Header image  
Kultur, politikk, vitenskap, filosofi  
 

 
 
Tanker teller
 

HonestThinking er viet til
kultur, politikk, vitenskap og filosofi
:

Generelt manifest
Innvandringspolitisk manifest
Permalenker

 


Skandaløse tilstander

19.09.2019. Jeg er usikker på om jeg noensinne har lest noe som på en så kraftfull måte sår tvil om rettsikkerheten i Norge. Kan det tenkes er mer alvorlig overgrep enn at foreldre urettmessig blir fratatt barna sine? Mye tyder på at dette skjer i et skremmende høyt omfang i Norge.

Likevel er alle fra KrF-statsråden og nedover først og fremst opptatt av å forsvare Barnevernet og resten av systemet, ikke av å rydde opp i de horrible forholdene som nylig førte til fellende dom i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD; og med ytterligere drøyt 20 saker liggende på vent).

Advokat Thea W. Totland skriver i en kronikk i dagens Aftenposten blant annet nedenstående. Les sakte, og tenk nøye over hva det er som her sies (av en som kjenner systemet godt etter femten år som barneadvokat):

Undersøkelser både i statlig, kommunal og privat regi har avdekket kritikkverdig saksbehandling i store deler av den kommunale barnevernstjenesten. I sommer var jeg engasjert som gransker av en kommune på Vestlandet for å se nærmere på tre omstridte barnevernssaker i kommunen.

Granskingen avdekket vilkårlighet, manglende dokumentasjon, ignorering av de rutiner barnevernet etter loven er pålagt å følge, trakassering av familier, manipulering av fakta og det rene prestisjerytteri. Likevel hadde barnevernet vunnet frem.

Funnene i granskingen føyer seg dessverre inn i et mønster jeg har sett så altfor ofte gjennom mine 15 år som barneadvokat.

[...]

For det første er det vilkårlighet i bruk av sakkyndige når barnevernstjenesten bringer en sak inn for Fylkesnemnda for sosiale saker med krav om omsorgsovertagelse. Av og til engasjerer barnevernet en sakkyndig, andre ganger ikke. En eventuell sakkyndig er som regel en psykolog, men det er ingen tydelige krav til særskilt barnefaglig kompetanse.

Flere psykologer har barnevernet som eneste levebrød. Er man redd for å sage over den grenen man sitter på, er det ikke vanskelig å gjette hvilken vei konklusjonene ofte går.

Psykologene kan i praksis gjøre sin vurdering etter eget forgodtbefinnende. Det er hverken reelle krav til metode eller tilfredsstillende mekanismer for kontroll.

Diffus diagnose
For det andre er det asymmetri i tilgangen på kompetanse og ressurser. Barnevernstjenesten stiller med hele sitt team, gjerne en innleid psykolog og en advokat som kan bruke ubegrenset med tid til full timepris for å vinne saken. Barn og foreldre får dekket kun advokat og da ikke til advokatens normale timepris. Private parters advokat honoreres av staten etter en stykkpris.

Betalingen er med andre ord den samme om saken er komplisert eller enkel, om foreldrene bøyer av for barnevernet eller om de kjemper for barna sine, om barnevernet opptrer profesjonelt (noe selvsagt mange gjør) eller kun er opptatt av å vinne saken med alle midler. Resultatet for advokaten er at jo mer man kjemper for foreldrene mot barnevernets arsenal av ressurser, desto lavere blir timebetalingen.

Fylkesnemnda (som er et forvaltningsorgan) nærer ofte også en blind tillit til forvaltningens og eventuelle sakkyndiges ufeilbarlighet. Dersom barnevernstjenesten har gjort en dårlig jobb, eller til og med fører fylkesnemnda bak lyset – ja, så blir dette i mange tilfeller ikke oppdaget. Resultatet er at barnevernet vinner frem med omsorgsovertagelse i nærmere 90 prosent av sakene.

De fleste omsorgsovertagelser skjer ikke på grunn av overgrep, vold, rus eller psykiatri i familien, men fordi foreldrene får den svært diffuse diagnosen «manglende foreldreferdigheter».

Les kronikken i sin helhet i Aftenposten.

 


Bidrar til ytterligere å rive ned tilliten til hovedstrømsjournalistikken

08.09.2019. NRK bruker valkampen til å lure veljarane. Alvoret i saka kan knapt overdrivast. [...] Onsdag blei det kjent at programmet Folkeopplysningen medvite har forsøkt å manipulere partipreferansane hos elevane ved Lillestrøm vidaregåande skule. [...] NRK er ute av kontroll. Kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen bør vurdere stillinga si. Det er Bergens Tidende som skriver dette på lederplass (lenke i original).

 


Så ille at selv folk i hovedstrømsmediene nå begynner å slå alarm

08.09.2019 (oppdatert kl 1953). På kort tid har Sverige blivit ett klassamhälle så stenhårt att sämre lottade i praktiken lever under en annan regim än andra medborgare. Det er avismannen og forfatteren Johan Hakelius som på denne måten innleder sin artikkel Ett våldsamt klassamhälle där krigsherrar sätter reglerna (lenker i original):

"Klassamhälle" är ett begrepp som snarare ger upphov till nostalgiska leenden än vrede. Det säger något om hur lätt det är att bli blind för sin egen tid och dess problem.

[...]

Man kan moralisera hur mycket man vill över enskilda inslag i den här processen, människors värderingar eller grumliga motiv. Det spelar ingen roll. Hur många föreläsningar i värdegrund man än håller blir resultatet detsamma: en nedåtgående social spiral. [...]

Sverige har på kort tid producerat slumområden, runt om i landet. Det är inte en målande beskrivning, utan helt enkelt ett korrekt språkbruk.

Gängskjutningarna är en del av detta. Mordet på en ung mamma i Malmö häromdagen, eller det på en 18-årig kvinna i Vällingby, skedde inte i slumområden, men de som ägnar sig åt att mörda människor har sin maktbas i fattiga områden med sociala problem. Medan de tjattrande klasserna tvistar om vilken begreppsapparat man får använda — finns det "no-go-zones"? Är det rasism att peka ut förorten? — har kriminella gäng i praktiken tagit över våldsmonopolet i valda delar av landet.

Här har vi det kanske tydligaste uttrycket för det stenhårda klassamhälle som Sverige är på väg att etablera: rika och fattiga lever i allt större utsträckning under olika regimer. [...] Fattiga människor lever i allt högre utsträckning i auktoritära klansamhällen, där våldsamma krigsherrar sätter reglerna, politiken gjort sig maktlös och eget engagemang kan innebära hot och direkt livsfara.

[...]

[...] Det som krävs är en klar förståelse av var vi hamnat och vad det kräver. Det som krävs är en omfattande strategi för att bryta upp det klassamhälle som redan finns här.

Visst, hårdare tag kommer att behöva vara en del av det. När man en gång släppt kontrollen av samhället till kriminella tvingas man till åtgärder man helst skulle vilja slippa för att återta den. Ordningsmakten måste vara så påtagligt närvarande på de kriminellas hemmaplan — dag som natt, varje dag i veckan, året om — att de kriminella hamnar i underläge. Det är otrevligt att det ska behöva vara så. Det ger obehagliga ekon av en polisstat. Men det är för sent att finna en mysigare väg fram. Och alternativet är värre.

Det går att göra detta inom rättsstatens ramar, men det går inte att göra utan att möta ilsken kritik från dem som ser rasism överallt och som tror att hårda tag mot kriminalitet är ett angrepp på förorten. Den striden måste man ta.

[...]

Les artikkelen i sin helhet på Fokus.se.

Se også:

 


Konspirasjonsteoretiske stråmenn og andre patetiske bortforklaringer

31.08.2019. – De er unge, sinte og tar til orde for folkemord og å kaste ut migranter. De tror på «Den store utskiftningen», heter det i Aftenposten. Artikkelen om uttrykket «Den store utskiftningen» (The great replacement), som er hentet fra boken til den franske filosofen og forfatteren Renaud Camus, er begått av Harald Stolt-Nielsen, som totalt ukritisk gjengir en forsker Cathrine Thorleifsson ved senter for ekstremismeforskning ved Universitetet i Oslo (C-rex) som beskriver «Den store utskiftningen» som «en hvitnasjonalistisk, høyreradikal konspirasjonsteori». – Dette er et globalt fenomen. Sentralt står forestillingen om hvitt folkemord, at den hvite rasen er truet av masseinnvandring og er i ferd med å bli erstattet av migranter, sier hun. Skjønner? Mener du at det pågår en befolkningsutskiftning i form av masseinnvandring, så stiller du i kategori med ikke bare høyreekstreme nasjonalister, men med massedrapsmenn. Fy, for en svinepels du er! Det er Nina Hjerpset-Østlie som på denne måten innleder sin artikkel Ok, så hva skal vi kalle det, da?. Hun avslutter slik (lenker og kursiv i original):

Professor i antropologi og Afrika-ekspert Stephen Smith fastslår at befolkningseksplosjonen på det afrikanske kontinentet vil føre til en enorm innvandring til Europa. I april 2018 nevnte selv den franske presidenten Emmanuel Macron Smiths prognoser i en tale til befolkningen: – Europa står overfor en historisk masseinnvandring, sa han og la til at Europas skjebne nå er bundet til Afrika.

[...]

Folkevandringen og den påfølgende demografiske revolusjonen i Europa, det finnes ikke noe annet ord for det, vil hovedsakelig bli finansiert av europeerene selv, for i likhet med professor i økonomi og offentlig politikk, direktør ved Centre for the Study of African Economies ved Oxford University Paul Collier, påpeker Smith at økonomisk vekst i hjemlandet fører til økt utvandring, rett og slett fordi flere får råd til det.

Dette skjer for øyene på folk, mens våre ærede politikere, medier og øvrig etablissement sitter musestille. Når de da ikke underskriver «uforpliktende» migrasjonspakter uten noen forutgående offentlig debatt, da. Samtidig som etablerte medier fremsto som usedvanlig ivrige etter å enten legge lokk på samme debatt eller tillegge enhver kritikerne tvilsomme motiver for å ville diskutere saken.

Så hva vil de egentlig at folk skal tro? Vi står overfor en demografisk omveltning uten historisk sidestykke og som absolutt alle statistikker viser at ikke er bærekraftig for våre samfunn, men den politiske ledelsen fremstår som komplett handlingslammet eller opprådde, og vil helst ikke snakke om saken. Samtidig gnåler småpartier med mediene på slep ustanselig om en kommende klimakatastrofe, mens ingen av dem nevner med et ord den aller største katastrofen av dem alle: En befolkningseksplosjon av episke dimensjoner som pågår for alles øyne og som vil føre til voldsom ressursmangel og nettopp voldsomme konflikter.

Og dette er ikke populistisk – langt mindre noen høyreekstrem av slagsen – alarmisme, for en annen som oppfatter Afrikas demografiske utvikling som «voldsomt foruroligende» er Jeffrey Sachs. Han er en av verdens ledende utviklingsøkonomer, direktør ved FNs senter for bæredyktig utvikling og FNs nettverk for gjennomføring av verdensmålene, samt professor i bæredyktig utvikling ved Colombia universitet. Han mener at migrasjon er et av verdens absolutt største problemer, og at vi bare har sett begynnelsen: – Ingen vet hva man skal gjøre med det, mener han og konstaterer at det har store omkostninger for europeiske velferdsstater å slippe inn migranter. I 2015 advarte han om at det er umulig å ha åpne grenser og samtidig opprettholde en generøs velferdsstat, samtidig som han advarte om de etniske og religiøse spenningene som følger med massiv innvandring.

Så når skal vi snakke om dette, mon tro?

Interessegrupper og aktivistforskere kan man selvfølgelig ikke vente stort annet av, men man burde kunne vente bedre av etablerte, statsfinansierte medier. Så vi tar det en gang til i håp om at noen der snart våkner:

Det er altså ikke høyreradikalt eller ekstremt å kunne lese og forstå offisielle statistikker og rapporter. Det er ikke høyreradikalt eller ekstremt å være i besittelse av elementære mattekunnskaper og grunnleggende logikk samt dertilhørende evne til å trekke rasjonelle, logiske konklusjoner.

