Header image  
Kultur, politikk, vitenskap, filosofi, islam  
 

 
 
Tanker teller
 


Kultur, politikk, vitenskap, filosofi, islam

Generelt manifest
Innvandringspolitisk manifest
Permalenker

 


Kan ikke true med negativ omtale

05.07.2022. Og pressen kan ikke unnlate å ta et kraftig oppgjør med journalister som gjør slike overtramp, skriver Anders Lie Brenna i Journalisten.no.

 


Må være fri

05.07.2022. Frykten for å komme på kant med straffeloven kan opplagt føre til selvsensur, skriver Carl Müller Frøland i sitt innlegg i Utrop: Transdebatten må være fri.

 


Et forbud kan få utilsiktede bivirkninger

27.06.2022. Regjeringen vil forby konverteringsterapi mot mindreårige. Det kan gjøre det vanskeligere å hjelpe barn til å bli komfortable med kroppene sine, skriver Genid Norge i sin Subjekt-artikkel Forbud mot konverteringsterapi kan slå feil ut:

Den norske regjeringen ønsker å forby konverteringsterapi overfor mindreårige. Det innebærer at det vil bli straffbart med behandlingslignende handlinger som har til formål å endre eller undertrykke barns opplevelse av sin egen kjønnsidentitet.

Vi i pårørendeorganisasjonen Genid Norge frykter at forbudet vil gjøre det vanskeligere for oss foreldre å veilede og hjelpe barna våre til å bli komfortable med kroppene de er skapt med. Vi frykter også at forbudet vil medføre at terapeuter ikke tør å utfordre barna sin kroppsdysmorfi, og at hormoner og kirurgi blir den eneste veien ut av lidelsen. På bakgrunn av dette mener vi at begrepet «kjønnsidentitet» må fjernes fra lovforslaget, eventuelt at det gjøres en tilstrekkelig utredning av kjønnsidentitetstematikken før et endelig lovforslag innføres.

Forbud mot konverteringsterapi
Det foreligger i dag et forslag om et forbud mot enhver som utfører en behandlingslignende handling som har som formål å få en annen til å endre eller fornekte (ev. undertrykke) sin seksuelle orientering eller kjønnsidentitet.

I Genid reagerer vi sterkt på at «seksuell orientering» og «kjønnsidentitet» blir behandlet som det samme fenomenet i lovforslaget. Kjønnsidentitet er noe fundamentalt annet enn seksuell orientering, da dette baserer seg på subjektive ideer/følelser som kan være flyktige, og som derav kan endre seg over tid. Seksuell orientering derimot, handler om iboende seksuelle preferanser som vanskelig lar seg endre ved ytre påvirkning eller stimuli.

Forbudet skal være absolutt overfor barn under 16 år, men i høringsnotatet foreligger det ikke noe kunnskap om denne aldersgruppen. Det er vist til en mindre kartlegging fra Bufdir, men denne er ikke rettet mot barn. Heller ikke den vitenskapelige kunnskapen som det er referert til i notatet omfatter denne populasjonen. Å utforme et lovforbud basert på noe som ikke er tilstrekkelig utredet, er etter vårt syn ikke bare kritikkverdig, men også faglig uforsvarlig.

[...]

Hjelpe barn til å bli glad i sitt biologiske kjønn – er dette konverteringsterapi?
Alt dette tilsier at vi bør ha en varsom og forsiktig tilnærming i møte med barn og unge med kjønnsdysfori, og at den viktigste oppgaven til foreldre og behandlere må være å hjelpe og trygge barna til å bli glad i og akseptere kroppen som de er skapt med. I dette ligger det da at en kan utfordre narrativet eller oppfatningen som barn (med kjønnsdysfori) har av seg selv, gjennom en forsiktig utforskningsprosess.

Problemet er bare at en slik utforskende tilnærming vil trå farlig nærme konverteringsterapi-begrepet slik det er beskrevet i høringsnotatet om regulering av konverteringsterapi. Jf. at konverteringsterapi blir foreslått definert som «behandlingslignende handlinger som har som formål å få en annen til å endre eller fornekte (ev. undertrykke) sin kjønnsidentitet». Med andre ord vil et slikt forbud medføre at foreldre og behandlere indirekte blir tvunget til å bekrefte barns kjønnsidentitet, og hvor det heller ikke gis rom for å utfordre ideene som barn har knyttet til opplevd kjønnsidentitet. Dette er særdeles bekymringsverdig.

Et slikt lovforbud vil innebære en alvorlig inngripen og styring av helsepersonell sine fagetiske vurderinger og praksis, slik at «watchful waiting» ikke lenger kan praktiseres overfor prepubertale barn med kjønnsdysfori.

Politiske fallgruver
Våre politikere bør være klar over at notatet bak lovforslaget ikke gjør rede for hva «behandlingslignende handlinger» og «anerkjent behandling» viser til. Dersom anerkjent behandling bygger på den «bekreftende behandlingsmodellen», så kan lovforslaget resultere i at den eneste lovlige tilnærmingen overfor enhver person som uttrykker å oppleve seg i motsett kjønn, uansett alder og uansett psykisk tilleggsproblematikk, vil bli kjønnsbekreftende behandling med hormoner og kirurgi.

Det paradoksale i denne situasjonen vil da være at den kjønnsbekreftende behandlingsmodellen, er den som faktisk kvalifiserer for uttrykket «konverteringsterapi»!

For det fins ikke noe mer radikalt enn å forsøke å konvertere barnet sitt biologiske kjønn gjennom medisinsk behandling med pubertetsblokkere, kjønnskontrære hormoner og kirurgi.

At mange av disse barna – dersom de unngår å bli sett på pubertetsblokkere – senere ender opp med å definere seg som lesbiske, homofile og bifile, er også et annet stort paradoks. For her snakker vi da faktisk om en behandling som, med rette, kan karakteriserast som «homoterapi»; og som dette lovforslaget er ment å skulle forby.

Dersom det norske lovforslaget går igjennom, så går vi motsatt vei sammenlignet med våre naboland. Vi risikerer faktisk å få et lovverk som forbyr foreldre, leger og psykoterapeuter å hjelpe barn og unge til å unngå medisinsk behandling med irreversible fysiske og psykiske konsekvenser.

Ut fra det vi har påpekt i dette høringssvaret, ber vi myndighetene om å fjerne begrepet «kjønnsidentitet» fra lovforslaget, slik at loven kun vil omhandle «seksuell orientering». Eventuelt at det gjøres en tilstrekkelig utredning av kjønnsidentitetstematikken før et endelig lovforslag innføres.

Les artikkelen i sin helhet på Subjekt.no.

Om artikkelforfatterne: Marit Johanne Bruset er spesialist i klinisk psykologi og leder Genid Norge. Marianne Brattgjerd er ph.d. i profesjonspraksis og er styremedlem Genid Norge. Marit Rønstad er pedagog, styremedlem Genid Norge.

 


Det er T-en som skaper problemer for Pride-bevegelsen

27.06.2022. Det er ikke bare kristenkonservative som problematiserer pride-bevegelsens forhold til radikal kjønnsteori. Både ledende forskere og enkelte transpersoner mener ungdom risikerer å bli skadet, skriver Mikkel Ihle Tande i Subjekt-artikkelen Derfor skaper T-en i LHBT problemer for pride-bevegelsen.

 


En sentral komponent i Pride-bevegelsen

27.06.2022. Hva i all verden skal vi kalle dette om ikke vi skal kalle den en ideologi, spør Martin Ellingsen i Subjekt-artikkelen Kristne vet hvordan ideologier innføres i samfunnet. Derfor bør vår kritikk av Pride lyttes til.

 


Mener vi det?

27.06.2022. Oslo Pride feirer mangfoldet, og organisasjoner og bedrifter kaster seg på bølgen. Men skal vi være tolerante må vi også tåle mangfoldet vi ikke liker, skriver Kristin Clemet i sin Subjekt-artikkel Vi hyller mangfold, men mener vi det?.

 


Overgår seg selv

26.06.2022 (oppdatert 27.06.2022). Jeg er sint på gjerningsmannen. Dette patetiske krapylet som måtte beskytte sin skjøre maskulinitet med kuler. Som frarøvet mennesker livet og muligheten til å elske større og bredere enn de fleste av oss klarer. Men jeg er også sint på mange andre. [...] Fordi dette handler ikke bare om ekstremister som Tucker Carlson på Fox News. Eller pride-hatende skrotinger på Document.no. Det handler også om alle norske «intellektuelle» kulturkrigere som i flere år har brukt Facebook, Twitter og avisspalter for å fremme sin «bekymring» overfor fremskrittene i verden. Bekymring over for mye innvandring. Bekymring over at #metoo har gått for langt. Bekymring over at transpersoner tar seg for mye til rette. Det er Gunnar Roland Tjomlid som på denne måten innleder sin artikkel I natt så vi igjen terror i Oslo. Men kampen mot «woke» er også lavgradig terrorisme (kursiv og lenker i original):

Jeg er sint på de som i flere år har svelget retorikken til patetiske ideologer som Jordan Peterson. På de som har en så misforstått forståelse av begreper som skeptisisme og rasjonalitet at de tror det handler om å være reaksjonær og kald, og aldri akseptere noe som handler om følelser, humanisme og kjærlighet hvis det ikke finnes harde data som kan underbygge det.

Jeg er sint fordi de ikke bare er medansvarlige for at vold før eller senere utøves av mennesker som dermed føler sitt hat og frykt rettferdiggjort. Men fordi de også bidrar til andre tilbakeskritt, som at at Roe v Wade nettopp falt i USA.

Det vi så i USA i går, og det vi så i Oslo i natt, er alt et resultat av den evinnelige kampen mot «woke».

De har svelger agnet til mørke, høyreradikale krefter som aldri har vært bekymret for fosters liv, kvinners trygghet, eller barns rettigheter. De har kun hatt en mørk – og egentlig ikke veldig skjult agenda – om å kjempe mot rettighetene og friheten til kvinner og alle som er annerledes. Mot alle som kan true deres historiske makt.

[...]

Og mens noen forsvarer seg med kuler, forsvarer andre seg med å forsvare Jordan Peterson og skrive Facebookposter om hvordan woke truer vårt samfunn. Mentaliteten er den samme. Det er frykt for å miste den makt som heterofile menn og lydige kvinner har hatt til alle tider.

Kampen mot woke har alltid vært et bekmørkt skalkeskjul for å angripe rettighetene og friheten til de som er annerledes. Enten det gjelder kjønn, hudfarge eller seksualitet.

Det gjør meg forbanna. Det gjør meg sint. Så fuck alle dere, og heia pride. Mer enn noensinne.

[...]

Til syvende og sist har islamister og anti-woke-brigaden overlappende motiver, selv om de fleste i sistnevnte gruppe stort sett bare tar liv indirekte. Dessverre er listen over drap utført mot LHBTQ-folk trist og lang. Og de moderates aktivisme baner vei for at dette kan skje igjen og igjen.

Les artikkelen i sin helhet på tjomlid.com.

Se også:

  • Det er ikke synd på deg, Danby Choi. Ei heller på meg. Sjefredaktør i Subjekt, Danby Choi, stiller spørsmålet om man ikke kan være kritisk til pride og samtidig være imot terror? Spørsmålet er absurd og en ren stråmann konstruert for å dyrke en offerrolle. Av Gunnar Tjomlid.
  • Denne bloggposten fra Gunnar Roland Tjomlid tar kaka: Han sier rett ut at det vi så i Oslo i natt er resultat av kampen mot «woke». Og at de som forsvarer Jordan Peterson er medansvarlige for drapene. Dette er emo-drevet dydsposering med ødelagt moralsk kompass og langt framskreden hjernedød. Og et sørgelig symptom på tilstanden på deler av sentrum-venstresiden. Kjetil RolnessFacebook.
  • Parallellen ville være om han skrev at all muslimsk trosbekjennelse er "lavgradlig terrorisme". Hvilket han selvfølgelig og helt riktig ville blitt rundhåndet fordømt for. Dette kan være den styggeste utnyttelsen av en terrorhandlinger jeg har sett. Det er lurt å aldri skrive noe om terrorhandlinger før det har gått minst et døgn. En selvpålagt regel jeg har hatt i noen år. Espen Goffeng kommenterer på Facebook-posten til Kjetil Rolness.
  • Hatet stammer fra samme kilde. Den svenske forfatteren og komikeren Jonas Gardell skriver om skyteepisoden i Oslo.

 

 


Deler av ideologien er antivitenskap satt i system

24.06.2022. Erfaring viser at samfunn som vender ryggen til fornuft og vitenskap, får problemer. Med en prisverdig intensjon om å sikre LHBTI-personers menneskerettigheter står det norske samfunnet nå i fare for å bygge på antivitenskap. Det vil gjøre skade på demokratiets grunnvoll. Juni er Pride-måned, og debatten går høyt i en rekke medier. Det er et sunnhetstegn at ulike synspunkter kan brynes mot hverandre i åpen debatt. Samtidig er det et faresignal at noen av argumentene som brukes, er usaklige og/eller uvitenskapelige. Og ikke minst gir det grunn til bekymring at viljen til å pådytte hele befolkningen synspunkter med et manglende vitenskapelig fundament, er så stor. På denne måten innleder jeg min Document-artikkel Pride-ideologien – antivitenskap satt i system.

 


Verdighet og vitenskap

21.06.2022 (oppdatert 24.06.2022). Mennesker med kjønnsinkongruens trenger anerkjennelse og verdighet, men den bør ikke hvile på biologisk feilinformasjon. Det er Henrik Vogt (lege, phd og forsker ved Senter for medisinsk etikk, UiO) og Glenn-Peter Sætre (professor i evolusjonsbiologi, UiO) som på denne måten innleder sitt innlegg Kjønn, verdighet og vitenskap (fra 2020, men med ny aktualitet i juni 2022):

Det finnes i samfunnet mennesker som ikke opplever samsvar mellom sin subjektive kjønnsidentitet og det kjønnet man har ved fødsel basert på kroppslige trekk. Dette kalles kjønnsinkongruens (tidligere transseksualisme). Det er viktig at disse personenes opplever anerkjennelse og verdighet.

I Aftenposten 20. juni skriver lege Kaveh Rashidi at «leger i lang tid har tatt feil». Det finnes ifølge Rashidi ikke to tydelig separerte kjønn, men i stedet et spekter. «Kjønnet ditt er det bare du selv som kan vite», skriver han også.

Rashidi skal ha honnør for å forsøke å skape verdighet for sårbare grupper, men en slik forståelse av kjønn savner forankring i medisinens basalfag.

[...]

Risikerer bjørnetjeneste
Kjønn er med andre ord ingen ren sosial konstruksjon. Eller om du vil: Ideen om to kjønn er en sosial konstruksjon med forankring i vitenskap og konsistente observasjoner av naturen.

Vi er enige med Rashidi i at samfunnet har definert en rekke stereotypiske egenskaper og båser for hva det vil si å være mann og kvinne. Mennesker opplever derfor ikke å passe inn, og vi støtter en videre og mer tolerant forståelse. Den biologiske definisjonen av kjønn åpner faktisk for at både menn og kvinner kan ha stor variasjon og mangfold i egenskaper, og fortsatt være like mye mann eller kvinne.

En forståelse av kjønn som et spekter der man nettopp bruker stereotypiske trekk for å definere ytterpunktene på skalaen for mannlighet og kvinnelighet, kan derimot virke mot sin hensikt og forsterke stereotypier.

Fagfolk som forsøker pseudovitenskapelige omskrivninger av vitenskapelige begreper, risikerer å gjøre sårbare grupper en bjørnetjeneste.

Les innlegget i sin helhet i Aftenposten.

 


Fortsatt ikke straffbart

21.06.2022. «Er denne lederartikkelen straffbar?» er tittelen på en leder av Dagen-redaktør Vebjørn Selbekk. Redaktøren spør om han nå kan bli straffet for å skrive grunnleggende fakta om menn og kvinner. Per-Willy Amundsen, stortingsrepresentant for Frp og leder for Stortingets justiskomité, tar for seg samme tematikk i et leserinnlegg på Nettavisen med tittelen «Forbudt å beskrive virkeligheten?». Begge ytringene skapte stort engasjement i sosiale medier. Det er Journalisten.no som på denne måten innleder sin artikkel Du kan fortsatt si biologiske sannheter om kjønn uten å havne i fengsel.

 


Islamkritikere er ikke så nyanserte som de burde være

04.06.2022. Kristne og muslimer trenger et mer nyansert syn på hverandre. Gjensidig forståelse og respekt er mer fruktbart enn skyttergravskrig. Slik innleder jeg min artikkel Et mer nyansert syn på islam og muslimer (publisert på det islam-kritiske nettstedet Document.no).

 


Utsettes for indoktrinering i skoleverket

28.05.2022. Brev fra en opprørt far. Dette er en anonymisert og lett bearbeidet utgave av et brev som en far på Østlandet sendte til sønnens skole og skolesjefen høsten 2021:

Til rektor og kommunens skolesjef,

Jeg er far til en tredjeklassing i kommunen vår. Som forelder er jeg opptatt av å samtale med, følge opp og være sammen med barna mine.

Sønnen min på 8 år kom hjem fra skolen i dag og fortalte at de hadde sett en video om et barn som var forvirret i forhold til om han/hun var gutt/jente. I animasjonsfilmen går dette barnet inn på et sykehus og kom ut som motsatt kjønn. Etterpå skulle alle elevene i klassen svare på hvilket kjønn de opplevde seg som og om de ønsket å snakke med noen om dette? Svaret skulle de skrive på en lapp og gi til læreren.

Elevene på 8 år fikk også høre at det er helt naturlig å føle seg som et annet kjønn enn det man ble født med. Sønnen min var helt forvirret og skjønte ikke hva de snakket om. Han er jo gutt.

I disse dager sendes alle barn fra 1.-4. klasse i kommunen vår til forestillingen «Tobias og dagen det smalt». Teaterstykket omhandler temaet kjønn. Barn fra seks til ni år blir busset inn for å høre budskapet, som er godt pakket inn i dinosaurer og spenning. Hovedpersonen er tydelig en mann, men alle han kjenner, mener han er en jente. Her starter forvirringen, og den blir ikke mindre i løpet av forestillingen.

Etter at teaterstykket var ferdig, ble alle barna (6-10 år gamle!) oppfordret til å finne ut mer om temaet på internett ... Hva vil de da snuble over av tekst og bilder, hvis de søker på ord som kjønn, kjønnsskifte, trans, gender, sex, o.l.? For å si det i klartekst: Å gi slike råd til små barn er helt høl i hue og totalt uansvarlig! Hvor er de voksne? Hvor er lærerne? Hvor er foreldrene?

Jeg mener at vi skal respektere alle mennesker uavhengig av kjønn og rase, men sønnen min, på 8 år, skal slippe å måtte ta stilling til slike spørsmål i så ung alder. Alle oppegående foreldre vet at vi skal skåne barna våre for store og vanskelige valg. De skal slippe å måtte ta stilling til spørsmål som de ikke har noen forutsetning for å takle. Slike spørsmål tar de voksne, trygge omsorgspersonene seg av.

Sønnen min er en gutt, og DNA'et i kroppen hans kommer alltid til å inneholde XY- kromosomer – uansett hvor mange kjoler han måtte ta på seg, eller operasjoner han skulle velge å ta. Om han som ungdom og ung voksen skulle kjenne at han strever med dette, så skal vi stå i det sammen med ham.

Hvorfor har Foreningen FRI og Pride-bevegelsen så dårlig tid? Hvorfor handler så mye om kjønn og sex og seksuell orientering? Hvordan går det med barn og ungdommer om noen år, når de finner ut at alt ble ikke bedre på innsiden ved å endre utsiden? «De voksne rundt meg ble glade da jeg sa at jeg var født i feil kropp, så da måtte det jo stemme?»

Som kristen er jeg alltid forsiktig med å dele min tro. Jeg er en minoritet i Norge, og det har jeg vært siden 1. klasse på barneskolen. Jeg ønsker ikke å være påtrengende eller manipulerende på noen som helst måte. Tro er et personlig valg.

Hvert år når det nærmer seg jul, går debatten om å droppe julegudstjenestene av hensyn til dem som ikke ønsker å delta. Det er påmelding, det er alternative opplegg, det er krav til å vite hva som blir sagt og gjort. Fordelen for dem som ikke tror på dette budskapet, er at de sjelden eller aldri hører om det resten av året. Det nærmeste er en dåp, en konfirmasjon eller en kirkeklokke i det fjerne.

Sett at kristendommen gjorde som Foreningen FRI og Pride? I løpet av desember måned var korset å finne på baby- og barneklesplagg, på spill og leketøy, fritidsgjenstander, på så godt som alle programmene på TV og i underholdningsbransjen, i barnehagen og i skolen, i kulturen og politikken.

Ville ikke folk reagert og sagt at dette er propaganda og hjernevask, spesielt når det retter seg mot barn og unge?

Jeg tror på valgfrihet, ytringsfrihet og demokrati. At barn skal få lov til å være seg selv. La guttene få gå på ballett, la jentene drive med motorcross, uten at de behøver å lure på om de er «født i feil kropp» av den grunn. La oss ikke ha så trange normer og rammer for hva som er greit og godtatt innenfor hvert kjønn! For å være ærlig, så vet jeg nesten ikke om jeg har lov til å hevde dette lenger eller stille spørsmål ved samtidens kjønnsforvirring. Det skremmer meg …

Personlig mener jeg at å kjøre på med dette temaet i så ung alder, er et overgrep mot alle de barna – et overveldende flertall – som kjenner seg hjemme i det kjønnet de er født med. Det å målrettet skape denne forvirringen i titusenvis av barn, ødelegger langt mer enn det bygger samfunnet. La dem som faktisk sliter med dette, få vite hvor de skal gå med sine spørsmål og bekymringer. Jeg har tiltro til at foresatte og lærere i samspill med skolehelsetjenesten er kompetente nok til å tilby denne hjelpen.

Jeg håper på tilbakemelding fra dere.

Vennlig hilsen
En bekymret far

Brevet er kopiert fra Foreldrenettverket.no.

 


Har utfordringer

21.05.2022. Vi lever i en tid der litt for mange politikere og mediefolk, både i Norge og resten av Vesten, i litt for stor grad nøyer seg med overforenklinger, der det som trengs er en dypere analyse. Slik innleder jeg mitt innlegg Islams hus har utfordringer:

Rundt påsketider i år har det vært alvorlige opptøyer i Sverige, og tilløp til det samme i Sandefjord og Oslo.

På forutsigbart vis opplever vi at en del medier er opptatt av å forsikre oss om at dette ikke har noe med islam å gjøre. Og/eller så påstås det, fra politikere og andre, at det som skjer ikke har noen sammenheng med innvandrings-, integrerings- og kriminalitetspolitikken, for å nevne noen av de mest aktuelle eksemplene.

Ett av flere eksempler er at Dagbladet 18. april skriver på lederplass at «prisen for utenforskap er sosial uro og kriminalitet». Det er selvsagt sant, men det er ikke hele sannheten om det dramaet vi har vært vitne til.

For drøye to år siden konverterte jeg til islam. Det skjedde etter mange år i «tenkeboksen», og det som først og fremst holdt meg tilbake så lenge, var de åpenbare problemene som den verdensvide muslimske umma – følgere av islam – har. Jeg skriver rett på sak om dette i et essay som er antatt for publisering i neste nummer av Critical Muslim – et tidsskrift der både muslimer og andre fritt og åpent kan drøfte de mange utfordringene og mulighetene vi står overfor.

Det siste snaue året har vi fått klare demonstrasjoner på hva slags islam Taliban-regimet i Afghanistan representerer. Toleranse og mangfold står ikke høyt i kurs der i gården, eller hos deres åndsfrender i beslektede bevegelser.

Den samme typen fundamentalisme, fanatisme og ekstremisme finnes også i litt for mange muslimske miljøer i Vesten.

Islams hus har utfordringer
Den kjente lærde Shaykh Hamza Yusuf skriver i en lederartikkel i tidsskriftet Renovatio at den islamske sivilisasjon har forfalt på grunn av intellektuelle og åndelige forsømmelser. En annen viktig muslimsk intellektuell er Mustafa Akyol. Han dokumenterer hvordan den muslimske umma for nærmere tusen år siden kastet vrak på deler av sin filosofiske arv, noe som førte til teologisk, teknologisk og intellektuell stagnasjon. Vi sliter fremdeles med ettervirkningene av dette.

Fra et sosiologisk perspektiv er det uheldig å avskjære seg fra en så fullstendig som mulig forståelse av et gitt problem. Det at man kan peke på trangboddhet, utenforskap eller andre sosioøkonomiske utfordringer som relevante i en gitt sammenheng, betyr ikke at andre forklaringsfaktorer dermed er utelukket. Den slags er – selvsagt – faglig uholdbart, men har likevel i mange år vært paradeøvelse hos folk som føler de har en moralsk rett til å dominere den offentlige diskursen.

Som sosiologen Daniel Bell skriver i sin bok The Coming of Post-Industrial Society: «Den mest alvorlige feilen man kan gjøre i samfunnsvitenskapene, er å ta stilling til et samfunns karakter ved hjelp av ett enkeltstående, overordnet konsept.»

Gjør muslimer en bjørnetjeneste
Det er derfor forbilledlig at sentrale ledere her hjemme i Norge som Faruk Terzic og Arshad Jamil, i forbindelse med koranbrenning ber muslimer «tolerere og ignorere Sian.» Også i sosiale medier har de og andre gjentatte ganger bedt brushoder og wannabe-jihadister om å neglisjere koranbrennernes provokasjoner. Nasim Khaliq og Elin Olsen Nalum har også kommet med interessante debattinnlegg på Oslodebatten.

Vi trenger er en ærlig og sannferdig beskrivelse av situasjonen, samt drahjelp som kan styrke moderate, rasjonelle og kunnskapsbaserte muslimer. Det siste vi trenger er bortforklaringer, skjønnmaling og bagatellisering.

Jeg forstår rimeligvis at mediefolk og politikere som belærer allmenheten om at opptøyene i Sverige og her hjemme ikke har noen sammenheng med islam, muligens kan være velmenende. Greit. Men de avslører samtidig inkompetanse og uredelighet.

Dessuten gjør de muslimer en bjørnetjeneste.

Første gang publisert i Oslodebatten.

Se også:

  • Ole Jørgen Anfindsen har konvertert og strekker ut en hånd. Anfindsen har tidligere fortalt om at han har vært på leting. Innlegget i oslodebatten.no er først og fremst en invitt til tenkning og diskusjon. [...] Anfindsen er opptatt av stemmer som har stilt seg kritisk til egen tradisjon. Dette vil for de fleste være ukjente navn, men det betyr ikke at man ikke kan sette seg inn i deres tanker. Bakgrunnen for refleksjonen er påskeopprøret i Sverige. Av Hans Rustad.
  • Kampen om islams sjel. Denne teksten er hentet fra det konkluderende kapitlet i professor Khaled M. Abou El Fadls bok The Great Theft - Wrestling Islam from the Extremists («Det Store Tyveriet – om å ta islam tilbake fra ekstremistene», 2009). Teksten er oversatt til norsk med forfatterens tillatelse.

 


Opptrer kritikkverdig

04.05.2022. «De nye kablene har minimal betydning for strømprisen», påstår Statnett. Men kablene har femdoblet eksponeringen mot gassprisen som Statnett forklarer de høye strømprisene med. Det er Kjell Erik Eilertsen som på denne måten innleder sitt faktaspekkede og forrykende oppgjør med Statnett og denne bedriftens mange krumspring: Nok en bløff fra Statnett.

 


Vanskelig å forstå

13.04.2022. Putin har fått så stor makt fordi han sym som fisken i det tradisjonelle russiske politisk-kulturelle vatnet. Det er diplomat og statsviter Tore Nedrebø som på denne måten innleder sin kronikk Vårt problem med å forstå Russland:

Professor Øyvind Økland ved Høgskulen i Volda spør i eit innlegg i Dagsavisen 31. mars om det er propaganda eller trekk ved den russiske «folkesjela» som forklarar at det store fleirtalet av russarar støttar president Putins invasjon av Ukraina.

I sitt forsøk på svar viser han til kulturforsking som tilseier at «russere har større maktavstand enn mange andre land i Vesten» og at Russland er meir prega av «maskuline» verdiar enn til dømes Noreg.

Økland er inne på noko viktig, men prøver ikkje å forklara sine funn. Dette er symptomatisk for ei utbreidd vegring mot å ta inn over seg kva som faktisk har skjedd med Russland og russarane. Vi vil jo så gjerne tru det beste om alle, og det som Russland nå gjer i Ukraina er så ufatteleg.

Vårt problem med å forstå russarane botnar i at russisk politisk kultur er vidt forskjellig frå vår. Russarane lever så å seia i ei anna verd. Mykje av norsk, europeisk og vestleg identitet er dei seinare tiåra blitt stadig meir prega av radikalt liberale, «postmoderne» verdiar (antiimperialisme, postkolonialisme, antirasisme, LHBT-likestilling osv.).

Derimot er altfor mange russarar, godt hjelpte av offentleg sensur og løgnaktig propaganda, blitt hengande igjen i det ein i beste fall kan kalla eit «moderne» verdssyn frå 1800- og første halvdel av 1900-talet, prega av autoritarisme, stormaktstenking, nasjonalisme, imperialisme og anna tankegods som vi nå oppfattar som høgreradikalt.

Årsaka til dette er forskjellar i grunnleggande samfunnstrekk som geografi, historisk erfaring, religion og økonomi. Propaganda fungerer berre når han kan spela på lag med slike faktorar. Putin har fått så stor makt fordi han sym som fisken i det tradisjonelle russiske politisk-kulturelle vatnet, som han samstundes piskar opp så godt han kan.

[...]

Denne ideologien har hatt den høgreradikale intellektuelle Aleksandr Dugin som viktigaste profet og ser Russland ikkje som ein «nasjonalstat», men som ein eigen «sivilisasjonsstat» mellom Europa og Asia. Financial Times-journalisten Charles Clover kallar Dugins bok om Russlands geopolitiske framtid frå 1997 «ei oppskrift på verdsdominans».

[...]

Ifølgje boka er den einaste regelen i internasjonal politikk at makta rår. Russlands nye eurasiske imperium må byggast på motstand mot amerikansk dominans, atlantisk samarbeid og liberale verdiar. Boka framhevar at «den fremste oppgåva er finlandisering av Europa».

