Header image  
Kultur, politikk, vitenskap, filosofi, islam  
 

 
 
Tanker teller
 

HonestThinking er viet til
kultur, politikk, vitenskap og filosofi
:

Generelt manifest
Innvandringspolitisk manifest
Permalenker

 


På det samlivsetiske området

14.04.2021. Problemet er ikke akutt ennå, så det er ingen grunn til å få panikk. Men det er grunn til en viss bekymring for det samlivsetiske korstoget som sekulære krefter i en rekke vestlige land har startet. Hittil har dette korstoget primært rettet seg mot kristne som fastholder en tradisjonell samlivsetikk og et tradisjonelt syn på ekteskap mellom mann og kvinne, men det vil nok snart også ramme muslimer. I min artikkel Det samlivsetiske korstoget drøfter jeg dette problemkomplekset, og lenker viderer til flere andre artikler og innlegg.

 


Et problem vi er nødt til å ta alvorlig

07.04.2021. Noreg bør ta ei verdsleiande rolle i arbeidet mot antibiotikaresistens, meiner forskarar som tysdag leverte ein rapport til statsministeren. Virus som et bakteriar kan bli viktige. Det er NRK som melder dette: Ber Erna Solberg ta grep i kampen mot antibiotikaresistens.

 


Bidrar til å gjøre oss menneskelige

20.03.2021. Klassekampens tidligere redaktør, Bjørgulv Braanen, hadde nylig artikkelen Å være forpliktet på trykk i avisen. Han avslutter slik (fete typer tilføyd av meg):

Å bli sett og akseptert er en grunnbetingelse i livet. Vi blir til i møte med andre og deres forventninger. «Avhengigheten av andre, ikke friheten fra dem, er det som gjør oss til mennesker», skriver Göran Rosenberg i boka «Plikten, profiten och konsten att vara människa» (Albert Bonniers förlag, 2003). Svaret på spørsmålet «hvem er jeg?» ligger gjerne i svaret på spørsmålet, «hvem er jeg bundet sammen med?». Vi er driftsstyrte til å tilfredsstille egne behov, men også til å søke sosiale fellesskap og bekreftelse. I noen faser av livet kan egen individuelle eksistens være alle tings mål og middel.

[...]

Det spesielle med menneskene, i motsetning til andre dyr, er at vi har en bevissthet om livet som har gått før oss og det vi etterlater oss, eller som Göran Rosenberg skriver så fint: «Bevisstheten om skuldrene vi står på, minnene vi arvet, historien vi deler, døden vi ikke unnslipper». Å leve er å forplikte seg – til verdier, arbeid, sosiale relasjoner, knytte seg nært til noen, få barn. Ulike ideologier insisterer på at vi klarer oss best aleine, uten de gjensidige forpliktelsene. Da er det verdt å lytte til Rosenberg, som minner oss om at plikter som går utover våre individuelle behov, er det som gjør at vi er i stand til å opprettholde de langsiktige forutsetningene for vår eksistens.

Forpliktelsene overfor noe større oppstår fordi vi kan forestille oss et liv før og etter dette. Vi kan handle, ikke bare for å bevare oss selv, men også for å bevare noe som strekker seg utover og bortenfor det egne livet. Drømmen om et samfunn uten plikter er en drøm om et samfunn uten fortid og uten framtid. Uten forpliktelsene går vi under. Går jeg under.

Les artikkelen i sin helhet i Klassekampen.

 


Kommande lag om förbud mot rasistiska organisationer

17.03.2021. Bakgrunden är alltså att regeringen till följd av en mindre snillrik idé från justitieminister Morgan Johansson förra sommaren tillsatte den parlamentariska Kommittén om förbud mot rasistiska organisation och "samröre" med dylika. Utredningen skall vara färdig i april. Men redan nu står det klart att man faktiskt kommer att föreslå förbud mot vissa särskilt angivna politiska uppfattningar. Sannolikt då också "samröre" med personer som hyser sådana kriminaliserade åsikter. Bortsett från att sådan lagstiftning är självklart antidemokratisk, så är den illa tänkt, för att inte säga rent ut korkad. Det er Jan Guillou som skriver dette i sin artikkel i Aftonbladet: Tro inte att en ny lag kan fälla NMR men fria SD.

 


Lovende resultater mot Covid-19

28.02.2021. – Det er ikke snakk om at vi tror den er effektiv, vi vet at den er effektiv fordi vi har så mye data, sier den amerikanske legen Pierre Kory til TV 2. Leger mener de har funnet en ny korona-medisin – og den finnes allerede på apoteket.

Se også: What's Behind the Ivermectin-for-COVID Buzz?. — Maverick physicians spurn randomized trials while "people are dying" (MedPage Today).

 


Negativ eller ingen global klimaeffekt

26.02.2021. Elektrifisering av Equinors anlegg på sokkelen vil ifølge tidligere konsernsjef Eldar Sætre koste 50 milliarder kroner. Det tilsvarer 20.000 kroner pr. norsk husstand. Fordi investeringen gir skattefradrag, og sokkelskatten er svært høy, ender mesteparten av regningen hos de samme husstandene i form av redusert skatt fra sokkelen.

Hva blir så klimaeffekten av dette? I beste fall null. Mest trolig vil de globale utslippene øke! Ingen seriøse fagmiljøer hevder i dag at elektrifiseringen gir reduserte globale CO₂-utslipp. Den gassen som ikke lenger brukes til strømproduksjon på sokkelen, frigjøres for eksport, nå eller senere. Brukes denne gassen utenfor kvotepliktig sektor, øker de global utslippene.

Det er kraftbransjen på land som har drevet frem dette vanvittige pengesløseriet uten klimaeffekt. Bransjen har fått med seg en idealistisk, men dessverre faktavegrende «klima-lobby» som nyttige idioter. Disse finnes blant annet i ZERO, Natur og ungdom og Norsk Klimastiftelse. Det har gitt de politiske vedtakene som ligger til grunn for elektrifiseringen.

Og kraftbransjen tjener stort på satsingen. For den krever enorme mengder strøm fra land. Equinor alene skal bruke i størrelsen 10–12 TWh (milliarder kWt) til elektrifisering av egne installasjoner. Og strøm fra land driver strømprisen opp! Det er nettopp kraftbransjens logiske begrunnelse for elektrifiseringen. Dette er ingen konspirasjonsteori, det er banalt enkel markedslogikk.

Det er Hogne Hongset som på denne måten innleder sin Aftenposten-artikkel Vanvittig pengebruk, ingen klimaeffekt!.

 


«Øyer av plastsøppel» skaper miljøkatastrofer

26.02.2021. Enorme mengder søppel truer med å stenge Visegrad-kraftverket i Bosnia-Hercegovina. Over hele Balkan dør fisk i elver som blir stadig mer skitne og giftige. Det er NRK.no som melder dette, under overskiften «Øyer av plastsøppel» skaper miljøkatastrofer på Balkan.

 


Lave fødselsrater er i ferd med å bli en dødssprial

06.02.2021 (oppdatert 15.02.2021). Fruktbarhetstallet i Norge har falt fra 1,98 i 2009 til 1,53 for 2019. Antall barn pr. kvinne har aldri vært så lavt som nå, og det er lavere enn gjennomsnittet i EU. En delvis forklaring på en rekordlave fruktbarheten er at innvandrerkvinners fruktbarhet har falt mer enn hos kvinner som er født i Norge. Kvinner som vil og kan føde mange barn, er blitt mangelvare. Bare 7 prosent av 45-årige kvinner har fire barn eller fler. Trebarnsmødre blir det også færre av. Når 30 prosent har ett eller ingen barn, blir gjennomsnittet under to. Blant dagens 35-åringer har 41 prosent av mennene og 24 prosent av kvinnene ingen barn. Det er lite trolig at 35-årige kvinner kan bidra til vesentlig økning i antall fødsler. 20-åringer vil kunne rekke å få mange barn. Men 82 prosent av 25-årige kvinner i Norge har ennå ikke fått barn. Det er Anne Eskild, professor ved Institutt for klinisk medisin, UiO, som skriver dette i sin Aftenposten-kronikk Kvinner som vil og kan føde mange barn, er blitt mangelvare.

Se også:

HonestThinking kommenterer: Jeg har sagt det mange ganger før, og på mange måter, men dette kommer - med logisk nødvendighet - til å få dramatiske følger om ikke trenden snus. Foreløpig er det lite eller ingen ting som tyder på at trenden er i ferd med å snu, eller at den snart kan komme til å snu.

Tvert imot, fruktbarhetstallene har i følge professor Eskild aldri vært så lave som nå. Samtidig er de økonomiske rammevilkårene vordende foreldre i våre dager står overfor, blant de beste noensinne i menneskehetens historie. Forklaringen på at vi sakte, men sikkert, graver vår egen grav, stikker nok dessverre dypere enn til de økonomiske forholdene.

Noen vil kanskje innvende at det er nettopp vår rikdom som er problemet. Mulig det. Men at det skulle være hele forklaringen, har jeg ingen tro på.

 


Intervjuet av Kaj Skagen i Dag og Tid

31.01.2021. «Mennesker er jo for det meste snille, tolerante og hjelpsomme, så hvorfor skal vi så ofte framstilles som egoister, undertrykkere og rasister?» Jeg har delt kloke ord av Lars Saabye Christensen på denne veggen før. Og jeg gjør det gjerne igjen, etter å ha lest Kaj Skagens flotte intervju i Dag og Tid (krever abonnement) med en forfatter som - tidstypisk nok - er blitt politisk kontroversiell, fordi han står i sentrum og avskyr begge ytterligheter. Det er Kjetil Rolness som på denne måten innleder sin omtale av det aktuelle intervjuet:

«Eg merkar ein kulde, eller snarere eit ubehag, senke seg over kvar einaste sosial samanheng når praten kjem inn på terror, innvandring, konservatisme, islam, karikaturteikningar og tradisjonar. Men for å markere ein ståstad: Eg er i midten, som er til å verte ein ganske einsam stad, og ser med avsky til begge ytterkantar. Eg har ein sterk uvilje mot ekstremisme, eg toler det ikkje. All overdriving i livet er meg imot. Berre i kunsten er ekstremismen ønskelig. (...)

Det som pregar samtida vår, er at samfunnet er blitt så sjøyrt at usemje er eit trugsmål. Difor vert alt omskrive. Ein freistar å skjøne og forklare terrorisme og massemord på uskyldige og kallar dette for toleranse, medan det heller er uttrykk for redsla for å tenje og handle adekvat for å verne offera. Ein baktalar sin eigen nasjon og sivilisasjon og kallar sjølvhatet for humanisme og solidaritet med undertrykne. På mange område er det ekstreme vorte det normale, som til dømes når ein i framlegget til ny barnelov seier at ein bør utelate ord som bror, syster, mor og far, og skriv at desse orda i hermeteikn, som om det ikkje lenger finnst mødrer og fedrar og søsken. Røynda vert forkludra av slik heimeteikn. (...)

Om å bli skjelt ut etter et intervju med A-magasinet i 2015, gjort rett etter terrorangrepet mot Batachlan i Paris:

«Man kan bli så tolerant at man utsletter seg selv, man kan bli så god at man nesten blir slem», sa jeg visst. Med det meinte eg at den godskapen som tolererer det vonde, sjølv er vond, og dessutan hyklersk. (...) Eg syntes eg ordla meg saklig, om det massive, konstante moralske presset om å vere god, raus, gåvmild, solidarisk som eg trur slit ut alle som ikkje er høglønte. Eg sa samstundes at venstresida ikke taler folks sak lenger, men heller baktalar folk. Menneska er jo for det meste snille, tolerante og hjelpsame, så kvifor skal vi så ofte framstillast som egoistar, undertrykkjarar og rasister? Eg har aldri fått så mange skjellsord slengde etter meg.

Mi røynsle er berre ein søndagstur i høve til det andre kan oppleve. Men det er ikkje berre eit saklig, men også eit ideologisk og demokratisk problem når ein deler folk inn i gode og vonde. Det er denne opprustninga eller væpninga av språket igjen, som sjølvsagt kjem av den politiske og kulturelle polariseringa. Det er reagerer på, er at ein må oppfylle alle «krav» for å bli godteken som eit anstendig menneske. Ein lyt krysse av i alle rutene i skjemaet, ha alle dei rette standpunkta, kjenne på dei same kjenslene og instinkta.

Særlig misliker eg sjenerøsiteten med å dele ut fobiar til andre. Det å setje ein diagnose på dei som er usamde, har ei stygg historie. Eg meiner denne tidsånda er totalitær og ekstrem. Vi blir ekstremismens gislar og slepp berre fri om vi sjølve vert ekstreme.

Det må gå an ha eit moderat eller konservativt syn på saker som innvandring, nasjonalitet, nasjonsgrensar og liknande, såkalt kontroversielle saker, uten å bli klassifisert som reaksjonær. Konsvervatismen kan være solid forankra i ein humanistisk tradisjon, og folk må lære seg av med å verte opphissa over andre tankar enn dei radikale. Eg skjønar ikkje heilt kva som går av folk på dette området. Trur dei verkelig at ein sit inne med den siste sanninga på alle felt? Skal den offentlege samtalen verte erstatta av ein kronisk rettargang? Kvar trur ein dette skal ende? Eg trudde aldri eg skulle bli eldre i eit samfunn med eit slikt åndeleg klima. Det var jo nett dette vi opponerte mot, mot dei pripne, dei gjerrige, dei keisame, dei tåpelege, moralistane, dei lukka og personleg ufrie. (...)

Tidligere var det reaksjonære vestkantfruer som kravde åtvaring på rockeplater dersom tekstane var vågale, no er det studenter på venstresida som vi ha åtvaringar på romaner som kan provosere og skake leseraren. (...)

Tidlegare risikerte ein at folk ikkje lo når ein fortalde ein blaut vits, verre var det ikke. No kan ein få sparken. Verda verdt snudd opp ned utan at nokon blunkar, men om nokon seier et stygt ord, skrik alle opp. Samfunnet er blitt hysterisk i så måte. Vi overreagerer kanskje på mindre saker, fordi vi ikkje får gjort noko med dei store. Det er uroande med opphissing over detaljar, kombinert med fortrengning av det viktige. Eg trur det må vere eit svært trykk like under overflata som kan kome til syne i utrivelige former. Førebels ser ein det på nettet, ein stad eg heldigvis ikkje er. Hysteriet når det gjeld annleis tenking, og den språklege tåkelegginga av røynda, tyder på at samfunnet er komme inn i en skøyr fase der kva som helst kan skje, og der det einasta vi veit om det som kjem, er det vil vere uventa.»

Sakset fra Rolness' Facebook-vegg.

 


Tankesmie for norsk islam

27.01.2021 (oppdatert kl 1251). Wasila er en tankesmie som skal bidra til å styrke mangfoldet i Norge ved å promotere og fremme en samfunnsutvikling der også praktiserende norske muslimer finner sin plass.

Vi søker å bidra til det norske samfunnet ved å være forankret i tradisjonelle islamske verdier som nestekjærlighet, rettferdighet, menneskeverd, fred, frihet, likhet og barmhjertighet.

Inspirasjonen hentes fra den rike tolkningstradisjonen i islamsk historie, som alltid vektla en helhetlig islamsk kultur som var kontekstualisert i tid og sted. For Wasila er det derfor sentralt med et aktivt forhold til og forståelse for vestlig idéhistorie som har gitt røttene til det moderne Vesten.

Vi skal jobbe med å engasjere den politiske sfæren, media og samfunnet ellers. Tankesmien skal realisere sitt formål gjennom utredninger og analyser, publikasjoner, deltakelse i samfunnsdebatten, møter, seminarer og lignende.

Les mer på wasila.no.

 


Synkende tillit?

24.01.2021. Gir dere blaffen i forskningen? Er det politiske hensyn som gjør at dere ikke forholder dere til forskningen? Er det klikkmengde? Er det latskap? Det er skribent og forfatter Espen Goffeng som på denne måten innleder sin kommentarartikkel Når pressen gir skjeve bilder, synker tilliten.

 


Truet av massene?

23.01.2021. I det Donald Trump bæres ut kan vi med Spinoza undre oss over hvordan massene kan slutte opp om en tyrann som om det var frelseren. Globaliseringen, sosiale medier og kapitalismen har skapt krisen i demokratiet. Det er Magne Lerø som på denne måten innleder sin lederartikkel i Dagens Perspektiv: Massene som trussel mot demokratiet. Litt senere fortsetter han:

Skal vi forstå hva som skjer i en rekke vestlige land for tiden, må man trenge inn i massenes psykologi.

Rasjonalismens store filosof på 1600 tallet, Baruch Spinoza, stilte spørsmålet om hvorfor massene kunne slutte opp om tyrannen som om det var frelseren.

[...]

I sin bok «Frykt og avsky i demokratiet» (Vagant forlag) tar Erik Høyer Leivestad utgangspunkt i begrepet «ressentiment», som Friedrich Nietzsche introduserte og Max Scheler videreførte, for å forstå det som skjer for tiden.

[...]

Det utvikler seg til en kritikk av «systemet», det samfunnet som eliten har skapt. Grunnen er beredt for konspirasjonsteorier, alternative forklaringer til hva som skjer i samfunnet og som også forklarer hvorfor en selv ikke er blant dem som trekker vinnerloddet.

[...]

I «Frykt og avsky i demokratiet» er ikke Leivestad spesielt opptatt av USA. Det er et idehistorisk perspektiv over de siste 200 års utvikling fram til i dag han gir seg i kast med.

Han er ikke uten videre optimist på demokratiets vegne. «Demokratiets overlevelse vil være avhengig av dets evne til å dempe de farlige spenningene som bygger seg opp», skriver han. Det blir ikke enkelt når offentligheten fragmenteres og algoritmene i sosiale medier dytter oss inn i de båsene vi forventes å høre til.

Basis for demokratiet, den åpne, herredømmefrie dialog som Jürgen Habermas snakker om, er i ferd med å forvitre. Slik beredes grunnen for konspiratoriske forestillinger. Folk flest marker ikke å forholde seg til hva som er sant.

Det som preger en stadig større gruppe i samfunnet, er at de blir immune for fornuftens argumenter. Da er det den emosjonelle settingen som rår grunnen.

Algoritmenes oppgave i sosiale medier er å skape engasjement. Det er enkle budskap med emosjonell appell som gis forrang. Nyanser og motforestillinger skyves i bakgrunnen. Den som våger å opponere når kjøret er i gang, blir tatt hardt og definert utenfor som en sviker.

Dagens voldsomme ensretting i meningsdannelsen er demokratiet fremmed. Demokratiet forutsetter at mennesker er rede til å lytte til hverandre, og faktisk la de som en er uenig med å ta styringen når de oppnår et flertall.

Les Lerøs lederartikkl i sin helhet i Dagens Perspektiv.

 


Hva er det egentlig som gir dem næring?

22.01.2021. De fleste av oss er rystet over, og dypt bekymret for, det som skjer i USA for tiden. Interessant nok er utviklingen der borte omtrent akkurat slik moralpsykologen Jonathan Haidt i sin bok The Righteous Mind: Why Good People are Divided by Politics and Religion (2012) advarte om at man var på vei mot.

Vårt Lands politiske redaktør Berit Aalborg drøfter situasjonen i sin kommentarartikkel 8. januar, og legger spesielt stor vekt på betydningen diverse konspirasjonsteorier kan ha hatt i å berede grunnen for katastrofen som traff USA to dager tidligere. Jeg tror hun har rett, men tenker at analysen hennes utelater viktige momenter.

