Siden 2009 har jeg vært en aktiv deltager på Verdidebatt, avisen Vårt Lands nettsted for debatt. Her er mine hovedinnlegg (samt enkelte oppfølgende kommentarer til egne og andres innlegg) i omvendt kronologisk rekkefølge, gruppert i henhold til VDs egne emnekategorier (klikk på stikkordene i listen for å gå direkte til de aktuelle avsnittene):

• Miljø & klima.
• Helse.
• Innvandring.
• Barn & ungdom.
• Familie.
• Utenriks.
• Innenriks.
• Politikk.
• Skole.
• Media.
• Filosofi.
• Teologi.
• Ateisme.
• Etikk.
• Islam & andre religioner.
• Midtøsten.
• Film, bok & musikk.
• Verdidebatt.no.
• Kristenliv & kirke.
• Nye Meninger.
• Se også innlegg av andre skribenter (som kritiserer meg).
• Diverse (fra andre skribenter).

Miljø & klima

• 17.07.2019. Båtskam. Endelig har det skjedd som jeg har gått og ventet på; media retter søkelyset mot manglende miljøfokus i båtbransjen. Her trengs det et krafttak eller to.
• 03.09.2015. E18 og Miljøpartiet De Grønne. Miljøpartiet De Grønne (MDG) ønsker å stoppe diverse nye veiprosjekter, herunder utbedringen av E18 gjennom Telemark. Dette er - bokstavelig talt - en farlig politikk.
• 21.11.2014. Jernbanens infrastruktur - stort vedlikeholdsmessig etterslep. Jernbaneverket kaster frem nye sjokktall for vedlikehold og fornyelse: behovet er på nærmere 65 milliarder kroner frem mot 2027.
• 30.10.2014. Sørvestbanen og arbeiderpartiets miljømilliard. Arbeiderpartiet ønsker å prioritere klimavennlig transport i sitt alternative statsbudsjett, og vil gi en milliard til sykkel, buss og bane i storbyene.

Helse

• 03.12.2014. Antibiotikakylling bør boikottes. Folkehelseinsitituttet forteller om økning av antibiotikaresistente bakterier i kylling. Likevel mener insituttet at det ikke er noen grunn til kyllingpanikk. Mulig det, men nå er det på tide med boikott av antibiotikakylling.
• 29.12.2013. Fyrverkeriidioti. Hvert år får mellom 15 og 20 mennesker skade på øynene i forbindelse med bruk av fyrverkeri. Det er på tide å få slutt på dette betydelige problemet.

Innvandring

• 25.02.2019. Vårt Land og Paris-erklæringen. Vårt Land fortsetter sitt korstog mot konservative hjertesaker, og slår disse gjerne i hartkorn med neo-fascisme og annen styggedom. Kanskje Paris-erklæringen kan hjelpe avisens fremste våpendragere til å se litt mer nyansert på tingene?
• 11.04.2016. Ydmykhet og selverkjennelse. Det er ynkelig når folk som har opptrådt kritikkverdig, nekter å ta selvkritikk, og er mer opptatt av å skylde på andre enn av å ta ansvar for egne feilvurderinger.
• 30.03.2016. Nobels Fredssenter snakker ikke sant. Noe er alvorlig galt når vestlige eliter stadig velger å si noe som ikke stemmer for å forsvare sine ideologiske kjepphester.
• 09.01.2016. Overgrep i stor skala. Vestlige eliters strategi med å dysse ned problemer knyttet til innvandring og manglende integrering er feilslått, og på lang sikt farlig.
• 19.12.2015. Politikere som skaper frykt. Mange av oss er luta leie politikere som slår om seg med store ord med liten substans.
• 18.08.2015. Foreningen av tolvte januar tror ikke på no-go-soner. Demokratiet forutsetter åpen og redelig debatt - ikke minst om etiske dilemmaer. Foreningen av tolvte januar demonstrerer hvordan demokratiet undermineres når intellektuell redelighet blir erstattet av ideologisk farget propaganda.
• 09.03.2015. Per Fugelli og andre skamløse antirasister. Antirasister bør slutte å skylde på andre for de problemene de selv bærer et hovedansvar for.
• 31.05.2014. Overbefolkning - vår tids store tabu. Skal vi redde jordkloden, må vi bli færre mennesker. Så enkelt og så vanskelig er det, skriver Gert Nygårdshaug i en artikkel i gårsdagens Klassekampen.
• 01.03.2014. Ukristelig Folkeparti - uredelig og uetterrettelig. Filip Rygg fra KrF senker standarden ytterligere for hva en politiker kan nedverdige seg til å si eller skrive i den gode saks tjeneste. Hvilken skam!.
• 03.12.2013. Norske nordmenn i Norge. Hvem kan kalles norsk? Hvem bør regnes som nordmann? Det finnes ingen enkle svar på denne typen spørsmål, men det er likevel mulig å styre unna de mest åpenbare tåpelighetene.
• 20.11.2013. Invandring och mörkläggning. Forfatterne Karl-Olov Arnstberg (professor i etnologi) og Gunnar Sandelin (journalist/sosionom) har skrevet en rystende bok om utviklingen i Sverige. Den har stor relevans også for oss i Norge. Dessverre.
• 30.05.2013. Tvangsmultikulturalisering. Enhver som har motforestillinger mot det multikulturelle prosjektet må selvsagt være ond, gal, dum eller høyreekstrem. Ikke sant? I hvert fall er det praktisk og greit om vi kan bli enige om at sånn bare er det med den saken.
• 27.01.2013. Sverige vakler videre. Expressen har nylig publisert det som - Sveriges mangel på ytringsfrihet tatt i betraktning - må kunne karakteriseres som en oppsiktsvekkende frimodig debattartikkel av to svenske politikere.
• 15.06.2012. Reptilhjernenes sirenesang. Thomas Hylland Eriksen er i sin VG-artikkel 7. juni opptatt av at det dypt i mennesket finnes instinkter som gjør at vi foretrekker å leve i samfunn der de fleste ligner på oss selv. Det kan gi seg farlige uslag
• 24.01.2012. Gangsterbyen Malmö. Trettifire skyteepisoder på tolv måneder, åtte av disse med dødelig utgang. Mordene skjer gjerne på åpen gate med mange vitner, men bare et lite mindretall av dem blir oppklart. Få eller ingen tør å vitne. De kriminelle gjengene rår grunnen.
• 30.11.2011. Fjordman og Selvmordsparadigmet. Det er kommet flere oppfordringer om at jeg bør redegjøre nærmere for mitt forhold til Fjordman, og mitt samarbeid med ham i forbindelse med utgivelsen av Selvmordsparadigmet. Det gjøres herved.
• 18.11.2011. Rasisme og moralfilosofi. De siste ukene har det foregått en debatt i ukeavisen Mandag Morgen som nok også vil interessere en del VD-lesere.
• 10.04.2011. Etterkrigsparadigmet. Alt for mange kristne har et ureflektert syn på asyl- og flyktningepolitikk. Den danske filosof og forfatter Kai Sørlander peker etter min mening på noen meget viktige problemstillinger i sin siste kronikk i Jyllands-Posten.
• 12.03.2011. Mangfoldets farer. Professor Byron M. Roth har skrevet en fantastisk bok; grundig, gjennomarbeidet, nøktern og vitenskapelig; full av interessant informasjon og skarpe observasjoner. Bør bli obligatorisk lesning for alle som mener noe om innvandring og mangfold.
• 01.01.2011. Når ytringsfriheten settes under press. Kåre Lunden, professor emeritus i historie og en markert venstreintellektuell i norsk samfunnsdebatt gjennom mange år, har kommet med en del betraktninger som har stor relevans for VD.
• 13.12.2010. Svenskesviket. Svenske eliter har systematisk og over lang tid tråkket på de fleste verdier og idealer som har formet og dannet de vestlige samfunn. Broderfolket vil i økende grad høste de bitre fruktene av dette sviket. Stakkars Sverige!
• 18.11.2010. Kriminelle bander. Kriminelle bander av utlendinger herjer i Norge som aldri før. Hvor langt må det gå før myndighetene setter ned foten?
• 16.11.2010. Svenske parallellvirkeligheter. Akkurat som det flerkulturelle mangfold rommer parallelle samfunn, finnes det parallelle medievirkeligheter. I Sverige finnes det nærmest vanntette skott mellom den offisielle sannhet og dissidentene.
• 17.10.2010. Demokrati og samhold. Den danske filosofen Kai Sørlander har nylig publisert en kronikk i Kristeligt Dagblad som bør interessere mange her på VD. Her er noen smakebiter.
• 15.10.2010. Etniske konflikter. Når integreringen ikke holder tritt med innvandringen, får man problemer. Tildels meget alvorlige sådanne. De som presser på for fortsatt ikke-vestlig masseinnvanding til europeiske land, påtar seg et stort ansvar, for konsekvensene av denne politikken blir stadig tydeligere.
• 22.09.2010. En løgn er en løgn. Erik Lunde, nestleder i Oslo KrF, har i etterkant av representantskapsmøtet 7. september gått knallhardt ut mot meg både i Vårt Land og Klassekampen, samt på VD (jf hans omtale av "raseteoretikeren Ole Jørgen Anfindsens forkvaklede ideer" i Kk 14/9).
• 17.09.2010. IQ og etiske dilemmaer. Helmuth Nyborg, professor emeritus, Aarhus Universitet, og en av Danmarks mest siterte psykologer, har nettopp skrevet kronikken Vi må ikke blive som Sverige i Jyllands-Posten.
• 12.09.2010. KrF, vold, kriminalitet og opptøyer. På representantskapsmøtet i Oslo KrF 7. september påpekte jeg at multikulturalismen i praksis har gitt seg en rekke destruktive utslag. Hvilket nettopp er grunnen til at konsekvensetiske resonnementer tilsier at det er på tide med litt selvransakelse.
• 03.08.2010. Hudfarge - genetikk - politikk. Noen av innleggene i tråden om hudfarge og integrering er deprimerende lesning. Ikke fordi det er deprimerende at noen kan finne på å mene noe annet enn meg, men fordi det er trist og leit å se at enkelte opphøyer ignoranse til en dyd.
• 01.08.2010. Pessimisme vs. utopisme. "Forsøk på å realisere utopier fører enten til diktatur eller til store tap av realverdier." Dette skrev professor Ottar Brox i artikkelen Politisk overmot (Klassekampen 29.01.2008). En annen forsker som er opptatt av det samme, er filosofen Roger Scruton.
• 30.05.2010. Etniske hensyn. Når folk foretrækker at leve i samfund, hvor de fleste ligner dem selv, betyder det ikke, at de er racister. Det er ikke det samme som at mene, at folk, der ligner én selv, er mere værd end andre. Ny viden viser, at større etnisk forskellighed skaber lavere livskvalitet og større social usikkerhed – og det kan true demokratiet, hvis der ikke tages etniske hensyn. Det er filosofen Kai Sørlander som skriver dette i en fersk kronikk i Berlingske Tidende.
• 01.05.2010. Demografi. Den demografiske utviklingen i Europa har lenge vært dramatisk, og vil sannsynligvis fortsette å være det i lang tid ennå.
• 28.04.2010. Skriften på veggen. Har du hørt om no-go-soner? Uttrykket har blitt populært de senere årene, og betegner områder der man helst ikke bør ferdes. I europeisk sammenheng brukes det først og fremst for å betegne områder der det er vanskelig eller umulig for vanlige europeere å bo, arbeide eller oppholde seg.
• 18.04.2010. Rase og samfunn. Dagen etter at Vårt Land laget et oppslag om IQ og u-hjelp, fulgte Dagbladet opp med et intervju der det ble gitt anledning til å komme med en del utfyllende betraktninger.
• 02.11.2009. Tony Blairs visjoner. Tony Blair er historisk på mer enn én måte. Ingen statsminister fra Labour har sittet lengre ved makten som statsminister i Storbritannia enn ham (1997 - 2007). Ikke under noen annen partileder har Labour vunnet tre parlamentsvalg på rad (1997, 2001, 2005). Og få om noen av hans forgjengere i statsministerstolen har oppvist den samme målbevisste vilje til revolusjonære endringer som ham.
• 26.10.2009. Dårlig selskap. Den som tar til orde for innstramninger i innvandringspolitikken, blir gjerne møtt med advarsler om at man seiler i urent farvann, at man kan gi næring til brune understrømmer i samfunnet, osv. Folk er med andre ord raske med å finne frem antydningene om at man befinner seg i dårlig selskap.
• 20.09.2009. Hva var egentlig Bondeviks visjon for Norge?. Den 3. juli 2003 hadde daværende statsminister Bondevik en artikkel om innvandring og integrasjon på trykk i Aftenposten. Jeg sendte et innlegg til avisen i sakens anledning, men det ble ikke antatt. Mitt syn på islam og muslimer har endret seg siden da, men jeg gjengir den aktuelle artikkelen slik den ble skrevet den gangen.

