Header image  
Kultur, politikk, vitenskap, filosofi  
 

 
 
Tanker teller
 

HonestThinking er viet til
kultur, politikk, vitenskap og filosofi
:

Generelt manifest
Innvandringspolitisk manifest
Permalenker

 


Kanskje ikke så rart at tilliten forvitrer?

05.12.2016. Om akademikere og eksperter skal vinne respekten tilbake, er det de selv som må forbedre seg. Det er Bjørn Vassnes som skriver dette i sin artikkel Kjempesjokk i kvasiland (Klassekampen, 17.11.2016), der han tar utgangspunkt i presidentvalget i USA en drøy uke tidligere. Han avslutter slik:

Sett i lys av hvordan flertallet av eksperter har bommet i saker som finanskrisen, brexit, og Trump vs. Clinton, er det litt merkelig å se hvordan akademikere og journalister nå beklager seg over folks manglende respekt for ekspertisen. I en kommentar i Morgenbladet 11. november skriver for eksempel Toril Moi: «Jeg kan ikke respektere den eksplisitte forakten for kunnskap og erfaring, forakten for alt som smaker av ekspertise». Og mange forståsegpåere har brukt ordet «post-faktuelt» for å beskrive et samfunn der folk ikke lenger har respekt for fakta, som Trump tydeligvis ikke hadde under valgkampen.

Men begreper som «det postfaktuelle samfunn» er upresise og villedende beskrivelser. En grunn til at mange er skeptiske til de «fakta» såkalte «eksperter» legger fram, som i oppløpet til brexit, er at de påståtte fakta ofte er konstruerte eller vridde. Det gjelder typisk «dokumentasjon» som «tenketankene» legger fram, som skal se ut som fakta, og som man har brukt mye tid på å presentere på en «seriøs» måte med masse tall og henvisninger, men som ved nærmere ettersyn viser seg å være ensidig utplukket informasjon. Som påstandene om at den britiske økonomien ville stupe etter brexit. Og så viser det seg at den aldri har gått bedre enn nå.

Denne typen argumentasjon er ofte skreddersydd for journalister og Facebook-debattanter som ikke har tid eller lyst til å sjekke fakta, spesielt ikke dersom konklusjonen ser ut til på stemme med ens egne meninger. Og mange lar seg dupere av slikt, fordi det å tolke informasjon, spesielt statistikk og forskningsbasert kunnskap, er noe selv høyt utdannede folk i dag har problemer med. Dette er noe tenketankene spiller på.

Derfor bør vi heller snakke om et «kvasi-faktuelt samfunn», der kvasiforskning og kvasiargumentasjon brukes i propagandaøyemed, eller fordi journalister og debattanter ikke vet bedre. Når folk reagerer med å avvise «ekspertene», er det derfor ikke nødvendigvis fordi de avviser kunnskap, men fordi de skjønner at dette ikke er reell kunnskap. Med andre ord: det «post-faktuelle» er bare en sunn avvisning av det «kvasi-faktuelle». Folk ser at ekspertene tar feil, gang etter gang, og begynner å mistenke dem for å drive bevisst feilinformasjon.

Så om akademikere og andre eksperter skal vinne respekten tilbake, er det først og fremst de selv som må forbedre seg. De må vise at forskningen de bedriver, og kunnskapen de besitter, holder mål, og ikke bare er synsing, ønsketenkning, moralisme eller manipulasjon. For folk flest har respekt for kunnskap, dersom det er ekte kunnskap. Selv om de ikke stoler på aviskommentatorer, stoler de på virkelige eksperter: Det viser de hver gang de tar sjansen på å sette seg inn i et fly.

Bjørn Vassnes Kjempesjokk i kvasiland, Klassekampen, 17.11.2016.

HonestThinking kommenterer: Oxford Dictionaries har kåret «post-truth» til Word of the Year 2016, og gir følgende eksempel på dets bruk:

In this era of post-truth politics, it's easy to cherry-pick data and come to whatever conclusion you desire.

Så sant som det er sagt. Og derfor er det mange av oss som ikke uten videre stoler på det 'forskere' eller 'eksperter' forteller oss. Inntil det motsatte er bevist, vil vi i mange tilfeller mistenke dem for å være kvasiforskere eller kvasieksperter som serverer oss kvasifakta og kvasikunnskap, produsert i den hensikt å propagandere for deres egen kvasivirkelighet.

 


Den vestlige sivilisasjon er alvorlig svekket

03.12.2016. Hvordan hjelpe et folk som ønsker å utslette seg selv? Det er Mina Bai som spør i en artikkel på Nettavisens blogg. Hun avslutter slik:

Kanskje er det på tide at nordmenn spør seg hvor denne forakten for sin egen kultur kommer fra? Hvordan kan man fornekte sin egen kulturelle arv? Her snakker jeg selvfølgelig ikke om den religiøse arven, jeg er ingen religion fan og en svoren tilhenger av sekularisme. Men den kulturelle arven er noe vi mennesker trenger, det er de verdier vi er bygget av og består av, tradisjoner som er verdsatt i mange generasjoner.

Som samfunnsdebattant i Norge har jeg over tid merket en merkelig forakt for egen kultur og kulturelle arv blant nordmenn. Jeg er enig i at umenneskelige tradisjoner bør forkastes og glemmes, men hva med de gode, fredelige tradisjonene? Ofte får jeg inntrykk av at nordmenn krenkes av sin egen kultur, eller av seg selv. Hvor kommer dette selvhatet fra?

Samme mennesker som forsvarer ekstreme religiøse og kulturelle fenomener blant oss innvandrere, barnehijab og niqab for å nevne noe, tåler ofte ikke et fnugg av sin egen kultur. Alt fra de andre er eksotisk, det oser av en slags annerledes varme. Mens deres egne tradisjoner gir dårlig selvfølelse og krenker dem. Norge eller Europa er individualismens kontinent, her får du lov til å bryte ut av kollektivet og du får ros for det. Men betyr dette at man skal hate alt som har med kollektivet å gjøre; kollektivet omfatter jo også språk, kultur, historie, religion, mat og litteratur. Hvordan kan man hjelpe et folk som har lyst til å utslette seg selv?

En kultur kan ikke ta vare på seg selv og overleve om den tæres ned og oppløses av sine egne fra innsiden.

Les artikkelen i sin helhet på Nettavisens blogg.

HonestThinking kommenterer: Det er som om jeg skulle ha sagt det selv.

 


Systematisk sabotasje av demokrati og ytringsfrihet

30.11.2016. Medietrollene driver nettrollvirksomhet i full offentlighet, skriver Christian Tybring-Gjedde i sitt innlegg Ytringsfrihet har liten verdi dersom konsekvensen er kollektiv forfølgelse fra mediene. Litt senere fortsetter han (fete typer i original):

Men nettroll er ikke alene om å formidle hat og fordommer. Det samme gjør medietrollene.

Mediene bruker kilometer med spalteplass for å trekke folk ned. På samlet måte. Igjen og igjen.

Medietroll flest er ikke interessert i å informere eller diskutere ulike politiske syn og løsninger. De har bestemt seg.

Medietrollene stempler, harselerer og tråkker på mennesker som ikke tilhører meningseliten de i indignasjon benekter de selv er en del av.

De bedriver nettrollvirksomhet i full offentlighet.

Resultatet er at stadig færre er villig til å betale prisen for å formidle standpunkter som kolliderer med elitens sannheter.

Den alternative tanken forsvinner
Medietrollenes endeløse skriblerier stigmatiserer og setter mennesker i bås. Enhver antydning til politisk dissens er ikke lenger politisk meningsbryting, men mangel på lojalitet. Til systemet.

