Header image  
Kultur, politikk, vitenskap, filosofi  
 

 
 
Tanker teller
 

HonestThinking er viet til
kultur, politikk, vitenskap og filosofi
:

Generelt manifest
Innvandringspolitisk manifest
Permalenker

 


Viser liten interesse for våre unike samfunnsverdiar

26.02.2017. Den norske modellen, fellesskolen og offentleg eigarskap til naturressursane er unike samfunnsverdiar som er like umisselege som kulturarven vår. Det er Alf Holmelid, tidlegare stortingsrepresentant for SV, som skriv dette i eit innlegg i Dagbladet.

 


Problemene som svenske eliter ønsker å snakke minst mulig om

25.02.2017 (oppdatert 26.02.2017). Polisen avslossade under måndagskvällen skott efter att ha blivit utsatta för stenkastning i samband med ett gripande av en efterlyst person. Senare under kvällen sattes flera bilar i brand och ett okänt antal butiker plundrades. Efter midnatt ska det åter ha blivit lugnt i området. Det er SVT Nyheter som melder dette under overskriften Våldsamt upplopp i Rinkeby.

Se også:

  • Polisen efter Rinkeby-upploppen: "Vi sköt mot stenkastarna". Stockholmsförorten Rinkeby skakades på måndagen av ett våldsamt upplopp. Gärningsmännen kastade sten mot polisen, satte eld på bilar och plundrade butiker. Polisen svarade med skottlossning. – Poliserna sköt mot stenkastarna men missade, säger Tony Lagerkrantz vid Solnapolisen.
  • Opptøyer i Rinkeby i Stockholm - politiet skjøt med skarpt. Steinkastende ungdommer, biler satt i brann og innbrudd i butikker.
  • Opptøyer i Stockholm. Politiet skjøt for å treffe: - Det ser ut som en krigssone her. Biler brant og ungdommer kastet stein.
  • Sannhetskampen. Sveriges ulykke har fått eskalere på et solid fundament av taushet, villedning og godhetspropaganda. Dumme politikere har fått med seg dumme journalister til å støtte et veldig dumt prosjekt, og denne giftige blandingen av dumskap har lammet all opposisjon, og fått svensker til å tro at integrering fungerer, og flerkultur vil skape et nytt og bedre Sverige. Når man ikke har fakta, er det nemlig umulig å være godt orientert. Da tror man problemene man opplever i nærmiljøet, bare er enkelthendelser i nærmiljøet og ikke et systemisk problem. Svenskene er villedet. I mange år har denne muren av taushet, blandet med nådeløs mobbing av enhver som bryter politisk omerta, fungert som skjul for de enorme problemene muslimsk masseinnvandring skaper. Men «å ikke fortelle», er ikke helt det samme som å juge. Å unnlate å rapportere, er ikke en direkte løgn, og derfor er det ganske lett å forsvare. Det blir en slags hvit løgn i det godes tjeneste. Når alle holder munn om de systemiske problemene, blir det også lettere å være med på det. Vi er «de gode»! Kent Andersen.
  • Trump har mest rett om Sverige. USAs president Donald Trump har mest rett når han peker på problemer i Sverige. Gunnar Stavrum.
  • Igår kväll vred GW och SVT vapnet ur händerna på Sverigedemokraterna!. De som såg Veckans brott igår kväll måste ha insett att det de såg inte var något mindre än en sensation. För första gången vågade ett etablerat medium i ett av sina mest populära och sedda program ta upp frågan om kriminaliteten bland invandrare. [...] Jag är själv typexemplet på en journalist som har väjt för att säga som det är. När jag under 2016 kartlade det grova och ofta dödliga våldet i Sverige nämnde jag inte en enda gång vilken etnisk bakgrund gärningsmännen hade – trots att jag i de flesta fall kände till den. Självcensuren slog till även mot mig. Jag var mera mån om att mitt budskap skulle nå fram, nämligen att det grova våldet har ökat kraftigt de senaste åren, än att hamna i en debatt om kriminaliteten bland invandrarna och beskyllas för att gå Sverigedemokraternas ärenden. Många har kritiserat mig för min feghet. Jag är beredd att hålla med kritikerna. Jag vågade helt enkelt inte säga som det var. Men att dölja sanningen är aldrig någon framgångsvåg. Elisabet Höglund.
  • Dette er Sveriges «lovløse land». Svenske Aftonbladet har dykket ned i Sveriges lovløse områder.
  • Lovløsheten i Rinkeby: Hva er det svenskene driver med?. Stein mot politiet. Biler i brann. Plyndring av butikker. Kan det som har skjedd i en av Skandinavias største ghettoer, Rinkeby, skje i Norge? Kadafi Zaman.

HonestThinking kommenterer: Jeg noterer meg at Sveriges utenriksminister Margot Wallström er opptatt av at media må formidle et sannferdig bilde av landet:

Den var ny! Etter årtier med bagatellisering, skjønnmaling og mørklegging, virker det en smule patetisk at en representant for den svenske eliten plutselig begynner å bli opptatt av sannhet. Dersom Wallström og andre som er medskyldige i Sveriges ulykke, for noen tiår siden hadde erkjent - overfor seg selv og andre - at ærlighet varer lengst, hadde situasjonen i landet formodentlig vært en annen.

 


En grænseløs verden er urealistisk

22.02.2017. En grænseløs verden er urealistisk, og det er presserende, at vores politikere tager fat på at finde konkrete svar på de store migrationsstrømme, siger den verdensberømte amerikanske udviklingsøkonom Jeffrey D. Sachs, der advarer om, at kolossale demografiske udfordringer er i vente. Det er Kristeligt Dagblad som på denne måten introduserer sitt (oversatte) intervju med Sachs (min uthevelse):

Du har skrevet, at briternes ja til Brexit og valget af Donald Trump i USA er udtryk for det samme fænomen. Tror du, at den populistiske bølge, der var med til at føre til begge resultater, vil sprede sig yderligere?

"Jeg tror, at samfundene alle vegne er meget splittede. Uanset om det er i forholdet 51-49 eller 49-51, så ser vi ikke populistiske jordskredssejre, men snarere en afspejling af dybe sociale skel. Og ja, jeg tror, vi kommer til at se mere af dette, fordi der er så mange bekymringer, som vi ikke ser ud til at kunne håndtere. Endda selve fundamentet for udenrigspolitikken er ved at smuldre. Kriserne i Mellemøsten er resultatet af USA's svigt og falmende globale magt, som igen spiller ind i de sociale kvaler, mange vælgere oplever. På samme måde er Brexit et udtryk for, at troen på efterkrigstidens orden i Vesteuropa, der blev skabt under den kolde krig, er brudt sammen, ja dybest set gået i opløsning."

Du forklarer populismen med fire faktorer: stigende nationalisme, den amerikanske udenrigspolitiks svækkelse, centrum-venstres krise og flygtningekrisen. Men du er jo økonom. Så hvad med økonomien?

"Af alle faktorer, der er i spil i dagens politiske omvæltninger, tror jeg ikke, at økonomien er den vigtigste. Se bare på Skandinavien. Alle skandinaviske lande og deres naboer i det nordlige Europa huser højreorienterede, populistiske partier, hvoraf nogle nærmer sig magten. Og alligevel kan man ikke slå disse lande, hvad angår levestandard, social retfærdighed og lige muligheder. Så når nordeuropæiske lande, inklusive frontløberne i Skandinavien, oplever en populistisk modreaktion, så er det svært at skyde skylden på økonomiske årsager. Ja, i USA er den enorme ulighed, erosionen af offentlige tjenesteydelser og politisk korruption på sin vis en del af den lokale forklaring, men i Nordeuropa er disse faktorer stort set fraværende."

"I mine øjne er det mest relevante faktum, at de populistiske skandinaver kræver en socialdemokratisk orden, men en, der udelukkende gælder danskere, svenskere eller nordmænd. De holder af deres samfund; de vil bare ikke have nytilkomne ind. Så det handler eksplicit om indvandring – og er i bund og grund en demografisk og kulturel refleks."

[...]

Og hvad skal venstrefløjen sige? Vi har brug for grænser?

"Selvfølgelig. Og vi skal kontrollere dem. Vi bør have migration, fordi mangfoldighed er godt, men vi bør ikke have åbne døre. For det har vi ikke råd til, og vi ønsker det ikke. Jeg tror, at det er fundamentalt, at man finder ud af, hvordan en styret migration skal foregå, nemlig at folk rejser ind i et vist antal, som er proportionelt med landets størrelse og dets demografiske udvikling."

Så hvem og hvor mange skal vi byde velkommen? Bør de fattigste få førsteprioritet, eller skal det være de bedst uddannede, de yngste, flygtninge? Måske dem, der ligner os mest kulturelt?

"Først og fremmest skal man skelne mellem flygtninge og ikke-flygtninge. Vi har internationale love om flygtninge, baseret på princippet om ikke at sende nogen retur til et sted, hvor de risikerer at blive forfulgt. En flygtning er en person, der flygter fra forfølgelse, og hvis man vil løse en flygtningekrise, må man som det første få stoppet årsagen til, at folk flygter. Europa har de seneste tre år diskuteret syriske flygtninge, men ikke haft nogen debat overhovedet om den syriske krig, fordi Europa ikke evner at forholde sig til udenrigspolitiske spørgsmål i fællesskab."

Hvordan lyder din analyse af den syriske borgerkrig da?

"Efter min mening er der tale om en amerikansk-saudisk-tyrkisk regimeskifte-krig, som grundlæggende er tåbelig og imod international lovgivning. Vi har ikke nogen flygtningekrise på grund af den syriske præsident, Bashar al-Assad, men på grund af, at amerikanerne, saudiaraberne og tyrkerne i 2011 sagde, at Assad skulle væltes. Det var en tåbelig idé, lige så tåbeligt som det var at gå efter at vælte Libyens Moammar Gaddafi i 2011 og Iraks Saddam Hussein i 2003."

"Hvis jeg var europæisk politiker, ville jeg bede USA om at stoppe med at fokusere på voldelige amerikansk-støttede regimeskift, fordi denne fremgangsmåde oversvømmer Europa med flygtninge og forvolder politisk kaos. Men jeg ville også droppe den fremherskende forestilling om, at Europa bør integrere sine flygtninge på lang sigt. Jeg tror, at det rigtige svar er at give flygtningene sikkerhed, mad, skolegang og sundhedssikring – og forberede dem på at vende hjem til Syrien hurtigst muligt. Det gængse argument i USA og Europa er, at det ikke er sikkert for flygtningene at vende hjem på grund af diktatoren. Efter min opfattelse er det ikke sikkert, fordi Amerika bilder sig ind at kunne bestemme, hvilke regeringer der skal styre hvilke dele af verden. Det er katastrofalt, at vi nok en gang udlever en amerikansk fantasi. Syrien kunne være sikkert for syrere, især med en ansvarlig, enstemmig opbakning fra FN's Sikkerhedsråd."

