Header image  
Kultur, politikk, vitenskap, filosofi  
 

 
 
Tanker teller
 

HonestThinking er viet til
kultur, politikk, vitenskap og filosofi
:

Generelt manifest
Innvandringspolitisk manifest
Permalenker

 

 


Befinner seg i en ideologisk krise

20.08.2018. Ibland inträffar det händelser som i sig kanske inte är särskilt banbrytande, men som ändå kastar långa skuggor över samhället. De bilbränder och upplopp som inträffade i Sydsverige nyligen är vid första anblicken bara ett allvarligt exempel på ett fenomen som numera blivit ganska vanligt i Sverige. Vårt land brottas idag, precis som många andra länder i Europa, med konsekvenserna av årtionden av hög invandring och dysfunktionell integration. Det er Malcolm Kyeyune som på denne måten innleder sin artikkel Konspirationsteorierna – Sverige befinner sig i en ideologisk kris. Her er noen bruddstykker fra fortsettelsen (kursiv i original):

När ett system för att förstå eller förklara världen krockar med händelser som systemet inte har plats för eller kan anpassas till blir resultatet det som vi i folkmun kallar för en ideologisk kris.

[...]

Den rådande ideologin i Sverige har länge utgått från en syn på människan som påminner om Rosseaus: när folk bestämmer sig för att göra dumma saker så är det på grund av yttre påverkan och det omgivande samhället, därför att människan i sitt naturliga tillstånd är helt och hållet god.

Civilisationen är problemet, normerna är problemet, gamla nationaliteter och grupptillhörigheter är problemet. Det är därför den offentliga debatten i Sverige de senaste åren blivit ett sorts moraliskt och kulturellt dagbrott: en accelererande jakt på att hitta den senaste rasistiska normen, nästa problematiska barnbok, nästa exkluderande sed som kan kritiseras och lyftas upp för alla att förskräckas över. Det finns en ideologisk nödvändighet i denna ständiga jakt på bevis för tesen att Sverige genomsyras av rasism, av elaka fobier, av ren och skär omänsklighet: så länge vi fortsätter att gräva upp dessa nya exempel kommer det ständigt ökande våldet att gå att förklara. Sverige är fortfarande rasistiskt, därför har vi bilbränder. Sverige är fortfarande kolonialt och exkluderande, därför har vi shariapoliser.

[...]

Det andra alternativet man kan välja i en ideologisk krissituation, ett läge där verkligheten inte spelar med, är att frånsäga sig verkligheten.

[...]

Är vi mitt uppe i en förutsättningslös och ärlig jakt på Sanningen med stort S, eller ser vi snarare scener från ett allt mer desperat försök att rädda den döende tron på det harmoniska och humanistiska föregångslandet Sverige?

Les artikkelen i sin helhet hos Ledarsidorna.

Hat tip Nina Hjerpset-Østlie, Must read fra Sverige: Å frasi seg virkeligheten.

 


Et alvorlig tema som bør drøftes i sin fulle bredde

16.08.2018. Norge og Sverige blir stadig mer mannsdominert og det er ikke gode nyheter. I følge vårt eget Statistisk sentralbyrå (SSB) har vi i dag det største kvinneunderskuddet vi har hatt siden 1769. I 2010 ble det for første gang flere menn enn kvinner, og slik vil det fortsette i overskuelig fremtid. I dag bor det 41.000 flere menn enn kvinner i Norge, og dette flertallet vil i følge SSBs prognoser øke og vedvare frem til 2100. Noe skyldes at det fødes flere gutter enn jenter og økt levealder blant menn, men hovedårsaken er den sterkt mannsdominerte innvandringen. Det er Nina Hjerpset-Østlie som på denne måten innleder sin artikkel Når skal vi snakke om kjønnsubalansen?.

 


Høster det de har sådd

15.08.2018 (16.08.2018). – Jag blir förbannad. [...] Vad [...] håller ni på med? Det er statsminister Stefan Löfven som blant annet sier dette til etter de mange bilbrannene den siste tiden.

HonestThinking kommenterer: Socialdemokratene og deres meningsfeller har ønsket å demontere den svenske nasjonalstaten, og resultatet er forutsigbart nok ikke bare positivt. De har i tiår etter tiår trumfet igjennom en innvandringspolitikk som umulig kunne være bærekraftig. De har fnyst foraktelig av alle advarsler om at dette kom til å gå galt. De har tillatt parallellsamfunn og no-go-soner å etableres. De har kunnet observere utallige eksempler på at betydelige deler av innvandrerbefolkningen forkaster de verdiene det svenske samfunnet har vært bygget på, men har nektet å ta dette alvorlig. De har så vidt begynt å høste det de har sådd, og de har først og fremst seg selv å takke for at Sverige kommer til å gå fra asken til ilden om dagens utvikling får fortsette.

 


Kan forvitre om vi ikke skjerper oss

12.08.2018. Diskusjonen om det liberale demokratiets fremtid er blitt skremmende aktuell. Det er særlig tre utviklingstrekk som gir uro. Det er næringsminister (H) Torbjørn Røe Isaksen som skriver dette i sin Aftenposten-kronikk Farvel, demokrati?.

 


Et strålende eksempel på den typen journalistikk som gjør at tilliten til gammelmediene er synkende

12.08.2018. Det har knapt vært tryggere noensinne i Skandinavia. Likevel er mange redde: Tre av fire svensker tror kriminalisten går opp – mens den går ned. Det er Dagsavisens medarbeider Heidi Taksdal Skjeseth som skriver dette i sin reportasje Frykt dominerer svensk valgkamp (bak betalingsmur).

Kriminaliteten i Sverige er altså synkende, ifølge Dagsavisen og Skjeseth.

Hun blir imøtegått av Kjetil Rolness, som i sin kommentarartikkel Svenskene tar feil. Volden går ned. Dagsavisen vet sannheten, blant annet skriver: «Hvis noen lurer på hvorfor tilliten til gammelmediene synker, så har jeg et case til dem».

Før han gir seg i kast med en nærmere drøftelse av situasjonen i Sverige, og Dagsavisens forsøk på å skjønnmale denne, skriver Rolness følgende (lenker og fete typer i original):

Først noen fakta om Sverige:

  • Antall skytinger med dødelig utgang opp fra 4 pr. år på tidlig 90-tall, til 42 i fjor (og ytterligere økning hittil i år). Det er samme nivå som Sør-Italia, og fire-fem ganger mer enn Norge og Tyskland. Det skytes betydelig mer i Sverige enn i nesten alle andre europeiske land, i forhold til folkemengden.
  • 78 angrep med håndgranat siden 2011. Dette er på nivå med Mexico, et land i nærmest permanent unntakstilstand på grunn av narkokrigen.
  • Antall «särskilt utsatta områden» opp fra 15 til 23 mellom 2015 til 2017. Begrepet betegner en akutt situasjon der politiet har problemer med å utføre sine oppdrag, og folk – av redsel - avstår fra å vitne i rettsprosesser. I disse områdene frykter politiet en «kriminaliserandeprocess som med tiden får så stort genomslag att ett helt bostadsområde påverkas och en alternativ social ordning skapas».
  • Antall voldsbejaende islamister tidoblet på mindre enn ti år. Säpo – Sveriges PST - rapporterer om sterk økning i saker relatert til terrororganisasjoner, terrorfinansering, radikaliserte personer og attentatsplaner. En IS-inspirert usbeker drepte fem og skadet femten personer på gaten i Stockholm i fjor.
  • Andelen som oppgir å bli utsatt for mishandling, trusler, seksuelle overgrep, personran, bedrageri eller trakassering har økt til rekordnivåer. Andelen kvinner utsatt for seksualforbrytelser er mer enn fordoblet fra 2014 til 2016.

Dette er kriminalitetsutviklingen som har fått den svenske rikspolitisjefen til å utbryte i frustrasjon: «Hjälp oss, hjälp oss!». Statsministeren Stefan Lövren har også innrømmet at «vi har mycket kvar att göra, det här vänder man inte på en dag».

Disse faktaene er lett tilgjengelige for alle med tilgang til internett. Også for norske journalister som dekker den svenske valgkampen.

Men i forrige uke – under tittelen – «Frykt dominerer svensk valgkamp» - presterte Dagsavisen å ignorere samtlige av disse kjensgjerningene. Og mer enn det:

Avisen hevdet at virkeligheten er det motsatte av hva disse faktaene forteller. Og enda mer enn det: Avisen greide å frakjenne alminnelige svensker innsikt i hva som foregår i deres eget land: «3 av 4 svensker tror volden øker, men sannheten er det motsatte.»

Dagsavisen vet altså sannheten. Svenskene gjør det ikke. Fra hvor har den norske avisen sin unike innsikt i nabolandets voldsutvikling?

Fra disse kildene: [...]

Les Rolness' artikkel i sin helhet hos Medier 24.

Takk til Nina Hjerpset-Østlie, som, gjennom sitt nystartede nettsted Gjenstridig.no, gjorde meg oppmerksom på Dagsavisens eskapader samt Rolness' drøftelse av dem. Her er utdrag fra hennes artikkel Dagsavisens sannhetsvitne på defensiven (lenker og fete typer i original):

Det er god grunn til å sette ytterligere søkelys på Dagsavisens oppslag om kriminaliteten i Sverige. Artikkelens overskrift og ingress har følgende budskap:

Frykt dominerer svensk valgkamp

Det har knapt vært tryggere noensinne i Skandinavia. Likevel er mange redde: Tre av fire svensker tror kriminalisten [sic] går opp – mens den går ned.

Det gjør den altså ikke, hvilket de fleste alternative medier i Sverige og Norge, samt samfunnsdebattanter som Kjetil Rolness og Tino Sanandaji, har påpekt i en årrekke. Og ingen av oss belegger det med synsing eller tabloide avisoppslag, men tunge rapporter fra statlige institusjoner som Brottsförebyggande rådets (BRÅ), Nationella Operativa Avdelningens (NOA) – Sveriges svar på Kripos – og politiet.

Noen kriminalitetsformer går riktignok ned, men den personfarlige kriminaliteten – som skaper mest frykt i befolkningen – øker. Det er for eksempel grunnen til at overfallsvoldtekter, som tross alt utgjør en svært liten del av det samlede antall voldtekter, får størst oppmerksomhet. Voldtekter som skjer i hjemmet, avskyelig som det er, utgjør (som regel) ingen trussel mot tilfeldige kvinner som beveger seg i det offentlige rom. Kriminalitetstypene som øker i Sverige er blant de verste: de som rammer tilfeldige i det offentlige rom og utgjør en fare for enkeltindividers liv og helse. Selvfølgelig skaper dette velbegrunnet frykt, og svenskene reagerer deretter.

Etablerte medier og særlig debattanter på venstresiden liker imidlertid denne virkeligheten så dårlig at de enten vegrer seg for å snakke om den, fornekter den eller fremstiller den som stikk motsatt.

