju i Aftenposten, 21.09.2018 (side 6 - 7)

 

Hele risikomomentet med disse unge mennenes tilpasning til Norge er sterkt tabubelagt. Det fremstår som nærmest unevnelig i den dannede offentligheten. Men det er ikke en urimelig forventning at yngre menn med oppvekst og bakgrunn fra krigssoner vil kunne involveres i groteske voldsepisoder, også etter ankomst til Norge. Jeg tror den offentlige samtalen om disse forholdene i Norge mangler realisme. Vi synes blottet for saklig bedømmelse av hva som er rimelig å forvente av adferd og konsekvenser.

Førsteamanuensis Øyvind Eikrem, Forsker om drapene i Trondheim: – Vi mangler realisme i Norge, Resett, 18.09.2018

 

Og mens [kristne under 50 år er på sosiale medier i stedet for å lese aviser], endrer samfunnet seg – uendelig langt bort fra de verdiene vi trodde vi delte, raskere enn vi trodde var mulig. [...] Aktive kristne kunne vært en motkultur, en motkraft, i samfunnet. Nå er altfor mange likegyldige.

Konstituert sjefredaktør, Alf Gjøsund, Opprop til dugnad, Vårt Land, 18.09.2018 (side 2 - 3)

 

Bryter man venstresidens uskrevne lover har de riktignok ingen juridisk kraft til å straffe deg, men de benytter enhver annen metode som utfrysing, karakterdrap, i verste fall heksejakt i media og nekte deg forfremmelse eller ansettelse. Poenget er åpenbart ikke hvorvidt det man sier er korrekt eller usant, men at det i det hele tatt sies. Visse ting skal det ties om med mindre man har noe utelukkende positivt å si om saken.

Jan Brunborg, kommentar til Klassekampen-redaktør: Uhyggelig journalistisk meningspress, Document.no, 21.08.2018

 

Det er bekymringsfullt at samfunnsdebatten i økende grad handler om at enkelte bør fratas muligheten til å ytre seg.

Filosof Einar Øverenget, Den nye intoleransen, Aftenposten, 11.09.2018

 

De mest populære svenske alternativsidene er nevnte Nyheter Idag, Samhällsnytt (tidligere Avpixlat) og Fria Tider. Fria Tider regnes som den mest ekstreme av de tre. De diskuterer for eksempel IQ-forskjeller mellom folkegrupper [...].

Thea Storøy Elnan, De svenske alternative mediene er mer populære enn de norske, Aftenposten, 19.08.2018

 

Demokratiet tåler uenighet og ubehagelige synspunkter, men det er meget sårbart for løgnens innebygde destruktive kraft.

Guri Hjeltnes, direktør, Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret), Audun Myhre, direktør, Arkivet freds- og menneskerettighetssenter, Ana Perona-Fjeldstad, direktør, the European Wergeland Centre, Christian Wee, direktør, Falstadsenteret, Alfredo Zamudio, direktør, Nansen Fredssenter, Eystein Markusson, direktør, Narviksenteret, Jostein Hole Kobbeltved, daglig leder, Raftostiftelsen, Hatet fra Utøya lever fortsatt. Vi kan ikke lukke øynene., Aftenposten, 14.08.2018

Vi som arbeider med å fremme menneskerettigheter, fred og demokrati har en viktig rolle her. Med forskning og formidling av kunnskap, særlig i møte med skoleelever og studenter, bidrar vi til toleranse, mellommenneskelig forståelse og kompetanse om menneskerettigheter.

Guri Hjeltnes, direktør, Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret), Audun Myhre, direktør, Arkivet freds- og menneskerettighetssenter, Ana Perona-Fjeldstad, direktør, the European Wergeland Centre, Christian Wee, direktør, Falstadsenteret, Alfredo Zamudio, direktør, Nansen Fredssenter, Eystein Markusson, direktør, Narviksenteret, Jostein Hole Kobbeltved, daglig leder, Raftostiftelsen, har ingen problemer verken med selvbildet eller «oss-og-dem»-tenkning, Hatet fra Utøya lever fortsatt. Vi kan ikke lukke øynene., Aftenposten, 14.08.2018

 

Hvis motparten ikke bare blir en politisk motstander som ønsker andre løsninger, men en fiende som må bekjempes, blir demokratiet vanskeligere å opprettholde.