Les artikkelen i sin helhet i Kristeligt Dagblad.

Sławomir Sierakowski er en polsk publicist, stifter af den liberale Krytyka Polityczna-bevægelse for politisk kritik og direktør for den tilhørende tænketank Institut for Advancerede Studier i Warszawa.

Oversat, forkortet og redigeret af Kerrin Linde.

 


Ja, hvem har egentlig skylden for Vestens problemer?

19.02.2017. Det er så mye som skjer i kjølvannet av fjorårets mange omveltninger at man kan bli rent tullerusk. «De gode» strever tungt med å forstå at det gikk som det gikk i USA, altså at den kompetente og rettenkende kvinnen tapte for den onde minst halvgale mannen ved presidentvalget. Ledende aviser og elektroniske medier både der og her griper til en bred vifte av forklaringer som alle har étt til felles: Ingen forbindelse anes mellom valgresultatet og synserklassens egen oppførsel og adferd. Isteden pekes det på en rekke eksterne faktorer som skal ha forblindet og forført elektoratet, i særdeleshet de mange lavbegavete «deplorables» til hvilke document.nos skribenter og lesere også regnes, og man spør med sår røst hvordan i all verden dette kunne skje. Ikke minst grunner man over hvor stor faren mon er for lignende demokratiske ulykker annetsteds, og naturligvis hvilket forsvar som kan etableres mot slike repetisjoner. Det er pseudonymet Mimisbrunnr som på denne måten innleder sine helgebetraktninger under overskriften Det er de andres skyld. Han avslutter slik (kursiv i original):

Står det til troende at små elektroniske medier av typen document.no virkelig har så stor innflytelse på samfunnsutviklingen? Hva kan dette i så fall skyldes? Om vi begrenser oss til Norge: Er det ikke noe inderlig merksnodig ved at NRK, TV2 og alle de store avisene, massivt og tvangsmessig understøttet som de er av fellesskapet uansett hva enkeltmennesker måtte mene om deres verdi, ikke skulle ha større meningsmessig påvirkningkraft?

Jo, det er ytterst merkelig, faktisk så merkelig at forklaringen ikke henger på greip med mindre man innrømmer at de av makten utstøtte og uglesette faktisk langt på vei har rett i det de hevder, at de snakker sant og blir trodd av flere og flere. Uansett: Når vi dissidenter fremholder at de siste årenes innvandring til Europa og Norge ikke er bærekraftig for noe samfunn, så kolporteres ikke andres ferdigtyggete, falske nyheter, ei heller er vi ute etter å skremme harehjerte på svake sjeler. Vi fremlegger helt enkelt på godt demokratisk vis våre meninger og synspunkter som ikke er vanskelige å underbygge med både statistikk, historisk erfaring av annet slag og resonnementer grunnet i alminnelig godt folkevett. Når derimot journalistene og andre globalister av «aille sju slaga,» inklusive de som sitter i politiske verv, benekter problematiseringen av folkevandringene på ideologisk grunnlag – argumentasjonen bygger i bunn og grunn på at «det kan ikke være sant for det bør ikke være sant» – så merker alminnelig vettugt folk den underliggende uærligheten. Litt etter litt siger det inn hos Ola og Kari Nordmann at de utsettes for sminkede fortellinger om det som skjer rundt dem, ja, at de blir løyet for. Dette liker ikke folk, de blir først mistroiske, deretter oppgitte, til sist aggressive. Forstår man ikke denne enkle sammenhengen, så vitner det om utilstrekkelige analytiske evner for å si det meget mildt og forsiktig.

I stedet prøver mediene og andre representanter for samfunnseliten frenetisk å skyte ned alle pianistene som dukker opp, altså enhver som ytrer uenighet med de hittil omfavnede politiske dogmene. Budbringerne, de som tillater seg å si at keiserne er nakne, skal tvinges til å holde munn som om problemene derved forsvinner.

Men slik er det ikke virkeligheten skrudd sammen. Man kan nok diskutere filosofisk hvorvidt lyden av et fallende tre er der hvis ingen hører, men i politikken kan man ikke evig late som om problemer ikke finnes dersom de ikke omtales. Vareproduksjonen i Sovjetunionen ble ikke større av at det var forbudt å påpeke at butikkhyllene ofte stod tomme; til sist innhentet virkeligheten det journalistiske glansbildet og slo sprekker i det. Og når krakeleringen først hadde skutt fart, hjalp ingen sminke eller kosmetikk: Det dårlige ble sett som dårlig, det usanne som usant, og folk begynte å tro på sine egne øyne og si hva de så.

Det er ikke en kritisk høyresides feil at migrasjonspolitikken har kjørt i grøfta, at problemene som i sin tid ble forutsett, etter hvert inntraff. Det er ikke de som påpeker en feil, som skal straffes, det er de som har ansvar for feilen. Skyldbjellene skal henges på de rette kattene, og gjerne på halen, ikke på dem som etter evne freser advarsler. Man kan ikke evig skylde fra seg sitt ansvar på andre, ikke engang om man er journalist eller politiker.

Les artikkelen i sin helhet på Document.no.

HonestThinking kommenterer: Apropos alternative fakta, falske nyheter og denslags: Få ting er mer patetisk enn tilhengere av god smak og sofistikert løgn som moraliserer mot dem som ikke er like stilsikre og sofistikerte som dem selv.

 


Stadig flere ran - femåring truet med kniv

17.02.2017. En voldelig ransbølge skyller over Malmö. Siden årsskiftet har 22 butikker i byen blitt ranet etter trusler med våpen. Helikopter er satt inn i jakten på hva politiet tror er tenåringer. Torsdag kveld ble en butikk ranet ved Söderkullatorget. Innehaveren ble knivstukket og stengt inne på lageret. Ranerne tok strupetak på en kunde. Så langt i år har Malmö opplevd en dobling i antall væpnede ran sammenlignet med i fjor. Stadig flere ran begås med våpen. Det er Document.no som melder dette (min uthevelse):

Råheten og kynismen er slående; det yngste ransofferet i år er en femåring. For noen dager siden ble en butikk ranet i Malmö sentrum. Klokken var litt over 19, og i butikken befant butikkeieren og hennes sønn på fem år seg. Pluss noen kunder.

Mammaen gråter når hun forteller om opplevelsen, som hun aldri kommer til å glemme. Hun og hennes lille sønn er to av stadig flere ofre for de voldelige ranerne i Malmö.

Det var tre ranere, alle maskerte. Den ene holdt en kniv rettet mot femåringens hode og truet ham:

– Ta fram nycklarna så ska vi inte skada honom.

[...]

En av ranerne hadde en stor kniv, og han sprang bak disken og stilte seg bak hennes sønn.

– Ta fram nycklarna så ska vi inte skada honom, hotade han medan kniven var ovanför den lille pojkens huvud.

Les artikkelen i sin helhet på Document.no.

 


Et sørgelig skue

16.02.2017. - Venstresiden har lenge vært et sørgelig skue og i forfall gjennom mange, mange år. De har sviktet meg, som de har sviktet så mange andre. Det er Kjetil Rolness som uttaler dette i Det store intervjuet med Nettavisens Side 3.

 


På tide med en pause og litt ettertanke

16.02.2017. Kanskje dere først skal ta dere bedre av dem som allerede har kommet? Det er Karl-Eirik Kval som stiller det retoriske spørsmålet i sin Dagblad-artikkel Kjære store, søta bror: Ta en pause nå, vær så snill.

 


Velter seg i alternative fakta

16.02.2017. Flyktingdebatten domineras inte längre av myter och fritt önsketänkande. Desto märkligare att statsministern envisas med att förvränga verkligheten. Det er Expressens Anna Dahlberg som skriver dette i sin lederartikkel Löfven borde akta sig för alternativa fakta.

 


Undergraving av tilliten til samfunnsinstitusjonene

16.02.2017. Kampen mot løgnene har aldri vært viktigere, skriver spaltist Knut Olav Åmås i Aftenposten under overskriften Angrepene på mediene er en farlig undergraving av tilliten til samfunnsinstitusjonene:

Tilliten til journalistikken og mediene er under de kraftigste angrep jeg kan huske. Fra mektige, rå populister i Europa og USA, inkludert USAs president – og fra autoritære og ny-autoritære regimer i det østlige Europa, Midtøsten og Asia. Det skjer i Norge også.

[...]

Institusjonene teller Institusjoner må dyrkes og styrkes. Også den institusjon, den demokratiske infrastruktur, som journalistikken er. Dette langsiktige byggearbeidet bør være kjernen i mediepolitikken fremover.

Men det haster. Og det koster. Viktig journalistikk er ikke gratis, men dyrt.

Det er krevende, men nødvendig å minske kløften mellom folks erfarte virkelighet og medievirkeligheten – komme seg ut av redaksjonene og se Norge fra flest mulig forskjellige steder. For Norge ser helt annerledes ut fra Andøya og fra Snarøya. Og det finnes flust av reelle kulturelle, sosiale og økonomiske forskjeller i Norge.

Den troverdige journalistikken skal vinne mot produsentene av falske nyheter og konspirasjonsteorier.

Aldri har den frie, kritiske journalistikken vært under styggere og alvorligere press.

Aldri har den vært viktigere.

Les artikkelen i sin helhet i Aftenposten.

HonestThinking kommenterer: Ja, det er grunn til å være bekymret dersom ubehagelige medieoppslag automatisk blir stemplet som falske nyheter eller tilsvarende. Men om vi hever blikket fra denslags enkeltsaker, kan vi trygt fastslå at det ikke er uten grunn at den generelle tilliten til mediene er synkende. Se f.eks. nedenstående oppslag om mediekrisen for noen små smakebiter på hva dette handler om.

Det nå så populære begrepet alternative fakta beskriver et fenomen som så dagens lys lenge før Trump-administrasjonen overtok i USA. Mediene (og vestlige eliter forøvrig) har stort sett brukt mer sofistikerte metoder for å omgå sannheten når de har følt behov for det, men det er ikke nødvendigvis noe mer moralsk høyverdig enn å si dumme ting som lett kan tilbakevises. Det var dette med bjelken og splinten, og det å feie for egen dør.

 


Et samfunnsgode

16.02.2017. Pressens troverdighet er historisk lav. I malstrømmen av annenrangs journalistikk er pressen selv taperen. Heldigvis er dagspressens kollaps er et gode for samfunnet. Det er Anlov Mathiesen som på denne måten innleder sin artikkel Mediekrisen er et samfunnsgode. Han avslutter slik:

Blottet for selverkjennelse
Iveren etter annonsekroner og klikk, og den stadige sutringen over vanskelige kår fungerer som et skjold mot virkeligheten. For i virkeligheten er de journalistiske produktene blitt dårligere. I takt med veksten i du- og vi-journalistikken, krimjournalistikken, kjendiseriet og sensasjonsjaget er pressens integritet og status kraftig redusert. Summen av dette etterlater et inntrykk av noe narkomant: en tidligere sunn og livsglad institusjon som stadig finner ny argumentasjon for å få i seg stadig tyngre og hurtigvirkende dop. Lik en narkoman som ennå ikke har erkjent sin rusavhengighet, men som på sørgelig vis lever i illusjonen om sine tidligere dager.