Så også Dagsavisens Heidi Taksdahl Skjeseth, hvilket Rolness påpekte i en skarp og poengert artikkel hos Medier 24. Hvilke kilder støttet så Skjeseth seg på? Blant andre ambulerende Sverige-ekspert, Vänsterpartist og debattbekriger Ali Esbati. Han ser sjelden noen problemer, men det kan muligens skyldes at deler av det vi ser utfolde seg i Sverige er et resultat av samme Vänsterpartis politikk; en politikk det vesle partiet akter å videreføre og helst liberalisere ytterligere.

Les Hjerpset-Østlies artikkel i sin helhet på Gjenstridig.no. Se også hennes artikkel Alt var mye verre før!.

 


Overdladisk behandling av #WalkAway

12.08.2018. En av sommerens rareste og mest frustrerende historier er sagaen om hashtagen #walkaway. Det er Aftenpostens USA-korrespondent Christina Pletten som skriver om dette i sin artikkel Da frisørens video plutselig tok fullstendig av, ble mange mistenksomme. Så fant de spor av russiske troll (bak betalingsmur).

HonestThinking kommenterer: Plettens hovedpoeng ser ut til å være at Brandon Strakas budskap (se omtale og sitater her på HonestThinking) kun fikk moderat oppmerksomhet på nettet de første ukene etter at han la det ut, men at det så ble skikkelig fart i sakene etter at russiske nettroll begynte å promotore den aktuelle videoen.

Mulig det. Og i så fall selvsagt en interessant observasjon.

Strakas anliggende blir imidlertid verken uinteressant eller irrelevant av at noen nettroll velger å promotere det. Straka tar opp alvorlige moralske og intellektuelle problemer på den amerikanske venstresiden; hvorfor drøfter ikke Aftenpostens USA-korrespondent disse? Kan vi håpe på en opfølgende og mer dyptpløyende artikkel?

 


«Det er ikke rart at folk skyr Jordan Peterson slik han gjengis i norske medier.»

10.08.2018. 'Jordan Peterson, mannen som kan brukes til alt: Friskt pust til ulmende hat' het det i overskriften på en tosiders artikkel i Klassekampen lørdag 4. august, der fungerende debattredaktør Tarjei Ellingsen Røsvoll i detalj beskrev grupperinger på høyresiden, fra de mest militante fascister til Torbjørn Røe Isaksen, og forsøkte å koble Jordan Peterson til dem alle. Vi kan blant annet lese at han er misogyn, står for patriarki og en «ren biologisk determinisme». Tendensiøs gjengivelse. Men et minstekrav til en debattredaktør er at han gjengir synspunkter noenlunde korrekt. Det gjør han ikke med Peterson. Det er lektor og cand. philol. i religionsvitenskap Jørg Arne Jørgensen som på denne måten innleder sin artikkel Alle Jordans bundne treller.

 


Liberale amerikanere har fått nok av venstresidens hykleri

23.07.2018. The #WalkAway Campaign, founded by former liberal Brandon Straka, is a true grassroots movement. It is a Facebook video campaign movement, dedicated to sharing the stories of people who can no longer accept the current ideology of liberalism and what the Democratic Party has become. Some of us left long ago, while many have recently been "red-pilled". Some have wanted to leave for some time but have feared the consequences they might suffer from friends or family if they were to walk away. Les mer på walkawaycampaign.com. Se også Brandon Strakas kraftfulle budskap på YouTube (seks minutters video).

Noen utvalgte sitater:

I reject tyrannical groupthink. I reject a system which allows an ambitious, misinformed, and dogmatic mob to suppress free speech, create false narratives, and then apathetically steamroll over the truth.

I reject the acceptance of junk science and superstition to advance ideological agendas. I reject hate.

[...]

The left now believes that there are no boundaries when telling lies, omitting the truth, or misrepresenting facts while reporting the news, because their end justifies their means.

Se den transkriberte teksten i sin helhet.

 


Vesten gir avkall på seg selv for å bli Den Andre

21.06.2018. En utløper av feminismen er tendensen til å degradere maskulinitet. Maskulinitet oppfattes som et sosialt og kulturelt produkt forbundet med negative egenskaper og adferd slik som uforsiktighet, aggressivitet, vold og krig. Den maskuline tilbøyelighet må begrenses og temmes gjennom samfunnets innsats, som settes inn med styrke allerede fra barnehagen. Det kvinnelige blir modellen for den riktige adferd og innstilling. Også dette er en tanke som har fått sterkt gjennomslag i offisielt tenkesett og i måten Norge styres på. Det er Øivind Østberg som på denne måten innleder sin artikkel De herskende tanker del II. Vesten gir avkall på seg selv for å bli Den Andre. Hans lange og grundige analyse av det intellektuelle klimaet i Vesten fortsetter slik (lenke i original):

Dette støtter opp under «likestillingstanken» i den forstand at det blir et selvstendig argument for at kvinner er bedre egnet enn menn i lederposisjoner, ja at det i grunnen ikke kan bli for mange kvinner i slike posisjoner (slik «likestilling» ble brukt som argument for at man måtte få en kvinnelig stortingspresident til å etterfølge Olemic Thommesen, til tross for at de to andre statsmaktene – både Regjering og Høyesterett – hadde kvinner på toppen.) Forherligelsen av det kvinnelige og demonisering av det mannlige er sterke tendenser på styrende nivå i vårt samfunn.

Den ene kampanje, med medier og myndigheter i harmonisk tospann, følger etter den andre der menn og mannlighet settes i et dårlig lys. Fokusering av uheldig adferd som typisk utøves av kvinner, påkaller langt mindre oppmerksomhet (slik som å frata barn kontakt med den andre forelder etter samlivsbrudd)

Sveriges erklært feministiske regjering arrangerte nylig en internasjonal konferanse der et hovedtema handlet om «Att utmana normer för maskulinitet» og «engagera män och pojkar för jämställdhet och en livsstil med möjligheter bortom stereotypa normer» I realiteten handler disse «vakre» ord om et systematisk og omfattende arbeid fra offentlige myndigheter og instanser på alle nivåer for å feminisere gutter og menn.

Det kan spørres om det med noen rimelighet kan trekkes en linje herfra til den meget maskuline Marx. Jo, det kan det. Utgangspunktet er tanken om mennesket som en blank tavle som formes av samfunnsforholdene. Nært opptil denne ligger ideen om mennesket som grunnleggende godt. «Edelt er mennesket jorden er rik, finnes det nød og sult, skyldes det svik». De som utøver svik, som driver krig, som ødelegger, skader seg selv og andre, som undertrykker og utbytter, det er først og fremst menn. Tror man på muligheten for en verden hvor det bare finnes godhet og snillhet, virker det logisk å gå til felts mot maskuliniteten. En slik Disneyland-forestilling om mennesket ser ikke bare bort fra at behovet for å forsvare kvinner og barn, byer og land mot fiender alltid har vært og alltid vil være en del av den menneskelige eksistens, og at dette nettopp krever maskuline egenskaper. Den ser også bort fra at det meste av menneskelig fremgang gjennom tidene kan tilskrives menns aktiviteter. (Her anbefales Roy F. Baumeister, Is there anything good about men – How cultures flourish by exploiting men. Oxford University Press 2010)

Kriminologiens triumf og forakten for hierarki og autoritet

Tilnærmingen til kriminalitetsbekjempelse kunne nevnes som et annet område hvor tankegangen er beslektet med det nevnte. Kriminologi som fag har i Norge vært helt dominert av sekstiåtter-generasjonen. Fengselsvesenet er blitt til «Kriminalomsorg». Det er sosiale forhold (trangboddhet, dårlig økonomi) som skaper kriminalitet, det skal fortrinnsvis ikke brukes sanksjoner mot lovbrytere under 18 år (i høyden en symbolsk «ungdomsstraff») osv. Ideologien er resistent mot erfaringer som tilsier at innvandret kultur er en vesentlig forklaringsfaktor for kriminalitet, og at silkehansker som reaksjonsform ikke fungerer som annet enn en ren oppfordring til å fortsette med det.

Synet på autoritet og myndighetsmakt ligger nært opp til dette. Ikke en gang politiet skal kunne ta i bruk den makt som er nødvendig for å håndheve loven og beskytte seg selv, langt mindre lærere i skolen. Resultatet er at pøbelvelde fort får utvikle seg. En ideologisk rot til denne type holdninger er sekstiåttervenstres stats- og myndighetsfiendtlighet, forankret i deres samfunnsomstyrtende visjon. Ideen om at hierarki alltid beror på makt, og derfor er ensbetydende med undertrykkelse, som særlig er forbundet med franskmannen Michel Foucault, er en viktig komponent i den postmoderne, Marx-inspirerte tenkningen. Dette blir naturligvis ikke eksplisitt uttrykt av personer i ansvarlige posisjoner, men det er til stede som en idéstrømning med gjennomslag høyt oppe i ulike samfunnshierarkier. At ren pøbelaktighet og kriminalitet forstås som legitim motstand mot «makta», støter man ikke sjelden på. Mer offisielt gangbar er forestillingen om at bare man tar tak i «the root causes», som alltid vil handle om hva politikerne og storsamfunnet kan gjøre av godt for de mindre heldig stilte, så vil alle problemer med sosial mistilpasning forsvinne.

Begge deler er forbundet med en venstreideologi knyttet til sekstiåttergenerasjonen og igjen til marxismen.

Les artikkelen i sin helhet på Document.

HonestThinking kommenterer: Denne (adskillig lengre) artikkelen er i det alt vesentlige en glitrende analyse.

 


Har vi et demokratisk problem der?

21.06.2018. I slutten av mai skrev vi om en mann som mistet oppdrag som sensor ved Glemmen videregående skole i Fredrikstad. Lederen på medialinjen ved skolen begrunnet det med at han hadde skrevet innlegg på Resett og at det førte til at han ikke lenger var ønsket. Den tidligere sensoren henvendte seg til Østfold fylkeskommune, som svarte med å henvise til en uttalelse fra skolens rektor ved Glemmen vgs. I sin forklaring til Østfold fylkeskommune skrev rektor Pål André Ramberg at det «har kommet reaksjoner på at NNs navn står på artiklene hos Resett». Rektoren hevdet imidlertid i brevet at det er andre forhold som også spilte inn. Det skulle være et «redusert antall elever i de fagene NN er sensor i», og videre at skolen «ønsker å prioritere interne sensorer.» Den avsatte sensoren tok kontakt med kunnskapsminister Jan Tore Sanner i mars. Kunnskapsdepartementet (KD) videresendte saken hans til Utdanningsdirektoratet (Udir). Det er Helge Lurås som på denne måten innleder sin artikkel Utdanningsdirektoratet ønsker ikke å svare på om de er opptatt av ytringsfrihet. Han avslutter som følger:

Ubesvarte spørsmål av allmenn interesse

4) Ville det vært et anliggende eller noe bekymringsverdig for Udir om en sensor mister oppdrag fordi han publiserer meningsytringer på Resett?

