Vi har også en egen side med lenker til relevante nettsteder. I listen nedenfor er fokus på enkeltstående kronikker og artikler, ikke på nettstedene som sådan. Se også medieklipp om ulike emner.

Nedenfor gjengis en liten del av den omfattende skoledebatten som har funnet sted i Norge de siste årene. Først kommer noen henvisninger til personer (i alfabetisk rekkefølge) som etter min vurdering har gitt spesielt viktige bidrag i den sammenheng.

Digitaliseringsdebatten

Blir skolen bedre av at alle elever får hvert sitt nettbrett? Mange av disse artiklene gjelder helt spesielt for Bærum kommune, som har satt seg fore å være en spydspiss på området.

Debatten om utviklingen i Bærumsskolen er blitt møtt med tøffe taklinger fra enkelte rektorer og ledere med et anstrengt forhold til ytringsfrihet, så jeg tar også med artikler som belyser den siden av saken.

• Nettbrett har ingenting i skolen å gjøre. Lektor og far til elev ved barneskolen, Asle Gundersen (52) fra Bekkestua, ber kommunen få nettbrettene ut av grunnskolen så fort som mulig. – Jeg opplever at elevene ikke har lært det de skal, sier han.
• Skjermbruk kan hemme barns hjerneutvikling. Nye studier viser at barn som bruker mye tid foran skjermen kan få kognitive og sosiale vansker.
• Da studentene droppet mobil og PC, fikk de konsentrasjonen tilbake. – Vi kan ikke stole på viljestyrken i møte med algoritmene. Av Erik Bjørnstad Engblad.
• Myter om digitalisering i skolen. Det er naivt å tro at folk, bare fordi de alltid har levd med digital teknologi i umiddelbar nærhet, behersker den. Av Liv Cathrine Krogh
• Ber foreldre ikkje bekymre seg: – Barna lærer like godt å skrive når dei brukar nettbrett. Ein studie viser at resultatet blir det same om elevane startar å skrive for hand, eller med digitale verktøy. Men ein ting ser ut til å endre seg.
• På sporet av den tapte tid. La oss skjerme barna for digitaliseringens skyggesider. Det er på tide å tenke nytt om barnas bruk av mobil og sosiale medier. Av Nicolai Astrup (H).
• Elevenes leseforståelse er redusert: Å lese på skjerm gir mindre læring. Jo lenger ned i klassetrinnene og jo mer grunnleggende ferdigheter som skal tilegnes, dess større er de negative virkningene av å lese på skjerm. Apollon, UiO.
• Skjermen tar over. Hvordan skal jeg klare å begrense barna mine sin skjermbruk? Av Siri Sjøgren Selmer, statsviter, seksbarnsmor og forfatter.
• Hjelp, jeg klarer ikke å konsentrere meg. Noen har stjålet evnen vår til å fokusere. Hva gjør vi nå?
• Naive fagfolk. Det største problemet i norsk skole er at svært mange barn ikke har lært grenser. Av Sverre Avnskog, spesialpedagog, pensjonert lærer.
• Gangstermentalitet og krevende elever er et større problem enn lønnen. Mange lærere orker ikke å bli i et yrke der de får stadig mindre autoritet. Av Anders Granholt Teien, lærer.
• Bortfall av tekster på papir går ut over elevers læring. En overgang til digital lesing i skoler har skjedd uten å sette søkelys på hvordan digital lesing skiller seg fra lesing på papir, og før elever og lærerne deres er klare for det. Det taper elever på. Av Siv Anita Bjørkli-Eriksen, Institutt for lærerutdanning, UiT.
• Digitaldiktaturet. Digitaliseringen i skolen har gått for langt. Det er på tide å hente fram bøkene igjen. Av Lise Røsvik.
• Uvitenhet og usaklighet i læremiddeldebatten. Som lærer og lærebokforfatter er Stig Erlend Kvinge frustrert over debatten om lærebøker og det han opplever som misoppfatninger, uvitenhet og manglende respekt for åndsverksloven. Vi har invitert ham til å delta med et innlegg. Her er det! Av Stig Erlend Kvinge.
• Slår alarm om lærebok-krise. Flagrende papirkopier er «lærebøker» for mange elever i norsk skole, melder lærere over hele landet. De varsler om kommuner som ikke lenger kjøper inn lærebøker. Av Frank Ertesvåg.
• Elevar saknar skulebøker: – Det blir litt mykje data. «Digital prøveperiode» gjer at mange elevar vil gå nesten to år utan fysiske bøker.
• Barn på et mørkt marked. Gambler vi med elevers digitale fremtid? Av Simen Sommerfeldt, teknologidirektør i Bouvet og styremedlem i Lær Kidsa Koding og Åsmund Mæhle, rådgiver i Bouvet.
• Det digitale skoleeksperimentet (.) Brettet ut (!). «Det digitale hamskiftet» kalte Larvik kommune det da elevene fikk hver sin iPad, men de kunne like gjerne kalt det for «det digitale skoleeksperimentet». Kommunen mangler forskningsmessig ryggdekning for alle de titalls millionene de har plassert i lommene på internasjonale tekgiganter som Apple og Google – selskaper som ublygt og åpent bekjenner at det norske skolemarkedet ikke bare er interessant å investere i fordi velferdsprofitt er lukrativt i seg selv, men også fordi de ved å hekte barna våre skaffer seg lojale kunder i framtida. Av Hanne Westrum Hvammen, lærer.
• Vi er digitale prøvekaniner. For noen av oss er konsentrasjonen ødelagt for alltid av flimrende skjermer. Av Jenni Elvine Sandvik Brekke, skoleelev.
• Mobilen forstyrrer: – Vanskelig for ungdom i dag å konsentrere seg om en lang tekst. Det pågår en kamp om konsentrasjonen. Av Ingrid Svendsen, UiO.
• Elevenes leseforståelse er redusert: Å lese på skjerm gir mindre læring. Jo lenger ned i klassetrinnene og jo mer grunnleggende ferdigheter som skal tilegnes, dess større er de negative virkningene av å lese på skjerm.
• Sa opp lærarjobben på grunn av skjermbruk. Lærar Heidi Lagerqvist Moland valde bort jobben i den offentlege skulen fordi ho meiner bruken av digitale verktøy har gått alt for langt.
• Tommel ned. Slitne mobilhjerner gjør oss mindre intelligente. Av Reidar Hjermann psykologspesialist, Sykehuset i Vestfold; Trond Velken avdelingsoverlege, Sykehuset i Vestfold.
• Gaute Brochmann: – Man kan nesten ikke si noe negativt om barn og skjerm, uten å tråkke på tær. I «De digitale prøvekaninene» forsøker Gaute Brochmann å finne svar på hvorfor norske skolebarn får utdelt hver sin iPad – og om dét er en lur idé.
• Nettbrettbarna. Det er myter, ikke fakta som styrer forelskelsen i nettbrett i norsk skole.
• Forbud mot mobiltelefoner i skolen er fremtidsrettet. Hvis det finnes forskning som viser at mobiltelefoner fører til utvetydig faglig eller helsemessig gevinst for barna, holder tilhengerne av utstrakt mobilbruk dette hemmelig. Av Bjørn Gabrielsen, Journalist, kommer med boken «Skjermtid» til våren.
• Innlegg: Drapsspill på skole-Ipad – i «educational edition». Skolen innfører nettbrett for alle elever og bruker dataspill med voldelig innhold i undervisningen uten å være klar over det. Utdanningsetaten hadde godkjent læringsappen. Severin Zinöcker, immunolog, småbarnspappa på Torshov i Oslo.
• DN mener: Mobiltelefoner har ingenting i klasserom å gjøre (hverken før, under, eller etter Korona). Det er en gedigen misforståelse å mene at fritt frem for mobiler i klasserommene har noe med ikt-kompetanse i skolen å gjøre. Leder, DN.
• Innlegg: Kan ikke avblåse debatten om digitalisering av skolen. Lærerne fortjener applaus, men vi må ikke la oss blende av de positive erfaringene mange gjør nå og bruke det som argument for bred innføring av digitale læringsmidler i alle aldersgrupper. Av Elisabeth Isachsen Rye-Florentz (H), vara i Kultur- og utdanningsutvalget, Oslo bystyre.
• Digitalisering i skolen. Vi har nå i en lengre periode virkelig fått prøvd ut digitale hjelpemidler i skolen. Av Trine Rønning, Kommunestyrerepresentant for Senterpartiet i Sandefjord.
• Hyllest til den gode, gamle skoletavlen. GJESTEKOMMENTAR: Dere får ha meg unnskyldt om denne teksten blir litt tavlebeskuende. Av Jørg Arne Jørgensen, lektor og religionshistoriker.
• Digital uforstand. Små barn ribbes for levende barndom. Av Gry Husum PENSJONERT REKTOR, ROMERIKE FOLKEHØGSKOLE.