Slik forsvinner den alternative tanke.

[...]

Folkelige opprør er blitt populisme
Folkelighet, som tidligere var et honnørord, er av eliten omdøpt til populisme. Og i Europa og USA har det visstnok tatt helt av.

I tidligere tider ble samfunnsomveltninger og sogar bruk av vold, omtalt som folkelige opprør. Særlig i land hvor den politiske venstresiden var hovedaktør.

Folkelige opprør er forbeholdt kampen mot kapitalismen og alle andre urettferdigheter. Opprør via stemmeseddelen kvalifiserer ikke til folkelighet. Det er populisme.

I de tilfeller der folket på demokratisk vis ønsker å kaste den bedrevitende samfunnseliten, har populismen tatt helt overhånd. Det grenser til mytteri. For hvem skal nå definere og formidle sannheten?

Meningspoliti
Medietrollene er et meningspoliti. Ytringsfrihet har imidlertid liten verdi dersom konsekvensen er kollektiv forfølgelse av mediene. I dagevis, ukevis og sogar årevis. [...]

Les innlegget i sin helhet i Aftenposten.

HonestThinking kommenterer: Det hadde ikke skadet med litt ydmykhet og selverkjennelse fra de som sitter med definisjonsmakten, og som i årevis har ment seg berettiget, ut fra tildels høyst diskutable kriterier (i noen tilfeller sogar løgn og ønsketenkning), til å bestemme hva som er akseptable resonnementer og hva som krever full ekkokammerfordømmelse.

 


Fortsetter sin ferd mot stupet

29.11.2016. Svensk politi løser bare tre av ti drap i kriminelle miljøer, skriver Karl-Eirik Kval i sitt innlegg 450 drap uten straff (lenker i original):

Noen få timers kjøretur fra den norske grensa fins det to byer der mennesker stadig vekk drepes uten straff, der grove forbrytelser ikke etterforskes, der handgranater og bomber brukes i kamper mellom kriminelle gjenger og tilliten blant folk til politiet er på et lavmål. Og nei, det er ikke Russland.

Det er Malmö og Göteborg.

Sverige har i dag over 450 uoppklarte drap, og oftest skjer drap uten at noen blir straffet i Malmö og Göteborg. I dag løser politiet bare tre av ti drap i kriminelle miljøer. På 90-tallet løste politiet 80 prosent av disse drapene.

I år har utviklingen gått fra vondt til verre, med en rekordstor drapsbølge. Ifølge førstestatsadvokat Ola Sjöstrand i Malmö har etterforskningsarbeidet klappet sammen. Resultatet er at mange grove forbrytelser som mishandling av kvinner og barn, seksuelle overgrep og bedragerier ikke blir etterforsket.

Tatt i betraktning at antallet drap i Sverige har økt med 80 prosent i løpet av bare to år, er dette svært dårlig nyheter. Politiets svake manglende oppfølging av kriminalitet blir hele tiden referert til som en følge av omorganisering og ikke det som er det egentlige problemet. Resultatet er at en skyver de reelle problemene under teppet og ikke tar tak i utfordringene på en fornuftig og konstruktiv måte.

I SVTs Aktuellt 23. november i år innrømmet rikspolitisjef Dan Eliason for første gang at Sverige har fått mer kriminalitet av en slik art at ressursene ikke strekker til: Vi har en kriminalitet som har forandret karakter. Vi har mer gjengkriminalitet, mer dødelig vold, flere internettbedragerier og flere seksuallovbrudd enn før, sa han.

I enkelte bydeler har gjengene tatt over makten, skriver kommentator Anna Dahlberg i avisa Expressen. Gjengene selger narkotika åpent, de truer vitner og bedriver ID-kontroller på gata. De går inn i butikker og plukker med seg det de vil uten å betale, protestester besvares med vold. Det er gjengene som bestemmer, og alle andre må tilpasse seg.

Hvordan kom Malmö, Göteborg og Sverige i en situasjon der politiet stanger hodet i veggen og ikke makter beskytte sine borgere bedre? Statsadvokat Thomas Ahlstrand i Göteborg har gjort seg noen interessante refleksjoner det er verdt å få med seg: [...]

Les innlegget i sin helhet i Dagbladet.

 


Begynner å bli tydelige

26.11.2016. Sjokk over alle sjokk; Donald Trump er USAs nye president. De som hovedsakelig har fulgt etablerte medier - og da særlig norske - vil neppe forstå hvorfor, og hvordan skulle de det, når journalistene selv ikke vil forstå det de ser og derfor hverken har vilje eller evne til å beskrive det? Den amerikanske valgkampen har i stor grad blitt unisont beskrevet og kommentert som var den tredje del av Ringenes Herre. Sannsynligheten taler imidlertid for at Trump ikke er ondskapen selv, men at han bare er et symptom på grunnleggende problemer og den dype splittelsen den etablerte politiske, økonomiske, kulturelle eliten har påført landene sine, med nær sagt en samlet presse som lojale medspillere. Denslags går sjelden bra i lengden. Det gjenstår naturligvis å se hva Trump kan eller ikke kan få til, men ett bør være så tydelig nå at selv politikere og journalister i benektelsesfasen oppfatter beskjeden: får man ikke bukt med de underliggende problemene, har vi sett hverken vår første eller siste Trump i USA og Europa. Det er Nina Hjerpset-Østlie som (9. november, dagen etter det amerikanske presidentvalget) skriver dette i sin artikkel Hvor mange bjeller til må ringe nå, mon tro? (lenke i original):

– Hei, redaktør, heie kan du gjøre hjemme! Hvorfor har norske redaktører og kommentatorer kastet sin politiske nøytralitet på båten i dekningen av den amerikanske valgkampen? Ikke siden flyktningestrømmen under kommunevalget 2015 har pressen opptrådt såpass manisk og selvrettferdig, skrev Anlov P. Mathiesen i en glimrende artikkel i går.

Det er så sant som det er sagt.

Men til tross for en nær sagt unison kampanjejournalistikk til fordel for Hillary Clinton – med Klassekampen som det sedvanlige, hederlige unntaket – og dermed mer av den samme politikken som har overgitt store deler av befolkningen og således gjort dem fortvilte, sinte og klare for dyptgående endringer, er Donald Trump blitt USAs neste president. Og norske journalister er antagelig like overrasket idag som de var da Trump ble nominert som republikanernes kandidat.

[...]

Det finnes ikke én eneste meningsmåling som viser at majoritetsbefolkningen vil ha mer innvandring og de påfølgende samfunnsproblemene. Derfor har de stemt og stemt i valg etter valg, men det skjer ingen verdens ting. I stedet sitter etablerte nasjonale politikere og avdankede ditto i Eurokratistan og tilbyr mer av det samme som det nå står særdeles klart at folk flest ikke vil ha.

Bare så det er sagt, for jeg har allerede fått spørsmålet flere ganger i dag – man kan visst ikke lenger forsøke å forklare en utvikling uten å bli beskyldt for å like eller heie på den; med mindre man er innvandringsliberal og benytter seg av ukvemsord om enten kandidaten eller vedkommendes tilhengere, selvsagt: jeg feirer ikke Trumps seier. Fanklubberi ligger ikke for meg etter at ABBA gikk av scenen i 1982, så denslags overlater jeg gladelig til de som har slike tilbøyeligheter. Men jeg tror ikke på dommedag eller at Trump er Sauron i forkledning eller Dyret i Åpenbaringen heller. Og personlig oppfatter jeg Hillary Clinton som en korrupt representant for et bestående som hverken kan eller bør bestå, et «mer av det samme» og dermed ensbetydende med flere Trumper eller kanskje noe enda verre. Jeg ser følgelig ikke hvorfor det skulle være noen fordel at hun vant valget.