5) Ville det hatt betydning hva de meningsytringene var?

6) Har det betydning for Udir om vedkommendes publisering på Resett var hovedgrunnen til eller bare en av flere grunner til at han ikke lenger er aktuell som sensor?

7) Er Udir opptatt av ytringsfrihet i norsk skolesektor?

8) Er det viktig å beskytte enkeltindividets rett til ytringsfrihet i norsk utdanningssektor?

Les artikkelen i sin helhet på Resett.

Se også: Utdanningsdirektoratet «svarer» (ikke) på spørsmål om multikulturalisme, av Helge Lurås.

HonestThinking kommenterer: Dette er viktige spørsmål av stor betydning for demokratiet vårt. At Udir nekter å svare, er alvorlig.

 


Skårer stadig for lavt på saklighet og balanse

21.06.2018. Man kan lure på hva som skjer hos NRK om dagen. Til tross for at de vet at mange følger med på hvordan de vinkler stoff, og at noen av dem – som Resett – også rapporterer om det, legges det stadig ut manipulerte reportasjer. Det er Helge Lurås som skriver dette i sin tankevekkende kommentarartikkel Falske nyheter og emosjonell manipulering fra nyhetsavdelingen i NRK.

 


Situasjonen blir stadig vanskeligere

19.06.2018. I fjor rapporterte Resett at politiet på en del steder i Sverige ikke kunne etterforske voldtekter, på grunn av en kraftig økning i antall mordsaker. Nå opplyser Expressen om at Stockholms drapsetterforskere er for få, og ikke makter å henge med i utviklingen. Resultatet er at politifolk fra andre enheter nå må etterforske mord i den svenske hovedstaden. Svensk politimann: – Jeg tror ikke folk forstår hvor ille det er.

 


Politimesteren ble advart av sine egne, men lyttet ikke

17.06.2018. Politiet kritiseres for å ha gitt kriminelle fritt spillerom i Oslos underverden etter politireformen. Internt har alarmklokkene gått for lengst og flere rutinerte politimenn advarte politimester Hans Sverre Sjøvold. Det er ABC Nyheter som melder dette.

 


Smalner inn når hysteriske holdninger får stadig større utbredelse

17.06.2018. På engelsk har man et uttrykk vi mangler på norsk; «too close to home». Det brukes i situasjoner der man opplever noe som plutselig kommer veldig nære en selv, på en skremmende og truende måte. Det var nøyaktig dette jeg følte da jeg leste artikkelen «Tidligere journalist får ikke lenger være sensor på videregående, debattinnlegg i Resett en del av forklaringen». Artikkelen handler om en mann, en journalist, som i ti år har jobbet som sensor på Glemmen skole i Fredrikstad, og som ikke lenger får disse oppdragene. Grunnen skal, i hvert fall delvis, være at han har skrevet innlegg publisert på Resett. Det er pseudonymet Josef K. som på denne måten innleder sin artikkel De navnløse (lenke og kursiv i original):

Jeg er lærer i den videregående skolen, og jeg har tidligere hatt to artikler publisert på Resett, under fullt navn. Jeg heter ikke Josef K. Navnet har jeg hentet fra Franz Kafkas «Prosessen», en bok som jeg i tiltagende grad oppfatter som en framtidsvisjon fra Kafkas side, en visjon som mer og mer likner de vestlige land i dag.

[...]

I mine ører lyder det derfor temmelig hult når seksjonsleder Heidi Wang Erlandsen i Østfold fylkeskommune forsvarer beslutningen om å frata denne mannen sin ekstrainntekt med argumentet: «Det er ingen menneskerett å få være sensor».

Hva menes med et slikt utsagn? Er det ikke ønskelig at folk jobber? Er det ikke ønskelig at elever og studenter får avlagt sine eksamener, slik at de kan komme seg videre i utdanningen og etter hvert ut i yrkeslivet, slik at de kan bidra til landets BNP? Er det ikke ønskelig at vi med høyere utdanning tar disse oppdragene, dersom vi står lent inntil veggen på feil side av det som i Sverige kalles «åsiktskorridoren»? Er det på tide at vi får en norsk ekvivalent til det svenske begrepet?

Jeg lanserer herved: Meningskorridoren. Hvis ikke noen allerede har gjort det, da, for det er godt mulig; jeg tar meg nemlig i å lese sjeldnere og sjeldnere i de etablerte mediene, for jeg orker ikke lenger å holde meg oppdatert på hva Dolly og Fjolly i Paradise Hotel har bedrevet i det siste.

Ifølge Resetts artikkel om Fredrikstad-sensoren, har ««hans anliggende i artikler publisert hos Resett vært det han mener er «tendensiøs dekning av spørsmål rundt innvandring og integrering, tilbakeholdelse av nyheter, svakheter ved pressestøtten og begrunnelser knyttet til hvem som får slik pressestøtte/ hvorfor.»»

Det er pussig; den ene av mine tre artikler handlet om det samme. Too close to home, som amerikanerne sier. Og er det noe norsk media virkelig trenger, så er det noen til å utfordre dem, noen til å tilby dem sårt trengt konstruktiv kritikk i forhold til hvordan de dekker sakene sine, all den tid det er så åpenbart at nå avdøde professor Frank Aarebrots biannuale undersøkelse, «Journalistenes storting» (som viste at dersom journalistene hadde fått bestemme, så ville Stortinget vært knallrød, og uten én eneste Frp-representant), så åpenbart preger hvordan de dekker og vinkler nyhetene de gir oss.

Noen må problematisere særlig den av medias to hovedfunksjoner som vi kaller «dagsordenfunksjonen», særlig med tanke på de ikke gjør det i nevneverdig grad selv. Her vil jeg bidra med et eksempel: Når jeg underviser i samfunnsfag, og vi kommer inn på medias rolle i samfunnet, forklarer jeg elevene hva vi mener med begrepet «dagsordenfunksjonen». Så ber jeg dem gjøre to raske søk i norsk google: «Palestina Israel konflikten» og «Sudan Darfur konflikten». Førstnevnte gir 321 000 treff, sistnevnte (som de i mange tilfeller aldri har hørt om) gir 92 600 treff.

Det neste jeg gjør er å fortelle dem at i konflikten mellom Israel og palestinerne, så har det blitt drept om lag 12 000 mennesker de siste tredve åra (eller, en litt fæl uke i Syria, som jeg gjerne sier). I Darfur har det blitt drept rundt 300 000, og to millioner har mistet sine hjem.

Da mister de munn og mæle, og fra da av har jeg dem i min hule hånd. «Hvorfor får vi høre så mye om det der da?», har elever sagt til meg.

Med dette som utgangspunkt kan vi diskutere så mangt; hvorfor er journalister og politikere så levende opptatt av akkurat denne konflikten, Midtøsten-konflikten, når det er så mange andre konflikter i verden som er så ufattelig mye verre? Er Israel, Gaza og Vestbredden verdens navle? Kan vi forsøke å tenke oss fram til årsaker til at journalister og politikere er så opptatt av akkurat denne konflikten? Kan det ha noe med avstand og hudfarge å gjøre? Identifiserer vi oss mer med palestinerne enn vi gjør med svarte afrikanere?

Hva mener de, de som kaller denne konflikten «alle konflikters mor»? Er det riktig at det er slik, at konflikten mellom Israel og palestinerne er årsaken til at det er uro og bråk så mange steder i Midtøsten? Går irakere rundt i det daglige og skjelver av bekymring for sine trosfeller i Gaza? Eller er det der bare vrøvl fra ende til annen? Hva kan årsaken til mediefokuset på en såpass liten konflikt i et område som på kartet er på størrelse med et frimerke, egentlig være, all den tid mennesker i andre deler av verden slaktes ned i hundretusentall?

For den fritenkende og genuint nysgjerrige lærer, fri for politiske tvangstrøyer kan, sammen med nysgjerrige, ikke-politiserte elever og undrende elever fråtse i nysgjerrighet og vitebegjærlighet og faktisk lære noe, i stedet for bare å reprodusere de samme uinteressante og åpenbart feilaktige narrativene som vi har fått tredd ned over hodet av komissærene i norske medier, universiteter og skoler i flere tiår nå.

På så ufattelig mange felt i den norske offentligheten er mediene så åpenbart politiserte. Det gjelder dekningen av utenrikspolitikk, både i Midtøsten og i USA, der medias tydelig utpekte superskurker er Israel og Trump, og her hjemme gjelder det i spørsmål omkring innvandring, og ikke minst islam.

[...]

Det er til å bli matt av. Den norske mediekonformiteten er så åpenbart gjennompolitisert at man må nesten være blind for ikke å se det. Og de genuint nysgjerrige og vitebegjærlige iblant oss, vi ønsker å diskutere disse tingene, og på egen hånd tenke oss fram til våre egne konklusjoner; for er det én ting vi ikke er interessert i, så er det å få servert ferdigtygde og åpenbart avleggs og feilaktige narrativer fra mennesker som er mer interesserte i å overbevise andre om sin egen politiserte oppfatning av virkeligheten, snarere enn et bilde som faktisk likner den virkeligheten man ønsker å avspeile – samme hvor politisk sjokkerende dette bildet faktisk måtte vise seg å være.

Og derfor skriver vi. Noen må jo gjøre det.

Derfor skriver vi. Jeg og mange andre. Jeg er temmelig sikker på at Fredrikstad-sensoren også skriver av samme årsak. Jeg kjenner ham ikke, men jeg tror faktisk at jeg har rett.

Og det er det mange som ikke liker, tydeligvis, ettersom de ønsker å frata oss muligheten for inntekt:

«Det er ingen menneskerett å få være sensor», sier seksjonsleder Heidi Wang Erlandsen i Østfold fylkeskommune. Det er nok sant. Jeg fant ikke paragrafen om «sensor-oppdrag» sist jeg skummet gjennom FNs menneskerettighetserklæring av 1948. Faktisk tror jeg ikke at det står noe om «rett til arbeid» der i det hele tatt, men det som derimot står, er dette, i artikkel 19: «Everyone has the right to freedom of opinion and expression; this right includes freedom to hold opinions without interference and to seek, receive and impart information and ideas through any media and regardless of frontiers»

På norsk blir dette noe sånt som: "Alle har rett til ytringsfrihet uten inngripen/hindring (min utheving), og til å søke, motta og uttrykke informasjon gjennom et hvilket som helst medium og uavhengig av grenser».

Ytringsfrihet handler nemlig ikke om å være en del av det gode selskap, Heidi Wang Erlandsen, det handler om noe annet; Til syvende og sist handler det om å søke sannheten, hva enn den nå måtte være, og hvor enn denne søkingen fører én, om det så måtte være til helvetes dypeste avgrunner.