Det foregår utvilsomt en radikal befolkningsendring i Europa, og erfaringene så langt er ikke gode. Derfor er folk forståelig nok urolige og nervøse for sine etterkommere og lands fremtid. Så hvis det europeiske etablissementet, pressgrupper og medier inklusive, ikke ønsker å overlate definisjonsmakten og debatten til reelle høyreekstremister, bør de snart komme på banen, forholde seg til kjensgjerningene og være aktive i debatten selv.

Tiden for strutsetakter bør være over nå.

Les artikkelen i sin helhet på Gjenstridig.no.

Se også denne beslektede artikkelen av samme skribent:

  • Lukk ørene, folkens, konspirasjonsteori i kjømda!. – De er unge, sinte og tar til orde for folkemord og å kaste ut migranter. De tror på «Den store utskiftningen», heter det i Aftenposten. I likhet med den innvandringsliberale politiske, økonomiske, kulturelle og mediale eliten, foretrekker journalist Harald Stolt-Nielsen å avfeie en ubehagelig, observerbar virkelighetet som en farlig konspirasjonsteori, og understreker dette ved å totalt ukritisk gjengi forsker ved senter for ekstremismeforskning ved UiO Cathrine Thorleifsson beskrivelse av «Den store utskiftningen» som «en hvitnasjonalistisk, høyreradikal konspirasjonsteori». [...] Det er med andre [ord] ingen grunn til å la innvandringsliberale faktavegrere og sannhetsfobikere polarisere samfunnet ytterligere. Av Nina Hjerpset-Østlie.

 


Hvor skal dette ende?

30.08.2019. Än en gång larmar och gör sig politikerna till. En kvinna mördas med ett barn i sin famn och allt vi hör är en cynisk kakofoni. Det skriver Oisin Cantwell i sin artikkel En kvinna mördas och politikerna larmar och gör sig till.

Se også disse sakene fra Aftonbladet:

 


Voldtekt? Pytt, pytt!

30.08.2019. Sverige rystes av en rekke grove kriminalsaker. Særlig har antallet voldtekter eksplodert. Oppklaringsprosenten for anmeldte voldtekter er svært lav, noe som også bidrar til store mørketall, siden de fleste voldtekter ikke anmeldes. Og når først voldtekter oppklares og gjerningsmannen dømmes, så er straffene ofte lave. Det er Erling Marthinsen som på denne måten innleder sin artikkel Sverige: Brutal voldtekt av 12-åring ga en ukes samfunnsstraff.

 


Retssystemet er truet

30.08.2019. Flygtningestrøm, kriminelle bander og religiøs ekstremisme presser svensk politi. Politichef frygter, at systemet bryder sammen. Advarslen gør næppe tilstrækkeligt indtryk, frygter forsker. Les mer i Kristeligt Dagblads reportasje Svensk politi: Retssystemet i Sverige er ved at bryde sammen.

 


– Kvinne med baby i armene skutt og drept

26.08.2019. Politiet i Malmö jakter en eller flere gjerningsmenn etter at kvinne ble skutt i hodet mandag formiddag. Kvinnen, som ifølge vitner skal ha båret en baby da hendelsen skjedde, døde senere av skadene. Det er NRK som melder dette. Se også Aftonbladet.

HonestThinking kommenterer: Sverige har, etter hva jeg forstår, vært utsatt for 120 bombeeksplosjoner (!) hittil i år. Og antall mord, i mange tilfeler rene henrettelser, fortsetter å øke. Organiserte kriminelle får stadig større makt og innflytelse, i takt med at politiet blir stadig mer overveldet av den økende kriminaliteten. Opp med hånden den som tror at svenskene snart vil få orden på disse tingene.

 


Journalister lar seg lure av ideologer forkledd som forskere

12.08.2019. De siste par årene har det vært uttrykt stor offentlig bekymring for en økende mistillit og skepsis til politikere og medier så vel som til forskning og ekspertise. Her på berget har man imidlertid ikke kommet lenger i årsaksanalysen enn til å legge skylden på høyrepopulister og alternative medier. Det er Nina Hjerpset-Østlie som på denne måten innleder sin (to måneder gamle men fortsatt høyst aktuelle) artikkel Norske forskningstilstander del 2: På tide å kikke ekspertisen i kortene?. Hun avslutter slik (lenker og kursiv i original):

Det er mulig forskningsmiljøene og mediene ikke ser hvordan dette tar seg ut utenfra, men det gjør altså andre. Og det er her alternative og sosiale medier kommer inn i bildet. Men det er de to siste som er sunne for et demokrati, ikke de to første. De, med sin manglende selvinnsikt, utgjør snarere et demokratisk problem. Ikke minst fordi de i stor grad er offentlig finansiert.

La meg forklare hvordan de faktisk ser ut ved å bruke meg selv som eksempel.

Bortsett fra jobben min er jeg temmelig A4, med mann, barn, bikkje, hus, gjeld, en noenlunde grei økonomi og mobiltelefon. Som ung voksen stemte jeg faktisk Rød Valgallianse og støttet SOS Rasisme. Jeg har ingen høyere utdannelse, for jeg var skolelei og brukte tiden på andre ting på gymnaset, som jeg tross alt besto. Fra da gikk det i jobb.

Men jeg kan altså både lese og skrive, og i motsetning til hva forskere som Christopher Bratt og hans like tror, så klarer sånne som meg fint å lese både rapporter og statistikker – og forstå hva vi leser. I tillegg er jeg samfunnsengasjert og følger nøye med i politikken nasjonalt så vel som internasjonalt. Jeg leser aviser til øyet blir stort og vått, og dessuten husker jeg hva jeg leser. Det er antagelig en hel hær av mennesker som meg i det norske samfunnet.

Og det er ikke mer enn 15 år siden jeg trodde at jeg fikk balanserte nyheter fra de etablerte mediene og at våre medier var mangfoldige, slik pressestøtten skal garantere. Eller det vil si: jeg hadde nok alt da blitt en smule mistenksom, for når du leser mye og husker hva du leser, så får du bare ikke spredte avisnotiser om stor arbeidsledighet og høy kriminalitet blant særlig ikke-vestlige innvandrere til å stemme med sangvinske rapporter om samme innvandrings økonomiske lønnsomhet og velfungerende integrering.

Så begynner man å sette seg bedre inn i ting, og ser at de offisielle besvergelsene om innvandringens velsignelser ikke stemmer. Og de eneste som har tatt det de har sett på alvor og tatt konsekvensene av det, er de utskjelte alternative mediene. Og nå piper en samlet forskerstand og mediene som villig har spredt budskapene deres over å bli utsatt for noe så uhyrlig som kritikk. Det er jaggu ikke noe for tidlig.

For det er så enkelt som dette: når en som meg – uten høyere utdannelse enn gymnas (rødruss 1988, hurra!) – ser at en hel haug av statistikker, påstander og «forskningsrapporter» må være feil, så er det fullstendig utenkelig at landets utdannede forskere, andre fagfolk og journalister ikke har sett det samme. Så hvor var de? Hvorfor har de ikke sagt noe? Vi vet hvorfor; de høyt utdannede miljøene – og pressen – er så ensrettede at det har hatt store personlige kostnader å gå i mot strømmen og peke på at «korrekte» påstander og forskningsrapporter ikke holder vann. Det er forståelig på individnivå, men nå betaler hele miljøet prisen, og den er i ferd med å bli høyere enn noen av oss har lyst til å tenke på. Etablissementet må gjerne skylde på oss alternative som gjorde problemet synlig, men problemet var der fra før – vi hadde ikke hatt noe å synliggjøre ellers.

Pressen kunne, med sin ensrettede redaksjonelle profil og rollen som portvokter for det offentlige ordskiftet, opprettholde kontrollen, men de tider er for lengst over. Men i stedet for å ta selvkritikk, se sin egen medvirkning og erkjenne den, har de og forskningsmiljøene som har levd som luksuspassasjerer i årevis og derfor ikke aner hvordan de skal forholde til kvalifisert kritikk lenger, valgt å – igjen – skylde på en ytre fiende.

Den kampen har de alt tapt, for fienden kommer ikke utenfra; fienden er dem selv. Det har de for så vidt fortjent, men inntil de innser problemet, forblir vi dessverre alle – og demokratiet – tapere.

Kan noen være så snill å ta til vettet?

Les artikkelen i sin helhet hos Gjenstridig.no.

Se også: Norske forskningstilstander del 1: Kjetil Rolness, det ultimate forskeragn?.

HonestThinking kommenterer: Systematisk bruk av løgn, fortielse, bagatellisering, skjønnmaling eller andre typer fordreining av virkeligheten, er ikke bare anti-vitenskapelig og anti-intellektuelt (samt utrolig dumt og korttenkt); det er også anti-demokratisk.

Hvorfor det? Fordi demokratiet i det lange løp ikke kan overleve uten at samfunnet er dominert av noenlunde ærlige og redelige eliter (politikere, byråkrater, forskere, mediefolk, etc). Der løgnere og virkelighetsvegrere av ymse slag får overtaket, der smuldrer demokratiet opp, og samfunnet preges av økende korrupsjon, vold, kriminalitet, fattigdom, urettferdighet og annen elendighet. Til slutt ender det helst med revolusjon og/eller et totalitært samfunn.

Er ikke dette forholdsvis innlysende erkjennelser? Hva skal til for at norske eliter tar konsekvensen av disse? Er de fanget i et nett de selv har spunnet, men som de ikke kommer seg ut av?

 


Vi trenger mer realisme og mindre hypermoralisme

10.08.2019. Når man ikke har noe substansielt å komme med, er det lettvint å kalle ubeleilige fakta for konspirasjonsteorier. Det er utrolig ynkelig å klistre alle som ytrer sin bekymring for en fremtidig virkelighet der nordmenn er en minoritet i eget land til voldelige, høyreekstreme terrorister som hater alle ikke-hvite. Det er ikke den jeg er. Det er ikke sånn mine meningsfeller er. Aftenposten mener det er en konspirasjonsteori å bekymre seg for demografi. Det er nemlig en konspirasjonsteori å konstaterer at nordmenn kan bli en minoritet i Norge, mener de. Men dette kan faktisk skje, og vi er på god vei, som redaktør Lurås nylig konstaterte. Det er Maria Zähler som på denne måten innleder sin artikkel Ingen politisk sak er så viktig som kampen mot den demografiske revolusjonen (lenker i original):

Ubestridelige fakta
Andelen nordmenn i Norge minker, og dette er et ubestridelig faktum. Også jeg vet at mange med innvandrerbakgrunn er gode borgere i dette samfunnet. Men det vi ser er at andelen nordmenn i landet fortsetter å minke, og rundt neste århundreskifte er det ikke umulig at andelen faller under 50 prosent, og det vil fortsette å minke derfra. Dette er med utgangspunkt i etablerte, legitime prognoser, godt skjult i Holmøy-rapporten. Ikke tall tatt fra løse luften.

Norge blir et helt annet samfunn, et helt annet land. For et land defineres av folket og folkets kultur. Kulturen former landets lover og politikk.

Den viktigste saken
Dette er den viktigste politiske saken i vår tid. I politikken er det viktig å ikke være ensidig. Jeg er opptatt av mange forskjellige saker, men å få snudd den demografiske utviklingen må være topp-prioritet. Og det betyr ikke at vi hater eller at vi vil kaste ut alle som ikke er etnisk norske. Det betyr ikke at vi ikke avskyr rasisme. Det betyr ikke at vi ikke godtar minoriteter. Alle i Norge skal ha likhet for loven. Alle skal ha personlig frihet.

Men Norge er tross alt Norge. En nasjonalstat bygget på felles tilhørighet. Det betyr noe hvem som lever her. Vi må høre sammen for at vår samfunnsmodell skal fungere. Andre må gjerne prøve å koble denne konstateringen til nazistiske massedrapsmenn. Det plager ikke meg. Jeg vet hvem jeg er. Og vi må ikke rikke oss en tomme.

Artikkelen er hentet fra Resett.