• Bytt ut nettbrett med pc. Laptoper burde erstatte nettbrett i Bærums ungdomsskoler. Kjetil Tonning, realfagslærer, Østerås skole.
• På tide med skjermpause i skolen. Det er vanskelig nok å holde ungene borte fra skjermen om ikke kommunen også skal innta rollen som digital pusher. | Mímir Kristjánsson.
• Forbud mot mobiltelefoner i skolen er fremtidsrettet. Hvis det finnes forskning som viser at mobiltelefoner fører til utvetydig faglig eller helsemessig gevinst for barna, holder tilhengerne av utstrakt mobilbruk dette hemmelig. | Bjørn Gabrielsen.
• Å forby mobilbruk i skolen er lettvint og utdatert. Det er ikke digitaliseringen i seg selv som er skummel, men mangelen på kunnskap om den. | Ingrid Somdal-Åmodt Vinje.
• Et naivt og utdatert prosjekt. Politikere, teknologileverandører og glade amatører har sauset sammen et dataopplegg i barneskolen som i beste fall kan kalles uansvarlig. Christian G. Falch, omreisende teknologientusiast, designer og pappa.
• IKT-satsinga i den norske skulen er eit uansvarleg eksperiment. Det kjem stadig forsking om negative verknader av digitalisert opplæring i barneskular. Men i den norske skulen er det ingen som praktiserer føre var-prinsippet. Jon Hellesnes, forfatter og filosof.
• Dommedags­skærmen. Interview. »Det er fuldstændig vanvittigt, at vi som samfund intet gør for at begrænse børns brug af skærme. Folk er langsomt ved at vågne op, men skaderne på børnenes hjerner kan allerede være uoprettelige,« advarer neurobiolog Michel Desmurget. [...] Han er ikke et sekund i tvivl om, at en af de stærkeste motivationer for digitaliseringen er økonomisk, og han nævner som eksempel en overraskende samtale, han har haft med en fransk folkevalgt, hvis voldsomme kynisme han først troede var en spøg: »Jeg påpegede, at alle studier viste, at elevernes kognitive niveau dalede både med hensyn til sprog, opmærksomhed og helt almindelig basisviden, og at digitaliseringen af undervisningen kun gjorde det værre. Hertil svarede han, at det moderne videnssamfund kun berørte en lille minoritet, mens 90 procent af fremtidens job er ufaglærte, og ingen uddannelse vil kræve. 'Men hvorfor sender vi så folk i gymnasiet og på universitetet bagefter,' spurgte jeg. Han svarede: 'Fordi en studerende er billigere end en ledig og socialt mere acceptabel. Og samtidig er de kortere tid på arbejdsmarkedet, hvilket betyder lavere pensioner.' Jeg aner ikke, hvor megen lid jeg skal fæste til det, han sagde, men som Marat (læge og videnskabsmand fra den franske revolution i 1789, red.) sagde: 'Hvis man vil lægge folket i lænker, må man først lulle dem i søvn.' Og hvilken bedre måde at gøre det på end ved at pacificere dem med skærme og hjernedød underholdning?« Interview med neurobiolog Michel Desmurget.
• «Knakk lesekoden i racerfart». Jong skole i Bærum fekk innovasjonspris frå staten for Ipad-satsinga si. Resultata i lesing på nasjonale prøver har blitt markert dårlegare i åra etterpå.
• «25 under 25»: Forby smarttelefoner for unge!. Endelig blir et forbud mot smarttelefoner for unge diskutert. En debatt der det er på sin plass å lytte til den eneste generasjonen med erfaring. Vi ungdommer ville aldri latt våre barn vokse opp med sosiale medier. Alma Skolmen (20), student.
• Vil ha pornofilter på barnas skole-nettbrett. I en stadig mer digital skolehverdag frykter skolevesenet at barn blir eksponert for skadelig innhold. Nå har de lansert en veileder for å forebygge det.
• Smartphones, tablets causing mental health issues in kids as young as two. Children as young as two are developing mental health problems because of smartphones and tablets, scientists warn. Just an hour a day staring at a screen can be enough to make children more likely to be anxious or depressed. This could be making them less curious, less able to finish tasks, less emotionally stable and lowering their self-control, the DailyMail reports.
• Norske elevers leseferdigheter går ned. Samtidig bruker elevene mer tid på skjerm. Norske elever scorer lavere på lesing i den nye PISA-undersøkelsen enn i forrige undersøkelse i 2015. – Jeg ser mye på skjerm, kanskje mer enn jeg egentlig burde, sier Ida Schumacher Walberg Laskemoen i 9. klasse.
• Småbarns hjärnor skadas av skärmtid: "Sämre kontakt mellan hjärncellerna". En ny amerikansk studie har undersökt små barns hjärnor med magnetkamera och konstaterat att för mycket skärmtid kan kopplas till lägre hjärnutveckling hos småbarn. En väldigt banbrytande forskning, säger hjärnforskaren Katarina Gospic.
• Skjermbruk kan hemme barns hjerneutvikling. Nye studier viser at barn som bruker mye tid foran skjermen kan få kognitive og sosiale vansker.
• Attention, Students: Put Your Laptops Away. As laptops become smaller and more ubiquitous, and with the advent of tablets, the idea of taking notes by hand just seems old-fashioned to many students today. Typing your notes is faster — which comes in handy when there's a lot of information to take down. But it turns out there are still advantages to doing things the old-fashioned way.
• Håndskrift åpner for bedre læring. For første gang har forskere sett hva som skjer i hjernen mens vi skriver på ulike måter – og kan forklare hvorfor vi husker bedre det som er tegnet og skrevet for hånd.
• - Gjør barna en bjørnetjeneste. Skolebarn landet rundt får iPad fra første klasse. Hjerneforsker og fagfolk er bekymret.
• Psykolog: – Kan ødelegge en hel generasjon. Hver dag bruker åtte av ti norske ungdomsskoleelever tre timer på å se på en skjerm - utenom skoletiden. Psykolog Elke Rønningen er svært bekymret over utviklingen. – I verste fall er konsekvensene at vi ødelegger en hel generasjon, sa Rønningen til NRK Debatten tirsdag. – Det er sterke ord, svarte programleder Fredrik Solvang. – Ja, det er sterke ord. Men det som skjer når barn bruker nettbrett så tidlig, og over så mye tid, er at de ikke lærer ferdighetene de trenger for å lykkes i den digitale verden. Psykologen mener konsekvensene av at unge bruker time etter time hver eneste dag foran skjermer, er svært store. Og at dette går ut over nettopp de ferdighetene de egentlig trenger for å «lykkes i den digitale verden»: Viljestyrke, og evnen til å konsentrere seg og utsette belønning. – Da kan man ikke bli utsatt for en dopamindusj hele tiden, sier psykologen.
• Digitale prøvekaniner. Barna våre er utsatt for et digitalt eksperiment som vi ikke kjenner konsekvensene av. Gaute Brochmann Arkitekt, redaktør og trebarnsfar.
• Hvorfor skal vi ha nettbrett i skolen?. Jo mer integrert nettbrettet er blitt i det pedagogiske arbeidet, jo flere muligheter ser man. Cathrine E. Tømte, Markus Bugge, Sabine Wollscheid, Frida F. Vennerød-Diesen (alle forskere på digital læring).
• Skoler og barnehager må installere nettfilter. Myndighetene har nå klar en veileder for hvordan skoler og barnehager skal skjerme barn og første- til fjerdeklassinger mot skadelig innhold på internett.
• Skolene må skjule skadelig innhold på barnas skjermer. Barn skal slippe å se porno, selvmord og skremmende innhold på maskinene som de låner av skolen. Foreldre kan nå kreve fortgang i den lokale skolen, med både stortingsvedtak og Utdanningsdirektoratets ferske veiledningshefte i hånden.
• Lærer barna mer når skoler innfører Ipad? Nei!. Skadevirkningen er større enn gevinstene. Professor Tor W. Andreassen.
• Nettbrettene rykker inn i klasserommet. Ingen vet helt hva det gjør med læringen. Barn i barnehagealder frarådes å bruke mye tid foran digitale skjermer. Så skal de over i en norsk skole der stadig mer av læringen foregår på skjerm.
• Jeg roper nei med deg, Ane!. Ane Dahl Torp vil diskutere et forbud mot sosiale medier før fylte 13 år. Jeg er glad for at dette blir tatt opp. RONJA VINNENG, tobarnsmor.