Og her kommer resultatet av min sannhetssøking når det gjelder akkurat denne konkrete saken: Det dere har gjort mot denne journalisten i Østfold fylkeskommune, er at dere har benyttet dere av et smutthull: Ettersom sensoroppdrag er nettopp dette – oppdrag – og dermed kommer utenom fast stilling, så benytter dere dere av denne (egentlige) teknikaliteten for å gi mannen sparken politisk grunnlag. Og det er nedrig, totalitært, og et brudd på alle de prinsippene om rettsstat og ytringsfrihet som vi (hittil) har holdt høyt her i landet.

Han har ikke gjort noe annet enn å benytte seg av den retten ikke bare vår egen Grunnlov av 1814 gir ham (paragraf 100), men som selv FNs menneskerettighetserklæring av 1948 gir oss alle. Ikke vet jeg nøyaktig hva han har skrevet (utover at det dreier seg om mediekritikk), men for min egen del har jeg i hvert fall ikke sett én eneste artikkel publisert på Resett som måtte bryte med norsk straffelov. Jeg har riktignok sett en del rart i kommentarfeltene, en del jeg har gremmet meg over (kommentarfeltene på facebook kan ikke forhåndsmodereres), men i artikkelform; aldri!

Hva så om vi som skriver her mener at journalistene presenterer et glorifisert bilde av innvandring og flerkultur, og et uriktig og skjevt bilde av Trump, USA og Israel? Hva så om vi bidrar med mer informasjon, informasjon som kan rette opp i den åpenbart politiserte, skjeve framstillingen? Er dette en forbrytelse? Er det en forbrytelse fordi vi tråkker på illusjonene og flosklene som sirkulerer i de finere kretser, i det gode selskap? Skal vi fratas inntekt på grunn av vår tankeforbrytelse, med den patetiske begrunnelsen at arbeid «ikke er en menneskerett»?

Det eneste de høye herrer i media, i undervisningsinstitusjoner og ellers oppnår med å stramme skruene i meningskorridoren, er dette: Vi påtar oss i stedet anonymitetens grimme maske, og skriver under alias i stedet. Ikke fordi vi er feige (jeg kan fint smile tilbake mot de stygge blikkene i korridorene på min arbeidsplass), men fordi vi ikke har noe valg; inntekten vår kan vi ikke gi avkall på. Det dere oppnår er at flere og flere velger å skrive anonymt og under alias, slik jeg selv nå ser meg tvunget til å gjøre, og så kan dere bruke også dette som et argument; «dere våger jo ikke engang å skrive under fullt navn». Og dere selvrettferdige, skinnhellige gullfiskhjerner har selvfølgelig allerede glemt at anonymiteten var noe dere tvang oss inn i!

Les artikkelen i sin helhet på Resett.

HonestThinking kommenterer: Denne analysen er innertier. Er det ikke snart på tide at en del av fariseerne rundt omkring i samfunnsmaskineriet begynner å få dårlig samvittighet?

 


Redaktøren er opptatt i Norsk Redaktørforening

16.06.2018. Documents redaktør Hans Rustad er tatt opp som medlem i Norsk Redaktørforening. Styret var enstemmig, bekrefter NR-styreleder Harald Stanghelle. Det er Document som melder dette.

Se også: Anerkjennelse av Document er en anerkjennelse av leserne. Av: Hans Rustad.

HonestThinking kommenterer: Gratulerer!

 


Braanen går fra borde

16.06.2018. Bjørgulv Braanen slutter som ansvarlig redaktør i Klassekampen, men han har ingen planer om å for­svinne fra spaltene. Det er Klassekampen som melder dette.

HonestThinking kommenterer: Det er en av norges dyktigste redaktører som nå går av. Gratulerer til Braanen (og Klassekampen) med resultatene de siste 16 årene. Lykke til videre!

 


I Nettavisen-journalistenes hoder

05.06.2018. Vi vet at journalister flest ikke kan skrive balansert. Her dokumenteres en annen ferdighet: Kunsten å vranglese. Karine retter ikke noe personangrep mot Noman Mubashir. Karine retter ikke noe angrep mot journalister med andre hudfarger. Karine sier ingen ting som er rasistisk i sitt blogginnlegg. Hun bruker humor og satire for å harslere med NRK. Karine sier eksplisitt at Mubashir er en flott mann. Det eneste hun gjør er å påpeke at man bruker påfallende mange journalister med annen etnisk bakgrunn enn norsk i kontekst av nasjonaldagsfeiringen. Hun hevder videre at dette vil være egnet til å vekke grunnløse rasistiske reaksjoner. Ikke legitime – men grunnløse – rasistiske anklager. Derav «rasistfelle»-tittelen. Det er ikke rasisme fra Haaland. Det er en beskrivelse av rasismens dynamikk. Det er en beskrivelse av indentitære tankemønstre. Haalands dristige anklage er at NRK, som er så proffe, også burde kjenne denne dynamikken, og at de nesten spekulerer i å fremprovosere rasisme. Det er Simen Sandelien som på denne måten innleder en artikkel der han drøfter Nettavisen-journalistenes anklager mot såvel Karine Haaland som sin egen redaktør. Rasismen finnes bare i Nettavisen-journalistenes hoder.

 


Fra drøm til realitet

05.06.2018. Etter 20 år med reportasjereiser i mange ulike afrikanske land, gjør forfatter og journalist Gunnar Kopperud (f. 1946) opp status i essayet «Vi som elsket Afrika»: Han erkjenner at Afrika er mer uforståelig enn han trodde, og at svaret på mange av kontinentets gåter og problemer må finnes i kontinentets egen lange historie. Og at de selv må forme sin egen framtid. Det er en stor tristhet over konklusjonen i etterordet: "Jeg vokste opp til lyden av afrikanske kolonikriger, ville det afrikanske, trodde på det afrikanske – og tapte." Det post-koloniale Afrika ble ikke som Kopperud trodde på og drømte om; i stedet går kontinentet mot en enda mer usikker framtid, med en forventet firedobling av befolkningen fram mot 2100, til over fire milliarder. Den afrikanske flyktningstrømmen mot Europa har vi bare sett begynnelse på, hevder Kopperud resignert. Kontinentet fungerer i det store og hele ikke. Og dette var land, folk, en verdensdel som Kopperud med mange andre i sin generasjon var forelsket i, trodde på, følte seg særlig levende i. Les Halvor Foslis bokomtale Afrika – fra drøm til realitet.

 


Avskaffer seg selv

05.06.2018. Den 2. mai møttes representanter for europeiske og afrikanske land i Marrakesh «etter invitasjon fra kongedømmet Marokko». Dette er en del av den såkalte «Rabat Process – Euro-African Dialogue on Migration and Development». Resultatet ble en 8 siders politisk erklæring. Innholdet er nokså skremmende, og det forbigås i stillhet av en samlet norsk (og i stor grad europeisk) presse. Jeg kom tilfeldigvis over det pga. en venn på Facebook som hadde lagt ut en link til en artikkel på Jyllands-Posten av Mikael Jalving. Det er Erling Marthinsen som skriver dette i sin artikkel Europa avskaffes for full styrke – ny politisk deklarasjon for økt innvandring til Europa.

 


Arkiv over tidligere, norske forsider

 


Home page.

 


 

 
 



Søk i HonestThinking



Some material has been made available in English.

 


Boken ble lansert 11. november 2015. Mer informasjon finnes her.

 


Guds hjerte vet vi ikke,
men vi vet
noe som overstrømmer oss
som et regn over hendene.

Hans øyne ser vi ikke,
men vi ser
usynlig lys over alle ting
som i sommernatten.

Hans stemme hører vi ikke,
men vi finner
veier overalt
og spor i hjertene
og stier med lavmælt lys.

Rolf Jacobsen, Guds hjerte, fra diktsamlingen Sommeren i gresset, 1956

 

 

De mest populære svenske alternativsidene er nevnte Nyheter Idag, Samhällsnytt (tidligere Avpixlat) og Fria Tider. Fria Tider regnes som den mest ekstreme av de tre. De diskuterer for eksempel IQ-forskjeller mellom folkegrupper [...].

Thea Storøy Elnan, De svenske alternative mediene er mer populære enn de norske, Aftenposten, 19.08.2018

 

Demokratiet tåler uenighet og ubehagelige synspunkter, men det er meget sårbart for løgnens innebygde destruktive kraft.

Guri Hjeltnes, direktør, Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret), Audun Myhre, direktør, Arkivet freds- og menneskerettighetssenter, Ana Perona-Fjeldstad, direktør, the European Wergeland Centre, Christian Wee, direktør, Falstadsenteret, Alfredo Zamudio, direktør, Nansen Fredssenter, Eystein Markusson, direktør, Narviksenteret, Jostein Hole Kobbeltved, daglig leder, Raftostiftelsen, Hatet fra Utøya lever fortsatt. Vi kan ikke lukke øynene., Aftenposten, 14.08.2018

Vi som arbeider med å fremme menneskerettigheter, fred og demokrati har en viktig rolle her. Med forskning og formidling av kunnskap, særlig i møte med skoleelever og studenter, bidrar vi til toleranse, mellommenneskelig forståelse og kompetanse om menneskerettigheter.

Guri Hjeltnes, direktør, Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret), Audun Myhre, direktør, Arkivet freds- og menneskerettighetssenter, Ana Perona-Fjeldstad, direktør, the European Wergeland Centre, Christian Wee, direktør, Falstadsenteret, Alfredo Zamudio, direktør, Nansen Fredssenter, Eystein Markusson, direktør, Narviksenteret, Jostein Hole Kobbeltved, daglig leder, Raftostiftelsen, har ingen problemer verken med selvbildet eller «oss-og-dem»-tenkning, Hatet fra Utøya lever fortsatt. Vi kan ikke lukke øynene., Aftenposten, 14.08.2018

 

Hvis motparten ikke bare blir en politisk motstander som ønsker andre løsninger, men en fiende som må bekjempes, blir demokratiet vanskeligere å opprettholde.

Torbjørn Røe Isaksen, næringsminister (H), Farvel, demokrati?, Aftenposten, 10.08.2018

 

[D]et finnes ikke noe sånt som ubeleilige eller beleilige sannheter. Sannheten setter fri.

Håvard Nyhus, Stier med lavmælt lys, Vårt Land, 08.08.2018 (side 2 - 3)

 

[R]eligion er tilhørighet, kultur og tenkemåte. [...] Så ser man at religion ikke bare er tro. Det er politikk, aktivisme, livsstil og kamper i ulike retninger.

Maryam Trine Skogen (som, etter å ha vært muslim i elleve år, har konvertert tilbake til kristendom), intervjuet av Vårt Land, Troens uransakelige veier, 04.08.2018 (side 12 - 17)

 

Slik jeg leser Bibelen, finner jeg et tydelig budskap i Jesu ord om å ta imot den fremmede og kle den nakne. Når jeg vandrer sammen med Bibelens flyktninger og migranter hører jeg et budskap som står på de undertrykte, ikke undertrykkernes side.