Det er i lyset av denne visjonen ein må lesa Putins historiske essay om Ukraina frå i fjor. Han fornektar eksistensen av Ukraina som eigen nasjon og stemplar landets sjølvstende som eit vestleg, antirussisk prosjekt. Som Dugin og dei russiske slavofilane på 1800-talet, og med ivrig støtte frå den russisk-ortodokse kyrkja, kallar Putin samstundes det demokratiske, liberale Europa som Ukraina søkjer seg til dekadent og avfeldig.

Dette «råtne» (postmoderne) Europa strider ifølgje i Putin med alt den mektige russiske sivilisasjonen står for.

Men for å verkeleggjera Putins eurasiske prosjekt må Russland, Ukraina og Kviterussland først samlast i ein allrussisk, Moskva-dominert einskap. Denne «unionen av broderfolk» skal vera kjernen i det nye Eurasia.

[...]

Les kronikken i sin helhet i Dagsavisen.

 


Manglende kultur for kritisk tenkning

12.04.2022. Politikken gjør meg til et dårligere menneske, som ikke lenger leser for å lære, men for å få bekreftet det jeg allerede vet. Det er Mímir Kristjánsson (stortingsrepresentant, Rødt) har skrevet et tankevekkende, interessant og selvkritisk essay i Vårt Land (lørdag 9. april 2022, side 36 - 38; bak betalingsmur). Her er noen utdrag (kursiv i original):

Kan man være politiker uten å bli et dårlig menneske?

Det spørsmålet har plaget meg stadig oftere etter at jeg i fjor høst ble valgt inn på Stortinget. Det nedslående svaret er etter mitt syn dessverre nei. Man blir i alle fall et dårligere menneske av å være politiker. Det synes som om politikken forringer og fortrenger positive egenskaper som nysgjerrighet, raushet og ærlighet. Etter mange års aktiv tjeneste som politiker risikerer man i mine øyne å enten miste disse egenskapene, eller i alle fall få dem sterkt svekket.

Politikkens første offer er nysgjerrigheten. Jeg har mesteparten av min yrkesbakgrunn fra journalistikken, som journalist og nyhetssjef i Klassekampen. Selv om norske journalister ikke alltid er så nysgjerrige som man skulle ønske, er nysgjerrighet i alle fall på papiret journalistikkens fremste dyd. I politikken, derimot, er det omvendt, genuin politisk nysgjerrighet er nærmest å regne for en forbrytelse.

Politikeren kommer inn i samfunnsdebatten med et sett fastlagte standpunkter vedtatt på et landsmøte og nedfelt i uttalelser og programmer. Disse standpunktene er politikeren rett og slett nødt til å forsvare enten de viser seg å være gode eller dårlige, og da blir det farlig å være nysgjerrig. Ekte intellektuell nysgjerrighet fordrer nemlig at man kan åpne for å skifte mening, dersom man blir presentert for nye og bedre argumenter. Og noe sånt kan en politiker selvfølgelig ikke gjøre. Derfor vil også politikere gradvis søke ny informasjon på en mindre åpen måte. Man leser ikke lenger for å lære, men for å få bekreftet det man allerede visste. Kunnskapsinnhentingen blir instrumentell, for man leter bare etter nye våpen man kan bruke i striden man allerede står i.

[...]

Men bør ikke kritikken egentlig snus på hodet? Skal man ikke tvert imot belønne politikere som lytter og lar seg presse av opinionen til å legge om kursen?

[...]

Spørsmålet er likevel om det er håp for mer intelligent liv også i politikken. Det vil i så fall kreve en kraftig kulturendring både i presse og politikk, der man gradvis belønner nysgjerrighet og raushet bedre enn man gjør i dag.

Les essayet i sin helhet i Vårt Land (bak betalingsmur).

 


Har laget ris til egen bak

12.04.2022. Akademikere har seg selv å takke for problemene de opplever når de ytrer seg. Det er professor emeritus Per Arne Bjørkum som på denne måten innleder sin Khrono-artikkel Kierulf-utvalget går rundt grøten:

Kierulf-utvalget har en grundig beskrivelse av problemene noen akademikere opplever når de ytrer seg i det offentlige rom, men forklaringene er overflatiske. Derfor treffer ikke tiltakene.

Ønsker man å forstå det ubehaget noen akademikere opplever når de ytrer seg, må man ta utgangspunkt i hvilke begrensninger vitenskapen legger på hva akademikere skal ytre seg om – og når. Det har utvalget ikke gjort.

For å få en dyp forståelse av nåsituasjonen, må man også trekke inn akademias stolte historie. Det har utvalget heller ikke gjort.

[...]

Den akademiske friheten ble tildelt akademikerne under middelalderen av den katolske kirka, da den opprettet universiteter. Universitetene ble et sted, en institusjon, der rasjonaliteten kunne utfolde seg med en større frihet enn ute i samfunnet.

Denne utvidede friheten kom nemlig under en betingelse: Akademikerne skulle ikke legge seg borti kirkelige og statlige anliggender.

[...]

Dagens akademikere har ikke signert noe papir, men mange av dem bryter akademias egne føringer (etikette). I 2021 satt det danske Folketinget derfor foten ned. De ville ha slutt på at akademikerne drev med politikk forkledd som vitenskap. Det vil si vitenskapeliggjort politisk aktivisme.

Dette var etter min mening en sunn og nødvendig reaksjon, fordi akademikere ikke skal instruere politikere. Når akademikere bruker vitenskapelige argument for å begrunne eget politisk ståsted, fungerer det nemlig autoritært.

Det danske Folketinget gikk derfor ikke til angrep på den akademiske ytringsfriheten. De beskytter demokratiet ved å klargjøre hva den akademiske friheten består i.

Akademikere skal drive med folkeopplysning, og ikke meningsdannelse.

Det er ikke en avgrensning av den akademiske friheten, ettersom den vitenskapelige metoden kun tillater oss å si/opplyse om hvordan noe er og ikke noe som helst om hvordan noe bør være. Vitenskapen skal – rett utført – levere verdinøytrale analyser. Det er kanskje lett å glemme det når man henvender seg til allmuen.

Men når man gir uttrykk for personlige og verdiladete meninger, åpner man opp for problematisering av sin etiske karakter. Det er nemlig eneste temaet ikke-eksperter og menigmann rasjonelt sett kan ta opp i diskusjon med faglige autoriteter.

[...]

Utvalget har derimot laget en liste på 10 punkter med råd om hvordan akademikere bør tenke/opptre (s. 63). De ber om innspill. Jeg foreslår at listen erstattes med en norsk oversettelse av en 12 punkts, og mer utfyllende, liste som er skrevet av Karl Popper. Listen, som er hentet fra hans siste bok The World of Parmenides: Essays on the Presocratic Enlightenment, kom ut posthumt i 1998, og gjengis i det følgende:

  1. Our objective conjectural knowledge continues to exceed more and more what one person can master. Therefore, there are no authorities. This holds true even within the various medical specialities.
  2. It is impossible to avoid all mistakes, or even all those mistakes that are, in themselves, avoidable. Mistakes are continually being made by all scientists. The old idea that mistakes can be avoided and that one is therefore in duty bound to avoid them must be revised: it is itself a mistake.
  3. It still remains our duty to do everything we can to avoid mistakes. But it is precisely in order to avoid them that we must be aware of the difficulty in avoiding them, and of the fact that nobody succeeds in avoiding them all; not even the most creative scientists who are guided by intuition succeed. Although we can do nothing without it, intuition is more often wrong than right.
  4. Mistakes may be hidden in our best-corroborated theories, and it is the specific task of the scientist to search for such mistakes. Finding that a well-corroborated theory or a much-used practical technique is mistaken may be a discovery of the greatest importance.
  5. We must therefore change our attitude to our mistakes. It is here that our practical ethical reform must begin. For the attitude of the old professional ethics leads us to cover up our mistakes, keep them secret, and to forget all about them as soon as possible.
  6. The new basic principle is that in order to avoid making more mistakes than we need make we must learn from the mistakes we do make. To cover up mistakes, therefore, is the greatest intellectual sin.
  7. We must, therefore, be constantly on the lookout for mistakes, especially our own mistakes. When we find them, we must remember them; and we must scrutinize them from all aspects, in order to understand better what went wrong.
  8. A self-critical attitude, frankness, and openness towards oneself become, therefore, part of everyone's duty.
  9. Since we must learn from our mistakes, we must also learn to accept, indeed accept with thanks, their being pointed out to us by others. When we draw other people's attention to their mistakes, we should always remember that we ourselves have made similar mistakes. And we should remember that the greatest scientists have made great mistakes. This is certainly not meant to imply that our mistakes are, generally, forgivable: we must never let our attention slacken. But it is humanly impossible to avoid making mistakes, and when we draw the attention of others to their mistakes, we might help them by pointing this out too.
  10. We must be clear in our minds that we need other people to discover and correct some of our mistakes (as they need us); especially people who have grown up with different ideas, in a different cultural atmosphere. This too leads to toleration.
  11. We must learn that self-criticism is the best criticism; but that criticism by others is a necessity. It is nearly as good as self-criticism.
  12. Rational (or objective) criticism must always be specific: it must give specific reasons why specific statements, specific hypotheses appear to be false, or specific arguments invalid. It must be guided by the idea of getting nearer to objective truth. In this sense it must be impersonal, but also sympathetic.

Les artikkelen i sin helhet i Khrono.

 


Bak maska

12.04.2022. I åtte år har Philip Short arbeidd med sin Putin-biografi for å rydde i halvsanningar. Slik innleder Peter Fröberg Idling sitt essay Bak maska (Klassekampen, 09.04.2022).

Herved anbefalt.

Se også:

  • NKPs svik i 1940. Klassekampen har i over 20 år ligget i konstant strid med Pål Steigan og Trond Andresen og de politiske miljøene de etter hvert har samlet rundt seg på henholdsvis Steigan.no og facebookgruppa «Vi som bryr oss om avisa Klassekampen». I begynnelsen gikk uenighetene på flere forskjellige ting – vi var for lite «kommunistiske», det var for mye dekning av religion, vi skrev for mye om Ap og SV og, ikke minst, det var for mye kultur. Intervjuer og journalistikk de ikke var enige i, ble tatt som endelige beviser på avisas forfall. Av Bjørgulv Braanen.

 


Kan det tenkes at barn sendes dit for tidlig?

11.04.2022. Psykolog og SV-nestor Torild Skard mener både eget parti og Ap må gå i front og kjempe for at ett- og toåringene skal være mye mindre i barnehage og at mor skal få mer tid med barna. Det er Dagsavisen som på denne måten innleder sit intervju – Barnehagene har kommet altfor tidlig inn i barnas liv:

– Hva er det vi gjør? De minste barna er de mest sårbare vi har. Jeg er virkelig engstelig for dem. Jeg har forsøkt å rope så høyt jeg kan til politikerne, men de hører ikke.

Torild Skard (82) kan ikke forstå at det ikke er mer debatt om at ettåringer flest går i barnehage. Hun har fordypet seg i ny barneforskning, arrangert seminarer om tematikken og snakket barnas sak i flere tiår. Skard er ikke i tvil om at det er skadelig for de minste å være så mye borte fra sine mødre de to første leveårene. Hun mener morsrollen systematisk er blitt nedvurdert og at Arbeiderpartiet og SV må ta sin del av ansvaret for at det er blitt sånn.

[...]

– For meg betyr likestilling at menn og kvinner behandles likt når det er grunn for det og forskjellig når det er grunn for det. I dag opplever jeg at likestilling i praksis ofte betyr mekanisk likebehandling.

Ut fra nyere forskning, mener hun det er på høy tid at politikerne bevilger mer foreldrepenger i stedet for å bygge ut barnehagetilbudet for de minste.

– I dag vet vi at hjernen aldri utvikler seg mer enn den gjør i de første leveårene. Vi vet også at nærhet til mor er helt avgjørende for en sunn utvikling. Mors og barnets hjerne utvikler seg sammen – det er et symbiotisk forhold. Hvis dette ikke skjer på en god måte, setter det varige spor. Når vi ser problemene tenåringer har i dag, må vi spørre hvor langt tilbake dette går. Det er utrolig viktig.

[...]

– Ifølge WHO skal barn fullammes i seks måneder og delammes i to år eller lenger. Men politikerne har låst seg fast. De har vanskelig for å innrømme at de har gjort feil.

Hun forteller at hun har gått imot SV-politikere i disse spørsmålene.

– De snakker ikke om barnets behov for mor. I disse spørsmålene er jeg vært i konflikt med mitt eget parti. Og når politikere snakker om barn, skilles det ikke mellom ettåringer, toåringer, treåringer. Det må de gjøre. En ettåring og en treåring er på vidt forskjellige utviklingstrinn.

Skard er ikke imot barnehager. Hun har kjempet for barnehageplass til alle. Men ikke for ettåringer. Hvis de minste skal gå i barnehage, mener hun tida må begrenses og at forholdene må legges spesielt til rette for det.

[...]

Les intervjuet i sin helhet i Dagsavisen.

 


Motstand mot den nye kjønnsideologien

10.04.2022. Det er brått blitt vanskeligere for unge transpersoner i Sverige å få pubertetsblokkere og kjønnsbekreftende hormoner. Grunnen er ei sterk bekymring knytta til en del av pasientgruppa. Det er NRK.no som melder dette i reportasjen Sverige har strammet inn behandling til unge transpersoner. I Norge går vi motsatt vei.

 


Et statlig innført livssyn krever aktiv oppslutning

10.04.2022. I dette innlegget vil vi argumentere for at staten har innført et sekulært livssyn som krever aktiv oppslutning - og at trosfriheten står under sterkt press. Det er Marianne Brattgjerd og Truls Olufsen-Mehus som på denne måten innleder sitt innlegg Konverteringsterapi: – Et statlig innført livssyn krever aktiv oppslutning.

 


Forsvarlig behandlingstilbud til barn og unge?

10.04.2022. Økningen av antallet barn og unge som føler at de er «født i feil kropp», er alarmerende. Vi mener at «kjønnsbekreftende» behandling av barn og unge er eksperimentell behandling – og vi er sterkt kritiske til behandlingstilbudet. Det er Øyvind Hasting et al som på denne måten innleder sin artikkel Forsvarlig behandlingstilbud til barn og unge med kjønnsdysfori? (Dagens Medisin, 19.02.2020; stadig like aktuell).

Hastings medforfattere er: Snorre Kristiansen, psykiater, Sven Romàn, barn- og ungdomspsykiater, Fred Andersen, pensjonert allmennlege, samfunnsmedisiner og førsteamanuensis, Eva Ring, lege i reproduksjonsmedisin, Marit Johanne Bruset, psykologspesialist, Avi Ring, professor emeritus i nevrofysiologi, Andrea AparecidaGoncalves Nes, førsteamanuensis, Marianne Brattgjerd, universitetslektor/Ph.D.-student og Hege Hammer, universitetslektor.

Se også:

 


Kan det være redningen?

30.03.2022 (oppdatert 10.04.2022). I dagens tempo vil verden bruke hundrevis av år på grønn omstilling. Det er Jan Emblemsvåg, professor ved NTNU, som på den måten innleder sin artikkel Mer fornybar energi er ingen løsning på energikrisen i Europa. Han avslutter slik (lenker utelatt):

Energikrisen kan kun løses ved å få på plass energikilder som leverer forutsigbart i stor skala. Isar-2 kjernekraftverket i Tyskland produserte like mye strøm som alle de 6.100 vindturbinene i Danmark til sammen, men uten alle produksjons- og prisvariasjonene. Storskala utrulling vil selvsagt ta noe tid, men selve tilgangen på råstoff – thorium og uran – er nærmest uendelig da det viser seg at havet inneholder omtrent 4,6 mrd tonn uran, som fornyes, og noe mindre thorium. I tillegg kastes 80.000 tonn thorium årlig ifm produksjon av titan, alene. Her er faktisk nok uran og thorium til resten av jordens geologiske historie for hele menneskeheten.

Med fjerdegenerasjons kjernekraft har man løst all risiko folk forbinder med tradisjonell kjernekraft selv om tradisjonell kjernekraft er mye sikrere, renere og mer økonomisk enn de aller fleste andre energikilder. Fjerdegenerasjons kjernekraft er likevel mye bedre. For eksempel, en lukket krets saltsmeltereaktor som går på thorium og uran vil kunne gi 1000 MW effekt i 200 år – produsere 1,752 TWh uten avbrudd (teoretisk sett) og i prosessen bruke kun 737 tonn uran og thorium! 83% av avfallet må lagres i 10 år mens 17% (7 m3 i ren form) må lagres i 300 år. Kostnaden er lavere enn kullkraft og man sikter seg i dag inn på en investeringskostnad på 2 USD/W og en elektrisitetskostnad på under 30 øre/kWh. Etter at anlegget er nedskrevet vil man ligge på en strømkostnad på rundt 20 øre/kWh. Således er kjernekraft bærekraftig i enhver forstand, og den eneste løsningen som kan ha en mulighet til storskala grønn omstilling av verdensøkonomien over tid.

Enkelte mener vi ikke har tid til å satse på denne løsningen, men de burde kanskje spør seg selv om vi har tid til å jobbe med teknologi som ikke fungerer? Etter 20 år med vindkraft og solkraft er den globale energimiksen nesten uendret (1,5 prosentpoeng mer fornybart). I dette tempoet, der man attpåtil har jobbet med de enkle områdene først, vil verden bruke hundrevis av år på grønn omstilling.

Menneskeheten har i hele sin historie jobbet mot høyere og høyere energieffektivitet, og det har drevet den økonomiske veksten. Hvis denne fundamentale tendensen skal reverseres kommer konsekvensene til å bli så store og negative at det er vanskelig å forstå. Med kjernekraft kan vi forsere denne trenden videre. Det enkle faktum er at naturlig uran inneholder 3 millioner ganger mer energi og thorium 3,5 millioner ganger mer energi enn tilsvarende mengde kull. Det sier at, og betyr alt.

Les artikkelen i sin helhet i Universitetsavisa (der også et stort antall lenker til videre lesning er inkludert).

Se også:

  • Sol- og vindenergi er vel og bra. Thorium er bedre. Det er på tide å legge berøringsangsten til side. Tiden for å intensivere forskning og utvikling av thoriumreaktorer er overmoden. Thorium har et stort inntektspotensial for Norge. Av Erlend Larsen, stortingsrepresentant for Høyre.

 

 


Versus rasjonelle beslutninger

17.03.2022. Når de folkevalgte i et demokrati blir mer opptatt av å sanke godhetspoeng i tradisjonelle og sosiale medier fremfor å ta rasjonelle beslutninger, kan vi plutselig få en atomkrig. Det er George Gooding som på denne måten innleder sin Nettavisen-artikkel En ting er munnbind og vaksinepress, en annen er atomkrig.

 


Bør ikke bagatelliseres

12.02.2022 (oppdatert 13.02.2022). Hva skjer når politisk ideologi blir viktigere enn omtanke for individet? Det er medieviter Alex Iversen som stiller spørsmålet i sitt innleg Det er farlig å bagatellisere kanselleringskulturen (lenker i original):

Det å gå løs på mennesker som har gjort en feiltagelse som om de har begått en utilgivelig forbrytelse, eller å erklære at enkelte spørsmål er så sensitive at de er utenfor debatt, er å utvise en form for dominans som kan krenke enkeltmenneskers verdighet, og som til slutt kommer til å undergrave den demokratiske samtalen.

Min kronikk i Aftenposten 1. februar om kanselleringen av den britiske læreren Kate Clanchy traff åpenbart noe som det var mulig for mange å gjenkjenne også i norsk kulturdebatt. Men ikke alle har vært like overbevist av kronikkens budskap. En av de minst overbeviste er rådgiver i Minotenk, Lisa Esohel Knudsen. Det er kanskje ikke så rart, siden Knudsen nettopp har gitt ut en bok der hun påstår at kanselleringskultur ikke finnes.

I sitt svar til meg prøver Knudsen seg på en «faktasjekk», men hun gjentar bare de samme påstandene som har vært rettet mot Kate Clanchy fra starten, og hun kommer med nye sitater tatt ut av kontekst. Knudsen bringer ingenting nytt til debatten.

Jeg har ikke påstått at Kate Clanchy ikke har begått feil. Det skriver jeg eksplisitt i kronikken at hun kanskje har. Det har også Clanchy selv vært ydmyk om, og hun har tatt selvkritikk. Som jeg skriver i kronikken: «Det avgjørende spørsmålet i denne historien er ikke om Kate Clanchy har begått feil. Det avgjørende spørsmålet er om hun fortjente alt det andre? Fortjente hun å bli stemplet som rasist? Fortjente hun å miste forlaget sitt? Fortjente hun å bli drevet så langt at hun ble suicidal? Var straffen hun ble tildelt proporsjonal med den overskridelsen hun kanskje hadde begått?»

Ingenting av dette svarer Knudsen på. Hun prøver heller ikke å forklare hvordan det kan ha seg, gitt at hun mener kanselleringskultur er et fiktivt problem diktet opp av høyresiden, at så mange av dem som undertegnet Harper's-brevet, hører til på venstresiden politisk. Inkludert venstreradikale ikoner som Noam Chomsky, Cornell West og Gloria Steinem.

[...]

Straffer personer, ikke ideer
Vitenskapshistorikeren Jonathan Rauch vier i boken «The Constitution of Knowlege» fra i fjor et helt kapittel til fenomenet «cancel culture». På overflaten kan kanselleringskultur og rasjonell kritikk ligne på hverandre, skriver han, men i praksis er de to ikke vanskelig å skille fra hverandre.

Holder man seg til de liberale regler som pleide å gjelde innenfor vitenskapsproduksjon og offentlig debatt, så straffer man ideer, ikke personer.

Kanselleringskulturen snur dette på hodet og straffer personer, ikke ideer.

Les innlegget i sin helhet i Aftenposten.

Se også:

  • Jo, kanselleringskulturen er et reelt problem. Påstanden om at kanselleringskulturen ikke er et reelt problem har blitt repetert til det kjedsommelige. Nå finnes det tall som avkrefter påstanden, skriver Subjekt i ukens leder (22.12.2021).

 


Kan komme til å forlenge pandemien

11.02.2022. Evolusjonær logikk tilsier at massevaksinering ikke kan få slutt på covid-19-pandemien, men forlenge den. Det er på tide å utvide perspektivet. Det er Iver Mysterud (dr.philos. i evolusjonsbiologi fra Biologisk institutt ved Universitetet i Oslo i 2005, samt fagredaktør i Helsemagasinet VOF) og Jan Raa (professor emeritus i mikrobiologi) som på denne måten innleder sin artikkel Kan massevaksinering forlenge pandemien? i tidsskriftet Dagens Medisin.

 


Bruken av dette begrepet skaper bekymring hos fagfolk

11.02.2022 (oppdatert 13.02.2022). At kjønnsdysfori blant unge aukar så kraftig i dag, må sjåast i samanheng med at begrep som kjønnsidentitet har fått uvitskapleg og total tyding. Komplekse årsakssamanhengar blir tilslørte. Det er Marit Johanne Bruset (spesialist i klinisk psykologi, Ålesund), Kamilla Aslaksen (Høgskolen i Innlandet), Marianne Brattgjerd (Nord Universitet), Anne Kalvig (Universitetet i Stavanger) og Pål Surén (Folkehelseinstituttet) som på denne måten innleder sin artikkel Tverrfaglege bekymringar om bruk av «kjønnsidentitet» i Agenda Magasin..

Se også:

  • Kjønn, verdighet og vitenskap. Mennesker med kjønnsinkongruens trenger anerkjennelse og verdighet, men den bør ikke hvile på biologisk feilinformasjon. Av Henrik Vogt, lege, phd og forsker ved Senter for medisinsk etikk, UiO, Glenn-Peter Sætre, professor i evolusjonsbiologi, UiO.
  • Et tredje kjønn er fantasy-juss. Å innføre en tredje kjønnskategori gir ingen mening når det ikke finnes tre kjønn, skriver Peter Risholm.

 


Om utviklingen i USA og resten av Vesten

15.01.2022. Espen Goffeng snakker ut om USAs problemer, venstresidens svik – og galskapen som kommer til Norge. Slik lyder Nettavisens ingress til deres store intervju med Espen Goffeng: – Venstresiden har sviktet ganske stort.

HonestThinking kommenterer: Intervjuet er langt, men vel verdt å bruke tid på. Her sies det mye viktig.

 


Påfører barn og unge varige skader

09.01.2022. Barn har fått skador och drabbats av allvarliga biverkningar i transvården. Informationen har varit känd av läkare på Karolinska universitetssjukhuset – men inte berättats utåt, kan Uppdrag granskning avslöja. Leo började få stopphormoner när han var elva år. Nästan fem år senare har han stannat i växten, diagnostiserats med benskörhet och fått förändringar på sina ryggkotor. Uppdrag granskning avslöjar: Flera barn har fått skador i transvården.

 


Formidler pseudovitenskap og propaganda om kjønn

20.12.2021. SNL har i årevis formidlet sensasjonalistiske og grovt feilaktige påstander om mennesker med interkjønntilstander. Hvem er de ansvarlige? Det er Anne Kalvig, professor i religionsvitenskap, UiS, og Kamilla Aslaksen, førsteamanuensis i nordisk litteratur, HINN, som på denne måten innleder sin Aftenposten-kronikk Store norske leksikon formidler pseudovitenskap og propaganda om kjønn (fete typer i løpende tekst tilføyd av meg):

Har du noen gang lurt på hvordan selvidentifisering av kjønn og ideen om at lesbiske kan ha penis, så fort fikk fotfeste i Norge? Selv om det strider mot alt vi vanligvis tenker på som sant? En mengde delforklaringer kan føres. Men vi vil gjøre oppmerksom på en spesielt viktig aktør og premissleverandør for kjønnsidentitetsideologi, som nok har gått under radaren på de fleste. Denne aktøren er Store norske leksikon på nett, snl.no. Den er eid av universitets- og høyskolesektoren i fellesskap, og slik finansiert av oss alle.

Klage på 13 sider
I tillegg til universitets- og høyskolesektoren finansierer aktører som Fritt Ord og en mengde andre kunnskapsinstitusjoner nettleksikonet. [...]

Problemet er at i tilfellet kjønn og seksualitet formidler ikke SNL forskning, men pseudovitenskap og ideologi. [...]

24. november sendte vi – 23 fagpersoner og brukere av leksikonet – en klage til SNL på 13 sider. Der gjør vi greie for bare et lite utvalg av artiklene om kjønn og viser hvordan disse strider mot solid og etablert forskning. Klagen, med lenker til forskning, kan leses i sin helhet her.

Har endret begreper og språk
Artiklene er rett og slett ikke kunnskapsbaserte og har ikke vært det i mange år. [...]

[...]

Det som står i SNL, har vært oppfattet som verdinøytralt og forskningsbasert. Men SNL har introdusert for det norske folk den misvisende frasen «kjønn tilskrevet (evt. tildelt) ved fødsel». Som om kjønn ikke blir bestemt ved befruktningen og registrert ved fødsel, men er resultat av en slags vilkårlig handling fra helsepersonells side.

SNL har formidlet at noen «identifiserer» seg med kjønnet de fikk «tilskrevet» ved fødsel, og de er da å betrakte som «cis-kjønnet», en underkategori av sitt eget kjønn.

Blodpropp og benskjørhet
SNL har fortalt folket at å kutte av seg brystene og ta kjønnskontrære hormoner som kan gjøre deg steril, hindre evne til orgasme, føre til blodpropp og benskjørhet, er eksempler på «kroppslige justeringer» innenfor et sunt mangfold.

SNL har i årevis formidlet sensasjonalistiske og grovt feilaktige påstander om mennesker med interkjønntilstander (DSD), som del av en ideologi om kjønn som flytende, mangfoldig og ikke-binært hos mennesket som art. Alle de nevnte eksemplene er feil som har bidratt til politiske beslutninger på sviktende kunnskapsgrunnlag.

[...]

Les kronikken i sin helhet i Aftenposten.

Se også:

  • Feil om Store norske leksikon og kjønn. Flere artikler burde være bedre, men vi formidler ikke propaganda, pseudovitenskap og ideologi. Av Erik Bolstad, sjefredaktør, Store norske leksikon.
  • Store norske leksikon fraskriver seg ansvar. Sjefredaktøren i SNL tar ikke desinformasjon i leksikonet på alvor. Nå retter vi forespørselen til eierne av leksikonet: rektorer og ledere av andre kunnskapsinstitusjoner. Av Kamilla Aslaksen (HINN), Anne Kalvig (UiS), Pål Surén, forsker og barnelege, Folkehelseinstituttet.

 


Nok en «gave» fra inkompetente politikere

20.12.2021 (oppdatert 21.12.2021). Her er noen av de kritiske artiklene som er publisert om strømkrisen den siste tiden:

  • Det er helt åpenbart at politikerne må snu om elektrifisering av plattformene i Nordsjøen. I høst har strømprisene gått til himmels. Dette er bare en forsmak på hva som vil skje når norske oljeplattformer skal drives med strøm fra land. Dette går ikke. Av Kjell-Magne Rystad, kommentator, Nettavisen.
  • Folk selger bikkja og dropper julegaver for å kunne betale strømregningene. Med fornøyd mine kunne politikerne servere en milliardøkning i strømstøtten under en pressekonferanse 08.30 i dag. Av Magnus E. Marsdal, leder i Manifest Tankesmie.
  • Den dyrebare strømmen. Alt annet enn en full tilbakebetaling av milliarder i økte statlige midler fra ekstraordinært høye strømpriser kan betraktes som en ekstraordinær skattlegging fra et statlig ledet kartell. Av Stein Frydenberg, førsteamanuensis, NTNU Handelshøyskolen, Espen Gaarder Haug, professor, Handelshøyskolen NMBU, Investor og gårdbruker.
  • Høye strømpriser: Det politiske spillet rakner. I følge loven er det oss velgere som er de rettmessige eierne av vannkraften og alle ressursene, herunder økonomisk overskudd som den skaper. Av Joakim Stensland, advokat.
  • På tide med realisme i kraftpolitikken. - En kraftpolitikk for fremtiden må være basert på realisme og ikke ønsketenking, skriver professor Jan Embemsvåg, som mener man ikke kommer unna en diskusjon om kjernekraft. Av Jan Emblemsvåg, professor, NTNU.
  • Elendig politisk håndverk. Regjeringen snubler videre i møtet med strømkrisa, men ved hjelp av SV har tiltakene blitt bedre. Leder, Stavanger Aftenblad.