Saken er dessverre den, så vidt jeg kan bedømme, at amerikanske medier i stor grad (og med få korrigerende signaler fra norske kollegaer) har gitt betydelige bidrag til å skape grobunn for nettopp konspirasjonsteorier. Hvordan da? Ved å være ensidige og tendensiøse, og ved i en del tilfeller å unnlate å omtale saker som burde ha vært løftet frem i offentlighetens søkelys. Dobbeltmoral er nok også et aktuelt stikkord (én standard for Antifa/BLM, en annen for Trump og hans tilhengere).

Les resten av mitt innlegg om dette på Verdidebatt.

Se også: Media må våkne!. Mediebildet virker for tiden absurd. Ikke rart når historien media leverer på, enda ikke har klart å ta opp i seg de ulike strømningene som har bygget seg opp under overflaten. I USA bobler det nå opp. Men trumpisme er bare ett av symptomene på at en større endring er i gjære. Og det kan spre seg fort. Kronikk i Dagbladet av MDG-politiker Susanne Heart.

 


På tide med litt selvransakelse i media

18.01.2021. 6. januar 2021 var utvilsomt den mørkeste dagen av president Donald Trumps første og eneste periode. Denne skampletten av en dag i USAs historie kan likevel bli den som belyser mest av alle Trumps dager som president. Det er norsk-amerikanske George Gooding (kommentator og mediekritiker) som på denne måten innleder sin kommentarartikkel i Nettavisen: Trump forener Amerika. Litt senere fortsetter han:

Det kan ikke være noen tvil om at Trump har ytringsansvar for det som har skjedd.

[...]

Etter flere måneder med konspirasjonsteorier, absurde overdrivelser, løgner, desinformasjon og vill spekulasjon har Trump bygget grobunnen for en bråtebrann av USAs demokrati - et forsøk på å så tvil om det mest grunnleggende ved borgernes rett til å bestemme hvem som skal lede dem.

[...]

La det ikke være noen tvil, heller, om at USAs valgsystem ikke er perfekt, at det foregår en viss mengde valgjuks ved hvert valg. Pandemisituasjonen i 2020 ble misbrukt av en rekke delstatsforsamlinger og -administrasjoner til å forringe demokratiske spilleregler og integriteten av valgene.

Disse problemene må dog undersøkes og fikses av en modig og tverrpolitisk gruppe av lovgivere, ikke av en brannbombende president på hevntokt etter et tapt valg.

La det heller ikke være noen tvil om at USAs massemedier urettmessig påvirket valget ved å utelukkende være på Bidens side, trenere og blokkere omtalen av kritiske fakta om han og hans familie. Aldri har en presidentkandidat sluppet unna med så få kritiske spørsmål fra pressen som Biden og Harris i 2020.

[...]

Når man bagatelliserer politisk vold - slik mediene og Demokratene gjorde sommeren 2020 - kan man ikke la seg overraske når den andre siden tar i bruk samme metoder. Når man starter Trumps presidentperiode med en falsk konspirasjonsteori om en sammensvergelse med Russland og holder fast på den i flere år uten bevis, så kan man ikke bli overrasket når det kommer konspirasjonsteorier i motsatt retning.

Noen må bryte kjeden. Er noen overrasket over at det ikke er Trump som gjør det? Burde man ikke ha som mål å være mye bedre enn Trump?

Les artikkelen i sin helhet i Nettavisen.

 


Dobbeltmoral både der borte og her hjemme

10.01.2021 (oppdatert 25.01.2021). En leser har påpekt at retorikken i den refererte artikkelen er såpass drøy at det hele blir lite konstruktivt. Jeg mener den aktuelle artikkelen inneholder flere viktige poeng, men sier meg samtidig enig i den kritikken jeg har mottatt, og har derfor fjernet dette oppslaget.

 


En alvorlig trussel

27.12.2020. Det er en av verdens aller største helsetrusler: Nå kan et lite norsk selskap ha funnet et supervåpen i kampen mot anti[biotika]resistente bakterier. Det er Nettavisen som melder dette: Norsk verdenssensasjon - skal revolusjonere behandlingen av infeksjoner.

 


Fra asken til ilden

19.12.2020. 17. desember 2010 satte Mohamed Bouazizi fyr på seg selv og tente gnisten som skulle bli den arabiske våren. Ti år etter er navnet Bouazizi blitt en forbannelse, sier hans egen fetter. Det er Nettavisen som melder dette i sin reportasje Mannen som startet den arabiske våren forbannes nå av sine egne.

HonestThinking kommenterer: At den arabiske våren raskt ble til en vinter, burde egentlig ikke overraske. Ikke minst vestlige politikere bør lære en lekse av de bitre erfaringene man her har høstet.

 


Fruktbarhetstallet er nå på 1,53 barn per kvinne

07.12.2020. I 2019, ble det født 54.495 barn i Norge. Det gir et fruktbarhetstall på 1,53 barn per kvinne - det laveste noensinne. Det er Nettavisen som melder dette i reportasjen Gynekolog Kjersti Brenden hjelper kvinner med å bli gravide: - Det er en utfordring at mange venter for lenge.

HonestThinking kommenterer: Det er fint at Nettavisen forteller oss om de sørgelige fakta på dette feltet, men dette handler nok dessverre om mer enn bare at mange kvinner venter litt for lenge før de forsøker å bli gravide. Tallene forteller oss for øvrig at nordmenn (i likhet med de fleste andre vestlige folkeslag) er i ferd med å grave sin egen grav.

Ingen sivilisasjon, ingen kultur, ingen nasjon kan overleve uten at det fødes tilstrekkelig mange barn (som vokser opp i tilstrekkelig trygge og gode hjem). En forsiktig og kontrollert reduksjon i befolkningen over en viss tid kan rimeligvis fungere, men det er ikke det vi er vitne til nå.

Og innvandring vil selvsagt ikke løse problemet.

Hvorfor ikke? Fordi manglende vilje til å få barn er et sikkert tegn på en syk og skakkjørt kultur. Ingen innvandrere som er ved sine fulle fem vil ønske å bli assimilert inn i en suicidal kultur. Dagens norske kultur (og de fleste andre vestlige kulturer) kommer derfor til å bli erstattet av noe annet. Spørsmålet er ikke om, men når; og av hva. Vi kan (muligens, enn så lenge) bestemme selv, eller vi kan få en omveltning tredd ned over hodet på oss av noen andre.

 


Driver ikke lenger nødvendigvis med vitenskap

06.12.2020 (oppdatert kl 2009). — Hvis man er tilhenger av en ideologi, er det naturligvis fristende å bare ta over et universitet. Ulike ideologier har prøvd, og tidvis lyktes, men det har aldri vært en fordel for et universitet, sier Nobelkomité-medlem Asle Toje. Slik lyder ingressen til Khrono-artikkelen Asle Toje langer ut mot akademia: — Driver ikke lenger med vitenskap:

— Akademikere hadde lenge høy prestisje i Norge, og det hadde en verdi å ta høyere utdanning. Hadde man en doktorgrad, var man per definisjon ekspert. Hvis man ikke klarer å rydde i dette, vil folk helt miste tiltroen til ekspertene.

Asle Toje er oppriktig bekymret for hvordan det skal gå med akademia.

Han er ikke lenger formelt knyttet til en høyere utdanning og statsvitenskapen, men beskjeftiger seg fortsatt med det akademiske. I dag er han en slags fri intellektuell, som skriver bøker, forsker og foreleser på egen hånd. Toje har vært forskningsdirektør ved Nobelinstituttet og er nå medlem av Nobelkomiteen, etter forslag fra Frp.

I disse dager er han aktuell med boken Gullbrikkespillet, der han skriver om Europas nye nedgangstid.

Han benyttet anledningen i et intervju i Nettavisen til å komme med noen heftige utfall mot akademia, og sa blant annet at han mener det har blitt vanskeligere å skille mellom aktivisme og akademia.

[...]

Ut mot fornuftsstridig vitenskap

Hva mener du med krenkelsesstudier?

— Krenkelsesstudier eller grievance studies er ikke mitt begrep, men det er fagfelt som har vokst fram innenfor humaniora og samfunnsvitenskapen. Kjønnsstudier er det mest kjente eksempelet, men man kan også inkludere ulike former for whiteness- og blackness-studies, og undergrupper av kjønnsforskning. De har alle som utgangspunkt at de representerer grupper som er utsatt for en stor urett. Så er de ute etter å finne ut hvordan uretten fortsetter å manifestere seg, sier han.

— Problemet er hvis et forskningsfelt er slik at man er villige til å tro på hva som helst som samsvarer med ens egen fordommer, og nekter å forholde seg til det som ikke samsvarer med dem. Da driver man ikke lenger med vitenskap, sier han. Han mener disse fagene delvis bruker uvitenskapelige metoder, og at de prøver å påvirke andre fag til å inkludere samme fremgangsmåte.

Les Toje-intervjuet i sin helhet hos Khrono.

 


Kanskje ikke så klimavennlig som vi tror

22.11.2020. Mens Norge graver plass til turbiner og veier, siver det klimagasser opp fra myra i bakken. Myndighetene har ikke tatt utslippene med i beregningen. Ingen aner hvor store de er. NRK har lett etter svaret, og publisert artikkelen Tatt av vinden.

 


Vesten trenger en mer seriøs og informert debatt

31.10.2020 (oppdatert 02.11.2020). Vi lever i farlige tider. Vesten har i det store og hele vendt Gud ryggen, og våre samfunn smuldrer sakte men sikkert opp grunnet en kombinasjon av dekadense og ønsketenkning (på flere områder).

Det er på tide med seriøs og ærlig tenkning om Gud og eksistensielle spørsmål generelt, samt kristendom og islam spesielt. Gudløshet fører til vettløshet (ikke alltid for den enkelte, rimeligvis, men med stor grad av sikkerhet for samfunnet som helhet), og Vesten er - dessverre - et stjerneeksempel i så måte.

Altfor mange har en mangelfull forståelse av hva som virkelig er Koranens budskap. Dette gjelder såvel islamske fundamentalister som en del islamkritikere, samt mange av dem som befinner seg ett eller annet sted mellom disse ytterpunktene.

Et godt sted å begynne dersom du ønsker å bøte på din manglfulle Koran-kunnskap, kan være det nye HonestThinking-kompendiet The Beautiful Message of The Qur'an, som inneholder omtrent 500 tematisk ordnede Koran-vers, samt et stort antall forklarende fotnoter, hentet fra Muhammad Asads mesterverk av en engelsk oversettelse.

Enhver som har ambisjoner om å opptre som islamkritiker (og altså ikke bare som kritiker av hodeløse wannabe-muslimer), men som, til tross for at hen kan engelsk, ikke har gjort seg kjent med Asads magnum opus, har ikke gjort hjemmeleksene sine.

 


Nådeløs kvasireligion

28.10.2020. Den andre metoo-bølgen skyller nå for alvor inn over Danmark. I løpet av de siste tre ukene har to mannlige toppolitikere måttet forlate innflytelsesrike verv etter anklager fra kvinner som har følt seg krenket av disse fremtredende mennene. Det er den danske teologen, journalisten og foredragsholderen Iben Thranholm som på denne måten innleder sin kronikk Ingen nåde for syndige menn. Litt senere fortsetter hun:

Morten Østergaard måtte trekke seg som leder i Radikale Venstre fordi han for elleve år siden la en hånd på låret til en ung kvinne, som hun selv fjernet. Kvinnen heter Lotte Rod og er i dag folketingsmedlem for samme parti. Før Morten Østergaard trakk seg hadde han sagt unnskyld til Lotte Rod, som tok i mot unnskyldningen. Allikevel var det ingen nåde for Morten Østergaard - til tross for at han bekjente sine synder offentlig foran et samlet pressekorps.

[...]

Metoo-bevegelsen er snarere en kulturrevolusjon som skyller over den vestlige kulturen. Og den bryter med den tradisjonelle, kristne kulturen som vestlig kultur er bygget på - for den ikke søker moral for kvinnens skyld, snarere rå maktutøvelse. Djevelen i detaljen er at den bruker moralbegreper fra kristendommen for å nå målet.

Ingen er uenig i at menn skal behandle kvinner ordentlig. Men metoo-bevegelsen ser menn med makt som potensielle rovdyr og krenkere. Dypest sett handler det om et hat for mannen, og kanskje like mye til den patriarkalske kulturen som den kristne verdensordenen ble grunnlagt på. Det bunner også i en form for misunnelse. Og nettopp fordi det handler om å bryte ned, er det ingen tilgivelse eller rettferdighet å få for mannen.

Den sunne fornuft, besinnelsen, omtanken, det lune glimtet i øyet og respekten for annerledstenkende og -handlende har forlatt kulturen vår. Det har blitt erstattet av et scenario som vi normalt forbinder med diktatoriske og fundamentalistiske samfunn. Hvor har verdigheten, respekten, nestekjærligheten og tilgivelsen blitt av? Den er skjøvet helt til side av en feministisk, inkvisitorisk heksejakt, gjennomført av en gruppe ikketilgivende, nådeløse amasoner, som setter hele rettsvesenet til side, når de lykkes i å styrte en mektig mann gjennom anklager uten noen domstol sin vurdering av sant og usant i sakene.

[...]

Det feminine, som vi i den kristne kulturen gjerne forbinder med det omsorgsfulle, kjærlige og intuitive, og som er uhyre viktig for den store sammenhengen i samfunnet, er ikke den kulturen som metoo-kvinnene kjemper for. De skaper derimot en militant, maskulin kultur der én enkelt feil kan føre til evig fordømmelse og utfrysing. De innfører strenge renhetskrav, en form for en ny, sekulær lovreligion. Alle som bryter loven skal ydmykes og ødelegges - i stedet for at man innser at en selv heller ikke er perfekt.

Les kronikken i sin helhet hos Vårt Land.

 


Lärare blir slagna varje dag

20.10.2020. Antalet anmälningar kring våld och hot har ökat på skolorna i Borås, rapporterar SVT. Även i Göteborg sker en ökning – nu vädjar lärarna om hjälp. – Vi har lärare som i särskilda undervisningsgrupper blir slagna i princip varje dag, säger Andrea Meiling, ordförande för Lärarförbundet i Göteborg. Det er Göteborgs-Posten som melder dette i reportasjen Ökat skolvåld i Göteborg: "Lärare blir slagna varje dag".

 


Lærere har svakt vern mot voldelige elever

18.10.2020. - Læreres rettsvern har klare mangler også i Norge, sier en skuffet advokat John Christian Elden. Det er Nettavisen som melder dette i reportasjen Voldsutsatt Oslo-lærer fikk saken mot Norge avslått av europeisk domstol.

Se også Dagsavisen: Den europeiske menneskerettighetsdomstolen avslår å behandle Saers-saken.

HonestThinking kommenterer: Den aktuelle eleven har formodentlig fått en symbolsk smekk på fingrene, men ellers gått løs i samfunnet 99% av tiden etter det voldelige angrepet, mens hans offer har lidd - både fysisk, psykisk og økonomisk. Hvorfor har samfunnet vårt utviklet seg i en slik retning? Hva slags ideologi er det som ligger til grunn for denne utviklingen?

 


Kriminelle gjenger strammer grepet

18.10.2020. Folk i Stockholm forstaden Tensta måtte holde seg innendørs etter klokken 18. Det hadde ikke politiet bestemt, men to kriminelle gjenger i området. Det er NRK som melder dette i sin reportasje Kriminelle gjenger innførte portforbud.

 


Kan det ende med statskupp?

15.09.2020. Som historien visar i liknande fall – kommer det mynna ut i ökad anarki, våldsammare och fler motsättningar mellan olika grupperingar – eller en mjuk statskupp. Det er Pekka Wiena som skriver dette i sitt GP-innlegg Statskupp – är det verkligen en omöjlig tanke?.

 


Landet preges i økende grad av organisert kriminalitet

15.09.2020. Det gängen bryr sig om är makt, pengar narkotika och kontroll över territorium. Det er Hamid Zafar som skriver dette i sin GP-artikkel För de kriminella är polisen endast irriterande flugor.

 


Pojkar kidnappades och misshandlades grovt på kyrkogård

24.08.2020. Pojkarna som hittades avklädda på en kyrkogård ska ha utsatts för en tortyrliknande misshandel som varat under stora delar av natten, enligt uppgift till Aftonbladet. En omfattande teknisk undersökning har gjorts på brottsplatsen under hela söndagen. Under kvällen spärrade polisen av ytterligare ett område på kyrkogården. Les mer om saken i Aftonbladet. Hat tip TV2.

 


Rune Slagstad er betenkt over tendenser i tiden

24.08.2020. Å nekte meiningsmotstandarar ei scene tyder på mistillit til medborgarar og eit overdrive syn på eiga dømmekraft, meiner Rune Slagstad. Les intervjuet i Dag og Tid.

 


Debatt om woke-kultur i norsk akademia

05.08.2020. Jeg forstår nå godt hvorfor kolleger i USA er redde. En antirasisme som forakter meningsmangfold og åpen debatt, er en betydelig trussel mot akademisk frihet. Det er Torkel Brekke (professor i kulturelt og religiøst mangfold ved Oslomet, religionshistoriker i tankesmien Civita) som skriver dette i sin kronikk Deler av den antirasistiske bevegelsen minner om en religiøs vekkelse.

Senere har Morgenbladet blant annet publisert disse innleggene:

 


Ap-veteran advarer mot utviklingen

07.06.2020. - Jeg er mer urolig enn jeg husker jeg har vært, sier Jan Bøhler (Ap) om ungdomskriminaliteten i Oslo. Det er Nettavisen som på denne måten innleder et lengre intervju med Ap-veteranen: Ap-profilen skremt av ungdomskriminaliteten: - Folk advarer om det som kan skje.

 


Passer ikke alltid med de mest fengende slagordene

05.06.2020. Det er ingen tvil om at individer som begår lovbrudd skal straffeforfølges. Dette gjelder også politibetjenter som tar livet av uskyldige mennesker. Det er Nettavisens kommentator Mahmoud Farahmand som på denne måten innleder sin artikkel der han ser nærmere på deler av diskursen i etterkant av mordet på George Floyd i USA, Fakta står i veien for slagordene.

 


NRK belyser nok en problematisk sak

02.06.2020 (oppdatert kl 1730). Barnevernet skulle gjøre livet til gutten tryggere. I stedet skjedde det motsatte. Det er NRK.no som melder dette i reportasjen Gutten barnevernet svikta.

Se også:

 


«Tro det eller ei; fremtidens tros- og livssynspolitikk i Oslo»

28.05.2020. Utvalg foreslår at Deichmans hovedbibliotek blir storstue for tros- og livssynsmangfold, og at skolegudstjenester legges til etter skoletid. En ny tros- og livssynspolitikk for Oslo, av Tros- og livssynsutvalget (Trond Bakkevig, utvalgets leder, Ingrid Rosendorf Joys, nestleder, Djamel Selhi, Trond Enger, Sumeet Singh Patpatia, Ingvill Thorson Plesner, Omar Syed Gilani og Lene Mürer).

 


Menn trenger mer lidenskap enn kvinner for å lykkes i livet

26.05.2020. Hva skal til for å bli god i noe? Flere faktorer er essensielle, både for kvinner og menn. Men på ett punkt skiller kjønnene seg: Menn er langt mer avhengige av lidenskap for å lykkes, ifølge en fersk studie. Det er NRK-journalistene Klara Skovro Thoresen og Kirsti Kringstad som på denne måten innleder sin artikkel Ny forskning: Menn trenger mer lidenskap enn kvinner for å lykkes i livet.