Anna Rebecca Solevåg, Senter for misjon og globale studier, VID, Bibeltime for politikere, Vårt Land 17.07.2018 (side 3)

 

Kom dere ut!

Parlamentsmedlem og leder av innvandrerpartiet DENK, Tunahan Kuzu, med klar melding til nederlendere som er betenkt over at landet deres blir stadig mer flerkulturelt, juli 2018

 

Å være kritisk til omfanget av innvandring og ønske å sette grenser for den, kan være et aktverdig standpunkt. [...] Det vi ikke skal akseptere, er hatefulle og nedvurderende holdninger og ytringer.

Lederartikkel i Vårt Land, 23.07.2018

 

Dersom mottakssenter i Nord-Afrika handlar om å kjøpe desse menneska vekk frå våre land og våre liv, ja, så er det djupt umoralsk.

Helga Haugland Byfuglien, sitert av Bjørgulv K. Bjåen, Biskop ristar asylløysing, Vårt Land, 26.06.2018

 

Denne hangen til å gjøre meningsmotstanderne illegitime, stemple dem ut, som er ganske typisk for debatten i dag, er den egentlige giften i det norske demokratiet.

Anders Ulstein, Listhaug, St. Halvardshjemmet og Stanghelles metode, Document, 20.06.2018

 

Det er i sum langt mer alvorlig om avisene blir propagandister enn om politikerne blir det. Så lenge vi har et flerpartisystem, ytringsfrihet og frie valg så kan politikerne kjøre fram sine saker på den måte de vil. Politikk er påvirkningsarbeid, selve definisjonen av propaganda. Medias rolle er en annen. Politikerne er alle lett schizofrene; uenighet er institusjonelt og essensielt i et flerpartisystem som vårt. En stor del av politikerne må i enhver sak det er uenighet, ta feil. Og dette må slik være. Vi trenger det slik. Politikerne legger vekt på ulike fakta, ser ulike sammenhenger. Det er en demokratisk nødvendighet at det er slik. [...] Pressen derimot, er ikke et parti. Deres legitimitet ligger ikke i meningene, men i objektiviteten. Det er derfor større grunn til å være urolig for Stanghelles metode enn Listhaugs.

Anders Ulstein, Listhaug, St. Halvardshjemmet og Stanghelles metode, Document, 20.06.2018

 

Siden kirken ikke respekterer fakta og en komplisert virkelighet, havner den i ren propaganda.

Hans Rustad, Paven og Fykse Tveit sammen mot fremmedfiendtlige og for migrasjon, Document, 17.06.2018

 

Vi lar ofrene styre altfor mye i norsk journalistikk. Ofre og enkelthistorier. Enkelthistorien behøver ikke engang speile en struktur. Det viktigste er at den viser følelser. Følelser står mye høyere i kurs enn fakta for tiden.

Anki Gerhardsen, intervjuet av Jens M. Johansson, – Alle norske journalister kjenner en lesbisk akademiker, men ingen kjenner en uføretrygdet kassadame, Magasinet D2, 15.06.2018

 

Jeg syns ikke afrikanere skal søke asyl i Europa. Jeg syns de skal bli der de er, og beskikke sitt hus. Sånn, så var det sagt. Det gjorde godt.

Gunnar Kopperud, Vi som elsket Afrika. Et essay, Gyldendal 2018 (204 sider), sitert av Halvor Fosli, Afrika – fra drøm til realitet, Document, 02.06.2018

 

En utdatert tro på at kjønn er en sosial konstruksjon, genererer en fornektelse av våre grunnleggende og biologisk funderte forskjeller. Ikke minst fornektes også slik våre behov for de kvaliteter det motsatte kjønn besitter. Det å akseptere polariteten mellom maskulinitet og femininitet, det å forstå hvordan våre ulikheter kan virke gjensidig utfyllende og bringe ut det beste i hverandre, er selve utgangspunktet for harmonisk sameksistens. Dette er også meget interessant når vi titter nærmere på vilkår for erotikken.

Kristin Spitznogle, Kvinner som elsker menn, Resett, 01.06.2018

 

Det visar skillnaden mellan forskare som drivs av sanningssökande och journalister som drivs av agendasättande verklighetsmanipulation.

Tino Sanandaji, kommenterer SVTs intervju med forsker Joakim Ruist, Facebook, 31.05.2018

 

Grunnen til at dette skjer er at politikerne driter i oss.

Ungdomsgjeng forklarer hvorfor natteravnene angripes. Ungdommer i Oslo øst kastet stein på Natteravnene - én alvorlig skadd etter å ha blitt truffet i hodet, Nettavisen, 19.05.2018

 

[Arbeiderbladets lederskribent Per] Brunvand snakka om «et ufordragelig nasjonalt hovmod hos nordmennene som ikkje var «kultiverte mennesker» i høg nok grad til å leve fredelig saman med «nokre få tusen innvandrere på egen jord».

Kaj Skagen, i Dag og Tid, sitert av Øivind Østberg, Antirasisme som rambukk for en liberal innvandrings­politikk, Document.no, 14.05.2018

 

Gilani blander også kortene når hun ser på ekteskap på tvers av kulturer som et vitnesbyrd på integrering. Det har ingenting med integreringen å gjøre. Man bør utvilsomt gifte seg av fri vilje, og om man føler at kjemien lettere stemmer med en fra samme kultur, betyr det ikke at man er dårlig integrert. Integrering handler ikke om å gi avkall på sine grunnverdier.

Skribent og lege Attiq Sohail, kritiserer Azra Gilani (aktuell med boken En muslimsk mors kamp), Norskpakistanere trenger ikke belæring i integrering, 08.05.2018

 

Frp er elefanten i rommet, det er deres ekle menneskesyn som ikke hører hjemme i vårt samfunn.

Sumaya Jirde Ali, ‏Twitter-melding, 03.05.2018

 

Hvis en forsker først får en idé om en sammenheng, er det som regel mulig å skaffe statistikk som støtter påstanden.

Stipendiat i sosiologi, UiO, Astrid Hauge Rambøl, Å se det man vil se, Klassekampen, 26.04.2018 (side 2)

 

Samfunnsvitenskapelig forskning vil alltid være preget av forskerens ståsted. Hvilke spørsmål som stilles og hvilke variabler som blir undersøkt er, bevisst eller ubevisst, styrt av forskerens fordommer og utbredte antakelser. Ingenting rart ved det. Som regel vil et meningsmangfold blant forskerne, nysgjerrighet og kritiske vurderinger føre til at usannheter likevel ikke får stå uimotsagt i lengden. Men hva skjer når så godt som alle forskerne har de samme fordommene?

Stipendiat i sosiologi, UiO, Astrid Hauge Rambøl, Å se det man vil se, Klassekampen, 26.04.2018 (side 2)

 

Samfunnsvitenskapelig forskning legger ofte sterke føringer for politikkutvikling. Hvis forskningen ikke er til å stole på, mister den all verdi. Avsløringer som viser at forskning i stor grad er styrt av fordommer, gir berettiget vann på mølla for populister og andre som vil eksperter og eliter til livs. Fordomsfull og fordummende forskning er derfor en trussel for vitenskapen, men også for demokratiet. Det bør motivere forskere til å granske eget og kollegers arbeid svært kritisk.

Stipendiat i sosiologi, UiO, Astrid Hauge Rambøl, Å se det man vil se, Klassekampen, 26.04.2018 (side 2)

 

Vi klassifiserer områdene i fire ulike kategorier, herunder særskilt usatte områder, utsatte områder, risikoområder og målområder. Vi arbeider systematisk for at vi i løpet av fem år ikke skal ha noen særskilt utsatte områder, og i løpet av femten år heller ingen utsatte områder eller risikoområder.

Frida Nordlöf, kommunpolis i Rinkeby, intervjuet av Antirasistisk Senter, 19.04.2018

 

Vi har en justisminister som bevisst, kalkulert, nører oppunder akkurat det hatet som tok så mange liv 22. juli.

Ap-leder Jonas Gahr Støre, som i en tale til partiets landmøte 13.03.2018 drøfter Sylvi Listhaugs påstand om at «Ap mener terroristenes rettigheter er viktigere enn nasjonens sikkerhet», sitert av NRK.no

 

Når folk først tror på disse falske nyhetene, blir de opprørt over at de ordinære mediene ikke skriver om de samme, oppsiktsvekkende historiene.

Berit Aalborg (redaktør, politikk og verden), #Løgnpressen, Vårt Land, 03.03.2018 (side 2 - 3)

 

Sannheten er snarere at den norske befolkning knapt har samtykkekompetanse i asyl- og innvandringspolitikken, for den får ikke nødvendig informasjon til å ta stilling til den.

Christian Skaug, Den giftige offentligheten splitter landet, Document.no, 24.03.2018

 

En slik sivilisasjon [som ensidig fremhever betydning av venstre hjernhalvdel] vil også - uvegerlig - avfeie gudstroen, eller gjøre den til en arena for fundamentalister.

Hjerneforsker og psykiater Iain McGilchrist, i samtale med Asle Finnseth, Jeg er to - nerden står til venstre, Strek, 1/2018

 

Det er lett å underslå problemet ved å omtale «nettmobben» som om det er snakk om ukontrollerte horder, men i virkeligheten handler det om temmelig velorganiserte miljøer, som gjennom målrettede kampanjer med karakterdrap og hets har som mål å kneble «brysomme» stemmer i norsk offentlighet, [...].

MDG-politiker Eivind Trædal beklager at norsk offentlig debatt i så stor grad er preget av nedsettende personkarakteristikker, i stedet for saklig drøftelse av argumenter og fakta, Vikarlærer Solbergs metode, Aftenposten, 04.03.2018

 

Rasister er mennesker som alle andre, og fortjener følgelig å tas seriøst som individer. De har verdi, og vi bør søke å ta vare på dem. Holdningene deres kan vi derimot avskrive som idiotiske, middelalderske, fryktbaserte, kunnskapsløse, hatefulle, destruktive og i strid med grunnleggende norske verdier.

Styremedlem i Nordland SV, Christian Torseth, Send rasistene til Bjørnøya, Rana.no, 04.03.2018

 

Ja, jeg tror det har påvirket min forskning. Hva er det man sier: Brent barn skyr ilden? Jeg har personlig erfart ideers makt. Ideers enorme makt. For hva var ml-bevegelsen og ungdomsopprøret på sekstitallet? Det var jo et opprør som var genuint influert av den gode intensjon. Ønsket om å gjøre noe for de fattige, ønsket om å vise solidaritet overfor folk som på det tidspunktet ble bombet av Nato-allierte. Men så oppdaget jo jeg, som mange med meg, at det endte i en situasjon der vi faktisk ble propagandister for dypt totalitære ideer. Jeg tror ikke [jeg] var dummere enn andre. Eller mer autoritetsdyrkende enn andre. Men likevel endte jeg opp i et sånt tankefengsel - basert på dogmer. Det som da er mitt poeng, er at sånne dogmer finnes også i norsk offentlighet [i dag]. Det finnes i norsk statspolitikk, det finnes i norsk intellektuell diskurs om menneskerettigheter, multikulturalisme, om veldig mange av de spørsmål som dominerer samfunnsdebatten i dag. Og da mener jeg at denne bakgrunnen kanskje har gitt meg en viss innsikt, en viss teft, for å finne og oppdage dogmer.