Men til gjengjeld har jeg et lønnlig håp hver gang «feil» politiker eller «feil» politisk parti vinner til tross for pressen og det øvrige etablissementets unisone agitasjon for det motsatte; at det skal fungere som en alarmklokke for den politiske, økonomiske, kulturelle og mediale eliten. Man kan ikke over år pisse på store deler av eget, skattebetalende folk, deretter idiot-, rasist- og ekstremisterklære dem når de benytter sin demokratiske rett til å protestere og regne med at det går bra i lengden. For det gjør det ikke, og så er vi over i en ustabil situasjon som fort kan komme ut av kontroll. Trump er et symptom på dette, ikke årsaken; det er det de siste 30 årenes makthavere som er. Enten begynner den herskende elite å ta folks legitime uro og sinne på alvor og handler deretter – eller vi får flere ledere av Trumps kaliber.

Pressen har kanskje den enkleste jobben i dette: det er bare å begynne med undersøkende, kritisk journalistikk igjen – slik egenreklamen jo hevder at de gjør – og slutte med enøyd kampanjejournalistikk for å støtte opp om en herskende klasse hvis urealistiske vyer og politikk er årsaken til at situasjonen er blitt som den er blitt. Om ikke annet er det hjelp til selvhjelp, for så slipper de kanskje å få enda en Donald Trump i fleisen ved neste korsvei.

Les artikkelen i sin helhet hos HRS.

 


Sentral i Europas religionshistorie

20.11.2016. Ikke glem det i møtet med dagens utfordringer. Bevar trosfriheten! Det er Egil Asprem som på denne måten innleder sin artikkel Islam har en viktig rolle i Europas religionshistorie:

Islam omtales gjerne som et nyankommet fremmedelement som truer Europas identitet. I virkeligheten er islams historie i Europa en tusenårig fortelling om konflikter så vel som samarbeid, om overraskende allianser og skiftende holdninger.

Islams viktige rolle i Europas religionshistorie bør ikke glemmes i møtet med dagens utfordringer.

Vi kan begynne med det nære.

Det er ikke mer enn noen generasjoner siden islam var det hippeste livssynsvalget blant moderne intellektuelle på kontinentet.

[...]

Islam og reformasjonen
Islams rolle under den europeiske reformasjonstiden er av spesiell interesse. At islam lider av tilpasningsvansker grunnet mangelen på en reformasjon av europeisk type, er en utbredt holdning i dag. Om bare muslimene hadde fått sin Luther, Melanchthon og Calvin! Forestillingen er besynderlig av flere årsaker.

Om det er noen bevegelse i kristendommens historie det er naturlig å sammenligne dagens islamske ekstremister med, så er det nettopp de radikale reformatorene på femtenhundretallet og de brutale religionskrigene som deretter rev Europa i filler.

I 1566 stormet sinte protestantiske menn til katedraler og klostre i Nederland for å knuse statuer og ikoner. Kalvinistmobben tok De ti buds billedforbud like seriøst som Taliban og IS gjør i dag.

[...]

Hva kan vi lære av islams rolle i Europas religionshistorie? For det første at hvordan vi forholder oss til bestemte religiøse grupper, i stor grad er et produkt av politisk maktbalanse. Slik ble islam en støttespiller til protestantismen, slik ble islam et motkulturelt statussymbol mot slutten av kolonitiden, og slik er islam i dag blitt en verdenspolitisk trussel.

Innsikten er i ferd med å glemmes
Historien lærer oss også at bevegelser vi i dag anser åha vært progressive og positive, kan ha fremstått svært annerledes i sin samtid.

Reformasjonens blodige, intolerante og kulturfiendtlige trekk minner oss om dette. Når protestantismen likevel har bidratt til åpnere og friere samfunn, skyldes det i stor grad at eksplosjonen av meningsmangfold og sekterisme ville fortsatt å drive kontinentet til avgrunnen om vi ikke beskyttet individers rett til å si og tro det de vil.

Denne dyrekjøpte innsikten er dessverre i ferd med å glemmes når europeiske land (sist Danmark) velger å møte radikale religiøse stemmer med innskrenkning snarere enn beskyttelse av ytringsfriheten.

Les artikkelen i sin helhet i Aftenposten.

 


I etterkant av presidentvalget i USA

20.11.2016. Brexit ble drevet frem av verdibevisste velgere. Valget av Donald Trump som president kan ha blitt drevet frem av noe av det samme. Det er Hadia Tajik som skriver dette i sin artikkel Trump og sannhetens øyeblikk. Senere fortsetter hun slik:

Opprør mot eliten?
Det amerikanske valget vil bli gjennomanalysert i månedene og årene som kommer. Umiddelbart sier og skriver mange det samme som etter at britiske velgere stemte for at landet burde ut av EU: Dette er dem politikerne sviktet som nå gjør opprør mot elitene. De utstøtte, de nederst på den økonomiske rangstigen, de som ikke har fått ta del i vekst og verdiskaping.

Men i Storbritannia var dette bare delvis sant. Avstanden mellom dem som ville ha Storbritannia ut av EU og dem som ville bli, var ikke først og fremst økonomisk eller sosial. Den var dypt kulturell og verdibasert.

De som var for Brexit, var også oftere for dødsstraff, offentlig pisking av seksuelle overgripere, disiplinering av barn og utsagn om å holde nasjonen trygg. De var også mer skeptiske enn øvrige velgere, enten det var til reklame for helt vanlige produkter eller til ting politikere måtte si. De var opptatt av å «høre til et sted», ha røtter, og var uvanlig sterke motstandere av innvandring.

Disse parameterne var viktigere enn sosial eller økonomisk bakgrunn. Mens de som gjerne ville bli i EU, typisk var opptatt av individualisme, suksess, og kulturell likhet.

Verdibevisste velgere
Det er professor Eric Kaufman fra University of London som skriver om dette i en sammenstilling av data som gir en mer presis beskrivelse av velgerbevegelsene enn de kjappe analysene.

Brexit ble drevet frem av verdibevisste velgere. Trolig ble valget av Trump som president drevet frem av noe av det samme.

Les artikkelen i sin helhet i Aftenposten.

 


Ikke å spøke med

20.11.2016. Historien har vist oss hva det farlige utenforskapet fører til. Kan vi klare å stoppe i tide denne gangen? Det er Birgitte Amalie Nilssen som på denne måten innleder sitt innlegg Det farlige utenforskapet (lenker i original):

Hvor ofte møter vi folk vi er grunnleggende, verdimessig uenige med, spør Hadia Tajik i søndagens utgave av Aftenposten. Spørsmålet er viktig. Det er blitt stadig mer stuerent å distansere oss fra mennesker vi er uenige med, både på Facebook og i det virkelige liv. Mange foretrekker å diskutere med likesinnede. Disse runddansende samtalene om hvor enige vi er, inni våre egne små bobler, bringer ikke verden fremover.

Kilden Teater- og Konserthus har denne høsten, gjennom vårt dialogarbeid, hatt fokus på samtaler med ytterstemmene i samfunnet. Sammen med Plattform – Norsk Institutt for forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme, ga vi blant andre Ronny Alte muligheten til å sette ord på hva han frykter i møte med flyktningstrømmen.

Etter samtalen sa Alte til Kveldsnytt at han for første gang i sitt liv følte seg lyttet til. Ved samme bord satt representanter for Pegida, flyktninger, politiet, politikere og Refugees Welcome to Norway. Samtalen og lyttingen gikk begge veier.

[...]

Alle skal med...?
Vi lærer våre barn at alle i en klasse skal inviteres i bursdag. Ingen skal holdes utenfor.