Når pressen klager sin nød over verdens åk, så husk at det er pressen selv som står i veien for sin egen utvikling. Om integriteten går opp i røyk, så er det pressen som har tent ilden.

Les artikkelen i sin helhet i Dagsavisen.

 


Er blitt et fagord

16.02.2017. Det er kanskje betegnende for vår tid at forskere har måttet lansere «bullshit» som en fagterm, skriver Kristian Gundersen i sin Uviten-spalte i Aftenposten. Han avslutter slik (min uthevelse):

Postmoderne forskning
Dessverre finnes det også en akademisk variant av bullshit, nemlig postmoderne forskning. Denne forskningstradisjonen baserer seg på at det er språket som skaper virkeligheten, kjønn er for eksempel bare en språklig konstruksjon, og selv enkelte kriger skal være språklig konstruerte.

Resultatene av slik forskning er blitt karakterisert som bullshit av ledende samfunnsforskere. Tradisjonen har kanskje vært mest toneangivende innen kjønnsforskningen, hvor målet har vært å fremme likestilling og virkelighetsbeskrivelsen ble tilpasset dette målet. En verdenskjent feministisk forsker som er beskyldt for bullshit, er Julia Kristeva, som fikk den norske Holbergprisen i 2004.

Det er selvsagt noe nytt at statsledere i et demokrati er grossist i drittprat, men spiller det noen rolle? Er ikke politikk som Olof Palme sa det: Å ville? Ikke bare.

Problemet for oss alle er at virkeligheten har en tendens til å slå tilbake mot alternative virkelighetsoppfatninger.

Les artikkelen i sin helhet i Aftenposten.

 


Dialogseminar for muslimer og kristne

11.02.2017. Søndag 12. februar inviterer Rabita-moskéen til dialogseminar for muslimer og kristne. Medvirkende er Tor B. Jørgensen (biskop emeritus, Dnk), Basim Ghozlan (forstander i Rabita) samt undertegnede. Møteleder blir Maryam Trine Skogen (muslim, samfunnsdebattant og spaltist i Vårt Land). Les mer om arrangementet i mitt innlegg på Verdidebatt. Se også Facebook.

 


Erstatter politisk og ideologisk og filosofi

04.02.2017. Noe vi kjenner fra marxistisk venstreside er idéen om altoverskyggende onder, og sekkebetegnelser å kaste dem inn i. Ulikheter, markedets bestemmelse av priser og lønninger og ditto lidelser skyldtes kapitalismen; det onde. Og borgerskapet legemliggjorde skylden. Marxistenes nytale sørget for å omtale alle verdens onder med et begrenset antall begreper (kapitalisme/borgerskap/klassekamp), hvilket skulle gi inntrykk av at all ondskap – dypest sett – kun bestod av disse konseptene og utgjorde ondskapens grunnleggende bestanddeler, hvorav alle andre onder kan utledes. Du kjenner dagens gjengangere: homofobi, anti-semittisme, sexisme, misogyni, islamofobi … etc. Politikk og tenkning går da ut på ett: demonologi og djevelutdrivelse. Det er Odin Fredrik Rustad som på denne måten (kursiv i original) innleder sin drøftelse av tankene som den franske filosofen Pascal Bruckner presenterer i sin nylig utgitte bok Un racisme imaginaire.

 


Ennå ikke kvitt de ideologiske føringene?

30.01.2017. I forbindelse med et lovforslag i november 2015 om innstramning i retten til familieinnvandring for asylsøkere og flyktninger, skrev Statistisk sentralbyrå (SSB) ved administrerende direktør Christine Meyer noen uker senere en høringsuttalelse til Justisdepartmentet. I brevet fra januar 2016 heter det at utsikter til en sekundær familieinnvandring som overstiger selve asylinnvandringen, «ikke har støtte i innvandringen til Norge slik vi har opplevd til nå». Som illustrasjon oppgis det at 50.000 familietilknyttede er bosatt i Norge, mens antall bosatte flyktninger er 138.000 – altså 0,36 familieinnvandrede pr. flyktning. Finansavisen gikk sist lørdag disse tallene nærmere etter i sømmene, og bildet som avtegner seg, er at SSB oppgir en misvisende kombinasjon av tall, som villeder politikerne til å undervurdere omfanget av den fremtidige familieinnvandringen til Norge. Les Christian Skaugs drøftelse av SSB fremgangsmåte på Document.no.

 


Et alvorlig fenomen - et misbrukt begrep

24.01.2017 (oppdatert 16.02.2017). Det har vært mye snakk om rasisme denne uka. Og mye av fenomenet skapes gjennom snakket. Det er Kjetil Rolness som på denne måten innleder sin kronikk Rasisme her, der og overalt:

Hva skjer med rasismen i disse dager? Denne uka har vi fått et uvanlig stygt og klokkerent eksempel på fenomenet, forsøkt bortforklart som typisk trøndersk uttrykksmåte.

Så ja, rasisme finnes. Men om denne saken har vist noe, så er det at de aller, aller fleste finner slike hatytringer avskyelige og uakseptable.

Sosiale medier gjør det lett å spre dritt, men også lett å peke ut dritten og mobilisere mot den. Det er bra. Men nå skapes et bilde av at Norge er befolket av mange – og stadig flere – drittsekker. Det spørs om det er så bra. Og om det fungerer etter sin antirasistiske hensikt.

[...]

«Listhaug fremmer hverdagsrasisme», sa «Venstre-Raja» til VG denne uka. Men han nølte da han ble bedt om eksempler. Til slutt kom han med den gamle, utbrukte – og misforståtte – «gullstolen», samt utsagnet om at også innvandrere må «yte for å nyte». Med denne formuleringen hadde statsråden stemplet alle innvandrere som latsekker og unnasluntrere, ifølge Abid Raja.

Men det er ikke lenge siden han selv sa følgende til VG om kvinner i nikab og burka: «Ofte føler jeg synd på dem og jeg blir også flau på vegne av muslimene. Jeg har faktisk også kjent på følelse av vemmelse.» Dette er langt nærmere rasisme enn noe Listhaug har sagt.

Og hvordan kommer så hverdagsrasismen til uttrykk? På stadig mer uskyldige måter, som tas stadig mer ille opp. For eksempel når en norsk mann sier «Åh, så eksotisk du er» til en mørkhudet kvinne i en bar. Eller gir henne mottar komplimentet: «Du snakker så godt norsk.»

Man kan skjønne at slikt være slitsomt å høre, hvis det kommer ofte. At det kan forsterke ens følelse av annerledeshet. Særlig om en er født i Norge og snakker perfekt stavangersk eller nordnorsk.

Spørsmål eller kommentarer basert på forskjellighet i utseende og språk kan være klønete. Men de bør kanskje tas i litt bedre mening enn et uttrykk for en «underliggende rasisme», en «påminnelse om hvor lite verdifull jeg er på grunn av hudfargen min».

«Hvor kommer du fra?» var inntil nylig en god måte å starte en samtale på, motivert av nysgjerrighet. Ikke en måte å gjøre andres opphav til hele deres identitet - og markere at den er unorsk. Men for et år siden trakk VGs Hanne Skartveit fram dette spørsmålet som noe som skaper et skille mellom «oss og dem», og hindrer nykommerne i å føle seg føler seg norske.

Les kronikken i sin helhet på VG Nett.

Rolness får svar på tiltale:

  • Du er så flink til å snakke norsk, Kjetil Rolness!. Kjetil Rolness forsøker å umyndiggjøre erfaringer og sannheter som ikke samsvarer med egne. Nina Bahar, samfunnsdebattant og ass. generalsekretær i Skeiv Verden.
  • Rolness' rasisme-rariteter. Dagen etter innsettelsen av Donald Trump som USAs 45. president, bruker Kjetil Rolness anledningen til å argumentere for at rasisme stort sett bare er noe folk innbiller seg. Rune Berglund Steen, leder, Antirasistisk Senter.
  • Rolness og rasismefornektelser. Knappe to år etter utgivelsen av vår bok Hva er rasisme på Universitetsforlaget begynner vi etter hvert å bli ganske vante med at Kjetil Rolness skyter både lavt, upresist og kunnskapsløst i vår retning. Sindre Bangstad, forsker II, KIFO. Cora Alexa Døving, seniorforsker, HL-Senteret.

Se dessuten:

  • Breaking News: Kjetil Rolness er hvit!. VG har de siste dagene kjørt en rasismedebatt, som etter en rekke antirasistiske innspill har avslørt en aldri så liten skandale: sosiolog Kjetil Rolness er en hvit mann. Han snakker til og med hvitt. Kan det bli stort verre? Nina Hjerpset-Østlie.

Se også:

 


Et intellektuelt paradigme som har fremtiden bak seg

23.01.2017. Jeg har hørt det påstått mange ganger, senest under en NRK-morgen like før jul: Den nye høyrebevegelsen som snur opp ned på aksepterte politiske sannheter på begge sider av Atlanteren, er et opprør mot det moderne, også kjent som det moderne prosjektet eller moderniteten. Nå er undertegnede ingen autorisert talsmann for noe som helst og slett ikke for alt-right, en gruppering som utvilsomt favner de mest brokete kolleksjoner av mennesker og oppfatninger om verden og hvorfor, men jeg har da gjennom årene tenkt og skrevet en del som formodentlig oppfattes som høyrepropaganda av de politisk korrekte, og etter min mening henger antimodernitetsanklagen ikke på greip, iallfall ikke på rett greip. La oss se litt på hvor langs den historiske utviklingssaksen opprøret mot samfunnets maktelite passer inn, spesielt med henblikk på i hvilken grad det moderne eller andre tankemessige moteretninger virker anstøtelige på oss uvaskede horder av «hvite, middelaldrende, lavtutdannede menn på landsbygda» som visstnok utgjør protestens kjernetropper. Det er professorpseudonymet Mimisbrunnr som skriver dette (fete typer tilføyd av meg) i sin artikkel Er den nye høyrebevegelsen mot det moderne?. Han fortsetter (lenke og kursiv i original, fete typer tilføyd av meg):

Ordet moderne brukes ofte slurvete om alt som er nytt, men i idémessig sammenheng er betydningen vesentlig mer spesifikk, særlig hvis man holder seg til de avledete formene moderniteten eller modernismen. Da viser man tilbake til bruddet som skjedde på 1700-tallet og fremover med tradisjonelle oppfatninger av tilværelsen, synssett som i bunn og grunn var overleveringer eller levninger fra middelalderen. Selvsagt hadde det moderne paradigmet som etter hvert vokste frem, mange fasetter, men viktigst var etter mitt syn at det representerte en i prinsippet rasjonell kultur bygget på en grunnfestet overbevisning om at klar tenkning og vitenskap var veien å gå til både å forstå verden og å forbedre den. Grunnpremisset fortjener å formuleres eksplisitt: Verden kunne forstås, i alle fall viktige sider ved den var forståelige, og den kunne forbedres.