Professor Terje Tvedt, svarer på programleder Ole Torps spørsmål («Du var ml-er. Har det påvirket denne boken?») om Det internasjonale gjennombruddet, Torp, NRK, 14.02.2018, sitert av Kjetil Rolness på Facebook

 

Istedenfor å angripe bokens sentrale begreper, som «det humanitær-politiske kompleks» eller det [professor Terje] Tvedt kaller «en ny sekulær statsreligion», vil [NRKs programleder Ole] Torp snakke om den klamme omfavnelsen Tvedt har fått fra enkelte politikere, ytre høyre og rester av AKP (ml)-bevegelsen, som Tvedt selv har en fortid i. Nettopp slik dreies samtalen over på hva som kan ha vært Tvedts motivasjon for å skrive en slik bok, snarere enn å diskutere bokens innhold. Her diskuteres personlig moral istedenfor kompliserte politiske spørsmål. Det er akkurat dette boken advarer mot. Det er dette som er godhetstyranni.

Therese Sollien, Si meg, Terje Tvedt, hva synes du egentlig om innvandring?, Aftenposten, 15.02.2018

 

Men makt er makt, enten den utøves på Stortinget eller i ly av minoritetsstatus. Makt skal granskes, konfronteres og diskuteres og det er pressens særlige ansvar å sørge for at ulike syn kommer til uttrykk. Den skal heller ikke gi etter for press fra noen som vil hindre en fri og åpen debatt.

Anki Gerhardsen, Minoritetenes makt, Aftenposten, 15.02.2018

 

På den ene siden fremstår skeive elite-personer som [VG-journalist Morten] Hegseth, [lederen i Arbeiderpartiets homonettverk, Jon Reidar] Øyan og [lederen i FRI, foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold, Ingvild] Endestad som nærmest grenseløst åpne og inkluderende. De bare elsker mangfold. Alt er love, som det heter i Skam. Men det er en overfladisk åpenhet. For de er nådeløse, eller bent frem hatefulle, hvis noen beveger seg utenfor en meningskorridor som blir stadig smalere. De ser nok på seg selv som rause, modige og frittenkende liberale. Men holdningene som kommer til uttrykk i møte med mennesker som tenker eller uttrykker seg annerledes, minner mest om den klamme konformiteten og aggressive selvrettferdigheten man gjerne ser hos miljøer og bevegelser som ser seg selv som moralsk overlegne, og som er uinteressert i å bli korrigert eller utfordret.

Torstein Ulserød, jurist i Civita (og selv homofil), Homoelitens intoleranse, Aftenposten, 12.02.2018

 

For at vi skal kunne ta debatten, må fakta ha makta.

Khamshajiny Gunaratnam, varaordfører i Oslo (Ap), Eivind Trædal, bystyrerepresentant i Oslo (MdG), Skremmebildene undergraver innvandringsdebatten, VG, 18.01.2018

 

Debatten om natur og kultur eller arv og miljø har pågått i generasjoner, ikke minst fordi vi ikke har hatt tilstrekkelig gode forskningsresultater å bygge på. Det har vi i dag. Vi vet at personlighetstrekk går igjen i familier og at dette i betydelig grad skyldes gener. Det som skaper vår personlighet, er et samspill mellom gener og miljø der begge har omtrent like stor betydning. Arveligheten for normale personlighetstrekk er mellom 40 og 60 prosent.

Ted Reichborn-Kjennerud, Personlighetstrekk påvirkes i betydelig grad av gener, Aftenposten, 17.01.2018

 

Det burde nå være allment kjent at alle menneskelige trekk som kan ha betydning for artens overlevelse, er påvirket av gener. Dette gjelder i høyeste grad personlighetstrekk.

Ted Reichborn-Kjennerud, Personlighetstrekk påvirkes i betydelig grad av gener, Aftenposten, 17.01.2018

 

Professor Moxnes` standpunkt i debatten er fullstendig i utakt med moderne forskning.

Ted Reichborn-Kjennerud, Personlighetstrekk påvirkes i betydelig grad av gener, Aftenposten, 17.01.2018

 

For sosialpsykologer som meg trenger ikke narsissisme eller andre personlighetstrekk å ha noe å gjøre med den menneskelige natur overhodet.

Paul Moxnes, professor i organisasjonspsykologi, Hva feiler det Donald Trump?, Aftenposten, 16.01.2018

 

Du vil ikke tro hva vi visste, og hvilke valg jeg måtte foreta, til å si at «dette kan vi ta i, dette kan vi ikke ta i.». Fordi Norge er altså ikke slik som vi tror Norge er. Norge er full av hemmeligheter, Norge er full av falskhet som må på en eller annen måte eksponeres.

Alf R. Jacobsen, sitert av Resett.no, Disse ordene fra tidligere Brennpunkt-redaktør Alf R. Jacobsen stiller Resett seg helt og fullt bak, 08.01.2018

 

Ethvert ærlig menneske bør bli (feilaktig) beskyldt for rasisme, kvinnehat, islamofobi og fascisme minst en gang i året. Hvis ikke er man sannsynligvis en del av problemet.

Erling Marthinsen, Hvem skal drive tidsånden frem i krisen vi åpenbart står overfor nå?, Resett.no, 21.12.2017

 

Det er denne tenkemåten som gjør at [Jonas Gahr Støres] arbeid både for menneskerettighetene (om det er i Libya eller Egypt) og sosial rettferdighet (i Norge) ikke kan lykkes, og at han ikke har vært i stand til å definere fellesverdiene for det nye, multikulturelle samfunnet han har fremmet.

Professor Terje Tvedt, Støre er også påvirket av historien, Aftenposten, 15.12.2017

 

Rettighetstenkningen overtok derfor etter hvert for rettferdighetstenkningen som dominerende strømning også i Norge.

Professor Terje Tvedt, Støre er også påvirket av historien, Aftenposten, 15.12.2017

 

Jeg tror elever vil kunne lære mer, fortere og bedre med flere digitale læremidler. Likevel er det den papirbaserte læreboka som fremdeles dominerer i norsk skole, og det vil vi nå gjøre noe med.

Arbeiderpartiets Torstein Tvedt Solberg, sitert av Christian Skaug, Strategi for flere digitale zombier, Document.no, 14.12.2017

 

Hva er det som gjør den 32 år gamle, ikke altfor høyt utdannede representanten, som ikke har noen erfaring fra skolevesenet, så uhyre innbilsk på egne vegne? Jeg tror A, men verden foretrekker B. Hvordan våger den?

Christian Skaug kommenterer stortingsrepresentant Torstein Tvedt Solberg (Ap) sitt ønske om å påtvinge landet nok en skolereform med tvilsom effekt, Strategi for flere digitale zombier, Document.no, 14.12.2017

 

Fremmedfrykt og etnosentrisme er kanskje medfødte egenskaper alle mennesker har, men det betyr ikke at man skal la fremmedfrykt eller etnosentrisme styre oss. Det betyr ikke at det bør legge føringer for hvordan vi skal møte framtida. Mennesket er også heldigvis, utstyrt med evnen til rasjonell tenkning, nettopp for at drifter og impulser ikke skal ta over hele vår funksjon. Ved hjelp av vår rasjonalitet kan vi styre underbevisste frykter og drifter.

Shahram Shaygani, leder for Senter for Sekulær Integrering (SSI), spesialist i psykiatri, rus- og avhengighetsmedisin og utdannet psykoanalytiker, Babbel fra Resett, Resett.no, 07.12.2017

 

Her ligger håpet, som James B. Comey ikke nøler med å påkalle: Verden vil bedras, ja visst, men det finnes også en motkraft, som veller frem liksom vannmasser. Sannhet finnes. Alt kan ikke reduseres til interessekamp og «ulike perspektiver» – noe er faktisk sant og usant. Og tegnene er der, på at den nær sagt obskøne blottstillingen av «post-truth politics» fra Verdens mektigste ikke duger i lengden. For løgner kan reise jorda rundt, men de innhentes til slutt, av en stadig rennende elv.

Håvard Nyhus, La rett velle fram, kommentarartikkel i Vårt Land, 06.12.2017 (side 2-3)

 

Muslimene har ikke en agenda om å overta Europa.

Vårt Land, Nasjonens borgere, lederartikkel, 04.12.2017

 

Dette er den første sykdommen: Demokratiske debatter, som innebærer granskning og vurderinger av enkelte verdier, diskurser eller atferder, blir lammet av ideen om at sårende, ubehagelig eller uanstendig språkbruk bør forbys og unngås.

Christel Lamère Ngnambi, Vær så god, du kan fornærmer meg, innlegg i Vård Land, 29.11.2017 (side 20-21)

 

Hva var det som samlet europeerne i ulike nasjonalstater, om ikke det var kulturell tilhørighet og samhold? Hvordan kan staten bety noe for den som lever i et samfunn bestående av mange ulike grupperinger som hver seg har sin kultur, sine normer og sine tradisjoner? Hvor skal nasjonalfølelsen komme fra? Multikulturen vil til syvende og sist bety at nasjonen legges død. Man kan mene hva man vil om verdensordenen, men man må ha forståelse for at ikke alle syns at det er ålreit. Europa er vårt hjem og vi har rett til å ha en mening om vår egen fremtid.

Maria Zähler, Idéen om det flerkulturelle Norge må utfordres, Resett.no, 26.11.2017

 

«[B]lant samfunnsøkonomer er det nesten universell enighet om at innvandring skaper enorme økonomiske gevinster», for å sitere The Economist's (korrekte) gjengivelse av forskningslitteraturen.

Jonas Hjort, Assistant Professor of Economics, Columbia University, Kan vi stole på Siv Jensen etter SSB-saken?, Aftenposten, 15.11.2017

 

Skal og bør alle kontroversielle temaer være gjenstand for akademisk debatt? Skal ytringsfriheten beskytte rasistiske ideer om hvit makt og overlegenhet såfremt det pakkes inn i et format vi er kjent med? Vi har faktisk utdefinert Holocaust-fornektere fra akademisk debatt. Det samme bør vi kanskje gjøre med dem som forsvarer lignende grusomheter.