Som voksne lever vi etter en helt annen standard. Vi velger å omgås likesinnede. På Facebook sletter vi menneskene vi er uenige med.

Hvordan skal meninger da få brynes og brytes? Hvordan skal de parallelle virkelighetsboblene sprekke? Når vi sjokkeres over dem som vil stenge grenser i demokratiets navn, tenker vi sjelden over at vi selv stenger folk ute av solidaritetsdebatten i solidaritetens navn.

Historien har vist oss hva det farlige utenforskapet fører til. Kan vi klare å stoppe i tide denne gangen?

Les innlegget i sin helhet i Aftenposten.

 


Møtes ikke med preventive tiltak

20.11.2016 (oppdatert 21.11.2016). Et ektepar i 70-årene ble slått og bakbundet av ranere i sin egen bolig i Tønsberg fredag kveld. Gjerningspersonene beskrives som tre maskerte menn væpnet med kniv. – En nabo kom hjem fra kveldsvakt og hørte rop om hjelp. Et ektepar i 70-årene forklarte at tre maskerte og svartkledde menn hadde ranet dem. De skal ha snakket engelsk seg imellom, sier operasjonsleder Kjetil Indahl i Sør-Øst politidistrikt til NTB. Ranet skjedde ifølge politiet ved Bliksekilen ved Tønsberg. Politiet opplyser at kvinnen ble bundet fast, mens mannen, som sitter i rullestol, ikke ble bundet. [...] Ekteparet i 70-årene er sterkt preget av overfallet. Det er NRK som melder dette.

Se også: Fikk hjerneblødning etter hjemmeran. Kvinnen som ble bundet og ranet i sitt eget hjem fredag ligger på Ullevål sykehus med hjerneblødning. Datteren fortviler.

HonestThinking kommenterer: Det er ynkelig og skammelig at dette får fortsette. Det er selvsagt mulig at det denne gangen var norske ranere som var på ferde, men det er i hvert fall grunn til å frykte at det nok en gang er utenlandske predatorer som har fått for fritt spillerom. Hvor mange tragedier av denne typen må til før de ansvarlige iverksetter preventive tiltak?

 


En advarsel

17.11.2016. Det amerikanske presidentvalget føyer seg inn i et mønster. Det må venstresiden ta på alvor. Det er lektor og forfatter Espen Goffeng som skriver dette i en kronikk på NRK Ytring.

 


Etter en ufrivillig pause

17.11.2016. Tekniske utfordringer, kombinert med hektiske dager, har gjort at HT er blitt liggende urørt i drøye to uker. Problemene ser nå ut til å være løst.

 


Arkiv over tidligere norske forsider

 


Home page.

 


 

 
 



Søk i HonestThinking



Some material has been made available in English.

 


Min nye bok ble lansert 11. november 2015. Mer informasjon finnes her.

 


 

Det är svårt att erkänna att man gjort fel, särskilt om konsekvenserna blivit allvarliga. För att kunna hantera dessa konsekvenser är det dock nödvändigt att jag och alla andra som haft ansvarspositioner i dåvarande regering, i nuvarande regering, i tidigare regeringar och i nuvarande och tidigare opposition, liksom opinionsbildare i media och intresseorganisationer, inser att det är vår skuld och vårt ansvar att migrationspolitiken havererat. Det fanns ett fåtal insiktsfulla och modiga debattörer som vågade gå mot strömmen och som varnade för de konsekvenser vi nu ser. Vi avfärdade dem. Många av dem som på ett högst rimligt vis kritiserade migrationspolitiken buntades ihop med rasister, populister och mörkermän. Jag skäms för att jag medverkat i riksmobbning av dessa debattörer.

Mikael Sandström (tidigare statssekreterare i regeringen Reinfeldt), De goda föresatserna och haveriet utan återvändo, Kvartal, vol. 3, 2016

 

Vi lærer våre barn at alle i en klasse skal inviteres i bursdag. Ingen skal holdes utenfor. Som voksne lever vi etter en helt annen standard. Vi velger å omgås likesinnede. På Facebook sletter vi menneskene vi er uenige med. Hvordan skal meninger da få brynes og brytes? Hvordan skal de parallelle virkelighetsboblene sprekke? Når vi sjokkeres over dem som vil stenge grenser i demokratiets navn, tenker vi sjelden over at vi selv stenger folk ute av solidaritetsdebatten i solidaritetens navn. Historien har vist oss hva det farlige utenforskapet fører til. Kan vi klare å stoppe i tide denne gangen?

Birgit Amalie Nilssen, Det farlige utenforskapet, Aftenposten, 18.11.2016

 

«Det må være lov å bli deprimert av damene på bildet» lød overskriften under et stort fotografi av riktig så parante Trump-damer. Hva var galt med dem, bortsett da naturligvis at de enten er født eller har giftet seg inn i denne hatets klan? Jo, og nå kommer det bisarre: «De er hvite. De er tynne. De har trange kjoler, rette neser, fyldige lepper, lange legger, høye hæler. De har håret i perfekt tonet midtskill med krølltangkrøll nederst.» Man spør seg: Er det rart at en frigjort journalist blir forbanna? At forfatterinnen av det ovenstående trolig setter Dagblad-rekord i kroppsfokusert ad hominem-angrep på kvinner – og usaklighetsrekorder er ikke akkurat lettslåtte i den avisen – spiller formodentlig ingen rolle, for hun taler jo «det godes» sak.

Mimisbrunnr (pseudonym), Når frykten griper Aftenposten, Document.no, 19.11.2016

 

Jeg har gjemt en riktig godbit til slutt, Jesus-kvinnen (hennes ord, ikke mine) Lisa Maria Hareides hjertesukk i VG: «Nå klarer jeg ikke å kalle meg kristen.» Begrunnelse: Så mange kristne i USA (mon de er det, virkelig kristne, når de gjorde det de gjorde?) støttet Trump at forferdelsen grep fru Hareide på troens vegne, intet mindre. Jeg tillater meg et aldri så lite hjertesukk fra utsiden av KrF: Takk Gud for at det iallfall ikke er fariséiske tendenser i partiet.

Mimisbrunnr (pseudonym), Når frykten griper Aftenposten, Document.no, 19.11.2016

Det er veldig pussig å være en del av majoriteten [i Den norske kirke]. Og jeg forteller gode venner, som Bjørn Eidsvåg og andre: Slutt å klage! Nå er det vi som har makta!

NRK-reporter Tomm Kristiansen illustrerer at norske eliters sedvanlige fordømmelse av vi-og-dem-tenkning er en situasjonsbestemt affære. Portrettintervju, Makta rår, Vårt Land, 22.10.2016

 

[Det vi trenger er] en globalisering under kontroll, som ikke river opp hele samfunn utenfra og skaper dype lommer av intens anti-modernitet som populister av alle farger kan røre i. Dette fordrer en styrking av nasjonalstaten. EU må tenke bedre enn til nå.

Professor i statsvitenskap, Bernt Hagtvet, Vil terroristenes strategi lykkes?, Dagbladet, 15.10.2016 (kursivering tilføyd)

 

I den gode samtalen er det lov å være usikker, lete seg frem og endre standpunkt. Vi lever i skjæringspunktet mellom den vi er, og den vi er i ferd med å bli. Å lære betyr å være underveis.

Geir O. Halland, Læreren som leder, side 117

 

Mitt største håp for Norge er at vi skal klare å ta vare på hverandre. At vi skal bygge dette landet videre – på tillit, felleskap og raushet. At vi skal kjenne at vi – på tross av all vår ulikhet – er ett folk.