Er dette i motstrid med alt-right tilhengernes grunnoppfatninger? Overhodet ikke, iallfall ikke med det som jeg legger til grunn eller «bekjenner meg til.» Nok fantes en gang i tiden en konservativ opposisjon mot modernismens fremvekst, målbåret av kvinner og menn med en inngrodd, genuint reaksjonær overbevisning om at intet måtte endres ved det tradisjonelle samfunnets maktpyramider der Gud, Kongen og gamle vaner gav alle retningsanvisninger for menneskenes livsførsel som noen måtte behøve, men da skal man faktisk tilbake helt til det gudegitte eneveldets dager rundt om i Europa, og dét er etterhånden svært lenge siden. Nåtidens konservative har derimot en i utgangspunktet avslappet holdning til både moderne kunst – inklusive slikt som av radikale sosialister, inklusive såkalte nasjonalsosialister på 1930-tallet i Tyskland, ble kalt «entartet» – og endringer i samfunnsstrukturer nødvendig- eller naturliggjort av teknologiske fremskritt; i hvert fall er dette innstillingen til både meg og de fleste av mine venner som av politisk-ideologiske grunner finner seg dårlig til rette i det rådende samfunnsklimaet. Sånn sett er vi for moderne konservative å regne, og jeg nekter for at begrepet inneholder selv det aller minste av selvmotsigelse.

Det som vekker anstøt hos oss, er ikke modernismen, men derimot postmodernismen som under tiårene etter andre verdenskrig gradvis har sneket seg inn i maktens korridorer, gjennomsyret utdanningsinstitusjonene og som nå utgjør grunnlaget for den vestlige verdens samtidskonsensus.

[...]

Ovenfor ble nevnt kun to forhold, men jeg tror de illustrerer hovedpoenget: Den nye høyrebevegelsen er et opprør mot den utstrakte postmoderne løgnaktigheten i samfunnet, mot at man ikke snakker sant om det som er, og like meget om det som ikke er. Motstanden er en for lengst overtidig illustrasjon av hva som skjer når fortielsen og løgnaktigheten blir for massiv; til sist gir noe etter. Man kan lure noen få i det uendelige og mange over kortere tid, men man kan ikke lure alle hele tiden. Til sist kommer protesten, motstanden.

Det kommer ikke til å bli noe enkelt retningsskifte bort fra den eksisterende samfunnskonsensus, men bruddet er helt nødvendig selv om det bærer i seg en tragisk kime. Sanne mennesker kan ikke i lengden leve uten å få tenke og tale sant. Intet menneskelig behov er mer fundamentalt for dem som reflekterer over tilværelsen slik homo sapiens sapiens «det kan seg søma.»

Les artikkelen i sin helhet på document.no.

Se også Den postmoderne tragedien av samme forfatter.

HonestThinking kommenterer: Jeg ønsker ikke å bli assosiert med alt-right (dertil rommer dette begrepet litt for mye hummer og kanari), men jeg er hjertens enig med Mimisbrunnr i at postmodernismen er én (men ikke eneste) hovedårsak til at utviklingen i Vesten ikke er bærekraftig.

 


Kan være diskriminerende

21.01.2017. Likestillings- og diskrimineringsombudet mener sykehjemsetaten i Oslo diskriminerer når de krever at ansatte gjennomfører norskkurs, og mener kommunen ikke dokumenterer behovet. Flere ansatte som er sendt på kurs har klaget Oslo inn. Det er NRK som melder dette i reportasjen – Diskriminerende å kreve norskkurs av sykehjemsansatte.

HonestThinking kommenterer: Noe er alvorlig galt her i landet.

 


En blandet velsignelse

11.01.2017. – Borgerne ønsker nasjonen og nærheten tilbake. De har blitt tutet ørene fulle om modernisme og multikultur, sier Asle Toje. Det er ABC Nyheter som på denne måten innleder sitt intervju med utenriksforskeren: – Europas borgere er rasende på elitenes hyllest av globalisering.

 


Ikke mindre illevarslende etter som årene går

10.01.2017. Kommer det som händer vid Öresund att sprida sig till resten av Sverige? Är Malmö Framtidsstaden? Det är ofta hit som impulserna utifrån har kommit. Den svenska arbetarrörelsen fick först fäste i Malmö, med förhoppningarna om ett nytt och rättvisare samhälle. Här ser vi i dag en ny ofärd, med farhågor för att samhället inte längre låter sig styras. Staden har gått från industrialism till postindustrialism. Moderniteten innebar en stor omgörning: man rev och byggde nytt. Nu pågår en annan förvandling: invandringen, internationaliseringen. 52 procent av skoleleverna har utländsk bakgrund och andelen ökar. Det er Lars Åberg som på denne måten innleder sin kronikk Tänk om Sverige blir som Malmö. Han avslutter slik:

En politik som syftade till integration har således snarare förstärkt segregationen. Resultatet av samhällets strukturella välvilja har blivit detsamma som om Sverige och Malmö faktiskt vore strukturellt diskriminerande.

Rikets tredje stad rymmer stora områden med social problematik, hög arbetslöshet, låg utbildning och, på sina håll, misstro mot demokratiska värderingar. Det är segregation inte bara i boendet utan också i tanken. Många fler än för bara tio år sedan vistas i denna underström, ett slags undanträngt utrymme i vårt kollektiva medvetande, där trygghet och tilltro nöts ner. De av oss som emellanåt rör oss i de här miljöerna kan drabbas av den sortens svindel som uppstår vid randen av ett samhälleligt slukhål.

Av förståeliga skäl har det ännu inte hunnit sjunka in hur mycket kommuner som Malmö kommer att påverkas när de får ta över huvudansvaret för de många människor som nu ges uppehållstillstånd. Men i min nya bok "Framtidsstaden" kallar Malmös grundskolechef skolsituationen för "en rysare" och kommunens lokalförsörjningschef säger att det var "omöjligt från början" att få fram bostäder till alla. Malmö skulle behöva anställa hälften av alla förskollärare och lärare som utbildas i Sverige. Redan innan anvisningslagen antogs våren 2016 hade Malmö 2 600 hemlösa.

Med sitt geografiska läge borde Malmö inte kunna misslyckas. Det har skett en radikal förvandling från 1970-talets kulturfientliga utflyttningsort till 2010-talet expansiva inflyttningsort, där man till synes utan självironi jämför sig med Berlin och New York. Det har också varit en stad utan egentlig opposition. Borgerligheten har varit lam och den styrande socialdemokratin tämligen överens med högskolan och den största morgontidningen om hur staden bör beskrivas.

På en plats med så mycken lokal chauvinism har det betraktats som närmast illojalt att prata om sociala spänningar, hederskultur eller hotfulla uppväxtmiljöer. Trots att kunskapen funnits och larmrapporterna trängts på de kommunala hyllorna har de ansvariga politikerna i det längsta förnekat de systemhotande klyftornas existens. Förfärande förhållanden har beskrivits som utmaningar eller möjligheter. Tråkigt nog har det krävts en nationell asylkris för att framtidsfrågorna nu ska tas på allvar.

Les kronikken i sin helhet i Göteborgs-Posten.

Lars Åberg är journalist och författare som intresserat sig för Malmös utveckling. Hans bok "Framtidsstaden" utkommer 9/1 på Karneval förlag.

 


På tide med boikott

10.01.2017. Aass, Mack og Hansa kastet ut fra Rema 1000, melder nettstedet Godt drikke. Se også for eksempel VG Nett.

HonestThinking kommenterer: Dette er uakseptabelt. Som forbrukere kan vi ikke godta at en stor og mektig butikkjede skviser tradisjonsrike, norske merkevarer ut av hyllene sine. Forbrukere bør inntil videre forsøke å unngå Rema 1000 i så stor grad som mulig. En (midlertidig) boikott vil forhåpentlig sende et klart og tydelig signal til konsernledelsen om at deres siste påfunn ikke faller i god smak.

 


Velfungerende demokratier forutsetter en viss grad av enhet

03.01.2017. Ikke utdanning. Ikke inntekt. Ikke sosial klasse. Forskere har funnet en langt mer komplisert forklaring på protestbølgen bak Brexit og Trump. Det kan endre vestlige samfunn. Det er Aftenpostens Europa-korrespondent Øystein Kløvstad Langberg som for et par uker siden skrev dette i artikkelen Vi må dyrke enhet fremfor mangfold og multikultur, mener forskere. Kun det kan sikre demokratiets fremtid. Han avslutter slik (lenke i original):

Nytt liv etter Trump
Etter de politiske sjokkene i 2016 har arbeidet [til Karen Stenner, forsker ved Griffith University i Brisbane] fått ny oppmerksomhet. En av dem som har trukket det frem er Jonathan Haidt, en amerikansk psykolog.

I en artikkel i magasinet The American Interest skiller Haidt mellom mennesketypene «nasjonalister» og «globalister». Han peker på at det som ville vært en helt vanlig ting å si for noen tiår siden, i dag er kontroversielt. Da Storbritannias statsminister sa «britiske jobber, for britiske arbeidere» i 2007, ble det ramaskrik i det britiske arbeiderpartiet.

– De fleste steder i verden, og trolig også i Storbritannia inntil for 25 år siden, ville et slikt utsagn blir sett på som så banalt at det knapt var verdt å ytre. Nå har språket til den liberale universialismen gjort det uakseptabelt å si, skriver Haidt.

Han understreker at det finnes rene rasister blant velgere på ytre høyre, men at det oftere dreier seg om moralske bekymringer.

– De er ikke egoister. De forsøker ikke å beskytte seg selv eller sine familier. De forsøker å beskytte gruppen sin eller samfunnet, skriver han.

Enhet fremfor mangfold
For å stoppe veksten til ytre høyre og sikre fremtiden til vestlige demokratier, må de etablerte partiene endre sin retorikk og politikk, mener Haidt og Stenner.

– Et første skritt for å dempe splittelsene kan være å sørge for at immigrasjonen ikke er så høy at folk ikke kan integreres ordentlig. Det betyr ikke null immigrasjon, men at man unngår enklaver der folk ikke blander seg med hverandre, sier Stenner.

Videre tar de til orde for at den multikulturelle tilnærmingen til innvandring skrinlegges til fordel for en politikk som vektlegger assimilering og en felles nasjonal identitet.

– Symboler, ritualer og institusjoner som kan understreke fellesskap, enhet og samhold må vektlegges i mye større grad, sier Stenner.