Torbjørn Røe Isaksen, næringsminister (H), Farvel, demokrati?, Aftenposten, 10.08.2018

 

[D]et finnes ikke noe sånt som ubeleilige eller beleilige sannheter. Sannheten setter fri.

Håvard Nyhus, Stier med lavmælt lys, Vårt Land, 08.08.2018 (side 2 - 3)

 

[R]eligion er tilhørighet, kultur og tenkemåte. [...] Så ser man at religion ikke bare er tro. Det er politikk, aktivisme, livsstil og kamper i ulike retninger.

Maryam Trine Skogen (som, etter å ha vært muslim i elleve år, har konvertert tilbake til kristendom), intervjuet av Vårt Land, Troens uransakelige veier, 04.08.2018 (side 12 - 17)

 

Slik jeg leser Bibelen, finner jeg et tydelig budskap i Jesu ord om å ta imot den fremmede og kle den nakne. Når jeg vandrer sammen med Bibelens flyktninger og migranter hører jeg et budskap som står på de undertrykte, ikke undertrykkernes side.

Anna Rebecca Solevåg, Senter for misjon og globale studier, VID, Bibeltime for politikere, Vårt Land 17.07.2018 (side 3)

 

Kom dere ut!

Parlamentsmedlem og leder av innvandrerpartiet DENK, Tunahan Kuzu, med klar melding til nederlendere som er betenkt over at landet deres blir stadig mer flerkulturelt, juli 2018

 

Å være kritisk til omfanget av innvandring og ønske å sette grenser for den, kan være et aktverdig standpunkt. [...] Det vi ikke skal akseptere, er hatefulle og nedvurderende holdninger og ytringer.

Lederartikkel i Vårt Land, 23.07.2018

 

Dersom mottakssenter i Nord-Afrika handlar om å kjøpe desse menneska vekk frå våre land og våre liv, ja, så er det djupt umoralsk.

Helga Haugland Byfuglien, sitert av Bjørgulv K. Bjåen, Biskop ristar asylløysing, Vårt Land, 26.06.2018

 

Denne hangen til å gjøre meningsmotstanderne illegitime, stemple dem ut, som er ganske typisk for debatten i dag, er den egentlige giften i det norske demokratiet.

Anders Ulstein, Listhaug, St. Halvardshjemmet og Stanghelles metode, Document, 20.06.2018

 

Det er i sum langt mer alvorlig om avisene blir propagandister enn om politikerne blir det. Så lenge vi har et flerpartisystem, ytringsfrihet og frie valg så kan politikerne kjøre fram sine saker på den måte de vil. Politikk er påvirkningsarbeid, selve definisjonen av propaganda. Medias rolle er en annen. Politikerne er alle lett schizofrene; uenighet er institusjonelt og essensielt i et flerpartisystem som vårt. En stor del av politikerne må i enhver sak det er uenighet, ta feil. Og dette må slik være. Vi trenger det slik. Politikerne legger vekt på ulike fakta, ser ulike sammenhenger. Det er en demokratisk nødvendighet at det er slik. [...] Pressen derimot, er ikke et parti. Deres legitimitet ligger ikke i meningene, men i objektiviteten. Det er derfor større grunn til å være urolig for Stanghelles metode enn Listhaugs.

Anders Ulstein, Listhaug, St. Halvardshjemmet og Stanghelles metode, Document, 20.06.2018

 

Siden kirken ikke respekterer fakta og en komplisert virkelighet, havner den i ren propaganda.

Hans Rustad, Paven og Fykse Tveit sammen mot fremmedfiendtlige og for migrasjon, Document, 17.06.2018

 

Vi lar ofrene styre altfor mye i norsk journalistikk. Ofre og enkelthistorier. Enkelthistorien behøver ikke engang speile en struktur. Det viktigste er at den viser følelser. Følelser står mye høyere i kurs enn fakta for tiden.