Kong Harald, tale i Slottsparken, 01.09.2016

 

Å forvalte fellesskapets eiendom er et privilegium. Private kan gjerne få utvikle industri og bygge ut fornybar energi og tjene penger på det. Men de kan ikke få eierskap over evigvarende ressurser til evig tid.

Are Tomasgard og Andreas C. Halse, Galskap å selge vannkraften, Dagbladet, 22.08.2016

 

Jeg hadde faktisk glemt det, men jeg ble voldtatt noen ganger som tenåring. Voldtekt etter dagens juridiske forståelse.

Elin Ørjasæter, Det er på tide å gjenreise forskjellen på fyllerør og voldtekt, Morgenbladet, 19.08.2016

 

Mannen som tar seg til rette overfor en hjelpeløs, avmektig, vettskremt kvinne på åpen gate kan aldri bortforklare sin skyld med hennes påkledning eller promille. Å misforstå signalene fra en halvnaken, tilsynelatende inviterende, beruset kvinne som du tror du kjenner og som har klint med deg de siste to timene, er på nesten alle måter annerledes. […] Å formidle dette til ungdom av begge kjønn heter ikke legitimering av overgrep, men erkjennelse av faktiske forhold.

Allmennlege Elisabeth Swensen, i Klassekampen 30.11.2014, sitert av Elin Ørjasæter i Morgenbladet, 19.08.2016

 

Den klassiske liberalismen er død. Jeg har etter hvert innsett at liberalismens «fri flyt» kan skape flere utfordringer enn den løser.

Christian Tybring-Gjedde (Frp), til Dagbladet, sitert i Vårt Land 15.08.2016 (side 3)

 

Vi kan håne kristendommen. Vi kan spotte den og avsky den – den dagen vi trekker sløret av den, vil vi gjenkjenne vår ungdoms elskede og vår eneste kjærlighet.

Jens Bjørneboe, sitert av Notto R. Thelle, Hva er da et menneske? - samtaler om Jesu lignelser, side 80

 

Den beste måten som man kan lære Gud å kjenne, er å elske. Elske en venn, en hustru, noe, hva du enn liker. Dersom du gjør det, er du på vei til å vite mer om Ham, det er noe jeg sier til meg selv. Men man må elske med et inderlig engasjement, dypt og alvorlig.

Vincent van Gogh, sitert av Karsten Alnæs, Hva er da et menneske? - samtaler om Jesu lignelser, side 44

 

Kirken har ikke eierskap eller monopol på Jesus. Han har en universalitet som gjør at vi må dele ham med alle andre.

Notto R. Thelle, Hva er da et menneske? - samtaler om Jesu lignelser, side 38-39

 

Den bitre sannhets mørke er meg likevel kjærere enn det opphøyde selvbedrag!

Aleksandr Pusjkin, sitert av Hans-Wilhelm Steinfeldt, Museumsvokter for det politisk korrekte, Dagbladet, 03.08.2016

 

Det bør være interessant for deg også å se at nesten samtlige terrororganisasjoner blant muslimer, nettopp de du fordømmer, enten har sine røtter i salafistisk ideologi eller har tett tilknytning til det. Selvfølgelig betyr det ikke at alle salafister utøver vold eller driver med terror, men salafismen som trosretning er i dag opphavet til problemet vi sitter med.

Alexander Mousavi & Shoaib Sultan, Vi ber IslamNet og Fahad Qureshi om unnskyldning, 01.08.2016

 

Masseovergrep kan ikke knyttes til en religion eller kultur.

Overskrift på forsiden av Dagbladet.no for å presentere Heidi Helene Sveens kronikk Mennene vi frykter, Dagbladet, 30.07.2016

 

Terrorhandlinger skal selvsagt dekkes behørig. Men det er ikke det samme som å velge dramatiserende vinklinger som holder oss fanget døgnet igjennom i en oppfatning av at vi er under angrep eller på vei mot et ragnarok. [...] Den makten vi gir fryktens promotører kan bli fatal for en verden som i det store perspektivet enn så lenge beveger seg i riktig retning.

Erik Hillestad, I bakspeilet, Vårt Land, 29.07.2016

 

Islam er ikke bare fredens religion, slik det av og til sies. Det finnes tolkninger av islam som er av det onde, og som kan hente noe av sin kraft fra religionens hellige skrifter. Slikt må man våge å sette fingeren på.

Erling Rimehaug, Prestedrap (lederartikkel), Vårt Land, 28.07.2016

 

Vi har gått for stille i dørene mens høyreekstreme har fått drive debatten.

Karin Andersen (SV), intervjuet av Vårt Land, – Jenter foran religiøse autoriteter, 23.06.2016

 

De ekstreme vil ha gruppetenkning. Vi mennesker er ikke grupper. Vi er et felleskap uavhengig av tro, hudfarge, kjønn og seksuell legning! Ja til et fargerikt felleskap!

Shakeel Rehman, Senter for Sekulær Integrering (SSI), Facebook, 22.07.2016

 

Sinnelagsetikk som ikke realitetsorienteres ved stendig monitorering av treets frukter ettersom historien utvikler seg, blir en teoretisk-emosjonell øvelse. Slikt er farlig både på individ- og samfunnsnivå.

Mimisbrunnr (pseudonym), Noen har pusta sammen, Document.no, 15.07.2016

 

Det är dags för ett slut på godhetshyckleriet och vurmandet av en förlegad asylrätt.

Ordförande Kristdemokratiska ungdomsförbundet (KDU), Sara Skyttedal, Dags för ett slut på godhetshyckleriet. Expressen, 06.07.2016

 

Lundh viser til den franske filosofen Michel Focault som mente at maktens definisjon av virkelighet bestemmer hvordan mennesker tenker og føler. – Humanetikerne synger om at vår tanke er fri. Det er ikke sant. Det er makten som gjennom samfunnsmekanismene får oss til å tenke og føle likt.

Sogneprest Gregers Lundh, Savner søken etter sannhet (intervju), Dagen, 04.07.2016

 

Det mest skremmende er personer som sender penger ut av landet til fundamentalister, personer som ofrer livet for å drepe en ikke-muslim. Dette er folk som er farlige både for muslimer og ikke-muslimer. Dette er folk som tenker helt annerledes enn oss andre, dette er personer som er ekstremt voldelige. De truer kvinners frihet,de ønsker ikke at kvinner skal ha uavhengighet, de ønsker ikke at kvinner skal ha rettigheter. Jeg mener oppriktig at disse personene er farlige for hele verden. Det er personer som dreper andre hvis de ikke retter seg etter deres regime. Det er personer som er imot den moderne verden vi lever i nå.

Amal Aden, Se oss (side 184)

 

Hva betyr fundamentalisme? Det er fanatisme, kjennetegnet ved svart-hvitt-tenkning, mangel på rasjonell tekning og mangel på vilje til å forstå annerledes-tenkende.

Majoran Vivekananthan, Ikke bli Ramadan-fundamentalist!, Utrop, 07.06.2016

 

Hver gang en ny sannhet dukker opp, så skriv den i sand. Ikke i stein.

Bjørn Eidsvåg, intervjuet av VG, – Man mister sine idoler, men jeg har ikke helt mistet Jesus, 12.06.2016

 

Kjønnsforskjeller som på 70-80-tallet kunne diskuteres som sosiale forskjeller, blir igjen forklart som naturgitt. Det er en bekymringsfull utvikling, etter mitt syn.

Kjønnsforsker Stine Helena Bang Svendsen, intervjuet av Vårt Land, 11.06.2016

 

De som virkelig kjenner Afrika vet godt at det som egentlig teller, kanskje aller mest, er etnisk tilhørighet, enten det gjelder Rwanda, Kenya, Kongo eller andre land.