 


Ser ut til å ha forlatt sine opprinnelige idealer

24.05.2020. I en blog skriver medgrunnlegger av Wikipedia, Larry Sanger, at Wikipedia har lagt seg langt til venstre på den politiske skalaen. I utgangspunktet var Wikipedia ment å være nøytral, men det er lenge siden «trollene tok over», skriver Sanger, som forlot Wikipedia ett år etter lanseringen. Retningslinjene er skrevet om, men den «falske balansen» gjør at journalistikken går imot den originale nøytrale policyen og bedriver aktivisme. Resultatet er at Wikipedia nå presser frem kontroversielle meninger om politikk, religion og vitenskap, skriver Sanger, og legger til at eksemplene er blitt flaut enkelt å finne. Det er Hanne Tolg som på denne måten innleder sin artikkel – Wikipedia er ikke politisk nøytral, sier medgrunnlegger. Hun fortsetter med dette sitatet:

"There is a rewritten policy, but it endorses the utterly bankrupt canard of journalistic 'false balance,' which is directly contradictory to the original neutrality policy. As a result, even as journalists turn to opinion and activism, Wikipedia now touts controversial points of view on politics, religion, and science," Sanger wrote. "Examples have become embarrassingly easy to find."

Les artikkelen i sin helhet på Document.no.

 


I ferd med å uthules i Norge?

12.05.2020. For ikke lenge siden (14.4.) ble den nye tros- og livssynsloven vedtatt av Stortinget. Religionsfrihetsprinsippet ble knesatt. Vårt samfunn skal være et «åpent samfunn». Religiøst liv skal kunne fritt praktiseres, og religiøse budskap skal kunne lyde i det offentlige. Statsmakten skal aktivt stimulere tros- og livssynene – også økonomisk. For Krf var dette en merkesak, og partiet nådde stort sett sine mål. Det er professor emeritus Bernt T. Oftestad som på denne måten innleder sin artikkel Hvilken fremtid har religionsfriheten i Norge? (kursiv i original):

Etter neste valg vil det etter alt å dømme komme et nytt flertall på Stortinget. Det er grunn til å tro at Arbeiderpartiet (Ap) vil overta det politiske førersetet. Hvordan det går Krf ved neste valg, er høyst uvisst. Ap har et syn på forholdet mellom stat og religion som man bør merke seg, også fordi det deles av flere. Bak denne oppfatningen ligger et prinsipielt stats- og samfunnssyn samt en oppfatning av makt og demokrati som bør løftes frem og drøftes.

Sterke politiske krefter ser det som et mål at religionene må tilpasses statens ideologi. Ingen religion bør fremtre offentlig som ikke etterlever statsstyrets ideologisk motiverte krav om etisk aksept av homofili, av homoekteskap, valgfri kjønnsidentitet også for barn, liberal bioetikk etc. Programmet til organisasjonen «Fri» legger her de politiske føringene. Av særlig betydning for flere trossamfunn er kravet om lik adgang for menn og kvinner til det kirkelige embete, og opphør av såkalt «tjenestedeling».

Man har planer om at tros- og livssynssamfunnene skal inngå en samfunnspakt med staten om en slik tilpassing. Det vil bli betingelsen for at de fortsatt skal kunne få økonomiske overføringer fra staten. Koplingen mellom aksept av en samfunnspakt og økonomisk støtte er et effektivt politisk-pragmatisk maktgrep, siden statlige overføringer utgjør en viktig forutsetning for virksomheten i så å si alle trossamfunn. Det er ikke Den norske kirke (Dnk) man her har i siktet, men frikirker og kristelige organisasjoner som står i et fritt forhold til statskirkelig styringsstruktur. Men også Dnk kan bli berørt. Man kan bli tvunget til å oppgi at kirkesamfunnet har to «likestilte» syn på ekteskapet. Bare det liberale vil bli tillatt.

Noen trossamfunn vil kan hende avstå fra statsstøtte for å kunne bevare sin organisatoriske integritet. Men en slik sikring av frihet hviler på et svært usikkert grunnlag. For det prinsipielle og overordnede mål for en målrettet sekularistisk statsmakt er at intet trossamfunn skal kunne fremtre i det offentlige med sin kult og sitt budskap uten å tilpasse seg statens ideologiske krav.

Om trossamfunn som ikke mottar penger fra staten, greier seg, ja gjør seg merkbart gjeldende, vil staten legge all vekt på at kravet om ideologisk ensretting likevel blir realisert også i slike tilfeller. Spørsmålet om økonomiske overføringer blir likegyldig.

Om trossamfunn begrenser seg til å virke i det private rom, slik det er i totalitære samfunn (kommunistiske og muslimske), vil det i prinsippet ikke gi noen beskyttet frihet. For det private rom (til eks. familien) er allerede underlagt ideologisk kontroll fra statens side, slik det bl.a. fremgår av Lov om likestilling og forbud mot diskriminering §2. (Det er vanskelig å forstå at en slik krenkelse av familiens integritet kunne bli en merkesak for Krf.)

Vil ikke en pakt mellom stat og trossamfunn – påtvunget av staten – være i strid med religionsfrihetsprinsippet?

Les artikkelen i sin helhet på Document.no.

 


Tok barna uten grunn

03.05.2020 (oppdatert 19.05.2020). Edvin Bolstads datter var sju år da barnevernet slo til i 2005. Nå får hun og flere andre barnevernsofre oppreisning. Samtidig vurderer kommunen nå sivilt søksmål mot tidligere ansatte. Det er NRK som melder dette i sin artikkel Barnevernet tok barna uten grunn: – Jeg mistet hele oppveksten deres (lenker i original):

– Jeg er fortvilet over alt jeg har mistet av oppveksten deres. Det har vært knalltøft å kun få se dem 16 timer i året, med tilsyn, sier Edvin Bolstad.

Torsdag kveld vedtok Samnanger kommune å betale over én million kroner i oppreisning til involverte i Bolstads sak og to andre barnevernssaker. Det skjer etter at en gransking har slått fast at vurderingene var grunnløse eller mangelfulle.

Fra før har kommunen også offentlig beklaget det Bolstad og andre har måttet gå gjennom.

– Det er viktig å markere at kommunen tar ansvar, sier ordfører Knut Harald Frøland (Bygdelista).

[...]

– Bitter, fortvilet og oppgitt
Etter granskingen av de tre barnevernssakene fortalte ordføreren at han er både rystet og forbannet over det som har kommet fram.

For rapporten avslører svært alvorlige feil av barnevernstjenesten i Samnanger. Konklusjonen er at det vurderingene i de tre sakene har vært gjennomgående grunnløse eller mangelfulle.

Flere søsken er blitt flyttet og splittet uten at det er mulig å dokumentere at det lå gode vurderinger til grunn.

Granskerne har f.eks. ikke klart å finne grunnen til at Bolstads da sju år gamle datter ble flyttet. De slår fast at hun har fått barndommen sin ødelagt under offentlig omsorg.

«Det er et overtramp mot far at han på denne måten har blitt skuldet for å utsette sine barn for krangling og vold, når det egentlig handlet om et tomt kjøleskap», heter det om Bolstads sak i granskingsrapporten.

Barnevernssakene og etterspillet de har fått har kostet kommunen mellom 30 og 40 millioner kroner. Ordfører Frøland bekrefter at kommunen nå vil utrede om det bør reises sivilt søksmål mot dem som har begått feilene.

– Det er en sånn alvorlighetsgrad i det som har skjedd at vi bør vurdere søksmål, sier ordføreren.

Femten år senere har Bolstad god kontakt med alle de tre barna som ble tatt fra ham. Men årene de var adskilt får de aldri igjen.

– Er du bitter?

– Selvfølgelig er jeg bitter. Bitter, fortvilet og oppgitt over at noe slikt kan skje. Det er fortvilende hvor stor makt enkeltpersoner har.

Les artikkelen i sin helhet på NRK.no.

Se også: En fars fortelling. Han ble fratatt barnet sitt på sviktende grunnlag. Da feilen noen år senere ble oppdaget, var det for sent å få tilbake omsorgen.

HonestThinking kommenterer: Lovgivningen i Norge bygger på det man gjerne kaller "barnas beste". Satt på spissen betyr det at dersom foreldre tenker og prioriterer annerledes enn hvordan norske eliter synes de skal tenke og prioritere, ja, da er det til "barnas beste" at de blir fratatt sine foreldre og satt i fosterhjem.

Jeg ser i media at professorer og andre "eksperter" er stolte over at Norge "ligger i front" på dette området, og nå advares det mot at den "positive utviklingen" kan komme til å bli reversert. Vi må altså for all del ikke tilbake til "det biologiske prinsipp", der biologisk slektskap tillegges vekt, er budskapet fra disse "ekspertene".

Jeg er ikke overbevist om at barn har godt av å bli fjernet fra sin biologiske familie med makt, selv om foreldrene kanskje ikke fyller sin rolle så godt som de burde (tvungen omsorgsovertagelse bør etter min mening kun skje der overgrep og/eller grov omsorgssvikt kan dokumenteres, ellers ikke).

Jeg tror det er en del av Guds gode skaperordning at foreldre og barn hører sammen. Dette er sentralt både i Bibelen og i Koranen.

Derfor burde både jøder, kristne og muslimer (samt alle andre som tror på Gud) avvise den anti-teistiske og anti-biologiske ideologien som har fått ødelegge så mange familier i Norge (og en del andre land), og som derfor også bidrar til å ødelegge landet vårt.

Jeg minner om at ikke minst Koranen bruker sterke ord mot "those who spread corruption in the land".

PS: Som jeg har understreket også ved tidligere anledninger, gjør Barnevernet en flott innsats på andre områder, ikke minst når det gjelder omsorg for ensomtkommende, mindreårige flyktninger (dette siste har jeg sett på nært hold).

 


Egnet som moralsk kompass?

30.04.2020. Empati med de svakeste er viktig. Men er empati egnet som moralsk kompass? Svaret er nei, mener psykologiprofessor ved Yale, Paul Bloom, i boka Against Empathy. Empati kan tvert imot føre oss på ville veier. «Når vi bestemmer oss for hva vi skal gjøre med flyktninger, krig, helsevesenet eller veldedighet, må vi spørre oss hva som vil gjøre den mest positive forskjellen i verden. Hva vil hjelpe flest, og hva vil skade flest? Glem å zoome inn på enkeltpersoner og å føle det de føler. (…) Svakheten ved empati er at den er partisk, og også at den kan brukes som våpen». Professorene Rane Willerslev og Nils Bubandt ved Universitet i Århus støtter dette ved å hevde at empatien er nøytral og kan brukes til både godt og ondt. Den brukes til å hjelpe andre, men også til å slå folk i hjel. Bloom må forstås slik at empati er selektiv og partisk, at den ytes vilkårlig og at den også kan være skadelig. Den overser de fleste og omslutter den ene eller de få – de som vi ser i øyeblikket. Det er Arne D. Danielsen som på denne måten innleder sin VG-kronikk Moria – empatiens episenter.

 


En blandet velsignelse for samfunnet

26.04.2020. Ei ny gransking av fleire barnevernssaker i den vesle kommunen Samnanger avdekkjer svikt og grove feil over fleire år. – Eg er heilt rysta, seier ordføraren. Det er NRK.no som skriver dette i ingressen til en grundig og faktaspekket rapport om de svært alvorlige forholdene som nå er blitt avdekket i en granskningsrapport i Samnanger kommune øst for Bergen. Knusande rapport mot barnevernet: «Ett barn er fullstendig fratatt sin barndom». Litt senere fortsetter reportasjen slik:

No har kommunen fått ein ny granskingsrapport på bordet. Også den avslører nye, svært alvorlege feil gjort av barnevernstenesta i Samnanger.

– Eg er heilt rysta. Det som står der gjer meg forbanna. Og eg er forbanna på at dette kunne få skje, seier ordføraren.

[...]

Barneadvokaten bruker følgande formulering om den då sju år gamle jenta som blei tatt frå faren og separert frå sine søsken:

«Ett barn er fullstendig fratatt sin barndom gjennom uforstandig offentlig omsorgsovertakelse. Barnet står frem betydelig skadet etter plasseringen».

Andersland, som er tidlegare regiondirektør i Bufetat og har 20 års erfaring med barnerettsjuss, seier det sit langt inne å bruka ei slik formulering.

Les reportasjen i sin helhet på NRK.no.

HonestThinking kommenterer: Barnevernet gjør mye bra. F.eks. ser jeg på nært hold at de gjør en viktig jobb med ensomtkommende flyktninger. Og jeg tviler ikke på at de er viktige der hvor barn utsettes for grov mishandling og omsorgssvikt.

Men så er det disse andre tilfellene, der barn og foreldre skilles med tvungen omsorgsovertagelse - i alt for mange tilfeller på sviktende grunnlag - og i noen tilfeller ved en usalig kombinasjon av inkompetanse og maktbrynde (og tilsynelatende også med ideologisk og/eller religiøs slagside). Dette er ekstremt alvorlig, slik jeg ser det. Og en skamplett på den norske rettsstaten.

I fjor fikk jeg innsyn i saksdokumentene i en pågående sak et helt annet sted i Norge. Dette ga meg detaljert innsikt i hvor lemfeldig og lettvint enkelte saksbehandlere kan opptre (vedkommende kan neppe ha hatt særlig mye utdannelse, og skaltet og valtet dessuten med menneskeskjebner med en maktarroganse som var rystende). Etter mye iherdig innsats, samt bistand fra advokat med spesialkompetanse på området, ser det nå ut til at det kombinerte overgrepet (mot barna) og justismordet (mot en forelder) er avverget.

Jeg fester meg ellers ved at NRK.no skriver følgende om saken i Samnanger kommune: "Ordførar Knut Harald Frøland måtte bruka si dobbeltstemme for å sikra ny gransking av barnevernet."

Om jeg forstår dette riktig, betyr det at nokså nøyaktig halvparten av kommunestyret i Samnanger motsatte seg den granskningen som nå har avdekket en rekke graverende forhold. Berettiget og langvarig mistanke om at noe var alvorlig galt i kommunens barnevern, var altså ikke god nok grunn til å sette igang en granskning, syntes disse folkene! La akkurat det synke inn.

 


Går i praksis inn for å innskrenke trosfriheten

23.04.2020. Den siste tids debatt om trosfrihet og «statsstøtte» berører viktige, prinsipielle spørsmål. Som professor Ingunn Folkestad Breistein påpeker i sitt innlegg 17. februar, har det i Norge vært bred enighet om at «Alle trus- og livssynssamfunn skal bli stødde på lik linje», slik det sies i Grunnlovens § 16. Etter at Lov om trudomssamfunn og ymist anna ble innført i 1969, har dette blitt praktisert slik at alle trossamfunn utenom Den norske kirke automatisk har krav på utbetalinger per medlem tilsvarende det Dnk mottar i statstilskudd. Dette har vært viktig både for frikirker, muslimske menigheter og andre trossamfunn. Undertegnede er, i likhet med Breistein, bekymret over at dette likebehandlingsprinsippet nå er i ferd med å uthules. Det er Basim Ghozlan, forstander i Det Islamske Forbundet (Rabita) som på denne måten innleder sitt Vårt Land-innlegg Arbeiderpartiets religionspolitikk. Han fortsetter:

I sitt tilsvar 19. februar avviser Jonas Gahr Støre (leder for Arbeiderpartiet) og Kari Henriksen (Arbeiderpartiets talskvinne for livssynsfeltet) kritikken fra Breistein. Dette gjøres særlig ved å vise til at Ap ikke har noe ønske om å «favorisere» Dnk.

Svaret fra Støre og Henriksen gir likevel grunn til uro. Riktignok tar de ikke til orde for å avskaffe Grunnlovens § 16, men de ønsker seg en ordning der trossamfunn er nødt til å gi sin tilslutning til overordnede retningslinjer som politikerne har vedtatt, dersom de fortsatt skal få refundert sine medlemmers andel av «kirkeskatten».

Problemet her er at noen av de retningslinjene Støre og Henriksen ønsker å presse trossamfunn til å slutte opp om, nettopp er hva prinsippet om trosfrihet skal gi oss anledning til å være uenige om, innenfor rammene av demokrati og rettsstat.

Hva handler dette om, helt konkret? Det kan kanskje komme til å handle om mange ting ettersom årene går og nye idéer blir dominerende i samfunnet, men nå for tiden dreier det seg særlig om kjønn, legning og samlivsetikk.

Støre og Henriksen mener tilsynelatende at trosfriheten her kommer i konflikt med andre menneskerettigheter. De skriver: «Trosfriheten er brukt som argument mot endringer i tros- og livssynspolitikken i hele vår historie – om likestilling, aksept av homofili og skilsmisse. […] Ap er tydelige på at heller ikke religion kan begrunne undertrykkelse og diskriminering.»

Vi oppfatter Støre og Henriksen slik at klassiske, religiøse syn på kjønn, likeverd, seksualitet og samliv (slik disse kommer til uttrykk både i Koranen og Bibelen) så å si per definisjon er å betrakte som undertrykkende og/eller diskriminerende, siden de bryter med moderne, sekulære og liberale idéer om disse tingene. Dersom dette stemmer, vil vi mene at det er meget betenkelig.

Kravet om ensretting har de senere årene blitt ekstra tydelig på LHBTI-området. En rekke skribenter (med ulike ståsteder og legninger) har advart mot totalitære og intolerante tendenser i de aktuelle miljøene.

Vi er helt med på at det kan stilles krav til trossamfunn for at de skal kunne motta sin rettmessige andel av «kirkeskatten». Oppfordringer til vold og terror, samt hat og manglende toleranse overfor folk som tenker annerledes enn en selv, samt andre graverende forhold, bør kunne være diskvalifiserende her. En grenseoppgang på dette området vil vi alle være tjent med.

Men når prinsippet om toleranse og trosfrihet omdannes til et krav om at alle minoriteter vær-så-god skal måtte slutte opp om majoritetens sekulære og liberale tankegods, da har man gjort det stikk motsatte av det man påstår at man ønsker; i stedet for å sikre trosfriheten, har man på visse, ideologisk sensitive områder, avskaffet den.

Dette innlegget ble opprinnelig publisert i Vårt Land (i slutten av februar), og er senere republisert på islam.no.

 


Barn og unge misbrukes som prøvekaniner for radikal kjønnsideologi

24.02.2020 (oppdatert 01.03.2020). Det er på høg tid å rette merksemda mot den eksperimenteringa som skjer med barn og unge når det gjeld kjønnskorrigerande behandling med hormonar og kirurgi. Det er Marit Johanne Bruset, psykologspesialist og barnefagleg sakkunnig ved Ålesund Psykologsenter, som på denne måten innleder sin kronikk På tide å vakne? Om barn og kjønnskorrigerande behandling:

Nye retningslinjer for utgreiing og behandling skal snart vedtakast, og sterke grupper jobbar for ei organisering i form av lavterskeltilbud; dvs. tilbod på kommunalt nivå. Det vil bety at hormonbehandling kan igangsettast av helsesjukepleiarar, evnt. med tilleggsutdanning som sexolog, i eit samarbeid med fastlegar.

Det betyr at dette kan skje utan at det i forkant er gjort ein grundig tverrfagleg kartlegging, inkludert ei psykiatrisk vurdering. Ei slik organisering vil i sterk grad auke risikoen for feilbehandling med alvorlege konsekvensar for dei unge i form av forsterka psykiske og fysiske helseplager i etterkant. Studium viser at det store fleirtalet av dei som startar med hormonbehandling i form av pubertetsblokkerar, går vidare til behandling med cross-sex hormonar og kjønnskirurgi.