Barn & ungdom

• 30.01.2011. Statsautorisert multikultisex i Sverige (fjernet fra VD, se HonestThinking-oppslag i stedet). Svenske jenter skal brukes som integreringsmadrasser i nabolandets stadig mer vanvittige multikultieksperiment. Den siste propagandafilmen fra SVT/UR sier mindre om hvem svenske gutter skal ha sex med.
• 01.12.2010. Multikulturalismens ofre. Tusenvis av britiske jenter blir trolig sex-misbrukt av innvandrere. Feighet og unnfallenhet har bidratt til at problemet er blitt ekstra stort.

Familie

• 28.05.2014. Aftenpostens likestillingspropaganda. Aftenposten gjør narr av lavkirkelig sørlandskristendom, og rakker dessuten ned på kvinner som prioriterer barn fremfor karriere. Det hele presenteres som forskningsbasert journalistikk, men er primært likestillingspropaganda.

Utenriks

• 05.01.2016. Seksuell trakassering som massefenomen - noe er alvorlig galt i Tyskland. På nyttårsaften ble flere titalls kvinner seksuelt trakassert av gjenger med innvandrermenn i Köln, Hamburg og Stuttgart. Dette er i følge tysk politi et nytt fenomen. Ordføreren i Köln har i dag hatt krisemøte om saken.
• 26.03.2014. «De der nede». Norsk dekning av rettssaken mot Joshua French har vært flokkpreget, skriver Hege Opseth, frilansjournalist med bistand og utenriks som spesialområde, i kommentarartikkelen «De der nede» i dagens Vårt Land.
• 04.02.2014. Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) med tvilsom forskningsetikk. Enhver som kaller seg 'forsker' er forpliktet til å være sannhetssøkende, og til aldri a priori å utelukke forklaringer man ikke liker. NUPI-forsker Henrik Thune ser ikke ut til å bry seg om denne typen elementær forskningsetikk.
• 10.12.2013. Svensk virkelighetsvegring. Den svenske avisen Dagens Nyheter trykket for noen dager siden en helsides annonse full av faktaopplysninger fra Statistiska Centralbyrån, Migrationsverket og litt til. Slikt kan det bli bråk av i et land som ikke lenger tåler å høre sannheten.
• 23.11.2013. Hekseprosess mot upopulær forsker i Danmark. Krav om objektivitet, upartiskhet og rettferdig prosess tråkkes under fot når politisk ukorrekt forskning skal stanses ved ett av Danmarks største universiteter.
• 13.11.2013. Baku International Humanitarian Forum. Azerbaijan er et land i rivende utvikling, og Baku International Humanitarian Forum er ett av mange uttrykk for at man ønsker å delta stadig mer aktivt på den internasjonale arena. Her settes blant annet multikulturalisme og integrering på dagsorden.
• 06.11.2013. Hvite slaver. Slaveriet som institusjon er primært noe europeere utsatte afrikanere for i en viss tidsperiode, ikke sant? Nei, fullt så enkelt er det nok ikke.
• 29.09.2013. Kanadas vei til multikulturalismen. Historikeren og samfunnsforskeren Ricardo Duchesne (University of New Brunswick) har sett nærmere på hvordan det gikk til da Kanada, med 1971 som vendepunkt, gikk over til en radikal, multikulturell politikk med potensial til å snu landet på hodet.
• 24.08.2013. Når gangsynet ødelegges av venstreideologiske diller. Venstreideologisk dobbeltmoral gir seg noen ganger de mest horrible utslag. Paradoksalt nok er det gjerne noen av samfunnets mest sårbare og svake som ofres på utopienes alter.
• 08.07.2013. Britisk dobbeltmoral. Storbritannia bedømmer utenlandske forfattere/skribenter og talere/forkynnere i henhold til helt ulike standarder, basert på den enkeltes religion og politiske/ideologiske ståsted. Radikale islamister er velkomne, mens islamkritikere stenges ute.
• 01.06.2013. Der ytringsfriheten uthules vil demokratiet forvitre. Det svenske demokratiet har viklet seg inn i alvorlige problemer. Ekskluderingen av den svenske politikeren Olle Engström (M) for noen dager siden gir oss nok en bekreftelse på at problemene stikker dypt.
• 25.05.2013. Reinfeldt og Orwell. Nytale, virkelighetsvegring og konsensustyranni er en farlig kombinasjon. I Sverige er dette satt i system på en måte som savner sidestykke i Vesten. Også statsminister Fredrik Reinfeildt og hans ministre følger det forventede mønsteret. Selvsagt.
• 16.02.2011. Piratene må bekjempes. Skipsreder Jacob Stolt-Nielsen tar til orde for hardere tiltak mot piratvirksomhet. Han møter hoderystende motstand fra mange hold. Han fortjener betinget støtte.
• 21.11.2010. Svensk grunnlovsendring. EU-medlemsskap og multikulturalisme blir nå grunnlovsfestet i Sverige.
• 10.10.2010. Hysteriske svensker. Selvpiskingen, fariseismen, selvrettferdigheten og den politiske korrekthen i Svergie kjenner ingen grenser. Etter at Sverigedemokraterna (SD) kom inn i Riksdagen har hykleriet og hysteriet hos flokkmentalitetslobotomerte svensker nådd nye høyder.
• 29.09.2010. Politisk vold i Sverige. De siste dagers hendelser i Sverige bør ryste enhver demokratisk person langt inn i ryggmargen.
• 05.09.2010. Bananrepublikken Sverige. Om et par uker skal det avholdes Riksdagsvalg i Sverige, og det er dessverre god grunn til å frykte at evenementet ikke vil oppfylle elementære krav til frie og rettferdige valg. (feilpostet under Politikk på VD).
• 17.04.2010. Rase og politikk. Vårt Lands intervju med meg 14. april har vakt en viss oppsikt. Dessverre var overskrift og ingress på forsiden mildt sagt misvisende.

Innenriks

• 26.04.2014. Professor Sigurd Skirbekk 80 år. Samfunnsdebattanten Sigurd Skirbekk fyller i dag 80 år. Det er vel verdt å markere, for han har opp gjennom årene vært utsatt for fortielse såvel som rå hersketeknikker. Skam over mobberne, og varme gratulasjoner til den gamle hedersmannen!
• 20.06.2012. Norsk og sveitsisk rettspsykiatri. Den sveitsiske rettspsykiateren Ramon Vettiger har kommet med uttalelser vi etter min mening ikke kan tillate oss å neglisjere.
• 28.01.2012. Diagnostisering og demokrati. Diagnostiseringen av norgeshistoriens verste terrorist som strafferettslig utilregnelig reiser en rekke spørsmål som har betydning for demokratiets og rettsstatens fremtid. La oss se på noen av dem.
• 31.07.2010. Matlary og nasjonen. De kjønnsforskerne som ble intervjuet på Hjernevask kom ikke spesielt heldig fra det, hvilket kan forklares med henvisning til to enkle observasjoner.
• 24.07.2010. Ap ønsker borgervern?. For noen dager siden så jeg Knut Storberget bli intervjuet på TV om kriminalitetsutviklingen i Norge. Jeg trodde knapt mine egne ører da jeg hørte vår sosialdemokratiske justisminister si at folk i større grad må ta ansvar for sin egen sikkerhet, og slutte å rope på politiet i tide og utide. Det han sier, er jo faktisk at utviklingen nå er kommet så langt at politiet ikke lenger er i stand til å håndheve lov og orden her i landet.
• 20.12.2009. Totalitarisme og sentimentalitet. Den engelske filosofen Roger Scruton er en forfatter jeg vil anbefale at flere gjør seg kjent med. En av hans siste artikler, Den totalitære sentimentaliteten, er blitt oversatt til norsk av Christian Skaug.