Hanne Nabintu Herland, Respekt (side 52)

 

När människor med makt, slutar at lyssna på folk. Då är det dags at byta ut dom.

Sitat som av mange tillegges Astrid Lindgren (ikke verifisert)

 

Det finnes ingen nedre grense for hvor dårlig en norsk sakprosabok kan være, bare anmelderne deler forfatterens politiske ståsted.

Rapport fra ekkokammeret, Dagens Næringsliv, 03.06.2016

 

Hva er det jeg tror jeg er? Skal jeg jobbe for de vantro? Han kan ikke forstå hvorfor jeg skal jobbe og slite så lenge jeg får penger fra barneverntjenesten og sosialkontoret hver måned.

'Mustafa' gir uttrykk for sitt syn på det norske samfunnet, Amal Aden, Min drøm om frihet - en selvbiografisk fortelling (side 100)

 

Vi må ikke være redde for å si våre meninger i frykt for å bli kalt rasister. Vi - også minoritetsgrupper - må tåle sannheten, uansett hva den innebærer.

Amal Aden, ABC i integrering (side 84)

 

Dette er ikke så enkelt som at religion må være en privatsak, rett og slett fordi religion ikke er noen privatsak.

Andreas Holmedahl Hvidsten, Myte at menneskerettigheter er rent sekulære, Vårt Land, 28.05.2016

 

Fornuftige samtaler rundt temaene islam, rase og innvandring er blitt umulig.

Maajid Nawas, En stagnert venstreside opptrer i dag som islamistenes nyttige idioter i Europa, Aftenposten, 24.05.2016

 

Det er det Gud ønsker av deg, sannheten. Jeg er skeptisk til kristne på grunn av mangelen på realisme. Jeg vil se mer av det, både i kunsten, i livet og i musikken.

U2-vokalist Bono, – Lovsang preges av mye uærlighet, Korsets seier, 04.05.2016

 

Sosial ulikhet er en driver for kriminalitet. Særlig farlig er det når økonomisk ulikhet faller sammen med synlige forskjeller, som hudfarge. Da er lett for både majoritet og minoritet å sause sammen marginalisering og fattig med ideer om gruppers egenskaper.

Sosiolog Lars Laird Iversen irettesetter dem som tror at ulike folkegrupper har ulike egenskaper, spalten Klartekst, Vårt Land, 02.05.2016

 

[Liv Tørres] sier til og med at det er en selvfølge at «antall innvandrere i forhold til opprinnelig befolkning har betydning for stabilitet». Men hvis det er en selvfølge, hvorfor har det blitt så mye oppstyr tidligere når jeg har påpekt det samme?

Helge Lurås, Tørres og Lurås er blitt enige, Aftenposten, 10.04.2016

 

Selv var jeg som tenåring en forholdsvis glødende SV-er, og for oss var saken grei: Det gjaldt å dele godene og bekjempe rasisme. Men jeg hadde større ambisjoner enn som så med datidens kjente slagord «ja til et fargerikt fellesskap». For meg var innvandringen en fremragende mulighet til å løse to problemer. [...] Det andre problemet gjaldt religionens rolle. På 1980-tallet var jeg på krigsstien mot kristendommen. Den truet meg som homofil, som ateist og som det kritisk tenkende mennesket jeg i ungdommen trodde jeg var. [...] Tanken var at etter hvert som muslimer (og buddhister, hinduer m.v.) kom sigende inn i landet, ville neste generasjon gifte seg med mer eller mindre kristne nordmenn. Deretter måtte det helt logisk oppstå mange familier med et fornuftig og avslappet forhold til religion, helst som agnostikere eller ateister. Målet var altså raseblanding og religionsblanding. Den gangen trodde jeg at begge deler var nødt til å bli realitet, bare det fikk gå noen tiår.

Frank Rossavik forklarer tankegangen bak SVs innvandringspolitikk, Folk blander seg for lite, Aftenposten, 15.04.2016

 

Anfindsen viser sitt motiv i følgende setning: "Jeg er imidlertid ikke enig i at vi skulle ha en moralsk forpliktelse til å begå demografisk og kulturelt selvmord." Han er selv konservativ kristen, og kan selvsagt ikke representere vårt sekulære samfunn. Han ønsker å bevare den konservative kristne bobla, som vi selvsagt må stikke hull på.

Arve Meisingset begrunner hvorfor en høy innvandringstakt må opprettholdes, i kommentarfeltet til kronikken Ydmykhet og selverkjennelse, Dagbladet, 08.04.2016

 

Det er ikke nytt at folk ønsker å leve med dem som ligner dem selv. Det samme har grupper av nordmenn gjort gjennom tidene. Det er først når grupper utvikler egne regler og institusjoner på tvers av samfunnet for øvrig at dette blir et problem.

Direktør ved Nobels Fredssenter, Liv Tørres, Aftenposten, 05.04.2016

 

Dr. Seragelding, leder for biblioteket i Alexandria, [...] sier: De enormt negative følelser muslimer har overfor Vesten generelt og USA spesielt, er ikke godt nok forstått i Vesten.

Thorbjørn Jagland, Terje Tvedts fundamentalisme - og uvitenhet, Dagbladet, 05.04.2016

 

En stat som ikke kontrollerer sine grenser, vil gå under, slik Romerriket gjorde da vandaler og barbarer underminerte hele den politiske struktur fordi imperiet ikke kunne kontrollere sine grenser. [...] Relevansen av dette er overtydelig i dagens Europa. Molenbeek og Rosengård er eksempler på parallellsamfunn som Belgia og Sverige tillater å eksistere. Det er en meget farlig utvikling, en begynnelse på slutten for statsdannelsen. Der det er ghettoer hvor politiet frykter å gå inn, er statens maktmonopol opphørt og borgerne er sviktet av staten. Så langt er det altså kommet i to liberaldemokratiske land i Europa nå. Det kan ikke fortsette.

Janne Haaland Matlary, Sikkerhet på territoriet, Dagens Næringsliv, 29.03.2016

 

Kirkens ledere har fått mange beskyldninger i det siste, den beskyldningen jeg har likt best, er når vi har blitt anklaget for «godhetstyranni».

Biskop Olav Øygard, Den norske kirke i en ny tid, Verdidebatt, 01.04.2016

 

Også selve menneskenaturen er en faktor som intet sosialpolitisk program kan la være å ta hensyn til. Menneskenaturen setter således en grense for enhver fullkommenhetsutopi. En samfunnsideologi som baseres på at menneskene er eller kan bli helt og fullt idealistiske og uselviske med mulighet for etisk fullkommenhet bare forholdene legges til rette, blir avslørt som svermerisk, når de abstrakte teorier søkes omsatt i praksis.

Tor Aukrust, Mennesket i samfunnet, Bind II (1966), side 68 (kursiv i original)

 

Den grunnleggende kontrakten i en stat er at de som bor i [den] gir staten monopol på tvang og voldsmakt i bytte mot trygghet. Det er rammen rundt våre frie liv. Balansen mellom sikkerhet og hvor store fullmakter man vi gi en demokratisk stat er en av de viktigste debattene i et samfunn. Fullstendig trygghet kan man aldri få. Men at stater gjør det de kan for å beskytte sine innbyggere mot kjente trusler har vi rett til å forvente.

Frithjof Jacobsen, Europa angripes, kommentarartikkel, VG, 22.03.2016

 

Drømmen om det rene sinn er like farlig som drømmen om det rene samfunn: [...] Forsøk på å skape rene sinn er urealistisk, fascistisk, og farlig.

Opprop fra en gruppe samfunnsaktører, kunstnere og debattanter, Ytringsfrihet: Et redskap for å løse konflikter, Aftenposten, 22.03.2016

 

Vi må spørre oss hvorfor så mange europeiske muslimer føler at de ikke er europeiske.