Vi må våge å utfordre LHBT+- bevegelsen sin «politisering» av barnet; dvs. at barn og unge er gjort til målskive for den radikale kjønnsideologien under dekke av å definere det som ein kamp for barnet sine menneskerettar. Eit klart eksempel er gjennom FN sin barnekonvensjon å gi barnet rett til å skifte kjønn, basert berre på barnet sin sjøloppleving/sjøldefinering.Vi må også våge å avkle det nye språket som på kort tid har blitt allment tatt i bruk.

[...]

Risikable undervisningsprogram
I dag har LHBT+-bevegelsen (finansiert med statlege midlar), fritt leide til å undervise våre barn og unge i sin kjønnspolitiske ideologi som kvilar på denne forenkla forståing av kjønnsidentitet. Barn ned i 3-årsalderen får høyre om å vere «fødd i feil kropp». Foreininga FRI og Skeiv Ungdom tilbyr kurs og reiser landet rundt til skular og barnehagar. Også som teater presentert i «den kulturelle skolesekken», blir det kjønnspolitiske budskapet formidla. Likeins i NRK`s Supernytt.

Det er viktig å vere klar over at innhaldet i undervisninga er ideologisk og ikkje evidensbasert. Særleg alvorleg er det at der er risiko for å skape usikkerheit og forvirring hos dei sårbare og utsette barna.

Det er difor nødvendig å opplyse foreldre, lærarar og barnehagelærarar om det risikable ved å formidle til barna ideen om å vere «fødd i feil kropp». Barn vert fortalt; «din identitet er realiteten og kroppen din kan vere et uheldig mistak».

Denne ideen kviler på ein forståingsmodell om at ditt sanne sjølv er splitta frå kroppen og kan eksistere i opposisjon til den. Dette inneber ein mind/body split, dvs. ein tilstand som under einkvar annan omstende, ville bli oppfatta som eit symptom på traumer.

I motsetnad til ideen om å vere «fødd i feil kropp», så treng barn å tryggast i sine eigne kroppar slik at dei kjenner seg forankra i denne; dvs. «fødd i eigen kropp». Ei slik forankring gir beste startgrunnlaget for barnet sin psykososiale utvikling.

Det er også verdt å merke seg at dei som tilbyr slik undervising ikkje er pedagogar eller klinikarar. Dei er godt betalte interessegrupper som med ein tilforlateleg påstand om å fremme toleranse, respekt, likeverd og mangfald, har ein politisk agenda med formål å bane veg for radikal kjønnsideologi.

Les kronikken i sin helhet i Sunnmørsposten.

Se også disse gode og lesverdige kommentarene om saken:

  • Spørsmålene mediene ikke stiller. Rekordmange tenåringsjenter ønsker at norsk helsevesen ved bruk av hormoner og kirurgi skal hjelpe dem til å bli gutter. Men mediene møter dette gigantiske statlige eksperimentet på unge kropper med et skuldertrekk. I 2017 skrev den anerkjente mediekritikeren Anki Gerhardsen en Aftenposten-kommentar med den like geniale som provoserende tittelen «Lurer du på om du er transkjønnet? Ikke les aviser!». Hovedpoenget hennes var at norsk presse tilsynelatende har lagt bort sin ellers så kritiske sans og ditto journalistikk i møtet med temaet kjønnsskifte hos barn og unge. Av: Vebjørn Selbekk, sjefredaktør i Dagen.
  • Når helsevesenet endrer barnas kjønn mot foreldrenes vilje. Er du ikke positiv til at datteren din skal bli gutt ved hjelp av hormoner og kirurgi? Da kan du ha gjort deg skyldig i omsorgssvikt. Det er lenge siden en sak har opprørt oss så sterkt som mandagens oppslag i Dagen om kjønnskorrigerende behandling av tenåringer og hvilket press som brukes mot foreldre i enkelte av disse tilfellene. Av: Vebjørn Selbekk, sjefredaktør i Dagen.
  • Ropstads ansvar å rydde opp. Det statlig drevne nettstedet ung.no har blant annet anbefalt ungdom å fjerne kjønnsorganer på private helseklinikker. Den typen veiledning gis altså i full offentlighet uten at de er basert på noen form for diagnose eller medisinsk utredning. Usignert lederartikkel, Dagen.
  • Skal interesseorganisasjoner få definere kjønn?. I et kunnskapssamfunn er det av grunnleggende betydning at skoler, barnehager og offentlige rådgivningsnettsteder for barn og unge ikke blir en arena for ideologisert og radikal identitetsteori. [...] I et kunnskaps- og vitenskapssamfunn er det av grunnleggende betydning at skoler, barnehager og offentlige rådgivningsnettsteder for barn og unge ikke blir en arena for ideologisert og radikal identitetsteori. Selv ikke i individualismens eller liberalismens navn er dette innenfor. Av Usman Rana.

HonestThinking kommenterer: Det som skjer på dette området er nok et tegn på at samfunnet vårt er i ferd med å gå av hengslene.

 


Tankeløshet (eller ondskap) med store konsekvenser for den som rammes

23.02.2020. Onsdag denne uken la moren til australske Quaden (9) ut en video av sønnen som skriker at han ønsker å dø fordi han blir mobbet på skolen. Mor med hjerteskjærende video av sønnen (9): - Dette er hva mobbing gjør.

HonestThinking kommenterer: Ja, dette er noe av det mest hjerteskjærende jeg har sett på en stund. I Norge er det dessverre mobbeofrene som må bytte skole (eller kanskje flytte), dersom mobbingen til slutt blir uutholdelig. Mobberne derimot, kan ikke flyttes på. Og slik bør det utrolig nok være, i følge en «ekspert» jeg så uttale seg på TV (Dax18?) for et år eller to siden. Sukk!

Vi trenger endrede regler på området, og sterkere sanksjoner mot barn og ungdom som nekter å la seg snakke til rette. Og vi trenger endret mentalitet hos en del av disse forståsegpåerne, hvis sympati og forståelse ligger hos mobberne.

Og folk som stadig bruker mobbing i den offentlige debatten, bør tenke over hva slags eksempler de er for den oppvoksende generasjon.

 


Fornedringsran brer om seg

19.02.2020. De stadig flere ranene i Sverige der ofrene fornedres av ranerne, begås som oftest av innvandrergutter, og grunnen til at de blir kriminelle er kombinasjonen av stor flyktninginnvandring og mislykkede integrering, skriver politi-inspektør i Gøteborg, Anders Karlsson, i et debattinnlegg i Gøteborgs-Posten (bak betalingsmur). Det er Christian Skaug som på denne måten innleder sin artikkel Svensk politi-inspektør: Fornedringsranene skyldes for stor asylinnvandring. Har har bl.a. med disse sitatene fra den svenske politi-inspektøren:

Det handlar om, främst invandrarkillar som rånar sitt offer, ofta en svensk kille, på värdesaker. Man har dessutom höjt det en nivå och nöjer sig inte med själva rånet, utan man lägger till förnedringen. Förnedring som utförs på det mest vidriga sätt och filmas. Invandrarkillar är kraftigt överrepresenterade som gärningsmän i dessa rån. Jo det är fakta, vi behöver inte blanda in känslor eller annat tyckande, utan så här ser verkligheten ut. Varför drabbas unga svenska killar av förnedringsrån?

[...]

Vi tog emot en enorm våg av flyktingar som efter ett tag slussades ut i redan utsatta områden där befintliga problem förstärktes, klanstrukturer växte, narkotikaförsäljningen ökade och vapenhantering blev vanligare.

[...]

Om en nittonårig man rånar en oskyldig människa med kniven mot hans hals och kanske dessutom förnedrar honom anses den kriminelle inte tillräckligt vuxen. Den kriminelle nittonåringen är nämligen för ung för att förstå fullt ut att det han gör är fel.

[...]

Om han överhuvudtaget döms för brottet så döms han med väl tilltagen ungdomsrabatt. Utöver den har vi mängdrabatt, ju fler brott ju mindre straff, då brotten med lägre straffvärde räknas bort.

[...]

Integrationen har misslyckats, och utanförskapsområdena har växt. Och det verkar inte finnas någon vettig plan för att vända utvecklingen.

Les artikkelen i sin helhet på Document.no.

 


Kontrollerer store deler av Oslo sentrum

31.01.2020. Kriminelle har full kontroll 500 meter fra landets største politihus. Det er Gunnar Stavrum, sjefredaktør i Nettavisen, som på denne måten innleder sin artikkel Kriminelle har full kontroll over gater mellom rådhuset og politihuset i Oslo.

HonestThinking kommenterer: Ja, og dette viser vel med all ønskelig tydelighet at noe er galt med den måten vi styrer (eller unnlater å styre) landet vårt på. Hvis vi hadde hatt kompetente og handlekraftige politikere og politidirektører her i landet, da hadde vi satt ned foten straks denne typen tendenser begynte å gjøre seg gjeldende. I stedt har utviklingen jevnt og trutt gått fra vondt til verre gjennom flere tiår. Det er en skam.

 


Bukken og havresekken

31.01.2020. Knapt noen offentlige råd har flere inhabile enn Tilskottsutvalget som behandler over 300 millioner kroner i årlig pressestøtte. Det er Gunnar Stavrum, sjefredaktør i Nettavisen, som på denne måten innleder sin kommentarartikkel Fjern bukken fra havresekken når pressestøtte-millioner skal deles.

 


Har (selvsagt) mye positivt å bidra med i samfunnet

31.01.2020. Mer enn noen andre har [Abid Raja] vist oss andre dette: Muslimer er ikke farlige. Det er Ingvald Straume (lærer, troende kristen og medlem av Sosialistisk Venstreparti) som skriver dette i sin artikkel En hyllest til Abid Raja.

HonestThinking kommenterer: Det er sider ved Venstre (og SV) som er tunge å svelge, men Abid Raja er nå en likandes kar, lell.

Og jeg er enig med artikkelforfatter Straume i at Raja er et godt eksempel på en muslim som ved sitt blotte eksempel utgjør en forskjell i dagens Norge. Hei, Raja!

Når det er sagt: Straume overgeneraliserer når han skriver at muslimer ikke er farlige. For, jo, dessverre, et ikke helt ubetydelig mindretall av muslimer/"muslimer" er dessverre farlige.

Jeg bruker anførselstegn fordi mange av dem det gjelder, i mine øyne ikke er ordentlige muslimer. Koranens fulle budskap har helt åpenbart ikke tatt bolig i disse folkens formørkede sinn; enten det dreier seg om overgrepsmenn og (volds)kriminelle, eller ekstremistiske jihadister.

Jeg antar at Straume i all hovedsak er enig i ovenstående. Kanskje han følte det var så innlysende at han kunne tillate seg å forenkle litt ved å utelate slike presiseringer?

 


Identitetspolitisk syndebukk

24.01.2020. Hva vet vi om holdninger til personer av andre raser i Norge og andre steder i verden?. Det er Øyvind Eikrem, førsteamanuensis ved NTNU som stiller spørsmålet i sin Nettavisen-artikkel Hvithet som identitetspolitisk syndebukk.

 


Ikke spesielt mangfoldig

24.01.2020. Tenk deg godt om nå: Når hørte du to politiske kommentatorer som var skarpt uenig med hverandre? Forresten - ikke bruk tid på det. For det skjer aldri. Det er Arild Rønsen som på denne måten innleder sin Nettavisen-artikkel Kommentariatets uutholdelige diktatur.

 


En tikkende bombe

22.01.2020. Flere personer er skadd etter en kraftig eksplosjon i et bolighus i bydelen Hageby i Norrköping i Sverige, opplyser redningsmannskaper til SVT. Eksplosjonen skal ha skjedd innendørs i en trappeoppgang. [...] Det har vært flere eksplosjoner i flere boligområder i Sverige den siste uka. Natt til tirsdag ble en person skadd og rundt 50 personer evakuert etter to eksplosjoner i to boligblokker i Husby og Kista nordvest for Stockholm. Svensk politi opplyste at de undersøker om eksplosjonene har sammenheng med sprengladningen som gikk av utenfor en boligblokk i Östermalm i Stockholm i forrige uke. Ingen ble skadd i den eksplosjonen. Det er NTB/TV2 som melder dette: Flere skadd etter kraftig eksplosjon i Sverige.

 


1944 - 2020

18.01.2020 (oppdatert 19.01.2020). 12. januar, etter et halvt års kamp mot lungekreft, døde Sir Roger Scruton. R.I.P.

Noen minneord:

  • Roger Scruton (1944-2020) – en nekrolog (bak betalingsmur). Sir Roger Scruton, vår tids ledende konservative filosof, døde av kreft den 12. januar. Jeg har blitt bedt om å skrive noen ord til minne om ham. Det er ikke lett, for den norske nekrologtradisjonen minnes kun det milde og halvsanne, glatter over til den faktiske personen tapes bak en voll av generalisert godhet. Slik sier mer om avsenders fromme syn på menneskenaturens grunnleggende beskaffenhet enn personen som har gått bort. Roger Scruton så ikke menneskenaturen som iboende god. Snarere mente han at vi har et potensial for godhet og at dette potensialet gis mulighet til å blomstre innenfor rammer, grenser og hierarki. Av Asle Toje.
  • Roger Scruton var i utakt med samtiden. Heldigvis! (bak betalingsmur). Inntil sin død sist søndag, var den engelske filosofen Roger Scruton den klareste og mest allsidige talsmannen for konservativ tenkning noe sted. Han etterlater ingen åpenbare intellektuelle arvinger. Han hadde en rekke politiske motstandere, langt på vei på grunn av uttalelser om at homofili «ikke er normalt» og at den amerikansk-ungarske finansmannen George Soros driver et slags «ideologisk imperium». For svært mange var Scruton kontroversiell, men meningene bør tolkes inn i hans langvarige engasjement mot totalitær ideologi. At han drev undergrunns filosofiundervisning for studenter bak jernteppet, bør ikke glemmes. Av Alexander Zlatanos Ibsen.
  • Sir Roger Scruton (1944-2020) og den tradisjonalistiske konservatisme. En av Storbritannias mest fremtredende filosofer døde den 12. januar 2020 i en alder av 75 år. Ved sin bortgang har sir Roger Scruton blitt gjenstand for omfattende hyllest fra både landets ledende politikere og store deler av det britiske kommentariat som en av samtidens fremste offentlige intellektuelle. Den mest innflytelsesrike konservative tenker siden Edmund Burke, erklærer Washington Times. Utvilsomt store ord. Men hva var egentlig hans tenkning, og hvordan er den relevant for vår samtids utfordringer? Av Øyvind Eikrem.
  • Roger Scruton (1944–2020). Den engelske filosofen, forfatteren og samfunnsdebattanten Roger Scruton er død, kunngjør familien. Med det er en av verdens aller fremste konservative tenkere gått ut av tiden. Av: Christian Skaug.
  • Roger Scruton hedres best ved at han leses. Bortsett fra noen få ungdomssynder hadde jeg inntil for få år siden holdt min sti ren hva gjaldt samtidsfilosofer: De forble uleste. Noen privilegier skal man tross alt ha som ikke-profesjonell visdomselsker. Vi amatører kan konsentrere oss om det vi vil og gi blaffen i alt det andre, inklusive det uklart tenkte og dårlig formulerte. Av: Mimisbrunnr.
  • Internasjonalt, se f.eks. The Washington Post, The Guardian, The New York Times og mange andre.

Se også:

 


Landets problemer tema i Europaparlamentet

18.01.2020. Under en debatt om kriminalitet i Europaparlamentet 13. januar tegnet den slovakiske EU-kommissær Maroš Šefčovič et usedvanlig dystert bilde av situasjonen i Europa og EU-landene. Gjengvolden og handelen med narkotika har nådd rekordnivåer, sa han. Det er Henrik Sundt som på denne måten innleder sin artikkel –Regjeringen i Sverige har mistet kontrollen og trenger hjelp. Litt senere fortsetter han:

En svensk EU-parlamentariker med albansk bakgrunn la ikke fingrene i mellom i debatten:

– Regeringen i Sverige har tappat kontrollen. Polisen i Sverige behöver hjälp från Europol och ett ökat polissamarbete. Jag vill inte vakna en dag igen, som jag gjorde i morse, då jag såg att det var ännu en allvarlig bombning i min hemstad Stockholm. Situationen har fullständigt eskalerat, och vi behöver hjälp, sade den moderata EU-parlamentarikern Arba Kokalari.

Mens bombene smeller og skytingen fortsetter, vil EU-kommisjonen jobbe for å harmonisere lovgivningen og tette smutthull som kriminelle hittil har kunne benyttet seg av.

Les artikkelen i sin helhet på Document.no.

 


Ungdommer deler med hverandre

16.01.2020. Kripos ser på spredning av voldsvideoer som et økende problem. Politiet frykter ungdom deler slike videoer fordi de vil få anerkjennelse. Det er NRK som melder dette: Politiet frykter voldsvideoer filmes og deles for å høste likes.

 


Ulf Kristersson: Sprängningarna visar att Löfven har tappat kontrollen

15.01.2020. I morse vaknade vi återigen till nyheter om sprängningar. Ingen lyssnar på en regering som inte klarar av att sköta om sitt eget land. Det er Ulf Kristersson (partiledare M) som på denne måten innleder sin debattartikkel i Aftonbladet; Regeringen klarar inte av att sköta om landet. Litt senere fortsetter han (lenker i original):

En stark svensk röst utomlands börjar med framgångsrik politik hemmavid. Ingen lyssnar på en regering som inte klarar av att sköta om sitt eget land.

Dessvärre har den här regeringen tappat kontrollen över vad som händer i Sverige. Nu på morgonen vaknade vi återigen till nyheter om bomber och sprängningar, denna gång i Stockholms innerstad och i centrala Uppsala.

Enligt Brottsförebyggande rådet genomfördes över 230 bombdåd under 2019 – vilket är betydligt fler än 2018. Situationen har alltså eskalerat kraftigt och saknar enligt polisen motsvarighet internationellt.

Jag tror att allt fler medborgare ställer sig frågan om staten över huvud taget klarar av uppdraget att upprätthålla lag och ordning, eller om de gängkriminella helt tagit över.

Pessimismen över samhällsutvecklingen ligger på rekordnivåer. Nyligen varnade professor Wilhelm Agrell för att statens auktoritet är utmanad. Han skrev: "Samhällets våldsmonopol, själva kännetecknet för en suverän fungerande statsmakt, har bit för bit gröpts ur".

Det här är en mycket farlig utveckling. Ett land vars medborgare inte känner trygghet och säkerhet, kommer förlora tilliten till samhällets institutioner och till varandra.

Det finns många skäl till varför vi är där vi är. Inte minst en ansvarslös migrations- och integrationspolitik, kombinerat med aningslös lagstiftning och otillräckliga polisiära resurser. Läget är akut, men regeringens tempo är lågt. Statsministern "såg det inte komma" i en berömd intervju. Men hela Sverige ser nu de skjutningar och bombdåd som äger rum nästan varje dag.

Mina tankar går till alla dem som kunde ha skadats och dödats i natt. Till föräldrarna som med yrvakna barn i famnen fick utrymma sina hem. Och som idag inte kan gå till förskolan för att rutorna har blåsts ut där också.

Och så går mina tankar till alla som misströstar, som fruktar att detta är det nya normala. Människor som är rädda för egen del — eller för sitt lands skull.