Anki Gerhardsen, intervjuet av Jens M. Johansson, – Alle norske journalister kjenner en lesbisk akademiker, men ingen kjenner en uføretrygdet kassadame, Magasinet D2, 15.06.2018

 

Jeg syns ikke afrikanere skal søke asyl i Europa. Jeg syns de skal bli der de er, og beskikke sitt hus. Sånn, så var det sagt. Det gjorde godt.

Gunnar Kopperud, Vi som elsket Afrika. Et essay, Gyldendal 2018 (204 sider), sitert av Halvor Fosli, Afrika – fra drøm til realitet, Document, 02.06.2018

 

En utdatert tro på at kjønn er en sosial konstruksjon, genererer en fornektelse av våre grunnleggende og biologisk funderte forskjeller. Ikke minst fornektes også slik våre behov for de kvaliteter det motsatte kjønn besitter. Det å akseptere polariteten mellom maskulinitet og femininitet, det å forstå hvordan våre ulikheter kan virke gjensidig utfyllende og bringe ut det beste i hverandre, er selve utgangspunktet for harmonisk sameksistens. Dette er også meget interessant når vi titter nærmere på vilkår for erotikken.

Kristin Spitznogle, Kvinner som elsker menn, Resett, 01.06.2018

 

Det visar skillnaden mellan forskare som drivs av sanningssökande och journalister som drivs av agendasättande verklighetsmanipulation.

Tino Sanandaji, kommenterer SVTs intervju med forsker Joakim Ruist, Facebook, 31.05.2018

 

Grunnen til at dette skjer er at politikerne driter i oss.

Ungdomsgjeng forklarer hvorfor natteravnene angripes. Ungdommer i Oslo øst kastet stein på Natteravnene - én alvorlig skadd etter å ha blitt truffet i hodet, Nettavisen, 19.05.2018

 

[Arbeiderbladets lederskribent Per] Brunvand snakka om «et ufordragelig nasjonalt hovmod hos nordmennene som ikkje var «kultiverte mennesker» i høg nok grad til å leve fredelig saman med «nokre få tusen innvandrere på egen jord».

Kaj Skagen, i Dag og Tid, sitert av Øivind Østberg, Antirasisme som rambukk for en liberal innvandringspolitikk, Document.no, 14.05.2018

 

Gilani blander også kortene når hun ser på ekteskap på tvers av kulturer som et vitnesbyrd på integrering. Det har ingenting med integreringen å gjøre. Man bør utvilsomt gifte seg av fri vilje, og om man føler at kjemien lettere stemmer med en fra samme kultur, betyr det ikke at man er dårlig integrert. Integrering handler ikke om å gi avkall på sine grunnverdier.

Skribent og lege Attiq Sohail, kritiserer Azra Gilani (aktuell med boken En muslimsk mors kamp), Norskpakistanere trenger ikke belæring i integrering, 08.05.2018

 

Frp er elefanten i rommet, det er deres ekle menneskesyn som ikke hører hjemme i vårt samfunn.

Sumaya Jirde Ali, ‏Twitter-melding, 03.05.2018

 

Hvis en forsker først får en idé om en sammenheng, er det som regel mulig å skaffe statistikk som støtter påstanden.

Stipendiat i sosiologi, UiO, Astrid Hauge Rambøl, Å se det man vil se, Klassekampen, 26.04.2018 (side 2)

 

Samfunnsvitenskapelig forskning vil alltid være preget av forskerens ståsted. Hvilke spørsmål som stilles og hvilke variabler som blir undersøkt er, bevisst eller ubevisst, styrt av forskerens fordommer og utbredte antakelser. Ingenting rart ved det. Som regel vil et meningsmangfold blant forskerne, nysgjerrighet og kritiske vurderinger føre til at usannheter likevel ikke får stå uimotsagt i lengden. Men hva skjer når så godt som alle forskerne har de samme fordommene?

Stipendiat i sosiologi, UiO, Astrid Hauge Rambøl, Å se det man vil se, Klassekampen, 26.04.2018 (side 2)

 

Samfunnsvitenskapelig forskning legger ofte sterke føringer for politikkutvikling. Hvis forskningen ikke er til å stole på, mister den all verdi. Avsløringer som viser at forskning i stor grad er styrt av fordommer, gir berettiget vann på mølla for populister og andre som vil eksperter og eliter til livs. Fordomsfull og fordummende forskning er derfor en trussel for vitenskapen, men også for demokratiet. Det bør motivere forskere til å granske eget og kollegers arbeid svært kritisk.