HonestThinking kommenterer: Den etniske gruppen som kalles nordmenn synker i antall for hvert år som går, mens de fleste innvandrergrupper (i motsetning til oss) har fødselsrater over reproduksjonsnivå og dermed vokser. Samtidig kommer det nye innvandrere hvert år. Utviklingen er bekymringsfull, noe både jeg og andre har skrevet om ved en rekke tidligere anledninger.

Dette er så enkelt at selv barn kan forstå det. Så hva er det journalister og andre virkelighetsfornektere holder på med på dette området?

For meg ser det ut til at «argumentet» deres er at innvandrerne automatisk blir «nordmenn» etter å ha bodd her en stund. Vel, man kan selvsagt argumentere for en endret betydning av begrepet, men det forandrer ikke på virkeligheten.

Og den virkeligheten våre barn og barnebarn står overfor, er at dersom dagens utvikling fortsetter vil Norge bli forandret til det ugjenkjennelige i løpet av inneværende århundre. Mye tyder dessverre på at den pågående, demografiske revolusjonen ikke bare vil få positive konsekvenser.

 


Er det virkelig dét vi trenger mer av?

10.08.2019. At vi trenger et tankegods med større evne til fordømmelse er «samfunnsviter» Christin Kristoffersens (noe komprimerte) kommentar til 22. juli-terroren. Det er Sverre Avnskog som på denne måten innleder sin artikkel Nei, vi trenger ikke et tankegods med større evne til fordømmelse. Litt senere fortsetter han som følger:

Kristoffersen vil tilbake til den tiden da man uten videre diskusjon delte befolkningen opp i «oss» og «dem», der hun selv og hennes meningsfeller er «oss», og «dem» består av alle de som står for noe annet. Og «dem», altså alle vi som er uenig med Kristoffersen, skal fordømmes som uvitende personer, som fornekter fakta og kunnskap.

Vi truer samfunnet innenfra, og skaper et vrengebilde av samfunnet, bygget på frykt. Ja Kristoffersen går så langt som til å påstå at vi «skaper nytt og svekket innhold i menneskelige rettigheter som religionsfrihet, statsborgerrettigheter og for ytringsfrihet». Det er ikke småtterier vi beskyldes for.

Jeg lurer litt på hva som ligger bak tittelen «samfunnsviter», for Kristoffersen virker særdeles uopplyst om hva vi andre, som hun ønsker fordømmelse av fordi vi er fordummende egentlig står for. Hun ser ut til å putte oss alle i en sekk av dumskap og kunnskapsfornektelse. Nå forteller hun at hennes to sønner befant seg på Utøya, og den ene ble skutt, men overlevde, og kanskje bør vi lese hennes nesten nostalgiske artikkel i lys av hennes og hennes sønners vonde opplevelser.

Hun vil åpenbart tilbake til en tid da verden var enklere, mer svart-hvitt. Da hun og hennes meningsfeller var de gode, og alle vi andre var onde og dumme. Jeg har all respekt for hennes families store sorg, men all den tid hun ytrer seg offentlig, og Dagbladet finner hennes ytring så verdifull at de ønsker å publisere den, bør hun imøtegås som alle andre som ytrer seg i det offentlige rom.

Kristoffersen siterer forfattere for å belegge sine meninger, og er bl a opptatt av hvordan tendensen til en oppdeling av oss mennesker i «oss» og «dem», synes å være grunnleggende hos mennesker med for liten kunnskap. Men det Kristoffersen beskylder oss andre for, er akkurat det hun selv ber om: Hun ber om større fordømmelse av oss. Hun går inn for større polarisering og større fiendebilder. [...]

[...]

Men hvem er så vi som benytter frykt og vrangbilder og som svekker samfunnet innefra? Her er Kristoffersens svar:

«Et viktig premiss for at populistene skal lykkes med sin argumentasjon er nemlig fornektelse av fakta og kunnskap. Enten det gjelder klimaendringer, kriminalitet, innvandring eller fordelene med globalisering og internasjonalt samarbeid, eller i ekstreme tilfeller, hvilke hendelser som er sanne og ikke».

Det er nesten utrolig at en som kaller seg for «samfunnsviter» kan ha et så overforenklet syn på andres meninger at hun kan tro at det bygger på «fornektelse av fakta og kunnskap», når noen stiller seg tvilende til at klimaendringene er menneskeskapte, eller hevder at innvandringen preger kriminalitetsbildet, stiller seg tvilende til at globaliseringen er en fordel eller at alt internasjonalt samarbeid er av det gode. Jeg vil heller hevde at det er Kristoffersen selv som er ensidig, overfladisk og faktaresistent. De som følger nøye med på følgene av vår innvandringspolitikk, vet godt at de ikke bare er det rosenrøde glansbildet som mange medier og politikere ønsker vi skal tro på, og det er faktisk blant oss at ønsket om mer fakta kommer. Det er de som er kritiske som har drevet vår kunnskap og vår virkelighetsforståelse fremover ved å kreve å få vite sannheten, der politikere og journalister har holdt igjen hele veien og stemplet oss som rasister. Det er ikke det store, ensidige flertallet som driver vår viten og innsikt videre, det er de som våger å tenke nytt og annerledes.

[...]

Det som skjer i vår tid, er at meningsmonopolet som tidligere har eksistert innen etablissementet, det være seg innen forskning, journalistikk og den politiske makteliten er i ferd med å sprekke, ved at nye medier og nye sterke stemmer som går mot eliten er i ferd med å gjøre seg gjeldende. Eliten ser ikke ut til å ha særlig annet å svare med enn å benytte sine gamle velbrukte metoder: Stemple dem som rasistiske, uvitende, kunnskapsløse og faktaresistente. Men så passer altså disse karakteristikkene mye bedre på dem selv. Og det er trist å lese en artikkel som «samfunnsviter» Christin Kristoffersens, der hun ber om mer fordømmelse, mer svart-hvitt tenkning, mer oss og dem og mer polarisering.

Det vi trenger er større mangfold av meninger i offentligheten, flere aktører innen media, større bredde innen forskning og mindre tendens til å sette stygge merkelapper på dem som tenker annerledes enn det etablerte flertallet. Og her er Resett en av de aller mest verdifulle nye aktørene. Her tillates det meningsmangfoldet som medieeliten innbitt forsøker å bekjempe.

Les artikkelen i sin helhet hos Resett.

 


Dypt splittet

10.08.2019. Den vestlige verden er rammet av en dyp splittelse som er i ferd med å ødelegge alt våre forfedre har bygget opp. Det er Erling Marthinsen som på denne måten innleder sin artikkel Arbeidslivet ødelegges av PK-direktører:

Det er bokstavelig talt en kamp på liv og død: Det handler om våre nasjoner og vår sivilisasjon skal overleve i en noenlunde gjenkjennelig form. Denne kulturkampen preger media, kulturlivet, skoler og politikk, og frontene er steile.

I en slik situasjon er det skremmende at stadig flere bedrifter og institusjoner velger side, og krever at de ansatte følger etter. Særlig skremmende er det når så og si samtlige av disse bedriftene velger den samme siden.

Det handler om mangfold, inkludering, progressive idéer, globalisering, åpne grenser, flytende kjønnsbegreper, osv. Det skremmende er at bedriftsledelsen så forventer at alle ansatte omfavner de samme, «korrekte» holdningene – ikke bare på arbeidsplassen, men også på fritiden.

Les artikkelen i sin helhet på Resett.

HonestThinking kommenterer: Ja, krav om ideologisk ensretting i arbeidslivet er etter min vurdering (og erfaring) en stor, demokratisk og ytringsfrihetsmessig utfordring.

 


Fakta som migrasjonslobbyen velger å overse

10.08.2019. Migrasjonen av afrikanere til Europa tar betydelig plass i det europeiske nyhetsbildet, og det er naturlig med tanke på at den utgjør en langsiktig eksistensiell trussel mot vår verdensdel på grunn av befolkningseksplosjonen i Afrika. Afrikanernes migrasjon er ikke desto mindre et fenomen som først og fremst gjør seg gjeldende i Afrika. Det er Christian Skaug som på denne måten innleder sin artikkel Faktaene som migrasjons­lobbyen behendig overser (lenke i original):

Quartz Africa meldte i februar at 80 prosent av de afrikanske migrantene aldri forlater det afrikanske kontinentet. Selv om det sannsynligvis er flere av disse som – uten nærvær av fotografer – dør i forsøket på å krysse Sahara enn de som drukner i Middelhavet, kan det ikke bety annet enn at et svært høyt antall afrikanere finner muligheter i andre afrikanske land som lar dem leve mer eller mindre greit, uten å måtte prøve å reise til Europa.

Hvis man tenker etter, er ikke det så overraskende. Afrika er et enormt kontinent, og det er ikke bare elendighet alle steder, langt ifra. Det vet også stadig flere europeere, ikke minst europeere utenfor arbeidslivet som tilbringer mye tid i Afrika, gjerne fordi de sosiale ytelsene strekker bedre til der. Hva slags typer er det egentlig som på død og liv vil til Europa? Kanskje de som ikke har lyst til å jobbe, og som har hørt at man ikke trenger å jobbe for å klare seg i Europa?

Overraskende kan det derimot være, selv for den som har tenkt seg om, at også mange afrikanske migranter i Libya ser ut til å ha det rimelig greit. Alt vi får høre om afrikanske migranter i Libya, er jo fortellinger om inne­sperring, tortur og tvangs­arbeid – og nå sist bombing, som tilsynelatende gjør en livsfarlig flukt til Europa til eneste alternativ. Alt dette forekommer, men relativt sett ser det i praksis ut til å ramme svært få.

Les artikkelen i sin helhet på Document.no.

 


Utfordringer som nok dessverre kommer til å vokse oss over hodet

10.08.2019. Corriere della Seras uforlignelige Midtøsten-korrespondent Lorenzo Cremonesi [har] intervjuet migranter i Libya som knapt kan vente på å komme seg ut på havet. [...] At det politiske asylet kommer til anvendelse på menneskene som korrespondenten treffer, er en vits – om enn en tragikomisk sådan, som risikerer å bli vår verdensdels bane. Retur til Libya er ensbetydende med menneskerettsbrudd, hevder NGO-ene som driver flytende migrant-taxier i Middelhavet. Det ser ikke sånn ut. Italienske avislesere vet bedre. Ja, og Document-lesere, da. Det er Christian Skaug som skriver dette i sin artikkel Møt noen av dem som vil trenge seg inn i Europa.

 


Politiet har ikke tid til å etterforske gruppevoldtekt

10.08.2019. Fredag for halvannen uke siden anmeldte en 20 år gammel kvinne det som karakteriseres som en grov gruppevoldtekt i Piteå nord i Sverige. Kvinnen har ifølge Aftonbladet fortalt at hun ble slept inn i en garasje av ti menn som snakket svensk og engelsk. Her skal hun ha blitt voldtatt av flere av mennene, før hun selv klarte å slå seg løs og unnslippe. I ettertid av hendelsen, som skjedde under festivalen «Piteå danser og ler», har politiet mottatt en rekke tips fra andre festivalgjengere, men ingen av disse har blitt sjekket. Grunnen til det er ifølge politiet selv at de rett og slett ikke har hatt tid. - Det er bare sånn det er. Vi kan ikke trylle, sier etterforskningslederen. Det er Dagbladet som melder dette. Gruppevoldtekt i Sverige - politiet har ikke tid.

 


Hva sier egentlig forskningen?

06.06.2019. Forskningen på gammelt DNA gir nye svar – og de kan bli vanskelige å svelge både for antirasister og alt-right-bloggere. Det er Are Vogt Moum som på denne måten innleder sin Utrop-artikkel Hva sier egentlig forskningen om menneskeraser? (lenke i original):

Det foregår en revolusjon i forskningsverdenen. Nærmere bestemt innen forskning på såkalt ancient DNA (forkortet aDNA, eller rett og slett gammelt DNA på norsk). I fjor kom den amerikanske genetikeren og spesialisten på gammelt menneskelig DNA, David Reich, med en bok beregnet på ikke-eksperter. Dermed fikk mange interesserte sitt første innblikk i det veritable raset av nye data og ny kunnskap som har kommet de siste fem-ti årene. Boka er glitrende skrevet og gir et helt nytt bilde av blant annet menneskenes migrasjonsmønster etter at Homo sapiens forlot Afrika, i tillegg til mange andre spennende funn. Funnene er gjort ved å utnytte nye, hyperavanserte teknikker for å utvinne DNA fra eldgamle beinrester. Dataene man får ut, analyseres ved hjelp av sofistikerte statistiske metoder.