Staten måste återta kontrollen över städer och stadsdelar, men det nödvändiga förtroendekapital som behövs för att klara det eroderar för varje dag. Svenska folket förväntar sig nu en politisk mobilisering av alla tillgängliga resurser för att bryta denna förödande utveckling.

Les artikkelen i sin helhet i Aftonbladet.

 


Alvorlige problemer i skolen

14.01.2020. Vi kjenner flere av ungdommene som sliter i bydelen. Noen av dem har vært våre elever. De var barn som skolen ikke hadde ressurser og kompetanse til å hjelpe. Det er 42 lærere og ansatte ved Mortensrud barneskole som på denne måten innleder sitt innlegg i Dagsavisen: Vi trenger tiltak som virker på Mortensrud.

 


Igjen hører vi lyden av støvletramp i gatene

12.01.2020 (oppdatert 14.01.2020). Våre barn og ungdom må vi gjøre alt vi kan for å ivareta best mulig. Derfor er jeg villig til å stå i en storm av leserbrev, kommentarfeltangrep og artikler i media, og se på at naturvitenskap blir latterliggjort av minister og aktivister. Det er Truls Olufsen-Mehus som på denne måten innleder sin Minerva-artikkel Kjønnspolitikk: Den som sier imot er en idiot (lenker i original):

– Hvorfor går en godt likt og kjent lokal person som deg ut nasjonalt med budskapet «nei til radikal kjønnsideologi», når de fleste ikke vil forstå hva det betyr?

Det spurte kona meg om da jeg fortalte hva jeg valgte å engasjere meg aktivt i temaet i november 2019. Svaret er at det tar lang tid å sette seg inn i omfanget av identitetspolitikk. Jeg var klar over at i begynnelsen vil mange ikke forstå og det ville innebære stor risiko å bli stemplet av mange – noe som også skjedde.

Hets og latterliggjøring fra minister og aktivister. Hvordan kan en kristen politiker vise til naturvitenskap som grunnlag for antall kjønn? Jeg har til tross for det opplevd enormt med støtte fra grasrota – arbeidsfolk og foreldre begynner å forstå at det står om ytringsfrihet, trosfrihet og våre barns rett til vern.

Naturvitenskap latterliggjort av minister og aktivister
Når statsråd Trine Skei Grande kalte meg «gripende dum» på Stortingets talerstol, er det en indikator på at hun ikke til fulle forstår at Stortinget er de folkevalgtes talerstol og at det innebærer visse forventninger til form. Stortingsrepresentant Anette Trettebergstuen (Ap) med flere har forsøkt å tegne et uriktig bilde av meg, at jeg er imot mangfold. Det er jeg ikke. Jeg er glad i mine homofile venner og kollegaer. Jeg har derimot stilt kritiske spørsmål til at Trettebergstuen og Ap med flere partier bygger sine politiske lovendringsforslag på radikale teorier og mangelfull vitenskap. Teorier jeg mener våre barn vil måtte lide konsekvensene av ved forslag om at det finnes flere enn to kjønn, innføring av statlig regissert kjønnsforvirring og potensielt medisinsk overbehandling.

Lær av andre lands feilgrep
Vårt samfunn er i en bevegelse mot noe mange ikke har skjenket nok oppmerksomhet – men som vi kan se på andre land. Katrine Jebsen Moore skriver i Minerva om hendelser i Canada fra 2016, der en identitetspolitisk lovendring ville bestemme hva man må si til folk, noe som gjør at ytringsfriheten ikke er fri lenger. Professor Jordan B. Peterson ble kjent over natten for å poengtere hva som sto på spill mens han sto imot radikale lovendringer, massiv hets og kollegiale underskriftskampanjer. Lignende lovendringer står nå for døren i Norge. Noen er allerede innført. Som nevnt dreier min egen bekymring seg først og fremst om våre barn.

[...]

Ikke skad barna våre!
Jeg gjør ikke forskjell på folk og det spiller ingen rolle for meg hvilken legning noen har. Voksne folk må gjerne identifisere seg som hva de vil og korrigere sitt kjønn. Men våre barn fortjener at noen tør å si stopp, la oss bli klokere før vi gjør noe galt. Vi kan ikke la politisk korrekthet og ideologisk teori være årsaken til at vi setter i gang vår tids største medisinske skandale. Våre barn og ungdom må vi gjøre alt vi kan for å ivareta best mulig, og det er dette prinsippet vi må bygge politikk på: Primum Non Nocere – «først av alt, ikke å skade».

Derfor er jeg villig til å stå i en storm av leserbrev, kommentarfeltangrep, artikler fra media og se på at naturvitenskap blir latterliggjort av minister og aktivister. Fordi barna kommer før de voksnes behov. Og bevisbyrden og forklaringsproblemet er det faktisk ikke jeg som har. Det er det de som hevder barn blir født i feil kropp som er ansvarlig for. I mellomtiden må vi våge å diskutere ideologiske teorier som leder til at barna våre blir skadet for livet.

Les artikkelen i sin helhet i Minerva.

Se også: En feilslått drøm om et annet kjønn. Antall unge jenter som ønsker å skifte kjønn har eksplodert de siste åtte årene. Nå har noen av dem som kom ut som trans, begynt å angre. Tomine er en av dem.

HonestThinking kommenterer: Samfunnet vårt er i skrikende behov av korreksjon. Disse tendensene er usunne, og det går ut over uskyldige barn, som blir brukt som prøvekaniner.

 


Litt for mange er opptatt av å sole seg i glansen av egen prektighet

11.01.2020 (oppdatert 12.01.2020). Det er deprimerende at vi har en klimabevegelse som blir mer og mer nedsnødd i selvforherligelse. I alle mine år med studier av taktikk for folkebevegelser, har jeg aldri sett noe mer stupid og ødeleggende, skriver Espen Goffeng i sin NRK-kronikk Nedlatende klimakamp.

 


Arkiv over tidligere, norske forsider

 


Home page.

 


 

 
 



Søk i HonestThinking



Some material has been made available in English.

 


Boken ble lansert 11. november 2015. Mer informasjon finnes her.

 


Ett er nødvendig – her
i denne vår vanskelige verden
av husville og heimløse:

Å ta bolig i seg selv

Gå inn i mørket
og pusse sotet av lampen.

Slik at mennesker på veiene
kan skimte lys
i dine bebodde øyne.

Hans Børli, Ett er nødvendig, fra diktsamlingen Vindharpe, 1974

 


Guds hjerte vet vi ikke,
men vi vet
noe som overstrømmer oss
som et regn over hendene.

Hans øyne ser vi ikke,
men vi ser
usynlig lys over alle ting
som i sommernatten.

Hans stemme hører vi ikke,
men vi finner
veier overalt
og spor i hjertene
og stier med lavmælt lys.

Rolf Jacobsen, Guds hjerte, fra diktsamlingen Sommeren i gresset, 1956


 

Avhengigheten av andre, ikke friheten fra dem, er det som gjør oss til mennesker.

Göran Rosenberg i boka Plikten, profiten och konsten att vara människa, sitert av Bjørgulv Braanen, Klassekampen, Å være forpliktet, 16.03.2021

 

[R]ase stikker ikke dypere enn hudlaget.

Mari Linløkken, Dine aner er mine aner, Antirasistisk senter, 18.03.2021, anmeldelse av Hvordan snakke med en rasist av Adam Rutherford

 

For det globale genetiske isopunktet – eller altså punktet der klodens samlede befolkning var å anse som forfedrene til ethvert menneske som lever i dag, inntreffer allerede for 3400 år siden.

Sindre Bangstad, Antirasismen og vitenskapen, Antirasistisk senter, 03.03.2021, anmeldelse av Hvordan snakke med en rasist av Adam Rutherford

 

[...] og den almennmenneskelige tendens til å filtrere bort fakta som ikke passer de overbevisninger en selv måtte ha i utgangspunktet nok sannsynligvis ikke vil overbevise rasister.

Sindre Bangstad, Antirasismen og vitenskapen, Antirasistisk senter, 03.03.2021, anmeldelse av Hvordan snakke med en rasist av Adam Rutherford

 

Årsaken til denne genetiske cocktailen har til og med fått et eget navn i moderne genetikk. Det heter «det genetiske isopunkt», og la meg forsøke å forklare: Det er navnet på det tidspunktet i historien da alle som levde på kloden var forfedre til oss som lever i dag. [...] Skal man finne punktet da alle som levde på kloden var forfedre til alle oss som lever i dag, må vi gå litt lenger tilbake. Men forbløffende nok ikke mer enn 3400 år.

Marius Wulfsberg, Derfor tar rasistene feil, Dagbladet, 13.03.2021, anmeldelse av Hvordan snakke med en rasist av Adam Rutherford

 

Unge menn har en hang til å mene at verden skal være forståelig. Jeg falt nok også for den moderne ateismen, som jo er ekstremt kristendomsfiendtlig. Jeg var for arrogant. Og det preger den moderne ateismen. De har en manglende nysgjerrighet overfor det som ikke kan vites [... ateismen ender opp som et] opprør mot Gud. At mennesket ønsker å sette seg selv i Guds sted uten å kunne klare å fylle rollen, er en svært utilfredstillende måte å leve livet sitt på. Vi må erkjenne hva vi kan påvirke og ikke som mennesker.

Asle Toje, intervjuet av Dagen, Slik fant ateisten Asle Toje tilbake til Gud, 24.02.2021

 

Jeg tror at det ofte er vanskeligere for intellektuelle å komme til tro. For vi tenker med hodet og ikke med hjertet. Og tro handler mye om hjertet, og om det som ikke kan vites, men som må føles. Og den delen av meg tilhører Vårherre. [...D]et er vanskeligere å komme [inn i tros-universet] med hodet alene. Hjertet må også følge med.

Asle Toje, intervjuet av Dagen, Slik fant ateisten Asle Toje tilbake til Gud, 24.02.2021

 

Guds kvern maler langsomt, men den maler uhyre fint.

Agatha Christie (1890 - 1976)

 

«Demokratiets overlevelse vil være avhengig av dets evne til å dempe de farlige spenningene som bygger seg opp», skriver [Erik Høyer Leivestadi i sin bok «Frykt og avsky i demokratiet»]. [...] Basis for demokratiet, den åpne, herredømmefrie dialog som Jürgen Habermas snakker om, er i ferd med å forvitre. Slik beredes grunnen for konspiratoriske forestillinger. Folk flest makter ikke å forholde seg til hva som er sant. Det som preger en stadig større gruppe i samfunnet, er at de blir immune for fornuftens argumenter. Da er det den emosjonelle settingen som rår grunnen. [...] Det er enkle budskap med emosjonell appell som gis forrang. Nyanser og motforestillinger skyves i bakgrunnen. Den som våger å opponere når kjøret er i gang, blir tatt hardt og definert utenfor som en sviker. Dagens voldsomme ensretting i meningsdannelsen er demokratiet fremmed. Demokratiet forutsetter at mennesker er rede til å lytte til hverandre.

Magne Lerø, Massene som trussel mot demokratiet, leder, Dagens Perspektiv, 20.01.2021

 

Menneskets natur setter sine begrensinger. Den jødisk-franske filosofen Emmanuel Levinas (1906-1995) hevdet at hvert individ har en iboende tendens til å beskytte sine egne interesser og til å fremme seg selv framfor andre. Han kalte det en medfødt narsissisme. Men det betyr ikke at vi både som samfunn og enkeltmennesker [ikke bør] bekjempe denne naturgitte hangen til egoisme. Men det er utopi å tro at styresmaktene i et samfunn får flertallet til å bli med på å fornekte seg selv.

Magne Lerø, Utopiske forestillinger på venstresiden, leder, Dagens Perspektiv, 15.01.2021

 

– I Sverige prater man plutselig mye om sannhet fordi Trump lyver. Poststrukturalistene har sett at Trump er relativist, og derfor er sannhet blitt veldig in igjen.
Så poststrukturalismen beredte grunnen for Trump og høyrepopulismen?
– Ja, det vil jeg si. Det finnes ikke lenger noen motstandskraft nå som man i årevis har dekonstruert forestillinger om sannhet, fornuft og rasjonalitet. Trump er en naturlig følge av denne sannhetsoppløsningen, der følelsenes primat råder: Jeg føler det, derfor er det sant.

Lena Andersson (svensk forfatter), intervjuet av Klassekampen, 21.01.2021

 

Man anser fornuften for å være en mannlig, hvit og europeisk konstruksjon, så man våger ikke tenke selv – i frykt for at man tenker ut ifra sine fordommer. I Sverige er vi blitt så fordomsfrie at vi ikke lenger vet noe om mennesket.

Lena Andersson (svensk forfatter), intervjuet av Klassekampen, 21.01.2021

 

Når man bagatelliserer politisk vold - slik mediene og Demokratene gjorde sommeren 2020 - kan man ikke la seg overraske når den andre siden tar i bruk samme metoder. Når man starter Trumps presidentperiode med en falsk konspirasjonsteori om en sammensvergelse med Russland og holder fast på den i flere år uten bevis, så kan man ikke bli overrasket når det kommer konspirasjonsteorier i motsatt retning.

George Gooding, Trump forener Amerika, Nettavisen, 15.01.2021

 

Valget av politiske ledere bør bygge på noe annet enn noen få enkeltsaker. Det bør ta utgangspunktet i et helhetlig samfunnssyn, en politisk vilje til å dra samfunnet i riktig retning. og ikke minst evnen til å snakke ærlig og sant.

Berit Aalborg, Effekten av «Stand back, stand by», Vårt Land, 08.01.2021 (side 2 - 3)

 

Hendelsene i USA de siste dagene tvinger oss til å finne løsninger mot alle retninger som søker ekstremisme, sammen. Politiske, verdimessige og som tar vare på naturen rundt oss og i oss. Ignoranse, fordommer og dyrking av løgner gjør ikke det.

Shaban Rehman, Vaksinen mot trumpismen og sjamanen fra helvete, Nettavisen 13.01.2021

 

Å være moderat er den viktigste medisinen mot konspirasjonsteorier. Å være nysgjerrig, undersøke om det er noe hold i det. Være kritisk og åpen. Husker du hvordan det var?

Shaban Rehman, Vaksinen mot trumpismen og sjamanen fra helvete, Nettavisen 13.01.2021

 

Det er mange pakistanere som kjenner skadefryd over det du er utsatt for Shabana, vi hører det hele tiden. Hun trodde hun var blitt norsk, men se hva nordmenn gjør mot henne nå, sa en av dem [...] Jeg har aldri opplevd voksne pakistanske, muslimske menn snakke slikt til meg før. [...] Det spesielle de sa til meg var: si fra om du trenger oss. Vi er her. Vi pakistanere må stå sammen, vet du.

Shaban Rehman, Vaksinen mot trumpismen og sjamanen fra helvete, Nettavisen 13.01.2021

 

Definisjonen på en konspirasjon er når hendelser har en bakenforliggende årsak som resultat av en hemmelig og ofte avledende sammensvergelse, iscenesatt av en hemmelig allianse mellom mektige personer, i stedet [for] åpne aktiviteter gjennom demokratiske kanaler, eller som naturlige hendelser.

Kent Andersen, The Great Reset: Alle har en diktatorspire og en profet i nabolaget, Document.no, 04.12.2020

 

Grådigheten etter penger og makt er ikke over, og ønsket om å innføre diktatur for å få «kontroll» tok ikke slutt i 1989. Husk: For folket er demokratiet verdifullt – men for eliten som allerede sitter med makta, har demokratiet egentlig ingen fordeler, bare ulemper.

Kent Andersen, The Great Reset: Alle har en diktatorspire og en profet i nabolaget, Document.no, 04.12.2020

 

Friheten til å påpeke biologiske fakta og ikke minst friheten til å beskrive virkeligheten, går jeg mer enn gjerne i fengsel for.

Nina Hjerpset-Østlie, Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som…, Gjenstridig.no, 30.11.2020

 

- Jeg blir helt matt, når Kringkastingsrådets medlemmer bare synser, sier [NRK Debatten-programleder Fredrik] Solvang som kommer med enda sterkere kritikk hos Stavrum & Eikeland.

Fredrik Solvang, NRK-sjefene har satt foten ned for Fredrik Solvang: - Jeg er ikke enig, Nettavisen, 28.11.2020

 

Det feil å hevde at kirken har to syn [på ekteskap og vielse]. Den kan bare ha ett syn, nemlig at alle som ønsker det, skal bli ønsket velkommen til å inngå ekteskap. [...] Det finnes ikke lenger noen «kjøreregler» som gir adgang til å reservere seg fra et felles arbeidsmiljø. Nå er tiden ute for å behandle ekteskap som et spørsmål om teologisk syn.

Professor emeritus i teologi, Halvor Moxnes, Den norske kirke har én praksis, Vårt Land, 11.09.2020 (side 24-25)

 

Denne typen polarisering, der man ikke møtes til samtale og diskusjon på tvers av ståsteder, er noe av det farligste som kan skje.

Bjørgulv Braanen, Ordets frihet, Klassekampen, 11.08.2020

 

Er «troen døende hos muslimer»? Hos noen, ja, hos andre, nei. Norge er et sekulært land, og det er naturlig at mange ungdom som vokser opp her ikke vil ha et like sterkt forhold til religion som deres forfedre. Dette er en del av utviklingen, men ser ikke Ghozlan at majoriteten av ungdomskriminelle i Oslo kommer fra muslimske hjem? Hadde disse ungdommene som man stadig vekk hører om herje rundt i gatene fått en bedre tilknytning til islam, så hadde kriminaliteten gått ned. Færre hadde havnet i barnevernet, færre hadde droppet ut av skolen og flere hadde forstått viktigheten av å jobbe og tjene egne penger. Er det feil å si at troen er svekket, eller til med er døende for å sette det på spissen, hos en del av de muslimske ungdommene?

Vegar Jørgenstuen, Islam Net svartmaler ikke det norske samfunnet, Vårt Land, 16.06.2020

 

Vi ser konturene til begynnelsen på vår sivilisasjon. Det er moral, fri vilje, anger, guddommelig kjærlighet og relasjon, nåde, tilgivelse og nye muligheter. Størrelser som er ukjente i islam.

Kjell Skartveit, Trond Giske og kristne ekstremister, Document, 26.04.2020

 

Vi spiste sild og poteter og var lutfattige da vi tok imot ungarere på femtitallet. Vi åpnet dørene for chilenere etter kuppet og vietnamesere under krigen. Nå er vi styrtrike og stappmette og kan ikke hjelpe barn i desperat nød. Neivel.

Davy Wathne, Twitter, 16.04.2020

 

Skal språket ha en slik positiv og åpnende funksjon, må vi forutsette at språket er sannferdig, og at det handler om noe som på et eller annet vis er viktig og relevant. Et vakkert språk som bare forfalsker den verden vi faktisk lever i, blir i lengden bare et skalkeskjul, en fasade eller en smertestillende pille. Et slikt språk kan gi kortvarige glede, men det kommer til kort stilt overfor virkeligheten.

Henrik Syse, Med andakt - tekster for mot, håp og tro i hverdagen (side 19)

 

[M]ange i dag [er] faktisk er redde for konsekvensene av å ytre seg mot den rådende konsensus på betente områder på grunn av at sanksjonene blir for alvorlige, og da tenker jeg på ytringer av alt annet enn ekstremistiske standpunkter i ordets rette forstand. I dag er rene fakta ofte nok til å få enkelte til å heve den moralske pekefingeren og stemple og dømme. Virkeligheten skal jo kues når den ikke stemmer med høystemte og virkelighetsfjerne idealer. Moralistisk idealisme og faktaresistens er noe dritt.