Hun erkjenner at budskapet oppfattes som både kontroversielt og dystert i mange kretser, men hun mener alvoret i situasjonen ikke har sunket ordentlig inn ennå. Vestlige demokratier – også de i Skandinavia – kan stå for fall dersom ikke flere forstår hva som foregår, advarer hun.

– Vi kan moralisere så mye vi orker over hvordan vi vil at våre ideelle demokratiske borgere skal være, men demokratiet er på sitt tryggeste og toleransen blir maksimert når vi designer systemer som tar høyde for hvordan folk faktisk er. Vi må la alle få mulighet til å være sin beste versjon av seg selv, sier hun.

Les artikkelen i sin helhet i Aftenposten.

 


Arkiv over tidligere norske forsider

 


Home page.

 


 

 
 



Søk i HonestThinking



Some material has been made available in English.

 


Min nye bok ble lansert 11. november 2015. Mer informasjon finnes her.

 


 

Når du befinner deg i et hull, slutt å grave.

Sveriges tidligere statsminister Carl Bildt om innvandring og integrering, Twitter, 20.02.2017

 

Vissa icke-assimilerade elever har öppet sagt att de hatar vita människor, att de hatar judar, att de vill att Sverige ska ha sharialagar. Jag har mött elever som haft långa utläggningar om sin framtidsvision för en värld "där alla vita har dödats" och det därmed "inte existerar någon rasism".

John Dübeck (svensk lærer), beskriver tilstanden i svensk skole, Facebook, 14.02.2017

 

Dessverre finnes det også en akademisk variant av bullshit, nemlig postmoderne forskning. Denne forskningstradisjonen baserer seg på at det er språket som skaper virkeligheten, kjønn er for eksempel bare en språklig konstruksjon, og selv enkelte kriger skal være språklig konstruerte. Resultatene av slik forskning er blitt karakterisert som bullshit av ledende samfunnsforskere. Tradisjonen har kanskje vært mest toneangivende innen kjønnsforskningen, hvor målet har vært å fremme likestilling og virkelighetsbeskrivelsen ble tilpasset dette målet. [...] Problemet for oss alle er at virkeligheten har en tendens til å slå tilbake mot alternative virkelighetsoppfatninger.

Kristian Gundersen, «Bullshit» er blitt et fagord, Aftenposten, 13.02.2017

 

Jeg kan i alle fall ikke forestille meg at det har vært enklere enn i dag å finne åpenbare feil i den «storyen» som presenteres av konvensjonelle media. Eksemplet med Obama - som man får inntrykk av var en populær president, mens han i realiteten var blant de minst populære - er bare ett eksempel på at kart og terreng ikke stemmer; noen trikser med kartet.

Trym Riksen, Upopulære Obama, blogg hos Nettavisen, 29.01.2017

 

[Vi må] behandle opponenter med respekt; motarbeide dem som puster til hat, men ikkevoldelig; forsøke å forstå menneskene og forklare dem til hverandre; verdsette forskjeller; ikke overdrive egne argumenter; unngå overdramatisering eller det sensasjonelle; praktisere moralsk mot, i særdeleshet yt motstand mot latterliggjøring, og vis respekt for andres moralske mot; undergrav stammetenkning, især fra dem som støtter deg; inntil det pedantiske og intenst religiøse respekter sannheten.

Arne Næss, En del elementære logiske emner, sitert av Bernt Hagtvet, Aftenposten, 01.02.2017 (side 16)

 

Informasjonskontroll er drivakselen i den illiberale nyorienteringen.

Bård Larsen, Det klassiske diktaturet er på vei ut. Donald Trump er på vei inn., kronikk i Aftenposten, 23.01.2017

 

Ein annan motreaksjon er gjeninnføring av barneperspektivet og utviding av diskusjonen til større etiske spørsmål som femner meir enn viktigheita av genetiske band mellom barnet og foreldra; som spørsmål om kva som utgjer kontinuiteten mellom generasjonar i ein kultur. Mitt bidrag er å vise til mine erfaringar som psykologspesialist i klinisk arbeid innan både barne- og vaksenfeltet, og som barnefagleg sakkunnig i fleire tiår. Min erfaring er at for svært mange er biologi og genetisk slektskap viktig for utvikling av tilhøyrsle og identitet, [...].

Marit Johanne Bruset, Eg er tidlegare ufrivillig barnløs. Eg forstår. Men vi bør ikkje tillate eggdonasjon i Norge, Aftenposten, 09.01.2017

 

Det er noe jeg savner ved dagens debatter, og det er anerkjennelsen av at det kan være at jeg tar feil, og at jeg av den grunn i hvert fall bør avstå fra personangrep mot dem som ikke er enige med meg - som ofte kan ha den følge at folk ikke kommer med innvendinger.

Einar Øverenget, Det vi skulle ha snakket mer om i 2016, mini-intervju i Aftenposten, 31.12.2016 (side 39)

 

Dagens feminisme er opptatt av å løfte fram minoritetsperspektivet gjennom det som kalles interseksjonalitet, det vil si hvordan sosiale kategorier som kjønn, etnisitet, religion, sosial klasse, seksuell orientering og funksjonsevne kan samvirke og påvirke personers leve- og livsvilkår. Antirasisme er dermed en svært viktig bestanddel i samtidens og framtidas feminisme.

Heidi Helene Sveen, De som virkelig svikter minoritetskvinnene, Dagbladet, 22.12.2016

 

Det viktigste hinder for at nordmenn skal forstå viktige prosesser i verden, er manglende forståelse for at det finnes grunnleggende forskjeller mellom ulike kulturelle og religiøse tradisjoner.

Terje Tvedt, sitert av møteleder Fredrik Solvang, debatt på Litteraturhuset, 29.11.2016

 

Når etniske nordmenn har satt i gang en «utslettelse» av seg selv, hvorfor skal andre bry seg med å bli integrert og få norske verdier?

Lily Bandehy, Kvalm av nøytraliteten, Nettavisen, 15.12.2016

 

I en tid hvor religionspolitikken er blitt religionsfiendtlig ber jeg alle troende om å strekke ut en hånd. La detaljene ligge, la oss samarbeide om et vennligere flerreligiøst Norge.

Maryam Trine Skogen, Hvor er muslimene når kirken arrangerer konferanse om makt i Guds navn?, Vårt Land, 05.12.2016

 

Med en million innvandrere på så kort tid ville en total samfunnsomveltning bli tvunget frem, og RV vil hilse enhver forandring velkommen.

Jon Michelet forklarer hvorfor han ønsker «en million innvandrere til Norge i vår tid», Aftenposten, 17.08.1987, sitert av Document.no

 

Utrolig befriende å høre Reinfeldt på Skavlan! Håper vi får mer svenske tilstander og tydelighet i verdispm. Stolt av Sverige!

Biskop Atle Sommerfeldt, Twitter-melding, 25.11.2016

 

Men sett over tid er min erfaring at folk som får mat, varme og blir godt mottatt, begynner livet på nytt, anstrenger seg, lærer seg nye språk, og betaler tilbake til samfunnet som tok imot dem. Det baserer jeg på forskning om hvordan Sverige er blitt Sverige. I generasjon etter generasjon har folk kommet fra andre land. Fra Finland, Norge og Danmark. Fra Europa. Fra Iran, Irak, Afghanistan. Men erfaringen er den samme. De finner sin plass. De blir en del av og bygger Sverige. [...] [Skavlan stiller så spørsmål om Reinfeldts politikk og retorikk kan ha bidratt til Sverigedemokraternas vekst, hvorpå han svarer som følger:] Vi lever i en tid der verdens befolkning øker, og flere flytter på seg. Det skaper redsel og nervøsitet. I det miljøet vokser ekstremistene. De som sier: «Dette går ikke. Folk med forskjellig farge og religion må holde seg hver for seg.» Men jeg har viet livet til ikke å være enig i det. Jeg tror at vi bør blandes og møtes. Da øker toleransen og nysgjerrigheten. Da får vi nye idéer og nye måter å betrakte livet på.

Sveriges tidligere statsminister Fredrik Reinfeldt, intervjuet på Skavlan, 25.11.2016

 

Det är svårt att erkänna att man gjort fel, särskilt om konsekvenserna blivit allvarliga. För att kunna hantera dessa konsekvenser är det dock nödvändigt att jag och alla andra som haft ansvarspositioner i dåvarande regering, i nuvarande regering, i tidigare regeringar och i nuvarande och tidigare opposition, liksom opinionsbildare i media och intresseorganisationer, inser att det är vår skuld och vårt ansvar att migrationspolitiken havererat. Det fanns ett fåtal insiktsfulla och modiga debattörer som vågade gå mot strömmen och som varnade för de konsekvenser vi nu ser. Vi avfärdade dem. Många av dem som på ett högst rimligt vis kritiserade migrationspolitiken buntades ihop med rasister, populister och mörkermän. Jag skäms för att jag medverkat i riksmobbning av dessa debattörer.

Mikael Sandström (tidigare statssekreterare i regeringen Reinfeldt), De goda föresatserna och haveriet utan återvändo, Kvartal, vol. 3, 2016

 

Vi lærer våre barn at alle i en klasse skal inviteres i bursdag. Ingen skal holdes utenfor. Som voksne lever vi etter en helt annen standard. Vi velger å omgås likesinnede. På Facebook sletter vi menneskene vi er uenige med. Hvordan skal meninger da få brynes og brytes? Hvordan skal de parallelle virkelighetsboblene sprekke? Når vi sjokkeres over dem som vil stenge grenser i demokratiets navn, tenker vi sjelden over at vi selv stenger folk ute av solidaritetsdebatten i solidaritetens navn. Historien har vist oss hva det farlige utenforskapet fører til. Kan vi klare å stoppe i tide denne gangen?

Birgit Amalie Nilssen, Det farlige utenforskapet, Aftenposten, 18.11.2016

 

«Det må være lov å bli deprimert av damene på bildet» lød overskriften under et stort fotografi av riktig så parante Trump-damer. Hva var galt med dem, bortsett da naturligvis at de enten er født eller har giftet seg inn i denne hatets klan? Jo, og nå kommer det bisarre: «De er hvite. De er tynne. De har trange kjoler, rette neser, fyldige lepper, lange legger, høye hæler. De har håret i perfekt tonet midtskill med krølltangkrøll nederst.» Man spør seg: Er det rart at en frigjort journalist blir forbanna? At forfatterinnen av det ovenstående trolig setter Dagblad-rekord i kroppsfokusert ad hominem-angrep på kvinner – og usaklighetsrekorder er ikke akkurat lettslåtte i den avisen – spiller formodentlig ingen rolle, for hun taler jo «det godes» sak.