Politikk

• 18.10.2018. Vårt Land som brobygger. Vårt Land ønsker å være en bro mellom tro og tanke. Fint! Vårt Land bør også ha en ambisjon om å motvirke polarisering i samfunnet - med tilhørende forvitring av demokratiet - ved å bygge bro mellom mennesker av god vilje som har ulike moralske matriser.
• 25.03.2015. Fundamentalistisk feminisme. I Klassekampens spalter bekymrer man seg for antifeministiske tendenser i samfunnet. Mitt stalltips er at en viktig årsak til den økende skepsisen til dagens feministiske bevegelse, er at den i så stor grad er fundamentalistisk.
• 05.10.2013. Norsk kultur og venstresidens akilleshæl. Venstresidens største svakhet er dens ulykksalige tendens til å nekte å godta sider ved virkeligheten som ikke passer inn det til enhver tid foretrukne verdensbildet. Nå for tiden forsøker mange å benekte eksistensen av norsk kultur.
• 12.05.2013. Romakriminalitet må bekjempes. Det er grunn til å frykte at vi står overfor en ny bølge av romakriminalitet de nærmeste månedene, men vår evne til å bekjempe den ser ut til å være alvorlig svekket.
• 07.04.2013. NSB bør tenke mer offensivt i Asker og Røyken. NSBs store ruteomlegging i desember 2012 har fått virkninger som går på tvers av overordnede målsetninger for Asker og Røyken-regionen (den såkalte Spikkestadkorridoren). Her bør NSB tenke mer offensivt.
• 01.04.2013. Samferdselspolitikk - skal vi spare tid eller menneskeliv?. Regjeringen med Arbeiderpartiet i spissen går inn for utbygging av fergefri E39. Det er i og for seg en utmerket målsetning, men hva slags prioriteringer ligger egentlig til grunn for vedtaket?
• 01.03.2013. En politisert rettssak. Rettssaken mot Anders Behring Breivik har fått frem sider ved det norske samfunnet som gir grunn til ettertanke.
• 07.09.2012. Sendrektig utbygging av E18 i Vestfold. Utbygging av nye veier tar tid, og slik må det være i et demokrati. Men når trasévalg er foretatt, og alle andre, nødvendige vedtak er på plass, hvorfor skal det fortsatt ta årevis før veien ferdigstilles?
• 27.03.2012. Jacob Zuma bereder veien for folkemord. Sør-Afrikas president Jacob Zuma flørter med tanken om folkemord på det hvite mindretallet i landet. Vestlige eliter har hittil vist liten interesse for saken.
• 07.02.2012. Arbeiderpartiet, Lippestad, Breivik og Strømmens mørke nett. Journalist, blogger og forfatter Øyvind Strømmen har skrevet bok om det han mener er høyreekstremisme. Den bør leses med et kritisk blikk.
• 08.01.2012. ANC 100 år. I dag er det 100 år siden South African Native National Congress (SANNC, senere ANC) ble stiftet. Vårt Land spør i den forbindelse om ANC kan finne seg selv igjen. Denne artikkelen drøfter, med utgangspunkt i Ilana Mercers bok om utviklingen etter aparteid, situasjonen i Sør-Afrika.
• 13.11.2010. Demokratiet demonteres. Kulturmarxismens innflytelse i samfunnet er større enn mange tror.
• 09.10.2010. Bondeviks revolusjon. Kristelig Folkepartis velgere har grunn til å føle seg lurt. Tusenvis av ullsokkestrikkende, kakebakende og salmesyngende bedehusfolk har trofast gitt sine stemmer til KrF i overbevisning om at det var dette partiet som best ville beskytte Norges kristne kulturarv, mens sannheten nok heller er at få om noen partier har gitt større bidrag til å løsrive landet fra sine kristne røtter.
• 28.09.2010. Kulturmarxisme i KrF. I etterkant av mitt foredrag for representantskapsmøtet i Oslo KrF 7. september har sterke krefter jobbet iherdig for å hindre at mine tanker skal få fotfeste i partiet.
• 14.09.2010. KrF i krise. I mitt foredrag for representantskapsmøtet i Oslo KrF 7. september kritiserte jeg partiets innvandrings- og integreringspolitikk for at den ensidig vektlegger sinnelags- og pliktetikk, mens den neglisjerer konsekvensetiske perspektiver. Reaksjonene som er fremkommet i etterkant viser at problemet er reelt.
• 08.09.2010. Oslo KrF. Det var spennende og interessant å være på representantskapsmøtet til Oslo KrF i går kveld. Dessverre klarte jeg ikke å få svart på alle de spørsmålene som ble stilt meg.
• 14.07.2010. SV og Kafka. SV-minister Audun Lysbakken forsøker å få igang den reneste Kafka-prosess mot HRS, ser det ut til.
• 03.05.2010. Kvotering. Når politikere og byråkrater tyr til det desperate virkemiddelet kvotering, innrømmer de implisitt at de ikke har kontroll over situasjonen, samt at den politikken de hittil har ført, har vært - i hvert fall delvis - en fiasko. Kvotering er nemlig et ytterst tvilsomt virkemiddel, enten målet er å kamuflere eller fjerne naturgitte forskjeller mellom ulike grupper.

Skole

• 16.12.2018. Tvangsdigitalisering av Bærumsskolen. Som lærer er det en bestemt sak som har plaget meg stadig mer de siste par-tre årene, og det er å være vitne til at digitale verktøy brukes på en måte som i praksis har negative effekter på elevenes læring.
• 05.05.2015. En lovfestet lærerkrise. Hvem som helst kan fortelle elevene at arealet av en sirkel er «pi-r-i-annen». Det krever litt mer å forklare hvorfor.
• 26.09.2014. Nytenkning om Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU). Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) har i flere år blitt sterkt kritisert for å mangle relevans til læreryrket. Nå varsler kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen at han vil endre studiet.
• 23.09.2014. Underdose matte kan gi overdose medisin. Manglende matteforståelse i befolkningen er et alvorlig samfunnsproblem. En av de sektorene der dette merkes, er innen helsevesenet. Flere pasienter dør hvert år fordi sykepleiere beregner feil dose av farlige medisiner.
• 21.04.2013. Ord delings syken. Mange har sett seg lei på at den så kalte ord delings syken brer seg som en far sott. Nå er også humor tatt i bruk i håp om å få bukt med u vesenet.

Media

• 20.01.2021. Vårt Land og andre mediers forhold til konspirasjonsteorier. Både Vårt Land og andre medier bør koste på seg litt selvransakelse etter den siste tids begivenheter i USA.
• 27.09.2015. Danhostel tråkker på ytringsfriheten. Det er alvorlig når kommersielle aktører som ikke har noen som helst forankring i presseetiske retningslinjer eller tilsvarende, gir seg til å sensurere nettsteder de misliker.
• 11.08.2015. Er svenske aviser i ferd med å bli høyreekstreme?. De tre avisene Göteborgs-Posten, Dagens Industri og Expressen er de siste månedene blitt mer høyreorienterte, hevder en del svenske journalister. Skribenten Elin Grelsson Almestad mener GP «normaliserar Sverigedemokraternas världsbild».
• 18.07.2015. Vårt Land bør snart ta en tur i tenkeboksen. Vårt Land blir stadig mer tendensiøs i sin behandling av spørsmål som har med innvandring og integrering å gjøre. Dette er etter min mening en sørgelig utvikling, som etter hvert kan komme til å skade avisens omdømme.
• 17.07.2013. Trayvon Martin og medias dobbeltmoral. Mediadekningen av rettssaken mot George Zimmerman vitner om en ikke helt ubetydelig vilje til diskriminering basert på rase.
• 05.07.2013. Antirasistisk senter på aksjemarkedet. Antirasistisk senter presentere seg som et «uavhengig senter» og lever av offentlig støtte for å formidle budskapet sitt. Hvordan kan man da stå som aksjeeier i SV-organet og ukeavisen Ny Tid?
• 25.06.2013. Korstogene og Stavanger Aftenblad. Han tok ofte feil, men var sjelden i tvil, heter det i et gammelt fyndord, som dessverre passer ganske godt på en del meningssterke journalister og redaktører. Og hvor blir det av evnen og viljen til å innrømme og korrigere egne feil?
• 07.06.2013. Journalistisk integritet. Som yrkesgruppe bør journalister representere bredden i folket hva angår ideologi og livssyn. Men det som bør være felles for dem alle, er forpliktelsen på sannhet og integritet. Slurv med fakta, eller bevisst fordreining av fakta, bør være bannlyst.
• 27.03.2011. Arrogante anmeldere. Norge har enkelte ytringsfrihetsmessige problemer. Ett av disse problemene er at norske aviser ofte gjør bruk av anmeldere som konsekvent og forutsigbart slakter bøker de ikke liker, i stedet for å ta de aktuelle bøkenes budskap på alvor.
• 23.02.2011. Nynazisme på Verdidebatt?. Meningssensur er den farligste sensur av alle sensurer, den brer seg som en luktfri gass - som eksploderer i tidens fylde. Og da er det for sent.
• 08.11.2010. De sanningsfientliga. Den erfarne journalisten Julia Ceasar (pseudonym) er i ferd med å bli et fenomen i Sverige, og lederskribent Per Gudmundson i Svenska Dagbladet tar nå til orde for litt selvransakelse hos selvgode og selvrettferdige mediefolk.
• 27.09.2010. Ekstremofobi. Hva er det egentlig de lider av, disse folkene som - i mangel av saklige argumenter - stadig forsøker å pådytte sine meningsmotstandere diagnoser om overdreven, sykelig eller irrasjonell frykt for dette eller hint?
• 26.09.2010. Ytringsfrihetens fiender. Jurist, journalist, forfatter (og tidligere justistminister i Norge), Anne Holt (se også Wikipedia og SNL ) deltok fredag 24. september i talkshowet Skavlan hos NRK/SVT.
• 25.09.2010. Skavlan og Sverigedemokraterna. Fredrik Skavlans talkshow hos NRK/SVT fredag 24. september 2010 var etter min vurdering noe i nærheten av skandaløst ubalansert.
• 08.08.2010. Svenske medier i krise. I Sverige är det bara svenskar som begår brott. Åtminstone om man ska tro massmedia. Svenska media praktiserar pressetisk apartheid, det vill säga rasåtskillnad i brottsrapporteringen. Svenska och invandrade brottslingar behandlas olika.
• 26.07.2010. Sannhetens pris - meninger og mediemakt. 68'er-generasjonen mener om seg selv at de står for frihet. For eksempel fri sex, kvinnefrigjøring, (forholdsvis) fri innvandring, og litt til i samme gate. En sak er at disse tingene ikke nødvendigvis fører til frihet. En annen sak er at 68'erne (her brukes dette begrepet som en forenklet samlebetegnelse på alle som støtter det rådende regimet) utviser stadig sterkere, totalitære tendenser når de møter motstand.
• 30.08.2009. Sport og rase. Lars Gilberg kommenterer i Vårt Land 19. august det faktum at så å si alle som vinner medaljer eller setter rekorder på sprintdistanser i OL og VM, både menn og kvinner, har sine røtter i Vest-Afrika. Dette har, som Gilberg påpeker, sammenheng med at vestafrikanere har vært utsatt for et seleksjonspress som har favorisert fysisk styrke generelt og raske muskelfibre spesielt.