Og her er et aldri så lite apropos (fra SINTEF, 2018):

 


Nøkkelpersoner i ledelsen er en skam for norsk akademia

20.12.2021 (oppdatert 21.12.2021). Her er noen av de artiklene som er publisert om NTNU-skandalen den siste tiden:

  • «Styret vil følge opp at NTNU tar lærdom i saken». NTNUs styreleder vil ikke gi innsyn i prøveavstemningen som ble foretatt for rektors innstilling om å avskjedige Øyvind Eikrem.
  • Rektor Borg har intet lært av Eikrem-saken og må gå av. NTNU må nå skolere linje­ledelsen om at de har en plikt til å forsvare friheten til den enkelte arbeidstaker, mener professor Kristian Gundersen.
  • «– En slags politisk utrenskning». Professor Kristian Gundersen hadde ønsket seg en mer prinsipiell behandling av Eikrem-saken som endte med en form for økonomisk forlik.
  • Neste gang kan det være din tur. — Har professorene glemt at ytringsfrihet er grunnpilaren i demokratiet, at kvass meningsbrytning er vitenskapens fundament? Av Professor emeritus Einar N. Strømmen, professor emeritus Tor G. Syvertsen (begge ved NTNU).
  • Nesestyver til NTNU-rektoren. Anne Borg, rektor ved NTNU, sier hun er veldig glad. Hun burde grine over sin egen mangel på dømmekraft og være fortvilet over at hun og styret vil bruker over fem millioner kroner for å bli kvitt Øyvind Eikrem. Av Magne Lerø.

 


Har neppe godt av å få for mye makt

24.11.2021. Barn vet såpass lite om verden, at de må se til de voksne for å lære om den. Det er pedagog og samfunnsdebattant Dona Gashi som på denne måten innleder sitt Dagsavisen-innlegg Vis meg din oppdragelse og jeg skal vise deg ditt samfunn.

 


Hva med å kaste et blikk på demokratene?

19.11.2021. Hilde Restad og Hilmar Mjelde advarer om et demokrati som er i ferd med å bryte sammen (Aftenposten 14. november). Da blir det tydelig nettopp hvor dårlig såkalte USA-eksperter fanger opp utviklingen i Det demokratiske partiet eller det voksende problemtårnet under en stadig mer upopulær president Joe Biden. Som vanlig handler det om Trump og korrumperte republikanere. Ingenting annet. De gjør ingen forsøk på å si hvorfor vinden blåser i republikanske seil. Det er skribent og forfatter Andreas Hardhaug Olsen som på denne måten innleder sin kronikk Klarer man ikke å se andre drivkrefter i amerikansk politikk enn Donald Trump, blir analysen svak (lenker i original):

Snarere serveres en slags hollywoodsk thriller med en «autoritær, høyrepopulistisk massebevegelse» og et «radikalisert» republikansk parti og velgermasse. Konkrete eksempler som støtte til karakteristikkene gis ikke.

At det skal ha vokst frem en plutselig autoritær forelskelse blant amerikanske velgere, gir liten mening.

Kan det tenkes at de stemmer ut fra andre grunner enn at de er blitt radikalisert av populister som Donald «I have the best words» Trump? At det ikke har handlet så mye om Trump som om å unngå et potensielt verre alternativ?

Hvorfor demokratene stiller svakt
For hva med å kaste et blikk på demokratene, med sin radikale fraksjon som vil avfinansiere politiet fordi politiet visstnok er iboende rasistisk. (Og senere «completely dismantle» politiet, og «no more policing» i det hele tatt.)

[...]

Eller anarkiet som er oppstått på Mexico-grensen som følge av at Biden skrotet forgjengerens «Remain in Mexico»-ordning og andre inngåtte avtaler.

Eller Biden, som ved føderal lov vil presse kritisk raseteori inn i skolen. Det er en teori som ser rasisme som systemisk, iboende alt, hvor hvite er rasister uten å vite det. Over hele USA sier nå grasrota – lærere, foreldre – nei til det splittende ideologiske prosjektet. Den afrikansk-amerikanske professoren John McWhorter er blant dem som sterkest oppfordrer foreldre til å ta barna ut av skoler som underviser i kritisk raseteori.

[...]

Med de siste siktelsene spesialetterforsker John Durham har tatt ut, begynner det å bli vanskelig å bestride at Clintons folk har fabrikkert historien om Trump/Russland-forbindelsen.

Som Wall Street Journal skriver: «The facts in the indictment add to the evidence that this was from first to last a dirty trick by Hillary Clinton's campaign.» En skandale så stor at Washington Post begår dyp selvransakelse over sin dekning.

Ikke hørt om dette fra USA-ekspertene? Ikke jeg heller.

Les kronikken i sin helhet i Aftenposten.

 


Møter liten motstand

19.11.2021. Wokeness har raskt kommet inn i varmen, mens kritikk stort sett enten er blitt ignorert eller mistenkeliggjort. Mange på høyresiden begynner å oppfatte dette som et institusjonelt problem. Det er historiker og bibliotekar Håkon Myhre som på denne måten innleder sin artikkel Etablissementet har ikke vist noen systematisk motstand mot wokeness (lenker i original):

I Minerva 23. oktober skriver Bård Larsen en del harde ord mot konservative som har uttrykt varierende grad av støtte til Donald Trump, og det som noen ganger kalles høyrepopulisme. Dette ble møtt av et motsvar av Kathrine Jebsen Moore den 26. oktober, som så igjen fikk et svar av Larsen den 28. oktober, der han stort sett sier at alt Moore skriver bekrefter synet hans. Det er ganske tydelig her at Moore og Larsens verdensbildet er såpass forskjellige, premissene de legger til grunn er så annerledes, at de ikke klarer å kommunisere. Det som virker klart, er at Larsen ikke klarer å stille seg spørsmålet om hvorfor såpass mange, i hans egen innrømmelse, ellers kloke og fornuftige konservative, støtter populisme. Larsen hevder sin kritikk av wokeness som et bevis på at han overhodet ikke er en apologet for venstresiden, og det er greit det. Jeg tror den store uenigheten ligger ikke i ens moralske vurdering av fenomenet wokeness, ikke engang i en forståelse av Trump (skjønt å sammenligne Trump, med alle sine feil, med Adolf Hitler slår meg som pussig fra en historiker), men snarere i forståelsen av hvordan makt og innflytelse fungerer i våre vestlige samfunn, og hvordan dette henger sammen med wokeness.

Våre såkalte liberale demokratier er ikke rene demokratier, som jeg er sikker på at Larsen vil være enig i. På papiret er våre samfunn organisert som representative demokratier, men videre, særlig i USA, er dette støttet av et omfattende byråkrati, i stor grad drevet av ekspertise og kredentialisme, altså at man vurderer troverdigheten til eksperter basert på hvilke formelle akademiske grader de har fra et nettverk av akkrediterte institusjoner, som gjennom sitt formelle og uformelle samarbeid fungerer nesten som et nettverk av yrkeslaug, som man hadde i middelalderens Europa. Dette nettverket har ikke bare en enorm innflytelse innenfor det byråkratiske statsapparatet, men også innenfor media og næringslivet. Særlig i store organisasjoner trenger man ekspertise, og ekspertise må alltid vurderes av «laugene» av eksperter. Jeg mener ikke dette nødvendigvis er galt, jeg bare beskriver hvordan systemet fungerer, etter min vurdering.

Larsen er veldig klar over at ekspertise ofte kan brukes til å rettferdiggjøre eksisterende grunnholdninger, og ikke er noen garanti for god dømmekraft. Dette er et hovedpoeng i teksten hans. Det er jo derfor vitenskap tradisjonelt sett har hatt et adversarialt element i seg. Systemet beskrevet over ville fungert som et godt korrektiv på demokratiets «entusiasmer» om ekspertene stort sett hadde reflektert verdiene og holdningene i samfunnet ellers. Men det er ikke tilfelle, som Bård Larsen åpenbart er klar over. Den sterke progressive ledningen til de tenkende og skravlende klassene i samfunnet setter et enormt press for å føre samfunnet i progressiv retning. Ja, næringslivets dynamikk og pengemakt bremser klart opp for tendenser mot økonomisk venstredreining, men gjør lite eller ingenting for å bremse opp sosial progressivisme. Akademias venstredreining har allerede nådd et nivå hvor det er selvforsterkende, og det kan være karrieredrepende for unge forskere å uttrykke konservative meninger, inkludert meninger som mesteparten av samfunnet fortsatt holder. Grunnet det kredentialistiske laugsystemet er det også vanskelig å skape reelle utfordringer mot dette systemet, da de ledende universitetene i verden er de facto statssanksjonerte monopoler.

Det er i denne konteksten at wokeness må forstås. De viktigste prediktorene for «wokere» er alder og utdannelsesnivå. Neste alle akademikere og intellektuelle som har gått mot wokeness er over 50 år gamle, og godt etablert i forskjellige stillinger (dette gir en viss sikkerhet, men har ikke alltid beskyttet dem). Samtidig viser data samlet av bl.a. engelsk-kanadieren Eric Kaufmann at de som går inn i universitetene, som stipendiater eller postdoktorer, er mindre tolerante til andre holdninger enn de fra tidligere tiår. Dette signaliserer, i mitt syn, at universitetene i dag er noe annet enn de var i tiden Bård Larsen fikk sin utdannelse, og forøvrig i tiden da jeg studerte historie, for 10 år siden. Karl Popper, som Larsen er glad i, sa at man ikke kunne være tolerant mot intoleranse. Det er mange studieområder som i dag fungerer som uoffisielle tenketanker for venstresiden, men som behandles av næringslivet og byråkratiet som om de var nøytrale kunnskapsprodusenter. De klareste eksemplene på dette er de forskjellige «-studie»-retningene (kjønnsstudier, skeive studier, afroamerikanske studier, postkolonialisme, osv), og ideer fra disse feltene dukker også ofte opp i andre felt nå for tiden. Forholdsvis aktuelle eksempler er fagmiljøene som står bak de-koloniseringen av akademia, samt forskerne på Oslo Met som jobber med hvithetsstudier.

Les artikkelen i sin helhet i Minerva.

 


Akademikarar blir forsøkt knebla

19.11.2021. Men ein slik ideologi kan ikkje sameinast med kvinners rettar, skriv PhD Marianne Brattgjerd og professor Anne Kalvig i sin artikkel Kjønnsidentitetsideologien har erstatta biologisk forståing av kjønn (lenker i original):

Dette innlegget blei opphavleg sendt til Khrono i samband med deira fokus på akademisk ytringsfridom. Dei ønska ikkje å prenta det. Me er glade for at Subjekt vil fronta temaet.

Khrono er universitets- og høgskolesektoren si avis, eigt av UH-sektoren i fellesskap. I Khrono si dekning av ytringsfridom i akademia, har alminneleggjeringa av kjønnsidentitetsideologi i norsk rettsrøynd og offentlegheit glimra med fråværet sitt. Kjønnsidentitetsideologi utfordrar grunnleggjande, vitskaplege sanningar og språkrøynd, og bør dermed engasjera akademikarar over eit breitt spekter. Khrono-redaktør Tove Lie etterlyser 1. september akademisk ytringsmot, og me deler hennar oppmoding om at dette bør vera tema i jurist Anine Kierulfs ekspertgruppe som skal vurdera stoda for akademisk ytringsfridom.

Me som skriv, har over tid og på ulike vis ytra oss kritisk til kjønnsidentitetsideologi. Fagområda våre er kultur, religion, profesjonspraksis, språk og litteratur, me har forska på kjønn og me har vore og er kvinnepolitisk engasjerte. Som akademikarar og kvinner er me sterkt kritiske til innføring av kjønnsidentitetsideologi som ny røyndomsforståing. Endringane er paradigmatiske, men kjem verken som krav frå vitskapssamfunnet, politisk grasrot eller sivilsamfunnet. Dei kjem frå identitetsideologiske lobbyorganisasjonar som har hatt tett og effektivt samarbeid med juristar og utvalde ungdomspolitikarar (les Yogyakarta-erklæringa og Iglyo-rapporten).

Desse lobbyorganisasjonane har vore sigerrike i Norge. I 2016 fekk me Lov om endring av juridisk kjønn som seier at alle kan velja juridisk kjønn med eit tastetrykk. Lova er verdas mest radikale, ikkje i noko anna land kan barn frå fylte seks år «endra kjønn» utan å ha gjennomgått medisinsk utgreiing, og med samtykke frå bare ein forelder (til samanlikning må begge foreldre samtykka til koronavaksine). Lova har blitt brekkstong for ei mengd andre lovendringar, der fellestrekket er at biologisk kjønn blir fasa ut i lovverk, forvaltning og offentleg samtale, og blir erstatta med «kjønnsidentitet». Resultatet er at kvinner forsvinn som rettssubjekt, og med det alle ordningane som er oppretta med likestillingsføremål.

Vidare er «kjønnsidentitet», men ikkje kjønn, i 2021 blitt ein kategori med særskilt vern mot hatkriminalitet (strl. §185 og 186). Trakassering av, vald mot eller valdtekt av kvinner er dermed ikkje hatkriminalitet, medan å ytra setninga «det er umogleg å skifta kjønn» kan vera det. Menn som «identifiserer seg som kvinner» (også dei som bare gjer det av og til) kan velja om dei vil dela rom med menn eller kvinner på sjukehus. Ingen spør sjuke og sårbare kvinner om dei vil dela rom med ein biologisk mann.

[...]

Det er eit demokratisk problem når kvinners rettar blir sletta utanom demokratiske spelereglar. Felles for prosessane der kjønnsidentitetsideologien har erstatta biologisk forståing av kjønn, er at kvinner og kvinneorganisasjonar ikkje har blitt høyrte.

Eit vell av filosofiske, semantiske, politiske, ideologiske, religiøse og juridiske problemstillingar knyter seg altså til den ideologien om kjønn som vinn fram, problemstillingar akademikarar frå mange ulike fag bør interessera seg for og ytra seg om. Men nesten ingen gjer det. Årsaka er kanskje at me få som ytrar oss kritisk opplever ekstrem hets og diskriminering, også frå offentleg tilsette. Eigne hatsider på nett, transfob- og naziststempel i kommentarfelt, transfob-stempel på Wikipedia, transfobstempel og sensur frå Likestillings- og diskrimineringsombod Hanne Bjurstrøm (ja, dette skjer), raudmerking i det digitale brennmerkings-programmet Shinigami Eyes. Brattgjerd blei kalla inn på teppet av sin fakultetsdirektør, fordi ho skrev ein artikkel som var kritisk til kjønnsidentitetsideologien.

Les artikkelen i sin helhet i Subjekt.

Se også:

 


Hvorfor var det så mange kristne (og andre) som stemte på ham?

28.10.2021. I sin nye bok antyder Helge Simonnes at kristne har stemt på Trump fordi de har «panikk». Det stemmer sikkert, men hva kan årsaken til «panikken» være? Slik lyder ingressen på min kronikk Derfor valgte mange kristne å støtte Trump:

Dagen hadde 27/9 et oppslag om Helge Simonnes og hans nye bok «Trump, Gud og kirken». Det store spørsmålet som berøres er hvorfor såpass mange kristne i USA støtter Trump. Vårt Land hadde et tilsvarende intervju med Simonnes tre dager tidligere.

I denne kronikken vil jeg forsøke å gå litt dypere inn i det jeg mener er et nyttig perspektiv for å forstå hvorfor så mange kristne har valgt å støtte Trump.

Simonnes antyder til at kristne har stemt på Trump fordi de har «panikk». Det stemmer sikkert, men hva kan årsaken til «panikken» være? Min hypotese er at Trump neppe er det egentlige problemet her, men snarere et symptom på hvor dyp krisen i USA faktisk er.

Som NRK og de fleste andre mediehus i Norge har rapportert om, er USA blitt et dypt splittet samfunn, preget av en polarisering man tidligere knapt har sett maken til i noe vestlig land.

Og i lang tid nå har det kommet en jevn strøm av rapporter fra USA om en stadig mer aggressiv og intolerant venstreside. Både i privat og offentlig sektor mister folk jobbene sine for å ha feil meninger. Barn indoktrineres med radikale ideologier i skolene, og foreldre tør ikke protestere. Bevilgninger til politiet skjæres ned under slagordet «defund the police!», samtidig som vold og annen alvorlig kriminalitet øker. Forholdene i en rekke amerikanske storbyer er i løpet av få år dramatisk forverret. Og så videre; listen over problemer er lang som et vondt år.

Noe av dette skyldes verdensøkonomien, den pågående pandemien eller andre forhold som ingen rår over. Samtidig blir deler av denne utviklingen heiet fram av den radikale fløyen i det demokratiske partiet, og dette hører med om vi skal forstå sinnet og frykten hos mange vanlige amerikanere, som føler at landet deres er i ferd med å bli ødelagt.

Jeg er enig i at betydelige deler av det amerikanske kirkelandskapet er preget av fundamentalisme, og at dette, slik Simonnes implisitt hevder, svekker folks evne til kritisk tenkning, og gjør dem til et lettere bytte for demagoger som Trump.

Men om vi skal forstå den tragiske dynamikken som nå truer med å ødelegge USA, trenger vi å se i øynene at det er flere typer fundamentalisme som gjør seg gjeldende her.

Men dette er jo bare høyrepopulistisk propaganda, vil noen formodentlig innvende. Nei, fullt så enkelt er det ikke.

Samme dag som VL hadde den nevnte saken om trumpismens framvekst, hadde avisen et flott portrettintervju med Alister McGrath, som presenteres som «ein av verdas mest briljante teologar, ifølgje ei uoffisiell kåring».

I sin bok «The Great Mystery» tar McGrath et kraftig oppgjør med alle typer fundamentalisme, både sekulær og religiøs; ikke minst den fundamentalistiske ideologien, og den tilhørende intellektuelle ensrettingen, som i så stor grad har inntatt deler av det politiske landskapet i Vesten.

Den tragiske utviklingen i USA kan etter min vurdering ikke forstås uten at man har dette med som et bakteppe.

Den tanke- og verdimessige ensrettingen som radikale krefter i USA nå presser fram, er i strid med enhver teistisk etikk, noe McGrath gjentatte ganger refser i nevnte bok (se ikke minst side 46, 73-76 og 196-199).

Alle skjønner (intuitivt) at vi her har å gjøre med «bobler som en dag vil briste», skriver han (side 74). Og han kritiserer 'forskere' som i stedet for å søke etter sannhet, tilpasser seg de til enhver tid rådende «moralsk progressive» idéene (side 75).

Kort sagt: McGrath tar et kraftfullt oppgjør nettopp med den typen tendenser som i årene siden bokas utgivelse (2017) har fått enda større og mer ødeleggende innflytelse i den vestlige verden, og kanskje særlig i USA.

Jeg tror Simonnes har helt rett i at mange evangelikale kristne i USA er forblindet av en kombinasjon av åndelig svermeri og manglende intellektuell refleksjon. Greit.

Samtidig tror jeg vi bør se i øynene at den store oppslutningen om Trump også er et nødskrik fra millioner av amerikanere (evangelikale og andre) som ser at det bare er et tidsspørsmål før «boblen» til de radikale samfunnsstormerne hos Demokratene kommer til å sprekke – med fare for store og ødeleggende konsekvenser. Mange har rett og slett oppfattet Trump (til tross for hans bøllete og arrogante framtoning) som et mindre onde enn alternativet.

Et sentralt stridstema i amerikansk politikk er immigrasjon. La meg for å unngå misforståelser her understreke at jeg er positiv til innvandring. Vesten trenger friskt blod utenfra, både i konkret og overført betydning. Selv er jeg spesielt takknemlig for impulser som muslimske innvandrere har bragt med seg til Norge.

Men ingen av oss, verken kristne, muslimer, human-etikere eller andre, er tjent med en innvandring som ikke er bærekraftig. De eneste som ivrer for noe slikt, er folk som hater den vestlige sivilisasjon og/eller hvite mennesker. De vil gjerne rive ned alt det bestående, for så å bygge opp et nytt Utopia. Det bør de ikke få anledning til.

Lektor og skribent Sven Røgeberg hadde i august og september to meget interessante kronikker i Nettavisen, nemlig «Vi må tørre å se på alle sider av en sak, hvis ikke får konspirasjonsteorier vann på mølla» og «Skal vi forstå hele historien bak 22. juli, må vi snakke om multikulturalismen» Begge er fritt tilgjengelige på nettet. Her har Røgeberg grundige drøftelser av det vi kanskje kan kalle venstresidens blindsoner.

Mer generelt vil jeg oppfordre til et sterkere engasjement både fra kristne, muslimer og andre i tiden framover; vi trenger å la ulike perspektiver bryne seg mot hverandre (slik McGrath oppfordrer til, side 73-76), og vi trenger å vekte de mange kryssende moralske fordringene som gjør seg gjeldende. Det vil kunne vaksinere oss mot den intellektuelle og ideologiske pandemien som for tiden særlig herjer i USA.

Det vi bør lære av den omdreiningen av polariseringsskruen som Trump har bidratt til, er at sensur, meningstvang, ensretting og politiske eksperimenter uten forankring i virkeligheten, svekker sammenhengskraften i et samfunn. At Trump lyktes i å utkonkurrere flere høyere kvalifiserte og personlig bedre egnede kandidater i det republikanske partiets nominasjonskamp i 2016, og deretter vinne presidentvalget, er en sørgelig påminnelse i så måte.

Helge Simonnes hadde stått seg bedre på å gjøre et seriøst forsøk på å forstå hvorfor mange amerikanske kristne har valgt som de har gjort. Og ikke minst hadde det vært bra om han i større grad hadde lyttet til «ein av verdas mest briljante teologar», Alister McGrath, som advarer mot utestengelse av perspektiver man selv ikke deler.

Denne kronikken ble publisert på dagen.no 24.10.2021, og i papiravisen to dager senere.

HonestThinking kommenterer: Kronikken ble samme dag lagt ut på Facebook. Dette førte til en viss debatt, og to av kommentarene er verdt å gjengi her:

  • Helge Simonnes: Den sterke polariseringen i USA er en meget viktig del av bildet. Kronikken til Ole Jørgen Anfindsen gir etter mening et godt innblikk i det som er skjedd i de siste årene. Min bok "Trump, Gud og kirken" er på ingen måte en fullstendig analyse av det som skjer det i amerikanske samfunnet, men et forsøk på å beskrive hvordan en del kristne miljøer har og har hatt en en svært usunn tilnærming til Trump. En del av støtten bunner i teologisk tenkning, og som gjør det relevant at vi i Norge forholder oss til dette tankegodset.
  • OJA: Setter stor pris på det du her skriver. Og når jeg leser dette, ser jeg at jeg kanskje burde ha ordlagt meg litt mer forsiktig eller forbeholdent i kronikkens siste avsnitt.

Kronikken min ble skrevet på grunnlag av intervjuene med Simonnes i Dagen og Vårt Land, men altså uten at jeg hadde lest boken. Senere har jeg fått tak et eksemplar av boken, og etter å ha lest første halvdel, kan jeg ikke si annet enn at jeg synes den er både balansert og god. Det er derfor ingen tvil om at jeg burde ha ordlagt meg litt mer forsiktig eller forbeholdent i kronikkens siste avsnitt. Jeg forstår på Simonnes at han vil komme med et tilsvar i Dagen, hvilket jeg ser fram til å lese.

 


Høringssvar fra undertegnede

25.10.2021. Til tross for formuleringer som antyder det motsatte, forstår jeg det foreliggende forslaget slik at det står i fare for å komme i konflikt med tros-, samvittighets- og religionsfriheten, samt med foreldres rett til å oppdra egne barn i tråd med sin overbevisning (se drøftelse nedenfor). Slik innleder jeg mitt høringssvar om "konverteringsterapi":

Jeg frykter dessuten at dette vil bidra til at barnehager og skoler i økende grad vil bli gjort til ideologiske kamparenaer, i stedet for å være steder der vi alle – sekulære så vel som religiøse – kan samles om verdier som binder oss sammen; verdier som styrker sammenhengskraften i samfunnet, og som derfor utgjør en viktig forutsetning for et fritt, åpent og inkluderende demokrati.

For øvrig er jeg betenkt over å se at formuleringer knyttet til seksuell legning gang på gang nevnes i samme åndedrag som «kjønnsidentitet». Dette til tross for at det er snakk om to ganske ulike problemkomplekser, der det til alt overmål er slik at interessene til personene som er direkte berørt, i en del tilfeller står i motsetning til hverandre (jamfør f.eks. ytringer i norske medier av lesbiske aktivister, som opplever at deres rettigheter som kvinner trues av tanken om kjønnsidentitet som noe den enkelte fritt kan velge; se referanser helt til slutt).

I forlengelsen av dette vil jeg mene at det er uheldig om kampen for LHBT+-personers rettigheter skal brukes som en brekkstang for å pådytte samfunnet en oppfatning om at kjønn ganske enkelt er en «sosial konstruksjon». Det finnes en enorm mengde forskning som kan fortelle oss at kjønn på ingen måte kan reduseres til en sosial konstruksjon (altså noe som bestemmes av individuelle valg, oppdragelse eller annen miljøpåvirkning).

At kjønnsforskjellene stikker dypt, følger dessuten av elementære, biologiske prinsipper, og er derfor noe enhver med en viss basiskunnskap selv kan forstå. Konsekvensene kan observeres hos alle høyerestående pattedyr; Homo sapiens er ikke noe unntak.

Les mitt høringssvar i sin helhet på regjeringen.no.

 


Sammenlikner woke-kulturen med bolsjevisme

25.10.2021. Maktelitene i Vesten nærmer seg brudd på menneskerettighetene når de bytter kjønn på barn av ideologiske grunner. Og forsøkene på å knuse kjernefamilien og ødelegge forholdet mellom menn og kvinner er ikke noe nytt. Dette hevdet Russlands president Vladimir Putin i en tale på en konferanse i Sotsji 21. oktober. «Alt dette kjenner vi russere igjen fra 1917 og bolsjevikenes revolusjon», sa Putin. «I USA og deler av Europa anser noen at det er en bra sak og drive med omvendt diskriminering, omskrivning av historien og å fornekte at barn har en mor og en far, eller til og med [slår ned på?] å hevde at det eksisterer biologiske kjønn.» Putin sa videre at Europa gjerne kan holde på med slike «kulturmarxistiske eksperimenter» i sitt eget hus. Men russerne velger en annen vei. For de har sett dette før. Les hele saken i artikkelen Putin: PK-politikerne i Vesten minner om bolsjevikene.

 


Høringssvar fra Norsk katolsk bisperåd

24.10.2021. Norsk katolsk bisperåd ønsker å avgi uttalelse til Kulturdepartementets høringsnotat om kriminalisering av "konverteringsterapi". Bisperådet representerer den katolske kirke i Norge. Det utgjøres av Bernt Eidsvig, biskop av Oslo, Berislav Grgić, biskop av Tromsø og Erik Varden, biskop av Trondheim. Slik innleder Den katolske kirkes biskoper i Norge sitt høringssvar om "konverteringsterapi":

1.2 Sammenfatning av bisperådets syn på høringsnotatets forslag

Den katolske kirke tar avstand fra manipulering av menneskers samvittighet. Derfor anerkjenner vi departementets gode hensikt, men vil holde frem at lovforslaget hviler, prinsipielt sett, på vaklende grunnlag. Lovforslaget synes utilstrekkelig fundert og uklart formulert. Vi ber derfor om at lovforslaget, i den form som er forelagt, forkastes.

Avgjørende innvendinger kan sammenfattes med følgende punkter:

1. Lovforslaget posisjonerer seg a priori i kjønnsidentitetsproblematikken. Det staker ut et tilsynelatende enveiskjørt felt i denne, som om eneste tilbørlige "konverteringsterapi" skulle gå i retning av kjønnskorrigerende behandling, f.eks. ved irreversible inngrep i kroppen. Ved slik stillingstagen påberoper staten seg kompetanse som ikke tilkommer den.

2. Lovforslaget gjennomsyres av begrepsforvirring. "Seksuell legning" og "kjønnsidentitet" utlegges som om de dreier seg om to sider av samme sak. Begrepene er imidlertid kategorisk ulike og krever ulik medisinsk, pastoral og juridisk tilnærming. Forståelsen av "konverteringsterapi" er for diffus til å begrunne et lovforslag.

3. Lovforslaget målbærer en tendensiøs uklarhet som senker terskelen for statens inngripen i familielivet. Det begrenser foreldres og oppdrageres rett til å påvirke barn i retning av å løse en opplevd identitetskonflikt ved tålmodig utvikling og modning av selvforståelse. Foreldres råderett i familien er definert og klokt begrenset i eksisterende lovgivning. Vi ser ikke behov for en særlov på dette området.

4. Lovforslaget gir ikke — det gjelder flere felt — tilstrekkelig rom for menneskets frihet. Ethvert menneske har en naturgitt rett (og, fra et kristent synspunkt, en gudgitt rett) til å anerkjennes som et fritt og ansvarlig vesen. Retten til å modnes og opplyses i sin frihet er uadskillelig fra menneskeverdet, særlig i moral- og religionsspørsmål. Vi vil fremheve at denne retten må anerkjennes og beskyttes av staten, med de begrensninger som settes av det felles gode og den offentlige orden.

Vår høringsuttalelse er basert på et kristent menneskesyn. Vi observerer at biologisk kjønn er, for det overveldende flertall mennesker, et sikkert fundament for identitetsdannelse, men at noen opplever en smertefull identitetskonflikt. Dem skal samfunnet omslutte med åpenhet og respekt.

Les biskopenes høringssvar i sin helhet på regjeringen.no.

HonestThinking kommenterer: Dette høringssvaret holder svært høy kvalitet; det beste jeg hittil har lest. Kan varmt anbefales.

 


Eneste lovlige virkelighetsoppfatning?

17.10.2021. Konsekvensene av et konverteringsforbud kan bli at terapeuter, foreldre og andre personer blir straffet for å hjelpe barn og unge til å elske seg selv, slik de er. Det er barnevernspedagog Lena Kaasa Tillerli som på denne måten innleder sin kronikk Skal ideen om et flytende kjønn bli den eneste lovlige sannheten? (lenke i original):

Jeg sitter i klasserommet på høyskolen. Temaet er kjønn. De surrealistiske ordene treffer meg som et lyn fra klar himmel: «Du er ikke jente, du gjør jente. Kjønn er sosialt konstruert. Kjønn er flytende».

Dette var i 2007. Siden den gang har dette i mange miljø blitt godtatt som sannhet, til tross for at det taler biologien og vitenskapen midt i mot.

Et «flytende» kjønn
Lov om forbud mot konverteringsterapi, med høringsfrist 15. oktober, seiler i stor grad under et falskt populærpolitisk kampflagg. Dens påståtte sannheter blir kjørt igjennom uten utredning eller offentlig debatt, under et skinn av et hellig korstog mot konservative kristne og konverteringsterapi.