• Ane Dahl Torp vil diskutere et forbud mot sosiale medier før fylte 13 år. Tre av fire barn mellom 9 og 13 år er på sosiale medier. Barn under 13 år er ikke modne nok for det, sier en engasjert Ane Dahl Torp – som ønsker et forbud.
• Hvilken plass skal læreren ha i det digitale klasserommet?. Den pågående digitaliseringen i samfunnet er dyptgripende. Hvordan skal skolen møte denne endringen? Øystein Gilje, Faglig leder, FIKS, UiO; Ingunn Bremnes Stubdal, Prosjektleder i Bærum kommune.
• Fremtiden er digital – også i skolen. Det foregår et paradigmeskifte i undervisning og læring i skolen. Det er ingenting som tilsier at undervisning skal se lik ut i 2020 som i 1920. Den nye læreplanen gir en god anledning til å endre innhold og organisering av elevens læring. Lene Rønning-Arnesen, rektor, Katrine Kristiansen, fungerende ass. rektor og Merethe B Thulin, inspektør, Smestad skole.
• Blir barn smartere av et nettbrett?. Norske skoler investerer milliardbeløp i Ipad-er, uten noe forskning å vise til. Er skjermene et nytt opium for folket? I tilfelle, når ble opium ansett som en ingrediens i god utdanning? Kristian R. Andersen.
• Hvilken plass skal digitale verktøy ha i skolen? Det er på tide med en nasjonal debatt. Den pågående digitaliseringen er den mest dyptgripende endringen av skolen på flere tiår. Ole Jørgen Anfindsen og Peter Alexander Stivang.
• Får historiens høyeste GDPR-bot etter gigantblemme: – Vi anser dette som svært alvorlig. Datatilsynet varsler overtredelsesgebyr på to millioner kroner til Oslo kommune etter at det ble funnet en stor sikkerhetsbrist i Skolemelding–appen. Kommunen har frist til 1. juni å svare på varslet.
• Nettbrett uten vett. Når skoler vil ofre lærere for å kjøpe læringsbrett til elevene, har hypen rundt nettbrett i skolen gått for langt. Ingo Machenbach, bekymret pappa og doktor ingeniør.
• Den digitale smokken. Hva gjør skjermkulturen med oss? For min del har temaet blitt enda mer aktualisert nå som jeg har små barn. Usman Rana.
• Svak dokumentasjon om skjermtid for barn. WHO har kommet med anbefalinger om skjermtid for små barn. Dette har skapt debatt. For er anbefalingene egentlig kunnskapsbaserte? Atle Fretheim.
• Silicon Valley Came to Kansas Schools. That Started a Rebellion. Silicon Valley had come to small-town Kansas schools — and it was not going well.
• Britiske myndigheter vil fjerne «likes» for barn. Det britiske svaret på Datatilsynet, Information Commissioner's Office (ICO), foreslår å forby såkalte «nudge»-teknikker på sosiale medier for brukere under 18 år.
• Ungdomstrinnet burde ha laptoper og ikke nettbrett. Bærum kommunes burde hatt laptoper og ikke nettbrett på ungdomstrinnet. Av Kjetil Tonning.
• Det er ingen skam å snu!. Det er pedagogiske, helsemessige og sosiale grunner til at iPadene må ut av skolen. Av Hege Gjedebo Haug.
• En ny fase i digitaliseringen. Det gleder oss at så mange stemmer etter hvert har kommet til orde i digitaliseringsdebatten. Av Ole Jørgen Anfindsen og Peter Alexander Stivang, lektorer i Bærumsskolen.
• Ungdomsskolen trenger en egen iPad-evaluering. Behovet for teknologiske løsninger er ikke det samme i barneskolen og på ungdomsskolen. Av Utdanningsforbundet ved Østerås skole.
• Early screen exposure linked to cognitive and developmental problems in children. The statistics from France are frightening and the problem is the same in North America.
• Skolan kör med förbundna ögon ner i digitaliseringsträsket. Vi skulle aldrig introducera ett nytt läkemedel utan att först ha prövat det i forskningsstudier. Men när det kommer till barns lärande introducerar vi ny teknik utan vidare. Digitaliseringen av skolan riskerar att leda till nya kunskapsras, skriver hjärnforskaren Torkel Klingberg. Kronikk, Svenska Dagbladet, 23.02.2019.
• Jeg så faren gi jenta en smarttelefon på bussen, og noe skjedde. Hun stivnet. «Forskere mener avhengighet av mobil og internett er like farlig for hjernen som kokain» skriver Nina C.P. Bollingmo Rosvoldsve i dette debattinnlegget.
• iPad til besvær eller begjær - nok en gang. I juni 2017 skrev jeg et debattinnlegg med denne overskriften her i Budstikka. Av Per Eide.
• Digitale prøvekaniner i Bærums barneskoler. Fremtidens skole er digital, og det er flott å se at mange blir mer motiverte for skolearbeid og opplever større grad av mestring. Samtidig rapporteres det også om iPad som « Distraksjonsverktøyet i Bærumsskolen» og at det heldigitale klasserommet kan true evnen til langlesning, konsentrasjonstrening og dybdelæring. Av Camilla Røssaak, mor til to barn på Storøya skole.
• Det man mister i iPad-skolen. iPad-prosjektet i Bærum kommune, og nå etter hvert også i andre kommuner, er spennende. Av Peter A. Stivang, lektor, Bærum kommune.
• Behov for iPad-evaluering. Uttalelse fra Utdanningsforbundets klubb, Mølladammen ungdomsskole.
• Et opprop for Bærumsskolen. iPad brukt på en hensiktsmessig måte er en kraftig berikelse, skriver 29 Bærumslærere i dette oppropet.
• Distraksjonsverktøyet i Bærumsskolen. Hvor går grensen mellom et læringsverktøy og et ikke-faglig lekeverktøy – eller et distraksjonsverktøy – som hindrer fremfor å tilrettelegge for læring? Av Peter A. Stivang, lektor, Bærum kommune.
• Debattvegrende skolepolitikere. De siste månedene har det vært en viss debatt om Bærumsskolens digitaliseringsstrategi. Av Ole Jørgen Anfindsen, lærer og informatiker.
• iPad i barne- og ungdomsskolen. Skolemyndighetene ivrer for iPad fra første skoledag. Av Grethe Hellum.
• Enda mer tvangsdigitalisering?. Skole. Medlemmer av hovedutvalg for barn og unge i Bærum skrev innlegget «Læring i det 21. århundre» (Budstikka 20. desember). Av Ole Jørgen Anfindsen, lærer og informatiker.
• Læring i det 21. århundre. Digitalt. Bærums-skolenes nesten 17.000 elever har fått hvert sitt lærebrett som et viktig verktøy i sin skolehverdag. Anne Lene W. Hojem (H), Halvdan Skard (Ap), Erik Tørrissen (Frp), Tiril S. Karlsen (V), Astrid-Therese Theisen (KrF), Ingar S. Bie (MDG), medlemmer av hovedutvalg for barn og unge i Bærum.
• Tvangsdigitalisering av Bærumsskolen. Etter mange år i IT-bransjen gikk jeg i 2014 over til læreryrket. Av Ole Jørgen Anfindsen, lærer og informatiker.
• På tide med skjermet julefri. Smarttelefon og nettbrett er fantastiske dingser. Ulempen er at de kan ødelegge evnen til å lese dypt.
• Hva skjer med oss når vi leser på skjerm?. Det å lese påvirker oss på mange måter. Forskning antyder at det å lese skjønnlitteratur kan gjøre oss mer empatiske og hjelpe oss til å utvikle sosiale ferdigheter. Nå vil forskere finne ut om det har noe å si for leseropplevelsen om vi leser på papir eller på skjerm. Lesesenteret, UiS.
• Ipad-eksperimentet. Digitalt innfødte foretrekker å lese både fag- og skjønnlitteratur på papir. Skolen bør revurdere om skjerm alltid trumfer papir som teknologi for læring. KRONIKK: Anne-Britt Gran om teknologi i utdanning.
• Digital skolehverdag. Nettbrett. Bærum kommune gjennomfører i disse dager en spørreundersøkelse om hvordan foresatte opplever skolens bruk av nettbrett i undervisningen og eget barns bruk av nettbrett i skolearbeidet. Av Bjørn Sigurd Hjetland (Utdanningsforbundet Bærum), Susanne Kaaløy (seksjonsleder grunnskole Bærum kommune).
• Mener kommunen ikke har kontroll: Datter (8) ble vist porno på skolen. Far fortviler etter at åtteåringen ble eksponert for grov porno på en medelevs nettbrett. Nå advarer psykolog og advokat.
• Utdanningsforbundet mener ytringsfriheten trues i Bærums-skolen. Krav om omdømmebygging må ikke gå på bekostning av ytringsfrihet, advarer ledere i Utdanningsforbundet. De får støtte av anerkjent jurist.
• Digital skolehverdag i Bærumsskolen. Satsing. Hele samfunnet går gjennom en digital transformasjon, det gjelder også for skolen. Av Susanne Kaaløy, seksjonsleder grunnskole Bærum kommune.