Filosofi

• 08.08.2016. Meningspolitiet. Denne helgen har vi - både i Vårt Land og på NRK.no - sett klare eksempler på at det norske meningspolitiet, som ønsker å bestemme hvem som skal få delta i det offentlige ordskiftet og hvilke synspunkter som er akseptable, lever i beste velgående.
• 02.01.2015. Sigøynere/roma og våre moralske matriser. Ekeland Bastrup ønsker å gjøre debatten om sigøynere/roma til en konkurranse om god moral. Det er betenkelig.
• 05.06.2014. Noe å tro på. Henrik Syse har skrevet en meget lesverdig bok om tro i vår tid.
• 12.04.2014. Intolerant toleranse. Det vekker harme og bestyrtelse at Den norske kirke nøler med å forkaste en to tusen år gammel tradisjon. Reaksjonene gir oss nok en påminnelse om at samfunnet beveger seg i en intolerant og - i ytterste konsekvens - totalitær retning.
• 01.09.2013. Paul Gottfried - War and Democracy. Den pensjonerte filosofi- og historieprofessor Paul Gottfried er en sprenglærd intellektuell som flere nordmenn burde stifte bekjentskap med.
• 14.04.2013. Svar på tiltale - god bok fra Davidsen. Bjørn Are Davidsens bok «Svar på tiltale» er et forfriskende innspill i religions- og livssynsdebatten. Den fortjener å bli lest av mange.
• 13.12.2011. Hverdagsekstremisme. Det har, av åpenbare grunner, vært snakket mye om ekstremisme de siste månedene. Men hva er egentlig ekstremisme?
• 14.06.2011. Øyvind Strømmen og Jonathan Marks. Øyvind Strømmen har, særlig med henvisning til den biologiske antropologen Jonathan Marks, kommet med kritikk av mitt syn på raser. Her kommer noen svar.
• 06.06.2011. Holocaustsenteret og Hjernevask. Holocaustsenteret er en stiftelse opprettet av Universitetet i Oslo etter oppdrag fra Den norske stat. Det skulle jo borge for rasjonalitet og vitenskapelig etterrettelighet, eller hva? Nei, dessverre, ikke hvis det handler om raser og etnisitet.
  • 09.06.2011. Et antirasistisk utstillingsvindu (kommentar #28 til hovedinnlegget; gjentatte ganger fremhevet av Lars Gule som eksempel på rasisme fra min side).
• 19.05.2011. Den politiske forpligtelse. Kai Sørlander omtales ofte som Danmarks ledende, politiske filosof. Med utgivelsen av sin nye bok ”Den politiske forpligtelse” har han styrket sin stilling ytterligere.
• 06.04.2011. Forskere om raseproblematikk. Opp gjennom historien har det stort sett vært bred enighet blant forskere og intellektuelle om at det finnes raseforskjeller. Rasefornektelsen som ble (tvangs)innført etter 1945, vil snart fremstå som en historisk parentes.
  Artikkelen inneholder egne kommentarer med stoff skrevet av:
  • Henry Harpending.
  • Linda Gottfredson.
  • Satoshi Kanazawa.
  • Byron M. Roth.
  • Terje Bongard.
• 10.11.2010. Det biologiske mennesket. To av Norges fremste forskere innen menneskelig adferd, Terje Bongard og Eivin Røskaft, har skrevet boken "Det biologiske mennesket". Dette er en viktig bok, som bør leses av mange. Ikke minst av kristne ledere og forkynnere.
• 12.10.2010. Postmodernisme. To fremtredende skribenter og samfunnsdebattanter har nylig skrevet innlegg/artikler som berører stikkordene sannhet, postmodernisme, antirealisme, samfunns- og naturvitenskap. Dette er etter min mening interessante apropos til Hallvard Jørgensens VD-artikkel Bakgrunnen for postmoderniteten.
• 08.05.2010. Rasisme. Jeg innrømmer at rasediskusjonen er vanskelig, og jeg står selvsagt til rette for alt jeg har skrevet om emnet. Men dersom utsagn eller påstander skal kunne stemples som rasisme, må det kunne påvises minst ett av følgende momenter.
• 05.05.2010. Offisielle løgner. Påstanden om at rase kun er en sosial konstruksjon er et helt sentralt premiss i den handlingsplanen mot rasisme og diskriminering som Bondevikregjeringen i sin tid la frem (AID 2002).
• 26.04.2010. Politisk korrekthet. Hva er egentlig politisk korrekthet? Kan dette begrepet i det hele tatt gis en fornuftig definisjon, eller er bruk av PK-begrepet bare en retorisk krykke for intellektuelle sjarlataner; et element i en viss type hersketeknikk?
• 28.03.2010. Kristendom - demokrati - vitenskap. Det slutter ikke å forundre meg hvilken manglende interesse, noen ganger forakt, en del kristne legger for dagen i forhold til den kultur, den sivilisasjon og den type samfunn kristendommen har gitt opphav til. Samt med hvilken ufattelig letthet man gir sin støtte til dem som ønsker å ødelegge de godene kristendommen har gitt oss.
• 27.11.2009. Evolusjonsteorien står fjellstøtt. Diskusjonen i tilknytning til Espen Utakers innlegg Evolusjon eller kreasjonisme viser etter min mening at det er mange kristne som tillater seg å ha ganske så sterke meninger om det klassiske spørsmålet om evolusjon og skapelse, uten at de ser ut til å ha satt seg noe særlig inn i de tilhørende filosofiske og naturfaglige problemstillingene.

Teologi

• 22.03.2016. Torino-kledet - der tro og vitenskap møtes. Jostein Andreassen og Oddvar Søvik har skrevet en meget interessant liten bok om «Mysteriet, oppdagelsene og budskapet i verdens mest utforskede objekt», nemlig likkledet i Torino. Det er gode grunner til å tro at dette kan ha vært Jesu likklede.
• 16.06.2013. Korsveibevegelsen - quo vadis?. Om en måned går den skandinaviske Korsveifestivalen av stabelen i Seljord. Dette er derfor en naturlig anledning til å spørre om Korsveibevegelsen er åpen for å lytte til kritiske merknader, eller om man sitter i et slags åndeliggjort ekkokammer?
• 14.07.2011. Korsveibevegelsen. Korsveibevegelsen har i mange år vært en betydelig kraft i det norske kirkelandskapet. Dessverre ser det for meg ut til at denne bevegelsen er preget av den nye herlighetsteologien.
• 13.07.2011. Jeg var fremmed, og dere tok imot meg. Dette er den andre av tre artikler der jeg drøfter en politisert type forkynnelsen jeg har valgt å kalle den nye herlighetsteologien. Denne artikkelen fokuserer på bibelbruken.
• 12.07.2011. Den nye herlighetsteologien. Den klassiske herlighetsteologien har magre kår i de fleste vestlige land, men det finnes en ny type herlighetsteologi som har sneket seg forholdsvis ubemerket inn i en rekke kirkesamfunn.

Ateisme

• 22.05.2014. Evolusjon og genetisk tomgods. I denne tredje artikkelen om evolusjonsteoriens troverdighet skal vi se nærmere på hvordan (tilsynelatende) ikke-funksjonelle deler av DNA-molekylene kan støtte opp under argumentene for evolusjonsteorien.
• 21.05.2014. Evolusjon og proteiner. Kreasjonistene må velge mellom pest og kolera når de skal forholde seg til evolusjon og proteiner. En del proteiner fremtrer i mønstre som stemmer godt med evolusjonsteorien, men som passer dårlig med tanken om spesiell skapelse.
• 20.05.2014. Evolusjonsteoriens troverdighet. Evolusjonsteorien har den siste tiden vært gjenstand for debatt, blant annet her på Verdidebatt. La oss se litt nærmere på de argumentene som blir brukt for å trekke evolusjonsteorien i tvil.

Etikk

• 07.11.2009. Biodiversitet. Raseforskinga er attende. Det er umoralsk å hevda at det ikkje er genetiske skilnader mellom menneskegrupper, seier to amerikanske professorar i tidsskriftet Nature. Slik lyder ingressen til Jon Hustads artikkel Inni er vi ulike i siste nummer av Dag og Tid.

Islam & andre religioner

• 05.02.2017. Dialogseminar for muslimer og kristne. Søndag 12. februar inviterer Rabita-moskéen til dialogseminar for muslimer og kristne.
• 08.05.2016. Hetsing av hijab er høl i hue. Etter at faren for islamsk fundamentalisme i årevis har vært avfeid som en høyreekstrem stråmann, ser det nå ut til at en del snur 180 grader rundt og betrakter all religiøs tro som en trussel mot samfunnet. En slik utvikling er betenkelig.
• 02.12.2015. Muslimsk kristen. Det overrasker meg at Bastrup gjør kalvinisme til et sentralt begrep når han skal forsøke å forstå min åndelige reise.
• 11.11.2015. Ikke les Koranen slik fanden leser Bibelen. Jeg tror moderat islam er det mest realistiske botemiddelet mot fundamentalistisk, fanatisk og ekstrem islam.
• 16.02.2015. Danmark - derfor kom rotterne ind. Wahhabismen er vår tids nazisme, og Poul Sørensens dikt «Grå invasion» (fra 1942) er like aktuelt i dag.
• 09.12.2014. Tvang til likestilling er dårers tale. Mange mener tydeligvis at muslimske kvinner og menn bør tvinges til å sitte sammen i benkeradene når de deltar på møter og seminarer. I hvert fall dersom møtet finner sted på en norsk høyskole. Denne fundamentalistiske holdningen gjør meg betenkt.
• 26.08.2014. Djevelens Ummah. VGs journalister fortjener ikke kritikk for å ha latt talsmann for Djevelens Ummah, Ubaydulla Hussain, snakke til det norske folk i 42 minutter; de fortjener SKUP-prisen.
• 08.06.2013. Demokrati eller islamisme. Hallgrim Berg har skrevet en viktig bok. Den er viktig av den enkle grunn at den er full av fakta; fakta som har stor betydning for Europas fremtid; fakta som ofte underslås eller bagatelliseres av de store mediene.
• 08.09.2010. Nei til islamofobi. Jeg er enig med dem som hevder at vi må vokte oss for islamofobi, og jeg har selv hatt stor glede av omfattende og personlig kontakt med muslimer de siste fem årene. Dette må likevel ikke få oss til å bli naive, og undervurdere hvilke utfordringer islams stadig sterkere nærvær i Vesten faktisk gir opphav til.
• 06.11.2010. Vesten og islam. Vestlige samfunn møter stadig større utfordringer som direkte eller indirekte har med islam å gjøre. Dette må ikke få oss til å fall for fristelsen til å miste viktige nyanser av syne. (feilpostet under VD-temaet innvandring)
• 02.02.2010. Utfordringen fra islam. Nils Hallvard Korsvoll mener tydeligvis at jeg bekymrer meg unødig over den pågående, demografiske utviklingen, fordi jeg holder meg med et overforenklet bilde av islam (Vårt Land 26. januar). (feilpostet under VD-temaet innvandring)
• 21.01.2010. Islam og norsk kultur. Vårt Land forbereder et debattmøte om temaet «Truer islam norsk kultur?», og jeg er blitt utfordret til å si noen ord om dette. De siste årene har jeg hatt utstrakt kontakt med (enkeltpersoner i) det muslimske miljøet i Oslo. Det er mye ved islam og muslimer som fascinerer meg, men i dette innlegget vil jeg svare på nevnte spørsmål ved å fokusere på de problematiske sidene ved dagens innvandringspolitikk. (feilpostet under VD-temaet innvandring)

Midtøsten

• 12.06.2010. Israel. Mens det tidligere ble ansett som progressivt å støtte Israel, er dette etter hvert blitt snudd helt på hodet. Hvorfor det?