Reich er en lavmælt og solid forsker, men boka hans har fått den ubeskjedne tittelen «Who We Are and How We Got Here» (Oxford University Press, 2018). Den snart 45 år gamle genetikeren legger heller ikke to fingre mellom når han tar for seg det mest kontroversielle spørsmålet på fagfeltet sitt – ja, kanskje det mest kontroversielle forskningsspørsmålet over hodet: Spørsmålet om det finnes menneskeraser.

Grunnvoller i fare
Reichs drøfting av dette spørsmålet i siste del av boka vil nok være rystende lesning for mange. Den verdensledende forskeren mener det er svært sannsynlig at de nye teknikkene for å utvinne gammelt DNA vil avdekke systematiske forskjeller mellom folkegrupper med ulikt opphav (ancestry). Faktisk er dette allerede i ferd med å skje.

Reich har lang, personlig erfaring med hvor sterk motstanden kan være mot å se på sammenhenger mellom opphav, gener og forskjeller mellom grupper. Som ung forsker gikk han i 2003 entusiastisk inn i et prosjekt der målet var å identifisere gener bak den økte risikoen for prostata-kreft hos svarte menn i USA. Men da han med uforminsket entusiasme begynte å fortelle folk om funnene han gjorde, og de store helsegevinstene de kunne føre til, ble han møtt med beskyldninger om «rasetekning». Folk fra andre fagfelt, ikke minst antropologer, mislikte at han brukte begrepet ancestry og eksplisitt satte det i sammenheng geografisk opphav, gener og bestemte egenskaper hos en gruppe (i dette tilfellet sykdomsrisiko).

Møtte motstand
Men Reich er ikke den som lar seg skremme. Han forsket videre, sammen med et lite knippe eksperter rundt om i verden. (Fagfeltet er nå i sterk vekst, selv om funnene og hva de betyr ennå er lite kjent i Norge.) Reich er bekymret for den øredøvende tausheten – for ikke å si den aktive fortielsen – av ny kunnskap om menneskehetens opphav. Fortielsen fra forskeres side har gitt bloggere og aktivister på ytre høyre noe som ligner et monopol på å tolke dataene fra DNA-laboratoriene. De er nemlig gjerne offentlig tilgjengelige. Reich går i boka kraftig i rette med «genom-bloggerne» og andre, særlig den nokså kjente journalisten Nicholas Wade (f. 1942, vitenskaps-journalist for New York Times fra 1982-2012) og boka hans «Troublesome Inheritance» fra 2014. Reich tar for seg Wades påstander om sammenhengen mellom gener og atferd hos mennesker med ulikt opphav – som minner påfallende om gamle rasistiske stereotyper – og tilbakeviser dem punkt for punkt. På den annen side gir han Wade rett i at det akademiske miljø forsøker å håndheve «en lite plausibel ortodoksi». Reich sier med andre ord at gamle sannheter står for fall.

Forstår bekymring
Reich skriver i boka at han har dyp forståelse for bekymringen for at genetiske oppdagelser av forskjeller mellom befolkningsgrupper vil kunne misbrukes for å rettferdiggjøre rasisme. Men så forsetter han: «[d]et er nettopp på grunn av denne forståelsen at jeg er bekymret for at folk som benekter muligheten for betydelige biologiske forskjeller mellom grupper langs en lang rekke trekk, er i ferd med å grave seg selv ned i en posisjon som ikke lar seg forsvare – en posisjon som ikke vil overleve flodbølgen fra forskningen.»

Les artikkelen i sin helhet i Utrop («Norges første flerkulturelle avis»).

 


«Har ulik IQ, men det skyldes ikke genene»

01.06.2019. Denne uken ble en omdiskutert undersøkelse om nordmenns syn på menneskeraser og IQ offentliggjort. Forskningsstiftelsen Fafo har fått mange reaksjoner etter at de i en holdningsundersøkelse ba folk ta stilling til påstanden: «Jeg tror noen menneskeraser rett og slett er smartere enn andre». En av fire svarte ja på dette spørsmålet. Fafo har fått kritikk for metodebruk, blant annet av statsviter Ottar Hellevik og sosiolog Kjetil Rolness. Les også: Fafo-forsker tar selvkritikk etter rasespørsmål For hva betyr menneskeraser? Hva betyr det å være smart? Og er det i så fall rasistisk å bruke begrepene? NRK har sett nærmere på hva vitenskapen sier. Les mer i NRK-artikkelen Forskere: Folkegrupper har ulik IQ, men det skyldes ikke genene.

NRK støtter seg blant annet på denne artikkelen, skrevet av to universitetsprofessorer og en lektor i psykologi:

  • Charles Murray is once again peddling junk science about race and IQ. Podcaster and author Sam Harris is the latest to fall for it. Charles Murray, the conservative scholar who co-authored The Bell Curve with the late Richard Herrnstein, was recently denied a platform at Middlebury College. Students shouted him down, and one of his hosts was hurt in a scuffle. But Murray recently gained a much larger audience: an extensive interview with best-selling author Sam Harris on his popular Waking Up podcast. That is hardly a niche forum: Waking Up is the fifth-most-downloaded podcast in iTunes's Science and Medicine category. In an episode that runs nearly two and a half hours, Harris, who is best known as the author of The End of Faith, presents Murray as a victim of "a politically correct moral panic" — and goes so far as to say that Murray has no intellectually honest academic critics. Murray's work on The Bell Curve, Harris insists, merely summarizes the consensus of experts on the subject of intelligence. The consensus, he says, is that IQ exists; that it is extraordinarily important to life outcomes of all sorts; that it is largely heritable; and that we don't know of any interventions that can improve the part that is not heritable. The consensus also includes the observation that the IQs of black Americans are lower, on average, than that of whites, and — most contentiously — that this and other differences among racial groups is based at least in part in genetics. By Eric Turkheimer, Kathryn Paige Harden, and Richard E. Nisbett.

 


Arkiv over tidligere, norske forsider

 


Home page.

 


 

 
 



Søk i HonestThinking



Some material has been made available in English.

 


Boken ble lansert 11. november 2015. Mer informasjon finnes her.

 


Guds hjerte vet vi ikke,
men vi vet
noe som overstrømmer oss
som et regn over hendene.

Hans øyne ser vi ikke,
men vi ser
usynlig lys over alle ting
som i sommernatten.

Hans stemme hører vi ikke,
men vi finner
veier overalt
og spor i hjertene
og stier med lavmælt lys.

Rolf Jacobsen, Guds hjerte, fra diktsamlingen Sommeren i gresset, 1956

 


 

Det norske barnevernssystemet er gjennomgripende urettferdig, urimelig og barnefiendtlig. [...] Barnevernet slik det er i dag er ubrukelig. [...] Barnevernets krise handler om noe så ubehagelig som maktmisbruk i det godes navn. [...] ... et system som ikke kan betegnes som annet enn dysfunksjonelt.

Menneskerettsjurist Gro Hillestad Thune, Frykten for barnevernet, NRK Ytring, 13.09.2019

 

Den dype krisen i det norske barnevernsystemet er et glitrende eksempel på hvor galt det går når samfunnet lukker øynene for den realitet at makt i god hensikt kan misbrukes. Det er på høy tid å erkjenne hvor risikabelt det er å gi et lukket hjelpeapparat, befolket av unge mennesker med tre års høgskoleutdanning, rett og plikt til å gå inn i menneskers privatliv med vide fullmakter til å bruke tvang og makt etter eget skjønn.

Menneskerettsjurist Gro Hillestad Thune, Maktmisbruk i det godes navn, NRK Ytring, 30.03.2017

 

Kulturminister Turid Birkeland, finnes det en norsk identitet som er verd å bevare? – Alle fremhever at det er viktig å verne det norske, men jeg tror ikke det er viktig i det hele tatt. For meg har John Travolta betydd mer enn hardingfela.

Morgenbladet, 16.05.1997

 

Det er altså ikke høyreradikalt eller ekstremt å kunne lese og forstå offisielle statistikker og rapporter. Det er ikke høyreradikalt eller ekstremt å være i besittelse av elementære mattekunnskaper og grunnleggende logikk samt dertilhørende evne til å trekke rasjonelle, logiske konklusjoner.

Nina Hjerpset-Østlie, Ok, så hva skal vi kalle det, da?, Gjenstridig.no (kursiv i original), 27.08.2019

 

I vårt liberale demokrati skal ingen som ber i sitt gudshus, eller ytrer sine meninger innenfor demokratiets rammer, frykte trusler eller vold.

En ny test for Norge, lederartikkel, Vårt Land, 12.08.2019 (sitatet er gjentatt på avisens forside)

 

Nationell stolthet är för länder vad självkänsla är för individer: en nödvändig förutsättning för självförbättring. För mycket nationell stolthet kan åstadkomma krigiskhet och imperialism, precis som överdriven självkänsla kan leda till arrogans. Men precis som för lite självkänsla gör det svårt för en människa att visa civilkurage, omöjliggör otillräcklig nationalstolthet energisk och effektiv debatt om nationell politik.

Richard Rorty (1931 - 2007) i Achieving Our Country, sitert av Dan Korn (rabbin, folklivsforskare och författare), Dagens vänster måste odla nationell stolthet, Expressen, 10.08.2019

 

Nationalism är inte en högerideologi, utan kan lika gärna förenas med liberalism eller socialism.

Dan Korn (rabbin, folklivsforskare och författare), Dagens vänster måste odla nationell stolthet, Expressen, 10.08.2019

 

Ifølge de tyske politimyndigheder begik udlændinge i Tyskland sidste år mere end 400 mord, mere end 6.000 seksuelle overfald og mere end 73.000 voldelige overfald. Det er en stigning på mange hundrede pct. siden 2014.

Mikael Jalving, Flere mord, voldtægter og voldelige overfald er humanismens pris, Document.no, 06.08.2019 (opprinnelig i Jyllands-Posten)

 

Til norske politikere: Vis større respekt for nordmenn som er uenige i den kursen dere har staket ut for landet, prøv fremfor alt ikke å stoppe munnen på dem! Se for all del til at ytringsfriheten – en reell ytringsfrihet som ikke knebles av fiksfakserier av det ene eller andre slag – bevares som selve grunnbjelken i vårt norske system for meningsutvikling, at den ikke uthules ved rettsliggjøring av det som skulle være politikkens domene! Vi må kunne tåle at uenighet også iblant resulterer i krenkende tale, ellers bærer det galt av sted.

Mimisbrunnr, To bilder som burde skremme eliten, Document.no, 04.08.2019

 

Det skal veldig mye til for meg for at det skal klaffe ordentlig, at jeg faktisk vil satse på noen, sier Ludvig.

En fuckboys bekjennelser, P3.no, 28.02.2019

 

Innerst inne har Kristine lyst på både kjæreste og barn, den klassiske A4-hverdagen alle snakker om. «Nå skal jeg begynne å date noen seriøst», tenker hun ofte, men det blir liksom aldri noe av. Det er vanskelig, kanskje litt skummelt, å gi slipp på livsstilen hun har hatt i så mange år. Samtidig kjenner hun stadig et stikk av en annen, ubehagelig følelse: Ensomheten. – Jeg har tenkt mye på alle sjansene jeg har latt gå fra meg, som jeg har kasta bort fordi jeg ikke klarte å styre meg. Jeg har latt det andre livet ta overhånd, og det er sårt.

En fuckboys bekjennelser, P3.no, 28.02.2019

 

Han var ugjennomtrengelig bevæpnet med gode intensjoner og uvitenhet.

Graham Greene om Pyle («den stillferdige amerikaneren»), sitert av Erling Rimehaug,Våre feil, våre krigere, Vårt Land, 05.06.2016 (side 2 - 3)

 

Kunnskapsnivå henger sammen med fordommer.