Med det menes «homoterapi», og den delen som handler om kjønn er den store, tause elefanten i rommet. Dette straffeforbudet skal nemlig ikke bare gjelde å veilede noen i forhold til deres legning, men også i forhold til deres kjønn.

Etter denne loven vil kjønnsidentitetsideologien bli allmenn konsensus i Norge. I skolebøkene, offentlige instanser som skal veilede unge i forhold til kjønn og seksualitet og i den offentlige diskursen er dette blitt hegemoniet vi alle skal enes om.

Idéen innebærer en forståelse av kjønn som noe som er løsrevet fra kropp og som flyter. At det finnes et sjelekjønn som er sannere og løsrevet fra det biologiske. «Kjønnskreative» barn blir oppfordret til å «gjøre kjønn» og å finne seg selv i et mylder av kjønn som ikke finnes i virkeligheten.

[...]

Et hat mot kvinnekategorien
Kristin Fridtun skrev i 2018 i spalten «Kjønnsliv» i Morgenbladet, noe som gjorde inntrykk på meg:

«Eg er ei kvinne som prøver å skeiva til kvinnekjønnet mest mogleg. Eg vil by fram eit alternativ, hòla ut kvinnekategorien innanfrå, til gagn for jentene og kvinnene som kjem etter meg».

Det ser ut til at hun ikke er fornøyd med selv å skulle bryte alle normene i samfunnet når det gjelder kjønn. Under overflaten oppfatter jeg at det dirrer et hat mot kvinnekategorien og tryggheten biologien har lagt grunnlag for i mennesket.

Jeg håper at vi våkner opp og går igjennom de praktiske implikasjonene et konverteringsterapi-forbud kan få. Før vi sitter midt oppe i en uvitenskapelig og nådeløs kjønnsideologi i praksis, uten ytrings-, tanke- og religionsfrihet til å gjøre noe med det.

Les kronikken i sin helhet i Nettavisen.

Se også:

 


Lederartikkel av Vebjørn Selbekk i Dagen

17.10.2021. Forslaget til konverteringsforbud som regjeringen Solberg har utarbeidet, er dårlig. Men etter regjeringsskiftet kan det bli enda verre. Det er Vebjørn Selbekk som på denne måten innleder sin lederartikkel Når staten krever adgang til sjelesorgrommet:

Fredag [gikk] høringsfristen ut for det nye forslaget til forbud mot såkalt konverteringsterapi som den nå avgåtte regjeringen har sendt ut på høring. Og sjelden har ordet «såkalt» vært mer på sin plass. For hva er det egentlig myndighetene ønsker å forby?

I høringsnotatet som er sendt ut fra Kulturdepartementet beskrives konverteringsterapi som «behandlingslignende handlinger som har som formål å få en annen til å endre eller fornekte [ev. undertrykke] sin seksuelle orientering eller kjønnsidentitet».

Hvis man blindt skal følge ordlyden i den definisjonen, så går man her inn for et forbud mot noe som ikke finnes. Det eksisterer ingen miljøer i Norge som tilbyr behandling for å endre legning, seksuell orientering eller kjønnsuttrykk.

Departementet skriver selv i høringsnotatet at «det finnes lite forskningsbasert kunnskap om omfanget av konverteringsterapi i Norge». Det er et kraftig understatement. For myndighetene vet tilsynelatende ingen ting om hvor utbredt det egentlig er, det de nå vil forby.

[...]

Vil forbønn bli direkte omfattet av forbudet mot «behandlingslignende handlinger»? Det er et interessant spørsmål som departementet selv drøfter i høringsnotatet. De nevner først at bønn i utgangspunktet er kommunikasjon med høyere makter og som sådan ikke omfattet av lovforbudet. Men, skriver departementet, «det kan imidlertid ikke utelukkes at helheten i en situasjon gjør at bønnen får en form som må betraktes som konverteringsterapi».

Det kan særlig gjelde tilfeller der «bønnen skjer i påhør av og rettet mot en lhbt-person på en så inngripende måte at bønnen får et behandlingslignende preg». Hvis sjelesørgeren ber slik, kan bønnen «være skadelig for personens psykiske helse», ifølge departementet. Og da kan handlingen være i strid med loven.

Med andre ord, i slike tilfeller kan bønn medføre straffeansvar. Nærmere bestemt bøter eller ett års fengsel, som er strafferammen departementet foreslår for overtredelser av det nye planlagte forbudet mot konverteringsterapi.

Høringsnotatet holder også på samme måten døren på gløtt for mulig straffeansvar i sjelesorgsamtaler. Departementet understreker først at sjelesørgeren har lov å gi uttrykk for sin religiøse overbevisning. Også her er det imidlertid et stort «men».

For dersom samtalen «dreier fra å være samtaler eller veiledning der personen gir uttrykk for sin religiøse overbevisning og sine standpunkter og over til en form der vedkommende går aktivt inn overfor den enkelte med det formål at denne skal endre eller fornekte sin seksuelle orientering eller kjønnsidentitet, vil samtalen eller veiledningen kunne være behandlingslignende». Eller for å si det mye mer ubyråkratisk: Da vil sjelesorgen kunne være straffbar.

Vi kan ikke se det på annen måte enn at dette lovforslaget innebærer et alvorlig inngrep i religionsfriheten generelt og kristnes mulighet til å formidle sitt syn på samlivsetikk spesielt. Og de dårlige nyhetene er den versjonen av forslaget som nå foreligger, kom fra en borgerlig regjering der også KrF satt. Nå er det andre partier som har overtatt regjeringskontorene og et nytt flertall på Stortinget

Et dårlig forslag risikerer å bli enda verre.

Les lederartikkelen i sin helhet i Dagen.

 


Høringsuttalelse fra Den nordisk-katolske kirke

17.10.20212. Den nordisk-katolske kirke er er en katolsk kirke som bygger sin virksomhet på den udelte kirkes tro. I denne sammenheng er det aktuelt å nevne at ekteskapsinngåelse skjer mellom én mann og én kvinne med tanke på et et livslangt samliv, og at all undervisning og veiledning overfor barn og unge har den biologiske kjønnspolariteten mellom mann og kvinne som bunnplanke. I kirkens verdigrunnlag ligger også at alle mennesker er født frie og med samme verdi og verdighet, og at ingen derfor skal tvinges til å tro eller handle mot sin egen samvittighet. Med dette utgangspunktet er vårt høringsnotat naturlig nok knyttet til spørsmål om religionsfriheten, foreldreansvaret og enkeltmenneskets frihet i forhold til enhver type tvang. Derfor er vi opptatt av tydelighet, både når det gjelder underliggende ideologiske føringer, definisjoner av ord og begreper i lovforslaget og i avveininger mellom ulike sider ved menneskerettighetene. Det er Den nordisk-katolske kirke som på denne måten innleder sin høringsuttalelse om regjeringens forslag til ny lov om konverteringsterapi.

 


Inntar skoleverket

14.10.2021. Radikal kjønnsteori inntar i disse dagene det norske skoleverket. Den viktigste årsaken er de nye lærebøkene som blir tatt i bruk i forbindelse med den nye skolereformen kalt Kunnskapsløftet, som gjelder for grunnskolen og videregående opplæring. I den forbindelse er alle læreplanene for fagene i grunnskolen og videregående opplæring blitt fornyet. Lærebøkene begynner å komme fra forlagene nå i 2021. Hva lærer disse om samliv og seksualitet? Det er teolog og forfatter Eivind Gjerde som på denne måten innleder sitt innlegg Radikal kjønnsteori i skolebøkene:

Vi begrenser oss til læreverket «Arena» som er Aschehoug Undervisning sitt læreverk i samfunnsfag for Grunnskolen. Boka for 5. klasse har et siste kapitel som er sterkt preget av radikal og nedbrytende kjønnsteori, som her skal pådyttes små barn på 10–11 år!

Vi leser: «Alle i Norge har rett til å endre sitt juridiske kjønn, dersom de søker om det» (s. 216). Læreboka gjør barna usikre på sin identitet som gutt og jente. Ulikheter i gutter og jenters hjerne kan ikke hjelpe oss, blir det påstått.

«Dessuten kan verken kjønnsorganer eller oppdragelse gi svaret på hvordan man opplever sin egen identitet. Det viktigste er uansett at alle får like rettigheter og muligheter (s. 223).

Boka gir oppgaver med sikte på å få barna til å teste ut sin egen kjønnsidentitet. Blant påstandene barna skal ta stilling til er: «Jeg ville bli lei meg hvis noen tok feil av kjønnet mitt. Jeg ville syns det var gøy å late som om jeg hadde et annet kjønn en hel dag. Jeg ville syns det var fint om ingen brydde seg om hvilket kjønn jeg har.»

På den følgende side (237) innføres begrepene cis-, trans- eller ikke-binær:

«Kjønnsidentitet er din egen opplevelse av å være jente, gutt eller noe annet. Hvis du identifiserer deg med det juridiske kjønnet du fikk da du ble født, er du en cisperson. Hvis du identifiserer deg meg et annet kjønn enn det du fikk da du ble født, så er du en transperson. Noen av oss er gutter, noen av oss er jenter, og noen av oss er verken gutt eller jente. Å ikke føle seg som gutt eller jente kalles å være binær. Hvordan kroppen ser ut, og hvilke kjønn man er, trenger ikke alltid å henge sammen. Vi har rett til å uttrykke kjønnsidentiteten vår slik vi selv ønsker.»

Disse begrepene som tilhører den radikale kjønnsideologien, blir nå indoktrinert i sårbare barn som ikke har mulighet til å komme med motforestillinger.

Boka introduserer pronomenet «hen» som alternativ til «hun» og «han», og understreker at alle må få bestemme hvilket pronomen som skal brukes om dem (239).

Læreboka presenterer så en transmann, ei normal kvinne (cis) og en ikke-binær person.

Transmannen Lucas, som var født jente, får to sider til å presentere sin historie. «Lucas» forteller at det var nødvendig å få litt medisinsk hjelp ved å få tilført det mannlige kjønnshormonet testosteron som kvinner ikke produserer (jo, kvinner produserer testosteron, men betydelig mindre enn menn; HT-red. anm.).

Lucas avslutter med å si: «Jeg var mann også før jeg fikk testosteron, det er nemlig ikke hvordan vi ser ut som bestemmer hvilket kjønn vi er» (239).

En side brukes på den normale «cis»-personen Marthes historie. Å bruke den fremmedgjørende betegnelsen «cis» på det som i alle år har vært regnes som det normale, er ledd i den «nytalen» som skal bane vei for den nye kjønnsideologien.

På to sider presenterer så August seg som «ikke-binær». En ikke-binær person «føler» seg verken som gutt eller jente, mann eller kvinne.

August sier til 5. klassingene: «Etter en stund skjønte jeg at det var helt normalt å ikke føle seg som jente eller gutt.»

August er talsmann for den radikale kjønnsideologien når han i boka uttaler: «Jeg pleier å forklare at man aldri kan se på noen hvilken kjønnsidentitet man har, og at kjønnsidentiteten er inne i oss. Det har ingenting med hvordan du ser ut, høres ut eller kler deg. Jeg sier også fra om det finnes flere kjønn enn to, og at man kan være noe annet enn gutt og jente, og at man kan være en blanding.»

Disse uhyrlige løgnene og den destruktive ideologien som ligger bak dem blir nå indoktrinert i barn i den offentlige skolen.

[...]

På de følgende sidene lærer våre 14–15-åringer om retten til å elske hvem de vil, de oppmuntres til å søke på kilder som sexogsamfunn.no, skeivungdom.no og fri.no. Det stilles spørsmål til de unge som dette: «Vet du helt sikkert hva som er din seksuelle identitet, eller lurer du litt?» (s. 37).

[...]

Foreningen «Fri, foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold» fremmer en kristendomsfiendtlig og familieoppløsende ideologi som nå skal prege lærebøkene i skolen. Det skjer med støtte fra politikere

Det er ikke vanskelig å forstå at dette vil føre til personlige tragedier, kjønns- og identitetsforvirring, psykiske lidelser i stort antall, skilsmisser, hat og motsetninger i hjemmene og hat mot alle som ikke deler deres ideologi.

[...]

Fornuftige og normale mennesker som har omsorg for barna sine, bør nå tre fram i protest mot den menneskefiendtlige og irrasjonelle ideologien som radikal kjønnsteori representerer.

Les innlegget i sin helhet i Dagen.

 


Og ulike typer herlighetsteologi

10.10.2021 (oppdatert 14.10.2021). Dagen hadde mandag 27. september et interessant intervju med Helge Simonnes i forbindelse med lanseringen av hans nye bok om trumpismen, som har fått en framtredende rolle i deler av amerikansk kirkeliv. Dette er innledningen på mitt Dagen-innlegg Trump og ulike typer herlighetsteologi:

Trump framstår nokså konsekvent på en lite kristelig måte. Han er breial, hovmodig og arrogant, samt spydig og nedlatende. Slik sett er det lett å være enig med Simonnes i at trumpismens inntog i amerikanske kirkeliv gir grunn til bekymring.

Jeg antar ellers at Simonnes har rett i at det særlig er visse karismatiske og/eller fundamentalistiske miljøer som omfavner Trump.

Om vi maler med bred pensel, kan vi kalle dem tilhengere av herlighetsteologi; en trosretning som gjerne kombinerer turbokapitalisme med uholdbar bruk av skriftsteder om lykke, helse, rikdom, velsignelse og framgang.

Det jeg savner fra Simonnes (slik han gjengis i Dagen 27/9, samt i Vårt Land tre dager tidligere), er et ærlig forsøk på å forstå hva som har drevet så mange amerikanske kristne i armene på Trump.

En som kan hjelpe oss til en bedre forståelse av hva som er bakgrunnen for at så mange amerikanere er i ferd med å få «panikk», er den verdenskjente teologen og forfatteren Alister McGrath, som interessant nok er portrettintervjuet av Vårt Land 24/9.

Jeg har bare lest én av McGraths mange bøker, nemlig «The Great Mystery». Den er til gjengjeld en av de beste bøkene i grenseland mellom teologi, filosofi og naturvitenskap jeg har lest på lenge.

McGrath advarer mot alle former for fundamentalisme; religiøs, vitenskapelig, ideologisk eller hva det måtte være.

Og nettopp derfor er boka svært relevant når det gjelder disse problemstillingene som er i ferd med å rive ikke bare menigheter og trossamfunn, men også nasjoner, i stykker. Jeg anbefaler spesielt delkapitlet med den selvforklarende tittelen «Why We Need to Take Alternative Perspectives Seriously» (på norsk: Hvorfor vi må ta alternative perspektiver alvorlig, red. anm.) (side 73–76).

En annen relevant bok, er den rykende ferske «The Bible and Immigration» (på norsk: Bibelen og immigrasjon, red. anm.), av Markus Zehnder. Forfatteren vil være kjent av en del i Norge, fordi han i en periode var professor ved Ansgar Teologiske Seminar (han er nå ved Biola University i USA).

Zehnder advarer mot det jeg betrakter som en omvendt form for herlighetsteologi, der det via overfladisk tolkning og selektiv lesning av bibelvers (f.eks. Matt 25,35) argumenteres for en holdning til migrasjon og integrasjon som i det lange løp ikke vil kunne være bærekraftig.

For en drøftelse på norsk, tillater jeg meg å henvise til mitt eget innlegg «Den nye herlighetsteologien», som dessverre fortsatt er minst like aktuell som da den ble skrevet, en drøy uke før 22. juli 2011.

Det er for øvrig bare å se til Sverige for å få et eksempel på et land der lovløsheten stadig mer tar overhånd; et land som kunne ha vært reddet fra sin vanskjebne om politikere og religiøse ledere hadde lagt av seg sitt hovmod og sin utopisme, og i større grad hadde vært villige til å lytte til fornuftige og modererende stemmer som McGrath og Zehnder.

Publisert i Dagen 04.10.2021.

 


Ikke irrelevant når vi snakker om 22. juli

10.10.2021. Ekstremismeforskningen har dessverre gjort oss blinde for venstresidens medansvar. Slik innleder lektor og skribent Sven Røgeberg sin kronikk Skal vi forstå hele historien bak 22. juli, må vi snakke om multikulturalismen (lenker i original):

22. juli bør etter mitt syn forstås i lys av en større historisk kontekst, som handler om de moderne folkevandringene til Europa i kjølvannet av avkoloniseringen etter krigen. Store og raske demografiske endringer, som følge av ikke-vestlig innvandring, frembrakte to ideologier: På den høyreradikale siden en militant nasjonalisme, som munnet ut i konspirasjonsteorien om Eurabia. På venstresiden multikulturalismen, forstått som dyrkingen av det flerkulturelle samfunnet.

Nasjonalisme vs multikulturalisme
Mens den militante nasjonalismen var sterkt negativ til innvandring, med en uttrykt vilje til å bruke vold både mot innvandrere og tilhengere av økt innvandring, var multikulturalismen positivt innstilt.

Ekstremismeforskningen både ved C-REX og ved HL-senteret har konsentrert seg om den høyreekstreme ideologien, som radikaliserte Breivik som ung voksen. Denne ideologiske påvirkningen beskriver terroristen selv i sitt manifest. Derimot har forskningen i liten grad interessert seg for om ikke den liberale innvandringspolitikken, som multikulturalismen forsvarte, påvirket Breiviks ungdomstid på en måte som er relevant for å forstå hatet bak terroren 22. juli.

Kan én grunn til denne forsømmelsen være at de fleste forskere på høyreekstremisme i så stor grad deler verdisynet i multikulturalismen at det virker utenkelig å undersøke om en innvandringspolitikk basert på gode intensjoner hadde negative konsekvenser?

Multikulturalisme light
Multikulturalismen er ideen om at alle kulturer skal behandles likt, og at majoritetskulturen har et spesielt ansvar for å skape gode vekstvilkår for minoritetskulturene. Siden det antas at ulike kulturer deler de samme grunnleggende verdiene, vil sameksistensen av flere kulturer gjøre et land mer mangfoldig, rikt og spennende, uten å undergrave tilliten og samholdet i samfunnet.

Multikulturalismen kommer i to varianter, en lightversjon og en hardcore. Den første legger til grunn at det ikke eksisterer dype forskjeller mellom førmoderne og moderne kulturer, mellom klan- og ærekulturer og individualistiske kulturer.

Multikulturalisme light ser bort fra Vestens mer enn tusenårige «Sonderweg», som befridde individene fra klankulturens klamme grep. Opplysningsfilosofien og menneskerettighetene var ikke intellektuelle lynnedslag, men endestasjonen for en prosess som frembrakte en særegen mentalitet med vekt på personlig frihet og uavhengighet. Røttene til denne utviklingen går helt tilbake til den katolske kirkens familie- og ekteskapsprogram i middelalderen, som blant annet forbød ekteskap «mellom nære og fjerne slektninger».

Multikulturalisme light neglisjerer denne historiske arven og antar at psykologiske forskjeller mellom kulturer ikke er dype, men grunne, slik at mentaliteten til innvandrere fra klan- og æreskulturer raskt vil tilpasse seg institusjonene i det nye landet. En slik tilpasning vil i alle fall skje med deres barn og barnebarn, antas det. Det at norskfødte med innvandrerforeldre fra Pakistan og Tyrkia i enda større grad enn sine foreldre gifter seg endogamt, er derimot en indikasjon på at den kulturelt evolverte psykologien ikke forsvinner med det første.

Multikulturalisme hardcore
I tillegg til multikulturalisme light finnes det også en hardcore multikulturalisme på den antirasistiske venstresiden. I motsetning til lightvarianten betones her nettopp de grunnleggende forskjellene mellom vestlige og ikke-vestlige kulturer innenfor det som kalles postkolonial teori. Forskjellene forståes som utrykk for et maktforhold mellom overgripere og ofre, et maktforhold som springer ut av den historiske undertrykkelsen hvite menn gjorde seg skyldige i gjennom kolonialisme og rasisme.

De skjeve maktforholdene reproduseres i dag gjennom språket, i måten vi snakker om innvandring og innvandrere på, i fordommer og stereotypier, som fører til diskriminering og systematisk rasisme. I sin nye bok kaller den svenske sosiologiprofessoren, Göran Adamson, denne hardcore multikulturalisme for masochistisk nasjonalisme. (Adamson, 2021)

Dette er en holdning som kombinerer kritikk, til tider åpenlyst hat og forakt, overfor den egne nasjonale kulturen - i særlig grad hvis denne kan betraktes som en representant for vestlig kolonialisme - med romantisk dyrking av det fremmede og eksotiske.

Ifølge hardcore multikulturalismen rommer den vestlige sivilisasjonen destruktive krefter i sin kollektive ubevissthet. Derfor må vi hele tiden være på vakt for ikke å vekke monstrene til live, hvis vi vil unngå nye groteske overgrep og folkemord. Ideologien støtter seg på et historiesyn, der den rasismen Vesten praktiserte i koloniene blir betraktet som en generalprøve på fascismen og antisemittismen i mellomkrigstida, som resulterte i Holocaust.

Den antirasistiske og antifascistiske beredskapen er derfor i konstant rød alarmsone. Vi må være på vakt mot det minste tegn på diskriminering. Hele tiden vokte oss for hvilke ord vi bruker. Passe på å inkludere alle. Passe på ikke å bidra til at det fester seg et mentalt skille mellom oss og dem.

De varme følelsene av ubetinget sympati og anerkjennelse, som ikke kan gis til kjenne overfor den egne nasjonen, kan derimot overføres til andre nasjoner og kulturer, som antas ikke å ha det samme destruktive og voldelige potensialet. Selvkritikken og selvforakten går derfor hånd i hånd med en romantisk dyrking av det fremmede.

Svermeriet for det eksotiske har samtidig karakter av en botsøvelse. Det springer ut av en overbevisning om at den egne nasjonen er tynget av en moralsk skyld, som vi må gjøre opp for ved gode gjerninger. I hardcore multikulturalismen er det å gi innvandrere rett til statsborgerskap, kanskje den ultimate gode handlingen.

[...]

Konklusjon:
Som en konsekvens av en liberal innvandringspolitikk oppstod det i hovedstaden på 1990-tallet et flerkulturelt ungdomsmiljø. Rivaliseringen mellom minoritets - og majoritetsgutter hadde karakter av et sosialt eksperiment med tenåringshjerner, som fikk ekstreme utslag få hadde regnet med.

Det flerkulturelle ungdomsmiljøet i Oslo på 90-tallet er etter mitt syn en mer grunnleggende årsak til terroren 22. juli enn islamhat og høyreekstremisme. Den høyreradikale ideologien kan riktignok betraktes som den terrormobiliserende og dermed utløsende årsaken. For både Breivik og ekstremismeforskningen har imidlertid skinnet fra ideologien skygget for en psykologisk mørk materie av sjalusi og sine, skapt av kulturmøter multikulturalismen hyllet.

Ovenstående er bare et lite utdrag. Les kronikken i sin helhet i Nettavisen.

Se også min Aftenposten-kronikk fra oktober 2011:

  • Lærdom av terroren. Jeg forstår det slik at Behring Breivik har lagt det norske samfunnet for hat blant annet fordi han opplever hele vårt politiske system som falskt. Dette gir ham ingen rett til å sprenge bomber eller drepe noen. Men så lenge vi nekter å ta inn over oss at Behring Breivik, til tross for sin voldsforherligende ideologi og utopiske visjoner, har et visst poeng på akkurat dette punktet, avskjærer vi oss fra en av de viktigste lærdommer som kan trekkes i etterkant av sommerens katastrofe.

 


Det er ikke helt uten grunn at konspirasjonsteorier oppstår

03.10.2021. Konspirasjonsteorier henter næring fra historiske brudd og dramatiske forandringer, som må løftes fram og analyseres. Det er lektor og skribent Sven Røgeberg som på denne måten innleder sin kronikk i Nettavisen Vi må tørre å se på alle sider av en sak, hvis ikke får konspirasjonsteorier vann på mølla.

 


En mislykket ateist

28.09.2021 (oppdatert 29.09.2021). Alister McGrath var ateist. No er han ein av verdas mest briljante teologar. Dette er ingressen på Vårt Land-journalist Alf Kjetil Walgermos portrettintervju i avisen fredag 24. september, Ein fallen ateist (bak betalingsmur):

Alister McGrath hugsar ikkje sjølv kor mange bøker han har gitt ut. Fleire av dei er for lengst blitt standardverk for teologistudentar rundt om i verda, slik som Christian Theology: An Introduction og Science & Religion. Den britiske biologen og teologen har hatt ei rekke prominente posisjonar på ulike eliteuniversitet i Storbritannia, som Oxford, Cambridge og King's College i London. Den anglikanske kyrkja ville gjerne hatt han som biskop.

Det er med andre ord ein stor fisk Vårt Land har fått på kroken – ein av verdas mest briljante teologar, ifølgje ei uoffisiell kåring.

Aller best kjent er McGrath moglegvis for polemikken mot nyateisten Richard Dawkins i etterkant av boka Gud – en vrangforestilling (The God Delusion) i 2006. McGraths motbok The Dawkins Delusion?, som han skreiv saman med psykologkona Joanna Collicutt, blei ein internasjonal bestseljar. Tidlegare hadde han gitt ut boka Dawkins' God, ei akademisk utgreiing av synet hans på vitskap og religion.

[...]

– I memoarboka di skriv du også om tvil. Kan tvil vere ein ressurs for ein kristen?

– Det vil eg seie. Rett nok er det ikkje berre kristne som tvilar, det gjer også ateistar. Mitt poeng er likevel at vi må leve med at vi ikkje kan bevise dei aller største spørsmåla i livet vårt. Kva er meininga med livet? Kva er godt? Kva er det vonde? Vi kan ikkje gi sikre bevis, men vi kan finne fram til svar som vi trur er rette – og arbeide med dei.

McGrath formulerer det slik: «å leve med usikkerheit mens vi reiser i håp».

– Det er ein fin måte å seie det på!

– Det er det. Og det er realistisk.

Les intervjuet i sin helhet i Vårt Land (bak betalingsmur).

Se også det ferske oppslaget om McGrath på den engelske HT-forsiden, basert på hans bok The Great Mystery: Science, God and the Human Quest for Meaning.

 


De identitetspolitiske krigerne har fått blod på tann

28.09.2021. Den klassiske musikken har blitt et nøkkelmål for identitetspolitiske krigere. De som vil avkolonisere klassisk musikk har ingen ambisjoner for fremtiden. De vil bare diskreditere vestlig kulturarv, skriver sosiologiprofessor Frank Furedi i sin Subjekt-artikkel Avkolonisering?.

 


Hvem er det som heller bensin på bålet?

25.09.2021. «Hvorfor skal hederlige aktører på sentrum-venstresiden klistres til Trump eller FrPs ytterfløy?», spør Kjetil Rolness i sin artikkel Mørkeblåbeising fra kommentarplass:

Distriktsopprøret avgjorde valget. I alle fall mer enn klimabrølet. Og det snakkes høyere på rødgrønn side om nasjonal styring. Dette har falt aviskommentatorer med urban og kosmopolitisk legning så tungt for brystet, at de må ta fram det aller tyngste retoriske skytset.

Nå skal alle som uttrykker skepsis til EU/EØS eller advarer mot «ytterliggående politiske strømninger i Oslo» stemples som farlige og mørkeblå. Av kommentatorer som kaller seg ting som «byvandrer i Paris».

[...]

Å delegitimere motparten
Og hvor kommer det fra, dette behovet for å trekke de voldsomste paralleller – til ideologiske posisjoner «alle» tar avstand fra? Hvorfor sitter det så løst å klistre hederlige aktører på politikkens sentrum-venstreside til en «mørkeblå reaksjon» på andre siden av Atlanteren? Eller til lignende høyre-autoritære krefter i Europa?

Skjalg Fjellheim skrev i Nordlys at «det virkelige Norge går under radaren når man ser Norge over en en flaske økologisk vin fra Oslos indre bydeler». Da kommenterer Sjøli på Facebook: «Ikke snakk om «det virkelige Norge». Det er Orban og Farages språk. Dypt polariserende.»

Dette er temmelig søkt «skyld-ved-forbindelse». Et grep man tyr til når man føler seg på defensiven. Og mangler saklige poenger. Det er verken argumentasjon eller analyse. Det er bare et slapt og ufint forsøk på å delegitimere en motpart, farliggjøre de som tenker annerledes enn en selv om viktige nasjonale spørsmål. Akkurat det polariserende språket man advarer mot.

Hva med heller å innse at den politiske splittelsen mellom by og land, mellom hovedstad og andre steder i Norge, er reell og økende? 40 prosent av velgerne i Oslo stemte Rødt, MDG, SV eller Venstre ved stortingsvalget. Mot 20 prosent i landet som helhet. Noe som kanskje tilsier kun 15 prosent i resten av landet. Oslo begynner å ligne en øy i det norske verdilandskapet.

Valganalyser viser også at aksen Innlandet – Trøndelag – Nord-Norge dannet grunnlaget for valgresultatet til Ap og Sp. Disse to partiene har nå flere stortingsrepresentanter fra små valgkretser som Hedemark og Nordland enn fra Oslo.

Så kanskje burde Oslo-hyllende og euro-orienterte kommentatorer faktisk lytte mer til den «nordlandske tuba» når han snakker med innestemme. Allerede i fjor skrev Fjellheim: «Jeg savner mer nysgjerrighet. Hva er bakgrunnen for de store velgervandringene vi ser? Hva er det som gjør at by og land skyves enda lengre fra hverandre?»

Det burde være pressens oppgave å undersøke dette spørsmålet. Ikke bruke egne sympatier og antipatier til å øke kløften.

Les artikkelen i sin helhet (med lenker) på M24.

 


Skal nå brukes til å angripe norsk lærerutdanning

24.09.2021. Håpløs pengebruk er bare ett av problemene i denne saken. Det er Are Søberg, alias Sløseriombudsmannen, som på denne måten innleder sin artikkel Hamars statsstøttede anti-antirasister. Han fortsetter slik:

På Hamar har en gruppe ved Høgskolen i Innlandet nylig fått 12 millioner skattekroner til å forske på rasisme i lærerutdanningen. Konklusjonen kommer til å bli at norsk lærerutdanning er gjennomsyret av rasisme, akkurat som norsk idrett.

Teorien de baserer arbeidet sitt på forutsetter nemlig at det skal være slik.

Forhåndsdømming
Nå reagerer du kanskje på forhåndsdømmingen i innledningen. Hvorfor kritisere en studie som nettopp er blitt tildelt skattepenger, og som ikke har begynt? Om pensum i norsk lærerutdanning er rasistisk, eller lærerutdanningen oppfordrer lærere til å forskjellsbehandle elever basert på hudfarge og etnisitet, da bør vel noen rydde opp?