Einar Andreas Lund, kommentar på HT-redaktørens Facebook-vegg, 03.03.2020.

 

– Jeg blir ofte spurt om det er krise i barnevernet. Mitt svar er ja, det er krise. Fordi vi ikke tar innover oss hvor komplekst og inngripende barnevern er, og fordi det mangler god styring fra stat og kommune.

Inga Bejer Engh, Barneombudet: – Det er krise i barnevernet fordi det mangler statlig styring, Fontene, 03.03.2020

 

Selvfølgelig har nordmenn suverene rettigheter i sitt eget land. Mitt poeng er at nordmenn, det er alle som innehar et norsk statsborgerskap, og som gjennom det har sluttet seg til det norske samfunnet. Det er nettopp våre vestlige idealer som tilsier at jeg ikke har andre rettigheter bare fordi jeg kan spore familien tolv generasjoner tilbake i Norge. Det står jeg fast ved.

Statsminister Erna Solberg presiserer på sin blogg, 17.02.2020, at hun faktisk mener at alle som har blitt norske statsborgere automatisk er å betrakte som «nordmenn», og derfor har samme rett til Norge som etniske nordmenn, samt at en slik holdning følger av «vestlige idealer»

 

Noen ganger har man ikke noe valg. Man må gjøre det som er rett. Uansett.

Lederartikkel i Vårt Land, Verdien av et barn, 21.01.2020

 

Regjeringen Solberg har alltid hatt ENDELØST med penger til FN, EU, migrasjon, statlig vekst, bistand, ekstremt kostbare klimatiltak og annen pyntepolitikk – men ALDRI penger nok til eldreomsorg, sykehus, politi og saker som faktisk betyr noe for folks hverdag.

Kent Andersen, Tar endelig FrP makta tilbake?, Document.no, 21.01.2020 (versaler i original)

 

Imidlertid er det liten tvil om at den individualistiske tankegangen for lengst har nådd muslimer og har avfødt to vidt forskjellige trender. Den ene trenden kjennetegnes av bokstavtro lesning med radikalisering som konsekvens. Et godt eksempel er lesningen av det såkalte sverdverset i Koranen (9:5), der noen bokstavtro autodidakter ikke har forstått at verset er tidsbegrenset til da noen polyteister brøt en avtale og drepte muslimer, og kan ikke brukes nå til å rettferdiggjøre drap på ikke-muslimer. Den andre trenden er sekstiåtterske og venstreliberale tolkninger av islams hellige tekster blottet for religiøs troverdighet og åndelighet.

Usman Rana, Nødvendigheten av muslimske lærde, Vårt Land, 12.01.2020

 

Vi dør den dagen livet vårt ikke lenger gjennomlyses for oss av glansen fra det under som atter og atter skjenkes oss på ny, strømmende fra kilden utenfor oss selv. [...] Gud dør ikke om vi blir oss selv nok, men vi dør.

FNs generalsekretær Dag Hammarskjöld, sitert av biskop emeritus Per Arne Dahl, Skilles og møtes er håpets sang, Vårt Land, 20.06.2018 (side 20 - 21)

 

I pakistansk kultur er familien en enhet, understreker Hibba. Det du gjør som individ påvirker hele familien. – Derfor er det ofte én person som tar avgjørelser på vegne av familien. Det er ikke alle som forstår at det egentlig stammer fra et kjærlighetsfylt sted. [...] – Pakistansk kultur er familiekjærhet. Det handler om å inkludere, vise nestekjærlighet og skape et felleskap. Alle fungerer sammen, som et tannhjul.

Hibba Najeeb, portrettintervjuet av NRK P3, Balanserer mellom norsk og pakistansk kultur, 07.12.2019

 

Hva sier dere nå? Dere som brunbeiset, latterliggjorde og mente at «svenske tilstander» var en konstruksjon.

Nyhetssjef David Stenerud, Svenske tilstander – drapet som forandret alt, ABC Nyheter, 14.11.2019

 

Here we go again: Forurettet mann sutrer over at kvinner ikke kan nøye seg med litt likestilling på menns premisser. [...] Klart det føles kjipt for en mann som deg å miste sine privilegier. [...] Det er bare å beklage, men dere har allerede tapt. Selvfølgelig er likestilling en maktkamp. Vi er ferdig med at menn som deg skal ha makt til å definere hva feminisme er. Du tilhører allerede historiens skraphaug.

Blogger og journalist Lene Wikander, Vi er ikke mammaen din, NRK Ytring, 08.11.2019

 

Det er påfallende at man innbiller seg at etnisiteten, kulturbakgrunnen eller landene foreldrene kommer fra, skal være forklaringen på at noen grupper er overrepresentert på kriminalstatistikken. Men de trekker ikke inn mer opplagte forklaringer, som det at de er fattige eller bor i et utsatt strøk i byen.

Litteraturprofessor Frode Helland, Refser grenseflytterne, intervju og bokomtale (bak betalingsmur) i Klassekampen, 06.11.2019, hat tip Resett

 

Det norske barnevernssystemet er gjennomgripende urettferdig, urimelig og barnefiendtlig. [...] Barnevernet slik det er i dag er ubrukelig. [...] Barnevernets krise handler om noe så ubehagelig som maktmisbruk i det godes navn. [...] ... et system som ikke kan betegnes som annet enn dysfunksjonelt.

Menneskerettsjurist Gro Hillestad Thune, Frykten for barnevernet, NRK Ytring, 13.09.2019

 

Den dype krisen i det norske barnevernsystemet er et glitrende eksempel på hvor galt det går når samfunnet lukker øynene for den realitet at makt i god hensikt kan misbrukes. Det er på høy tid å erkjenne hvor risikabelt det er å gi et lukket hjelpeapparat, befolket av unge mennesker med tre års høgskoleutdanning, rett og plikt til å gå inn i menneskers privatliv med vide fullmakter til å bruke tvang og makt etter eget skjønn.

Menneskerettsjurist Gro Hillestad Thune, Maktmisbruk i det godes navn, NRK Ytring, 30.03.2017

 

Kulturminister Turid Birkeland, finnes det en norsk identitet som er verd å bevare? – Alle fremhever at det er viktig å verne det norske, men jeg tror ikke det er viktig i det hele tatt. For meg har John Travolta betydd mer enn hardingfela.

Morgenbladet, 16.05.1997

 

Det er altså ikke høyreradikalt eller ekstremt å kunne lese og forstå offisielle statistikker og rapporter. Det er ikke høyreradikalt eller ekstremt å være i besittelse av elementære mattekunnskaper og grunnleggende logikk samt dertilhørende evne til å trekke rasjonelle, logiske konklusjoner.

Nina Hjerpset-Østlie, Ok, så hva skal vi kalle det, da?, Gjenstridig.no (kursiv i original), 27.08.2019

 

I vårt liberale demokrati skal ingen som ber i sitt gudshus, eller ytrer sine meninger innenfor demokratiets rammer, frykte trusler eller vold.

En ny test for Norge, lederartikkel, Vårt Land, 12.08.2019 (sitatet er gjentatt på avisens forside)

 

Nationell stolthet är för länder vad självkänsla är för individer: en nödvändig förutsättning för självförbättring. För mycket nationell stolthet kan åstadkomma krigiskhet och imperialism, precis som överdriven självkänsla kan leda till arrogans. Men precis som för lite självkänsla gör det svårt för en människa att visa civilkurage, omöjliggör otillräcklig nationalstolthet energisk och effektiv debatt om nationell politik.

Richard Rorty (1931 - 2007) i Achieving Our Country, sitert av Dan Korn (rabbin, folklivsforskare och författare), Dagens vänster måste odla nationell stolthet, Expressen, 10.08.2019

 

Nationalism är inte en högerideologi, utan kan lika gärna förenas med liberalism eller socialism.

Dan Korn (rabbin, folklivsforskare och författare), Dagens vänster måste odla nationell stolthet, Expressen, 10.08.2019

 

Ifølge de tyske politimyndigheder begik udlændinge i Tyskland sidste år mere end 400 mord, mere end 6.000 seksuelle overfald og mere end 73.000 voldelige overfald. Det er en stigning på mange hundrede pct. siden 2014.

Mikael Jalving, Flere mord, voldtægter og voldelige overfald er humanismens pris, Document.no, 06.08.2019 (opprinnelig i Jyllands-Posten)

 

Til norske politikere: Vis større respekt for nordmenn som er uenige i den kursen dere har staket ut for landet, prøv fremfor alt ikke å stoppe munnen på dem! Se for all del til at ytringsfriheten – en reell ytringsfrihet som ikke knebles av fiksfakserier av det ene eller andre slag – bevares som selve grunnbjelken i vårt norske system for meningsutvikling, at den ikke uthules ved rettsliggjøring av det som skulle være politikkens domene! Vi må kunne tåle at uenighet også iblant resulterer i krenkende tale, ellers bærer det galt av sted.

Mimisbrunnr, To bilder som burde skremme eliten, Document.no, 04.08.2019

 

Det skal veldig mye til for meg for at det skal klaffe ordentlig, at jeg faktisk vil satse på noen, sier Ludvig.

En fuckboys bekjennelser, P3.no, 28.02.2019

 

Innerst inne har Kristine lyst på både kjæreste og barn, den klassiske A4-hverdagen alle snakker om. «Nå skal jeg begynne å date noen seriøst», tenker hun ofte, men det blir liksom aldri noe av. Det er vanskelig, kanskje litt skummelt, å gi slipp på livsstilen hun har hatt i så mange år. Samtidig kjenner hun stadig et stikk av en annen, ubehagelig følelse: Ensomheten. – Jeg har tenkt mye på alle sjansene jeg har latt gå fra meg, som jeg har kasta bort fordi jeg ikke klarte å styre meg. Jeg har latt det andre livet ta overhånd, og det er sårt.

En fuckboys bekjennelser, P3.no, 28.02.2019

 

Han var ugjennomtrengelig bevæpnet med gode intensjoner og uvitenhet.

Graham Greene om Pyle («den stillferdige amerikaneren»), sitert av Erling Rimehaug,Våre feil, våre krigere, Vårt Land, 05.06.2016 (side 2 - 3)

 

Kunnskapsnivå henger sammen med fordommer.

Trine Skei Grande, kommenterer Fafo-rapport 2019:03, Holdninger til diskriminering, likestilling og hatprat i Norge, NRK Dagsnytt 18, 20.05.2019

 

Jeg har stor sympati med bekymringen for at genetiske oppdagelser kan komme til å bli misbrukt til å rettferdiggjøre rasisme. Men som en genetiker vet jeg også at det ganske enkelt ikke lenger er mulig å ignorere gjennomsnittlige, genetiske forskjeller mellom "raser".

David Reich, How Genetics Is Changing Our Understanding of 'Race', The New York Times, 23.03.2018

 

Ved hjelp av disse [DNA-sekvenserings-]verktøyene, finner vi ut at selv om rase kanskje er en sosial konstruksjon, så viser det seg at forskjeller i genetisk avstamning som korrelerer med mange av dagens rasekonstruksjoner, er reelle.

David Reich, How Genetics Is Changing Our Understanding of 'Race', The New York Times, 23.03.2018 (min oversettelse)

 

Jeg er bekymret for at folk som benekter muligheten for betydelige biologiske forskjeller mellom grupper langs en lang rekke trekk, er i ferd med å grave seg selv ned i en posisjon som ikke lar seg forsvare – en posisjon som ikke vil overleve flodbølgen fra forskningen.

David Reich, i sin bok Who We Are and How We Got Here, sitert av Are Vogt Moum, Hva sier egentlig forskningen om menneskeraser?, Utrop, 03.06.2019

 

Det er derfor forskere med kunnskap må si ifra. Dersom vi avstår fra å komme med et rasjonelt rammeverk for å drøfte forskjellene mellom folkegrupper, risikerer vi å miste publikums tillit, samt å bidra til den (generelle) mistro mot ekspertise som nå er så utbredt.

David Reich, How Genetics Is Changing Our Understanding of 'Race', The New York Times, 23.03.2018 (min oversettelse)

 

Det finnes to typer mennesker. De som tror at de vet, og de som vet at de tror.

G.K. Chesterton (1874 - 1936), parafrasert av Håvard Nyhus, Fast i troen, Vårt Land, 21.05.2019 (side 2 - 3)

 

Jeg er ingen islamofob. De muslimske landene er naturlig allierte i kampen mot radikale islamister.

Steve Bannon i Oslo Militære Samfund, sitert av Åse Brandvold, Steve Bannons norske venner, Klassekampen, 13.05.2019

 

Hvis det er vi påståtte populister som er den antidemokratiske, illiberale, voldelige og overhengende trusselen i dagens Europa, hvorfor er det da alltid vi som må beskyttes av politi på alle bauger og kanter når vi drister oss til å avholde eller delta på åpne, offentlige møter?

Nina Hjerpset-Østlie, En skuffet nazists bekjennelser, Gjenstridig.no, 11.05.2019

 

Jeg heier på dem som tør å provosere, og som skaper diskusjon og debatt i det offentlige rom.

Kulturminister Trine Skei Grande, intervjuet av NTB om provoserende kunst, gjengitt av Dagbladet, 16.03.2019

 

Det er vel faktisk definisjonen på et diktatur at det å si sannheten oppfattes som farlig og samfunnsødeleggende.

Frode Hestnes, Debatten er snudd på hodet, Resett representerer fornuften i samfunnet, Resett, 27.04.2019

 

Vi skifter ut vår tro med en Silicon Valley-versjon av gnostisisme, for å ta det hele i en munnfull. [...] [Og jeg beskylder] gnostisismen for å være en ond religion. En god religion skaper fellesskap, orden, samtale, mening og sikkerhet for en gruppe i verden. Her har du en religion som gjør det motsatte. Den oppløser grupper, gjør dem til individer, fratar dem mening med tilværelsen.

Professor Bernt Meier Sørensen, intervjuet av Turid Sylte, Tech-gigantene gjør krav på deg, Vårt Land, 24.05.2019 (side 12 - 14)

 

Hvis vi antar at mennesket er fornemt, er det helt usannsynlig at noen bestemte amerikanere [fra Silicon Valley] skal kunne vinne over det. Hvis vi er tåmodige nok og forsvarer oss godt nok, vil denne ideologien forsvinne. Men spørsmålet er hvor langt ned vår sivilisasjon skal synke før vi slår tilbake og løfter oss opp.

Professor Bernt Meier Sørensen, intervjuet av Turid Sylte, Tech-gigantene gjør krav på deg, Vårt Land, 24.05.2019 (side 12 - 14)

 

Resetts Lars Akerhaug: Du er en søppelunk. Et stinkende kloakkrør. Tidligere kommunist, nå representant for den motsatte siden. Har aldri lest Resett, og kommer heldigvis heller ikke til å lese denne kampanjebloggen.

Venstre-politiker, Tore Wilken Nitter Walaker, Twitter-melding mens Akerhaug deltok i NRK Debatten, 25.04.2019

 

Kyklopene vil ikke vite om de delene av virkeligheten som ikke er som de ifølge dem bør være … Kyklopene tror at deres virkelighetsbilde gjelder for alle, og når de oppdager at det et sted ikke er slik … blir de sinte.

Karl Ove Knausgård, sitert av Edvard Lysne, Dei einøygde, Verdidebatt, 22.03.2019

 

Knausgård avslutter med eit spørsmål som eg trur er høgst relevant i ein epoke der moralismens sinte «bør» stadig oftare ropar høgare enn empiriens sindige «er»: «Hva hender med et samfunn som slutter å forholde seg til det som finnes, men som det ikke vil ha. Et samfunn som ikke ser sannheten i øynene, men som ser bort?»

Karl Ove Knausgård, kommentert og sitert av Edvard Lysne, Dei einøygde, Verdidebatt, 22.03.2019

 

Mennesket er en ligning som ikke går opp.

Psykolog Sissel Gran, sitert på forsiden av magasinet Tørst (Areopagos), vår 2019

 

Det vi trenger å forstå, det er i større grad hvorfor [det er slik at noen mennesker] fornekter faktisk kunnskap. Vi har holocaust, vi har klima, vi har vaksine; vi har en del store samfunnsområder hvor kunnskap er helt avgjørende for at vi skal greie både å få til gode beslutninger, god politikk og så videre. Og da må vi forsøke å forstå hva er det som gjør at noen tar avstand fra det vi objektivt både vet og ser er faktisk kunnskap.

Dag Rune Olsen, rektor UiB, i debatt med Axel Klanderud (se sitat nedenfor), Dagsnytt 18 (29:15), 01.04.2019

 

Kunnskapsfornekting og den type ting, må vi tørre å ta tak i.

Dag Rune Olsen, rektor UiB, i debatt med Axel Klanderud (se sitat nedenfor), Dagsnytt 18 (28:35), 01.04.2019

 

Å møte en holocaustfornekter til debatt er meningsløst. Ved å holde et slikt synspunkt har personen allerede demonstrert at de har lukket seg mentalt for informasjon med forankring i virkeligheten. [...] Det er naivt å tro at man vil komme fram til "en erkjennelse i felleskap" om den ene parten begynner fra et uærlig standpunkt.

Axel Klanderud, Å debattere holocaustfornektere er i beste fall bortkastet tid og i verste fall skadelig, Khrono, 30.03.2019

 

Det er stort rom for følelser i en verden styrt av rasjonalitet, men lite rom for rasjonalitet i en verden styrt av følelser.

Simen Sandelien, Facebook, 22.03.2019

 

Innvandrere er ikke her i landet for å være brikker i ditt politiske spill.

Overskrift på forsiden av NRK.no, Daniel Weiss, Stipendiat ved NTNU, har sett seg lei på politikere som bruker innvandrere for å fremme sin egen agenda, NRK Ytring, 03.03.2019

 

For å si det så tydelig som mulig: Generelle advarsler om at man ikke må «drive med gruppetenkning», er basert på en misforståelse grensende til dumhet. Nei, man skal ikke drive med uberettiget gruppetenkning, som man heller ikke skal drive med neglisjering av gruppers realitet.

Pseudonymet Mimisbrunnr, Oppsplitting og sammensying av kunnskap og forståelse (kursiv i original), Document, 02.03.2019

 

Hvis du tror at integreringsproblemene blir bedre av å fortelle en masse mennesker at «du er et problem, at du ikke hører hjemme her, og hvis det kommer enda flere av deg, så blir det enda større problemer». Hvis du tror det er rett inngang til å løse en utfordring, så er jeg uenig i det.

Byrådsleder Raymond Johansen (Ap), legger skylda for økende kriminalitet på regjeringens politireform, – Oslo har lidd mest, Klassekampen, 22.02.2019

 

Når solidariteten i samfunnet rakner, er det «egentlig» et tegn på velkomst, toleranse og inkludering. Dette er markedsføringens språk, et språk som er ment til å skjule virkeligheten istedenfor å kaste lys over den. Vi må gjenopprette en ærbødig respekt for virkeligheten.

Paris-erklæringen - et Europa vi kan tro på, signert av tretten europeiske intellektuelle, inkludert professor Janne Haaland Matlary fra Norge

 

Det falske Europa skryter også av et hittil usett engasjement for likestilling. Det påberoper seg å jobbe mot diskriminering og fremme inkludering av alle etnisiteter, religioner og identiteter. Her har det skjedd virkelige fremskritt, men en utopisk løsrivelse fra virkeligheten har tatt overhånd.