• Ytringsfrihet i Bærum. Takk til Sigrun Strømsheim, tillitsvalgt og lærer i Bærum, for at hun tar opp dilemmaet mellom omdømmebygging og ytringsfrihet (Budstikka torsdag 8. november 2018). Julie Thommesen Jensen, tillitsvalgt, for klubben ved Eikeli barneskole.
• Lærer om Bærumsskolen: – Varsler stoppes internt. Det er fint og viktig at rådmannen sier klart og tydelig ifra om at det er ønskelig og nødvendig med innspill fra alle nivåer i kommunen for å gjøre riktige prioriteringer og retningsvalg (Budstikka 5. november). Sigrun Strømsheim, tillitsvalgt og lærer i Bærum.
• Bærum kommune frykter ikke åpenhet. Det er viktig for meg å slå fast at kommunens ledere og medarbeidere har ytrings- frihet, og det er en rettighet vi skal respektere høyt. Erik Kjeldstadli, rådmann i Bærum.
• Forbannet over ytrings-nei i formannskapet. – Jeg er sint, overrasket og skuffet. Dette trodde jeg det var enighet om, sier Rødts Stein Stugu etter formannskapets nei tirsdag.
• iPad i skolen. Vi kunne smilt litt overbærende over Høyres monopol på forståelse av skole. Av Harald Sævareid, gruppeleder Bærum SV.
• Ytringsfrihet i Bærum?. Flertallet i Bærum formannskap og utvalg for samarbeid har stemt ned et forslag om at alle kommuneansatte skal ha ytringsfrihet. Harald Sævareid, gruppeleder Bærum SV.
• Godt omdømme for Bærum kommune?. Kommunestyret har vedtatt at Bærum skal ha godt omdømme som arbeidsgiver. Det er ikke et godt vedtak. Harald Sævareid, gruppeleder Bærum SV.
• Ufortjent kritikk av iPad-satsingen. Ungdomsrådet i Bærum har gått hardt ut mot kommunens enorme iPad-satsing i grunnskolen. Av Hallvard Thorssønn Dommerud, styremedlem Bærum Unge Høyre.
• Her er spørsmålene i ipad-undersøkelsen. Disse spørsmålene vil foresatte på alle skolene i Bærum motta, ifølge skolesjefen, mens forsker antyder enkelte tillegsspørsmål. Hele grunnskolen i Bærum har nå ipad som hovedverktøy, mens Asker kommune har forlatt ipader og gått over til såkalt Chromebook. Av Nina Kristin Abrahamsen.
• Nettbrett kan ikke erstatte bibliotekarer. Forslaget om å redusere skolebibliotekarstillingene i Bærum med 30 prosent på tre år signaliserer en styrt avvikling av skolebibliotekarene og skolebibliotekene i Bærum. Joron Pihl, professor emerita, OsloMet – Storbyuniversitetet.
• iPad i Bærumsskolen - himmel eller helvete?. Det råder i dag en slags hallelujastemning i Bærumsskolen knyttet til den digitale revolusjon og bruk av iPad. Sturle Langslet.
• Barnehagegesjef: – De som mener digitale verktøy er skadelig for små barn, vet ikke hva de snakker om.
• Klarer seg ikke uten nettbrettet. På Vøyenenga ungdomsskole har elevene hatt nettbrett i fire år. Nå kan de ikke tenke seg skole uten.
• Rapport om effekten for nettbrett-elevene: – Har ikke lært mer. Elevene er storfornøyde med å jobbe på nettbrett. Men det er ikke dokumentert at de faktisk lærer mer, viser rapporten om den digitale satsingen i Bærums-skolen.
• Det handler ikke om iPad. Nettbrett. Bærum kommune utvider pilotprosjektet sitt med iPad i skolen til ytterligere ti skoler. Mye godt kan komme ut av det, men det kan også gå galt hvis man ikke vet hvordan og hvorfor. Øystein Imsen, Digitalpedagogene.
• – Bærum driver skoleutvikling på papiret. iPad-prosjektet i Bærum handler mest om omdømmebygging, mener Digitalpedagog og tidligere Bærums-lærer, Øystein Imsen.
• Den digitale skulen er nær. Ut med papir, inn med nettbrett til elevane og arbeid i digitale skyar. Ny teknologi vil endre skulekvardagen både for elevar og lærarar – i svært nær framtid.
• Matematikkprofessor går mot strømmen - underviser studentene med tavle og kritt. Det er ikke alltid at topp moderne teknologi er løsningen for studentene. De belønnet Martin Rypdal (36) med undervisningsprisen fordi han benytter tavle og kritt.
• «Ein stor og naiv entusiasme». – Ingenting tyder på at auka bruk av IKT i seg sjølv gjev betre læring, seier Torbjørn Røe Isaksen. Kunnskapsministeren tek eit oppgjer med digitalentusiasmen i norsk skulepolitikk. Per Anders Todal, Dag og Tid.
• - Vi må ta på alvor det forskningen viser om lesing på skjerm og papir. – Lesing er en kompleks prosess. For å forstå hva som skjer når vi leser på skjerm eller papir, må forskere fra flere områder søke kunnskap sammen, og beslutningstakere må ta kunnskapen på alvor, sier professor Anne Mangen. Lesesenteret, UiS.
• Ny forskning: Leseferdighetene svekkes av å lese på skjerm. Stadig flere barn og unge bruker digitale medier i skolearbeidet. Noen av konsekvensene er svekkede leseferdigheter og dårligere evne til dybdeforståelse, viser ny forskning.
• Vi overvurderer hvor godt vi leser på skjerm. Det viser seg at vi forstår bedre det som står på papiret enn det som står på skjermen.
• iPad-læring og nakkesmerter. I disse dager avslutter Bærum kommune sin foreldreundersøkelse som skal avdekke hvordan «foresatte opplever skolens bruk av nettbrett i undervisningen og eget barns bruk av nettbrett i skolearbeidet». Lise Hauglin.
• Ensidig følgeforskning på ensidig forskningsprosjekt. Snart vil Bærums-foreldrene motta en spørreundersøkelse om elevenes bruk av iPad, såkalt «følgeforskning». Lise Hauglin.
• Datafaktaresistens. Politikere ivrer for å få inn Ipader i skolen tidligst mulig. Det går stikk imot rådene fra forskere og dataguruer. Det flommer over av studier som viser negative effekter av databruk hos barn. Er det ingen som følger med? Bjørn Vassnes, Klassekampen.
• Svake elever sliter mest med lesing på skjerm. Elever som leser dårlig på papir, leser enda dårligere på skjerm. Sterke elever klarer seg bedre i overgangen til digitale tekster.
• Lærer tastatur før håndskrift. Førsteklassinger skriver og diskuterer seg fram til kunnskap, leseferdigheter og nettvett i svensk pilotprosjekt.
• Forsker: Håndskrift skaper skoletapere. (VG Nett) Forsker og tidligere førsteamanuensis Arne Trageton mener ingen barn vil lære håndskrift om ti år.
• Tekstlesning på skjerm: Noen implikasjoner av et digitalt grensesnitt for lesing og forståelse. Digitale tekster har en rekke egenskaper som gjør dem forskjellige fra trykte tekster, og som kan innvirke på leseforståelsen. Forskning på digital lesing har særlig fokusert på kognitiv belastning ved hypertekst-lesing, og lesing av sammensatte tekster ut fra et semiotisk og/eller (sosio)kognitivt paradigme. I denne artikkelen vil vi framheve et underteoretisert aspekt ved digitale tekster, nemlig det at alle tekster på skjerm – både sammensatte (multimodale; som består av ulike modaliteter, som skriftspråklig tekst, bilde, film, grafikk, lyd etc.) og skriftlige («ikke-sammensatte» eller «monomodale», altså som kun består av skriftspråklig tekst) – er latent og/eller eksplisitt dynamiske, til forskjell fra den trykte tekstens permanens og uforanderlighet. Med henvisning til relevant teori og empiriske studier på feltet reflekterer vi omkring implikasjonene av en slik latent foranderlighet for leseforståelse på skjerm. Norsk Pedagogisk Tidsskrift.
• Attention, Students: Put Your Laptops Away. But it turns out there are still advantages to doing things the old-fashioned way. For one thing, research shows that laptops and tablets have a tendency to be distracting — it's so easy to click over to Facebook in that dull lecture. And a study has shown that the fact that you have to be slower when you take notes by hand is what makes it more useful in the long run.
• The Reading Brain in the Digital Age: The Science of Paper versus Screens. E-readers and tablets are becoming more popular as such technologies improve, but research suggests that reading on paper still boasts unique advantages. By Ferris Jabr.