Grunnen til at vi allerede nå vet at studiet kommer til å peke på systematisk rasisme i lærerutdanningen er at verktøyet som prosjektgruppen bruker, «kritisk raseteori», forutsetter at samfunnet gjennomsyres av systematisk rasisme og at ting må endres drastisk.

At du da senere konkluderer med at samfunnet er systematisk rasistisk, er uunngåelig. Uten at det nødvendigvis sier noen ting om hvordan verden er.

[...]

Det blir interessant å se hvordan disse prinsippene om noen år skal overføres til pensumet i lærerutdanningen. Skal lærerutdanningen anbefale skoleverket å dele elever opp i grupper basert på hudfarge, som er spirende trend i deler av USA?

Sånt vil forhåpentligvis aldri gjennomføres i Norge, men det er likevel naivt å tro at en gruppe med samkjørte professorer ikke vil få noe gjennomslag for ideene sine. Når Massao i sin doktorgradsavhandling konkluderer med at «norsk idrett er et raseideologisk terreng dominert av maskulinitet og hvithet», uten å backe det opp med noen observasjoner, er det klart at norsk skoleverk vil få den samme dommen.

Håpløs pengebruk er ikke det verste
Det nye forskningsprosjektet til Massao & co koster 12 millioner skattekroner, og hver av doktorgradene rundt dette temaet koster typisk rundt tre til fem millioner skattekroner. Håpløs pengebruk, etter min mening, selv om det ikke nødvendigvis er det største problemet i denne saken.

Skal politikerne kaste norske lærere under bussen og innføre obligatorisk opplæring i kritisk raseteori på norske lærerskoler, eller skal de stå opp mot aktivister som er overivrige etter å fyre oppunder etniske konflikter i det som heldigvis er blant verdens minst rasistiske land?

Les artikkelen i sin helhet i Nettavisen.

Prisca Bruno Massao, med resten av forskergruppen CERiTE, svarer på kritikken: Det er på høy tid å forske på rase og rasisme i lærerutdanningene, Søberg.

 


Har erstatta biologisk forståing av kjønn

22.09.2021. ein slik ideologi kan ikkje sameinast med kvinners rettar. Det er PhD Marianne Brattgjerd og professor Anne Kalvig, som skriver dette i sin artikkel Kjønnsidentitetsideologien har erstatta biologisk forståing av kjønn. Litt senere fortsetter de (lenke i original):

Me som skriv, har over tid og på ulike vis ytra oss kritisk til kjønnsidentitetsideologi. Fagområda våre er kultur, religion, profesjonspraksis, språk og litteratur, me har forska på kjønn og me har vore og er kvinnepolitisk engasjerte. Som akademikarar og kvinner er me sterkt kritiske til innføring av kjønnsidentitetsideologi som ny røyndomsforståing. Endringane er paradigmatiske, men kjem verken som krav frå vitskapssamfunnet, politisk grasrot eller sivilsamfunnet. Dei kjem frå identitetsideologiske lobbyorganisasjonar som har hatt tett og effektivt samarbeid med juristar og utvalde ungdomspolitikarar (les Yogyakarta-erklæringa og Iglyo-rapporten).

Desse lobbyorganisasjonane har vore sigerrike i Norge. I 2016 fekk me Lov om endring av juridisk kjønn som seier at alle kan velja juridisk kjønn med eit tastetrykk. Lova er verdas mest radikale, ikkje i noko anna land kan barn frå fylte seks år «endra kjønn» utan å ha gjennomgått medisinsk utgreiing, og med samtykke frå bare ein forelder (til samanlikning må begge foreldre samtykka til koronavaksine). Lova har blitt brekkstong for ei mengd andre lovendringar, der fellestrekket er at biologisk kjønn blir fasa ut i lovverk, forvaltning og offentleg samtale, og blir erstatta med «kjønnsidentitet». Resultatet er at kvinner forsvinn som rettssubjekt, og med det alle ordningane som er oppretta med likestillingsføremål.

[...]

I 2019, etter press frå foreninga Fri, innlemma kunnskapsminister Jan Tore Sanner i siste sekund «kjønnsidentitet» i ny læreplan for grunnskolen (Kunnskapsløftet 2020). Nå lærer barn på skolen at kjønn er ei kjensle og ikkje biologisk realitet, og at jenter kan ha penis. Dette er for å tilpassa lærebøkene til Lov om endring av juridisk kjønn, men me trur ikkje det er konsensus hos det norske folket om at dette er uproblematisk.

[...]

Så lenge kollegaer bare sender private støttemeldingar til dei av oss som ytrar oss, er resultatet at kjønnsidentitetsideologien får fortsetta å endra skole, lovverk og forvaltning utan forankring i demokrati og faglege diskusjonar.

[...]

Me møter gjerne ekspertgruppa [som tar for seg akademikarars ytringsfridom] til samtale om korleis ein kan ivareta ytringsfridomen til akademikarar som vil bidra til fagleg og politisk meiningsmangfald om kjønn, vitskap og røyndom. Dersom me ønsker å avverga ein situasjon der me bare tåler ei «kuratert verd», slik Alex Iversen skriv i Subjekt 19. september, hastar det med å sikra akademisk og generell ytringsfridom.

Les artikkelen i sin helhet i Subjekt.

 


Vil stanse ny kraftkabel

22.09.2021. Partiet Rødt vil utsette åpningen av ny kraftkabel til Storbritannia – på ubestemt tid. Grunnen er at partiet mener norske strømpriser allerede er for høye. Frp på sin side har en litt annen oppskrift som svar på samme utfordring. Det er NRK.no som melder dette: Rødt vil stanse ny kraftkabel.

 


En bekymringsfull utvikling

20.09.2021. Denne helgen har det vært opp til åtte ran eller ransforsøk i Oslo, flere av dem i tilknytning til vestlige T-baner, sier politiet. Les mer om saken på NRK.no.

HonestThinking kommenterer: Her har myndighetene sviktet en av sine viktigste oppgaver, nemlig å sørge for trygghet i samfunnet. Det er slik det gjerne går når man styrer landet uten å ta hensyn til menneskenaturen. Hvor fører denne utviklingen oss hen? Mot svenske tilstander.

 


En utilsiktet bivirkning av ekstremfeminismen?

17.09.2021. Det går eit spøkelse gjennom Vesten – ein liksom-religiøs overtyding om at det er mogeleg å bli fødd i feil kropp, at det finst fleire kjønn enn mann og kvinne og at det faktisk er mogeleg å skifte kjønn. Denne nye trua har øydeleggande konsekvensar i samfunnet. Det rammer barn, kvinner og lesbiske spesielt hardt. Det er trans-ideologien. Det er Aud Farstad som på denne måten innleder sin kronikk Vakn opp!. Litt senere fortsetter hun (min uthevelse):

Det er bra at toleransen mot minoritetar er stor. Diverre er han på dette området malplassert. Eg skal her ikkje gå inn på dei medisinske spørsmåla om trans-seksualitet. Eg er kvinne, feminist og historikar som har arbeidd med kvinnespørsmål mesteparten av livet. For meg er kampen for kvinners hardt tilkjempa rettar livsviktige. Det same er barns liv og helse.

[...]

Grimme konsekvensar
No kan menn som har alle fysiske kjenneteikn på å vere menn, men påstår at dei føler seg som kvinner, konkurrere i idrett med kvinner, krevje å få vere i garderobar og dusjar og offentlege toalett og i krisesenter. Dei kan krevje tenester frå juridisk hjelp for kvinner, ble tekne inn i styrer som kvinner. Dei kan bli registrert som kvinner i draps-, overgreps- og valdtektsstatistikk og krevje å få sone i kvinnefengsel. Dette har alt hatt mange grimme konsekvensar i andre land med tilsvarande lovendringar. I Canada kravde til dømes Madilyn (Matthew) Harks å få sone i kvinnefengsel. Han sat inne for minst 200 seksuelle brotsverk mot minst 60 kvinner, nokre av dei jenter på berre fire og fem år. No sonar han i ein institusjon der det er ei mor og barn-avdeling. I Irland hadde ikkje ei einaste kvinne vore fengsla for sexbrotsverk mot ein vaksen. Men etter 2019, då ein fekk sjølvidentifisere seg, opplevde landet ein brå vekst i slike brotsverk. Det er opplagt at sjølvidentifisering vil forvirre forsking på mange ulike område, ikkje berre i kriminalitetsstatistikken.

Problemet med menn i kvinners private område, som toalett, garderobar og treningssenter til dømes, vert ofte bagatellisert og stempla som «transfobisk». Men poenget er ikkje at den enkelte trans-kvinne er farleg. Poenget er at ein må ha eit prinsipp. Ein kan ikkje skilje mellom farlege og ikkje farlege menn før dei går inn i garderoben. Skilde garderobar og andre slike område der ein er ekstra sårbar, er der for å beskytte jenter og kvinner.

Kvinne forsvinn frå språket
Eit anna viktig poeng er at med den nye ideologien vert ordet «kvinne» irrelevant, ja, til og med ubrukeleg. Når alle kan erklære seg som kvinner, kven er då kvinner? Denne forvirringa får mellom anna den konsekvensen at menn som identifiserer seg som kvinner kan vere lesbiske. Lesbiske kvinner vert dermed tvinga til å sjå på menn som seksualpartnarar. Dersom du synest dette er latterleg, så er det ikkje mindre ein realitet og ei grov underminering av lesbiske kvinners integritet og rettar. [...]

Mishandling av barn
Tusenvis av barn og unge i heile Vesten er no under behandling av di dei meiner dei er fødde i «feil» kropp. Dei får medikament for å stanse puberteten og dei går gjennom eksperimentell kirurgi. Kva for fenomen som gjer at så mange unge – særleg jenter – føler det slik, er ein diskusjon det ikkje er plass til her. Sikkert er det at berre den enorme auken i slike ynskjer, burde vere eit varsku. [...]

Ingen motstand?
Den nye ideologien er slukt med søkke og snøre hjå både organisasjonar og politiske parti. Det var Høgre som kom med lova om juridisk kjønn, men partia til venstre syng den same visa i sine partiprogram. Ingen av dei nemnar vern av kvinners rett til trygge rom. Raudt er det verste eksempelet med ein aggressiv språkbruk og ei rekkje punkt om mangfaldet av kjønnsidentitetar som både skulen, lokalsamfunnet og idretten skal vere pliktige til å fylgje opp. Det er ein slåande ironi at ein filosofi frå USA, hjelpt fram av rike lobbyistar og ein medisinindustri som ser ein lukrativ marknad, skal få ein så effektiv hjelpar i eit sosialistisk parti.

Fleire parti skriv i programmet at dei transpersonane som før 2016 vart tvinga til å ta kjønnskorrigerande operasjonar for å bli godkjent som det andre kjønnet, skal få erstatning frå staten. Det er min spådom at det ventar langt fleire krav om erstatningar frå barn og unge som har vore offer og frå andre som har vore skadd av den nye trans-ideologien. Det er ei medisinsk og sosial skandale vi enno ikkje aner rekkjevidda av.

Les kronikken i sin helhet i Sunnmørsposten.

 


Uheldige bivirkninger

14.09.2021 (oppdatert 15.09.2021). Skal EU eller Norge bestemme over norsk kraftpolitikk? Det er Boye Ullmann, 5.-kandidat for Rødt Oslo, som stiller dette retoriske spørsmålet i sitt innlegg Kapp kablene. Han avslutter slik:

Det er uforståelig at Ap, og ikke minst MDG, ikke ser faren ved at verdens mest miljøvennlig metallindustri kan forsvinne ved massiv utbygging av utenlandskabler, som fører til prisøkninger. Skyhøye strømregninger vil også ramme norske kommuner og sykehus. Norge har andre interesser enn andre EU-land, siden mye av vår industri er bygget på blant annet billig vannkraft. Tidligere industriminister i Ap på 1970-tallet, Finn Lied, sa i et intervju i Samtiden i 2006 at Norge burde kappe utenlandskabler slik at vi kunne ha strømpriser på 3–5 øre per kWh – samt et toprissystem som straffer luksusoverforbruk.

Dersom Stortinget og Espen Barth Eide hadde vært redelige om behovene til norsk kraftintensiv industri, kunne den nye regjeringa og Stortinget diskutert veto mot EU-forordninger som undergraver vår mulighet til å føre en selvstendig kraftpolitikk til fordel for norske forbrukere og industri. Hverken regjeringa eller MDG ga oss denne muligheten da de vedtok forordningene som fremmer markedsbasert fri konkurranse i EU og EØS. Dette sier Sp, SV og Rødt nei til.

Les innlegget i sin helhet i Klassekampen.

 


Ikke alltid øverst på prioriteringslisten

06.09.2021. En rekke ganger i løpet av pandemien har mediene spredt feilinformasjon som er så banalt og åpenbart feil - at en snart må begynne å lure på om yrkesgruppen i det hele tatt er i stand til å gjøre jobben sin. Det er Nettavisens kommentator George Gooding som på denne måten innleder sin artikkel Når latterliggjøring av en podkastvert er viktigere enn sannheten. Mot slutten av sin artikkel, skriver han blant annet følgende (lenker i original):

Gitt alle disse faktaene og opplysningene som er fritt tilgjengelig for NTB-journalister - inkludert sine egne artikler - hvordan presterer de da likevel å bli med på skrøner om at [ivermectin] bare er en medisin for hester?

Big Pharma
Mediene er vanligvis litt mer kritiske og skeptiske til såkalt Big Pharma, den amerikanske eller internasjonale legemiddelindustrien, og hvordan de «roterende dørene» mellom denne industrien og USAs offentlige medisinske miljøer bidrar til det en kan kalle korrupsjon.

Men under koronapandemien har pressen gått fra å være kritiske og skeptiske til å nærmest bli mikrofonstativer og PR-agenter på vegne av disse konsernene.

Et lite eksempel på den salige sammenblanding av interesser er at Scott Gottlieb, FDAs direktør fra 2017–2019, nå sitter i styret til Pfizer, som jo nå har blitt den mest sentrale aktøren i vaksinering mot korona.

Stephen Hahn, Trumps andre FDA-sjef fra 2019–2021, ble i sommer med i toppledelsen av selskapet som startet Moderna.

Toppsjefen for stiftelsen til nyhetsbyrået Reuters, James C. Smith, sitter også i styret til Pfizer. Det er risikabelt å nevne det siden det florerer så mange teite konspirasjonsteorier, men Bill & Melinda Gates Foundation er også representert i styret til Pfizer.

Astronomiske pengesummer
Her er det astronomiske pengesummer som står på spill for Pfizer og myndigheter verden rundt. Dersom det blir avklart og kjent at det finnes en latterlig billig medisin som har vært i trygg bruk i over 40 år, som effektivt kan behandle folk mot Covid, kollapser mye av grunnlaget for koronavaksinene blant de som rammes minst av sykdommen.

[...]

Ikke et påfunn fra kokohøyre
I India, Indonesia og flere andre land brukes ivermectin nå for å behandle mot Covid. I disse landene har også antall tilfeller og dødsfall falt drastisk, omtrent samtidig som økningen i bruk av denne medisinen. Men det er fortsatt uvisst om dette bare er tilfeldig.

Direktøren av Tokyo Medical Association gikk tidligere i år ut og anbefalte alle japanske leger å bruke ivermectin til å behandle sine Covid-pasienter.

At det foregår en rekke større studier om bruken av ivermectin mot Covid - utover de mange små som allerede har blitt gjennomført og vist god effekt - tilsier at dette ikke bare er et merkelig påfunn fra kokohøyre og vaksinemotstandere.

At flere norske overleger tar denne mulige behandlingen for Covid seriøst burde også understreke at det her ikke bare er en hestekur.

Norges største nyhetssentral, NTB, later likevel nå som om de ikke vet alt dette, som om de ikke har tilgang til all denne informasjonen, og presterer å videreformidle løgnen om at ivermectin bare er en hestekur som det ikke finnes grunnlag for å bruke mot Covid.

Feilinformasjon
Hvis store studier av ivermectin på sikt viser at medisinen er svært effektiv mot alvorlige følger av Covid, tilsier det at NTB nå har deltatt i å feilinformere norsk offentlighet om en behandling som kunne ha reddet liv i Norge, og at de visste at dette var en mulighet.

Pressen maser ofte om farlig feilinformasjon fra kriker og kroker på internett, mens de selv promoterer banale løgner som i verste fall er farlig desinformasjon kokt opp av legemiddelindustrien for å beskytte svære økonomiske interesser. Til tross for at det innebærer at tusenvis eller millioner av mennesker kunne vært reddet.

Det kan hende at journalistene i NTB burde ta jobben sin litt mer seriøst når det potensielt er snakk om liv og død når de er for late til å gjøre det.

Enkelte ting er viktigere enn å bli med på å latterliggjøre en podkastvert.

Les artikkelen i sin helhet i Nettavisen.

 


Handler om andre ting enn rettroenhet

06.09.2021. Den athanasianske trosbekjennelsen, avsluttes (og innledes!) med en trussel: «Den som ikke oppriktig og fast har denne [trinitariske] tro, kan ikke bli salig.» Er dette god teologi? Er det virkelig sant at Gud (som både Bibelen og Koranen forsikrer oss er kjærlig, rettferdig, nåderik og barmhjertig) krever 'forsantholden' av visse (innfløkte) dogmer for å la oss mennesker få del i Hans kjærlighet, rettferdighet, nåde og barmhjertighet? Les mer i mitt Dagen-innlegg Bibelen og treenighetslæren.

 


For offentlig ansatte

03.09.2021. To ulike miljøer utreder ytringsfriheten i Norge for tiden. Mer eller mindre pålagt munnkurv for offentlig ansatte bør være et tema for begge. Det er Tove Lie som på denne måten innleder sin Khrono-kommentar Når man tror man må være emeritus for å snakke fritt.

 


Truer i praksis trosfriheten

30.08.2021. Over halvparten av Norges befolkning er skeptiske til personer med «en sterk kristen tro». Slik innleder Vebjørn Selbekk dagens leder i Dagen, Tøffere å være aktiv kristen. Litt senere fortsetter han:

Det som for oss er det kanskje mest alarmerende eksemplet på denne utviklingen, er en spesiell type e-poster vi jevnlig og stadig oftere mottar. De mailene sendes av unge kristne, gjerne ganske tidlig i sin arbeidskarriere. Og de inneholder alle akkurat det samme spørsmålet i ulike varianter: Kan dere avpublisere eller slette den Dagen-artikkelen på nettet der jeg er med?

Det kan være snakk om helt harmløse artikler der personen er med på en kristen leir, et stevne eller et møte. Det trenger ikke å være snakk om at vedkommende har uttalt seg om noe kontroversielt i det hele tatt. Det kan faktisk bare være nok at han eller hun er avbildet og at navnet er nevnt teksten. «Vær så snill å slett artikkelen med meg», ber de.

Og det er den begrunnelsen vi får for dette ønsket om sletting som gjør oss aller mest betenkt. For de som skriver forteller om problemer på arbeidsmarkedet. De er redde for å ikke få seg jobb.

For at en potensiell arbeidgiver skal google dem og se at de er med i en kristen sammenheng, at de er aktive kristne. De frykter at den typen informasjon skal føre til at arbeidssøknaden deres blir lagt bort. At de ikke er ønsket som arbeidstager. At jobbmarkedet skal vanskeligere for dem.

De er redd for at arbeidsgiveren skal tenke som så: Han passer ikke inn her. Det blir sikkert mye prat om tro hvis vedkommende blir ansatt. Og så vil han sikkert ikke være med på fredagspilsen som vi arrangerer.

For oss er e-postene med denne typen innhold det klareste tegnet på at det har blitt mer krevende å være en aktiv kristen i dagens Norge. Det har begynt å koste noe, bokstavelig talt. Det kan kjennes på lommeboka. På sjansene til å få den jobben man ønsker.

Og den følelsen av at det blir tøffere å være ung kristen, er ikke tatt ut av løse luften. Den kan faktisk underbygges med tall. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet lager en undersøkelse som de kaller integreringsbarometereret der nordmenns syn på minoriteter måles.

Les lederartikkelen i sin helhet hos Dagen.

HonestThinking kommenterer: Denne utviklingen rammer ikke bare kristne, men også muslimer og andre religiøse minoriteter.

 


Ekstremvenstres nye greie

29.08.2021. Ivar TronsmoFacebook 29.07.2021:

Dette er til nerdene av mine venner som er interessert i marxisme og politisk analyse. Marx mente hovedmosigelsen i samfunnet gikk mellom arbeid og kapital. Og klassekamp har vært et sentralt begrep i marxismen siden. Nå ser det ut til å bli erstattet med identitetspolitikk, raser og seksuelle minoriteter. Hovedfienden er ikke lenger kapital-eierne, men heterofile menn av europeisk avstamming.

Denne analysen er ikke ny. I noen venstregruppene på 60 og 70 tallet var det lignende diskusjoner. Gotfred Appel i Danmark er et godt eksempel. Han var medlem av kommunistpartiet (Sovjetversjonen), men brøt med det og ble maoist. Jeg traff han noen ganger fordi han drev et forlag Futura. Bestselgeren hans var Maos lille røde. Senere brøt han også med maoistene og dannet sitt eget parti. Grunnen var at han mente den hvite arbeiderklassen var fortapt og at de sammen med kapitalistene utgjør en reaksjonær gjeng, som fordelte profitten fra utbytting av 3. verden mellom seg. Som han selv uttalte.

Arbejderklasse og kapital-ejere havde på kort sigt en fælles interesse i at hive profitter hjem fra Den 3. Verdens lande, selvom de naturligvis førte en lønkamp om fordelingen.

De eneste virkelige revolusjonære var de undertrykte folkene i 3.verden - ikke arbeiderklassen. Løsningen var å bli terrorist og bankraner, for på den måten å undergrave det vestlige samfunnet og støtte og finansiere frigjøringsbevegelser i 3. verden - resultatet av denne ideologien i Danmark ble Blekingegadebanden og i Tyskland RAF.

Jeg vil snu Appels analyse på hodet. Kapital-eierne har interesse av å fremstille arbeiderklassen som en uvitende reaksjonær gjeng deplorables og støtter en analyse som gjør den hvite arbeiderklassen til hovedfienden. Det synes jeg de har lykkes ganske godt med, med god hjelp av "venstresiden".

Kopiert fra Ivar Tronsmo, Facebook, som rett etterpå følger opp med denne kommentaren:

Som Dag Solstad lar Gymnaslærer Pedersen uttale. «Jeg gjør alt for ikke å være en hvit mann.»

 


På tide med litt mindre hybris

18.08.2021 (oppdatert 22.08.2021). Demokrati, ekstremfeminisme, hypermoralisme, hyperindividualisme, rosa indoktrinering og hyperliberalisme (samt litt til i samme gate) er ikke nødvendigvis hva alle mennesker i verden drømmer om.

Vi er flere som i mange år har påpekt dette åpenbare faktum, men forestillingene om den vestlige sivilisasjons selvinnlysende suverenitet på alle samfunnslivets områder sitter øyensynlig dypt.

Kanskje den lite ærerike avslutningen på nærmere 20 års forsøk på å gjøre Afghanistan til et vestlige demokrati kan få flere til å skjønne at det slett ikke er noen selvfølge at dagens vestlige samfunnsmodell vil gå fra seier til seier i årene fremover.

Sannheten er vel snarere det stikk motsatte; Vesten er i ferd med å bli åndelig, moralsk og intellektuelt bankerott.

Karine Haaland skriver om dette på Facebook, og jeg er i det store og hele enig med henne (NB: hun gjør bruk av bevisst feilstaving eller splitting av en del ord, og jeg har latt dette stå uendret):

Hvorfor vil de ikke ta til seg våre verdier? spør en venn. Hverken ute eller hjemme. Svaret mitt er enkelt og ingen liker enkle løsniger. Men løsninger er alltid enkle. Hadde de ikke vært enkle hadde de ikke vært løsninger. Hvor ofte har du hørt om en komplikasjon som har løst et problem?

Hvis man vil at noen skal ta til seg ens "lære", ens menneskesyn og verdier, må man ganske enkelt vise hva dette har oppnådd. En må rett og slett vise til suksess. Kan man ikke det er det ingen som gidder å høre på en.

I Vestens øyne har vi hatt suksess. Likeverd, menneskerettigheter og velferdsstat. I den vestliges øyne er dette suksess. Vi tar det for gitt at dette også er suksess i den andres øyne. Det er nok derfor de kommer hit, tenker mang en glad nordmann.

Det kan være verdifullt å lytte til ikke-vestlig innstilltes møte med, og syn på Vesten, på Norge, istedet for å skrike til folk om hvor korka de er.

I manges øyne har vi slett ikke hatt suksess.

Vår likestillling, våre menneskerettigheter har oppløst "den sterke manns" styre og skapt ustabile ma ktstrukturer og i manges øyne et normmessig kaos.

Vår velferdsstat og na sj onale fellesskap oppfattes som avstandsskapende målt opp mot klanssamfunnets trygghet. Vår individualitet og frihet oppfattes som ensomhetsskapende.

Vårt folkestyre, vår store offentlige sektor og omseggripende stat oppfattes som lite tillitvekkende. For mennesker som aldri har opplevd at denslags har vært annet enn folk efi endtlige kor rupsjons- og makt-reir.

Hvis en er opptatt av å holde fast på vestlige verdier og få folk til å verdsette disse, kan en ikke fortelle folk - i Norge - om alt mulig fint vi har fått til her, som oppfattes som totalt mislykket av den andre.

Jeg brukte enhver anledning, da jeg bodde i Oslo, på inn vandrertette Oslo Øst, og arbeidet i et internasjonalt miljø og fikk venner, og tilfeldige møter, med ofte svært fremmede kulturer, til å snakke rett ut med folk og stille dem alle ta bu-spørsmålene. Hvor kommer du fra? Liker du Norge? Hvordan er det der du kommer fra? Gjerne på veldig enkelt norsk og noen ganger engelsk. Jeg lyttet. Og folk dro ivei. Armer og bein. For mange var vårt samfunn galskap. Kvinnene løper rundt uten klær. Alle er skilt. Alle er ensomme.

De drømte aldri om dette, de eldre, de voksne, nykommerne. De ville bare ha jobb og leilighet, hvor de kunne lukke døren til kaoset utenfor.

Selv for noen unge, har det vestlige samfunnet feilet. "Se hva som skjedde med all friheten deres!" Stilt overfor usømmelighet og kaos søker de til en regeltro lære.

Andre unge igjen vil gjerne "være norske", og ha akkurat nok av "friheten" til å velge utdanning, men uten å forstå hvilken total løsrivelse fra andre verdier som den skandinaviske friheten egentlig innebærer.

Vi har en avansert kultur.

Med usynlige overenskomster og tillitsforhold som holder hele det skjøre vågestykket av likeverd og individuell frihet på plass.

Så godt som umulig å oppfatte og forstå, sett utenfra. Slik klansamfunnets overenskomster og mistillitstrukturer er umulig å oppdage og forstå for et skandinavisk øye.

Jeg lovet en enkel løsning.

Innse at vi tenker forskjellig. Ikke tenk at dette er nedlatende. Ikke lat som om alle tenker likt. Det som er verdifullt for oss er kanskje galskap for andre. Vær ærlig om at det norske samfunnet er avansert og at det bygger på tillit opparbeidet i en liten nas jon over tid. I

Innse at ikke all verdens mennesker er født med en medfødt iboende drøm om individuell frihet og kreativt spillerom. For de fleste i verden handler tilværelsen om å ha mat på bordet og unngå å bli utsatt for vol d. Innse at materiell velstand ikke er en suksess vestlig tenkende samfunn er alene om.

Hva liker du best med Norge? spurte jeg en flyk tning jeg møtte i en jobb. Han tenkte seg om. I Norge er fred, sa han. Han slapp å bli skutt på. Det syntes han var veldig flott. Det synes jeg også.

Landet han kom fra var rikt. Rikt på mineraler og ressurser. Det var derfor det alltid var krig der, forklarte han. Men Norge er også rikt på naturressurser. Og her er det fred. Noe svært mange setter pris på. Kanskje vi skulle begynnt der, når vi skal overbevise andre om vår suksess.

Sakset fra Karine Haaland, Facebook.

Se også:

 


Kan gi mer rettferdige Stortingsvalg

18.08.2021. Lørdag 14. august hadde de to samfunnsøkonomene Paal Brevik Wangsness og Rasmus Bøgh Holmen et meget interessant innlegg i Vårt Land (side 33), der de fremmer et forslag om en bedre sperregrense-ordning (slik flere andre land har).

De argumenterer for at vi kunne ta i bruk et system som kalles preferansevalg, der man kan angi hvem man sekundært stemmer på, dersom det partiet man primært stemmer på, ikke kommer over sperregrensen.

Jeg har håpet at VL ville legge innlegget ut på nett, men det ser ikke ut til å skje. Du kan imidlertid klikke deg inn på følgende lenke, som gir en litt mer omfattende forklaring på hva forslaget går ut på (de to samfunnsøkonomene har tydeligvis sendt forslaget sitt til Valglovutvalget): Norsk forskerduo: bedre mandatutjevning med muligheten til å oppgi alternative partivalg.

 


Høyresidens spesielle ansvar

15.08.2021. Det er lett å forstå at Sylvi Listhaug føler seg stemplet. Det som er vanskelig å akseptere, er at hun fortsetter å bruke begrepet «snikislamisering». Det er VG-kommentator Hanne Skartveit som på denne måten innleder sin artikkel Listhaugs store mulighet. Litt senere fortsetter hun:

Derfor opplever [Listhaug] det som dypt urettferdig, det hun oppfatter som venstresidens forsøk på å nærmest gjøre henne og hennes parti til medansvarlig for terrorangrepet 22.juli 2011.

Men her tar Listhaug feil. Både AUF og Ap har gang på gang understreket at det bare er Breivik som er ansvarlig for terroren. Det de ber henne om, er å sette opp noen grensesteiner i den vanskelige debatten om innvandring og integrering. Hun har en troverdighet, som venstresiden mangler, blant innvandringsmotstandere. Antagelig også blant dem som befinner seg langt ute på ytre høyre fløy.

Det er der ute, langt til høyre, at begrepet «snikislamisering» lever som en konspirasjonsteori. Ordet er lummert. Det ligger innbakt i det at muslimer i samarbeid med en politisk elite i det skjulte forsøker å endre landet vårt.

Dette er noe helt annet enn å si for eksempel at norsk innvandringspolitikk er naiv. Eller uansvarlig. Eller ikke bærekraftig. Dette er legitime politiske standpunkter som må møtes som nettopp det. Den debatten kan være tøff fra begge kanter.