Paris-erklæringen - et Europa vi kan tro på, signert av tretten europeiske intellektuelle, inkludert professor Janne Haaland Matlary fra Norge

 

Det er et paradoks at Europas flerkulturelle foretagende benekter Europas kristne røtter, men utnytter det kristne idealet om universell veldedighet i en overdreven og uholdbar form. Av de europeiske folkene kreves en grad av selvoppgivelse som er helgener verdig. Vi skal hilse koloniseringen av våre hjemland og forfallet i vår kultur velkommen som Europas store stolthet i det 21. århundre – en kollektiv selvoppofrende handling for fremveksten av et slags nytt globalt samfunn av fred og velstand.

Paris-erklæringen - et Europa vi kan tro på, signert av tretten europeiske intellektuelle, inkludert professor Janne Haaland Matlary fra Norge

 

I steden for å prøve å forstå hva vi sier, så kommer liksom stempelmaskinen.

SV-leder Audun Lysbakken etterlyser mer saklig meningsutveksling og mindre stempling i den offentlige debatten, NRK Dagsnytt 18, 28.01.2019

 

Er det eit krav at alle redaktørar i avisa går i Pride-marsj? Ein redaktør representerer som kjent ikkje berre seg sjølv lenger, men òg avisa ho eller han er redaktør for.

Arve Kjell Uthaug, Tutar med ulvane, Vårt Land, 26.01.2019 (side 27)

 

Det eneste krenkelseskulturen krever er en velutviklet nærtagenhet som man kan bruke til å sette til side selv strengt vitenskapelige argumenter fordi man ikke «føler» at ens motpart har rett. «Jammen, jeg synes ikke det du sier stemmer», er faktisk ikke et argument når for eksempel solid forskning demonstrerer at man tar feil.

Prest i Den danske folkekirke, Ruben Fønsbo, Nei, du er ikke krenket, Vårt Land, 08.01.2019 (side 14-15)

 

Men akkurat som at det for ti eller 20 år siden var tabubelagt å snakke om at innvandring ikke lønner seg, skal vi fortsette å snakke om hvordan befolkningssammensetningen i landet vårt forandrer seg. Ikke fordi vi er rasister eller fremmedfiendtlige, men fordi det beste både for det norske samfunnet og de som har innvandret hit er at befolkningssammensetningen ikke endrer seg for mye eller for raskt. Det vil i så fall være et sosialt eksperiment vi ikke aner konsekvensene av.

Journalist, forfatter og redaksjonssjef, Lars Akerhaug, Å snakke om befolkningsutviklingen er det nye innvandringstabuet, Resett, 12.01.2019

 

Bekymringen for store og raske befolkningsendringer bør møtes med faktadreven debatt, ikke fortielse eller bortforklaringer.

Journalist, forfatter og foredragsholder, Lars Akerhaug, Sett ned et Toje-utvalg!, Dagbladet, 13.02.2017

 

Du tenker deg ikke frem til en ny måte å leve på, du lever deg frem til en ny måte å tenke på.

Prest og forfatter Henri Nouwen, sitert av Stian B. Kilde Aarebrot, Forandre verden på ren rutine, Verdidebatt, 04.01.2019

 

Selvstendige nasjonalstater trenger å samarbeide forpliktende for å hindre at nasjonalismen blir krigersk.

Spaltist og kommentator Erling Rimehaug, Nasjonen og forbundet, Vårt Land, 05.01.2018 (side 2 - 3)

 

Dersom det norske tillitssamfunnet kun skal bygges på verdier uløselig knyttet til en kultur formet av etniske nordmenn, vil det i bunn og grunn være kjørt.

Assisterende utenriksråd i Utenriksdepartementet (UD), Torgeir Larsen, Berøringsangsten for å definere norske verdier må forsvinne, Dagbladet, 29.12.2018

 

Dagens polarisering er likevel noe mer: en kamp mellom virkeligheter med få eller ingen felles referansepunkter forankret i vitenskapelig kunnskap. «Fakta» mister sin overbevisende kraft på tvers av politiske skillelinjer som redskap for å skape konsensus. Hvem som framfører fakta blir viktigere enn hva som sies.

Assisterende utenriksråd i Utenriksdepartementet (UD), Torgeir Larsen, Berøringsangsten for å definere norske verdier må forsvinne, Dagbladet, 29.12.2018

 

Bitre og sure gubber i 50-, 60- og 70-årene må ikke få definere hvordan samfunnet skal møte feminisme, innvandring og generell utvikling.

Ken Andre Ottesen skisserer kriteriene for hvem som skal få prege samfunnsdebatten, VGs vaktsjef vil trappe opp kampen mot alternative medier, Document, 23.12.2018

 

Pust med magen. Det kommer til å gå bra.

Ken Andre Ottesen mener manges bekymring for fremtiden er ubegrunnet, VGs vaktsjef vil trappe opp kampen mot alternative medier, Document, 23.12.2018

 

Hvis [Torgeir ] Skorgen, i likhet med [Dag] Herbjørnsrud, vil benekte at det eksisterer biologiske forskjeller mellom grupper av mennesker, så taler de begge mot bedre vitende.

Aksel Braanen Sterri, på Kjetil Rolness' FB-vegg, 09.12.2018

 

[Jordan B Peterson ska] ta och krypa tillbaka under den sten han kom ifrån.

Utrikesminister Margot Wallström, under ett panelsamtal i Stockholm, SVT, 07.11.2018

 

Jeg vil minnes to unge skandinaviske kvinner som er blitt barbarisk overfalt og slaktet av islamske terrorister i Marokko, som deretter la en grusom video hvor de skjærer hodet av den ene av dem, på nettet. Denne saken kan ikke annet enn å øke vår aversjon mot den islamske terrorismen og fundamentalismen overalt hvor den gjør seg gjeldende.

Det italienske senatets visepresident Ignazio La Russa, Det italienske senatet mintes Maren og Louisa med et øyeblikks stillhet, Document, 21.12.2018

 

Det er ikke skolens formål å styrke anerkjennelsen av ulike grupper i samfunnet.

Stein Stugu (Bærum Rødt), Harald Sævareid (Bærum SV), Budstikka, 18.12.2018

 

Moralsk inkontinens er like skadelig som kognitiv inkompetanse.

Pseudonymet Mimisbrunnr, Når ordenes innhold smuldrer opp, Document, 08.12.2018

 

[H]vis man tror vitenskapen handler om den gode smak og moral, da har man beveget seg langt bort fra gyldighetsbetingelsene som vitenskap dreier seg om.

Førsteamanuensis Øyvind Eikrem,
– Jeg er ikke med i en popularitetskonkurranse, Forskerforum, 30.10.2018

 

Hovedproblemstilling i filosofisk/etisk samtale på 4. trinn Bekkelaget skole om godt og vondt: «Når alle verdensreligionene har det gode som formål, hvorfor er det allikevel så mye ondt/vondt i verden?» Lappar blir lest opp og ein av dei kloke niåringane sitt svar går eg inn i natta med: «Fordi noen ikke forstår verden.»

Oslo biskop Kari Veiteberg, Facebook, 20.11.2018

 

Jeg har innvandringsliberale venner, som stemmer på innvandringsliberale partier, og som driver med utleie av leiligheter, men de leier ikke ut til innvandrere. For det er ikke så bra for businessen deres. Jeg har venner som flytter fra Groruddalen på grunn av innvandrertettheten, ikke minst i skolene. Men innrømme det? Nei, da skal vi som påpeker slike forhold holde kjeft. Vi blir de ubehagelige, de «fremmedfiendtlige».

Forfatter Ole Asbjørn Ness, Løgn, svakhet og frihet, HRS, 07.12.2018

 

Jeg er så trøtt av en del politikere, ikke minst ungdomspolitikere. De lærer hva de skal mene, det å forsvare en mening uansett, men de kan jo ingenting.

Forfatter Ole Asbjørn Ness, Løgn, svakhet og frihet, HRS, 07.12.2018

 

Imidlertid jobbes det hele tiden på alle våre skoler med å skape gode og trygge opplæringsvilkår for alle våre elever og gode og trygge arbeidsforhold for alle våre ansatte. I dette ligger også retten til ytringsfrihet og retten til ikke å bli mobbet for sine politiske standpunkter eller engasjement.

Kommunikasjonssjef i Troms fylkeskommune, Knut Are Mortensen, sitert av Resett, 03.12.2018

 

Statsviteren Yascha Mounk sier vi må ta begrepet nasjonalisme tilbake. En inkluderende, sunn form må være mulig, sa han da han besøkte Norge forrige uke. Han mener nasjonalismen er en sterk kraft, som høyresiden tapper og utnytter, mens venstresiden løper fra. [...] En inkluderende nasjonalisme er også å ønske at andre skal ta del i det du selv mener er et godt og trygt sted å bo. [...] Nasjonalisme som begrep har såpass mange heftelser at det er vanskelig å bruke, selv om man argumenterer for den inkluderende formen.

VL-kommentator Une Bratberg, Lyden av landet, Vårt Land, 24.11.2018 (side 2 - 3)

 

De lukker øynene og lar ideologien overkjøre fornuften.

Lederskribent vil ha mer fornuft og mindre ideologi i norsk politikk; Den store avsporingen, Dagsavisen, oktober 2018 (dato ikke angitt)

 

Makten brukes gjennomgående til å økonomisk hemme krefter man er politisk uenig med, og dra fram de man er enig med, sa han, og la til at det er et «grunnleggende prinsipp å sørge for like muligheter til å ytre seg».

SV-politiker Bård Vegar Solhjell, sitert av Nina Hjerpset-Østlie, God smak koster dyrt, Gjenstridig.no, 22.11.2018

 

Følte admiral Dedichen seg personlig truffet av det Lurås skrev?

Erling Marthinsen, Kjønnskvotert admiral raser mot Resett, Resett, 20.11.2018

 

Lurås sprer en myte om at kvinner kvoteres inn – det gjør de altså ikke.

Kontreadmiral Louise K. Dedichen og professor Janne Haaland Matlary, Konspiratorisk, ondskapsfullt og primitivt fra Resett om kvinner i Forsvaret, Aftenposten, 19.11.2018

 

Nye verdenskriger er uunngåelige om ikke europeiske land gir fra seg nasjonal suverenitet.

EU-president Jean-Claude Juncker, sitert av Resett, 16.11.2018, EU-president Jean-Claude Juncker angriper «dumme populister»: – De sier nei til FNs migrasjonsavtale fordi de ikke har lest den

 

Mennesker med en moraliserende atferd finnes i alle miljøer og på alle arenaer, og de må bli motsagt.

Bushra Ishaq, Hvem snakker for oss? Muslimer i dagens Norge - hvem er de og hva mener de? (side 194)

 

Snarere enn et regelverk eller en etisk teori, er nytestamentlig etikk å alltid stille seg selv spørsmålet: Er dette godt? Er det gjort i kjærlighet?

VL-kommentator Åste Dokka, Om jeg ikke har kjærlighet, Vårt Land 27.10.2018 (side 2 - 3)

 

Kjære Sylvi Listhaug. Den norske kirke har ikke et ønske om å «bli kvitt deg» – slik du sier. Vi er glade for alle som er medlem av kirken – deg inkludert. Men, jeg håper vi kan samtale, ikke karakterisere hverandre. Da kan vi snakke om kristen tro, om innvandrere og flyktninger, om klimautfordringen, og om våre utsatte søstre og brødre i Midtøsten – og om utfordringer vi står overfor i kirke og samfunn.

Prost Trond Bakkevig, Kirken råtner ikke på rot, Verdidebatt, 25.10.2018

 

Taushet, som i å unndra eller underkommunisere informasjon, er løgnens svirebror. [...] En debattkultur som er bred og ærlig er viktig, kanskje spesielt en der man er mer opptatt av sak enn av å stemple andre. En presse som fungerer som oppdrager og unnlater å skrive om faktiske forhold, er idealistisk kontraproduktiv. Taushet bidrar til - og gir en viss grad av legitimitet til - fortellinger om "eliter" som har noe å skjule.

Historiker Bård Larsen, Liberalt demokrati i krise?, Civita-notat nr 24 2016

 

Tilliten til det politiske systemet forsvinner ikke i et bråkete veivalg, men til den hule lyden av ord som ikke lenger betyr noe.

VL-kommentator Håvard Nyhus, Ordet fanger, ikke, Verdidebatt, 21.10.2018

 

Når tilliten til institusjoner vaskes bort og færre bryr seg om skillet mellom sant og usant, legges grunnlaget for autoritære styreformer. [...] I bunn og grunn handler det om en kamp for å bevare skillet mellom sannhet og løgn. Kampen pågår nå over hele verden, og den må vinnes.

Lederartikkel, Kampen for sannheten må vinnes, Aftenposten, 21.10.2018

 

De som har levd en stund, husker ytre venstres postulat «saka er viktigere enn sannheta». Når sannhetsbegrepet oppløses, råtner også tilliten som er limet i et demokrati.

Historiker Bård Larsen, Det amerikanske demokratiet er i fare, VG Nett, 23.08.2018 (min uthevelse)

 

Den onde lever i radikal benektelse og selvopptatthet.

Professor Jone Salomonsen, Ondskap er selvopptatthet, Aftenposten, 16.10.2018 (side 14 - 15)

 

Moralisering er å utøve makt. Noen bestemmer hva som er det «riktige» standpunktet i en sak og delegitimerer derved motstand.

Professor Janne Haaland Matlary, Moralisering og migrasjon, Dagens Næringsliv, 18.09.2018

 

I naturvitenskapen kan vi ofte måle hva som er riktig, uavhengig av hva noen måtte mene om det. Metoden er brutalt udemokratisk på en måte, i og med at naturens gjøren og laden ikke innretter seg etter hva noen måtte mene – naturen er slik den er, og det er det den vitenskapelige metoden er egnet til å prøve å finne ut av.

Stipendiat Katja Sverdlilje, Norske klimafornektere, Trump og vaksineskeptikere forstår ikke hva vitenskapelig konsensus er. Det er et demokratisk problem. Aftenposten 08.10.2018 (side 12 - 13)

 

Denne saken handler ikke om Kavanaugh er en bra mann i dag eller ikke, men om at Christine Blasey Ford skal bli hørt, og at hennes anklager må bli tatt på alvor. Hvis ikke, er det et tydelig tegn på at hennes opplevelser ikke er viktige nok, uansett om de er sanne eller ikke.

Kommentator Une Bratberg, Høyt spill om sannheten, Vårt Land, 27.09.2018 (min uthevelse)

 

Nordmennene skulle bestemt i verden. Da hadde det blitt orden.

Tidligere president Barack Obama var i det etnosentriske hjørnet da han besøkte Norge, sitert på forsiden av Aftenposten, 26.09.2018

 

Hvis du stenger synspunkter ute, gjør du deg dummere og mer sårbar.

Avtroppende redaktør i Klassekampen, Bjørgulv Braanen, Debatten om «no platforming» har skutt fart på venstresiden, intervju i Aftenposten, 21.09.2018 (side 6 - 7)

 

Hele risikomomentet med disse unge mennenes tilpasning til Norge er sterkt tabubelagt. Det fremstår som nærmest unevnelig i den dannede offentligheten. Men det er ikke en urimelig forventning at yngre menn med oppvekst og bakgrunn fra krigssoner vil kunne involveres i groteske voldsepisoder, også etter ankomst til Norge. Jeg tror den offentlige samtalen om disse forholdene i Norge mangler realisme. Vi synes blottet for saklig bedømmelse av hva som er rimelig å forvente av adferd og konsekvenser.

Førsteamanuensis Øyvind Eikrem, Forsker om drapene i Trondheim: – Vi mangler realisme i Norge, Resett, 18.09.2018

 

Og mens [kristne under 50 år er på sosiale medier i stedet for å lese aviser], endrer samfunnet seg – uendelig langt bort fra de verdiene vi trodde vi delte, raskere enn vi trodde var mulig. [...] Aktive kristne kunne vært en motkultur, en motkraft, i samfunnet. Nå er altfor mange likegyldige.

Konstituert sjefredaktør, Alf Gjøsund, Opprop til dugnad, Vårt Land, 18.09.2018 (side 2 - 3)

 

Bryter man venstresidens uskrevne lover har de riktignok ingen juridisk kraft til å straffe deg, men de benytter enhver annen metode som utfrysing, karakterdrap, i verste fall heksejakt i media og nekte deg forfremmelse eller ansettelse. Poenget er åpenbart ikke hvorvidt det man sier er korrekt eller usant, men at det i det hele tatt sies. Visse ting skal det ties om med mindre man har noe utelukkende positivt å si om saken.

Jan Brunborg, kommentar til Klassekampen-redaktør: Uhyggelig journalistisk meningspress, Document.no, 21.08.2018

 

Det er bekymringsfullt at samfunnsdebatten i økende grad handler om at enkelte bør fratas muligheten til å ytre seg.

Filosof Einar Øverenget, Den nye intoleransen, Aftenposten, 11.09.2018

 

De mest populære svenske alternativsidene er nevnte Nyheter Idag, Samhällsnytt (tidligere Avpixlat) og Fria Tider. Fria Tider regnes som den mest ekstreme av de tre. De diskuterer for eksempel IQ-forskjeller mellom folkegrupper [...].

Thea Storøy Elnan, De svenske alternative mediene er mer populære enn de norske, Aftenposten, 19.08.2018

 

Demokratiet tåler uenighet og ubehagelige synspunkter, men det er meget sårbart for løgnens innebygde destruktive kraft.

Guri Hjeltnes, direktør, Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret), Audun Myhre, direktør, Arkivet freds- og menneskerettighetssenter, Ana Perona-Fjeldstad, direktør, the European Wergeland Centre, Christian Wee, direktør, Falstadsenteret, Alfredo Zamudio, direktør, Nansen Fredssenter, Eystein Markusson, direktør, Narviksenteret, Jostein Hole Kobbeltved, daglig leder, Raftostiftelsen, Hatet fra Utøya lever fortsatt. Vi kan ikke lukke øynene., Aftenposten, 14.08.2018

Vi som arbeider med å fremme menneskerettigheter, fred og demokrati har en viktig rolle her. Med forskning og formidling av kunnskap, særlig i møte med skoleelever og studenter, bidrar vi til toleranse, mellommenneskelig forståelse og kompetanse om menneskerettigheter.

Guri Hjeltnes, direktør, Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret), Audun Myhre, direktør, Arkivet freds- og menneskerettighetssenter, Ana Perona-Fjeldstad, direktør, the European Wergeland Centre, Christian Wee, direktør, Falstadsenteret, Alfredo Zamudio, direktør, Nansen Fredssenter, Eystein Markusson, direktør, Narviksenteret, Jostein Hole Kobbeltved, daglig leder, Raftostiftelsen, har ingen problemer verken med selvbildet eller «oss-og-dem»-tenkning, Hatet fra Utøya lever fortsatt. Vi kan ikke lukke øynene., Aftenposten, 14.08.2018

 

Hvis motparten ikke bare blir en politisk motstander som ønsker andre løsninger, men en fiende som må bekjempes, blir demokratiet vanskeligere å opprettholde.

Torbjørn Røe Isaksen, næringsminister (H), Farvel, demokrati?, Aftenposten, 10.08.2018

 

[D]et finnes ikke noe sånt som ubeleilige eller beleilige sannheter. Sannheten setter fri.

Håvard Nyhus, Stier med lavmælt lys, Vårt Land, 08.08.2018 (side 2 - 3)

 

[R]eligion er tilhørighet, kultur og tenkemåte. [...] Så ser man at religion ikke bare er tro. Det er politikk, aktivisme, livsstil og kamper i ulike retninger.