Jon Hustad

Jon Hustad er lektor, journalist og forfatter.

• Lat pengane fylgja elevane. Skal norsk skule verta betre, må vi sprengja maktbasen til Utdanningsforbundet og skulebyråkratiet. Dag og Tid, 26.02.2009.
• Reform, reform og reform. Frå 1999 til 2004 vart det utdana 27.000 lærarar ved norske lærarskular. Berre tjue vart kasta ut av di dei ikkje var skikka, syner stortingsmeldinga om lærarutdaninga. Dag og Tid, 12.02.2009.
• Hustad ble i 2008 tildelt Norsk Lektorlags jubileumspris. Med boka ”Skolen som forsvann” fra 2002 satte han et kritisk søkelys på den norske skolen; seks år senere var debatten om kvalitet i skolen like aktuell.
• Skolen som forsvann – eit essay om krisa i den norske skolen. Bok utgitt av Samlaget i 2002.

Atle Måseide

Atle Måseide er førsteamanuensis ved Universitetet i Tromsø, samt medlem i Fagrådet for skole og offentlig forvalting i språkrådet.

• Kunnskapskrisa i skolen – kva gjekk gale, kven har skylda?. Foredrag ved Skjervheimseminaret 2008.
• Individets rettar vs. fellesskapets krav – skolens problem. Når det gjeld skolens oppsedingsoppgåve, har ein mye å lære av Aristoteles sin dygdsetikk, som m.a. handlar om tileigning av moralsk karakter, slik at ein har sjølvdisiplin til å handle adekvat i ulike moralsk relevante og problematiske situasjonar. Manglar sjølvdisiplin, manglar vilkåret for å ta ansvar for eiga læring. Gransking viser at sjølvdisiplin spelar ei langt viktigare rolle for elevanes faglege utbytte enn intelligens aleine.
• Norsk skole i hengemyra. Skal Kunnskapsløftet lykkas, må skolen atterreisas som arenaen der krav frå samfunn til individ har sin legitime og nødvendige plass. Kronikk i Aftenposten 11.11.2008.
• Kan læraren vinna att sin posisjon?. Om skolen skal bli bedre, må læreren vinne tilbake sin posisjon i samfunnet og i klasserommet. Det greier læreren bare i kraft av en autoritet som er saklig og ikke påtvungen, og den oppnås gjennom kunnskap. Kronikk i Aftenposten 07.02.2005.
• Kunnskapsløysa har fått grep om skolen. Etter nivået frå vidaregåande skole og dei pedagogiske høgskolane å døme, vil ein stor del av dei lærarane vi i dag sertifiserer for arbeidet med å formidle samfunnets nødvendige kunnskapsbasis, vere ute av stand til å greia dette. Fallet i nivå blir avslørt der eksakte krav er sette for opptak til lærestadene. Kronikk i Aftenposten 27.11.2003.
• Skolen er for viktig til å bli overlaten pedagogane. Kampen mot autoritet i skolen har lykkes til de grader at mange lærere hverken våger eller makter å opptre som autoriteter. Dermed våger de heller ikke stille krav til elevene. Virkningen er et kunnskapsforfall blant dagens unge. Bakom ligger misforståtte pedagogiske teorier, som har vært på villspor i utgangspunktet. Kronikk i Aftenposten 11.10.2003.

Alfred Oftedal Telhaug

Alfred Oftedal Telhaug er skolehistoriker og førsteamanuensis (emeritus) ved NTNU.

• Krisen i den norske skolen i historisk perspektiv. Foredrag i Vitenskapsakademiet 12. januar 2006.
• Historieløst om helten. Hvis det finnes noen helt i den norske skolen, ja, så er det læreren. Aftenposten 13.02.2009.
• Hva er galt med norsk skole? Den norske skolens kvalitet i et kulturelt perspektiv. Foredrag på Høgskolen i Oslo, 01.02.2008.
• Motsetningene svekkes. Jeg lar meg gjerne belære av lederen for Norsk Lektorlag, Gro E. Paulsen, når hun i Aftenposten den 18. desember hevder at jeg har gjort organisasjonen urett i min karakteristikk av den. Innlegg i Aftenposten 28.12.2007.
• Skolens rådville vingling. Jeg tror at vi vil stå sterkere i fremtiden om vi gjeninnfører klasserommet og klassen. Kronikk i Aftenposten 08.12.2007.
• Skole for overklassens barn. Må man få leksehjelp fra vellykkede foreldre for å klare seg i dagens norske skole? Kronikk i Dagbladet 13.08.2007.
• Enhetsskolen og den bløte kynismen. Det er ikke godt å skyte seg selv i foten. Jeg vet det fordi jeg har prøvd det. Derfor har jeg en viss forståelse for at venstresiden og den såkalt sosiokonstruktivistiske pedagogikken ikke vil gå inn i den evig aktuelle debatten om de private skolene med den realisme og selvransakelse som motpartens argumentasjon krever. Men jeg tror det må til. Kronikk i Klassekampen 02.01.2007.
• Kristin Clemet som skolepolitiker. NY KURS. Kristin Clemet har etterhvert inntatt plassen som en av de fremste utdanningsministrene i vår tid. Hennes opptreden er klar, men lavmælt. Hennes forsømmelse er at hun prøver å endre den norske skolen samtidig som hun sier lite om de ideer som ligger bak, skriver artikkelforfatteren. Kronikk, Aftenposten, 31.03.2005.
• Skoleteorier: Farvel til virkeligheten. Vår tids toneangivende pedagogisk teori har meldt seg ut av virkelighetens verden. Innlegg i Aftenposten 25.01.2005.
• Ideene som former dagens lærere. MIDDELMÅDIGHET. De mindre vellykkede resultater i norsk skole må sees i sammenheng med den særegne ideologi som lenge har preget utdanningen av våre lærere. Ideologien bærer nå sine frukter, konstaterer artikkelforfatteren.Kronikk i Aftenposten 14.01.2005.
• Høyres skolerevolusjon. Kronikk i Dagbladet 29.09.2004.
• Skolen og den individuelle skyld. Hvor har den progressive pedagogikken gjort skolen bedre, og hvor har den slått feil? Alfred Oftedal Telhaug, dr. philos. og førsteamanuensis ved universitetet i Trondheim, tar opp reaksjonene etter hans tidligere kritikk mot dagens skole i Aftenpostens spalter. Elevene kan ikke utvikle seg som selvstendige og skapende mennesker uten det slitsomme arbeid med å tilegne seg kunnskaper og ferdigheter, påpeker han. Kronikk i Aftenposten 25.10.2003.
• Hvor den norske skole slår feil. Den norske skolens svikt er målbar, og den skyldes ikke først og fremst mangel på penger, men gale pedagogiske prinsipper, som har ført til giddesløshet og ettergivenhet. Fremtredende politikere og fagforeningsledere blant lærerne har mye av ansvaret, fordi de fortier dette. Kronikk i Aftenposten 20.09.2003.
• Skolen og fiendebildet. I lektor Jon Hustads nye bok «Skolen som forsvann» skildres fiendebildet reservasjonsløst og på et hverdagsspråk som er til å forstå også for de uinnvidde. Kronikk i Dagbladet 09.09.2002.