Stipendiat i sosiologi, UiO, Astrid Hauge Rambøl, Å se det man vil se, Klassekampen, 26.04.2018 (side 2)

 

Vi klassifiserer områdene i fire ulike kategorier, herunder særskilt usatte områder, utsatte områder, risikoområder og målområder. Vi arbeider systematisk for at vi i løpet av fem år ikke skal ha noen særskilt utsatte områder, og i løpet av femten år heller ingen utsatte områder eller risikoområder.

Frida Nordlöf, kommunpolis i Rinkeby, intervjuet av Antirasistisk Senter, 19.04.2018

 

Vi har en justisminister som bevisst, kalkulert, nører oppunder akkurat det hatet som tok så mange liv 22. juli.

Ap-leder Jonas Gahr Støre, som i en tale til partiets landmøte 13.03.2018 drøfter Sylvi Listhaugs påstand om at «Ap mener terroristenes rettigheter er viktigere enn nasjonens sikkerhet», sitert av NRK.no

 

Når folk først tror på disse falske nyhetene, blir de opprørt over at de ordinære mediene ikke skriver om de samme, oppsiktsvekkende historiene.

Berit Aalborg (redaktør, politikk og verden), #Løgnpressen, Vårt Land, 03.03.2018 (side 2 - 3)

 

Sannheten er snarere at den norske befolkning knapt har samtykkekompetanse i asyl- og innvandringspolitikken, for den får ikke nødvendig informasjon til å ta stilling til den.

Christian Skaug, Den giftige offentligheten splitter landet, Document.no, 24.03.2018

 

En slik sivilisasjon [som ensidig fremhever betydning av venstre hjernhalvdel] vil også - uvegerlig - avfeie gudstroen, eller gjøre den til en arena for fundamentalister.

Hjerneforsker og psykiater Iain McGilchrist, i samtale med Asle Finnseth, Jeg er to - nerden står til venstre, Strek, 1/2018

 

Det er lett å underslå problemet ved å omtale «nettmobben» som om det er snakk om ukontrollerte horder, men i virkeligheten handler det om temmelig velorganiserte miljøer, som gjennom målrettede kampanjer med karakterdrap og hets har som mål å kneble «brysomme» stemmer i norsk offentlighet, [...].

MDG-politiker Eivind Trædal beklager at norsk offentlig debatt i så stor grad er preget av nedsettende personkarakteristikker, i stedet for saklig drøftelse av argumenter og fakta, Vikarlærer Solbergs metode, Aftenposten, 04.03.2018

 

Rasister er mennesker som alle andre, og fortjener følgelig å tas seriøst som individer. De har verdi, og vi bør søke å ta vare på dem. Holdningene deres kan vi derimot avskrive som idiotiske, middelalderske, fryktbaserte, kunnskapsløse, hatefulle, destruktive og i strid med grunnleggende norske verdier.

Styremedlem i Nordland SV, Christian Torseth, Send rasistene til Bjørnøya, Rana.no, 04.03.2018

 

Ja, jeg tror det har påvirket min forskning. Hva er det man sier: Brent barn skyr ilden? Jeg har personlig erfart ideers makt. Ideers enorme makt. For hva var ml-bevegelsen og ungdomsopprøret på sekstitallet? Det var jo et opprør som var genuint influert av den gode intensjon. Ønsket om å gjøre noe for de fattige, ønsket om å vise solidaritet overfor folk som på det tidspunktet ble bombet av Nato-allierte. Men så oppdaget jo jeg, som mange med meg, at det endte i en situasjon der vi faktisk ble propagandister for dypt totalitære ideer. Jeg tror ikke [jeg] var dummere enn andre. Eller mer autoritetsdyrkende enn andre. Men likevel endte jeg opp i et sånt tankefengsel - basert på dogmer. Det som da er mitt poeng, er at sånne dogmer finnes også i norsk offentlighet [i dag]. Det finnes i norsk statspolitikk, det finnes i norsk intellektuell diskurs om menneskerettigheter, multikulturalisme, om veldig mange av de spørsmål som dominerer samfunnsdebatten i dag. Og da mener jeg at denne bakgrunnen kanskje har gitt meg en viss innsikt, en viss teft, for å finne og oppdage dogmer.