Mimisbrunnr (pseudonym), Når frykten griper Aftenposten, Document.no, 19.11.2016

 

Jeg har gjemt en riktig godbit til slutt, Jesus-kvinnen (hennes ord, ikke mine) Lisa Maria Hareides hjertesukk i VG: «Nå klarer jeg ikke å kalle meg kristen.» Begrunnelse: Så mange kristne i USA (mon de er det, virkelig kristne, når de gjorde det de gjorde?) støttet Trump at forferdelsen grep fru Hareide på troens vegne, intet mindre. Jeg tillater meg et aldri så lite hjertesukk fra utsiden av KrF: Takk Gud for at det iallfall ikke er fariséiske tendenser i partiet.

Mimisbrunnr (pseudonym), Når frykten griper Aftenposten, Document.no, 19.11.2016

Det er veldig pussig å være en del av majoriteten [i Den norske kirke]. Og jeg forteller gode venner, som Bjørn Eidsvåg og andre: Slutt å klage! Nå er det vi som har makta!

NRK-reporter Tomm Kristiansen illustrerer at norske eliters sedvanlige fordømmelse av vi-og-dem-tenkning er en situasjonsbestemt affære. Portrettintervju, Makta rår, Vårt Land, 22.10.2016

 

[Det vi trenger er] en globalisering under kontroll, som ikke river opp hele samfunn utenfra og skaper dype lommer av intens anti-modernitet som populister av alle farger kan røre i. Dette fordrer en styrking av nasjonalstaten. EU må tenke bedre enn til nå.

Professor i statsvitenskap, Bernt Hagtvet, Vil terroristenes strategi lykkes?, Dagbladet, 15.10.2016 (kursivering tilføyd)

 

I den gode samtalen er det lov å være usikker, lete seg frem og endre standpunkt. Vi lever i skjæringspunktet mellom den vi er, og den vi er i ferd med å bli. Å lære betyr å være underveis.

Geir O. Halland, Læreren som leder, side 117

 

Mitt største håp for Norge er at vi skal klare å ta vare på hverandre. At vi skal bygge dette landet videre – på tillit, felleskap og raushet. At vi skal kjenne at vi – på tross av all vår ulikhet – er ett folk.

Kong Harald, tale i Slottsparken, 01.09.2016

 

Å forvalte fellesskapets eiendom er et privilegium. Private kan gjerne få utvikle industri og bygge ut fornybar energi og tjene penger på det. Men de kan ikke få eierskap over evigvarende ressurser til evig tid.

Are Tomasgard og Andreas C. Halse, Galskap å selge vannkraften, Dagbladet, 22.08.2016

 

Jeg hadde faktisk glemt det, men jeg ble voldtatt noen ganger som tenåring. Voldtekt etter dagens juridiske forståelse.

Elin Ørjasæter, Det er på tide å gjenreise forskjellen på fyllerør og voldtekt, Morgenbladet, 19.08.2016

 

Mannen som tar seg til rette overfor en hjelpeløs, avmektig, vettskremt kvinne på åpen gate kan aldri bortforklare sin skyld med hennes påkledning eller promille. Å misforstå signalene fra en halvnaken, tilsynelatende inviterende, beruset kvinne som du tror du kjenner og som har klint med deg de siste to timene, er på nesten alle måter annerledes. […] Å formidle dette til ungdom av begge kjønn heter ikke legitimering av overgrep, men erkjennelse av faktiske forhold.

Allmennlege Elisabeth Swensen, i Klassekampen 30.11.2014, sitert av Elin Ørjasæter i Morgenbladet, 19.08.2016

 

Den klassiske liberalismen er død. Jeg har etter hvert innsett at liberalismens «fri flyt» kan skape flere utfordringer enn den løser.

Christian Tybring-Gjedde (Frp), til Dagbladet, sitert i Vårt Land 15.08.2016 (side 3)

 

Vi kan håne kristendommen. Vi kan spotte den og avsky den – den dagen vi trekker sløret av den, vil vi gjenkjenne vår ungdoms elskede og vår eneste kjærlighet.

Jens Bjørneboe, sitert av Notto R. Thelle, Hva er da et menneske? - samtaler om Jesu lignelser, side 80

 

Den beste måten som man kan lære Gud å kjenne, er å elske. Elske en venn, en hustru, noe, hva du enn liker. Dersom du gjør det, er du på vei til å vite mer om Ham, det er noe jeg sier til meg selv. Men man må elske med et inderlig engasjement, dypt og alvorlig.

Vincent van Gogh, sitert av Karsten Alnæs, Hva er da et menneske? - samtaler om Jesu lignelser, side 44

 

Kirken har ikke eierskap eller monopol på Jesus. Han har en universalitet som gjør at vi må dele ham med alle andre.

Notto R. Thelle, Hva er da et menneske? - samtaler om Jesu lignelser, side 38-39

 

Den bitre sannhets mørke er meg likevel kjærere enn det opphøyde selvbedrag!

Aleksandr Pusjkin, sitert av Hans-Wilhelm Steinfeldt, Museumsvokter for det politisk korrekte, Dagbladet, 03.08.2016

 

Det bør være interessant for deg også å se at nesten samtlige terrororganisasjoner blant muslimer, nettopp de du fordømmer, enten har sine røtter i salafistisk ideologi eller har tett tilknytning til det. Selvfølgelig betyr det ikke at alle salafister utøver vold eller driver med terror, men salafismen som trosretning er i dag opphavet til problemet vi sitter med.

Alexander Mousavi & Shoaib Sultan, Vi ber IslamNet og Fahad Qureshi om unnskyldning, 01.08.2016

 

Masseovergrep kan ikke knyttes til en religion eller kultur.

Overskrift på forsiden av Dagbladet.no for å presentere Heidi Helene Sveens kronikk Mennene vi frykter, Dagbladet, 30.07.2016

 

Terrorhandlinger skal selvsagt dekkes behørig. Men det er ikke det samme som å velge dramatiserende vinklinger som holder oss fanget døgnet igjennom i en oppfatning av at vi er under angrep eller på vei mot et ragnarok. [...] Den makten vi gir fryktens promotører kan bli fatal for en verden som i det store perspektivet enn så lenge beveger seg i riktig retning.

Erik Hillestad, I bakspeilet, Vårt Land, 29.07.2016

 

Islam er ikke bare fredens religion, slik det av og til sies. Det finnes tolkninger av islam som er av det onde, og som kan hente noe av sin kraft fra religionens hellige skrifter. Slikt må man våge å sette fingeren på.

Erling Rimehaug, Prestedrap (lederartikkel), Vårt Land, 28.07.2016

 

Vi har gått for stille i dørene mens høyreekstreme har fått drive debatten.

Karin Andersen (SV), intervjuet av Vårt Land, – Jenter foran religiøse autoriteter, 23.06.2016

 

De ekstreme vil ha gruppetenkning. Vi mennesker er ikke grupper. Vi er et felleskap uavhengig av tro, hudfarge, kjønn og seksuell legning! Ja til et fargerikt felleskap!

Shakeel Rehman, Senter for Sekulær Integrering (SSI), Facebook, 22.07.2016

 

Sinnelagsetikk som ikke realitetsorienteres ved stendig monitorering av treets frukter ettersom historien utvikler seg, blir en teoretisk-emosjonell øvelse. Slikt er farlig både på individ- og samfunnsnivå.

Mimisbrunnr (pseudonym), Noen har pusta sammen, Document.no, 15.07.2016

 

Det är dags för ett slut på godhetshyckleriet och vurmandet av en förlegad asylrätt.

Ordförande Kristdemokratiska ungdomsförbundet (KDU), Sara Skyttedal, Dags för ett slut på godhetshyckleriet. Expressen, 06.07.2016

 

Lundh viser til den franske filosofen Michel Focault som mente at maktens definisjon av virkelighet bestemmer hvordan mennesker tenker og føler. – Humanetikerne synger om at vår tanke er fri. Det er ikke sant. Det er makten som gjennom samfunnsmekanismene får oss til å tenke og føle likt.

Sogneprest Gregers Lundh, Savner søken etter sannhet (intervju), Dagen, 04.07.2016

 

Det mest skremmende er personer som sender penger ut av landet til fundamentalister, personer som ofrer livet for å drepe en ikke-muslim. Dette er folk som er farlige både for muslimer og ikke-muslimer. Dette er folk som tenker helt annerledes enn oss andre, dette er personer som er ekstremt voldelige. De truer kvinners frihet,de ønsker ikke at kvinner skal ha uavhengighet, de ønsker ikke at kvinner skal ha rettigheter. Jeg mener oppriktig at disse personene er farlige for hele verden. Det er personer som dreper andre hvis de ikke retter seg etter deres regime. Det er personer som er imot den moderne verden vi lever i nå.

Amal Aden, Se oss (side 184)

 

Hva betyr fundamentalisme? Det er fanatisme, kjennetegnet ved svart-hvitt-tenkning, mangel på rasjonell tekning og mangel på vilje til å forstå annerledes-tenkende.

Majoran Vivekananthan, Ikke bli Ramadan-fundamentalist!, Utrop, 07.06.2016

 

Hver gang en ny sannhet dukker opp, så skriv den i sand. Ikke i stein.

Bjørn Eidsvåg, intervjuet av VG, – Man mister sine idoler, men jeg har ikke helt mistet Jesus, 12.06.2016

 

Kjønnsforskjeller som på 70-80-tallet kunne diskuteres som sosiale forskjeller, blir igjen forklart som naturgitt. Det er en bekymringsfull utvikling, etter mitt syn.

Kjønnsforsker Stine Helena Bang Svendsen, intervjuet av Vårt Land, 11.06.2016

 

De som virkelig kjenner Afrika vet godt at det som egentlig teller, kanskje aller mest, er etnisk tilhørighet, enten det gjelder Rwanda, Kenya, Kongo eller andre land.

Hanne Nabintu Herland, Respekt (side 52)

 

När människor med makt, slutar at lyssna på folk. Då är det dags at byta ut dom.

Sitat som av mange tillegges Astrid Lindgren (ikke verifisert)

 

Det finnes ingen nedre grense for hvor dårlig en norsk sakprosabok kan være, bare anmelderne deler forfatterens politiske ståsted.

Rapport fra ekkokammeret, Dagens Næringsliv, 03.06.2016

 

Hva er det jeg tror jeg er? Skal jeg jobbe for de vantro? Han kan ikke forstå hvorfor jeg skal jobbe og slite så lenge jeg får penger fra barneverntjenesten og sosialkontoret hver måned.

'Mustafa' gir uttrykk for sitt syn på det norske samfunnet, Amal Aden, Min drøm om frihet - en selvbiografisk fortelling (side 100)

 

Vi må ikke være redde for å si våre meninger i frykt for å bli kalt rasister. Vi - også minoritetsgrupper - må tåle sannheten, uansett hva den innebærer.

Amal Aden, ABC i integrering (side 84)

 

Dette er ikke så enkelt som at religion må være en privatsak, rett og slett fordi religion ikke er noen privatsak.