Andre i skoledebatten

• Deltakelse. Reelt demokrati krever deltakelse, ikke underordning. Lederartikkel, Klassekampen, Mari Skurdal.
• Sandefjordlærerens taushet. Sandefjordskolen burde kunne ta imot faglig forankret kritikk uten å reagere med: «Vær stille og gjør som du får beskjed om.» Av Marius Andersen, medlem av lærerprofesjonens etiske råd, lærer i Sandefjordsskolen.
• Lærerne blir servert den ene «ikeapakningen» etter den andre, med pålegg om å følge instruksjonene. Ingen bryr seg om skruer mangler eller man får feil møbel, så lenge man utfører arbeidsinstruksen. Sandefjordlærer Hanne Westrum sier: «Den myndige uredde lærerstemmen høres sjeldnere i offentligheten». Hun har rett. I Sandefjordskolen er lærerne blitt stille. Sandefjordlærerne er slitne, oppgitte og resignerte. Det hjelper ikke å si ifra om problematiske sider ved skoledriften, det hjelper ikke å protestere, det hjelper ikke med faglig forankrede argumenter. Ordren er klar; dette må du gjøre, det er pålagt, politisk bestemt, bare utfør så godt du kan. Av Marius Andersen, medlem av lærerprofesjonens etiske råd, lærer i Sandefjordsskolen.
• Et paradoks dersom vi lærere skal danne elevene våre til frie og demokratiske samfunnsborgere, samtidig som vi selv er ufrie. Den myndige, uredde lærerstemmen høres stadig sjeldnere i offentligheten og på skolenes møteværelser. Det er på tide noen roper varsku. Av Hanne Westrum Hvammen, ansatt i Sandefjordskolen.
• Geniale skoleuniformer. Klespresset forsvinner når alle har på seg det samme. Av Dora Thorhallsdottir, standupkomiker og terapeut.
• La gutta jobbe!. Vi kan ikke bygge et samfunn som ikke har plass til gnistrende hoder og ivrige hender og ben. Andrine Bruland, psykolog, Bergen.
• Dystre tider for målstyrarane. Eg vil gjerne trøyste målstyrarane og håpar at dei kan senke skuldrene.
• Vi trenger flere mannlige lærere. Det er like mange lærertalenter i den mannlige som i den kvinnelige delen av befolkningen. Vi kan ikke være fornøyd med bare å få tak i den ene halvdelen. Iselin Nybø, forsknings- og høyere utdanningsminister (V).
• Alle mann til kateteret Gutter uten fedre trenger mannlige lærere. Dag Furuholmen, psykiater.
• Utdanning, ikke oppbevaring. Skal vi få en kunnskapsskole, må vi akseptere at det er forskjell på folk, og slutte å bruke videregående skole som oppbevaringsplass. Espen Andersen, Førsteamanuensis, Handelshøyskolen BI.
• Lærarens ti bod. Eg vil med disse ti boda gjere eit forsøk på å hjelpe læraren til å rette ryggen. Erik Sølvberg.
• Dagbladet, 29.03.2006. Skal norsk skole kopiere Singapore?. Det er kritisk for realfagene i norsk skole. Men er det viktig å være verdensmester i brøkregning som 12-åring, hvis man ender opp som en ignorant nerd som knapt kan kommunisere på noe språk? spør kronikkforfatterne med henvisning til Singapore. Av Svein Sjøberg, Professor, Universitetet i Oslo.
• Klassekampen, 04.10.2005. Ein annan veg til kunnskap. Mykje er gale i skulen, men det er for snevert å mase om kompetanse og karakterar, meiner SV-ar og skulepolitikar Snorre Valen. Han ber kritikarane lese SV sitt program før dei fyrer laus på partiet.
• Klassekampen, 01.10.2005. Må ta makta - SV gløymer skulens samfunnsansvar, meiner Alfred Oftedal Telhaug.
• Kronikk, Aftenposten, 27.09.2005. Norsk skole i utforbakke. Norske elever tror de er flinke, men presterer dårlig. I matematikk på 4. trinn og 8. trinn ligger vi langt under internasjonalt gjennomsnitt. I 2003 lå våre elever omtrent et helt skoleår lavere i prestasjoner i forhold til 1995! Av BJØRN LJUNGMANN.
• Kronikk, Aftenposten, 2005.08.25. Hva er rødgrønn skolepolitikk?
  KURSENDRING. Hva blir en rødgrønn skolepolitikk? Kunnskap og målstyring à la Gudmund Hernes? Trond Giskes nedbygging av lærerrollen? SVs eksamensfrie og karakterfrie skole? SV synes ivrigst etter å få styringen, i så fall med merkbare følger. Av Professor i pedagogikk, Universitetet i Tromsø, KAARE SKAGEN.
• Innlegg, Aftenposten, 2005.03.30. Forvirrende angrep på pedagogikk. Førsteamanuensis Atle Måseide har kommentert mitt innlegg fra slutten av januar, der jeg kommer med noen bemerkninger til en kronikk av førsteamanuensis Alfred Oftedal Telhaug, hvor han besværer seg over fire forfattere i pedagogikk som han ikke liker, og som han hevder representerer en hegemonisk ideologi som former fremtidens lærere. Av professor Karl Øyvind Jordell, p.t. University of Wisconsin, Madison.
• Kronikk, Aftenposten, 2005.03.21. Globaliseringens eliteskoler. Globaliseringen har skapt en voksende internasjonal elite som i stor grad flytter mellom ulike land. De utgjør en ressurssterk foreldregruppe, og et nettverk av eliteskoler med sine egne internasjonale standarder tar stadig oftere vare på deres barn. En utfordring for det nasjonale skoleverket? Norsk skole ligger nede for telling. Faglige resultater er elendige. Myndighetenes autoritet er så svekket at det synes vanskelig å få gjennomført nasjonale prøver på fornuftig vis.
• Kronikk, Aftenposten, 2005.03.02. Elevene bedre enn mange tror. Jeg vet hvordan elevene skal bli gode i norsk skriftlig, skriver Vidar Lunde. Etter 35 år i skolen er han irritert over all prøvingen som ikke fører frem til noe, fordi det ikke følges opp med nok ressurser.
• Innlegg, Aftenposten, 2005.02.23. Vi trodde norsk skole var best i verden. Norge taper. Hvorfor vinner Finland, mens Norge taper i internasjonale skoletester? Dette undrer finnene selv seg over. Men også vi undrer oss. For vi har trodd at vi har "verdens beste skole". Da vekker det uro at skolen vår kommer til kort når det gjelder kunnskapsformidlingen.
• Kronikk, Aftenposten, 2005.02.20. En rektor i skoledebatten. Førstehånds erfaring? Skoledebatten monopoliseres av folk som knapt nok møter elever, som forskere, journalister eller andre samfunnssynsere. Ikke et vondt ord om dem, i og for seg. Jeg har forståelse for at avstand til virkeligheten gjør det lettere å mene sterkt, skriver artikkelforfatteren.