Film, bok & musikk

• 15.09.2013. The Uniqueness of Western Civilization. I flere tiår har en hær av revisjonistiske historikere gjort sitt beste for å bagatellisere vestens bidrag til verdenshistorien. Mye tyder på at disse historikerne ikke bare tar feil, men at de i mange tilfeller også er uredelige.
• 25.05.2012. Sokrates & sjøpungen. Vi er inne i en dyptgripende kunnskapskrise, skriver vitenskapsjournalist Bjørn Vassnes i sin bok «Sokrates & sjøpungen». Hans advarsler fortjener å bli lyttet til.
• 07.05.2012. Pink Floyd i Vennesla. Hørt om amatørbandet Puls fra Vennesla? Ikke det? Den som er glad i musikken til Pink Floyd bør imidlertid merke seg navnet, for i nevnte sørlandsbygd er det et aldri så lite mirakel på gang.
• 12.12.2010. Julekonsert i Uranienborg kirke. For andre gang gjennomførte Uranienborg Menighet i Oslo i går kveld sitt arrangement "Jul i Briskeby". Vi var noen hundre mennesker som gikk takknemlige og glade hjem etterpå, musikalsk og kulturelt beriket.
• 22.11.2010. Intelligent humor. Norsk er et klønete språk, sies det. En genial videosnutt forteller oss noe om språkets iboende dynamikk og spenst.

Verdidebatt.no

• 10.10.2013. Anonymitet til besvær på Verdidebatt. Punkt 2 i retningslinjene her på Verdidebatt er problematisk. Hadde det vært mulig å håpe på en justering og/eller presisering fra debattredaksjonen.

Kristenliv & kirke

• 07.03.2017. Likestilling eller kjønnskamp?. Bispedømmerådet tilsatte en mann, fordi det allerede var en kvinnelig prest i soknet, og fordi to kvinner var prester i nabosoknet. Ulovlig, fastslår ombudet.
• 01.09.2014. Spørsmål til Stålsett. Åpen folkekirke arbeider for innføring av vigselsliturgi for likekjønnede par i Den norske kirke. I den forbindelse har jeg noen spørsmål til organisasjonens leder, Sturla Stålsett.
• 29.04.2014. Doll, Kitten og Brynn danner lesbisk treenighet. Tre lesbiske damer i USA har giftet seg med hverandre. Hvordan bør kristne kirkesamunn forholde seg til denne typen samliv?
• 12.10.2011. Ekstremisme versus konservatisme. Vi bør alle koste på oss både ettertanke og selvransakelse i etterkant av sommerens terrortragedie. Overforenklede fiendebilder der klassisk konservatisme blir fremstilt som ekstremisme, hindrer den samtalen demokratiet vårt er i behov av.
• 25.01.2011. Biskoper og nasjonalisme. Der alle tenker likt, tenkes det lite. Så vidt jeg kan se, har samtlige biskoper i den norske kirke undertegnet det som ser ut til å være et lite gjennomtenkt opprop til Regjeringen og Stortinget.
• 19.01.2011. Ærlig kristendom. Forestillingen om at kjønn er en sosial konstruksjon og at det egentlig ikke finnes andre forskjeller mellom menn og kvinner enn de vår kultur har innpodet i oss, er så villt usannsannsynlig at den fortjener betegnelsen komplett idiotisk; ingen ærlig og sannhetssøkende person som er ved sine fulle fem kan stå inne for denslags.
• 21.12.2010. Kombinert kristendomshat og selvforakt i EU-kommisjonen. EU-kommisjonen har åpenbart mistet gangsynet, og ser nå ut til å slå de fleste rekorder når det gjelder å kombinere politisk korrekthet, kristendomshat og vestlig selvforakt.
• 13.10.2009. Den politisk korrekte kirke. Biskop Tor B. Jørgensen mener historien vil dømme oss for den manglende evnen til å ta i mot asylsøkere. Jeg tror historien vil dømme den norske kirke og dens biskoper for å ha opptrådt som nyttige idioter for en totalitær og menneskefiendtlig ideologi som dypest sett bygger på løgn og hykleri. (feilpostet under VD-temaet innvandring)

Nye Meninger

Her er noen aktuelle innlegg fra Nye Meninger (Dagsavisens nettsted for debatt):

• Ingvar Ambjørnsen, 20.03.2015. Farvel til uskylden. Jeg skjønner det ikke. Nordmenn flest ønsker seg tilbake til verden slik den var. Men finnes det noen veier tilbake til fortida? Ja. Men bare i våre fantasier.
• Arne Strand, 08.07.2014. Knyttneve mot høyresiden. Venstresiden har fått en ny helt. Høyresiden en farlig utfordrer. Noe lignende har ikke skjedd i europeisk politisk debatt siden studentrevolusjonen på 1960-tallet.
• Einar Rebni, 10.02.2012. Sniknormalisering av ekstreme holdninger. Gjennom diverse blogger, avisinnlegg og nettdebatter utnyttes 22.juli-terroren av høyreradikale (av ulike avskygninger) til å sniknormalisere ekstreme holdninger i offentligheten.
• Øystein Helmikstøl (internettsjef i Dagsavisen), 16.12.2011. «DAGSAVISEN SUGER RÆV». Leve Dagsavisen!. Jeg slutter i Dagsavisen og på Nyemeninger. I den anledning er det noe jeg vil ha sagt.
• Øystein Helmikstøl (internettsjef i Dagsavisen), 02.12.2011. Derfor ville jeg ikke slette Anfindsens innlegg. Helmikstøl redegjør for sin uenighet med Ulstein (se nedenfor) og Arne Strand.
• Marius Møllersen, 02.12.2011. Derfor burde NM ikke slettet Anfindsens innlegg. Nettredaksjonens avgjørelse om å slette Ole Jørgen Anfindsens innlegg "Rasisme og moralfilosofi" fordi det er rasistisk (etter nettredaksjonens oppfatning), har ingen annen effekt enn å latterliggjøre redaksjonens dømmekraft, og bør derfor ... reverseres. Umiddelbart. Til beste for alle involverte parter.
• Hege Ulstein (fungerende debattredaktør i Dagsavisen), 01.12.2011. Derfor slettet vi Anfindsens innlegg. Flere brukere av Nye Meninger har bedt Dagsavisen om en forklaring på hvorfor vi slettet innlegget «Rasisme og moralfilosofi» av Ole Jørgen Anfindsen. Her er den.
• Siri Carlsen, 13.10.2011. Utrolige Heger.Teknikken er å skjelle ut de som mener noe annet enn ham. Anders Heger har en utrolig debatteknikk. Få tør skrive mot ham, de frykter å bli hengt ut på hans faste plass i Dagsavisen.
• Marita Synnestvedt, 12.10.2011. Har vi apartheid i Norge?. Den mørkhudede befolkningen i Oslo tjener generelt langt mindre penger enn den hvite. Derfor har de ikke råd til å bosette seg i de mest eksklusive boligområdene. De må bosette seg i de mindre attraktive bydelene. Og der de mørkhudede flytter inn, flytter de hvite ut. Vi har også eksempler på at mørkhudede mennesker med tilstrekkelig økonomi til å bosette seg i et hvitt område, ikke har fått tilslaget på boligen, selv om de har vunnet budrunden. Selgerne vil holde området rent, pent og hvitt.
• Anders Heger, 09.10.2011. Den uakseptable fortelling. Dette skal handle om en historie fra langt borte og for lenge siden
• Anders Heger, 02.10.2011. Kampen om fortellingen. Kampen om hvordan historien om Utøya skal fortelles er i sin gryning. Det er en kamp som er viktig. Den handler nemlig ikke om fortida, men om framtida.
• Hogne Øian, 07.10.2011. Høyreradikale fiendebilder. Ord kan medvirke til å skape ­­omstendigheter der frykt og aggresjon lett blir resultatet.
• Stein Ørnhøi, 06.10.2011. Oss marxister imellom. Jeg har en litt sær glede av å presentere meg som marxist. Da får jeg tre typer reaksjoner.
• Hogne Øian, 17.09.2011. Når innvanderne blir selve fienden. Med utgangspunkt i et autoritært frihetsbegrep er stiftelsen Human Right Service minst like opptatt av å konstruere fiendebilder, som av å avdekke maktmisbruk og overgrep.
• Hogne Øian, 02.09.2011. Human Right Service og høyreradikalismen. Det kan hevdes at Human Right Service gjør en viktig jobb ved å peke på noen bestemte former for undertrykking og urettferdighet. Samtidig er det mye som taler for at deres virksomhet preges av en demagogi som har et sterkt høyreradikalt tilsnitt.
• Hogne Øian, 27.07.2011. Den høyreradikale retorikken. Ingen andre enn Breivik selv kan gjøres ansvarlig for hans grusomme gjerninger. Likevel kan det være viktig se nærmere på om enkelte sider ved den høyreradikale retorikken kan være egnet til å anspore til vold, enten det er intendert eller ikke.

Innlegg fra andre skribenter

Her listes opp artikler som mer eller mindre direkte knytter seg til mine egne skriverier. Send gjerne tips til ole (at) honestThinking.org om artikler du føler burde ha vært tatt med.