Trine Skei Grande, kommenterer Fafo-rapport 2019:03, Holdninger til diskriminering, likestilling og hatprat i Norge, NRK Dagsnytt 18, 20.05.2019

 

Jeg har stor sympati med bekymringen for at genetiske oppdagelser kan komme til å bli misbrukt til å rettferdiggjøre rasisme. Men som en genetiker vet jeg også at det ganske enkelt ikke lenger er mulig å ignorere gjennomsnittlige, genetiske forskjeller mellom "raser".

David Reich, How Genetics Is Changing Our Understanding of 'Race', The New York Times, 23.03.2018

 

Ved hjelp av disse [DNA-sekvenserings-]verktøyene, finner vi ut at selv om rase kanskje er en sosial konstruksjon, så viser det seg at forskjeller i genetisk avstamning som korrelerer med mange av dagens rasekonstruksjoner, er reelle.

David Reich, How Genetics Is Changing Our Understanding of 'Race', The New York Times, 23.03.2018 (min oversettelse)

 

Jeg er bekymret for at folk som benekter muligheten for betydelige biologiske forskjeller mellom grupper langs en lang rekke trekk, er i ferd med å grave seg selv ned i en posisjon som ikke lar seg forsvare – en posisjon som ikke vil overleve flodbølgen fra forskningen.

David Reich, i sin bok Who We Are and How We Got Here, sitert av Are Vogt Moum, Hva sier egentlig forskningen om menneskeraser?, Utrop, 03.06.2019

 

Det er derfor forskere med kunnskap må si ifra. Dersom vi avstår fra å komme med et rasjonelt rammeverk for å drøfte forskjellene mellom folkegrupper, risikerer vi å miste publikums tillit, samt å bidra til den (generelle) mistro mot ekspertise som nå er så utbredt.

David Reich, How Genetics Is Changing Our Understanding of 'Race', The New York Times, 23.03.2018 (min oversettelse)

 

Det finnes to typer mennesker. De som tror at de vet, og de som vet at de tror.

G.K. Chesterton (1874 - 1936), parafrasert av Håvard Nyhus, Fast i troen, Vårt Land, 21.05.2019 (side 2 - 3)

 

Jeg er ingen islamofob. De muslimske landene er naturlig allierte i kampen mot radikale islamister.

Steve Bannon i Oslo Militære Samfund, sitert av Åse Brandvold, Steve Bannons norske venner, Klassekampen, 13.05.2019

 

Hvis det er vi påståtte populister som er den antidemokratiske, illiberale, voldelige og overhengende trusselen i dagens Europa, hvorfor er det da alltid vi som må beskyttes av politi på alle bauger og kanter når vi drister oss til å avholde eller delta på åpne, offentlige møter?

Nina Hjerpset-Østlie, En skuffet nazists bekjennelser, Gjenstridig.no, 11.05.2019

 

Jeg heier på dem som tør å provosere, og som skaper diskusjon og debatt i det offentlige rom.

Kulturminister Trine Skei Grande, intervjuet av NTB om provoserende kunst, gjengitt av Dagbladet, 16.03.2019

 

Det er vel faktisk definisjonen på et diktatur at det å si sannheten oppfattes som farlig og samfunnsødeleggende.

Frode Hestnes, Debatten er snudd på hodet, Resett representerer fornuften i samfunnet, Resett, 27.04.2019

 

Vi skifter ut vår tro med en Silicon Valley-versjon av gnostisisme, for å ta det hele i en munnfull. [...] [Og jeg beskylder] gnostisismen for å være en ond religion. En god religion skaper fellesskap, orden, samtale, mening og sikkerhet for en gruppe i verden. Her har du en religion som gjør det motsatte. Den oppløser grupper, gjør dem til individer, fratar dem mening med tilværelsen.

Professor Bernt Meier Sørensen, intervjuet av Turid Sylte, Tech-gigantene gjør krav på deg, Vårt Land, 24.05.2019 (side 12 - 14)

 

Hvis vi antar at mennesket er fornemt, er det helt usannsynlig at noen bestemte amerikanere [fra Silicon Valley] skal kunne vinne over det. Hvis vi er tåmodige nok og forsvarer oss godt nok, vil denne ideologien forsvinne. Men spørsmålet er hvor langt ned vår sivilisasjon skal synke før vi slår tilbake og løfter oss opp.

Professor Bernt Meier Sørensen, intervjuet av Turid Sylte, Tech-gigantene gjør krav på deg, Vårt Land, 24.05.2019 (side 12 - 14)

 

Resetts Lars Akerhaug: Du er en søppelunk. Et stinkende kloakkrør. Tidligere kommunist, nå representant for den motsatte siden. Har aldri lest Resett, og kommer heldigvis heller ikke til å lese denne kampanjebloggen.

Venstre-politiker, Tore Wilken Nitter Walaker, Twitter-melding mens Akerhaug deltok i NRK Debatten, 25.04.2019

 

Kyklopene vil ikke vite om de delene av virkeligheten som ikke er som de ifølge dem bør være … Kyklopene tror at deres virkelighetsbilde gjelder for alle, og når de oppdager at det et sted ikke er slik … blir de sinte.

Karl Ove Knausgård, sitert av Edvard Lysne, Dei einøygde, Verdidebatt, 22.03.2019

 

Knausgård avslutter med eit spørsmål som eg trur er høgst relevant i ein epoke der moralismens sinte «bør» stadig oftare ropar høgare enn empiriens sindige «er»: «Hva hender med et samfunn som slutter å forholde seg til det som finnes, men som det ikke vil ha. Et samfunn som ikke ser sannheten i øynene, men som ser bort?»

Karl Ove Knausgård, kommentert og sitert av Edvard Lysne, Dei einøygde, Verdidebatt, 22.03.2019

 

Mennesket er en ligning som ikke går opp.

Psykolog Sissel Gran, sitert på forsiden av magasinet Tørst (Areopagos), vår 2019

 

Det vi trenger å forstå, det er i større grad hvorfor [det er slik at noen mennesker] fornekter faktisk kunnskap. Vi har holocaust, vi har klima, vi har vaksine; vi har en del store samfunnsområder hvor kunnskap er helt avgjørende for at vi skal greie både å få til gode beslutninger, god politikk og så videre. Og da må vi forsøke å forstå hva er det som gjør at noen tar avstand fra det vi objektivt både vet og ser er faktisk kunnskap.

Dag Rune Olsen, rektor UiB, i debatt med Axel Klanderud (se sitat nedenfor), Dagsnytt 18 (29:15), 01.04.2019

 

Kunnskapsfornekting og den type ting, må vi tørre å ta tak i.

Dag Rune Olsen, rektor UiB, i debatt med Axel Klanderud (se sitat nedenfor), Dagsnytt 18 (28:35), 01.04.2019

 

Å møte en holocaustfornekter til debatt er meningsløst. Ved å holde et slikt synspunkt har personen allerede demonstrert at de har lukket seg mentalt for informasjon med forankring i virkeligheten. [...] Det er naivt å tro at man vil komme fram til "en erkjennelse i felleskap" om den ene parten begynner fra et uærlig standpunkt.

Axel Klanderud, Å debattere holocaustfornektere er i beste fall bortkastet tid og i verste fall skadelig, Khrono, 30.03.2019

 

Det er stort rom for følelser i en verden styrt av rasjonalitet, men lite rom for rasjonalitet i en verden styrt av følelser.

Simen Sandelien, Facebook, 22.03.2019

 

Innvandrere er ikke her i landet for å være brikker i ditt politiske spill.

Overskrift på forsiden av NRK.no, Daniel Weiss, Stipendiat ved NTNU, har sett seg lei på politikere som bruker innvandrere for å fremme sin egen agenda, NRK Ytring, 03.03.2019

 

For å si det så tydelig som mulig: Generelle advarsler om at man ikke må «drive med gruppetenkning», er basert på en misforståelse grensende til dumhet. Nei, man skal ikke drive med uberettiget gruppetenkning, som man heller ikke skal drive med neglisjering av gruppers realitet.

Pseudonymet Mimisbrunnr, Oppsplitting og sammensying av kunnskap og forståelse (kursiv i original), Document, 02.03.2019

 

Hvis du tror at integreringsproblemene blir bedre av å fortelle en masse mennesker at «du er et problem, at du ikke hører hjemme her, og hvis det kommer enda flere av deg, så blir det enda større problemer». Hvis du tror det er rett inngang til å løse en utfordring, så er jeg uenig i det.

Byrådsleder Raymond Johansen (Ap), legger skylda for økende kriminalitet på regjeringens politireform, – Oslo har lidd mest, Klassekampen, 22.02.2019

 

Når solidariteten i samfunnet rakner, er det «egentlig» et tegn på velkomst, toleranse og inkludering. Dette er markedsføringens språk, et språk som er ment til å skjule virkeligheten istedenfor å kaste lys over den. Vi må gjenopprette en ærbødig respekt for virkeligheten.

Paris-erklæringen - et Europa vi kan tro på, signert av tretten europeiske intellektuelle, inkludert professor Janne Haaland Matlary fra Norge

 

Det falske Europa skryter også av et hittil usett engasjement for likestilling. Det påberoper seg å jobbe mot diskriminering og fremme inkludering av alle etnisiteter, religioner og identiteter. Her har det skjedd virkelige fremskritt, men en utopisk løsrivelse fra virkeligheten har tatt overhånd.

Paris-erklæringen - et Europa vi kan tro på, signert av tretten europeiske intellektuelle, inkludert professor Janne Haaland Matlary fra Norge

 

Det er et paradoks at Europas flerkulturelle foretagende benekter Europas kristne røtter, men utnytter det kristne idealet om universell veldedighet i en overdreven og uholdbar form. Av de europeiske folkene kreves en grad av selvoppgivelse som er helgener verdig. Vi skal hilse koloniseringen av våre hjemland og forfallet i vår kultur velkommen som Europas store stolthet i det 21. århundre – en kollektiv selvoppofrende handling for fremveksten av et slags nytt globalt samfunn av fred og velstand.

Paris-erklæringen - et Europa vi kan tro på, signert av tretten europeiske intellektuelle, inkludert professor Janne Haaland Matlary fra Norge

 

I steden for å prøve å forstå hva vi sier, så kommer liksom stempelmaskinen.

SV-leder Audun Lysbakken etterlyser mer saklig meningsutveksling og mindre stempling i den offentlige debatten, NRK Dagsnytt 18, 28.01.2019

 

Er det eit krav at alle redaktørar i avisa går i Pride-marsj? Ein redaktør representerer som kjent ikkje berre seg sjølv lenger, men òg avisa ho eller han er redaktør for.

Arve Kjell Uthaug, Tutar med ulvane, Vårt Land, 26.01.2019 (side 27)

 

Det eneste krenkelseskulturen krever er en velutviklet nærtagenhet som man kan bruke til å sette til side selv strengt vitenskapelige argumenter fordi man ikke «føler» at ens motpart har rett. «Jammen, jeg synes ikke det du sier stemmer», er faktisk ikke et argument når for eksempel solid forskning demonstrerer at man tar feil.

Prest i Den danske folkekirke, Ruben Fønsbo, Nei, du er ikke krenket, Vårt Land, 08.01.2019 (side 14-15)

 

Men akkurat som at det for ti eller 20 år siden var tabubelagt å snakke om at innvandring ikke lønner seg, skal vi fortsette å snakke om hvordan befolkningssammensetningen i landet vårt forandrer seg. Ikke fordi vi er rasister eller fremmedfiendtlige, men fordi det beste både for det norske samfunnet og de som har innvandret hit er at befolkningssammensetningen ikke endrer seg for mye eller for raskt. Det vil i så fall være et sosialt eksperiment vi ikke aner konsekvensene av.

Journalist, forfatter og redaksjonssjef, Lars Akerhaug, Å snakke om befolkningsutviklingen er det nye innvandringstabuet, Resett, 12.01.2019

 

Bekymringen for store og raske befolkningsendringer bør møtes med faktadreven debatt, ikke fortielse eller bortforklaringer.

Journalist, forfatter og foredragsholder, Lars Akerhaug, Sett ned et Toje-utvalg!, Dagbladet, 13.02.2017

 

Du tenker deg ikke frem til en ny måte å leve på, du lever deg frem til en ny måte å tenke på.