• Innlegg, Aftenposten, 2005.02.20. Refleksjon og skoleforståelse. Artikkelen "Norsk skole på rått spor eller ville veier?" (Aftenposten 7. januar) har vakt oppmerksomhet. Statssekretær Ole Bergesen kommenterte den i et innlegg, "Ferdigheter og dannelse går hånd i hånd" (14. januar). Vår etterfølgende replikk (21. januar) ble fulgt opp av professor Arild Pedersen ved Filosofisk institutt med innlegget: "Ureflektert om skolen" (4. februar). Begge leder etter vårt skjønn oppmerksomheten bort fra de sentrale spørsmål i vårt innlegg: Hva for slags skoleforståelse ligger til grunn for den retningen norsk skole følger i dag? Hvilke virkninger vil de tiltak som settes i verk ha? Er det en fare for at PISA-resultatene vil spore til en "teach to test"-situasjon i skolen, en intellektualisering av skolens innhold og en avvikling av viktige sider ved vår enhetsskoletradisjon?
• Kronikk, Aftenposten, 2005.02.12. Bråk og uro bryter ned skolen. En stor utfordring for norsk skole er å få bukt med bråk og uro blant elevene. Klarer vi ikke det, kan det bli vanskelig å heve det faglige nivået, for eksempel i matematikk og naturfag. Av YNGVE RUUD, Lærer, Lørenskog.
• Kronikk, Dagbladet, 2005.02.05. Vitenskapens usynlighet, av Dag O. Hessen Professor i biologi, UiO. DET HAR NEPPE unngått noens oppmerksomhet at naturfagenes stilling i den norske skole er svak. Dette er resultat av en langvarig utvikling med mange selvforsterkende mekanismer. På universitetet ser vi resultatet som en påfallende forskyvning av studentmassen fra realfagene til samfunnsfag, det er tomme labber på kjemi og overfylte auditorier på sosialantropologi. Tomme kjemilabber gir ikke kjemilærere. Med den stykkprisbelønning per student det legges opp til blir også dette lett en selvforsterkende prosess, og det viser at vi her står overfor en trend som ikke lar seg snu over natten.
• Kommentar, Aftenposten, 2005.01.04. Ghettoskoler. Politikere som mener det er greit at innvandrerbarn går på skoler i Oslo uten norske klassekamerater, snakker morsmålet i skolegården og i verste fall går ut av skolen uten å kunne lese og skrive godt nok, bør ta en tur til barnas hjemland. Av WASIM K. RIAZ.
• Kronikk, Aftenposten, 2004.12.20. Hvorfor er norske elever svake i fag og på topp i bråk? Vi skoleelever blir brukt som prøvekaniner for reformer som ikke virker, mener Sindre Skrede. Han beskriver hvordan skolehverdagen erfares av dem som selv er elever. Et særskilt plagsomt problem er de mange yngre lærere som prøver å være kamerat med elevene uten å ta klar styring. En lærer må ta ansvaret for å være sjefen og holde orden i klassen, skriver den 16 år gamle artikkelforfatteren, som går på grunnkurs i allmenne økonomiske og administrative fag ved Sotra videregående skole.
• Kronikk, Aftenposten, 2004.01.07. Til forsvar for den nye skolen. Mennesker lærer bedre av egen erfaring enn av teoretisk læring. En slik innsikt må skolen avspeile i sin undervisning, akkurat som skolen må forholde seg til sin samtid. Dette er blant hovedtankene bak reformene i skolen. PER ØSTERUD, tidligere rektor ved Sagene lærerhøgskole og leder for Forsøksrådet for skoleverket, er i dag seniorrådgiver ved Høgskolen i Oslo. JAN JOHNSENer førsteamanuensis ved lærerutdanningen samme sted. De to har spilt en sentral rolle i å utforme skolereformene, og forsvarer dem mot kritikk.
• Kronikk, Aftenposten, 2004.01.01. Bedre norske lærere - hvorfor og hvordan? Dagens lærerutdannelse sliter med studentenes nivå når de begynner på høyskolen og deretter deres arbeidsinnsats mens de studerer. Men Høgskolen i Oslo kommer ikke til å fire på kvalitetskravene ved lærerutdannelsen, presiserer Sissel Østberg, dekan ved Avdeling for lærerutdanning, Høgskolen i Oslo.
• Kronikk, Aftenposten, 2003.12.11. Kampen for en bedre skole synes fåfengt. I debatten om skolen snakker partene forbi hverandre. Gudmund Hernes og andre skolepolitikere før og etter ham innførte systemer og læremetoder som føltes fremmed for de fleste lærere. De umyndiggjorte lærere skal gjennomføre en pedagogikk i skolehverdagen som de fleste av dem ikke tror på. Samtidig er Kristin Clemet blitt en ineffektiv statsråd i kampen om skolen, fordi hun har lagt seg grunnleggende ut med hele lærernes yrkesgruppe. De som kan identifisere ubehaget blir ikke hørt, skriver Svein Ove Olsen , lektor i Kristiansand.
• Kronikk, Aftenposten, 2003.11.19. Skolens forfall avspeiler samfunnets forfall. Dersom et forfall har satt inn i dagens skole, slik kritikerne hevder, er det vel snarere slik at et forfall i samfunnet rundt presser seg inn i skolen. I så fall gir skolen et avtrykk av den utvikling og den tenkning som i dag er i ferd med å bryte ned sentrale verdier i vårt samfunn, skriver SIGURD HAGA, pedagog og forsker ved Høgskolen i Oslo.
• Kronikk, Aftenposten, 2003.11.03. Svartmaling av den nye skolen: Blink eller bomskudd? Elendighetsbeskrivelsen av norsk skole den senere tid er ensidig og mangelfull, med ensidig søkelys på kunnskap og kunnskapsoverføring, skriver artikkelforfatterne, som imøtegår kritikk særlig i Aftenposten. Per Østerud (t.v.)er seniorrådgiver ved Høgskolen i Oslo, tidligere rektor ved Sagene lærerhøgskole og leder av Forsøksrådet for skoleverket. Jan Johnsener førsteamanuensis ved lærerutdanningen ved Høgskolen i Oslo.
• Kronikk, Aftenposten, 2003.10.20. Skolens reformpedagogikk er kommet i vanry. Den reformpedagogikk som nå er under angrep fra flere hold, har sine røtter fra 1970-tallet, da pedagogikken ble politisert. En læringspsykologisk, observerende og evaluerende tilnærming, inspirert av et helhetlig syn på skolen og elevene, bør kunne utfylle visjonene om hva den norske skole bør være, skriver Kim Helsvig, historiker og forsker ved Forum for universitetshistorie, Universitetet i Oslo.
• Artikkel, Aftenposten, 2000.03.15. Amanuensis: - Anarki og liten arbeidsinnsats i lærerutdanningen. Anarki, vilkårlighet og en dramatisk nedgang i arbeidsinnsatsen hos studentene preger lærerutdanningen i Norge, mener førsteamanuensis Alfred Oftedal Telhaug ved Pedagogisk institutt ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim.
  