Les artikkelen i sin helhet på VG Nett.

 


Fremdeles vanskelig - ti år etter 22. juli

15.08.2021. Maren Holthe Hedne ble nesten drept på Utøya. Hun mener vi må snakke mer om at 22. juli var et politisk angrep og at høyreekstremismen øker i samfunnet. Det er Fri Fagbevegelse som bruker denne ingressen på en artikkel som ble publisert for en måned siden.

Simen Sandelien har kommentert dette slik på Facebook:

I dette innlegget kommer det veldig tydelig frem hva mange på venstresiden tenker på når de snakker om at Breivik ikke var "alene om det han mener". Det skal favne alt av prinsipiell politisk skepsis til ikke-assimilerende innvandring.

Mener du at denne radikale innvandringspolitikken ikke bør få lov til å fortsette, da er du en av disse meningsfellene.

Mener du at økt påvirkning fra islam og fremmed kultur på det norske samfunnet representerer et gradvis økende problem med oppløst fellesskap, polarisering, og risiko for konflikt, da er du en av disse meningsfellene.

Det spiller ingen rolle hvor fredelig og demokratisk man forsøker å formidle hvor uheldig denne utviklingen er. Hvis ditt politiske mål er å begrense forverringen av disse problemene, da skal du slås i hartkorn med Breivik.

Det er ikke greit. Da må man ta til motmæle.

Det er lett å føle empati med ofrene for Breiviks galskap. Jeg får forferdelig vondt av å tenke på de grusomme tapene som folk opplevde den dagen. Det er svært, svært lett å forstå hvor vanskelig tiden etterpå har vært og hvor sterk antipati de sikkert føler mot gjerningsmannen. Men det er likevel helt uakseptabelt at terroren skal brukes til å angripe mennesker som virkelig ikke har noe med Breivik å gjøre.

Breiviks voldshandlinger hadde ingen støtte. Selv forskere som har lett med lys og lykte fant kun noen sære russiske ultranasjonalister og noen anonyme brukere på 4chan/8chan som kan tilskrives å støtte det han gjorde. De som gir reell støtte til Breiviks galskap er så få at de mye bedre håndteres gjennom personlig oppfølging av PST enn av generell moralisme i samfunnsdebatten. Det er veldig malplassert å etterlyse et "oppgjør".

Spesielt etter 2015 har det vært en økt forståelse for at det ikke er bærekraft i å ha et samfunn som er så åpent for ikke-assimilerende innvandring som vi har hatt. Det har blitt mer og mer erkjennelse av at samfunnet får store langsiktige problemer på grunn av dette og at vi faktisk ikke har løsninger som innebærer at det går an å tilpasse seg til utviklingen.

"Mer demokrati" burde egentlig innebære at man blir flinkere til å lytte til hva helheten av befolkningen egentlig ønsker seg av styring, og ikke at man fortsetter i tiår etter tiår med å videreføre en politikk som endrer landet radikalt i en bestemt retning og i veldig skarp kontrast til hva betydelige segmenter av folket egentlig ønsker seg.

Spesielt er det problematisk at man tillater slike radikale endringer mens man slår ned disse segmentenes uttalte preferanser med hard moralisme. Det er ikke veldig demokratisk.

Sakset fra Sandeliens Facebook-vegg.

HonestThinking kommenterer: Mitt syn på islam er et annet enn Sandeliens. Det må imidlertid være lov å være kritisk til islam eller til dagens innvandrings- og integreringspolitikk uten å skulle bli slått i hartkorn med Breivik. På dette punktet er det venstresiden som trenger å ta et oppgjør med usunt og udemokratisk tankegods.

 


Basim Ghozlan (MDN) og Usman Rana (Wasila) tenker høyt

14.08.2021. Basim Ghozlan i Muslimsk dialognettverk og Mohammad Usman Rana fra tenketanken Wasila, ønsker en mer konstruktiv debatt etter 22. juli. Det er Klassekampen som melder dette, under overskriften Forsoning er del av veien til en mer sivilisert debatt, mener Basim Ghozlan: har håp om bedre dialog. Litt senere fortsetter artikkelen

Ghozlan skulle ønske at samfunnsdebatten i kjølvannet av 22. juli tok sikte på å etablere noen felles rammer for hvordan man diskuterer samfunnsutfordringer.

– Vi må ta utgangspunkt i at alle ønsker det beste for Norge – å skape et bedre samfunn. Da kan man ikke ha som mål å «vinne». Det er bare totalitære som tenker at meningsmotstandernes argumenter kan utraderes, sier han.

[...]

– Når du snakker om meningsmotstandere som fiender, bør vi bli enige om at man krysser ei grense. La oss si at jeg adopterte Isils retorikk, men sa at jeg var imot vold. Jeg tror likevel de fleste ville vært enig med meg i at jeg ville hatt et moralsk ansvar, dersom noen hørte på meg og handlet deretter.

Ghozlan framhever at en ryddigere og mer forsonende debatt ikke bare er viktig med tanke på å bekjempe ekstremisme, men også for å motvirke polarisering.

– Vi trenger en mer sivilisert debatt, og mindre – for å si det på godt norsk – skittkasting. Der må vi alle jobbe sammen, sier han.

Mohammad Usman Rana er styreleder i den muslimske tenketanken Wasila. Han har selv skrevet om viktigheten av å ta et ideologisk og teologisk oppgjør med muslimske ekstremister og peker på likhetstrekkene ved radikaliseringsprosessen på tvers av de ulike ekstremismene.

Rana tar til orde for en intensivering av det ideologiske oppgjøret med høyreekstremt tankegods. Han sier at dette er en oppgave som påligger samfunnet som helhet, men at høyresida bærer et særlig ansvar, fordi de har størst gjennomslagskraft.

– På samme måte som muslimer har et større ansvar for å motarbeide muslimsk ekstremisme. De kan dekonstruere en del av den teologiske argumentasjonen og har derfor størst påvirkningskraft, sier Rana.

[...]

Les artikkelen i sin helhet i Klassekampen.

 


Samme Gud - delvis ulike gudsbilder

12.08.2021. Det pågår for tiden en debatt i Dagens avisspalter om det er samme Gud vi møter i Bibelen og Koranen. Teolog og forfatter Eivind Gjerde mener at Koranens Gud egentlig er Satan selv. I mitt svar til ham, Gud i Bibelen og Koranen, skriver jeg blant annet:

Teolog og forfatter Eivind Gjerde hadde et innlegg i Dagen 26. juli. Han fikk et saklig og godt tilsvar fra Ferdinand Wyller dagen derpå. Gjerde svarte så Wyller 29. juli. Gjerdes argumentasjon er etter min vurdering problematisk på flere plan.

[...]

Gjerde skriver videre: «Den sanne Gud i Bibelen er ikke bare én. Han er også tre.» Samt: «Bibelen forkynner derimot at Jesus Kristus […] fullt ut er Gud.» At Bibelen utvetydig fastslår at Jesus er Gud, er alt annet enn innlysende, og i oldkirken klarte man aldri å bli enig om saken.

Det endte som kjent med at et betydelig mindretall av kristne ble skviset ut av Kirken på 300-tallet. Det har da også i snart 2000 år vært kristne som mener at treenighetslæren er i strid med Bibelen (se for eksempel Fred Hjortlands bok «Bibelens Gud»).

Gjerde bruker 1 Joh 2:22 som et argument mot islam: «Hvem er løgneren om ikke den som nekter at Jesus er Kristus?». Dette er skivebom, siden Koranen sier eksplisitt at Jesus er Messias, altså (på gresk) Kristus.

Gjerde skriver: «Et rett forhold til Gud Far innebærer å elske Jesus Kristus.» Dette er ikke noe argument mot islam, siden alle oppriktige muslimer elsker Jesus, og bekjenner at Han er Messias.

Det muslimer ikke vil, er å tilbe Jesus, siden Koranen sier at det er å «gå for langt» (det vil si ut over det som er blitt oss åpenbart; 4:171).

Gjerde mener å vite at alle muslimer nødvendigvis vil måtte leve med en «nagende tvil i sin sjel om å bli forkastet» av Gud. Hans påstand motsies imidlertid av flere skriftsteder i Koranen, for eksempel 2:62, som forsikrer enhver oppriktig troende (muslim, kristen, m.m.) at hen kan hvile i Guds nåde (norsk oversettelse fra ICC):

«Enten det er de som tror (på Muhammeds formaninger) eller er jøder, kristne eller sabeere, de trenger verken å frykte eller å sørge. Til alle som tror på Gud og på dommens dag og gjør gode gjerninger: Deres belønning er sannelig sikret hos deres Herre.»

Gjerde mener at en trinitarisk teologi er en forutsetning for å kunne motta Guds nåde. Jeg mener det ikke er dekning for å hevde at dette er Bibelens budskap.

For eksempel sier Jesus i Joh 5:29 at «de som har gjort det gode, skal stå opp til livet, men de som har gjort det onde, skal stå opp til dom.» Her fremmes ingen krav om en bestemt kristologi.

Bibelen advarer mot skråsikkerhet (1 Kor 13:12), og understreker (i likhet med Koranen) at det eneste som virkelig teller er at vi bøyer oss for Gud i ydmykhet.

Som Jakob 4:6 sier: «Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde». Det er neppe korrekt teologi som primært vil kreves på Dommens Dag.

Les innlegget i sin helhet i Dagen.

 


Dramatisk utvikling i det religiøse landskapet i Vesten

08.08.2021 (oppdatert 12.08.2021). Den største religiøse bevegelsen i USA består av dem som faller fra. For et land som bekjenner sin tillit til Gud på dollarseddelen, er det intet mindre enn dramatisk. Det er Kristine Hovda som på denne måten innleder sin VG-kronikk En nasjon uten Gud. Litt senere fortsetter hun (lenker i original):

For første gang i USAs historie er det mer vanlig å ikke gå i kirken enn å gå i kirken.

Det vil imidlertid ikke si at amerikanere er mindre opptatt av åndelighet enn før. Mye tyder på at troen blir mer privatisert, og at den foregår mer på internett enn i etablerte forsamlinger. Det har ikke minst pandemien bidratt til. Faktisk ser det ut til at pandemien har gjort folk mer opptatt av åndelige spørsmål.

En av dem som har merket effekten av det, er fransiskaneren Richard Rohr og hans senter i New Mexico. Det siste året har senteret vært pandemi-stengt, men pågangen etter hans nyhetsbrev og nettbaserte kurs har skutt i været.

Richard Rohr er ikke noen nykommer, han har fungert som åndelig veileder i femti år. Noen kjenner kanskje til hans arbeid med enneagrammet, som er et verktøy for å utforske sin egen personlighet.

Men de siste årene har hans blanding av katolsk kristendom, jungiansk psykologi, buddhisme og urfolkstro gjort ham til en internasjonal kjendis, med tilhengere som Oprah Winfrey, Bono og Melinda Gates. For ikke å snakke om hundretusener av unge amerikanere på flukt fra foreldrenes tro.

For to år siden utkom boken «The Universal Christ», som har fått kritikere til å kreve at Rohr ekskommuniseres fra den katolske kirke.

For greit nok, Rohr får mange til å bli begeistret for den kristne tro. Men han påstår også at Jesus ikke er den eneste veien til Gud. Det har falt mange kristne tungt for brystet. For mange evangelikale kristne er det vanskelig nok å anerkjenne katolikker som ordentlige kristne.

Richard Rohr står plantet i den ortodokse tradisjonen, særlig Frans av Assisi, som så Guds nærvær i hele skaperverket. Rohr mener at vestlig kristendom i altfor stor grad har fokusert på mennesket Jesus. Han går langt i å hevde at behovet for å dele folk inn i frelste og ufrelste handler om åndelig umodenhet.

Han kritiserer også kristne som har gjort kristendom til en øvelse i rette meninger for å sikre seg et evig liv i himmelen. Et kristent liv viser seg i samfunnsengasjement, mener Rohr. Et samfunnsengasjement uten åndelig praksis gjør imidlertid at folk knytter sin identitet til kampen, og slik står de i fare for å brenne seg ut.

Les Hovdas kronikk i sin helhet på VG Nett.

Se også dette tilsvaret:

  • Norge uten Gud. Det hjelper ikke å bekjenne seg til Gud på sine sedler. Men å bekjenne seg til Gud hjelper et samfunn å huske på at noe er viktigere enn penger. Av Silje Kvamme Bjørndal, Erlende Klepsvik Haus og Stian Kilde Aarebrot (alle sentrale ledere i organisasjonen Areopagos).

 


To små barn truffet av skudd

18.07.2021 (oppdatert 08.08.2021). Politikere i Sverige reagerer sterkt etter skyteepisoden i Flemingsberg, sør i Stockholm, der to små barn ble såret.

– Det faktum at volden foregår i et miljø der uskyldige barn oppholder seg viser total likegyldighet og hensynsløshet, sier innenriksminister Mikael Damberg i en skriftlig kommentar til TT. Ni personer er pågrepet etter at to barn ble truffet av skudd i Flemingsberg sør i Stockholm lørdag kveld. Barna skal ifølge svenske medier være fem og seks år gamle, og ble truffet i beina.

Johan Forsell i Moderatarna mener at hendelsen har krysset en grense. – Dette er forferdelig. Det er nesten vanskelig å sette ord på, for dette skiller seg virkelig ut, sier han til TT.

På Twitter kommenterer også Kristdemokraternas leder Ebba Busch hendelsen: – Dette ondet skyr ingen midler for å bryte nye grenser. Det er rett og slett trist at Sverige har havnet her, men vi må erkjenne hvordan virkeligheten ser ut, sier hun.

Det er Nettavisen som melder dette i sin reportasje Sterke politiske reaksjoner i Sverige etter at to barn ble såret i skyteepisode.

 


Kynisme satt i system - enten det gjelder menn eller kvinner

18.07.2021. En ung kvinne på 25 har ei liste med 37 navn. Det er hennes sak. Men det er ikke hennes sak at hun viser denne listen til venninnene sine. Det er Anne Grenersen, journalist i Avisa Nordland, som på denne måten innleder sin Nettavisen-kommentar Alt skal ikke deles. «Liggelister» er en av dem.

HonestThinking kommenterer: Grenersen har opptil flere gode poeng her, som f.eks. at NRK neppe hadde laget en positivt vinklet reportasje om en ung mann som hadde ligget med noen titalls damer i løpet av det siste året, og lot kompisene sine få lister med karakterer og nærmere beskrivelser av damens dugelighet i senga. Men når det går motsatt vei så er det liksom positivt og frigjørende? Ærlig talt!

Mer generelt vil jeg for egen regning tilføye at jeg stiller meg tivlende om den stadig mer omseggripende seksuelle "frigjøringen" vil resultere i stadig flere lykkelige og frigjorte mennesker i tiårene som ligger foran oss.

 


Prioriteringsvansker

13.07.2021. En mann får en tung planke i hodet/ansiktet under byggearbeider. Skaden er alvorlig ("Planken knuste fleire bein i andletet til [mannen] og det måtte opererast inn titanplater.")

Det ringes etter ambulanse, men ambulansen kunne ikke komme. Kollegaen hans velger da selv å kjøre ham til sykehuset. Uheldigvis for mannen har politiet farstkontroll den dagen, og han blir stoppet i 126 km/t på firefelts motorvei med 80 km/t farstgrense.

Det blir bot på kr 13.500, samt inndragning av førerkort i 7 måneder! Intet mindre. Det er NRK som melder dette: Køyrde skadd mann til sjukehuset – mista førarkort og fekk fartsbot.

HonestThinking kommenterer: Dette burde være en åpenbar nødrettssiutasjon, men mannen har likevel måttet gå rettens vei for å få tilbake førerkortet. Det har han endelig fått, så nå gjenstår det bare å se om han må betale boten på kr 13.500. Forsvareren er optimistisk på dette siste punktet: "– Etter rettsavgjerda om naudrett, reknar eg med at politiet kjem til å legge bort bota, slik at vi slepp å ta også den i retten, seier forsvarer Haugen."

Mannen har altså urettmessig vært fratatt førerkortet i en måneds tid (formodentlig med ganske store konsekvenser for ham selv).

Hvorfor er det ikke innlysende for politiet at 126 km/t på firefelts motorvei er helt ok når en person er alvorlig skadd og trenger å bli kjørt til sykehus så raskt som mulig?

Norge har problemer med å håndtere den alvorlige kriminaliteten. Likevel belemrer man altså rettsveneset med noe slikt som dette, samt kaster bort politiets tid og ressurser på det.

Hvilke instanser høyt oppe i hierarkiet er det som kommer med føringer som forteller politifolk lavere ned i systemet at de skal opptre på denne måten???

 

 


Arkiv over tidligere, norske forsider

 


Home page.

 


 

 
 



Søk i HonestThinking



Some material has been made available in English.

 


Boken ble lansert 11. november 2015. Mer informasjon finnes her.

 


Ett er nødvendig – her
i denne vår vanskelige verden
av husville og heimløse:

Å ta bolig i seg selv

Gå inn i mørket
og pusse sotet av lampen.

Slik at mennesker på veiene
kan skimte lys
i dine bebodde øyne.

Hans Børli, Ett er nødvendig, fra diktsamlingen Vindharpe, 1974

 


Guds hjerte vet vi ikke,
men vi vet
noe som overstrømmer oss
som et regn over hendene.

Hans øyne ser vi ikke,
men vi ser
usynlig lys over alle ting
som i sommernatten.

Hans stemme hører vi ikke,
men vi finner
veier overalt
og spor i hjertene
og stier med lavmælt lys.

Rolf Jacobsen, Guds hjerte, fra diktsamlingen Sommeren i gresset, 1956


Kjærligheten [...] gleder seg ikke over urett, men har sin glede i sannheten.

Paulus, 1 Kor 13:6


 

Utfordre det velkjente, utforske det ukjente.

Motto for Universitetet i Stavanger

 

Ingen skal få slå politisk mynt på denne terrorhendelsen.

Rania Jalal al-Nahi om terroren i Oslo 25. juni, Nei til homofobi!, Klassekampen, 30.06.2022 (side 3)

 

Universitetet tilhører dem som finner uro over kriminalitet illiberalt, patriotisme usmakelig, innvandringsskepsis bondsk og gudstro tåpelig.

Asle Toje, Gullbrikkespillet, side 151

 

Intellektuelle er glade i det fremmede, ikke for det fremmedes egen skyld, men fordi de hater vårt eget og hilser alt som ødelegger det, velkommen [...]

Asle Toje, siterer Botho Strauss, Gullbrikkespillet, side 181

 

Hva er det med venstresiden som gjør det vanskelig å være venn med meningsmotstandere?

Asle Toje, siterer David Goodhart, Gullbrikkespillet, side 280

 

Ytringsfriheten står utrolig sterkt i et hus som biblioteket.

Biblioteksjef Mona Magnussen, Russisk småbarnsmor ville fjerne Putin-kritiske barnetegninger på bibliotek i Tromsø, NRK.no, 13.04.2022

 

Vi mener [...] at et flagg aldri vil være hatytring.

Biblioteksjef Mona Magnussen, Russisk småbarnsmor ville fjerne Putin-kritiske barnetegninger på bibliotek i Tromsø, NRK.no, 13.04.2022

 

Post-sannhet er pre-fascisme.

Turid Sylte siterer Timothy Snyder, Hjemmelekser mot tyranni, Vårt Land, 15.03.2022 (side 2 - 3)

 

Å gi slipp på fakta er å gi slipp på frihet. Hvis ingenting er sant, kan ingen kritisere makten, fordi det ikke er noe grunnlag du kan gjøre det på. Hvis ingenting er sant, da er alt forestillinger. Den største lommeboken betaler for det mest blendende lyset.

Turid Sylte siterer Timothy Snyder, Hjemmelekser mot tyranni, Vårt Land, 15.03.2022 (side 2 - 3)

 

Etterkrigstidens folk og politikere forsøkte å skape en ideell verden med fri flyt ut fra ideen om at alle land til slutt blir «som oss». Vi bør lære av krigsgenerasjonen og hvordan Vesten ble bygget etter krigen, med satsing på suverene nasjonalstater, bred produksjonsbase, beredskap og troverdig forsvar av eget territorium.

Vikar som statssekretær i Klima- og miljødepartementet, Chr. Anton Smedshaug, Historiens revansj, Klassekampen, 02.03.2022

 

Slutt å se på hverandre som fiender. Se på hverandre som de vi er. Vi vil redde demokratiet.

President Joe Biden, tale til den amerikanske kongressen, gjengitt av Tove Bjørgaas, NRK.no, 02.03.2022

 

Blackrock har ikke minst tjent svært godt på pandemien gjennom sine investeringer i vaksineprodusenter som Pfizer. [...] – Det de gjør er basert på dollarverdi, ikke sosiale verdier. Så lenge man har en så sterk profittstrøm, vil systemet jobbe ekstremt godt for å beskytte den profitten.

Yohan Shanmugaratnan (siste del er sitat av Blackrock-avhopper Tariq Fancy), Larry Fink og de rikes stein, Klassekampen, 19.02.2022 (side 30 - 33)

 

Det er lett å sjå kven [KrFs fylkesleiar i Troms og Finnmark Truls Olufsen-Mehus] er einig med. Han delar syn med Partiet De Kristne (PDK) i mange saker. Det er eit parti som har ei heilt anna forståing av verkelegheita enn KrF. [..] Sentralt må partiet tenkje gjennom om dei må sette i gang ein eksklusjonsprosess. [...] Eg har halde kjeft om dette for lenge. Og det har partileiinga og.

Stortingskandidat for KrF i Trøndelag, Idar Kjølsvik, intervjuet av Vårt Land, Kontroversiell profil vekkjer uro i KrF, 11.02.2022 (side 6 - 7)

 

Jeg heier heller på de som prøver å skape forståelse, styrke samholdet og minske fremmedfølelsen blant både minoriteter og etniske nordmenn i møte med stadig større mangfold.

Sylo Taraku, Facebook, 10.02.2022

 

68-generasjonen har lidd skibbrudd på to områder. Det ene er politisk, og det andre er moralsk. Jeg tror ikke jeg er den eneste 68-eren som blir konfrontert av sine barn og barnebarn med at vårt opprør kanskje ikke dugde. Da gjelder det å erkjenne det og komme videre.

Jon Michelet, sitert av Mímir Kristjánsson, Jon Michelet - en folket helt (side 348)

 

Postmodernismen står for innholdsløshet, fravær av virkelighet, mangel på realisme, mangel på substans. Når substansen (muskler, skinn og bein) mangler, da tar de feitere og feitere ordene og de mer og mer oppblåste bildene over. Skrivestilen blir viktigere enn innholdet. Bildet blir vikritere enn personen det forestiller. Og det blir masse ljug, en masse overdrivelser, en masse blendverk.

Jon Michelet, sitert av Mímir Kristjánsson, Jon Michelet - en folket helt (side 306, kursiv i original)

 

En som aldri skifter mening, er meningsløs.

Hauk, Dagens sukk, Klassekampen, 11.01.2022

 

Men jeg lærer også elevene at pressen alltid skal formidle sannheten. Hvis pressen formidler noe usant, må pressen beklage og korrigere. Straks.

Lars Audun Bråten, lektor og medieviter, Hvis det blir viktigere å sverte Julian Assange enn å fortelle sannheten, har norsk presse et stort problem, Nettavisen, 15.01.2022

 

Eit samfunn eller ein institusjon sin evne til å tolerere systemkritikarar kan altså reknast som ein lakmustest for kor robust demokratiet er.

Monica Bjermeland, oppsummerer deler av samtalen med filosofene Inga Bostad og Arne Johan Vetlesen, Podkast: Varsling, lojalitet, sivil ulydigheit og danning i krisetid, Universitetsplassen, 26.11.2021

 

Vår grunnleggende redaksjonelle filosofi kan oppsummeres som at vi ønsker å la de hundre tankeretninger strides, så får leserne gjøre seg opp sine egne meninger. Å ha arenaer for fri og åpen meningsutveksling, hvor alle får komme til orde, tror jeg ikke minst er viktig for minoriteter, dissidenter og opposisjonelle, som historisk er de første som stilnes.

Mari Skurdal, ansvarlig redaktør, Når alt blir hat, Klassekampen 15.01.2022 (side 8)

 

Vi på god vei inn i en tid der det store politiske skillet ikke står mellom høyre- og venstresiden, men mellom sannhet og løgn. Dette er uforenlige størrelser. En fungerende og rettferdig rettsstat må hvile på sannhet. Vi kan ikke skille mellom rett og galt i et samfunn der løgn og sannhet ikke kan skilles fra hverandre.

Bård Larsen, 6. januar var en test, VG Nett, 06.01.2022

 

«Konspirasjonsteorier» er blitt den politiske elitens nye favorittord når de skal avskrive meninger (og sannheter) de ikke liker.

Mímir Kristjánsson (Rødt-politiker), Facebook, 20.12.2021

 

[D]et er få ting som er mer avslørende for en bevegelses totalitære trekk enn dens behov for å omskrive virkeligheten.

Kjell Skartveit, Normløst (side 279)

 

Planen om å erstatte gasskraftverkene på plattformene på sokkelen med elektrisk kraft fra land må være en av de dårligste ideene som er klekket ut i Norge i moderne tid.

Stavanger Aftenblad, Elendig politisk håndverk (leder), 17.12.2021

 

Hvis du tenker positivt hver eneste dag, jobber hardt, streber etter å bli den beste utgaven av deg selv, omgir deg med inspirerende mennesker, og aldri gir opp, så er det ingen grenser for hvor utmattet du kan bli.

Psykolog og forfatter Svend Brinkmann, sitert av Per Søetorp, Kommer ikke far mer? (side 85)

 

Spør ditt hjerte om råd. Fromhet er det som sjelen finner ro ved og det som hjertet finner fred i. Og synd er det som skaper uro i sjelen og usikkerhet i brystet, uansett om folk måtte råde deg aldri så mye.

Profeten Muhammed, al-Nawawi, Førti hadither (#27)

 

Den holdningen du gir uttrykk for, er nettopp den type holdninger som vi skal bekjempe og få vekk med dette lovverket.

Daværende helseminister Bent Høie forteller Espen Ottosen (NLM) om en sentral motivasjon bak Lov om endring av juridisk kjønn, Dagsnytt 18, NRK, 25.06.2015, sitert av Kjell Skartveit, Normløst (side 133)

 

Den svære diskussion handler ikke om omvendelse af homoseksuelle, men om hvordan vi behandler børn/teenagere, som har det svært med deres køn og deres kroppe.

Ole Nørskov, Kære [statsminister] Mette Frederiksen: At lade børn gennemgå puberteten er ikke omvendelsesterapi, POV, 30.08.2021

 

Foreldre skal ikke ta stilling til barnas kjønnsidentitet. Det kan oppleves som skummelt, men det dreier seg om barns rett til identitet. Det vil være omsorgssvikt å hindre barnet. Man må ta barnet på alvor. Vi som helsepersonell må være barnas advokat når det blir for vanskelig for foreldrene.

Ingun Wik, avdelingsledende helsesøster og spesialist i sexologisk rådgivning på Helsestasjon for kjønn og seksualitet, – Ja, vi gir kjønnshormoner til ungdommer, intervju i Sykepleien, 19.09.2017

 

Tro meg, jeg har prøvd, men jeg har mislyktes. Kirkens råd og synoder er gjennomsyret av aktivister som kjemper for hver sin sak, enten det handler om kulturell korrekthet, klimaendringer, identitetspolitikk, multikulturalisme eller kritisk teori om rase, religion og kjønn. Det er en nymarxistisk teori utviklet for å skape konflikt ved å dele mennesker inn i ofre og skurker.

Michael Nazir-Ali, tidligere biskop i Rochester (Church of England), gjengitt i Dagen, 20.10.2021 (opprinnelig i Daily Mail)

 

Eg er ei kvinne som prøver å skeiva til kvinnekjønnet mest mogleg. Eg vil by fram eit alternativ, hòla ut kvinnekategorien innanfrå, til gagn for jentene og kvinnene som kjem etter meg.

Kristin Fridtun, Det finst tvilrådige transpersonar, og eg er (kanskje) ein av dei, Morgenbladet, 14.10.2018

 

I et større perspektiv er problemet dette: pressen – både her i Norge og i England – jobber daglig med å overbevise sine befolkninger om at grupper hater hverandre som pesten. Tenker de noensinne over hva som er følgen om de lykkes med dette merkelige prosjektet?

Espen Goffeng, Det er et problem at pressen får folk til å hate hverandre som pesten, M24, 20.08.2021

 

Det er ikke asylsøkere som skaper integreringsproblemer, det er svensk politikk. [...] Det er klart at det er en fiasko at vi har gjenger som kontrollerer deler av byene våre og det er heller ikke mulig å si noe annet enn at det er en fiasko når folk blir skutt ned på gaten. Men den største fiaskoen er at vi lar barn vokse opp i fattigdom og som mislyktes på skolen.

Märta Stenevi (Miljöpartiet), Vi kan ta emot betydligt fler flyktingar, Svenska Dagbladet, 05.09.2021 (norsk oversettelse av Helena Edlund, Document)

 

Mens Sokal og hans etterfølgere brukte latterliggjøring fordi argumenter ikke virket, brukte Derrida latterliggjøring fordi han ikke hadde argumenter. Eventuelt at han ikke visste hva et argument er.

Jon Elster, Vi må snakke om latterliggjøring, Aftenposten, 26.08.2021

 

Hvis en person, land eller organisasjon blir oppfattet som ille nok av mange nok, kan vanlige journalistiske prinsipper legges til side.

Thomas Vermes, Når journalistikk om Ungarn går over alle støvleskaft, Journalisten, 24.08.2021

 

Et samfunn der kløftene blir større på tvers av både klasse, bosted, religion og etnisitet er et samfunn som ikke vil klare å holde sammen.

Andreas C. Halse, Selvsagt er Arbeiderpartihatet politisk, VG Nett, 15.08.2021

 

Venstre-ekstremismen er gjennomsyret av hat mot fosteret, det heteroseksuelle ekteskapet, familien og menn.

Bernt Torvild Oftestad, Facebook, 02.08.2021

 

Først og fremst er politisk korrekthet et tullete begrep, som noen på høyresiden fant på for å gi inntrykk av at antirasister, feminister og andre som har kjempet for kulturell endring og mot diskriminering, har makten i samfunnet vårt.

SV-leder Audun Lysbakken, «Ærlig talt!», Nettavisen, 16.08.2021

 

Det mest påfallende er kanskje at barn med Downs syndrom har et spesielt vennlig lynne, som om det ekstra kromosomet gir utslag i en mangel på ondskap og grusomhet. (Hvis noen tviler på at genotyper kan påvirke gemytt eller personlighet, burde et enkelt møte med et Downs-barn fjerne tvilen for godt).