Maryam Trine Skogen (som, etter å ha vært muslim i elleve år, har konvertert tilbake til kristendom), intervjuet av Vårt Land, Troens uransakelige veier, 04.08.2018 (side 12 - 17)

 

Slik jeg leser Bibelen, finner jeg et tydelig budskap i Jesu ord om å ta imot den fremmede og kle den nakne. Når jeg vandrer sammen med Bibelens flyktninger og migranter hører jeg et budskap som står på de undertrykte, ikke undertrykkernes side.

Anna Rebecca Solevåg, Senter for misjon og globale studier, VID, Bibeltime for politikere, Vårt Land 17.07.2018 (side 3)

 

Kom dere ut!

Parlamentsmedlem og leder av innvandrerpartiet DENK, Tunahan Kuzu, med klar melding til nederlendere som er betenkt over at landet deres blir stadig mer flerkulturelt, juli 2018

 

Å være kritisk til omfanget av innvandring og ønske å sette grenser for den, kan være et aktverdig standpunkt. [...] Det vi ikke skal akseptere, er hatefulle og nedvurderende holdninger og ytringer.

Lederartikkel i Vårt Land, 23.07.2018

 

Dersom mottakssenter i Nord-Afrika handlar om å kjøpe desse menneska vekk frå våre land og våre liv, ja, så er det djupt umoralsk.

Helga Haugland Byfuglien, sitert av Bjørgulv K. Bjåen, Biskop ristar asylløysing, Vårt Land, 26.06.2018

 

Denne hangen til å gjøre meningsmotstanderne illegitime, stemple dem ut, som er ganske typisk for debatten i dag, er den egentlige giften i det norske demokratiet.

Anders Ulstein, Listhaug, St. Halvardshjemmet og Stanghelles metode, Document, 20.06.2018

 

Det er i sum langt mer alvorlig om avisene blir propagandister enn om politikerne blir det. Så lenge vi har et flerpartisystem, ytringsfrihet og frie valg så kan politikerne kjøre fram sine saker på den måte de vil. Politikk er påvirkningsarbeid, selve definisjonen av propaganda. Medias rolle er en annen. Politikerne er alle lett schizofrene; uenighet er institusjonelt og essensielt i et flerpartisystem som vårt. En stor del av politikerne må i enhver sak det er uenighet, ta feil. Og dette må slik være. Vi trenger det slik. Politikerne legger vekt på ulike fakta, ser ulike sammenhenger. Det er en demokratisk nødvendighet at det er slik. [...] Pressen derimot, er ikke et parti. Deres legitimitet ligger ikke i meningene, men i objektiviteten. Det er derfor større grunn til å være urolig for Stanghelles metode enn Listhaugs.

Anders Ulstein, Listhaug, St. Halvardshjemmet og Stanghelles metode, Document, 20.06.2018

 

Siden kirken ikke respekterer fakta og en komplisert virkelighet, havner den i ren propaganda.

Hans Rustad, Paven og Fykse Tveit sammen mot fremmedfiendtlige og for migrasjon, Document, 17.06.2018

 

Vi lar ofrene styre altfor mye i norsk journalistikk. Ofre og enkelthistorier. Enkelthistorien behøver ikke engang speile en struktur. Det viktigste er at den viser følelser. Følelser står mye høyere i kurs enn fakta for tiden.

Anki Gerhardsen, intervjuet av Jens M. Johansson, – Alle norske journalister kjenner en lesbisk akademiker, men ingen kjenner en uføretrygdet kassadame, Magasinet D2, 15.06.2018

 

Jeg syns ikke afrikanere skal søke asyl i Europa. Jeg syns de skal bli der de er, og beskikke sitt hus. Sånn, så var det sagt. Det gjorde godt.

Gunnar Kopperud, Vi som elsket Afrika. Et essay, Gyldendal 2018 (204 sider), sitert av Halvor Fosli, Afrika – fra drøm til realitet, Document, 02.06.2018

 

En utdatert tro på at kjønn er en sosial konstruksjon, genererer en fornektelse av våre grunnleggende og biologisk funderte forskjeller. Ikke minst fornektes også slik våre behov for de kvaliteter det motsatte kjønn besitter. Det å akseptere polariteten mellom maskulinitet og femininitet, det å forstå hvordan våre ulikheter kan virke gjensidig utfyllende og bringe ut det beste i hverandre, er selve utgangspunktet for harmonisk sameksistens. Dette er også meget interessant når vi titter nærmere på vilkår for erotikken.

Kristin Spitznogle, Kvinner som elsker menn, Resett, 01.06.2018

 

Det visar skillnaden mellan forskare som drivs av sanningssökande och journalister som drivs av agendasättande verklighetsmanipulation.

Tino Sanandaji, kommenterer SVTs intervju med forsker Joakim Ruist, Facebook, 31.05.2018

 

Grunnen til at dette skjer er at politikerne driter i oss.

Ungdomsgjeng forklarer hvorfor natteravnene angripes. Ungdommer i Oslo øst kastet stein på Natteravnene - én alvorlig skadd etter å ha blitt truffet i hodet, Nettavisen, 19.05.2018

 

[Arbeiderbladets lederskribent Per] Brunvand snakka om «et ufordragelig nasjonalt hovmod hos nordmennene som ikkje var «kultiverte mennesker» i høg nok grad til å leve fredelig saman med «nokre få tusen innvandrere på egen jord».

Kaj Skagen, i Dag og Tid, sitert av Øivind Østberg, Antirasisme som rambukk for en liberal innvandringspolitikk, Document.no, 14.05.2018

 

Gilani blander også kortene når hun ser på ekteskap på tvers av kulturer som et vitnesbyrd på integrering. Det har ingenting med integreringen å gjøre. Man bør utvilsomt gifte seg av fri vilje, og om man føler at kjemien lettere stemmer med en fra samme kultur, betyr det ikke at man er dårlig integrert. Integrering handler ikke om å gi avkall på sine grunnverdier.

Skribent og lege Attiq Sohail, kritiserer Azra Gilani (aktuell med boken En muslimsk mors kamp), Norskpakistanere trenger ikke belæring i integrering, 08.05.2018

 

Frp er elefanten i rommet, det er deres ekle menneskesyn som ikke hører hjemme i vårt samfunn.

Sumaya Jirde Ali, ‏Twitter-melding, 03.05.2018

 

Hvis en forsker først får en idé om en sammenheng, er det som regel mulig å skaffe statistikk som støtter påstanden.

Stipendiat i sosiologi, UiO, Astrid Hauge Rambøl, Å se det man vil se, Klassekampen, 26.04.2018 (side 2)

 

Samfunnsvitenskapelig forskning vil alltid være preget av forskerens ståsted. Hvilke spørsmål som stilles og hvilke variabler som blir undersøkt er, bevisst eller ubevisst, styrt av forskerens fordommer og utbredte antakelser. Ingenting rart ved det. Som regel vil et meningsmangfold blant forskerne, nysgjerrighet og kritiske vurderinger føre til at usannheter likevel ikke får stå uimotsagt i lengden. Men hva skjer når så godt som alle forskerne har de samme fordommene?

Stipendiat i sosiologi, UiO, Astrid Hauge Rambøl, Å se det man vil se, Klassekampen, 26.04.2018 (side 2)

 

Samfunnsvitenskapelig forskning legger ofte sterke føringer for politikkutvikling. Hvis forskningen ikke er til å stole på, mister den all verdi. Avsløringer som viser at forskning i stor grad er styrt av fordommer, gir berettiget vann på mølla for populister og andre som vil eksperter og eliter til livs. Fordomsfull og fordummende forskning er derfor en trussel for vitenskapen, men også for demokratiet. Det bør motivere forskere til å granske eget og kollegers arbeid svært kritisk.

Stipendiat i sosiologi, UiO, Astrid Hauge Rambøl, Å se det man vil se, Klassekampen, 26.04.2018 (side 2)

 

Vi klassifiserer områdene i fire ulike kategorier, herunder særskilt usatte områder, utsatte områder, risikoområder og målområder. Vi arbeider systematisk for at vi i løpet av fem år ikke skal ha noen særskilt utsatte områder, og i løpet av femten år heller ingen utsatte områder eller risikoområder.

Frida Nordlöf, kommunpolis i Rinkeby, intervjuet av Antirasistisk Senter, 19.04.2018

 

Vi har en justisminister som bevisst, kalkulert, nører oppunder akkurat det hatet som tok så mange liv 22. juli.

Ap-leder Jonas Gahr Støre, som i en tale til partiets landmøte 13.03.2018 drøfter Sylvi Listhaugs påstand om at «Ap mener terroristenes rettigheter er viktigere enn nasjonens sikkerhet», sitert av NRK.no

 

Når folk først tror på disse falske nyhetene, blir de opprørt over at de ordinære mediene ikke skriver om de samme, oppsiktsvekkende historiene.

Berit Aalborg (redaktør, politikk og verden), #Løgnpressen, Vårt Land, 03.03.2018 (side 2 - 3)

 

Sannheten er snarere at den norske befolkning knapt har samtykkekompetanse i asyl- og innvandringspolitikken, for den får ikke nødvendig informasjon til å ta stilling til den.

Christian Skaug, Den giftige offentligheten splitter landet, Document.no, 24.03.2018

 

En slik sivilisasjon [som ensidig fremhever betydning av venstre hjernhalvdel] vil også - uvegerlig - avfeie gudstroen, eller gjøre den til en arena for fundamentalister.

Hjerneforsker og psykiater Iain McGilchrist, i samtale med Asle Finnseth, Jeg er to - nerden står til venstre, Strek, 1/2018

 

Det er lett å underslå problemet ved å omtale «nettmobben» som om det er snakk om ukontrollerte horder, men i virkeligheten handler det om temmelig velorganiserte miljøer, som gjennom målrettede kampanjer med karakterdrap og hets har som mål å kneble «brysomme» stemmer i norsk offentlighet, [...].

MDG-politiker Eivind Trædal beklager at norsk offentlig debatt i så stor grad er preget av nedsettende personkarakteristikker, i stedet for saklig drøftelse av argumenter og fakta, Vikarlærer Solbergs metode, Aftenposten, 04.03.2018

 

Rasister er mennesker som alle andre, og fortjener følgelig å tas seriøst som individer. De har verdi, og vi bør søke å ta vare på dem. Holdningene deres kan vi derimot avskrive som idiotiske, middelalderske, fryktbaserte, kunnskapsløse, hatefulle, destruktive og i strid med grunnleggende norske verdier.

Styremedlem i Nordland SV, Christian Torseth, Send rasistene til Bjørnøya, Rana.no, 04.03.2018

 

Ja, jeg tror det har påvirket min forskning. Hva er det man sier: Brent barn skyr ilden? Jeg har personlig erfart ideers makt. Ideers enorme makt. For hva var ml-bevegelsen og ungdomsopprøret på sekstitallet? Det var jo et opprør som var genuint influert av den gode intensjon. Ønsket om å gjøre noe for de fattige, ønsket om å vise solidaritet overfor folk som på det tidspunktet ble bombet av Nato-allierte. Men så oppdaget jo jeg, som mange med meg, at det endte i en situasjon der vi faktisk ble propagandister for dypt totalitære ideer. Jeg tror ikke [jeg] var dummere enn andre. Eller mer autoritetsdyrkende enn andre. Men likevel endte jeg opp i et sånt tankefengsel - basert på dogmer. Det som da er mitt poeng, er at sånne dogmer finnes også i norsk offentlighet [i dag]. Det finnes i norsk statspolitikk, det finnes i norsk intellektuell diskurs om menneskerettigheter, multikulturalisme, om veldig mange av de spørsmål som dominerer samfunnsdebatten i dag. Og da mener jeg at denne bakgrunnen kanskje har gitt meg en viss innsikt, en viss teft, for å finne og oppdage dogmer.

Professor Terje Tvedt, svarer på programleder Ole Torps spørsmål («Du var ml-er. Har det påvirket denne boken?») om Det internasjonale gjennombruddet, Torp, NRK, 14.02.2018, sitert av Kjetil Rolness på Facebook

 

Istedenfor å angripe bokens sentrale begreper, som «det humanitær-politiske kompleks» eller det [professor Terje] Tvedt kaller «en ny sekulær statsreligion», vil [NRKs programleder Ole] Torp snakke om den klamme omfavnelsen Tvedt har fått fra enkelte politikere, ytre høyre og rester av AKP (ml)-bevegelsen, som Tvedt selv har en fortid i. Nettopp slik dreies samtalen over på hva som kan ha vært Tvedts motivasjon for å skrive en slik bok, snarere enn å diskutere bokens innhold. Her diskuteres personlig moral istedenfor kompliserte politiske spørsmål. Det er akkurat dette boken advarer mot. Det er dette som er godhetstyranni.

Therese Sollien, Si meg, Terje Tvedt, hva synes du egentlig om innvandring?, Aftenposten, 15.02.2018

 

Men makt er makt, enten den utøves på Stortinget eller i ly av minoritetsstatus. Makt skal granskes, konfronteres og diskuteres og det er pressens særlige ansvar å sørge for at ulike syn kommer til uttrykk. Den skal heller ikke gi etter for press fra noen som vil hindre en fri og åpen debatt.

Anki Gerhardsen, Minoritetenes makt, Aftenposten, 15.02.2018

 

På den ene siden fremstår skeive elite-personer som [VG-journalist Morten] Hegseth, [lederen i Arbeiderpartiets homonettverk, Jon Reidar] Øyan og [lederen i FRI, foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold, Ingvild] Endestad som nærmest grenseløst åpne og inkluderende. De bare elsker mangfold. Alt er love, som det heter i Skam. Men det er en overfladisk åpenhet. For de er nådeløse, eller bent frem hatefulle, hvis noen beveger seg utenfor en meningskorridor som blir stadig smalere. De ser nok på seg selv som rause, modige og frittenkende liberale. Men holdningene som kommer til uttrykk i møte med mennesker som tenker eller uttrykker seg annerledes, minner mest om den klamme konformiteten og aggressive selvrettferdigheten man gjerne ser hos miljøer og bevegelser som ser seg selv som moralsk overlegne, og som er uinteressert i å bli korrigert eller utfordret.

Torstein Ulserød, jurist i Civita (og selv homofil), Homoelitens intoleranse, Aftenposten, 12.02.2018

 

For at vi skal kunne ta debatten, må fakta ha makta.

Khamshajiny Gunaratnam, varaordfører i Oslo (Ap), Eivind Trædal, bystyrerepresentant i Oslo (MdG), Skremmebildene undergraver innvandringsdebatten, VG, 18.01.2018

 

Debatten om natur og kultur eller arv og miljø har pågått i generasjoner, ikke minst fordi vi ikke har hatt tilstrekkelig gode forskningsresultater å bygge på. Det har vi i dag. Vi vet at personlighetstrekk går igjen i familier og at dette i betydelig grad skyldes gener. Det som skaper vår personlighet, er et samspill mellom gener og miljø der begge har omtrent like stor betydning. Arveligheten for normale personlighetstrekk er mellom 40 og 60 prosent.

Ted Reichborn-Kjennerud, Personlighetstrekk påvirkes i betydelig grad av gener, Aftenposten, 17.01.2018

 

Det burde nå være allment kjent at alle menneskelige trekk som kan ha betydning for artens overlevelse, er påvirket av gener. Dette gjelder i høyeste grad personlighetstrekk.

Ted Reichborn-Kjennerud, Personlighetstrekk påvirkes i betydelig grad av gener, Aftenposten, 17.01.2018

 

Professor Moxnes` standpunkt i debatten er fullstendig i utakt med moderne forskning.

Ted Reichborn-Kjennerud, Personlighetstrekk påvirkes i betydelig grad av gener, Aftenposten, 17.01.2018

 

For sosialpsykologer som meg trenger ikke narsissisme eller andre personlighetstrekk å ha noe å gjøre med den menneskelige natur overhodet.

Paul Moxnes, professor i organisasjonspsykologi, Hva feiler det Donald Trump?, Aftenposten, 16.01.2018

 

Du vil ikke tro hva vi visste, og hvilke valg jeg måtte foreta, til å si at «dette kan vi ta i, dette kan vi ikke ta i.». Fordi Norge er altså ikke slik som vi tror Norge er. Norge er full av hemmeligheter, Norge er full av falskhet som må på en eller annen måte eksponeres.

Alf R. Jacobsen, sitert av Resett.no, Disse ordene fra tidligere Brennpunkt-redaktør Alf R. Jacobsen stiller Resett seg helt og fullt bak, 08.01.2018

 

Flere sitater her >>>


HonestThinking ønsker å spille en konstruktiv rolle i norsk samfunnsdebatt, og opptre med respekt overfor både innvandrere og norske meningsmotstandere. Vi anmodet på forsommeren 2005 Senter Mot Etnisk Diskriminering (SMED) om å se nærmere på våre nettsider, for å få en vurdering av disse i forhold til SMEDs etiske retningslinjer. Les mer >>>


SSB og juks med innvandringstall

 

HonestThinking påviser at SSB har presentert misvisende fremskrivninger for den demografiske utviklingen i Norge. Bakgrunnsinformasjon, tallmateriale og sitater som dokumenterer disse påstandene, er lagt ut her.

 


 

HonestThinking er viet til og forpliktet på ærlig tenkning. Ærlig tenkning er ikke det samme som sann tenkning, for det er mulig å tenke ærlig, men ta feil. Derfor er ærlig tenkning ikke det samme som objektiv tenkning heller. Det å tenke ærlig er en streven etter å forstå virkeligheten på en korrekt måte. Dette innebærer dels en forpliktelse til å være ærlig med hensyn til alt man publiserer. Men vel så viktig er at ærlig tenkning involverer en kompromissløs forpliktelse til aldri, aldri å undertrykke eller fortrenge relevante data, selv når disse kolliderer med egne overbevisninger. En slik tilnærming til data kan i visse tilfeller medføre smertefulle revisjoner i ens oppfatninger. Det er dette HonestThinking dreier seg om! Les manifestet i sin helhet.


 

 

Flerkulturelle samfunn - respekt for muslimer og islam

 

Dagens innvandrings- og integrasjonspolitikk er dypest sett respektløs overfor både muslimer og islam, for den har som en stilltiende forutsetning at muslimene vil bli som oss. Man sier man har respekt for islam og muslimer, men man forventer at muslimene oppgir sine ortodokse trosoppfatninger når de kommer til oss. Man antar samtidig at islam vil reformeres og moderniseres så snart muslimene bare integreres og får smaken på vår egen kulturs fortreffelighet. Dette er kultursjåvinisme på sitt råeste! Den uuttalte forutsetingen for dette scenariet er at vår sivilisasjon er islam overlegen. Les mer her.


Trusler mot demokrati og menneskerettigheter

Menneskerettigheter og demokrati står under press. En vesentlig trussel mot disse kommer fra den vestlige verden selv, i form av uærlig eller manglende tenkning. Det finnes en særegen vestlig form for “toleranse” som er så “tolerant” at den også tolererer totalitære og antidemokratiske ideologier. En uutalt eller ugjennomtenkt antagelse som ligger til grunn for en slik holdning er at alle kulturer, livssyn og religioner egentlig er like gode. Som følge av denne antagelsen avskjærer man seg selv fra en våken og kritisk tilnærming til totalitære og antidemokratiske ideologier. Les hele artikkelen.


Send epost til postmaster at honestThinking.org (erstatt ' at ' med '@') dersom du har artikler du ønsker at vi skal lenke opp eller publisere. Vi er åpne for kvalitetsbidrag fra alle.