Ulrikke Wethal, Jostein Jakobsen, Arve Hansen, Mariel Aguilar-Støen, Senter for Utvikling og Miljø (UiO), Flau formidling om kolonialisme og sensur, Aftenposten, 06.11.2017

 

Alle troende mennesker vet hvor krenkende det er å få stemplet sin tro og sine tanker av autoriteter. Som bruker hersketeknikker for å plassere noen meninger og holdninger utenfor det aksepterte og moralske.

Redaktør, politikk og verden, Berit Aalborg, «Lekmanns-kortet» og andre hersketeknikker, Vårt Land 21.10.2017 (side 2-3).

 

I etterkrigsårene og spesielt etter 1968 er kirken blitt mer statskritisk og har trukket mot venstre.

Zeit-redaktør Wolfgang Thielmann, intervjuet om situasjonen i Tyskland, Konservative kristne ser frelsen i partiet, Vårt Land, 13.10.2017 (side 32)

 

Me står opp under armane i tankesøppel.

Forfatter og Kk-spaltist Solveig Aareskjold er bekymret for manglende vitenskapelighet i samfunnsdebatten, Løgn og moral, Klassekampen, 23.09.2017 (side 9)

 

Heilt fram til 1970 blei det argumentert mot sannferdige opplysningar om forplanting med at det ville øydeleggja moralen.

Forfatter og Kk-spaltist Solveig Aareskjold ønsker ikke at moralske hensyn skal få undertrykke en vitenskapelig forståelse av menneskenaturen, Løgn og moral, Klassekampen, 23.09.2017 (side 9)

 

Det er ikke noe genetisk som sier at folk fra - altså kurdere eller afrikanere eller pakistanere eller somaliere - i prinsippet ikke kan jobbe sånn som nordmenn.

Espen Barth Eide, Oslos demografiske fremtid?, Resett TV (fra 5:10), 10.09.2017

 

Det er en kristenplikt å bekjempe den utopisme som den sekularistiske liberalismen står for.

Bernt T. Oftestad, Sannhet kan ikke vedtas ved flertallsbeslutning, Document.no, 10.09.2017

 

Det betyr ikke at vi skal være naive og invitere «alle hit», [...]. Men vi har mye å gå på.

Valgkamp og flyktninger, leder, Vårt Land, 24.08.2017

 

For all god verdipolitikk gjelder det å finne en over tid bærekraftig balanse mellom hensynet til frihet og til felleskapsansvar, og mellom ­individ og kollektiv, mangfold og enhet, pluralisme og integrasjon, fornyelse og forankring, rettigheter og forpliktelser, selvrealisering og selvbegrensning.

Idehistoriker Otto Krogseth, KrF og liberalismen, Vårt Land, 21.08.2017 (side 16-17)

 

Jeg er redd for den fremtiden vi er i ferd med å skape. Jeg er redd for alle løgnene som er i fritt rom. Jeg er redd for at det ikke er mulig å snakke sant lenger fordi alle ord blir så forferdelig misbrukt. Man kaller ikke ting ved deres rette navn lenger. Det er farlig, for da forsvinner virkeligheten.

Ole Paus, intervjuet av VG Nett, 02.08.2017

 

Artisten Marie Sahba ser på landegrenser som ein illusjon skapt av oss menneske.

Førstesideoppslag i Vårt Land, 01.08.2017

 

Jeg mener alle innenfor lovens rammer skal være tro mot seg selv og stå for det de mener er rett.

Den avsatte, ortodokse presten Christoforos Schuff, til Fædrelandsvennen, sitert av NRK.no, 10.07.2017

 

Slik gjør Clooney seg selv til selve ur-parodien på elitens la-dem-spise-kake-engasjement i det flerkulturelle Europa. Vi ønsker god tur på reisen tilbake til LA, og venter spent på neste utspill fra elitens luftslott i det høye.

Kent Andersen, Clooney rømmer fra flerkulturen han elsker, Document.no, 03.07.2017

 

Skal man anerkjenne at vi er forskjellige og være nysgjerrig på det? Eller skal man prøve å late som forskjellene ikke er der? Feil blir det okke som.

Hårek Hansen, Trigger Happy, Minerva, 20.06.2017

 

Men "utsatta områden" är en ömsint eufemism. En mer träffande beskrivning skulle kunna vara "områden präglade av grov kriminalitet, tilltagande brutalitet och parallella samhällsstrukturer som utmanar den svenska demokratiska samhällsordningen".

Rikspolischefen har tappat kontrollen, Expressen (ledare), 21.06.2017

 

Alt i alt: En beretning om en varslet katastrofe. Langt på vei skapt av inkompetente og/eller ansvarsløse politikere, både borgerlige og sosialdemokratiske, alle ruset på sin egen godhet og troen på Sverige som et humanistisk fyrtårn i verden. Men hvor menneskelige er egentlig ledere som mangler øyne og hode?

Kjetil Rolness, kommenterer utviklingen i Sverige, der politiet nå har økt antall utsatte områder til 61, Facebook, 22.06.2017

 

Dette er kjent kost fra Frp og så usaklig at jeg bare avviser det.

Jonas Gahr Støre avviser Mazyar Keshvari (Frp) sin påstand om at fenomenet med bilbranner har noe med «den massive innvandringen til Norge» å gjøre, og antyder at forklaringen nok heller er at «Frp har justisministeren», NRK, 22.06.2017

 

[V]i er det nye Norge.

Isra Zariat, Sofia Srour og Nancy Herz (samt 18 andre «skamløse» debattanter), Vi finner oss ikke i å bli misbrukt på denne måten, Lurås, Aftenposten, 15.06.2017

 

[Vi må] si klart og tydelig fra om at det økende gapet mellom vitenskapsbaserte fakta og en følelsesbasert, populistisk politikk er farlig. [...] Det er mange aktører som tjener på desintegrasjonen av vitenskap og representativt demokrati, og hvis den offentlige tilliten til kompetanse forsvinner, demonteres både forskning og demokrati.

Nina Witoszek, Donald Trumps postvitenskapelige samfunn er et skremmende prospekt, Aftenposten 19.04.2017

 

Jeg har dårlig samvittighet for å skrive dette: Terror er ikke særlig farlig.

Aage Borchgrevink, Helgekommentaren: Terror er opium til folket, Dagbladet, 10.06.2017

 

Jeg er slett ikke overrasket over at [selvmordsbomberen Salman Abedi] massakrerte alle de sivile i Manchester og valgte å drepe seg selv. Han var typen til å gjøre det, det visste vi alle. Og i samfunnet av libyske emigranter med britisk statsborgerskap i den byen, kjenner jeg personlig mange ekstremister som han. Også her i Libya er det en masse ungdommer som ikke lenger ser noen større verdi i livene sine. Døden og selvmordet er en del av hverdagen vår.

Mohammad al Sharif, intervjuet av Midtøsten-korrespondent Lorenzo Cremonesi for Corriere della Sera, oversatt til norsk av Christian Skaug, Den europeiske tragedie, Document.no, 04.06.2017

 

I bunn og grunn er vår tids jihadisme en ild som må brenne ut, akkurat som for eksempel den separatistiske terroren og den røde terroren i Europa for få tiår siden.

Frank Rossavik, Ikke gjør som terroristene vil, Aftenposten, 23.05.2017

 

Nok en gang skriver jeg om terror. [...] Ja, det er et spørsmål om innvandrings- og integreringspolitikk.

Frank Rossavik, Ikke gjør som terroristene vil, Aftenposten, 23.05.2017

 

Mange vil, som [Lars Saabye Christensen], mene at det er en fallitt å bli vant til terror, men jeg har til gode å se hva som eventuelt kan oppnås med det motsatte – og hva det motsatte er.

Frank Rossavik, Ikke gjør som terroristene vil, Aftenposten, 23.05.2017

 

Vi må aldri begynne å tenke at terror er en normaltilstand.

Vårt Land, leder, 24.05.2017 (sitat gjengitt øverst på forsiden)

 

Vår tids bølge av nasjonalisme er en form for virkelighetsflukt.

Yuval Noah Harari, intervjuet av DN Magasinet, Mennesket og maskinen, 13.05.2017 (side 38-40).

 

Det er den tolerantes tragedie: han er ikke i stand til å tro at noe ikke liker ham. Det er det tolerante skuldertrekket. Det er den vestlige kulturs arroganse: vi tror alle vil bli som oss.

Lars Saabye Christensen, Litteraturavdelingen, Cappelen Damm, 11.05.2017

 

Asylordningen er galskap satt i system for å bedre vår samvittighet. [...] et 60 år gammelt system som hindrer oss i gjøre vår moralske plikt til å hjelpe.

Kjetil Rolness, Jobblinja i nærområdet, Dagbladet, 06.05.2017

 

Det er et dilemma at de maritime søk- og redningsoperasjonene i det sentrale Middelhavet utenfor Libya, ved å plukke opp flyktninger og migranter rett utenfor libysk territorialfarvann, i praksis bistår smuglernettverkenes virksomhet fra kysten av Libya.

Den norske Regjering, Den sentrale middelhavsruten - status, drivkrefter og tiltak (unntatt offentlighet), Analysegruppe for migrasjons- og flyktningsituasjonen, Rapport nr. 2, 26.05.2016

 

Det er ekstremistisk tale, hvor meningsmotstandere reduseres til hatobjekter, og hvor den radikale frykten for «den andre» gjør avsenderen blind for den faren hans egen virkelighetsforståelse representerer for samfunnets trygghet og stabilitet.

Rune Berglund Steen, leder i Antirasistisk Senter, advarer mot blindhet for at også ens egen virkelighetsforståelse kan ha svakheter, samt mot å gjøre meningsmotstandere til hatobjekter; Partilederens ubehagelige taushet, antirasistisk.no, 27.04.2017

 

Det er utenkelig at Gud ville gi oss fornuft og deretter gi oss en religion som går mot fornuften.

Ibn Rushd, sitert av Iyad El-Baghdadi, Det står i Koranen..., Aftenposten, 02.05.2017

 

Mer enn noe, er ateismen en luthersk sekt, som til og med har fått en solid plass i den norske kirke.

Øystein Stene, Ateisme er en luthersk sekt, Dagbladet, 29.04.2017

 

Prisen vi må betale for å gi hjelp er at ekstreme grupper som IS og andre sprer sitt hat gjennom terror. Dette vil også øke og komme til vårt eget nabolag. Her må vi stå sammen, skulder til skulder, og ikke gi etter. Denne prisen må vi være villige til å betale, kanskje om flere av oss i fremtiden også vil måtte rive seg i håret i sorg over tapet av nær familie og venner. [...] Som kristen og medmenneske er jeg personlig villig til å betale prisen.

Anonymisert Facebook-innlegg, sitert av Per Steinar Runde, Dei 'gode' hjelparane, Document.no, 28.04.2017

 

Trosopplæring uten åpning for å forstå religionens plass i samfunnet og samfunnets plass i religionen, er potensielt farlig. Fromme, men intellektuelt kastrerte muslimer, kan la seg friste til ekstremisme.