Siddhartha Mukherjee, Gener (side 331)

 

Men disse egenskapene er komplekse, og koblingen til gener er vanskelig å få fatt på. "Intelligens", for eksempel, kan ha en genetisk komponent, men er mye mer åpenbart en konsekvens av gener, miljø, vekselvirkninger mellom gener og miljø, triggere, tilfeldigheter og muligheter.

Siddhartha Mukherjee, Gener (side 343)

 

I 1988 kom et dokument om genomprosjektet fra det amerikanske National Research Council med en viktig spådom om genomforskningens framtid: "I DNA-sekvensen ligger det kodet fundamentale bestemmende faktorer for de mentale evnene - læring, språk, hukommelse - som ligger til grunn for den menneskelige kulturen. [...]"

Siddhartha Mukherjee, Gener (side 410)

 

I en innflytelsesrik oversiktsartikkel fra 2011 skrev psykologen Eric Turkheimer: "Hundre år med studier av tvillinger, søsken, foreldre og barn, adopterte og hele stamtavler har vist hinsides enhver rimelig tvil at gener spiller en avgjørende rolle i forklaringen av alle menneskelige forskjeller, fra det medisinske til det normale, fra biologi til adferd."

Siddhartha Mukherjee, Gener (side 601 - 602; kursiv i original)

 

Min hensikt er ikke å komme med den absurde påstanden at genene er det eneste vinduet inn til grunnleggende aspekter ved vår natur og livsskjebne. Men det er min hensikt å legge fram for seriøs vurdering en av de mest tankevekkende ideene vi har om vår historie og framtid: at innflytelsen som genene har på livet og hvem vi er, er mer omfattende, dypere og mer skremmende enn vi kunne ha forestilt oss.

Siddhartha Mukherjee, Gener (side 610; kursiv i original)

 

Et av Arbeiderparti-statens kulturelle mål var å nedkjempe den lavkirkelige, pietistiske lekmannsbevegelsen.

Bernt T. Oftestad, Arbeiderpartiets kamp mot pietistene, Dagen, 13.07.2021

 

Mamma, må jeg bli jente når jeg blir stor?

Gråtende gutt, sitert av Anne Christiansen, En fortvilet fireåring, Dagen, 17.06.2021

 

[D]et vi tar avstand fra er at mediene i Norge og den vestlige verden er blitt pisket inn i en monolittisk hyllest til at bare ett standpunkt er riktig, og at den som mener noe annet bør mobbes, hånes og straffes.

Pål Steigan, Teorien om Wuhan-lekkasjen: Fra «vill konspirasjonsteori» til mainstream på ei uke, steigan.no, 09.06.2021

 

For om det er slik at vi har et samfunn som er blitt så kunnskapsbasert og så høykompetent at vi ikke kan integrere mennesker i det, da mener jeg det er det som er hovedproblemet her. Da må vi arbeide for et mer inkluderende arbeidsliv, heller enn å gå bort fra det internasjonale og solidariske ansvaret vi har overfor mennesker på flukt.

Parlamentarisk leder i Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan, Nettavisen, 03.06.2021

 

Jeg synes det er flott at drag får sin egen linje, og det handler om mer enn å pynte seg og ta seg ut. Det er politisk, sier hun.

Arbeiderparti-politiker Anette Trettebergstuen, NRK.no, 01.06.2021

 

Hvis de kommer fra et hjem som er konservativt, får de muligheten til å uttrykke seg slik de vil. Og hvis de har følt seg undertrykket, så kanskje de vil føle seg friere.

Jens Martin Hartvedt Arvesen, Starter drag-linje på folkehøgskole: – Jeg er forberedt på hets, NRK.no, 31.05.2021

 

Bydelsmor: Nasreen Begum meiner mange nye innvandrarar treng å få informasjon munnleg, frå folk som liknar på seg sjølv.

Fatima kom til Noreg for tre år sidan – no er ho bygda sin nøkkelperson, NRK.no, 31.05.2021

 

Min Herre! Hvor enn du fører meg, før meg med sannheten, og hvor enn du fører meg bort i fra, før meg med sannheten, [...].

Koranen 17:80, ICC-oversettelse

 

Den som gjør det gode, er av Gud. Den som gjør det onde, har ikke sett Gud.

3 Joh 11

 

Den destruktive og naturstridige kjønnstenkinga som no i stor grad har erobra samfunnet, skulen og lovgjevinga, kan kristent sett ikkje forklarast på anna vis enn ved det Herrens apostel skriv om at der folk ikkje tek imot kjærleik til sanninga, «sender Gud dei kraftig villfaring, så dei trur løgna». (2.Tess 2,10f).

Johannes Kleppa, Mennesket og biologisk kjønn, Sarepta, 10.04.2021

 

Uforpliktende. Overfladisk. Kald. Ikke-eksisterende. Kjapt og enkelt. Bruk- og kast-mentalitet. Sexfiksert. Gresset er grønnere på andre siden. Kynisk. Tilgjengelig. Minst mulig innsats. Urealistiske forventninger.

NRK har spurt unge om hvordan de vil beskrive den norske datingkulturen. Dette er noe av det de svarte. Bare ett sveip til. NRK.no, 02.05.2021

 

Eg trur ikkje at «alt ordnar seg». Eg trur at den samfunnsmodellen vi har i dag, har kort levetid. Eg trur på store omveltingar, og eg trur dei kjem snart.

Ingvar Ambjørnsen i samtale med Kaj Skagen, Emigranten som ikkje kom fram, Dag og Tid, 26.03.2021

 

Avhengigheten av andre, ikke friheten fra dem, er det som gjør oss til mennesker.

Göran Rosenberg i boka Plikten, profiten och konsten att vara människa, sitert av Bjørgulv Braanen, Klassekampen, Å være forpliktet, 16.03.2021

 

[R]ase stikker ikke dypere enn hudlaget.

Mari Linløkken, Dine aner er mine aner, Antirasistisk senter, 18.03.2021, anmeldelse av Hvordan snakke med en rasist av Adam Rutherford

 

For det globale genetiske isopunktet – eller altså punktet der klodens samlede befolkning var å anse som forfedrene til ethvert menneske som lever i dag, inntreffer allerede for 3400 år siden.

Sindre Bangstad, Antirasismen og vitenskapen, Antirasistisk senter, 03.03.2021, anmeldelse av Hvordan snakke med en rasist av Adam Rutherford

 

[...] og den almennmenneskelige tendens til å filtrere bort fakta som ikke passer de overbevisninger en selv måtte ha i utgangspunktet nok sannsynligvis ikke vil overbevise rasister.

Sindre Bangstad, Antirasismen og vitenskapen, Antirasistisk senter, 03.03.2021, anmeldelse av Hvordan snakke med en rasist av Adam Rutherford

 

Årsaken til denne genetiske cocktailen har til og med fått et eget navn i moderne genetikk. Det heter «det genetiske isopunkt», og la meg forsøke å forklare: Det er navnet på det tidspunktet i historien da alle som levde på kloden var forfedre til oss som lever i dag. [...] Skal man finne punktet da alle som levde på kloden var forfedre til alle oss som lever i dag, må vi gå litt lenger tilbake. Men forbløffende nok ikke mer enn 3400 år.

Marius Wulfsberg, Derfor tar rasistene feil, Dagbladet, 13.03.2021, anmeldelse av Hvordan snakke med en rasist av Adam Rutherford

 

Unge menn har en hang til å mene at verden skal være forståelig. Jeg falt nok også for den moderne ateismen, som jo er ekstremt kristendomsfiendtlig. Jeg var for arrogant. Og det preger den moderne ateismen. De har en manglende nysgjerrighet overfor det som ikke kan vites [... ateismen ender opp som et] opprør mot Gud. At mennesket ønsker å sette seg selv i Guds sted uten å kunne klare å fylle rollen, er en svært utilfredstillende måte å leve livet sitt på. Vi må erkjenne hva vi kan påvirke og ikke som mennesker.

Asle Toje, intervjuet av Dagen, Slik fant ateisten Asle Toje tilbake til Gud, 24.02.2021

 

Jeg tror at det ofte er vanskeligere for intellektuelle å komme til tro. For vi tenker med hodet og ikke med hjertet. Og tro handler mye om hjertet, og om det som ikke kan vites, men som må føles. Og den delen av meg tilhører Vårherre. [...D]et er vanskeligere å komme [inn i tros-universet] med hodet alene. Hjertet må også følge med.

Asle Toje, intervjuet av Dagen, Slik fant ateisten Asle Toje tilbake til Gud, 24.02.2021

 

Guds kvern maler langsomt, men den maler uhyre fint.

Agatha Christie (1890 - 1976)

 

«Demokratiets overlevelse vil være avhengig av dets evne til å dempe de farlige spenningene som bygger seg opp», skriver [Erik Høyer Leivestadi i sin bok «Frykt og avsky i demokratiet»]. [...] Basis for demokratiet, den åpne, herredømmefrie dialog som Jürgen Habermas snakker om, er i ferd med å forvitre. Slik beredes grunnen for konspiratoriske forestillinger. Folk flest makter ikke å forholde seg til hva som er sant. Det som preger en stadig større gruppe i samfunnet, er at de blir immune for fornuftens argumenter. Da er det den emosjonelle settingen som rår grunnen. [...] Det er enkle budskap med emosjonell appell som gis forrang. Nyanser og motforestillinger skyves i bakgrunnen. Den som våger å opponere når kjøret er i gang, blir tatt hardt og definert utenfor som en sviker. Dagens voldsomme ensretting i meningsdannelsen er demokratiet fremmed. Demokratiet forutsetter at mennesker er rede til å lytte til hverandre.

Magne Lerø, Massene som trussel mot demokratiet, leder, Dagens Perspektiv, 20.01.2021

 

Menneskets natur setter sine begrensinger. Den jødisk-franske filosofen Emmanuel Levinas (1906-1995) hevdet at hvert individ har en iboende tendens til å beskytte sine egne interesser og til å fremme seg selv framfor andre. Han kalte det en medfødt narsissisme. Men det betyr ikke at vi både som samfunn og enkeltmennesker [ikke bør] bekjempe denne naturgitte hangen til egoisme. Men det er utopi å tro at styresmaktene i et samfunn får flertallet til å bli med på å fornekte seg selv.

Magne Lerø, Utopiske forestillinger på venstresiden, leder, Dagens Perspektiv, 15.01.2021

 

– I Sverige prater man plutselig mye om sannhet fordi Trump lyver. Poststrukturalistene har sett at Trump er relativist, og derfor er sannhet blitt veldig in igjen.
Så poststrukturalismen beredte grunnen for Trump og høyrepopulismen?
– Ja, det vil jeg si. Det finnes ikke lenger noen motstandskraft nå som man i årevis har dekonstruert forestillinger om sannhet, fornuft og rasjonalitet. Trump er en naturlig følge av denne sannhetsoppløsningen, der følelsenes primat råder: Jeg føler det, derfor er det sant.

Lena Andersson (svensk forfatter), intervjuet av Klassekampen, 21.01.2021

 

Man anser fornuften for å være en mannlig, hvit og europeisk konstruksjon, så man våger ikke tenke selv – i frykt for at man tenker ut ifra sine fordommer. I Sverige er vi blitt så fordomsfrie at vi ikke lenger vet noe om mennesket.

Lena Andersson (svensk forfatter), intervjuet av Klassekampen, 21.01.2021

 

Når man bagatelliserer politisk vold - slik mediene og Demokratene gjorde sommeren 2020 - kan man ikke la seg overraske når den andre siden tar i bruk samme metoder. Når man starter Trumps presidentperiode med en falsk konspirasjonsteori om en sammensvergelse med Russland og holder fast på den i flere år uten bevis, så kan man ikke bli overrasket når det kommer konspirasjonsteorier i motsatt retning.

George Gooding, Trump forener Amerika, Nettavisen, 15.01.2021

 

Valget av politiske ledere bør bygge på noe annet enn noen få enkeltsaker. Det bør ta utgangspunktet i et helhetlig samfunnssyn, en politisk vilje til å dra samfunnet i riktig retning. og ikke minst evnen til å snakke ærlig og sant.

Berit Aalborg, Effekten av «Stand back, stand by», Vårt Land, 08.01.2021 (side 2 - 3)

 

Hendelsene i USA de siste dagene tvinger oss til å finne løsninger mot alle retninger som søker ekstremisme, sammen. Politiske, verdimessige og som tar vare på naturen rundt oss og i oss. Ignoranse, fordommer og dyrking av løgner gjør ikke det.

Shabana Rehman, Vaksinen mot trumpismen og sjamanen fra helvete, Nettavisen 13.01.2021

 

Å være moderat er den viktigste medisinen mot konspirasjonsteorier. Å være nysgjerrig, undersøke om det er noe hold i det. Være kritisk og åpen. Husker du hvordan det var?

Shabana Rehman, Vaksinen mot trumpismen og sjamanen fra helvete, Nettavisen 13.01.2021

 

"Det er mange pakistanere som kjenner skadefryd over det du er utsatt for Shabana, vi hører det hele tiden. Hun trodde hun var blitt norsk, men se hva nordmenn gjør mot henne nå", sa en av dem [...] Jeg har aldri opplevd voksne pakistanske, muslimske menn snakke slikt til meg før. [...] Det spesielle de sa til meg var: si fra om du trenger oss. Vi er her. Vi pakistanere må stå sammen, vet du.

Shabana Rehman, Vaksinen mot trumpismen og sjamanen fra helvete, Nettavisen 13.01.2021

 

Definisjonen på en konspirasjon er når hendelser har en bakenforliggende årsak som resultat av en hemmelig og ofte avledende sammensvergelse, iscenesatt av en hemmelig allianse mellom mektige personer, i stedet [for] åpne aktiviteter gjennom demokratiske kanaler, eller som naturlige hendelser.

Kent Andersen, The Great Reset: Alle har en diktatorspire og en profet i nabolaget, Document.no, 04.12.2020

 

Grådigheten etter penger og makt er ikke over, og ønsket om å innføre diktatur for å få «kontroll» tok ikke slutt i 1989. Husk: For folket er demokratiet verdifullt – men for eliten som allerede sitter med makta, har demokratiet egentlig ingen fordeler, bare ulemper.

Kent Andersen, The Great Reset: Alle har en diktatorspire og en profet i nabolaget, Document.no, 04.12.2020

 

Friheten til å påpeke biologiske fakta og ikke minst friheten til å beskrive virkeligheten, går jeg mer enn gjerne i fengsel for.

Nina Hjerpset-Østlie, Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som…, Gjenstridig.no, 30.11.2020

 

- Jeg blir helt matt, når Kringkastingsrådets medlemmer bare synser, sier [NRK Debatten-programleder Fredrik] Solvang som kommer med enda sterkere kritikk hos Stavrum & Eikeland.

Fredrik Solvang, NRK-sjefene har satt foten ned for Fredrik Solvang: - Jeg er ikke enig, Nettavisen, 28.11.2020

 

Det feil å hevde at kirken har to syn [på ekteskap og vielse]. Den kan bare ha ett syn, nemlig at alle som ønsker det, skal bli ønsket velkommen til å inngå ekteskap. [...] Det finnes ikke lenger noen «kjøreregler» som gir adgang til å reservere seg fra et felles arbeidsmiljø. Nå er tiden ute for å behandle ekteskap som et spørsmål om teologisk syn.

Professor emeritus i teologi, Halvor Moxnes, Den norske kirke har én praksis, Vårt Land, 11.09.2020 (side 24-25)

 

Denne typen polarisering, der man ikke møtes til samtale og diskusjon på tvers av ståsteder, er noe av det farligste som kan skje.

Bjørgulv Braanen, Ordets frihet, Klassekampen, 11.08.2020

 

Er «troen døende hos muslimer»? Hos noen, ja, hos andre, nei. Norge er et sekulært land, og det er naturlig at mange ungdom som vokser opp her ikke vil ha et like sterkt forhold til religion som deres forfedre. Dette er en del av utviklingen, men ser ikke Ghozlan at majoriteten av ungdomskriminelle i Oslo kommer fra muslimske hjem? Hadde disse ungdommene som man stadig vekk hører om herje rundt i gatene fått en bedre tilknytning til islam, så hadde kriminaliteten gått ned. Færre hadde havnet i barnevernet, færre hadde droppet ut av skolen og flere hadde forstått viktigheten av å jobbe og tjene egne penger. Er det feil å si at troen er svekket, eller til med er døende for å sette det på spissen, hos en del av de muslimske ungdommene?

Vegar Jørgenstuen, Islam Net svartmaler ikke det norske samfunnet, Vårt Land, 16.06.2020

 

Vi ser konturene til begynnelsen på vår sivilisasjon. Det er moral, fri vilje, anger, guddommelig kjærlighet og relasjon, nåde, tilgivelse og nye muligheter. Størrelser som er ukjente i islam.

Kjell Skartveit, Trond Giske og kristne ekstremister, Document, 26.04.2020

 

Vi spiste sild og poteter og var lutfattige da vi tok imot ungarere på femtitallet. Vi åpnet dørene for chilenere etter kuppet og vietnamesere under krigen. Nå er vi styrtrike og stappmette og kan ikke hjelpe barn i desperat nød. Neivel.

Davy Wathne, Twitter, 16.04.2020

 

Skal språket ha en slik positiv og åpnende funksjon, må vi forutsette at språket er sannferdig, og at det handler om noe som på et eller annet vis er viktig og relevant. Et vakkert språk som bare forfalsker den verden vi faktisk lever i, blir i lengden bare et skalkeskjul, en fasade eller en smertestillende pille. Et slikt språk kan gi kortvarige glede, men det kommer til kort stilt overfor virkeligheten.

Henrik Syse, Med andakt - tekster for mot, håp og tro i hverdagen (side 19)

 

[M]ange i dag [er] faktisk er redde for konsekvensene av å ytre seg mot den rådende konsensus på betente områder på grunn av at sanksjonene blir for alvorlige, og da tenker jeg på ytringer av alt annet enn ekstremistiske standpunkter i ordets rette forstand. I dag er rene fakta ofte nok til å få enkelte til å heve den moralske pekefingeren og stemple og dømme. Virkeligheten skal jo kues når den ikke stemmer med høystemte og virkelighetsfjerne idealer. Moralistisk idealisme og faktaresistens er noe dritt.

Einar Andreas Lund, kommentar på HT-redaktørens Facebook-vegg, 03.03.2020.

 

– Jeg blir ofte spurt om det er krise i barnevernet. Mitt svar er ja, det er krise. Fordi vi ikke tar innover oss hvor komplekst og inngripende barnevern er, og fordi det mangler god styring fra stat og kommune.

Inga Bejer Engh, Barneombudet: – Det er krise i barnevernet fordi det mangler statlig styring, Fontene, 03.03.2020

 

Selvfølgelig har nordmenn suverene rettigheter i sitt eget land. Mitt poeng er at nordmenn, det er alle som innehar et norsk statsborgerskap, og som gjennom det har sluttet seg til det norske samfunnet. Det er nettopp våre vestlige idealer som tilsier at jeg ikke har andre rettigheter bare fordi jeg kan spore familien tolv generasjoner tilbake i Norge. Det står jeg fast ved.

Statsminister Erna Solberg presiserer på sin blogg, 17.02.2020, at hun faktisk mener at alle som har blitt norske statsborgere automatisk er å betrakte som «nordmenn», og derfor har samme rett til Norge som etniske nordmenn, samt at en slik holdning følger av «vestlige idealer»

 

Noen ganger har man ikke noe valg. Man må gjøre det som er rett. Uansett.

Lederartikkel i Vårt Land, Verdien av et barn, 21.01.2020

 

Regjeringen Solberg har alltid hatt ENDELØST med penger til FN, EU, migrasjon, statlig vekst, bistand, ekstremt kostbare klimatiltak og annen pyntepolitikk – men ALDRI penger nok til eldreomsorg, sykehus, politi og saker som faktisk betyr noe for folks hverdag.

Kent Andersen, Tar endelig FrP makta tilbake?, Document.no, 21.01.2020 (versaler i original)

 

Imidlertid er det liten tvil om at den individualistiske tankegangen for lengst har nådd muslimer og har avfødt to vidt forskjellige trender. Den ene trenden kjennetegnes av bokstavtro lesning med radikalisering som konsekvens. Et godt eksempel er lesningen av det såkalte sverdverset i Koranen (9:5), der noen bokstavtro autodidakter ikke har forstått at verset er tidsbegrenset til da noen polyteister brøt en avtale og drepte muslimer, og kan ikke brukes nå til å rettferdiggjøre drap på ikke-muslimer. Den andre trenden er sekstiåtterske og venstreliberale tolkninger av islams hellige tekster blottet for religiøs troverdighet og åndelighet.

Usman Rana, Nødvendigheten av muslimske lærde, Vårt Land, 12.01.2020

 

Vi dør den dagen livet vårt ikke lenger gjennomlyses for oss av glansen fra det under som atter og atter skjenkes oss på ny, strømmende fra kilden utenfor oss selv. [...] Gud dør ikke om vi blir oss selv nok, men vi dør.

FNs generalsekretær Dag Hammarskjöld, sitert av biskop emeritus Per Arne Dahl, Skilles og møtes er håpets sang, Vårt Land, 20.06.2018 (side 20 - 21)

 

I pakistansk kultur er familien en enhet, understreker Hibba. Det du gjør som individ påvirker hele familien. – Derfor er det ofte én person som tar avgjørelser på vegne av familien. Det er ikke alle som forstår at det egentlig stammer fra et kjærlighetsfylt sted. [...] – Pakistansk kultur er familiekjærhet. Det handler om å inkludere, vise nestekjærlighet og skape et felleskap. Alle fungerer sammen, som et tannhjul.

Hibba Najeeb, portrettintervjuet av NRK P3, Balanserer mellom norsk og pakistansk kultur, 07.12.2019

 

Hva sier dere nå? Dere som brunbeiset, latterliggjorde og mente at «svenske tilstander» var en konstruksjon.

Nyhetssjef David Stenerud, Svenske tilstander – drapet som forandret alt, ABC Nyheter, 14.11.2019

 

Here we go again: Forurettet mann sutrer over at kvinner ikke kan nøye seg med litt likestilling på menns premisser. [...] Klart det føles kjipt for en mann som deg å miste sine privilegier. [...] Det er bare å beklage, men dere har allerede tapt. Selvfølgelig er likestilling en maktkamp. Vi er ferdig med at menn som deg skal ha makt til å definere hva feminisme er. Du tilhører allerede historiens skraphaug.

Blogger og journalist Lene Wikander, Vi er ikke mammaen din, NRK Ytring, 08.11.2019

 

Det er påfallende at man innbiller seg at etnisiteten, kulturbakgrunnen eller landene foreldrene kommer fra, skal være forklaringen på at noen grupper er overrepresentert på kriminalstatistikken. Men de trekker ikke inn mer opplagte forklaringer, som det at de er fattige eller bor i et utsatt strøk i byen.

Litteraturprofessor Frode Helland, Refser grenseflytterne, intervju og bokomtale (bak betalingsmur) i Klassekampen, 06.11.2019, hat tip Resett

 

Det norske barnevernssystemet er gjennomgripende urettferdig, urimelig og barnefiendtlig. [...] Barnevernet slik det er i dag er ubrukelig. [...] Barnevernets krise handler om noe så ubehagelig som maktmisbruk i det godes navn. [...] ... et system som ikke kan betegnes som annet enn dysfunksjonelt.

Menneskerettsjurist Gro Hillestad Thune, Frykten for barnevernet, NRK Ytring, 13.09.2019

 

Den dype krisen i det norske barnevernsystemet er et glitrende eksempel på hvor galt det går når samfunnet lukker øynene for den realitet at makt i god hensikt kan misbrukes. Det er på høy tid å erkjenne hvor risikabelt det er å gi et lukket hjelpeapparat, befolket av unge mennesker med tre års høgskoleutdanning, rett og plikt til å gå inn i menneskers privatliv med vide fullmakter til å bruke tvang og makt etter eget skjønn.

Menneskerettsjurist Gro Hillestad Thune, Maktmisbruk i det godes navn, NRK Ytring, 30.03.2017

 

Kulturminister Turid Birkeland, finnes det en norsk identitet som er verd å bevare? – Alle fremhever at det er viktig å verne det norske, men jeg tror ikke det er viktig i det hele tatt. For meg har John Travolta betydd mer enn hardingfela.

Morgenbladet, 16.05.1997

 

Det er altså ikke høyreradikalt eller ekstremt å kunne lese og forstå offisielle statistikker og rapporter. Det er ikke høyreradikalt eller ekstremt å være i besittelse av elementære mattekunnskaper og grunnleggende logikk samt dertilhørende evne til å trekke rasjonelle, logiske konklusjoner.

Nina Hjerpset-Østlie, Ok, så hva skal vi kalle det, da?, Gjenstridig.no (kursiv i original), 27.08.2019

 

I vårt liberale demokrati skal ingen som ber i sitt gudshus, eller ytrer sine meninger innenfor demokratiets rammer, frykte trusler eller vold.

En ny test for Norge, lederartikkel, Vårt Land, 12.08.2019 (sitatet er gjentatt på avisens forside)

 

Nationell stolthet är för länder vad självkänsla är för individer: en nödvändig förutsättning för självförbättring. För mycket nationell stolthet kan åstadkomma krigiskhet och imperialism, precis som överdriven självkänsla kan leda till arrogans. Men precis som för lite självkänsla gör det svårt för en människa att visa civilkurage, omöjliggör otillräcklig nationalstolthet energisk och effektiv debatt om nationell politik.

Richard Rorty (1931 - 2007) i Achieving Our Country, sitert av Dan Korn (rabbin, folklivsforskare och författare), Dagens vänster måste odla nationell stolthet, Expressen, 10.08.2019

 

Nationalism är inte en högerideologi, utan kan lika gärna förenas med liberalism eller socialism.

Dan Korn (rabbin, folklivsforskare och författare), Dagens vänster måste odla nationell stolthet, Expressen, 10.08.2019

 

Ifølge de tyske politimyndigheder begik udlændinge i Tyskland sidste år mere end 400 mord, mere end 6.000 seksuelle overfald og mere end 73.000 voldelige overfald. Det er en stigning på mange hundrede pct. siden 2014.

Mikael Jalving, Flere mord, voldtægter og voldelige overfald er humanismens pris, Document.no, 06.08.2019 (opprinnelig i Jyllands-Posten)

 

Til norske politikere: Vis større respekt for nordmenn som er uenige i den kursen dere har staket ut for landet, prøv fremfor alt ikke å stoppe munnen på dem! Se for all del til at ytringsfriheten – en reell ytringsfrihet som ikke knebles av fiksfakserier av det ene eller andre slag – bevares som selve grunnbjelken i vårt norske system for meningsutvikling, at den ikke uthules ved rettsliggjøring av det som skulle være politikkens domene! Vi må kunne tåle at uenighet også iblant resulterer i krenkende tale, ellers bærer det galt av sted.

Mimisbrunnr, To bilder som burde skremme eliten, Document.no, 04.08.2019

 

Det skal veldig mye til for meg for at det skal klaffe ordentlig, at jeg faktisk vil satse på noen, sier Ludvig.

En fuckboys bekjennelser, P3.no, 28.02.2019

 

Innerst inne har Kristine lyst på både kjæreste og barn, den klassiske A4-hverdagen alle snakker om. «Nå skal jeg begynne å date noen seriøst», tenker hun ofte, men det blir liksom aldri noe av. Det er vanskelig, kanskje litt skummelt, å gi slipp på livsstilen hun har hatt i så mange år. Samtidig kjenner hun stadig et stikk av en annen, ubehagelig følelse: Ensomheten. – Jeg har tenkt mye på alle sjansene jeg har latt gå fra meg, som jeg har kasta bort fordi jeg ikke klarte å styre meg. Jeg har latt det andre livet ta overhånd, og det er sårt.

En fuckboys bekjennelser, P3.no, 28.02.2019

 

Han var ugjennomtrengelig bevæpnet med gode intensjoner og uvitenhet.

Graham Greene om Pyle («den stillferdige amerikaneren»), sitert av Erling Rimehaug,Våre feil, våre krigere, Vårt Land, 05.06.2016 (side 2 - 3)

 

Kunnskapsnivå henger sammen med fordommer.

Trine Skei Grande, kommenterer Fafo-rapport 2019:03, Holdninger til diskriminering, likestilling og hatprat i Norge, NRK Dagsnytt 18, 20.05.2019

 

Jeg har stor sympati med bekymringen for at genetiske oppdagelser kan komme til å bli misbrukt til å rettferdiggjøre rasisme. Men som en genetiker vet jeg også at det ganske enkelt ikke lenger er mulig å ignorere gjennomsnittlige, genetiske forskjeller mellom "raser".

David Reich, How Genetics Is Changing Our Understanding of 'Race', The New York Times, 23.03.2018

 

Ved hjelp av disse [DNA-sekvenserings-]verktøyene, finner vi ut at selv om rase kanskje er en sosial konstruksjon, så viser det seg at forskjeller i genetisk avstamning som korrelerer med mange av dagens rasekonstruksjoner, er reelle.

David Reich, How Genetics Is Changing Our Understanding of 'Race', The New York Times, 23.03.2018 (min oversettelse)

 

Jeg er bekymret for at folk som benekter muligheten for betydelige biologiske forskjeller mellom grupper langs en lang rekke trekk, er i ferd med å grave seg selv ned i en posisjon som ikke lar seg forsvare – en posisjon som ikke vil overleve flodbølgen fra forskningen.

David Reich, i sin bok Who We Are and How We Got Here, sitert av Are Vogt Moum, Hva sier egentlig forskningen om menneskeraser?, Utrop, 03.06.2019

 

Det er derfor forskere med kunnskap må si ifra. Dersom vi avstår fra å komme med et rasjonelt rammeverk for å drøfte forskjellene mellom folkegrupper, risikerer vi å miste publikums tillit, samt å bidra til den (generelle) mistro mot ekspertise som nå er så utbredt.

David Reich, How Genetics Is Changing Our Understanding of 'Race', The New York Times, 23.03.2018 (min oversettelse)

 

Det finnes to typer mennesker. De som tror at de vet, og de som vet at de tror.

G.K. Chesterton (1874 - 1936), parafrasert av Håvard Nyhus, Fast i troen, Vårt Land, 21.05.2019 (side 2 - 3)

 

Jeg er ingen islamofob. De muslimske landene er naturlig allierte i kampen mot radikale islamister.