Prest og forfatter Henri Nouwen, sitert av Stian B. Kilde Aarebrot, Forandre verden på ren rutine, Verdidebatt, 04.01.2019

 

Selvstendige nasjonalstater trenger å samarbeide forpliktende for å hindre at nasjonalismen blir krigersk.

Spaltist og kommentator Erling Rimehaug, Nasjonen og forbundet, Vårt Land, 05.01.2018 (side 2 - 3)

 

Dersom det norske tillitssamfunnet kun skal bygges på verdier uløselig knyttet til en kultur formet av etniske nordmenn, vil det i bunn og grunn være kjørt.

Assisterende utenriksråd i Utenriksdepartementet (UD), Torgeir Larsen, Berøringsangsten for å definere norske verdier må forsvinne, Dagbladet, 29.12.2018

 

Dagens polarisering er likevel noe mer: en kamp mellom virkeligheter med få eller ingen felles referansepunkter forankret i vitenskapelig kunnskap. «Fakta» mister sin overbevisende kraft på tvers av politiske skillelinjer som redskap for å skape konsensus. Hvem som framfører fakta blir viktigere enn hva som sies.

Assisterende utenriksråd i Utenriksdepartementet (UD), Torgeir Larsen, Berøringsangsten for å definere norske verdier må forsvinne, Dagbladet, 29.12.2018

 

Bitre og sure gubber i 50-, 60- og 70-årene må ikke få definere hvordan samfunnet skal møte feminisme, innvandring og generell utvikling.

Ken Andre Ottesen skisserer kriteriene for hvem som skal få prege samfunnsdebatten, VGs vaktsjef vil trappe opp kampen mot alternative medier, Document, 23.12.2018

 

Pust med magen. Det kommer til å gå bra.

Ken Andre Ottesen mener manges bekymring for fremtiden er ubegrunnet, VGs vaktsjef vil trappe opp kampen mot alternative medier, Document, 23.12.2018

 

Hvis [Torgeir ] Skorgen, i likhet med [Dag] Herbjørnsrud, vil benekte at det eksisterer biologiske forskjeller mellom grupper av mennesker, så taler de begge mot bedre vitende.

Aksel Braanen Sterri, på Kjetil Rolness' FB-vegg, 09.12.2018

 

[Jordan B Peterson ska] ta och krypa tillbaka under den sten han kom ifrån.

Utrikesminister Margot Wallström, under ett panelsamtal i Stockholm, SVT, 07.11.2018

 

Jeg vil minnes to unge skandinaviske kvinner som er blitt barbarisk overfalt og slaktet av islamske terrorister i Marokko, som deretter la en grusom video hvor de skjærer hodet av den ene av dem, på nettet. Denne saken kan ikke annet enn å øke vår aversjon mot den islamske terrorismen og fundamentalismen overalt hvor den gjør seg gjeldende.

Det italienske senatets visepresident Ignazio La Russa, Det italienske senatet mintes Maren og Louisa med et øyeblikks stillhet, Document, 21.12.2018

 

Det er ikke skolens formål å styrke anerkjennelsen av ulike grupper i samfunnet.

Stein Stugu (Bærum Rødt), Harald Sævareid (Bærum SV), Budstikka, 18.12.2018

 

Moralsk inkontinens er like skadelig som kognitiv inkompetanse.

Pseudonymet Mimisbrunnr, Når ordenes innhold smuldrer opp, Document, 08.12.2018

 

[H]vis man tror vitenskapen handler om den gode smak og moral, da har man beveget seg langt bort fra gyldighetsbetingelsene som vitenskap dreier seg om.

Førsteamanuensis Øyvind Eikrem,
– Jeg er ikke med i en popularitetskonkurranse, Forskerforum, 30.10.2018

 

Hovedproblemstilling i filosofisk/etisk samtale på 4. trinn Bekkelaget skole om godt og vondt: «Når alle verdensreligionene har det gode som formål, hvorfor er det allikevel så mye ondt/vondt i verden?» Lappar blir lest opp og ein av dei kloke niåringane sitt svar går eg inn i natta med: «Fordi noen ikke forstår verden.»

Oslo biskop Kari Veiteberg, Facebook, 20.11.2018

 

Jeg har innvandringsliberale venner, som stemmer på innvandringsliberale partier, og som driver med utleie av leiligheter, men de leier ikke ut til innvandrere. For det er ikke så bra for businessen deres. Jeg har venner som flytter fra Groruddalen på grunn av innvandrertettheten, ikke minst i skolene. Men innrømme det? Nei, da skal vi som påpeker slike forhold holde kjeft. Vi blir de ubehagelige, de «fremmedfiendtlige».

Forfatter Ole Asbjørn Ness, Løgn, svakhet og frihet, HRS, 07.12.2018

 

Jeg er så trøtt av en del politikere, ikke minst ungdomspolitikere. De lærer hva de skal mene, det å forsvare en mening uansett, men de kan jo ingenting.

Forfatter Ole Asbjørn Ness, Løgn, svakhet og frihet, HRS, 07.12.2018

 

Imidlertid jobbes det hele tiden på alle våre skoler med å skape gode og trygge opplæringsvilkår for alle våre elever og gode og trygge arbeidsforhold for alle våre ansatte. I dette ligger også retten til ytringsfrihet og retten til ikke å bli mobbet for sine politiske standpunkter eller engasjement.

Kommunikasjonssjef i Troms fylkeskommune, Knut Are Mortensen, sitert av Resett, 03.12.2018

 

Statsviteren Yascha Mounk sier vi må ta begrepet nasjonalisme tilbake. En inkluderende, sunn form må være mulig, sa han da han besøkte Norge forrige uke. Han mener nasjonalismen er en sterk kraft, som høyresiden tapper og utnytter, mens venstresiden løper fra. [...] En inkluderende nasjonalisme er også å ønske at andre skal ta del i det du selv mener er et godt og trygt sted å bo. [...] Nasjonalisme som begrep har såpass mange heftelser at det er vanskelig å bruke, selv om man argumenterer for den inkluderende formen.

VL-kommentator Une Bratberg, Lyden av landet, Vårt Land, 24.11.2018 (side 2 - 3)

 

De lukker øynene og lar ideologien overkjøre fornuften.

Lederskribent vil ha mer fornuft og mindre ideologi i norsk politikk; Den store avsporingen, Dagsavisen, oktober 2018 (dato ikke angitt)

 

Makten brukes gjennomgående til å økonomisk hemme krefter man er politisk uenig med, og dra fram de man er enig med, sa han, og la til at det er et «grunnleggende prinsipp å sørge for like muligheter til å ytre seg».

SV-politiker Bård Vegar Solhjell, sitert av Nina Hjerpset-Østlie, God smak koster dyrt, Gjenstridig.no, 22.11.2018

 

Følte admiral Dedichen seg personlig truffet av det Lurås skrev?

Erling Marthinsen, Kjønnskvotert admiral raser mot Resett, Resett, 20.11.2018

 

Lurås sprer en myte om at kvinner kvoteres inn – det gjør de altså ikke.

Kontreadmiral Louise K. Dedichen og professor Janne Haaland Matlary, Konspiratorisk, ondskapsfullt og primitivt fra Resett om kvinner i Forsvaret, Aftenposten, 19.11.2018

 

Nye verdenskriger er uunngåelige om ikke europeiske land gir fra seg nasjonal suverenitet.

EU-president Jean-Claude Juncker, sitert av Resett, 16.11.2018, EU-president Jean-Claude Juncker angriper «dumme populister»: – De sier nei til FNs migrasjonsavtale fordi de ikke har lest den

 

Mennesker med en moraliserende atferd finnes i alle miljøer og på alle arenaer, og de må bli motsagt.

Bushra Ishaq, Hvem snakker for oss? Muslimer i dagens Norge - hvem er de og hva mener de? (side 194)

 

Snarere enn et regelverk eller en etisk teori, er nytestamentlig etikk å alltid stille seg selv spørsmålet: Er dette godt? Er det gjort i kjærlighet?

VL-kommentator Åste Dokka, Om jeg ikke har kjærlighet, Vårt Land 27.10.2018 (side 2 - 3)

 

Kjære Sylvi Listhaug. Den norske kirke har ikke et ønske om å «bli kvitt deg» – slik du sier. Vi er glade for alle som er medlem av kirken – deg inkludert. Men, jeg håper vi kan samtale, ikke karakterisere hverandre. Da kan vi snakke om kristen tro, om innvandrere og flyktninger, om klimautfordringen, og om våre utsatte søstre og brødre i Midtøsten – og om utfordringer vi står overfor i kirke og samfunn.

Prost Trond Bakkevig, Kirken råtner ikke på rot, Verdidebatt, 25.10.2018

 

Taushet, som i å unndra eller underkommunisere informasjon, er løgnens svirebror. [...] En debattkultur som er bred og ærlig er viktig, kanskje spesielt en der man er mer opptatt av sak enn av å stemple andre. En presse som fungerer som oppdrager og unnlater å skrive om faktiske forhold, er idealistisk kontraproduktiv. Taushet bidrar til - og gir en viss grad av legitimitet til - fortellinger om "eliter" som har noe å skjule.

Historiker Bård Larsen, Liberalt demokrati i krise?, Civita-notat nr 24 2016

 

Tilliten til det politiske systemet forsvinner ikke i et bråkete veivalg, men til den hule lyden av ord som ikke lenger betyr noe.

VL-kommentator Håvard Nyhus, Ordet fanger, ikke, Verdidebatt, 21.10.2018

 

Når tilliten til institusjoner vaskes bort og færre bryr seg om skillet mellom sant og usant, legges grunnlaget for autoritære styreformer. [...] I bunn og grunn handler det om en kamp for å bevare skillet mellom sannhet og løgn. Kampen pågår nå over hele verden, og den må vinnes.

Lederartikkel, Kampen for sannheten må vinnes, Aftenposten, 21.10.2018

 

De som har levd en stund, husker ytre venstres postulat «saka er viktigere enn sannheta». Når sannhetsbegrepet oppløses, råtner også tilliten som er limet i et demokrati.

Historiker Bård Larsen, Det amerikanske demokratiet er i fare, VG Nett, 23.08.2018 (min uthevelse)

 

Den onde lever i radikal benektelse og selvopptatthet.

Professor Jone Salomonsen, Ondskap er selvopptatthet, Aftenposten, 16.10.2018 (side 14 - 15)

 

Moralisering er å utøve makt. Noen bestemmer hva som er det «riktige» standpunktet i en sak og delegitimerer derved motstand.

Professor Janne Haaland Matlary, Moralisering og migrasjon, Dagens Næringsliv, 18.09.2018

 

I naturvitenskapen kan vi ofte måle hva som er riktig, uavhengig av hva noen måtte mene om det. Metoden er brutalt udemokratisk på en måte, i og med at naturens gjøren og laden ikke innretter seg etter hva noen måtte mene – naturen er slik den er, og det er det den vitenskapelige metoden er egnet til å prøve å finne ut av.

Stipendiat Katja Sverdlilje, Norske klimafornektere, Trump og vaksineskeptikere forstår ikke hva vitenskapelig konsensus er. Det er et demokratisk problem. Aftenposten 08.10.2018 (side 12 - 13)

 

Denne saken handler ikke om Kavanaugh er en bra mann i dag eller ikke, men om at Christine Blasey Ford skal bli hørt, og at hennes anklager må bli tatt på alvor. Hvis ikke, er det et tydelig tegn på at hennes opplevelser ikke er viktige nok, uansett om de er sanne eller ikke.

Kommentator Une Bratberg, Høyt spill om sannheten, Vårt Land, 27.09.2018 (min uthevelse)

 

Nordmennene skulle bestemt i verden. Da hadde det blitt orden.

Tidligere president Barack Obama var i det etnosentriske hjørnet da han besøkte Norge, sitert på forsiden av Aftenposten, 26.09.2018

 

Hvis du stenger synspunkter ute, gjør du deg dummere og mer sårbar.