Maryam Trine Skogen, Norge trenger flere som Sana, Vårt Land, 24.04.2017

 

... at høy innvandring fører til høy kriminalitet, uro og terror. Det stemmer ikke.

Stefan Löfven, referert av VG Nett, Sveriges statsminister tar et oppgjør med «svenske tilstander», 21.04.2017

 

Uansett hvem som står bak de grusomme hendelsene [i Oslo og på Utøya 22. juli 2011] så husk: Vi er alle mennesker, også de slemme. Det er vår mangel på forståelse og samspill som skaper grobunn for at folk gjør grusomme ting. Jeg har feilet som menneske når noen begår en slik handling. Vi har feilet som menneskeheten når noen begår en slik handling. Frykt er ikke svaret. Kjærlighet og inkludering er svaret. Sammen er vi sterkere.

Sebastian Stein, spaltist i Dagbladet, forklarer hvordan vi bør reagere når vi utsettes for terror, La oss ikke bli terroristenes nyttige idioter, Dagbladet, 09.04.2017

 

Hylland Eriksen oppsummert: Det er ikke opp til meg å vurdere realismen i det jeg sier, selv om min visjon kan få katastrofale konsekvenser for landet og byen jeg bor i. Jeg er bare professor ved Universitetet i Oslo, en av landets ti ledende intellektuelle (ifølge en kåring i Dagbladet) og internasjonalt kjent sosialantropolog og lærebokforfatter. Jeg har lest mye og reist mye, og jeg skjønner ikke hvorfor folk i dag er så sinte på oss som er så kunnskapsrike.

Kjetil Rolness, Professorens innvandringsfantasier, VG, 15.03.2017

 

Inviterer man til et multikulturelt samfunn, kan man ikke i ettertid komme og si at det var noen kulturer der ute man helst så ikke kom i selskapet.

Kjell Skartveit, Stefan Löfven drar hykleriet til nye høyder, Document.no, 05.04.2017

 

[Vi] må begynne å diskutere hva som egentlig foregår ikke hvordan vi skulle ønske ting var.

Tidligere sjef for etterretningsenheten E14, Ola Kaldager, sitert av Mahmoud Farahmand, Ulveflokken, Nettavisen (blogg), 23.03.2017

 

På det personlege plan er det flott at kvinner jamt over har ei mjukare side enn menn, men hos ein del ser dette ut til å overstyre evna til å tenkje prinsipielt og langsiktig på samfunnsnivå.

Per Steinar Runde, Møte med asylaktivistane i Amnesty, Document.no, 23.03.2017

 

Det var selvfølgelig samfunnsoppdraget satt på spissen, men personlig tror jeg slik retorikk kan være skadelig for journalisters troverdighet.

Reaksjon på Dagsavisen-kommentator Hege Ulsteins utsagn om at journalister bør være «ekle og frekke og ubehagelige», Reidun Kjelling Nybø, assisterende generalsekretær i Norsk Redaktørforening, Nettavisen (gjesteblogg), 21.03.2017

 

Norge har ingen toneangivende medier som produserer falske nyheter.

Gunnar Stavrum, Nyheter er ikke så falske som mange innbiller seg, Nettavisen, 14.03.2017

 

Derfor skal vi være forsiktige med å le oss i hjel av Trump. Vi må innse at det som skjer i Sverige faktisk er reelt og at Trump, sine skamløse overtramp til tross, har et underliggende poeng som det er kjempeviktig at journalister, intellektuelle og sentrumsparti tar på alvor. [...] Jeg mener vi burde endre tonen i vår hjemlige debatt og forsøke å slutte oss til et kollektivt virkelighetsbilde. Vi er tross alt et land av ingeniører, framfor ideologer. Men det kan ende i katastrofe og derfor fortjener diskusjonen det største alvor.

Historieprofessor Lars Trägårdh, sitert av journalist og forfatter Björn af Kleen, VG Nett, 24.02.2017

 

Visst har Sverige problem med kriminalitet och våld, men att situationen skulle vara värre i Sverige än någon annanstans är «helt felaktig».

Sveriges justitieminister Morgan Johansson, referert i Svenska Dagbladet, 02.03.2017

 

Vi kan inte se någon koppling mellan brottslighet och invandring.

Sveriges integreringsminister, Ylva Johansson, i et intervju med BBC, mars 2017

 

Når du befinner deg i et hull, slutt å grave.

Sveriges tidligere statsminister Carl Bildt om innvandring og integrering, Twitter, 20.02.2017

 

Vissa icke-assimilerade elever har öppet sagt att de hatar vita människor, att de hatar judar, att de vill att Sverige ska ha sharialagar. Jag har mött elever som haft långa utläggningar om sin framtidsvision för en värld "där alla vita har dödats" och det därmed "inte existerar någon rasism".

Lærer John Dübeck beskriver tilstanden i svensk skole, Facebook, 14.02.2017

 

Dessverre finnes det også en akademisk variant av bullshit, nemlig postmoderne forskning. Denne forskningstradisjonen baserer seg på at det er språket som skaper virkeligheten, kjønn er for eksempel bare en språklig konstruksjon, og selv enkelte kriger skal være språklig konstruerte. Resultatene av slik forskning er blitt karakterisert som bullshit av ledende samfunnsforskere. Tradisjonen har kanskje vært mest toneangivende innen kjønnsforskningen, hvor målet har vært å fremme likestilling og virkelighetsbeskrivelsen ble tilpasset dette målet. [...] Problemet for oss alle er at virkeligheten har en tendens til å slå tilbake mot alternative virkelighetsoppfatninger.

Kristian Gundersen, «Bullshit» er blitt et fagord, Aftenposten, 13.02.2017

 

Jeg kan i alle fall ikke forestille meg at det har vært enklere enn i dag å finne åpenbare feil i den «storyen» som presenteres av konvensjonelle media. Eksemplet med Obama - som man får inntrykk av var en populær president, mens han i realiteten var blant de minst populære - er bare ett eksempel på at kart og terreng ikke stemmer; noen trikser med kartet.

Trym Riksen, Upopulære Obama, blogg hos Nettavisen, 29.01.2017

 

[Vi må] behandle opponenter med respekt; motarbeide dem som puster til hat, men ikkevoldelig; forsøke å forstå menneskene og forklare dem til hverandre; verdsette forskjeller; ikke overdrive egne argumenter; unngå overdramatisering eller det sensasjonelle; praktisere moralsk mot, i særdeleshet yt motstand mot latterliggjøring, og vis respekt for andres moralske mot; undergrav stammetenkning, især fra dem som støtter deg; inntil det pedantiske og intenst religiøse respekter sannheten.

Arne Næss, En del elementære logiske emner, sitert av Bernt Hagtvet, Aftenposten, 01.02.2017 (side 16)

 

Informasjonskontroll er drivakselen i den illiberale nyorienteringen.

Bård Larsen, Det klassiske diktaturet er på vei ut. Donald Trump er på vei inn., kronikk i Aftenposten, 23.01.2017

 

Ein annan motreaksjon er gjeninnføring av barneperspektivet og utviding av diskusjonen til større etiske spørsmål som femner meir enn viktigheita av genetiske band mellom barnet og foreldra; som spørsmål om kva som utgjer kontinuiteten mellom generasjonar i ein kultur. Mitt bidrag er å vise til mine erfaringar som psykologspesialist i klinisk arbeid innan både barne- og vaksenfeltet, og som barnefagleg sakkunnig i fleire tiår. Min erfaring er at for svært mange er biologi og genetisk slektskap viktig for utvikling av tilhøyrsle og identitet, [...].

Marit Johanne Bruset, Eg er tidlegare ufrivillig barnløs. Eg forstår. Men vi bør ikkje tillate eggdonasjon i Norge, Aftenposten, 09.01.2017

 

 

Flere sitater her >>>


HonestThinking ønsker å spille en konstruktiv rolle i norsk samfunnsdebatt, og opptre med respekt overfor både innvandrere og norske meningsmotstandere. Vi anmodet på forsommeren 2005 Senter Mot Etnisk Diskriminering (SMED) om å se nærmere på våre nettsider, for å få en vurdering av disse i forhold til SMEDs etiske retningslinjer. Les mer >>>


SSB og juks med innvandringstall

 

HonestThinking påviser at SSB har presentert misvisende fremskrivninger for den demografiske utviklingen i Norge. Bakgrunnsinformasjon, tallmateriale og sitater som dokumenterer disse påstandene, er lagt ut her.

 


 

HonestThinking er viet til og forpliktet på ærlig tenkning. Ærlig tenkning er ikke det samme som sann tenkning, for det er mulig å tenke ærlig, men ta feil. Derfor er ærlig tenkning ikke det samme som objektiv tenkning heller. Det å tenke ærlig er en streven etter å forstå virkeligheten på en korrekt måte. Dette innebærer dels en forpliktelse til å være ærlig med hensyn til alt man publiserer. Men vel så viktig er at ærlig tenkning involverer en kompromissløs forpliktelse til aldri, aldri å undertrykke eller fortrenge relevante data, selv når disse kolliderer med egne overbevisninger. En slik tilnærming til data kan i visse tilfeller medføre smertefulle revisjoner i ens oppfatninger. Det er dette HonestThinking dreier seg om! Les manifestet i sin helhet.


 

 

Flerkulturelle samfunn - respekt for muslimer og islam

 

Dagens innvandrings- og integrasjonspolitikk er dypest sett respektløs overfor både muslimer og islam, for den har som en stilltiende forutsetning at muslimene vil bli som oss. Man sier man har respekt for islam og muslimer, men man forventer at muslimene oppgir sine ortodokse trosoppfatninger når de kommer til oss. Man antar samtidig at islam vil reformeres og moderniseres så snart muslimene bare integreres og får smaken på vår egen kulturs fortreffelighet. Dette er kultursjåvinisme på sitt råeste! Den uuttalte forutsetingen for dette scenariet er at vår sivilisasjon er islam overlegen. Les mer her.


Trusler mot demokrati og menneskerettigheter

Menneskerettigheter og demokrati står under press. En vesentlig trussel mot disse kommer fra den vestlige verden selv, i form av uærlig eller manglende tenkning. Det finnes en særegen vestlig form for “toleranse” som er så “tolerant” at den også tolererer totalitære og antidemokratiske ideologier. En uutalt eller ugjennomtenkt antagelse som ligger til grunn for en slik holdning er at alle kulturer, livssyn og religioner egentlig er like gode. Som følge av denne antagelsen avskjærer man seg selv fra en våken og kritisk tilnærming til totalitære og antidemokratiske ideologier. Les hele artikkelen.


Send epost til postmaster at honestThinking.org (erstatt ' at ' med '@') dersom du har artikler du ønsker at vi skal lenke opp eller publisere. Vi er åpne for kvalitetsbidrag fra alle.