• Basim Ghozlan, 04.02.2016. Storhaugs «grundige» arbeid. For utenforstående kan Hege Storhaugs arbeid virke ekte og solid, men de som har hatt direkte kontakt med Rabitamoskeen vet hvor fjernt fra virkeligheten hennes arbeid er.
• Per Steinar Runde, 25.01.2016. Anfindsens bok om "fundamentalisme" i ulike miljø. Ole Jørgen Anfindsens satsing på moderat islam som strategi i kampen mot ekstrem islam inneber etter mitt syn ei frontforkorting, på grensa til kapitulasjon.
• Tor Berger Jørgensen, 12.01.2016. Ingen ­humanistisk ­fundamentalisme, Anfindsen. Når Ole Jørgen Anfindsen tar et oppgjør med humanistisk fundamentalisme, kan det hende han egentlig møter en moderat muslim og en moderat kristen i døra.
• Jens Tomas Anfindsen, 10.12.2015. Herren Jesus og treenighetslæren. Er Jesus fra Nasaret Gud?
• Anders Anfinds1, 03.12.2015. Om Ekeland Bastrups bruk av overskrifter.
• Olav Rune Ekeland Bastrup, 30.11.2015. Gud, Allah og Anfindsen. Vi vil trolig se flere eksempler på at både kristne og ateister konverterer til islam. Ole Jørgen Anfindsen var på nippet, men tok ikke skrittet helt ut. Nå kaller han seg muslimsk kristen. Det er å surre det skikkelig til.
• Olav Rune Ekeland Bastrup, 05.01.2015. Romfolket og Anfindsens metode. Vi tolererer at våre egne gater forvandles til en Gazastripe av fyll, dritt og elendighet når våre egne kjekke ungdommer har seg en lørdagskveld. Men når andre driter i våre parker -ja, da skal du få høre! Da våkner en hellig vrede.
• Morten Horn, 20.06.2012. Anfindsen og uredelighet. Jeg vil gjerne få bruke litt (mye!) plass på en populær geskjeft her på verdidebatt; Anfindsen for-mot kjekling. Dette er en kopi av et innlegg jeg skrev på Minerva, i forbindelse med en debatt knyttet til modereringen av NRKs nettdebatt-sider.
• Tor-Olav Baldersheim, 07.06.2012. Ta debatten tilbake fra de ekstreme. Etter de siste dagers forestillinger i retten er det kanskje på tide å trekke pusten og begynne å reflektere litt dypere og videre.
• Olav Rune Ekeland Bastrup, 05.06.2012. Anfindsens piruetter i Breiviksaken. Jeg er faktisk ikke så rent lite sjokkert over Anfindsens opptreden i rettssalen i dag. Det sprakk på et helt sentralt punkt: spørsmålet om etterrettelighet.
• Hogne Øian, 05.06.2012. "Hatet" mot hvite, assimilering og renhetstenkning.
• Oddbjørn Johannessen, 24.04.2012. Vrangforestillingen om kulturmarxismen. Jeg leser ikke så ofte VG, men avisa har enkelte kommentatorer som skriver vettugt - og i dag trykker avisa nettopp en vettug kommentar av Astrid Meland - som herved er anbefalt. Tittel: "Jakten på kulturmarxistene".
• Morten Bøhn, 08.03.2012. Ingen dokumentasjon, så langt!. Må tydeligvis bare gjenta at, i de forelagte referanser fra Anfindsen foreligger ingen, så langt jeg kan se, komparative studier. Med dette menes studier designet for å belyse en eventuell sammenheng mellom populasjoners IQ og deres evne til å etablere såkalte avanserte samfunn. Anfindsen må gjerne korrigere meg på dette punkt, som tidligere etterlyst. Tar dette som, inntil videre, bekreftelse på at slik forskning ikke foreligger. Anser det derfor uetterettelig og udokumentert, at det foreligger en utvetydig vitenskapelig relasjon mellom ulike rasers IQ og evne til etablering av avanserte samfunnsformasjoner.
• Hogne Øian, 04.03.2012. Om genetisk betingede raseforskjeller. Mener jeg at systematiske mentale forskjeller som følge av genetiske forskjeller mellom populasjoner ikke er usannsynlig? Nei, jeg mener det ikke er spesielt sannsynlig at det finnes slike genetisk betingede mentale forskjeller. I hovedsak er det tre forskjellige grunner til at jeg er av den oppfatningen.
• Lars Gule, 27.02.2012. Demokrati, ytringsfrihet – og ytringsansvar. Det er ikke sensur når seriøse medier avviser rasisme og andre ekstreme «meninger» og påstander. Det er en ansvarlig omgang med virksomme ord.
• Olav Rune Ekeland Bastrup, 17.02.2012. Rettssak eller rettsoppgjør?. Stadig oftere ser jeg ordet rettsoppgjør brukt om det skal skje i Oslo Tingrett 16. april. Men hva er et rettsoppgjør til forskjell fra en rettssak? Og hva er den dypere betydning av å ville gjøre saken mot Anders Behring Breivik til et rettsoppgjør?
• Hogne Øian, 17.02.2012. Ikke ideologisk?. Jeg vet ikke hva Anfindsen forstår med begrepet ideologi. En vanlig måte å forstå begrepet på er å feste det til noenlunde helhetlige ide- og forestillingssystemer om hvordan samfunn fungerer og best bør styres.
• Hogne Øian, 16.02.2012. Det dreier seg om kritikk av raseideologien. Blant de aller siste kommentarene merker jeg meg at de av oss som vedvarende har kritisert Anfindsen for hans raseideologiske utgangspunkt møtes med innvendinger om at vi bare kritiserer og at vi framsetter en rekke grunnleggende beskyldninger. Til tross for at han i nær sagt ethvert tilfelle påberoper seg å være misoppfattet eller at hans synspunkter er forvrengt, mener jeg kritikken er godt underbygget både med saklige argumenter og henvisning til forskning som viser noe annet enn de akademiske (og i mange tilfeller høyst kvasivitenskapelige) publikasjoner han selv viser til.
• Hogne Øian, 16.02.2012. Raser. Bøhn har rett i at pkt 1. i min rasismedefinisjon ikke er god. Nå først ser jeg også at det rett og slett mangler et ord; nemlig distinkt eller entydig. Med andre ord, biologisk entydige kategorier. Nå aviser jo Anfindsen han han tar utgangspunkt i et rasebegrep som opererer med distinkte kategorier. Som jeg ved flere anledninger har forsøkt å vise, finnes det en rekke eksempler på at han omtaler raser som om det var distinkte kategorier. Dessuten, hva er hensikten med å operere med et begrep om raser dersom det ikke har til hensikt å dele folk inn i sosiale og politiske kategorier?
• Olav Rune Ekeland Bastrup, 16.02.2012. Den sympatiske Anfindsen - sak og person. Morten Böhns lovprisningstale til Anfindsens personlige egenskaper - samtidig som han forsøker å distansere fra hans meninger - er interessant lesning.
• Hogne Øian, 22.12.2011. Svart og hvitt?. Det er allment godt kjent at figurer som f.eks. Rushton, Murray og t.d. Gottfridson argumenterer ganske eksplisitt for asosial ulikhet kommer av forskjeller i intelligens og at politiske tiltak derfor ikke vil hjelpe. I dette ligger det jo en logikk som tilsier at i den grad miljømessige faktorer har innvirkning på IQ-score, er den så ubetydelige at endringer i det miljømessige ikke vil spille noen rolle.
• Hogne Øian, 19.12.2011. Ikke distinkte. Anfindsens begrep om raser viser i følge ham selv altså ikke til distinkte kategorier. Så lenger han ønsker å befeste rasebegrepet i genetiske populasjonsstudier, kan han vanskelig påstå noe annet. Derfor har han tidligere etablert skillet mellom raser og Raser, rase med liten r og med stor R.
• Hogne Øian, 17.12.2011. Anfindsens og Østbergs retoriske ikke-argumentasjon. Østerberg og Anfindsen anvender i sine siste kommentarer en så tåpelig retorikk at det er grunn til å undre seg over hva de tenker seg å oppnå med den. For er det virkelig slik som de synes å antyde, at dersom man ikke godtar påstander om at afrikanere er mentalt tilbakestående og drevet av kroppslige impulser i en slik grad at de kan karakteriseres som umoralske og usiviliserte, så er man samtidig av den oppfatning at biologiske forskjeller mellom mennesker ikke finnes?
• Tord Steiro, 16.12.2011. Raser, rasisme, og forskning. 12 Desember anklager Bjørn Stærk, i kronikken ‘Hva skal man tro?’, Ole Jørgen Anfindsen for å være rasist.
• Hogne Øian, 14.12.2011. Rase, ideologi og politikk. Det er en merkelig form for argumentasjon. Anfindsen legitimerer sin rasisme med noe han forstår som et etisk dilemma. Samtidig er den rasistiske forståelsesmåten selve grunnlaget for dilemmaet han mener å se.
• Finn Eriksen, 07.12.2011. Brun-Pedersen og ytringsfriheten. Mer demokrati og ingen heksejakt på ytringer sa Stoltenberg etter 22/7. Er ALLE enige i det?
• Per Steinar Runde, 03.12.2011. ”Monokratiet” – vårt nye styresett?. Pluralisme og mangfald er honnørord i tida, men ser ein på samfunnsdebatten, er det likevel viljen til einsretting som er mest slåande. Alternative synspunkt blir ofte ikkje møtt med argument, men med moralsk fordøming.
• Jens Brun-Pedersen, 02.12.2011. Vårt Land og Anfindsen. Det Vårt Lands redaktører finner viktig å få fram, finner andre rasistisk. Vårt Land utfordres til å bli strengere med sin redigering.
• Hogne Øian, 03.11.2011. Hva er falskt og hva er sant?. Når innvandringsmotstandere klager over at de ikke blir tatt på alvor, handler det om at langt fra alle deler premissene for argumentene de fører til marken.
• Olav Rune Ekeland Bastrup, 14.10.2011. Har Breivik et poeng?. I sin kronikk i Aftenposten 13. oktober 2011 gjør Ole Jørgen Anfindsen massemorderen og terroristen til en budbringer. Det er en innfallsvinkel til 22. juli som er moralsk forkastelig. Det er å pulverisere skylden og si at terroristen har LITT rett.
• Hogne Øian, 10.08.2011. "Who is fighting for justice and who is just fighting for a wide-screen, hi-def plasma telly?". Urbane opprør er som regel komplekse fenomener som sjelden kan forstås gjennom endimensjonale analyser. Opprøret i Storbritannia kan neppe reduseres verken til kriminelle pøblers verk eller til et rent sosialt opprør i konvensjonell forstand.
• Hogne Øian, 07.08.2011. Retorikk, ideologi og fiendebilder. Enkelte har uttalt at de vil dempe sin retorikk for unngå at noen skal tolke høyreradikal motstand mot innvandring og islam som en oppfordring til vold. Det er jo for så vidt prisverdig. Så langt jeg forstår det, tenker man i første rekke på bruk av krigsmetaforiske virkemidler, som for eksempel karakteristikker av politikere som landssvikere eller quislinger. Likevel synes jeg det er grunn til å stille spørsmål rundt forholdet mellom retorikk på den ene siden og politiske/ideologiske standpunkter på den andre siden.
• Hogne Øian, 28.07.2011. Retorikken fra den radikale høyresiden og spørsmålet om ekstremisme og vold. Jeg holder på ingen måte andre enn Breivik selv ansvarlig for hans grusomme udåd. Ikke desto mindre er jeg redd enkelte sider av den høyreradikale retorikken kan frambringe voldelige tendenser, enten det er intendert eller ikke.
• Jens Brun-Pedersen, 28.07.2011. Anfindsens innrømmelser. Ole Jørgen Anfindsen har gjort noe voksent. Slik jeg forstår han innrømmer han å ha gitt næring til det jordsmonnet der en plante vokste seg liten og stygg.