Avtroppende redaktør i Klassekampen, Bjørgulv Braanen, Debatten om «no platforming» har skutt fart på venstresiden, intervju i Aftenposten, 21.09.2018 (side 6 - 7)

 

Hele risikomomentet med disse unge mennenes tilpasning til Norge er sterkt tabubelagt. Det fremstår som nærmest unevnelig i den dannede offentligheten. Men det er ikke en urimelig forventning at yngre menn med oppvekst og bakgrunn fra krigssoner vil kunne involveres i groteske voldsepisoder, også etter ankomst til Norge. Jeg tror den offentlige samtalen om disse forholdene i Norge mangler realisme. Vi synes blottet for saklig bedømmelse av hva som er rimelig å forvente av adferd og konsekvenser.

Førsteamanuensis Øyvind Eikrem, Forsker om drapene i Trondheim: – Vi mangler realisme i Norge, Resett, 18.09.2018

 

Og mens [kristne under 50 år er på sosiale medier i stedet for å lese aviser], endrer samfunnet seg – uendelig langt bort fra de verdiene vi trodde vi delte, raskere enn vi trodde var mulig. [...] Aktive kristne kunne vært en motkultur, en motkraft, i samfunnet. Nå er altfor mange likegyldige.

Konstituert sjefredaktør, Alf Gjøsund, Opprop til dugnad, Vårt Land, 18.09.2018 (side 2 - 3)

 

Bryter man venstresidens uskrevne lover har de riktignok ingen juridisk kraft til å straffe deg, men de benytter enhver annen metode som utfrysing, karakterdrap, i verste fall heksejakt i media og nekte deg forfremmelse eller ansettelse. Poenget er åpenbart ikke hvorvidt det man sier er korrekt eller usant, men at det i det hele tatt sies. Visse ting skal det ties om med mindre man har noe utelukkende positivt å si om saken.

Jan Brunborg, kommentar til Klassekampen-redaktør: Uhyggelig journalistisk meningspress, Document.no, 21.08.2018

 

Det er bekymringsfullt at samfunnsdebatten i økende grad handler om at enkelte bør fratas muligheten til å ytre seg.

Filosof Einar Øverenget, Den nye intoleransen, Aftenposten, 11.09.2018

 

De mest populære svenske alternativsidene er nevnte Nyheter Idag, Samhällsnytt (tidligere Avpixlat) og Fria Tider. Fria Tider regnes som den mest ekstreme av de tre. De diskuterer for eksempel IQ-forskjeller mellom folkegrupper [...].

Thea Storøy Elnan, De svenske alternative mediene er mer populære enn de norske, Aftenposten, 19.08.2018

 

Demokratiet tåler uenighet og ubehagelige synspunkter, men det er meget sårbart for løgnens innebygde destruktive kraft.

Guri Hjeltnes, direktør, Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret), Audun Myhre, direktør, Arkivet freds- og menneskerettighetssenter, Ana Perona-Fjeldstad, direktør, the European Wergeland Centre, Christian Wee, direktør, Falstadsenteret, Alfredo Zamudio, direktør, Nansen Fredssenter, Eystein Markusson, direktør, Narviksenteret, Jostein Hole Kobbeltved, daglig leder, Raftostiftelsen, Hatet fra Utøya lever fortsatt. Vi kan ikke lukke øynene., Aftenposten, 14.08.2018

Vi som arbeider med å fremme menneskerettigheter, fred og demokrati har en viktig rolle her. Med forskning og formidling av kunnskap, særlig i møte med skoleelever og studenter, bidrar vi til toleranse, mellommenneskelig forståelse og kompetanse om menneskerettigheter.

Guri Hjeltnes, direktør, Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret), Audun Myhre, direktør, Arkivet freds- og menneskerettighetssenter, Ana Perona-Fjeldstad, direktør, the European Wergeland Centre, Christian Wee, direktør, Falstadsenteret, Alfredo Zamudio, direktør, Nansen Fredssenter, Eystein Markusson, direktør, Narviksenteret, Jostein Hole Kobbeltved, daglig leder, Raftostiftelsen, har ingen problemer verken med selvbildet eller «oss-og-dem»-tenkning, Hatet fra Utøya lever fortsatt. Vi kan ikke lukke øynene., Aftenposten, 14.08.2018

 

Hvis motparten ikke bare blir en politisk motstander som ønsker andre løsninger, men en fiende som må bekjempes, blir demokratiet vanskeligere å opprettholde.

Torbjørn Røe Isaksen, næringsminister (H), Farvel, demokrati?, Aftenposten, 10.08.2018

 

[D]et finnes ikke noe sånt som ubeleilige eller beleilige sannheter. Sannheten setter fri.

Håvard Nyhus, Stier med lavmælt lys, Vårt Land, 08.08.2018 (side 2 - 3)

 

[R]eligion er tilhørighet, kultur og tenkemåte. [...] Så ser man at religion ikke bare er tro. Det er politikk, aktivisme, livsstil og kamper i ulike retninger.

Maryam Trine Skogen (som, etter å ha vært muslim i elleve år, har konvertert tilbake til kristendom), intervjuet av Vårt Land, Troens uransakelige veier, 04.08.2018 (side 12 - 17)

 

Slik jeg leser Bibelen, finner jeg et tydelig budskap i Jesu ord om å ta imot den fremmede og kle den nakne. Når jeg vandrer sammen med Bibelens flyktninger og migranter hører jeg et budskap som står på de undertrykte, ikke undertrykkernes side.

Anna Rebecca Solevåg, Senter for misjon og globale studier, VID, Bibeltime for politikere, Vårt Land 17.07.2018 (side 3)

 

Kom dere ut!

Parlamentsmedlem og leder av innvandrerpartiet DENK, Tunahan Kuzu, med klar melding til nederlendere som er betenkt over at landet deres blir stadig mer flerkulturelt, juli 2018

 

Å være kritisk til omfanget av innvandring og ønske å sette grenser for den, kan være et aktverdig standpunkt. [...] Det vi ikke skal akseptere, er hatefulle og nedvurderende holdninger og ytringer.

Lederartikkel i Vårt Land, 23.07.2018

 

Dersom mottakssenter i Nord-Afrika handlar om å kjøpe desse menneska vekk frå våre land og våre liv, ja, så er det djupt umoralsk.

Helga Haugland Byfuglien, sitert av Bjørgulv K. Bjåen, Biskop ristar asylløysing, Vårt Land, 26.06.2018

 

Denne hangen til å gjøre meningsmotstanderne illegitime, stemple dem ut, som er ganske typisk for debatten i dag, er den egentlige giften i det norske demokratiet.

Anders Ulstein, Listhaug, St. Halvardshjemmet og Stanghelles metode, Document, 20.06.2018

 

Det er i sum langt mer alvorlig om avisene blir propagandister enn om politikerne blir det. Så lenge vi har et flerpartisystem, ytringsfrihet og frie valg så kan politikerne kjøre fram sine saker på den måte de vil. Politikk er påvirkningsarbeid, selve definisjonen av propaganda. Medias rolle er en annen. Politikerne er alle lett schizofrene; uenighet er institusjonelt og essensielt i et flerpartisystem som vårt. En stor del av politikerne må i enhver sak det er uenighet, ta feil. Og dette må slik være. Vi trenger det slik. Politikerne legger vekt på ulike fakta, ser ulike sammenhenger. Det er en demokratisk nødvendighet at det er slik. [...] Pressen derimot, er ikke et parti. Deres legitimitet ligger ikke i meningene, men i objektiviteten. Det er derfor større grunn til å være urolig for Stanghelles metode enn Listhaugs.

Anders Ulstein, Listhaug, St. Halvardshjemmet og Stanghelles metode, Document, 20.06.2018

 

Siden kirken ikke respekterer fakta og en komplisert virkelighet, havner den i ren propaganda.

Hans Rustad, Paven og Fykse Tveit sammen mot fremmedfiendtlige og for migrasjon, Document, 17.06.2018

 

Vi lar ofrene styre altfor mye i norsk journalistikk. Ofre og enkelthistorier. Enkelthistorien behøver ikke engang speile en struktur. Det viktigste er at den viser følelser. Følelser står mye høyere i kurs enn fakta for tiden.

Anki Gerhardsen, intervjuet av Jens M. Johansson, – Alle norske journalister kjenner en lesbisk akademiker, men ingen kjenner en uføretrygdet kassadame, Magasinet D2, 15.06.2018

 

Jeg syns ikke afrikanere skal søke asyl i Europa. Jeg syns de skal bli der de er, og beskikke sitt hus. Sånn, så var det sagt. Det gjorde godt.

Gunnar Kopperud, Vi som elsket Afrika. Et essay, Gyldendal 2018 (204 sider), sitert av Halvor Fosli, Afrika – fra drøm til realitet, Document, 02.06.2018

 

En utdatert tro på at kjønn er en sosial konstruksjon, genererer en fornektelse av våre grunnleggende og biologisk funderte forskjeller. Ikke minst fornektes også slik våre behov for de kvaliteter det motsatte kjønn besitter. Det å akseptere polariteten mellom maskulinitet og femininitet, det å forstå hvordan våre ulikheter kan virke gjensidig utfyllende og bringe ut det beste i hverandre, er selve utgangspunktet for harmonisk sameksistens. Dette er også meget interessant når vi titter nærmere på vilkår for erotikken.

Kristin Spitznogle, Kvinner som elsker menn, Resett, 01.06.2018

 

Det visar skillnaden mellan forskare som drivs av sanningssökande och journalister som drivs av agendasättande verklighetsmanipulation.

Tino Sanandaji, kommenterer SVTs intervju med forsker Joakim Ruist, Facebook, 31.05.2018

 

Grunnen til at dette skjer er at politikerne driter i oss.

Ungdomsgjeng forklarer hvorfor natteravnene angripes. Ungdommer i Oslo øst kastet stein på Natteravnene - én alvorlig skadd etter å ha blitt truffet i hodet, Nettavisen, 19.05.2018

 

[Arbeiderbladets lederskribent Per] Brunvand snakka om «et ufordragelig nasjonalt hovmod hos nordmennene som ikkje var «kultiverte mennesker» i høg nok grad til å leve fredelig saman med «nokre få tusen innvandrere på egen jord».

Kaj Skagen, i Dag og Tid, sitert av Øivind Østberg, Antirasisme som rambukk for en liberal innvandringspolitikk, Document.no, 14.05.2018

 

Gilani blander også kortene når hun ser på ekteskap på tvers av kulturer som et vitnesbyrd på integrering. Det har ingenting med integreringen å gjøre. Man bør utvilsomt gifte seg av fri vilje, og om man føler at kjemien lettere stemmer med en fra samme kultur, betyr det ikke at man er dårlig integrert. Integrering handler ikke om å gi avkall på sine grunnverdier.

Skribent og lege Attiq Sohail, kritiserer Azra Gilani (aktuell med boken En muslimsk mors kamp), Norskpakistanere trenger ikke belæring i integrering, 08.05.2018

 

Frp er elefanten i rommet, det er deres ekle menneskesyn som ikke hører hjemme i vårt samfunn.

Sumaya Jirde Ali, ‏Twitter-melding, 03.05.2018

 

Hvis en forsker først får en idé om en sammenheng, er det som regel mulig å skaffe statistikk som støtter påstanden.

Stipendiat i sosiologi, UiO, Astrid Hauge Rambøl, Å se det man vil se, Klassekampen, 26.04.2018 (side 2)

 

Samfunnsvitenskapelig forskning vil alltid være preget av forskerens ståsted. Hvilke spørsmål som stilles og hvilke variabler som blir undersøkt er, bevisst eller ubevisst, styrt av forskerens fordommer og utbredte antakelser. Ingenting rart ved det. Som regel vil et meningsmangfold blant forskerne, nysgjerrighet og kritiske vurderinger føre til at usannheter likevel ikke får stå uimotsagt i lengden. Men hva skjer når så godt som alle forskerne har de samme fordommene?

Stipendiat i sosiologi, UiO, Astrid Hauge Rambøl, Å se det man vil se, Klassekampen, 26.04.2018 (side 2)

 

Samfunnsvitenskapelig forskning legger ofte sterke føringer for politikkutvikling. Hvis forskningen ikke er til å stole på, mister den all verdi. Avsløringer som viser at forskning i stor grad er styrt av fordommer, gir berettiget vann på mølla for populister og andre som vil eksperter og eliter til livs. Fordomsfull og fordummende forskning er derfor en trussel for vitenskapen, men også for demokratiet. Det bør motivere forskere til å granske eget og kollegers arbeid svært kritisk.