Andreas Holmedahl Hvidsten, Myte at menneskerettigheter er rent sekulære, Vårt Land, 28.05.2016

 

Fornuftige samtaler rundt temaene islam, rase og innvandring er blitt umulig.

Maajid Nawas, En stagnert venstreside opptrer i dag som islamistenes nyttige idioter i Europa, Aftenposten, 24.05.2016

 

Det er det Gud ønsker av deg, sannheten. Jeg er skeptisk til kristne på grunn av mangelen på realisme. Jeg vil se mer av det, både i kunsten, i livet og i musikken.

U2-vokalist Bono, – Lovsang preges av mye uærlighet, Korsets seier, 04.05.2016

 

Sosial ulikhet er en driver for kriminalitet. Særlig farlig er det når økonomisk ulikhet faller sammen med synlige forskjeller, som hudfarge. Da er lett for både majoritet og minoritet å sause sammen marginalisering og fattig med ideer om gruppers egenskaper.

Sosiolog Lars Laird Iversen irettesetter dem som tror at ulike folkegrupper har ulike egenskaper, spalten Klartekst, Vårt Land, 02.05.2016

 

[Liv Tørres] sier til og med at det er en selvfølge at «antall innvandrere i forhold til opprinnelig befolkning har betydning for stabilitet». Men hvis det er en selvfølge, hvorfor har det blitt så mye oppstyr tidligere når jeg har påpekt det samme?

Helge Lurås, Tørres og Lurås er blitt enige, Aftenposten, 10.04.2016

 

Selv var jeg som tenåring en forholdsvis glødende SV-er, og for oss var saken grei: Det gjaldt å dele godene og bekjempe rasisme. Men jeg hadde større ambisjoner enn som så med datidens kjente slagord «ja til et fargerikt fellesskap». For meg var innvandringen en fremragende mulighet til å løse to problemer. [...] Det andre problemet gjaldt religionens rolle. På 1980-tallet var jeg på krigsstien mot kristendommen. Den truet meg som homofil, som ateist og som det kritisk tenkende mennesket jeg i ungdommen trodde jeg var. [...] Tanken var at etter hvert som muslimer (og buddhister, hinduer m.v.) kom sigende inn i landet, ville neste generasjon gifte seg med mer eller mindre kristne nordmenn. Deretter måtte det helt logisk oppstå mange familier med et fornuftig og avslappet forhold til religion, helst som agnostikere eller ateister. Målet var altså raseblanding og religionsblanding. Den gangen trodde jeg at begge deler var nødt til å bli realitet, bare det fikk gå noen tiår.

Frank Rossavik forklarer tankegangen bak SVs innvandringspolitikk, Folk blander seg for lite, Aftenposten, 15.04.2016

 

Anfindsen viser sitt motiv i følgende setning: "Jeg er imidlertid ikke enig i at vi skulle ha en moralsk forpliktelse til å begå demografisk og kulturelt selvmord." Han er selv konservativ kristen, og kan selvsagt ikke representere vårt sekulære samfunn. Han ønsker å bevare den konservative kristne bobla, som vi selvsagt må stikke hull på.

Arve Meisingset begrunner hvorfor en høy innvandringstakt må opprettholdes, i kommentarfeltet til kronikken Ydmykhet og selverkjennelse, Dagbladet, 08.04.2016

 

Det er ikke nytt at folk ønsker å leve med dem som ligner dem selv. Det samme har grupper av nordmenn gjort gjennom tidene. Det er først når grupper utvikler egne regler og institusjoner på tvers av samfunnet for øvrig at dette blir et problem.

Direktør ved Nobels Fredssenter, Liv Tørres, Aftenposten, 05.04.2016

 

Dr. Seragelding, leder for biblioteket i Alexandria, [...] sier: De enormt negative følelser muslimer har overfor Vesten generelt og USA spesielt, er ikke godt nok forstått i Vesten.

Thorbjørn Jagland, Terje Tvedts fundamentalisme - og uvitenhet, Dagbladet, 05.04.2016

 

En stat som ikke kontrollerer sine grenser, vil gå under, slik Romerriket gjorde da vandaler og barbarer underminerte hele den politiske struktur fordi imperiet ikke kunne kontrollere sine grenser. [...] Relevansen av dette er overtydelig i dagens Europa. Molenbeek og Rosengård er eksempler på parallellsamfunn som Belgia og Sverige tillater å eksistere. Det er en meget farlig utvikling, en begynnelse på slutten for statsdannelsen. Der det er ghettoer hvor politiet frykter å gå inn, er statens maktmonopol opphørt og borgerne er sviktet av staten. Så langt er det altså kommet i to liberaldemokratiske land i Europa nå. Det kan ikke fortsette.

Janne Haaland Matlary, Sikkerhet på territoriet, Dagens Næringsliv, 29.03.2016

 

Kirkens ledere har fått mange beskyldninger i det siste, den beskyldningen jeg har likt best, er når vi har blitt anklaget for «godhetstyranni».

Biskop Olav Øygard, Den norske kirke i en ny tid, Verdidebatt, 01.04.2016

 

Også selve menneskenaturen er en faktor som intet sosialpolitisk program kan la være å ta hensyn til. Menneskenaturen setter således en grense for enhver fullkommenhetsutopi. En samfunnsideologi som baseres på at menneskene er eller kan bli helt og fullt idealistiske og uselviske med mulighet for etisk fullkommenhet bare forholdene legges til rette, blir avslørt som svermerisk, når de abstrakte teorier søkes omsatt i praksis.

Tor Aukrust, Mennesket i samfunnet, Bind II (1966), side 68 (kursiv i original)

 

Den grunnleggende kontrakten i en stat er at de som bor i [den] gir staten monopol på tvang og voldsmakt i bytte mot trygghet. Det er rammen rundt våre frie liv. Balansen mellom sikkerhet og hvor store fullmakter man vi gi en demokratisk stat er en av de viktigste debattene i et samfunn. Fullstendig trygghet kan man aldri få. Men at stater gjør det de kan for å beskytte sine innbyggere mot kjente trusler har vi rett til å forvente.

Frithjof Jacobsen, Europa angripes, kommentarartikkel, VG, 22.03.2016

 

Drømmen om det rene sinn er like farlig som drømmen om det rene samfunn: [...] Forsøk på å skape rene sinn er urealistisk, fascistisk, og farlig.

Opprop fra en gruppe samfunnsaktører, kunstnere og debattanter, Ytringsfrihet: Et redskap for å løse konflikter, Aftenposten, 22.03.2016

 

Vi må spørre oss hvorfor så mange europeiske muslimer føler at de ikke er europeiske.

Iyad El-Baghdadi, Disse terroristene er ikke «de andre», og de kommer ikke «utenfra», Aftenposten, 23.03.2016

 

Vi må innse at en naiv og til dels mangelfull integreringspolitikk også er en årsak til terroren vi bevitner i hjertet av Europa. Vi har med åpne øyne [tillatt] parallelle samfunn der fanatismen og hatet mot storsamfunnet er i fritt utløp. De som har advart mot utviklingen har selv i stor grad risikert stigmatisering og marginalisering.

Mahmoud Farahmand, talsperson for LIM, Vi lot fanatismen gro, Dagbladet, 22.03.2016

 

Det er mange som frykter at islam skal endre Norge. Spørsmålet er heller hvordan Norge kan endre islam.

Hanne Skartveit anmelder Mohammad Usman Ranas bok «Norsk islam», Mange frykter at islam endrer Norge, VG, 19.03.2016

 

Jeg er født i Sverige og [har] bodd her hele livet. Men svensk? Nei, jeg er serber, sier «Dragan».

Systemet som kollapset, Dagbladet, 01.03.2016

 

Virkeligheten er ikke rasistisk. Derfor må fakta fram.

Kjetil Rolness, Importert voldtektsrisiko, helgekommentar i Dagbladet, 30.01.2016

 

Det här är en öm punkt, vi vågar ibland inte säga som det är för att vi tror att det spelar Sverigedemokraterna i händerna.

Polischef Peter Ågren, til Dagens Nyheter, Övergreppen på festivalen i Stockholm rapporterades aldrig vidare, 10.01.2016

 

IS perverterer utvilsomt islams rykte, men de representerer samtidig en islamsk tradisjon. IS kan ikke reduseres til et produkt av ondskapens konspirasjon, det er også resultat av religiøs kontemplasjon. Deres program inneholder euforisk voldsromantikk, men begrunnet i islamsk lære og formulert som en politisk strategi.

Terje Tvedt, Et verdensbilde bryter sammen, Morgenbladet, 24.12.2015

 

Man kan bli så tolerant at man utsletter seg selv. Man kan bli så god at man nesten blir slem. [...] For meg spiller det ingen rolle hvilket parti som sier hva. Det jeg hører på er hva de sier. Og venstresiden har knapt et språk for det som skjer nå. [...] Gi meg heller en real kyniker enn en idealistisk politiker. Idealister ender opp i kynisme uten at de vet det selv.

Lars Saabye Christensen, Man kan bli så tolerant at man utsletter seg selv, intervju i A-magasinet, 25.12.2015 (kursiv i original)

 

At du er redd for unge menn med høy energi og ukjent bakgrunn, er et ugyldig argument i innvandringsdebatten og situasjonen vi står overfor, mener jeg. [...] Stol på at landet ditt vet at de ikke slipper inn farlige mennesker i nærområdet ditt.

Azra Korjenic, Din frykt gjør meg utrygg, NRK Ytring, 21.12.2015

 

Dei som åtvarar så sterkt mot å frykte, er sjølv mellom dei aller reddaste. Dei lir nemleg av panisk frykt for sanninga.

Per Steinar Runde, kommentar til Frykten, vår siste fiende?, Document.no, 19.12.2015

 

Vi er i en situasjon hvor splittelsen i innvandringsdebatten er blitt et grunnlagsproblem: Samtalen råtner på rot, fra begge sider oppleves motpartens tale som dypt umoralsk og uanstendig.

Lasse Midttun, Hege Storhaug har truffet en nerve i folket, Morgenbladet, 18.12.2015

 

Med stor sannsynlighet vil noen av asylsøkerne voldta norske jenter.

Sven Egil Omdal, Aftenbladet, 14.11.2015, sitert på Document.no

 

De muslimske miljøene må ta et stort ansvar for å svekke radikale krefter. De som tilhører mainstream islam må drive en åndelig, teologisk og intellektuell kamp mot de ekstreme, og det må tas på alvor at de ekstreme bruker en religiøs argumentasjon. [Det holder ikke] å si at «ekstremisme ikke har noe med islam å gjøre». Det brenner i islams hus, og dette er en krig innad i islam. Mainstream muslimer må vinne denne krigen, som først og fremst er en intellektuell krig. På et mer konkret nivå er det viktig at unge, norske muslimer ikke henter sine kunnskaper om islam fra Youtube.