Aktuelt om skole og innvandring

• Vi er ikke prøvekaniner. Dagbladet 07.04.2008. Gunn Alvhild Hovland etterlyser bedre kvalitet i undervisningen. Kunnskapsløftet holder ikke mål.
• SV-skolen. Aftenposten 07.04.2008. Mange har prøvd å sette navn på hva som er galt med norsk skole. Etter min mening kan hele nedturen kalles for "SV-skolen". Som på alle andre områder der SV har hatt stor innflytelse, vil det bestående og fungerende gå tapt.
• Matematikk er makt. Dag og Tid 27.03.2008. Amerikansk rekneopplæring skal endrast radikalt. På nytt skal det handla om å læra dei fire rekneartane. Målet er å halda på stormaktsstatusen til USA. Av Jon Hustad.
• Skifter skole for å lære bedre norsk. Drammens Tidende, 14.08.2005. Familien Kazemi flytter til andre siden av Drammen for at sønnen skal få klassekamerater som er etnisk norske og lære norsk bedre. [...] -Det var ikke en eneste etnisk norsk elev i Damons klasse.
• Stäng skolor med bara invandrare. Expressen, 14.08.2005. Stäng skolor med bara invandrarbarn. Det är fel väg att låta invandrarbarn som inte klarar svenskan läsa sitt hemspråk. Språkläraren Catharina Ringer slänger in flera brandfacklor i debatten om de försämrade svensk-kunskaperna i skolan.

HonestThinking i skoledebatten

• Innlegg, Morgenbladet, 2005.02.11. Intellektuell verktøykasse. Flere har i den pågående skoledebatten spurt om hvorfor i all verden det er så viktig at elever lærer matematikk og naturfag. Et grundig svar på det spørsmålet gis for eksempel i Carl Sagans bok The Demon-Haunted World: Science as a candle in the dark. [...] Sagans poeng er altså at realfaglig opplæring gir folk en intellektuell verktøykasse for å avsløre svada og humbug. Men det er kanskje nettopp derfor visse intellektuelle miljøer ønsker å svekke realfagenes stilling i skoleverket ytterligere?

Artikler du savner i ovenstående liste? Vi kan kontaktes via epostadressen postmaster at honestThinking.org (erstatt ' at ' med '@') .