Steve Bannon i Oslo Militære Samfund, sitert av Åse Brandvold, Steve Bannons norske venner, Klassekampen, 13.05.2019

 

Hvis det er vi påståtte populister som er den antidemokratiske, illiberale, voldelige og overhengende trusselen i dagens Europa, hvorfor er det da alltid vi som må beskyttes av politi på alle bauger og kanter når vi drister oss til å avholde eller delta på åpne, offentlige møter?

Nina Hjerpset-Østlie, En skuffet nazists bekjennelser, Gjenstridig.no, 11.05.2019

 

Jeg heier på dem som tør å provosere, og som skaper diskusjon og debatt i det offentlige rom.

Kulturminister Trine Skei Grande, intervjuet av NTB om provoserende kunst, gjengitt av Dagbladet, 16.03.2019

 

Det er vel faktisk definisjonen på et diktatur at det å si sannheten oppfattes som farlig og samfunnsødeleggende.

Frode Hestnes, Debatten er snudd på hodet, Resett representerer fornuften i samfunnet, Resett, 27.04.2019

 

Vi skifter ut vår tro med en Silicon Valley-versjon av gnostisisme, for å ta det hele i en munnfull. [...] [Og jeg beskylder] gnostisismen for å være en ond religion. En god religion skaper fellesskap, orden, samtale, mening og sikkerhet for en gruppe i verden. Her har du en religion som gjør det motsatte. Den oppløser grupper, gjør dem til individer, fratar dem mening med tilværelsen.

Professor Bernt Meier Sørensen, intervjuet av Turid Sylte, Tech-gigantene gjør krav på deg, Vårt Land, 24.05.2019 (side 12 - 14)

 

Hvis vi antar at mennesket er fornemt, er det helt usannsynlig at noen bestemte amerikanere [fra Silicon Valley] skal kunne vinne over det. Hvis vi er tåmodige nok og forsvarer oss godt nok, vil denne ideologien forsvinne. Men spørsmålet er hvor langt ned vår sivilisasjon skal synke før vi slår tilbake og løfter oss opp.

Professor Bernt Meier Sørensen, intervjuet av Turid Sylte, Tech-gigantene gjør krav på deg, Vårt Land, 24.05.2019 (side 12 - 14)

 

Resetts Lars Akerhaug: Du er en søppelunk. Et stinkende kloakkrør. Tidligere kommunist, nå representant for den motsatte siden. Har aldri lest Resett, og kommer heldigvis heller ikke til å lese denne kampanjebloggen.

Venstre-politiker, Tore Wilken Nitter Walaker, Twitter-melding mens Akerhaug deltok i NRK Debatten, 25.04.2019

 

Kyklopene vil ikke vite om de delene av virkeligheten som ikke er som de ifølge dem bør være … Kyklopene tror at deres virkelighetsbilde gjelder for alle, og når de oppdager at det et sted ikke er slik … blir de sinte.

Karl Ove Knausgård, sitert av Edvard Lysne, Dei einøygde, Verdidebatt, 22.03.2019

 

Knausgård avslutter med eit spørsmål som eg trur er høgst relevant i ein epoke der moralismens sinte «bør» stadig oftare ropar høgare enn empiriens sindige «er»: «Hva hender med et samfunn som slutter å forholde seg til det som finnes, men som det ikke vil ha. Et samfunn som ikke ser sannheten i øynene, men som ser bort?»

Karl Ove Knausgård, kommentert og sitert av Edvard Lysne, Dei einøygde, Verdidebatt, 22.03.2019

 

Mennesket er en ligning som ikke går opp.

Psykolog Sissel Gran, sitert på forsiden av magasinet Tørst (Areopagos), vår 2019

 

Det vi trenger å forstå, det er i større grad hvorfor [det er slik at noen mennesker] fornekter faktisk kunnskap. Vi har holocaust, vi har klima, vi har vaksine; vi har en del store samfunnsområder hvor kunnskap er helt avgjørende for at vi skal greie både å få til gode beslutninger, god politikk og så videre. Og da må vi forsøke å forstå hva er det som gjør at noen tar avstand fra det vi objektivt både vet og ser er faktisk kunnskap.

Dag Rune Olsen, rektor UiB, i debatt med Axel Klanderud (se sitat nedenfor), Dagsnytt 18 (29:15), 01.04.2019

 

Kunnskapsfornekting og den type ting, må vi tørre å ta tak i.

Dag Rune Olsen, rektor UiB, i debatt med Axel Klanderud (se sitat nedenfor), Dagsnytt 18 (28:35), 01.04.2019

 

Å møte en holocaustfornekter til debatt er meningsløst. Ved å holde et slikt synspunkt har personen allerede demonstrert at de har lukket seg mentalt for informasjon med forankring i virkeligheten. [...] Det er naivt å tro at man vil komme fram til "en erkjennelse i felleskap" om den ene parten begynner fra et uærlig standpunkt.

Axel Klanderud, Å debattere holocaustfornektere er i beste fall bortkastet tid og i verste fall skadelig, Khrono, 30.03.2019

 

Det er stort rom for følelser i en verden styrt av rasjonalitet, men lite rom for rasjonalitet i en verden styrt av følelser.

Simen Sandelien, Facebook, 22.03.2019

 

Innvandrere er ikke her i landet for å være brikker i ditt politiske spill.

Overskrift på forsiden av NRK.no, Daniel Weiss, Stipendiat ved NTNU, har sett seg lei på politikere som bruker innvandrere for å fremme sin egen agenda, NRK Ytring, 03.03.2019

 

For å si det så tydelig som mulig: Generelle advarsler om at man ikke må «drive med gruppetenkning», er basert på en misforståelse grensende til dumhet. Nei, man skal ikke drive med uberettiget gruppetenkning, som man heller ikke skal drive med neglisjering av gruppers realitet.

Pseudonymet Mimisbrunnr, Oppsplitting og sammensying av kunnskap og forståelse (kursiv i original), Document, 02.03.2019

 

Hvis du tror at integreringsproblemene blir bedre av å fortelle en masse mennesker at «du er et problem, at du ikke hører hjemme her, og hvis det kommer enda flere av deg, så blir det enda større problemer». Hvis du tror det er rett inngang til å løse en utfordring, så er jeg uenig i det.

Byrådsleder Raymond Johansen (Ap), legger skylda for økende kriminalitet på regjeringens politireform, – Oslo har lidd mest, Klassekampen, 22.02.2019

 

Når solidariteten i samfunnet rakner, er det «egentlig» et tegn på velkomst, toleranse og inkludering. Dette er markedsføringens språk, et språk som er ment til å skjule virkeligheten istedenfor å kaste lys over den. Vi må gjenopprette en ærbødig respekt for virkeligheten.

Paris-erklæringen - et Europa vi kan tro på, signert av tretten europeiske intellektuelle, inkludert professor Janne Haaland Matlary fra Norge

 

Det falske Europa skryter også av et hittil usett engasjement for likestilling. Det påberoper seg å jobbe mot diskriminering og fremme inkludering av alle etnisiteter, religioner og identiteter. Her har det skjedd virkelige fremskritt, men en utopisk løsrivelse fra virkeligheten har tatt overhånd.

Paris-erklæringen - et Europa vi kan tro på, signert av tretten europeiske intellektuelle, inkludert professor Janne Haaland Matlary fra Norge

 

Det er et paradoks at Europas flerkulturelle foretagende benekter Europas kristne røtter, men utnytter det kristne idealet om universell veldedighet i en overdreven og uholdbar form. Av de europeiske folkene kreves en grad av selvoppgivelse som er helgener verdig. Vi skal hilse koloniseringen av våre hjemland og forfallet i vår kultur velkommen som Europas store stolthet i det 21. århundre – en kollektiv selvoppofrende handling for fremveksten av et slags nytt globalt samfunn av fred og velstand.

Paris-erklæringen - et Europa vi kan tro på, signert av tretten europeiske intellektuelle, inkludert professor Janne Haaland Matlary fra Norge

 

I steden for å prøve å forstå hva vi sier, så kommer liksom stempelmaskinen.

SV-leder Audun Lysbakken etterlyser mer saklig meningsutveksling og mindre stempling i den offentlige debatten, NRK Dagsnytt 18, 28.01.2019

 

Er det eit krav at alle redaktørar i avisa går i Pride-marsj? Ein redaktør representerer som kjent ikkje berre seg sjølv lenger, men òg avisa ho eller han er redaktør for.

Arve Kjell Uthaug, Tutar med ulvane, Vårt Land, 26.01.2019 (side 27)

 

Det eneste krenkelseskulturen krever er en velutviklet nærtagenhet som man kan bruke til å sette til side selv strengt vitenskapelige argumenter fordi man ikke «føler» at ens motpart har rett. «Jammen, jeg synes ikke det du sier stemmer», er faktisk ikke et argument når for eksempel solid forskning demonstrerer at man tar feil.

Prest i Den danske folkekirke, Ruben Fønsbo, Nei, du er ikke krenket, Vårt Land, 08.01.2019 (side 14-15)

 

Men akkurat som at det for ti eller 20 år siden var tabubelagt å snakke om at innvandring ikke lønner seg, skal vi fortsette å snakke om hvordan befolkningssammensetningen i landet vårt forandrer seg. Ikke fordi vi er rasister eller fremmedfiendtlige, men fordi det beste både for det norske samfunnet og de som har innvandret hit er at befolkningssammensetningen ikke endrer seg for mye eller for raskt. Det vil i så fall være et sosialt eksperiment vi ikke aner konsekvensene av.

Journalist, forfatter og redaksjonssjef, Lars Akerhaug, Å snakke om befolkningsutviklingen er det nye innvandringstabuet, Resett, 12.01.2019

 

Bekymringen for store og raske befolkningsendringer bør møtes med faktadreven debatt, ikke fortielse eller bortforklaringer.

Journalist, forfatter og foredragsholder, Lars Akerhaug, Sett ned et Toje-utvalg!, Dagbladet, 13.02.2017

 

Du tenker deg ikke frem til en ny måte å leve på, du lever deg frem til en ny måte å tenke på.

Prest og forfatter Henri Nouwen, sitert av Stian B. Kilde Aarebrot, Forandre verden på ren rutine, Verdidebatt, 04.01.2019

 

Selvstendige nasjonalstater trenger å samarbeide forpliktende for å hindre at nasjonalismen blir krigersk.

Spaltist og kommentator Erling Rimehaug, Nasjonen og forbundet, Vårt Land, 05.01.2018 (side 2 - 3)

 

Dersom det norske tillitssamfunnet kun skal bygges på verdier uløselig knyttet til en kultur formet av etniske nordmenn, vil det i bunn og grunn være kjørt.

Assisterende utenriksråd i Utenriksdepartementet (UD), Torgeir Larsen, Berøringsangsten for å definere norske verdier må forsvinne, Dagbladet, 29.12.2018

 

Dagens polarisering er likevel noe mer: en kamp mellom virkeligheter med få eller ingen felles referansepunkter forankret i vitenskapelig kunnskap. «Fakta» mister sin overbevisende kraft på tvers av politiske skillelinjer som redskap for å skape konsensus. Hvem som framfører fakta blir viktigere enn hva som sies.

Assisterende utenriksråd i Utenriksdepartementet (UD), Torgeir Larsen, Berøringsangsten for å definere norske verdier må forsvinne, Dagbladet, 29.12.2018

 

Bitre og sure gubber i 50-, 60- og 70-årene må ikke få definere hvordan samfunnet skal møte feminisme, innvandring og generell utvikling.

Ken Andre Ottesen skisserer kriteriene for hvem som skal få prege samfunnsdebatten, VGs vaktsjef vil trappe opp kampen mot alternative medier, Document, 23.12.2018

 

Pust med magen. Det kommer til å gå bra.

Ken Andre Ottesen mener manges bekymring for fremtiden er ubegrunnet, VGs vaktsjef vil trappe opp kampen mot alternative medier, Document, 23.12.2018

 

Hvis [Torgeir ] Skorgen, i likhet med [Dag] Herbjørnsrud, vil benekte at det eksisterer biologiske forskjeller mellom grupper av mennesker, så taler de begge mot bedre vitende.

Aksel Braanen Sterri, på Kjetil Rolness' FB-vegg, 09.12.2018

 

[Jordan B Peterson ska] ta och krypa tillbaka under den sten han kom ifrån.

Utrikesminister Margot Wallström, under ett panelsamtal i Stockholm, SVT, 07.11.2018

 

Jeg vil minnes to unge skandinaviske kvinner som er blitt barbarisk overfalt og slaktet av islamske terrorister i Marokko, som deretter la en grusom video hvor de skjærer hodet av den ene av dem, på nettet. Denne saken kan ikke annet enn å øke vår aversjon mot den islamske terrorismen og fundamentalismen overalt hvor den gjør seg gjeldende.

Det italienske senatets visepresident Ignazio La Russa, Det italienske senatet mintes Maren og Louisa med et øyeblikks stillhet, Document, 21.12.2018

 

Det er ikke skolens formål å styrke anerkjennelsen av ulike grupper i samfunnet.

Stein Stugu (Bærum Rødt), Harald Sævareid (Bærum SV), Budstikka, 18.12.2018

 

Moralsk inkontinens er like skadelig som kognitiv inkompetanse.

Pseudonymet Mimisbrunnr, Når ordenes innhold smuldrer opp, Document, 08.12.2018

 

[H]vis man tror vitenskapen handler om den gode smak og moral, da har man beveget seg langt bort fra gyldighetsbetingelsene som vitenskap dreier seg om.

Førsteamanuensis Øyvind Eikrem,
– Jeg er ikke med i en popularitetskonkurranse, Forskerforum, 30.10.2018

 

Hovedproblemstilling i filosofisk/etisk samtale på 4. trinn Bekkelaget skole om godt og vondt: «Når alle verdensreligionene har det gode som formål, hvorfor er det allikevel så mye ondt/vondt i verden?» Lappar blir lest opp og ein av dei kloke niåringane sitt svar går eg inn i natta med: «Fordi noen ikke forstår verden.»

Oslo biskop Kari Veiteberg, Facebook, 20.11.2018

 

Jeg har innvandringsliberale venner, som stemmer på innvandringsliberale partier, og som driver med utleie av leiligheter, men de leier ikke ut til innvandrere. For det er ikke så bra for businessen deres. Jeg har venner som flytter fra Groruddalen på grunn av innvandrertettheten, ikke minst i skolene. Men innrømme det? Nei, da skal vi som påpeker slike forhold holde kjeft. Vi blir de ubehagelige, de «fremmedfiendtlige».

Forfatter Ole Asbjørn Ness, Løgn, svakhet og frihet, HRS, 07.12.2018

 

Jeg er så trøtt av en del politikere, ikke minst ungdomspolitikere. De lærer hva de skal mene, det å forsvare en mening uansett, men de kan jo ingenting.

Forfatter Ole Asbjørn Ness, Løgn, svakhet og frihet, HRS, 07.12.2018

 

Imidlertid jobbes det hele tiden på alle våre skoler med å skape gode og trygge opplæringsvilkår for alle våre elever og gode og trygge arbeidsforhold for alle våre ansatte. I dette ligger også retten til ytringsfrihet og retten til ikke å bli mobbet for sine politiske standpunkter eller engasjement.

Kommunikasjonssjef i Troms fylkeskommune, Knut Are Mortensen, sitert av Resett, 03.12.2018

 

Statsviteren Yascha Mounk sier vi må ta begrepet nasjonalisme tilbake. En inkluderende, sunn form må være mulig, sa han da han besøkte Norge forrige uke. Han mener nasjonalismen er en sterk kraft, som høyresiden tapper og utnytter, mens venstresiden løper fra. [...] En inkluderende nasjonalisme er også å ønske at andre skal ta del i det du selv mener er et godt og trygt sted å bo. [...] Nasjonalisme som begrep har såpass mange heftelser at det er vanskelig å bruke, selv om man argumenterer for den inkluderende formen.

VL-kommentator Une Bratberg, Lyden av landet, Vårt Land, 24.11.2018 (side 2 - 3)

 

De lukker øynene og lar ideologien overkjøre fornuften.

Lederskribent vil ha mer fornuft og mindre ideologi i norsk politikk; Den store avsporingen, Dagsavisen, oktober 2018 (dato ikke angitt)

 

Makten brukes gjennomgående til å økonomisk hemme krefter man er politisk uenig med, og dra fram de man er enig med, sa han, og la til at det er et «grunnleggende prinsipp å sørge for like muligheter til å ytre seg».

SV-politiker Bård Vegar Solhjell, sitert av Nina Hjerpset-Østlie, God smak koster dyrt, Gjenstridig.no, 22.11.2018

 

Følte admiral Dedichen seg personlig truffet av det Lurås skrev?

Erling Marthinsen, Kjønnskvotert admiral raser mot Resett, Resett, 20.11.2018

 

Lurås sprer en myte om at kvinner kvoteres inn – det gjør de altså ikke.

Kontreadmiral Louise K. Dedichen og professor Janne Haaland Matlary, Konspiratorisk, ondskapsfullt og primitivt fra Resett om kvinner i Forsvaret, Aftenposten, 19.11.2018

 

Nye verdenskriger er uunngåelige om ikke europeiske land gir fra seg nasjonal suverenitet.

EU-president Jean-Claude Juncker, sitert av Resett, 16.11.2018, EU-president Jean-Claude Juncker angriper «dumme populister»: – De sier nei til FNs migrasjonsavtale fordi de ikke har lest den

 

Mennesker med en moraliserende atferd finnes i alle miljøer og på alle arenaer, og de må bli motsagt.

Bushra Ishaq, Hvem snakker for oss? Muslimer i dagens Norge - hvem er de og hva mener de? (side 194)

 

Snarere enn et regelverk eller en etisk teori, er nytestamentlig etikk å alltid stille seg selv spørsmålet: Er dette godt? Er det gjort i kjærlighet?

VL-kommentator Åste Dokka, Om jeg ikke har kjærlighet, Vårt Land 27.10.2018 (side 2 - 3)

 

Kjære Sylvi Listhaug. Den norske kirke har ikke et ønske om å «bli kvitt deg» – slik du sier. Vi er glade for alle som er medlem av kirken – deg inkludert. Men, jeg håper vi kan samtale, ikke karakterisere hverandre. Da kan vi snakke om kristen tro, om innvandrere og flyktninger, om klimautfordringen, og om våre utsatte søstre og brødre i Midtøsten – og om utfordringer vi står overfor i kirke og samfunn.

Prost Trond Bakkevig, Kirken råtner ikke på rot, Verdidebatt, 25.10.2018

 

Taushet, som i å unndra eller underkommunisere informasjon, er løgnens svirebror. [...] En debattkultur som er bred og ærlig er viktig, kanskje spesielt en der man er mer opptatt av sak enn av å stemple andre. En presse som fungerer som oppdrager og unnlater å skrive om faktiske forhold, er idealistisk kontraproduktiv. Taushet bidrar til - og gir en viss grad av legitimitet til - fortellinger om "eliter" som har noe å skjule.

Historiker Bård Larsen, Liberalt demokrati i krise?, Civita-notat nr 24 2016

 

Tilliten til det politiske systemet forsvinner ikke i et bråkete veivalg, men til den hule lyden av ord som ikke lenger betyr noe.

VL-kommentator Håvard Nyhus, Ordet fanger, ikke, Verdidebatt, 21.10.2018

 

Når tilliten til institusjoner vaskes bort og færre bryr seg om skillet mellom sant og usant, legges grunnlaget for autoritære styreformer. [...] I bunn og grunn handler det om en kamp for å bevare skillet mellom sannhet og løgn. Kampen pågår nå over hele verden, og den må vinnes.

Lederartikkel, Kampen for sannheten må vinnes, Aftenposten, 21.10.2018

 

De som har levd en stund, husker ytre venstres postulat «saka er viktigere enn sannheta». Når sannhetsbegrepet oppløses, råtner også tilliten som er limet i et demokrati.

Historiker Bård Larsen, Det amerikanske demokratiet er i fare, VG Nett, 23.08.2018 (min uthevelse)

 

Den onde lever i radikal benektelse og selvopptatthet.

Professor Jone Salomonsen, Ondskap er selvopptatthet, Aftenposten, 16.10.2018 (side 14 - 15)

 

Moralisering er å utøve makt. Noen bestemmer hva som er det «riktige» standpunktet i en sak og delegitimerer derved motstand.

Professor Janne Haaland Matlary, Moralisering og migrasjon, Dagens Næringsliv, 18.09.2018

 

I naturvitenskapen kan vi ofte måle hva som er riktig, uavhengig av hva noen måtte mene om det. Metoden er brutalt udemokratisk på en måte, i og med at naturens gjøren og laden ikke innretter seg etter hva noen måtte mene – naturen er slik den er, og det er det den vitenskapelige metoden er egnet til å prøve å finne ut av.

Stipendiat Katja Sverdlilje, Norske klimafornektere, Trump og vaksineskeptikere forstår ikke hva vitenskapelig konsensus er. Det er et demokratisk problem. Aftenposten 08.10.2018 (side 12 - 13)

 

Denne saken handler ikke om Kavanaugh er en bra mann i dag eller ikke, men om at Christine Blasey Ford skal bli hørt, og at hennes anklager må bli tatt på alvor. Hvis ikke, er det et tydelig tegn på at hennes opplevelser ikke er viktige nok, uansett om de er sanne eller ikke.

Kommentator Une Bratberg, Høyt spill om sannheten, Vårt Land, 27.09.2018 (min uthevelse)

 

Nordmennene skulle bestemt i verden. Da hadde det blitt orden.

Tidligere president Barack Obama var i det etnosentriske hjørnet da han besøkte Norge, sitert på forsiden av Aftenposten, 26.09.2018

 

Hvis du stenger synspunkter ute, gjør du deg dummere og mer sårbar.

Avtroppende redaktør i Klassekampen, Bjørgulv Braanen, Debatten om «no platforming» har skutt fart på venstresiden, intervju i Aftenposten, 21.09.2018 (side 6 - 7)

 

Hele risikomomentet med disse unge mennenes tilpasning til Norge er sterkt tabubelagt. Det fremstår som nærmest unevnelig i den dannede offentligheten. Men det er ikke en urimelig forventning at yngre menn med oppvekst og bakgrunn fra krigssoner vil kunne involveres i groteske voldsepisoder, også etter ankomst til Norge. Jeg tror den offentlige samtalen om disse forholdene i Norge mangler realisme. Vi synes blottet for saklig bedømmelse av hva som er rimelig å forvente av adferd og konsekvenser.

Førsteamanuensis Øyvind Eikrem, Forsker om drapene i Trondheim: – Vi mangler realisme i Norge, Resett, 18.09.2018

 

Og mens [kristne under 50 år er på sosiale medier i stedet for å lese aviser], endrer samfunnet seg – uendelig langt bort fra de verdiene vi trodde vi delte, raskere enn vi trodde var mulig. [...] Aktive kristne kunne vært en motkultur, en motkraft, i samfunnet. Nå er altfor mange likegyldige.

Konstituert sjefredaktør, Alf Gjøsund, Opprop til dugnad, Vårt Land, 18.09.2018 (side 2 - 3)

 

Bryter man venstresidens uskrevne lover har de riktignok ingen juridisk kraft til å straffe deg, men de benytter enhver annen metode som utfrysing, karakterdrap, i verste fall heksejakt i media og nekte deg forfremmelse eller ansettelse. Poenget er åpenbart ikke hvorvidt det man sier er korrekt eller usant, men at det i det hele tatt sies. Visse ting skal det ties om med mindre man har noe utelukkende positivt å si om saken.

Jan Brunborg, kommentar til Klassekampen-redaktør: Uhyggelig journalistisk meningspress, Document.no, 21.08.2018

 

Det er bekymringsfullt at samfunnsdebatten i økende grad handler om at enkelte bør fratas muligheten til å ytre seg.

Filosof Einar Øverenget, Den nye intoleransen, Aftenposten, 11.09.2018

 

De mest populære svenske alternativsidene er nevnte Nyheter Idag, Samhällsnytt (tidligere Avpixlat) og Fria Tider. Fria Tider regnes som den mest ekstreme av de tre. De diskuterer for eksempel IQ-forskjeller mellom folkegrupper [...].

Thea Storøy Elnan, De svenske alternative mediene er mer populære enn de norske, Aftenposten, 19.08.2018

 

Demokratiet tåler uenighet og ubehagelige synspunkter, men det er meget sårbart for løgnens innebygde destruktive kraft.

Guri Hjeltnes, direktør, Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret), Audun Myhre, direktør, Arkivet freds- og menneskerettighetssenter, Ana Perona-Fjeldstad, direktør, the European Wergeland Centre, Christian Wee, direktør, Falstadsenteret, Alfredo Zamudio, direktør, Nansen Fredssenter, Eystein Markusson, direktør, Narviksenteret, Jostein Hole Kobbeltved, daglig leder, Raftostiftelsen, Hatet fra Utøya lever fortsatt. Vi kan ikke lukke øynene., Aftenposten, 14.08.2018

 

Vi som arbeider med å fremme menneskerettigheter, fred og demokrati har en viktig rolle her. Med forskning og formidling av kunnskap, særlig i møte med skoleelever og studenter, bidrar vi til toleranse, mellommenneskelig forståelse og kompetanse om menneskerettigheter.

Guri Hjeltnes, direktør, Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret), Audun Myhre, direktør, Arkivet freds- og menneskerettighetssenter, Ana Perona-Fjeldstad, direktør, the European Wergeland Centre, Christian Wee, direktør, Falstadsenteret, Alfredo Zamudio, direktør, Nansen Fredssenter, Eystein Markusson, direktør, Narviksenteret, Jostein Hole Kobbeltved, daglig leder, Raftostiftelsen, har ingen problemer verken med selvbildet eller «oss-og-dem»-tenkning, Hatet fra Utøya lever fortsatt. Vi kan ikke lukke øynene., Aftenposten, 14.08.2018

 

Hvis motparten ikke bare blir en politisk motstander som ønsker andre løsninger, men en fiende som må bekjempes, blir demokratiet vanskeligere å opprettholde.

Torbjørn Røe Isaksen, næringsminister (H), Farvel, demokrati?, Aftenposten, 10.08.2018

 

[D]et finnes ikke noe sånt som ubeleilige eller beleilige sannheter. Sannheten setter fri.

Håvard Nyhus, Stier med lavmælt lys, Vårt Land, 08.08.2018 (side 2 - 3)

 

[R]eligion er tilhørighet, kultur og tenkemåte. [...] Så ser man at religion ikke bare er tro. Det er politikk, aktivisme, livsstil og kamper i ulike retninger.

Maryam Trine Skogen (som, etter å ha vært muslim i elleve år, har konvertert tilbake til kristendom), intervjuet av Vårt Land, Troens uransakelige veier, 04.08.2018 (side 12 - 17)

 

Slik jeg leser Bibelen, finner jeg et tydelig budskap i Jesu ord om å ta imot den fremmede og kle den nakne. Når jeg vandrer sammen med Bibelens flyktninger og migranter hører jeg et budskap som står på de undertrykte, ikke undertrykkernes side.

Anna Rebecca Solevåg, Senter for misjon og globale studier, VID, Bibeltime for politikere, Vårt Land 17.07.2018 (side 3)

 

Kom dere ut!

Parlamentsmedlem og leder av innvandrerpartiet DENK, Tunahan Kuzu, med klar melding til nederlendere som er betenkt over at landet deres blir stadig mer flerkulturelt, juli 2018

 

Å være kritisk til omfanget av innvandring og ønske å sette grenser for den, kan være et aktverdig standpunkt. [...] Det vi ikke skal akseptere, er hatefulle og nedvurderende holdninger og ytringer.

Lederartikkel i Vårt Land, 23.07.2018

 

Flere sitater her >>>


HonestThinking ønsker å spille en konstruktiv rolle i norsk samfunnsdebatt, og opptre med respekt overfor både innvandrere og norske meningsmotstandere. Vi anmodet på forsommeren 2005 Senter Mot Etnisk Diskriminering (SMED) om å se nærmere på våre nettsider, for å få en vurdering av disse i forhold til SMEDs etiske retningslinjer. Les mer >>>


SSB og juks med innvandringstall

 

HonestThinking påviser at SSB har presentert misvisende fremskrivninger for den demografiske utviklingen i Norge. Bakgrunnsinformasjon, tallmateriale og sitater som dokumenterer disse påstandene, er lagt ut her.

 


 

HonestThinking er viet til og forpliktet på ærlig tenkning. Ærlig tenkning er ikke det samme som sann tenkning, for det er mulig å tenke ærlig, men ta feil. Derfor er ærlig tenkning ikke det samme som objektiv tenkning heller. Det å tenke ærlig er en streven etter å forstå virkeligheten på en korrekt måte. Dette innebærer dels en forpliktelse til å være ærlig med hensyn til alt man publiserer. Men vel så viktig er at ærlig tenkning involverer en kompromissløs forpliktelse til aldri, aldri å undertrykke eller fortrenge relevante data, selv når disse kolliderer med egne overbevisninger. En slik tilnærming til data kan i visse tilfeller medføre smertefulle revisjoner i ens oppfatninger. Det er dette HonestThinking dreier seg om! Les manifestet i sin helhet.


 

 

Flerkulturelle samfunn - respekt for muslimer og islam

 

Dagens innvandrings- og integrasjonspolitikk er dypest sett respektløs overfor både muslimer og islam, for den har som en stilltiende forutsetning at muslimene vil bli som oss. Man sier man har respekt for islam og muslimer, men man forventer at muslimene oppgir sine ortodokse trosoppfatninger når de kommer til oss. Man antar samtidig at islam vil reformeres og moderniseres så snart muslimene bare integreres og får smaken på vår egen kulturs fortreffelighet. Dette er kultursjåvinisme på sitt råeste! Den uuttalte forutsetingen for dette scenariet er at vår sivilisasjon er islam overlegen. Les mer her.


Trusler mot demokrati og menneskerettigheter

Menneskerettigheter og demokrati står under press. En vesentlig trussel mot disse kommer fra den vestlige verden selv, i form av uærlig eller manglende tenkning. Det finnes en særegen vestlig form for “toleranse” som er så “tolerant” at den også tolererer totalitære og antidemokratiske ideologier. En uutalt eller ugjennomtenkt antagelse som ligger til grunn for en slik holdning er at alle kulturer, livssyn og religioner egentlig er like gode. Som følge av denne antagelsen avskjærer man seg selv fra en våken og kritisk tilnærming til totalitære og antidemokratiske ideologier. Les hele artikkelen.


Send epost til postmaster at honestThinking.org (erstatt ' at ' med '@') dersom du har artikler du ønsker at vi skal lenke opp eller publisere. Vi er åpne for kvalitetsbidrag fra alle.