Usman Rana, sitert av Klassekampen, – Det brenner i islams hus, 17.11.2015 (min uthevelse)

 

Hvis Norge fører en mer inkluderende innenrikspolitikk hvor muslimer ikke blir fremmedgjort, ekskludert eller diskriminert fordi de har teologiske verdier og synspunkter som er noe ulikt de verdier politikerne vil fremme, vil det ha en enorm, preventiv effekt.

Fahad Quereshi, sitert av Klassekampen, - Må inkludere alle, 17.11.2015

 

Det er få ting i verden som er mer patetisk enn Jesus-skikkelsen og hans budskap, og jeg har alltid foraktet den svakheten og den internasjonalismen som kirken representerer.

Anders Behring Breivik, Breivik mener Jesus er «patetisk», Dagen, 19.11.2015

 

Ethvert lands regjering har sikkerheten for sine borgere og eget territorium som første prioritet - alltid. Uten sikkerhet har vi intet samfunn, ingen friheter, intet demokrati.

Jens A. Riisnæs, - Steng grensene, Finansavisen, 21.11.2015

 

Ethvert lands regjering har sikkerhet for egne borgere og for eget territorium som første prioritet – alltid. Uten sikkerhet har vi intet samfunn, ingen friheter, intet demokrati.

Janne Haaland Matlary, Tiden over for åpne grenser, Dagens Næringsliv, 17.11.2015

 

Selvsagt kan og bør Europa ta imot hundretusener av syriske flyktninger, men ikke mange, mange millioner. [...] Vi klarer ikke å si ja til folk med beskyttelsesbehov hvis vi ikke også sier nei til folk som ikke har det. Hvis de som trenger det mest, skal få bli, må de som trenger det minst, nektes innreise.

Per Edgar Kokkvold, Når pressen svikter sitt kall, Aftenposten, 01.11.2015

 

Et samfunn som dyrker ungdommen, styres nødvendigvis av uvitenhet.

Hauk, Dagens sukk, Klassekampen, 24.10.2015

 

Jeg tror på Gud, og den religiøse erkjennelsen er en del av hvem jeg er. Troen kan lettest beskrives som en blanding av tvil og erkjennelse av Guds tilstedeværelse i verden og mitt eget liv.

Shoaib Sultan, intervjuet av Klassekampen, 22.10.2015

 

Det har alltid irritert meg med venstresida – at de demoniserer de som ikke er enige med dem. Der er venstresiden [sic] komplett idiotisk.

Ingvar Ambjørnsen, Det er ingenting med denne krisen som er uproblematisk, intervju i Aftenposten, 25.09.2015

 

Vi betaler nå prisen for at Europa-tankens fedre først og fremst tenkte i økonomiske baner, som Kull- og Stålunionen, ikke på det kulturelle og menneskelige aspekt.

Jahn Otto Johansen, Flyktningdebatt på avveie, Verdidebatt, 25.09.2015

 

Hva ønsker du deg mer av i norsk politikk?
– Fri og kritisk tenkning, før konklusjonene trekkes – og politikere som ikke høres ut som floskelmaskiner.

Direktør i Stiftelsen Fritt Ord, Knut Olav Åmås, intervjuet av Vårt Land, 19.09.2015

 

Personer som får drahjelp av den politiske og mediale tidsånden, nyter full tilgivelse og bortimot null hukommelse for sine “synder” så lenge de har underlagt seg kastens spilleregler. For personer som utfordrer kasten, er det full hukommelse og null tilgivelse. Opposisjon mot det konforme er egentlig uønsket.

Christian Skaug, Sultan, konformitet og konsekvens, Document.no, 17.09.2015

 

Det finnes ingen no-go-soner i Frankrike eller andre land.

Lars Gule, Det finnes ikke no-go-soner!, Verdidebatt, 09.03.2013

 

Det er ingen grunn til å bekymre seg over befolkningseksplosjonen.

Biolog Anna Blix, Befolkningseksplosjonen, Klassekampen, 22.06.2015

 

Jeg synes det er rystende at enkelte kirkelige miljøer fortsatt velger å bruke sensur og boikott mot meningsmotstandere.

Åpen folkekirkes leder Sturla Stålsett kommenterer NLMs beslutning om ikke å benytte Solveig Slettahjell som artist på årets sommerkonferanse, NRK Dagsrevyen, 20.06.2015

 

Og [media] bør spørje: Har innvandringa øydelagt Sveriges økonomi? Då vil eitt av svara bli at opnare grenser dempar framandfrykt, eit anna at innvandring har hatt meir positive enn negative verknader for svensk økonomi.

Geitebonde og forleggjar Olav Randen, Ei tikkande bombe?, Klassekampen, 20.06.2015 (side 2)

 

Mennesket er Guds fingeravtrykk i muld.

Grundtvig, sitert av Håvard J. Nilsen, Farvel til alt det der, Dagen, 18.05.2015

 

Verden trenger folk med større drømmer enn billig bensin.

Daværende nyvalgt KrFU-leder Inger Lise Hansen, svarer på spørsmål fra en VG-leser, 01.07.2005

 

Alle var Charlie, men ingen er Pamela Geller.

Katrine Winkel Holm påpeker manglende konsekvens hos en del forsvarere av ytringsfrihet, Jyllands-Posten, 09.05.2015

 

Langeland uttrykte mellom anna frykt for at den kvite rase ville døy ut og oppmoda til fleire norske barnefødslar. Han var også veldig kritisk til abort. – Desse haldingane er ikkje foreinelege med det vi kan godta i dag.

Talsmann for forsvarssjefen, Vegard Finberg, forklarer hvorfor forsvaret ikke vil delta under avdukingen av bysten etter Milorg-sjef Oliver Langeland. Forsvaret vil ikkje heidre Milorg-sjef, NRK.no, 07.05.2015

 

[D]ess mer man ignorerer seg selv, dess reddere blir man for den andre. Denne prosessen må finne sted i våre respektive trossamfunn. Samtidig må vi søke i hjertet av andres selvforståelse. Det er derfor, etter min mening, et stort problem i vår tid, hvordan den spirituelle og metafysiske dimensjonen er helt skjøvet til side. Dette gjelder også i den muslimske verden.

Tariq Ramadan, intervjuet av Heidi Maria Lindekleiv, Vårt Land, 11.04.2015

 

Men en politiker som [er] leder for Sveriges tredje største parti, må også få kritiske spørsmål.

Hilde Ebeltoft-Skaugrud, NRK, svarer på spørsmål fra Dagbladet, Seerstorm mot Skavlan etter omdiskutert intervju, 28.03.2015

 

Men virkeligheten og det naturlige er ikke gitt. Det er noe vi skaper hver dag. Sammen. I går, og i dag, og i morgen, for seg selv, for barna, og for alle oss som gremmes av hemmende kjønnskategorier.

Ragnhild Fjellro, Kjønnet fanger - må man være kvinne for å være en god mor?, Klassekampen, 23.03.2015 (i spalten Feminist, javisst)

 

Stater for to eller flere nasjoner (med unntak av Sveits) er lite løfterike eksempler - de er enten truet av oppsplitting, eller de blør i stykker.

Amos Oz, israelsk forfatter og fredsaktivist, Israel må kaste vrak på drømmer - nå!, Vårt Land, 20.03.2015

 

Den enkle løgn er lettere å tro enn den kompliserte sannhet.

Hauk, Dagens sukk, Klassekampen, 19.03.2015

 

Her er sakens kjerne: Det er ingen reell ytringsfrihet om folk får beskjed om å drive selvsensur. Vi får en amputert og blodfattig debatt. Vi får ikke belyst kontroversielle temaer og vi får ikke bekjempet undertrykkende holdninger og handlinger.

Shazia Sarwar, Kjære Erna, gjør du nok for disse kvinnene?, kommentar, VG Nett, 07.03.2015

 

 

Flere sitater her >>>


HonestThinking ønsker å spille en konstruktiv rolle i norsk samfunnsdebatt, og opptre med respekt overfor både innvandrere og norske meningsmotstandere. Vi anmodet på forsommeren 2005 Senter Mot Etnisk Diskriminering (SMED) om å se nærmere på våre nettsider, for å få en vurdering av disse i forhold til SMEDs etiske retningslinjer. Les mer >>>


SSB og juks med innvandringstall

 

HonestThinking påviser at SSB har presentert misvisende fremskrivninger for den demografiske utviklingen i Norge. Bakgrunnsinformasjon, tallmateriale og sitater som dokumenterer disse påstandene, er lagt ut her.

 


 

HonestThinking er viet til og forpliktet på ærlig tenkning. Ærlig tenkning er ikke det samme som sann tenkning, for det er mulig å tenke ærlig, men ta feil. Derfor er ærlig tenkning ikke det samme som objektiv tenkning heller. Det å tenke ærlig er en streven etter å forstå virkeligheten på en korrekt måte. Dette innebærer dels en forpliktelse til å være ærlig med hensyn til alt man publiserer. Men vel så viktig er at ærlig tenkning involverer en kompromissløs forpliktelse til aldri, aldri å undertrykke eller fortrenge relevante data, selv når disse kolliderer med egne overbevisninger. En slik tilnærming til data kan i visse tilfeller medføre smertefulle revisjoner i ens oppfatninger. Det er dette HonestThinking dreier seg om! Les manifestet i sin helhet.


 

 

Flerkulturelle samfunn - respekt for muslimer og islam

 

Dagens innvandrings- og integrasjonspolitikk er dypest sett respektløs overfor både muslimer og islam, for den har som en stilltiende forutsetning at muslimene vil bli som oss. Man sier man har respekt for islam og muslimer, men man forventer at muslimene oppgir sine ortodokse trosoppfatninger når de kommer til oss. Man antar samtidig at islam vil reformeres og moderniseres så snart muslimene bare integreres og får smaken på vår egen kulturs fortreffelighet. Dette er kultursjåvinisme på sitt råeste! Den uuttalte forutsetingen for dette scenariet er at vår sivilisasjon er islam overlegen. Les mer her.


Trusler mot demokrati og menneskerettigheter

Menneskerettigheter og demokrati står under press. En vesentlig trussel mot disse kommer fra den vestlige verden selv, i form av uærlig eller manglende tenkning. Det finnes en særegen vestlig form for “toleranse” som er så “tolerant” at den også tolererer totalitære og antidemokratiske ideologier. En uutalt eller ugjennomtenkt antagelse som ligger til grunn for en slik holdning er at alle kulturer, livssyn og religioner egentlig er like gode. Som følge av denne antagelsen avskjærer man seg selv fra en våken og kritisk tilnærming til totalitære og antidemokratiske ideologier. Les hele artikkelen.


Send epost til postmaster at honestThinking.org (erstatt ' at ' med '@') dersom du har artikler du ønsker at vi skal lenke opp eller publisere. Vi er åpne for kvalitetsbidrag fra alle.