Professor Terje Tvedt, svarer på programleder Ole Torps spørsmål («Du var ml-er. Har det påvirket denne boken?») om Det internasjonale gjennombruddet, Torp, NRK, 14.02.2018, sitert av Kjetil Rolness på Facebook

 

Istedenfor å angripe bokens sentrale begreper, som «det humanitær-politiske kompleks» eller det [professor Terje] Tvedt kaller «en ny sekulær statsreligion», vil [NRKs programleder Ole] Torp snakke om den klamme omfavnelsen Tvedt har fått fra enkelte politikere, ytre høyre og rester av AKP (ml)-bevegelsen, som Tvedt selv har en fortid i. Nettopp slik dreies samtalen over på hva som kan ha vært Tvedts motivasjon for å skrive en slik bok, snarere enn å diskutere bokens innhold. Her diskuteres personlig moral istedenfor kompliserte politiske spørsmål. Det er akkurat dette boken advarer mot. Det er dette som er godhetstyranni.

Therese Sollien, Si meg, Terje Tvedt, hva synes du egentlig om innvandring?, Aftenposten, 15.02.2018

 

Men makt er makt, enten den utøves på Stortinget eller i ly av minoritetsstatus. Makt skal granskes, konfronteres og diskuteres og det er pressens særlige ansvar å sørge for at ulike syn kommer til uttrykk. Den skal heller ikke gi etter for press fra noen som vil hindre en fri og åpen debatt.

Anki Gerhardsen, Minoritetenes makt, Aftenposten, 15.02.2018

 

På den ene siden fremstår skeive elite-personer som [VG-journalist Morten] Hegseth, [lederen i Arbeiderpartiets homonettverk, Jon Reidar] Øyan og [lederen i FRI, foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold, Ingvild] Endestad som nærmest grenseløst åpne og inkluderende. De bare elsker mangfold. Alt er love, som det heter i Skam. Men det er en overfladisk åpenhet. For de er nådeløse, eller bent frem hatefulle, hvis noen beveger seg utenfor en meningskorridor som blir stadig smalere. De ser nok på seg selv som rause, modige og frittenkende liberale. Men holdningene som kommer til uttrykk i møte med mennesker som tenker eller uttrykker seg annerledes, minner mest om den klamme konformiteten og aggressive selvrettferdigheten man gjerne ser hos miljøer og bevegelser som ser seg selv som moralsk overlegne, og som er uinteressert i å bli korrigert eller utfordret.

Torstein Ulserød, jurist i Civita (og selv homofil), Homoelitens intoleranse, Aftenposten, 12.02.2018

 

For at vi skal kunne ta debatten, må fakta ha makta.

Khamshajiny Gunaratnam, varaordfører i Oslo (Ap), Eivind Trædal, bystyrerepresentant i Oslo (MdG), Skremmebildene undergraver innvandringsdebatten, VG, 18.01.2018

 

Debatten om natur og kultur eller arv og miljø har pågått i generasjoner, ikke minst fordi vi ikke har hatt tilstrekkelig gode forskningsresultater å bygge på. Det har vi i dag. Vi vet at personlighetstrekk går igjen i familier og at dette i betydelig grad skyldes gener. Det som skaper vår personlighet, er et samspill mellom gener og miljø der begge har omtrent like stor betydning. Arveligheten for normale personlighetstrekk er mellom 40 og 60 prosent.

Ted Reichborn-Kjennerud, Personlighetstrekk påvirkes i betydelig grad av gener, Aftenposten, 17.01.2018

 

Det burde nå være allment kjent at alle menneskelige trekk som kan ha betydning for artens overlevelse, er påvirket av gener. Dette gjelder i høyeste grad personlighetstrekk.

Ted Reichborn-Kjennerud, Personlighetstrekk påvirkes i betydelig grad av gener, Aftenposten, 17.01.2018

 

Professor Moxnes` standpunkt i debatten er fullstendig i utakt med moderne forskning.