Stipendiat i sosiologi, UiO, Astrid Hauge Rambøl, Å se det man vil se, Klassekampen, 26.04.2018 (side 2)

 

Vi klassifiserer områdene i fire ulike kategorier, herunder særskilt usatte områder, utsatte områder, risikoområder og målområder. Vi arbeider systematisk for at vi i løpet av fem år ikke skal ha noen særskilt utsatte områder, og i løpet av femten år heller ingen utsatte områder eller risikoområder.

Frida Nordlöf, kommunpolis i Rinkeby, intervjuet av Antirasistisk Senter, 19.04.2018

 

Vi har en justisminister som bevisst, kalkulert, nører oppunder akkurat det hatet som tok så mange liv 22. juli.

Ap-leder Jonas Gahr Støre, som i en tale til partiets landmøte 13.03.2018 drøfter Sylvi Listhaugs påstand om at «Ap mener terroristenes rettigheter er viktigere enn nasjonens sikkerhet», sitert av NRK.no

 

Når folk først tror på disse falske nyhetene, blir de opprørt over at de ordinære mediene ikke skriver om de samme, oppsiktsvekkende historiene.

Berit Aalborg (redaktør, politikk og verden), #Løgnpressen, Vårt Land, 03.03.2018 (side 2 - 3)

 

Sannheten er snarere at den norske befolkning knapt har samtykkekompetanse i asyl- og innvandringspolitikken, for den får ikke nødvendig informasjon til å ta stilling til den.

Christian Skaug, Den giftige offentligheten splitter landet, Document.no, 24.03.2018

 

En slik sivilisasjon [som ensidig fremhever betydning av venstre hjernhalvdel] vil også - uvegerlig - avfeie gudstroen, eller gjøre den til en arena for fundamentalister.

Hjerneforsker og psykiater Iain McGilchrist, i samtale med Asle Finnseth, Jeg er to - nerden står til venstre, Strek, 1/2018

 

Det er lett å underslå problemet ved å omtale «nettmobben» som om det er snakk om ukontrollerte horder, men i virkeligheten handler det om temmelig velorganiserte miljøer, som gjennom målrettede kampanjer med karakterdrap og hets har som mål å kneble «brysomme» stemmer i norsk offentlighet, [...].

MDG-politiker Eivind Trædal beklager at norsk offentlig debatt i så stor grad er preget av nedsettende personkarakteristikker, i stedet for saklig drøftelse av argumenter og fakta, Vikarlærer Solbergs metode, Aftenposten, 04.03.2018

 

Rasister er mennesker som alle andre, og fortjener følgelig å tas seriøst som individer. De har verdi, og vi bør søke å ta vare på dem. Holdningene deres kan vi derimot avskrive som idiotiske, middelalderske, fryktbaserte, kunnskapsløse, hatefulle, destruktive og i strid med grunnleggende norske verdier.

Styremedlem i Nordland SV, Christian Torseth, Send rasistene til Bjørnøya, Rana.no, 04.03.2018

 

Ja, jeg tror det har påvirket min forskning. Hva er det man sier: Brent barn skyr ilden? Jeg har personlig erfart ideers makt. Ideers enorme makt. For hva var ml-bevegelsen og ungdomsopprøret på sekstitallet? Det var jo et opprør som var genuint influert av den gode intensjon. Ønsket om å gjøre noe for de fattige, ønsket om å vise solidaritet overfor folk som på det tidspunktet ble bombet av Nato-allierte. Men så oppdaget jo jeg, som mange med meg, at det endte i en situasjon der vi faktisk ble propagandister for dypt totalitære ideer. Jeg tror ikke [jeg] var dummere enn andre. Eller mer autoritetsdyrkende enn andre. Men likevel endte jeg opp i et sånt tankefengsel - basert på dogmer. Det som da er mitt poeng, er at sånne dogmer finnes også i norsk offentlighet [i dag]. Det finnes i norsk statspolitikk, det finnes i norsk intellektuell diskurs om menneskerettigheter, multikulturalisme, om veldig mange av de spørsmål som dominerer samfunnsdebatten i dag. Og da mener jeg at denne bakgrunnen kanskje har gitt meg en viss innsikt, en viss teft, for å finne og oppdage dogmer.

Professor Terje Tvedt, svarer på programleder Ole Torps spørsmål («Du var ml-er. Har det påvirket denne boken?») om Det internasjonale gjennombruddet, Torp, NRK, 14.02.2018, sitert av Kjetil Rolness på Facebook

 

Istedenfor å angripe bokens sentrale begreper, som «det humanitær-politiske kompleks» eller det [professor Terje] Tvedt kaller «en ny sekulær statsreligion», vil [NRKs programleder Ole] Torp snakke om den klamme omfavnelsen Tvedt har fått fra enkelte politikere, ytre høyre og rester av AKP (ml)-bevegelsen, som Tvedt selv har en fortid i. Nettopp slik dreies samtalen over på hva som kan ha vært Tvedts motivasjon for å skrive en slik bok, snarere enn å diskutere bokens innhold. Her diskuteres personlig moral istedenfor kompliserte politiske spørsmål. Det er akkurat dette boken advarer mot. Det er dette som er godhetstyranni.

Therese Sollien, Si meg, Terje Tvedt, hva synes du egentlig om innvandring?, Aftenposten, 15.02.2018

 

Men makt er makt, enten den utøves på Stortinget eller i ly av minoritetsstatus. Makt skal granskes, konfronteres og diskuteres og det er pressens særlige ansvar å sørge for at ulike syn kommer til uttrykk. Den skal heller ikke gi etter for press fra noen som vil hindre en fri og åpen debatt.

Anki Gerhardsen, Minoritetenes makt, Aftenposten, 15.02.2018

 

På den ene siden fremstår skeive elite-personer som [VG-journalist Morten] Hegseth, [lederen i Arbeiderpartiets homonettverk, Jon Reidar] Øyan og [lederen i FRI, foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold, Ingvild] Endestad som nærmest grenseløst åpne og inkluderende. De bare elsker mangfold. Alt er love, som det heter i Skam. Men det er en overfladisk åpenhet. For de er nådeløse, eller bent frem hatefulle, hvis noen beveger seg utenfor en meningskorridor som blir stadig smalere. De ser nok på seg selv som rause, modige og frittenkende liberale. Men holdningene som kommer til uttrykk i møte med mennesker som tenker eller uttrykker seg annerledes, minner mest om den klamme konformiteten og aggressive selvrettferdigheten man gjerne ser hos miljøer og bevegelser som ser seg selv som moralsk overlegne, og som er uinteressert i å bli korrigert eller utfordret.

Torstein Ulserød, jurist i Civita (og selv homofil), Homoelitens intoleranse, Aftenposten, 12.02.2018

 

For at vi skal kunne ta debatten, må fakta ha makta.

Khamshajiny Gunaratnam, varaordfører i Oslo (Ap), Eivind Trædal, bystyrerepresentant i Oslo (MdG), Skremmebildene undergraver innvandringsdebatten, VG, 18.01.2018

 

Debatten om natur og kultur eller arv og miljø har pågått i generasjoner, ikke minst fordi vi ikke har hatt tilstrekkelig gode forskningsresultater å bygge på. Det har vi i dag. Vi vet at personlighetstrekk går igjen i familier og at dette i betydelig grad skyldes gener. Det som skaper vår personlighet, er et samspill mellom gener og miljø der begge har omtrent like stor betydning. Arveligheten for normale personlighetstrekk er mellom 40 og 60 prosent.

Ted Reichborn-Kjennerud, Personlighetstrekk påvirkes i betydelig grad av gener, Aftenposten, 17.01.2018

 

Det burde nå være allment kjent at alle menneskelige trekk som kan ha betydning for artens overlevelse, er påvirket av gener. Dette gjelder i høyeste grad personlighetstrekk.

Ted Reichborn-Kjennerud, Personlighetstrekk påvirkes i betydelig grad av gener, Aftenposten, 17.01.2018

 

Professor Moxnes` standpunkt i debatten er fullstendig i utakt med moderne forskning.

Ted Reichborn-Kjennerud, Personlighetstrekk påvirkes i betydelig grad av gener, Aftenposten, 17.01.2018

 

For sosialpsykologer som meg trenger ikke narsissisme eller andre personlighetstrekk å ha noe å gjøre med den menneskelige natur overhodet.

Paul Moxnes, professor i organisasjonspsykologi, Hva feiler det Donald Trump?, Aftenposten, 16.01.2018

 

Du vil ikke tro hva vi visste, og hvilke valg jeg måtte foreta, til å si at «dette kan vi ta i, dette kan vi ikke ta i.». Fordi Norge er altså ikke slik som vi tror Norge er. Norge er full av hemmeligheter, Norge er full av falskhet som må på en eller annen måte eksponeres.

Alf R. Jacobsen, sitert av Resett.no, Disse ordene fra tidligere Brennpunkt-redaktør Alf R. Jacobsen stiller Resett seg helt og fullt bak, 08.01.2018

 

Flere sitater her >>>


HonestThinking ønsker å spille en konstruktiv rolle i norsk samfunnsdebatt, og opptre med respekt overfor både innvandrere og norske meningsmotstandere. Vi anmodet på forsommeren 2005 Senter Mot Etnisk Diskriminering (SMED) om å se nærmere på våre nettsider, for å få en vurdering av disse i forhold til SMEDs etiske retningslinjer. Les mer >>>


SSB og juks med innvandringstall

 

HonestThinking påviser at SSB har presentert misvisende fremskrivninger for den demografiske utviklingen i Norge. Bakgrunnsinformasjon, tallmateriale og sitater som dokumenterer disse påstandene, er lagt ut her.

 


 

HonestThinking er viet til og forpliktet på ærlig tenkning. Ærlig tenkning er ikke det samme som sann tenkning, for det er mulig å tenke ærlig, men ta feil. Derfor er ærlig tenkning ikke det samme som objektiv tenkning heller. Det å tenke ærlig er en streven etter å forstå virkeligheten på en korrekt måte. Dette innebærer dels en forpliktelse til å være ærlig med hensyn til alt man publiserer. Men vel så viktig er at ærlig tenkning involverer en kompromissløs forpliktelse til aldri, aldri å undertrykke eller fortrenge relevante data, selv når disse kolliderer med egne overbevisninger. En slik tilnærming til data kan i visse tilfeller medføre smertefulle revisjoner i ens oppfatninger. Det er dette HonestThinking dreier seg om! Les manifestet i sin helhet.


 

 

Flerkulturelle samfunn - respekt for muslimer og islam

 

Dagens innvandrings- og integrasjonspolitikk er dypest sett respektløs overfor både muslimer og islam, for den har som en stilltiende forutsetning at muslimene vil bli som oss. Man sier man har respekt for islam og muslimer, men man forventer at muslimene oppgir sine ortodokse trosoppfatninger når de kommer til oss. Man antar samtidig at islam vil reformeres og moderniseres så snart muslimene bare integreres og får smaken på vår egen kulturs fortreffelighet. Dette er kultursjåvinisme på sitt råeste! Den uuttalte forutsetingen for dette scenariet er at vår sivilisasjon er islam overlegen. Les mer her.


Trusler mot demokrati og menneskerettigheter

Menneskerettigheter og demokrati står under press. En vesentlig trussel mot disse kommer fra den vestlige verden selv, i form av uærlig eller manglende tenkning. Det finnes en særegen vestlig form for “toleranse” som er så “tolerant” at den også tolererer totalitære og antidemokratiske ideologier. En uutalt eller ugjennomtenkt antagelse som ligger til grunn for en slik holdning er at alle kulturer, livssyn og religioner egentlig er like gode. Som følge av denne antagelsen avskjærer man seg selv fra en våken og kritisk tilnærming til totalitære og antidemokratiske ideologier. Les hele artikkelen.


Send epost til postmaster at honestThinking.org (erstatt ' at ' med '@') dersom du har artikler du ønsker at vi skal lenke opp eller publisere. Vi er åpne for kvalitetsbidrag fra alle.