• Olav Rune Ekeland Bastrup, 28.07.2011. Tre spørsmål til Kristian Kahrs. I flere innlegg har Kristian Kahrs, en profilert debattant og mediemann, beskrevet meg med moralsk belastende karakterisitkker, som at jeg er manipulatorisk og driver med skitne triks, altså at jeg har uedle motiver. I den anledning tre spørsmål.
• Olav Rune Ekeland Bastrup, 23.07.2011. Faren kom innenfra. Anders Behring Breivik var aktiv skribent på nettstedet document.no, som ofte blir referert til her på dette forum, og med mange av de samme bidragsytere.
• Hogne Øian, 20.07.2011. Uetisk om raseblanding og raseidentiteter. Her på Verdidebatt har Anfindsen erklært sommerferie når det gjelder utlegningene om sin rasistiske ideologi, som han jo mener er belagt med vitenskapelige «sannheter» og dermed hevet over moralske vurderinger. Som feriesyssel har han i stedet gitt seg i kast med obskure teologiske krumspring. Her tar han til orde for en kristendom formet i den hvite nasjonalismens bilde. På sin egen nettside har han ikke desto mindre presentert oss for det han selv forstår som et eksempel på unngåelige følger av et såkalt raseblandet samfunn. Dette impliserer jo at idealet for ham er et «raserent» samfunn.
• Olav Rune Ekeland Bastrup, 13.07.2011. Kristendommen er multikulturell. Ole Jørgen Anfindsen har skrevet et langt politisk-teologisk innlegg preget av usedvanlig slett teologi med et idéinnhold som ligger helt på siden av det som har vært hovedstrømmen i kristen teologisk tenkning i det meste av kristendommens historie.
• Hogne Øian, 29.06.2011. Identitet og solidaritet på tvers av ”raser” og etniske skillelinjer?. Her på VD har det i flere ulike innlegg og kommentarer blitt argumentert med at vi som mennesker av natur er skapt til å identifisere oss med og leve sammen med folk av egen ”rase” eller etniske opprinnelse. Slik kan det også hevdes at samfunn der befolkningen består av mer enn én ”rase”, eller av grupper med opprinnelse i forskjellige deler av verden, fra naturens side er dømt til å mislykkes. Identitet og solidaritet handler [imidlertid] ikke bare om biologi og gener. Det handler også om politikk og ideologi. Et eksempel fra Jamaicas og Storbritannias historie kan hjelpe oss til å forstå nettopp dette.
• Hogne Øian, 22.06.2011. En verden full av søte, små raser?. I et avisinnlegg i Aftenposten hevdet Ole Jørgen Anfindsen at spørsmålet om ”raser” finnes eller ikke er et spørsmål om sannhet og dermed hevet over politiske og moralske vurderinger. I ett av sine siste innlegg her på VD likestiller han ”rase” med såkalte genetiske klynger. Samtidig benekter han hardnakket at forholdene mellom rasene skal være preget av noen form for rangering. Han får det til å høres ut som om verden skulle bestå av mange søte, små raser. Her dukker en rekke ubesvarte spørsmål opp. Hva er en genetisk klynge? Hvordan kan han mene at forekomst av genetiske klynger representere et spørsmål om sannhet? Hvilket meningsinnhold legger han i begrepet rase? Og hva vil han oppnå ved å gi genetiske klynger betegnelsen rase? Hva er formålet med det?
• Mohamed Mahgoub, 20.06.2011 (Nye Meninger). Den uetiske forskningen. Forskningen i Norge skal være statlig styrt, og intensjonen er at den skal være samfunnsnyttig og til menneskenes beste. Dessverre viser det seg at våre skattepenger forvaltes både uetisk og sykt. HonestThinking.org og Ole Jørgen Anfindsens debattinnlegg i Aftenposten om rase og samfunn er ikke bare grunnløst sykt, men også meget farlig.
• Hogne Øian, 17.06.2011. IQ, rase og nasjoner. Gjennom Anfindsens stadige raseideologiske utfall, har mange blitt besnæret av påstanden om at afrikanere er mental tilbakestående. Forskningen som underbygger dette er imidlertid av høyst tvilsom kvalitet.
• Hogne Øian, 16.06.2011. Raseideologiske ”sannheter” om biologiske ”umuligheter”. Det er flere som har reagert med forferdelse på kritikken som i det senere har blitt rettet mot Anfindsen og hans rasisme. Enkelte har sågar hevdet at han blir trakassert. Dette er med respekt å melde en tåpelig påstand. Er det noen som blir trakassert er det for eksempel min tenåringsnabo. Hun er elev ved en videregående skole, men har en hudfarge som i følge Anfindsen er en sterk indikasjon på at hun ikke har mental kapasitet til noe slikt. Kort sagt hevder han at mennesker med et afrikansk opphav i det store og hele av natur er usiviliserte.
• Olav Rune Ekeland Bastrup, 11.06.2011. Diagnose: Reaksjonær. Ole-Jørgen Anfindsen er i ferd med å gjøre rasebiologi til en trossak, til en universalnøkkel til etikken, til forståelse av historien, av mellommenneskelige og mellomstatlige problemer. Anfindsen er ikke en konservativ. Han er dypt reaksjonær. Det Anfindsen i realiteten agiterer for er et gigantisk paradigmeskifte der troen på politikk og pragmatisme og alt vi har lært om sosiale, politiske og økonomiske prosesser underordnes biologiens lovmessighet.
• Hogne Øian, 09.06.2011. Ole Jørgen Anfindsens "selvutleverende ignoranse". Anfindsen beskylder sine kritikere for "selvutleverende arroganse". Hans måte å forholde seg til vitenskap på i begrunnelsen for sine rasistiske ideer gir imidlertid grunnlag for å bruke samme karakteristikker av ham selv.
• Hogne Øian, 08.06.2011 (Nye Meninger). Raseideologi som amoralsk sannhet?. Raseideologen Ole Jørgen Anfindsen hevder at hans rasistiske ideer dreier seg om en amoralsk sannhet og at han har vitenskaplig belegg for dem. Begge deler er uakseptable påstander.
• Olav Rune Ekeland Bastrup, 04.03.2011. Sørafrikablogg: Blant svarte og hvite og andre kriminelle. Byer som Johannesburg og Cape Town har et forferdelig rykte som noen av verdens mest kriminalitetsbelastede metropoler. Den hvite overklassen lever i festninger med murer, piggtråd og elektrisk gjerde. Men mine venner her nede lever bak ulåste dører døgnet rundt. «It's all about attitude», sier de.
• Lars Gule, 03.03.2011. Mccarthyisme og nettdebatt. Internett har gitt anledning en demokratisk debatt uten like tidligere i historien. Langt flere enn noen gang før har fått anledning til å ytre seg, noen ganger i direkte interaksjon med makt- og myndighetspersoner. Men nettet gir også antidemokratiske krefter nye muligheter.
• Olav Rune Ekeland Bastrup, 24.02.2011. Sør-Afrikablogg: På besøk i boernes land. Jeg hadde gjort hjemmeleksen min før reisen til Sør-Afrika og lest om boernes forunderlige historie – etterkommerne etter de første hvite settlere fra Nederland, Flandern, Tyskland og Frankrike, apartheidstatens grunnleggere og mest innbitte forsvare.
• Sissel Johansen, 23.02.2011. Hva er galt med å bruke ordet rase?. Hvorfor velger norske myndigheter å ikke benytte dette begrepet, dersom andre land gjør det?
• Lars Gule, 30.01.2011. Rasismens tilbakekomst. Rasisme brukes alt for ofte som skjellsord. Dette har ført til at mange trekker på skuldrene når rasismebeskyldninger framsettes. Dette er svært uheldig for rasismen har vendt tilbake for fullt i den offentlige debatt og må bekjempes. [...] Moderator slettet tidligere i dag en tråd startet av Ole Jørgen Anfindsen. Det var en seier for anstendigheten at moderator bestemte seg for å slette Anfindsens innlegg og hele tråden. Men dessverre viser en nærmere sjekk av Anfindsens kommentarer til andre innlegg, at lignende synspunkter – også der gjennom siteringer fra den samme svenske bloggerens fremmedfiendtlige og rasistiske innlegg – florerer. Det gjenstår å se hvordan denne typen rasistiske innlegg vil fortsette å bli lagt ut på Verdidebatt.no. Moderator har definitivt en alvorlig jobb å gjøre.
• Lars Gule, 25.01.2011. De reaksjonæres inntog. For Lundager tar med Ole Jørgen Anfindsen på sin liste over bloggere man bør lytte til i politikken generelt og i KrF spesielt. Denne mannen er rasist og representerer derfor et uanstendighetens lavmål – som bare matches av fremmedfiendtligheten i Frp. (Der er den ikke så raffinert som hos Anfindsen, men desto mer ufyselig).
• Olav Rune Ekeland Bastrup, 15.01.2011. Rase og rasehygiene på norsk - I: Psykiatriens rolle. Psykiatriens ekspansjon og rasebiologisk tenkning var del av samme bølge, og med felles siktemål: å diagnostisere oss innenfra og rette på våre mangler. Psykiatri og arbeiderbevegelse, med teologer på slep, ble rasehygienens entreprenører i Norge.(Dette er tredje artikkel i en serie om raseteorienes og rasehygienens historie. Artiklene er reviderte utdrag fra boka ”En landevei mot undergangen” av Olav Rune Ekeland Bastrup (Universitetsforlaget 1996). På grunn av emnets størrelse har jeg funnet det mest hensiktsmessig å dele inn stoffet i flere artikler. Artiklene publiseres som perspektivstoff til kritisk refleksjon rundt debatten om rase foranlediget av Ole Jørgen Anfindsens artikler på Verdidebatt og boka ”Selvmordsparadigmet”).
• Øyvind Strømmen, 10.01.2011. Tusenvis av raser?. Som den tredje – og førebels siste – artikkelen i min serie om raseteoriar, vil eg sjå på definisjonar av “rase”. Sjølv om fleire meiner at rasar eksisterer, og er eit meiningsfullt biologisk omgrep å bruka om menneske, og jamvel meiner at dette kan ha eller har politiske implikasjonar er det langt mellom definisjonane. Ole Jørgen Anfindsen gjev til dømes følgjande ikkje-definisjon som definisjon: "Rase har med avstamning å gjøre, ikke med hudfarge eller andre fenotypiske trekk. Raser kan (i hovedsak) definieres på kontinentnivå, alternativt kan de gis en rekursiv definisjon som går ned så å si på vilkårlig små populasjoner som har felles avstamning."
• Øyvind Strømmen, 08.01.2011. Om raseteoretikarane sin vitskaplege uærlegheit. Som oppfølging til min tidlegare post om Anfindsen og raseteoriar finn eg det verdt å koma med ein ekstra artikkel for å illustrera raseteoretikarane si uærlege framstilling av forskingsresultat. Eit døme her er Genetic Structure of Human Populations, som ofte vert framheva av moderne raseteoretikarar.