Ted Reichborn-Kjennerud, Personlighetstrekk påvirkes i betydelig grad av gener, Aftenposten, 17.01.2018

 

For sosialpsykologer som meg trenger ikke narsissisme eller andre personlighetstrekk å ha noe å gjøre med den menneskelige natur overhodet.

Paul Moxnes, professor i organisasjonspsykologi, Hva feiler det Donald Trump?, Aftenposten, 16.01.2018

 

Du vil ikke tro hva vi visste, og hvilke valg jeg måtte foreta, til å si at «dette kan vi ta i, dette kan vi ikke ta i.». Fordi Norge er altså ikke slik som vi tror Norge er. Norge er full av hemmeligheter, Norge er full av falskhet som må på en eller annen måte eksponeres.

Alf R. Jacobsen, sitert av Resett.no, Disse ordene fra tidligere Brennpunkt-redaktør Alf R. Jacobsen stiller Resett seg helt og fullt bak, 08.01.2018

 

Flere sitater her >>>


HonestThinking ønsker å spille en konstruktiv rolle i norsk samfunnsdebatt, og opptre med respekt overfor både innvandrere og norske meningsmotstandere. Vi anmodet på forsommeren 2005 Senter Mot Etnisk Diskriminering (SMED) om å se nærmere på våre nettsider, for å få en vurdering av disse i forhold til SMEDs etiske retningslinjer. Les mer >>>


SSB og juks med innvandringstall

 

HonestThinking påviser at SSB har presentert misvisende fremskrivninger for den demografiske utviklingen i Norge. Bakgrunnsinformasjon, tallmateriale og sitater som dokumenterer disse påstandene, er lagt ut her.

 


 

HonestThinking er viet til og forpliktet på ærlig tenkning. Ærlig tenkning er ikke det samme som sann tenkning, for det er mulig å tenke ærlig, men ta feil. Derfor er ærlig tenkning ikke det samme som objektiv tenkning heller. Det å tenke ærlig er en streven etter å forstå virkeligheten på en korrekt måte. Dette innebærer dels en forpliktelse til å være ærlig med hensyn til alt man publiserer. Men vel så viktig er at ærlig tenkning involverer en kompromissløs forpliktelse til aldri, aldri å undertrykke eller fortrenge relevante data, selv når disse kolliderer med egne overbevisninger. En slik tilnærming til data kan i visse tilfeller medføre smertefulle revisjoner i ens oppfatninger. Det er dette HonestThinking dreier seg om! Les manifestet i sin helhet.


 

 

Flerkulturelle samfunn - respekt for muslimer og islam

 

Dagens innvandrings- og integrasjonspolitikk er dypest sett respektløs overfor både muslimer og islam, for den har som en stilltiende forutsetning at muslimene vil bli som oss. Man sier man har respekt for islam og muslimer, men man forventer at muslimene oppgir sine ortodokse trosoppfatninger når de kommer til oss. Man antar samtidig at islam vil reformeres og moderniseres så snart muslimene bare integreres og får smaken på vår egen kulturs fortreffelighet. Dette er kultursjåvinisme på sitt råeste! Den uuttalte forutsetingen for dette scenariet er at vår sivilisasjon er islam overlegen. Les mer her.


Trusler mot demokrati og menneskerettigheter

Menneskerettigheter og demokrati står under press. En vesentlig trussel mot disse kommer fra den vestlige verden selv, i form av uærlig eller manglende tenkning. Det finnes en særegen vestlig form for “toleranse” som er så “tolerant” at den også tolererer totalitære og antidemokratiske ideologier. En uutalt eller ugjennomtenkt antagelse som ligger til grunn for en slik holdning er at alle kulturer, livssyn og religioner egentlig er like gode. Som følge av denne antagelsen avskjærer man seg selv fra en våken og kritisk tilnærming til totalitære og antidemokratiske ideologier. Les hele artikkelen.


Send epost til postmaster at honestThinking.org (erstatt ' at ' med '@') dersom du har artikler du ønsker at vi skal lenke opp eller publisere. Vi er åpne for kvalitetsbidrag fra alle.