Iyad El-Baghdadi, Disse terroristene er ikke «de andre», og de kommer ikke «utenfra», Aftenposten, 23.03.2016

 

Vi må innse at en naiv og til dels mangelfull integreringspolitikk også er en årsak til terroren vi bevitner i hjertet av Europa. Vi har med åpne øyne [tillatt] parallelle samfunn der fanatismen og hatet mot storsamfunnet er i fritt utløp. De som har advart mot utviklingen har selv i stor grad risikert stigmatisering og marginalisering.

Mahmoud Farahmand, talsperson for LIM, Vi lot fanatismen gro, Dagbladet, 22.03.2016

 

Det er mange som frykter at islam skal endre Norge. Spørsmålet er heller hvordan Norge kan endre islam.

Hanne Skartveit anmelder Mohammad Usman Ranas bok «Norsk islam», Mange frykter at islam endrer Norge, VG, 19.03.2016

 

Jeg er født i Sverige og [har] bodd her hele livet. Men svensk? Nei, jeg er serber, sier «Dragan».

Systemet som kollapset, Dagbladet, 01.03.2016

 

Virkeligheten er ikke rasistisk. Derfor må fakta fram.

Kjetil Rolness, Importert voldtektsrisiko, helgekommentar i Dagbladet, 30.01.2016

 

Det här är en öm punkt, vi vågar ibland inte säga som det är för att vi tror att det spelar Sverigedemokraterna i händerna.

Polischef Peter Ågren, til Dagens Nyheter, Övergreppen på festivalen i Stockholm rapporterades aldrig vidare, 10.01.2016

 

IS perverterer utvilsomt islams rykte, men de representerer samtidig en islamsk tradisjon. IS kan ikke reduseres til et produkt av ondskapens konspirasjon, det er også resultat av religiøs kontemplasjon. Deres program inneholder euforisk voldsromantikk, men begrunnet i islamsk lære og formulert som en politisk strategi.

Terje Tvedt, Et verdensbilde bryter sammen, Morgenbladet, 24.12.2015

 

Man kan bli så tolerant at man utsletter seg selv. Man kan bli så god at man nesten blir slem. [...] For meg spiller det ingen rolle hvilket parti som sier hva. Det jeg hører på er hva de sier. Og venstresiden har knapt et språk for det som skjer nå. [...] Gi meg heller en real kyniker enn en idealistisk politiker. Idealister ender opp i kynisme uten at de vet det selv.

Lars Saabye Christensen, Man kan bli så tolerant at man utsletter seg selv, intervju i A-magasinet, 25.12.2015 (kursiv i original)

 

At du er redd for unge menn med høy energi og ukjent bakgrunn, er et ugyldig argument i innvandringsdebatten og situasjonen vi står overfor, mener jeg. [...] Stol på at landet ditt vet at de ikke slipper inn farlige mennesker i nærområdet ditt.

Azra Korjenic, Din frykt gjør meg utrygg, NRK Ytring, 21.12.2015

 

Dei som åtvarar så sterkt mot å frykte, er sjølv mellom dei aller reddaste. Dei lir nemleg av panisk frykt for sanninga.

Per Steinar Runde, kommentar til Frykten, vår siste fiende?, Document.no, 19.12.2015

 

Vi er i en situasjon hvor splittelsen i innvandringsdebatten er blitt et grunnlagsproblem: Samtalen råtner på rot, fra begge sider oppleves motpartens tale som dypt umoralsk og uanstendig.

Lasse Midttun, Hege Storhaug har truffet en nerve i folket, Morgenbladet, 18.12.2015

 

Med stor sannsynlighet vil noen av asylsøkerne voldta norske jenter.

Sven Egil Omdal, Aftenbladet, 14.11.2015, sitert på Document.no

 

De muslimske miljøene må ta et stort ansvar for å svekke radikale krefter. De som tilhører mainstream islam må drive en åndelig, teologisk og intellektuell kamp mot de ekstreme, og det må tas på alvor at de ekstreme bruker en religiøs argumentasjon. [Det holder ikke] å si at «ekstremisme ikke har noe med islam å gjøre». Det brenner i islams hus, og dette er en krig innad i islam. Mainstream muslimer må vinne denne krigen, som først og fremst er en intellektuell krig. På et mer konkret nivå er det viktig at unge, norske muslimer ikke henter sine kunnskaper om islam fra Youtube.

Usman Rana, sitert av Klassekampen, – Det brenner i islams hus, 17.11.2015 (min uthevelse)

 

Hvis Norge fører en mer inkluderende innenrikspolitikk hvor muslimer ikke blir fremmedgjort, ekskludert eller diskriminert fordi de har teologiske verdier og synspunkter som er noe ulikt de verdier politikerne vil fremme, vil det ha en enorm, preventiv effekt.

Fahad Quereshi, sitert av Klassekampen, - Må inkludere alle, 17.11.2015

 

Det er få ting i verden som er mer patetisk enn Jesus-skikkelsen og hans budskap, og jeg har alltid foraktet den svakheten og den internasjonalismen som kirken representerer.

Anders Behring Breivik, Breivik mener Jesus er «patetisk», Dagen, 19.11.2015

 

Ethvert lands regjering har sikkerheten for sine borgere og eget territorium som første prioritet - alltid. Uten sikkerhet har vi intet samfunn, ingen friheter, intet demokrati.

Jens A. Riisnæs, - Steng grensene, Finansavisen, 21.11.2015

 

Ethvert lands regjering har sikkerhet for egne borgere og for eget territorium som første prioritet – alltid. Uten sikkerhet har vi intet samfunn, ingen friheter, intet demokrati.

Janne Haaland Matlary, Tiden over for åpne grenser, Dagens Næringsliv, 17.11.2015

 

Selvsagt kan og bør Europa ta imot hundretusener av syriske flyktninger, men ikke mange, mange millioner. [...] Vi klarer ikke å si ja til folk med beskyttelsesbehov hvis vi ikke også sier nei til folk som ikke har det. Hvis de som trenger det mest, skal få bli, må de som trenger det minst, nektes innreise.

Per Edgar Kokkvold, Når pressen svikter sitt kall, Aftenposten, 01.11.2015

 

Et samfunn som dyrker ungdommen, styres nødvendigvis av uvitenhet.

Hauk, Dagens sukk, Klassekampen, 24.10.2015

 

Jeg tror på Gud, og den religiøse erkjennelsen er en del av hvem jeg er. Troen kan lettest beskrives som en blanding av tvil og erkjennelse av Guds tilstedeværelse i verden og mitt eget liv.

Shoaib Sultan, intervjuet av Klassekampen, 22.10.2015

 

Det har alltid irritert meg med venstresida – at de demoniserer de som ikke er enige med dem. Der er venstresiden [sic] komplett idiotisk.

Ingvar Ambjørnsen, Det er ingenting med denne krisen som er uproblematisk, intervju i Aftenposten, 25.09.2015

 

Vi betaler nå prisen for at Europa-tankens fedre først og fremst tenkte i økonomiske baner, som Kull- og Stålunionen, ikke på det kulturelle og menneskelige aspekt.

Jahn Otto Johansen, Flyktningdebatt på avveie, Verdidebatt, 25.09.2015

 

Hva ønsker du deg mer av i norsk politikk?
– Fri og kritisk tenkning, før konklusjonene trekkes – og politikere som ikke høres ut som floskelmaskiner.

Direktør i Stiftelsen Fritt Ord, Knut Olav Åmås, intervjuet av Vårt Land, 19.09.2015

 

Personer som får drahjelp av den politiske og mediale tidsånden, nyter full tilgivelse og bortimot null hukommelse for sine “synder” så lenge de har underlagt seg kastens spilleregler. For personer som utfordrer kasten, er det full hukommelse og null tilgivelse. Opposisjon mot det konforme er egentlig uønsket.

Christian Skaug, Sultan, konformitet og konsekvens, Document.no, 17.09.2015

 

Det finnes ingen no-go-soner i Frankrike eller andre land.

Lars Gule, Det finnes ikke no-go-soner!, Verdidebatt, 09.03.2013

 

Det er ingen grunn til å bekymre seg over befolkningseksplosjonen.

Biolog Anna Blix, Befolkningseksplosjonen, Klassekampen, 22.06.2015

 

Jeg synes det er rystende at enkelte kirkelige miljøer fortsatt velger å bruke sensur og boikott mot meningsmotstandere.

Åpen folkekirkes leder Sturla Stålsett kommenterer NLMs beslutning om ikke å benytte Solveig Slettahjell som artist på årets sommerkonferanse, NRK Dagsrevyen, 20.06.2015

 

Og [media] bør spørje: Har innvandringa øydelagt Sveriges økonomi? Då vil eitt av svara bli at opnare grenser dempar framandfrykt, eit anna at innvandring har hatt meir positive enn negative verknader for svensk økonomi.

Geitebonde og forleggjar Olav Randen, Ei tikkande bombe?, Klassekampen, 20.06.2015 (side 2)

 

Mennesket er Guds fingeravtrykk i muld.

Grundtvig, sitert av Håvard J. Nilsen, Farvel til alt det der, Dagen, 18.05.2015

 

Verden trenger folk med større drømmer enn billig bensin.

Daværende nyvalgt KrFU-leder Inger Lise Hansen, svarer på spørsmål fra en VG-leser, 01.07.2005

 

Alle var Charlie, men ingen er Pamela Geller.

Katrine Winkel Holm påpeker manglende konsekvens hos en del forsvarere av ytringsfrihet, Jyllands-Posten, 09.05.2015

 

Langeland uttrykte mellom anna frykt for at den kvite rase ville døy ut og oppmoda til fleire norske barnefødslar. Han var også veldig kritisk til abort. – Desse haldingane er ikkje foreinelege med det vi kan godta i dag.

Talsmann for forsvarssjefen, Vegard Finberg, forklarer hvorfor forsvaret ikke vil delta under avdukingen av bysten etter Milorg-sjef Oliver Langeland. Forsvaret vil ikkje heidre Milorg-sjef, NRK.no, 07.05.2015

 

[D]ess mer man ignorerer seg selv, dess reddere blir man for den andre. Denne prosessen må finne sted i våre respektive trossamfunn. Samtidig må vi søke i hjertet av andres selvforståelse. Det er derfor, etter min mening, et stort problem i vår tid, hvordan den spirituelle og metafysiske dimensjonen er helt skjøvet til side. Dette gjelder også i den muslimske verden.

Tariq Ramadan, intervjuet av Heidi Maria Lindekleiv, Vårt Land, 11.04.2015

 

Men en politiker som [er] leder for Sveriges tredje største parti, må også få kritiske spørsmål.

Hilde Ebeltoft-Skaugrud, NRK, svarer på spørsmål fra Dagbladet, Seerstorm mot Skavlan etter omdiskutert intervju, 28.03.2015

 

Men virkeligheten og det naturlige er ikke gitt. Det er noe vi skaper hver dag. Sammen. I går, og i dag, og i morgen, for seg selv, for barna, og for alle oss som gremmes av hemmende kjønnskategorier.

Ragnhild Fjellro, Kjønnet fanger - må man være kvinne for å være en god mor?, Klassekampen, 23.03.2015 (i spalten Feminist, javisst)

 

Stater for to eller flere nasjoner (med unntak av Sveits) er lite løfterike eksempler - de er enten truet av oppsplitting, eller de blør i stykker.

Amos Oz, israelsk forfatter og fredsaktivist, Israel må kaste vrak på drømmer - nå!, Vårt Land, 20.03.2015

 

Den enkle løgn er lettere å tro enn den kompliserte sannhet.

Hauk, Dagens sukk, Klassekampen, 19.03.2015

 

Her er sakens kjerne: Det er ingen reell ytringsfrihet om folk får beskjed om å drive selvsensur. Vi får en amputert og blodfattig debatt. Vi får ikke belyst kontroversielle temaer og vi får ikke bekjempet undertrykkende holdninger og handlinger.

Shazia Sarwar, Kjære Erna, gjør du nok for disse kvinnene?, kommentar, VG Nett, 07.03.2015

 

 

Flere sitater her >>>


HonestThinking ønsker å spille en konstruktiv rolle i norsk samfunnsdebatt, og opptre med respekt overfor både innvandrere og norske meningsmotstandere. Vi anmodet på forsommeren 2005 Senter Mot Etnisk Diskriminering (SMED) om å se nærmere på våre nettsider, for å få en vurdering av disse i forhold til SMEDs etiske retningslinjer. Les mer >>>


SSB og juks med innvandringstall

 

HonestThinking påviser at SSB har presentert misvisende fremskrivninger for den demografiske utviklingen i Norge. Bakgrunnsinformasjon, tallmateriale og sitater som dokumenterer disse påstandene, er lagt ut her.

 


 

HonestThinking er viet til og forpliktet på ærlig tenkning. Ærlig tenkning er ikke det samme som sann tenkning, for det er mulig å tenke ærlig, men ta feil. Derfor er ærlig tenkning ikke det samme som objektiv tenkning heller. Det å tenke ærlig er en streven etter å forstå virkeligheten på en korrekt måte. Dette innebærer dels en forpliktelse til å være ærlig med hensyn til alt man publiserer. Men vel så viktig er at ærlig tenkning involverer en kompromissløs forpliktelse til aldri, aldri å undertrykke eller fortrenge relevante data, selv når disse kolliderer med egne overbevisninger. En slik tilnærming til data kan i visse tilfeller medføre smertefulle revisjoner i ens oppfatninger. Det er dette HonestThinking dreier seg om! Les manifestet i sin helhet.


 

 

Flerkulturelle samfunn - respekt for muslimer og islam

 

Dagens innvandrings- og integrasjonspolitikk er dypest sett respektløs overfor både muslimer og islam, for den har som en stilltiende forutsetning at muslimene vil bli som oss. Man sier man har respekt for islam og muslimer, men man forventer at muslimene oppgir sine ortodokse trosoppfatninger når de kommer til oss. Man antar samtidig at islam vil reformeres og moderniseres så snart muslimene bare integreres og får smaken på vår egen kulturs fortreffelighet. Dette er kultursjåvinisme på sitt råeste! Den uuttalte forutsetingen for dette scenariet er at vår sivilisasjon er islam overlegen. Les mer her.


Trusler mot demokrati og menneskerettigheter

Menneskerettigheter og demokrati står under press. En vesentlig trussel mot disse kommer fra den vestlige verden selv, i form av uærlig eller manglende tenkning. Det finnes en særegen vestlig form for “toleranse” som er så “tolerant” at den også tolererer totalitære og antidemokratiske ideologier. En uutalt eller ugjennomtenkt antagelse som ligger til grunn for en slik holdning er at alle kulturer, livssyn og religioner egentlig er like gode. Som følge av denne antagelsen avskjærer man seg selv fra en våken og kritisk tilnærming til totalitære og antidemokratiske ideologier. Les hele artikkelen.


Send epost til postmaster at honestThinking.org (erstatt ' at ' med '@') dersom du har artikler du ønsker at vi skal lenke opp eller publisere. Vi er åpne for kvalitetsbidrag fra alle.