• Øyvind Strømmen, 08.01.2011. Om Anfindsen, raseteoriar og Lemba-folket. Den kristne dagsavisa Vårt Land har ein prisløna debattavleggjar som heiter verdidebatt.no. Her diskuterer ein raseteoriar. Det er særleg den innvandringskritiske debattanten Ole Jørgen Anfindsen som er ein sentral bidragsytar til den debatten. Pressesjef Jens Brun-Pedersen i Human-Etisk Forbund pakka difor saman dei digitale flyttesakene sine og forlot nettstaden alt i mai. Ved nyttår skreiv samfunnsredaktør Erling Rimehaug ein artikkel om rasisme og redaksjonelt ansvar. Der heiter det blant anna: "Det må være fullt mulig å føre en kunnskapsorientert diskusjon også om eksistensen av raser og eventuelle rasebestemte forskjeller mellom mennesker." Gjerne det. I tråden som fulgte valgte eg difor å etterlysa ein oversikt over kva raser Ole Jørgen Anfindsen og andre bidragsytarar faktisk meiner eksisterer. Sidan Anfindsen tydeleg meiner1 at rasespørmål er relevant i høve innvandringspolitikk, skulle ein tru at det var ganske vesentleg å få greie på kva raser som finst. Men det vil ikkje Anfindsen svara på.
• Øyvind Strømmen, 07.01.2011. Kritikk av OJA. Ikke en gang raseteoriforkjemperen Anfindsen er altså villig til å fortelle oss hvilke raser han mener eksisterer, og han er heller ikke villig til å fortelle oss hvor grensene går. Hvorfor ikke? Kanskje er det fordi Anfindsen vet at uavhengig av hvilken inndeling han gjør, og uavhengig av hvilke raser han deler opp i, så vil disse inndelingene til syvende og sist være en sosial konstruksjon; noe f.eks. forskjellene på f.eks. brasilianske og amerikanske rasekategorier illustrerer tydelig?
• Øyvind Strømmen, 06.01.2011. Om raser og innvandring. Ja, det hadde i sannhet vært en interessant øvelse; både for å få klarhet i hvilke raser man egentlig mener genetisk variasjon i menneskeheten på en eller annen måte kan kokes ned til, og ikke minst for å få klarhet i hvilke implikasjoner man mener dette har i innvandringsdebatten, om noen. Dersom vi nå - for argumentets skyld - godtar premisset om at det finnes ulike menneskeraser, omtrent på samme måte som det finnes f.eks. hunderaser, er det naturlig å spørre hvilke disse er. Anfindsen har tidligere blant annet referert til psykologiprofessor J. Philippe Rushton; og det kan vel derfor være nyttig å ta utgangspunkt i nettopp Rushtons raseinndeling.
• Olav Rune Ekeland Bastrup, 06.01.2011. Raseforestillingenes røtter. Tidligere har jeg beskrevet påvirkningen fra amerikansk rasehygiene på utviklingen i Europa. Her tar jeg for meg opprinnelsen til raseforestillingene generelt. I en siste artikkel skal jeg ta for meg den norske rasehygienedebatten 1920- og 30-tallet. (Utdrag fra boken ”En landevei mot undergangen” av Olav Rune Ekeland Bastrup (Universitetsforlaget 1996). Ett av formålene med artikkelserien er å vise at raseforestillinger – motsatt av hva Ole Jørgen Anfindsen hevder – ikke er vitenskapelig nøytrale, men nøye filtret sammen med bestemte ideologiske og politiske interesser.
• Audun Hjertager, 05.01.2011. Ytringsfrihet fru blom. Mer snakk om «raser» på Verdidebatt, så begynner snart folk å tro på det. Kampen om ytringsfriheten er ikke hva den en gang var. Etter at Vårt Land inviterte Anfindsen som gjesteskribent, har han advart i kommentarer, innlegg og endog i redaksjonens fremhevede innlegg, mot at redaksjonen tar hensyn til folk som reagerer på ideene hans om menneskeraser og IQ, tilbøyeligheter, evner. Og han bruker ytringsfriheten som argument.
• Olav Rune Ekeland Bastrup, 04.01.2011. Rasehygienens amerikanske røtter. Rasehygiene var ingen tysk spesialitet under Adolf Hitler. Da nazistene, som noe av det første de gjorde etter sin maktovertakelse i 1933, innførte en steriliseringslov som åpnet for omfattende rasehygieniske tiltak, skjedde det etter mønster av en tilsvarende amerikansk steriliseringslov som da allerede hadde vært i bruk i en rekke amerikanske delstater siden 1907.
• Lars Gule, 01.01.2011. Rasisme finnes altså?. Kahrs mener for det første at rasisme finnes og for det andre at FN ikke har riktig forståelse av rasisme. Men da kunne jo Kahrs fortelle oss 1) hva rasisme er og 2) hvordan FN tar feil og hvilke falske premisser for debatten FN setter. Dette må da være enkelt, siden Kahrs har lest Selvmordsparadigmet.
• Lars Gule, 01.01.2011. Rasisme og menneskeverd. Anfindsen behøver ikke fortelle oss at andre raser er mindreverdige. Han vil bare at vi skal opprettholde vår "kultur" - dvs. våre globale privilegier?, gjerne ved å diskriminere. Dermed skriver Anfindsen og andre med biologisk/genetiske begrunnelser for "rase- og kulturforskjeller" seg inn i en tradisjon for å krenke andres menneskeverd.
• Lars Gule, 31.12.2010. Rasisme må avvises tydelig. Jeg mener ikke at Anfindsens synspunkter skal forbys. Han har opprettet et eget nettsted, han deltar i debatt i både aviser og nettfora, han har fått Fritt Ord støtte til å skrive sin bok Selvmordsparadigmet. Alt dette er utmerket.
• Lars Gule, 31.12.2010. Anfindsens dårlige samfunnsforskning - og umoral. ”Moralske prinsipper som i det lange løp - med stor grad av sikkerhet - vil gi moralsk forkastelige konsekvenser, må revideres eller forkastes”, skriver Anfindsen. Jo, der riktig nok det. Og jeg er mer enn villig til å revidere moralske standpunkter, inklusive prinsipper, om de påviselig er gale eller fører til umoralske konsekvenser. Problemet for Anfindsen er at han ikke har påvist noen slike konsekvenser.
• Lars Gule, 31.12.2010. Rasismen blir tydeligere. Martin Drange etterlyser svar på sin kommentar og sine spørsmål (kommentar 81). Drange «er helt enig med Anfindsen om at det overhodet ikke er rasistisk å diskriminere folk fra å komme inn i Norge, basert på etnisitet eller kultur.» Jo, det er det. Vi har bevegelsesfrihet i henhold til menneskerettighetene, vi har rett til asyl når det trengs osv. Dersom noen vil innskrenke disse rettighetene på grunnlag av påståtte egenskaper ved den som ønsker eller søker å komme til Norge, så er det uakseptabel diskriminering. (Det finnes et og annet unntak). Drange «ser det ikke som urimelig at etniske nordmenn også i fremtiden skal få lov å være en majoritet i sitt eget land. Altså hvite nordmenn.» Hvorfor ikke det? At Drange er komfortabel med en slik situasjon, er ikke en tilstrekkelig begrunnelse for å bevare status quo.
• Erling Rimehaug, 31.12.2010. Rasisme, redaksjonelt ansvar og Verdidebatt. I løpet av året har vi hatt mange debatter der noen mener vi i redaksjonen har legitimert og promotert rasisme. På årets siste dag kan det være verd å kommentere. Mange av debattene er relatert til Ole Jørgen Anfindsen, blant annet ut fra at vi ga ham gjesteskribentstatus.
• Martin Knutsen, 28.12.2010. Anfindsens sitater. I mitt forrige inlegg utrykket jeg sjokk over at O.J. Anfindsen blir gitt en talerstol, basert på boka hans. Her er et knippe sitater som underbygger de tidligere anklagene.
• Martin Knutsen, 27.12.2010. Anfindsen og anstendighet. Ved et tilfelle fikk jeg O.J. Anfindsens bok "Selvmordsparadigmet" til jul. Jeg leste boken, og googlet debatten. Jeg må si jeg ble overrasket...
• Per Anders Anfindsen (en av mine brødre), 19.12.2010. Når Fjellhaugs rektor svinger spanskrøret. Rektor ved Fjellhaug Bibelskole, Hans Aage Gravaas, formaner VD-debattanter til å følge spilleregler som han selv unnlater å etterleve. Og hans teologi sliter tungt i møte med hans egen logikk.
• Hans Aage Gravaas, 11.12.2010. Ja, hvor er logikken?. Logikken er, slik jeg ser det, at noen prediker en teori om at noen er spedalske, ja, så spedalske at en helst ikke bør ta i dem: "Hold dem unna! De har for lav IQ! Se hvor det stormer der ute, her er det trygt og godt." I stedet for å ta tak i utfordringene, som selvsagt er der, teoriserer man dem vekk. Dette er ikke "saker", folkens! Det er menneskeskjebner vi diskuterer! Jeg har fulgt denne debatten med stigende undring. Jeg skal la være å bruke adjektiver om det jeg leser, men sier i hvertfall takk for meg på denne tråden!
• Hans Aage Gravaas, 06.12.2010. "Fjollete fjas"?. Jeg synes du er tøff. Du reiser en meget berettiget problemstilling. Jeg opplever, som deg, at Anfindsen stigmatiserer en hel gruppe mennesker. Jeg vil forsvare hans rett til å fremme sitt syn, og vil langt i fra foreslå en sensur av hans synspunkter, men det undrer meg at Vårt Land inviterer han som gjesteskribent og også over den støtte som han ser ut til å få av gode kristne mennesker som jeg på andre områder respekterer høyt. La meg like godt innrømme det. For meg er Anfindsens “sosialdarwinistiske” samfunnssyn og etnosentriske analyse direkte støtende, ja det strider fundamentalt mot mitt eget kristne menneskesyn. All menneskelig atferd og kultur kan vurderes og kritiseres, også afrikaneres, men å bruke IQ som grunnlag for denne kritikken er problematisk. [...] Jeg er også blant dem som har mange kritiske spørsmål til norsk innvandringspolitikk. Vi har langt i fra lyktes med vår integreringspolitikk og har mye å jobbe med. Men det har aldri falt meg inn å bruke IQ som argument for å holde mennesker på avstand. Jeg er en konservativ kristen, men må innrømme at jeg er flau, oppgitt og sint over noen av mine konservative medkristne som målbærer “brune”, ja nærmest fascistiske synspunkter i innvandringsspørsmålet.
• Mai Hauger, 06.12.2010. Fjollete fjas om at fargede har lavere IQ enn hvite er helt ok på verdidebatt. ....men å stille sprsml. ved skribentens egen IQ regnes som personangrep av moderatorene. Jeg mente også at han manipulererer og briljerer med kunnskap og IQ uten selv å ha tatt en IQ test.
• Jens Tomas Anfindsen (en av mine brødre), 25.09.2010. Opp som en bjørn, ned som en fell. Opp som en bjørn og ned som en fell, ja. Det er vel en ganske grei beskrivelse av Erik Lundes karriere så langt i denne debatten.
• Erik Lunde (nestleder, Oslo KrF), 10.09.2010. Kaldt som is, hardt som snø [sic]. Det ville vært ryggradløst svik mot vårt verdigrunnlag å endre politikken i retning av det for eksempel Ole Jørgen Anfindsen står for. Ved valget i 2001 var 40 prosent av KrFs velgere uenige i partiets syn på abortlovgivningen, men man endret ikke politikken av den grunn. Like lite kan økende fremmed- og islamfrykt rokke ved det som har vært bærebjelken for KrFs politikk på dette området, nemlig respekten for alle menneskers likeverd og grenseløs nestekjærlighet. KrF må aldri bli et redskap for dem som vil stenge grensene for av fremmede og forfulgte – eller være en arena for religionssjåvinisme og konspirasjonsteorier mot våre muslimske naboer. KrFs ansvar må være å bekjempe fremmedfrykt og legge til rette for økt samhold i mangfoldet. Dette ansvaret burde forresten også ledere i kristne trossamfunn og organisasjoner ta langt mer alvorlig.
• Rune Berglund Steen (Antirasistisk Senter), 11.05.2010. Raseideologisk flørt. Jeg vil først si at jeg ikke bare har den største respekt for Jens Brun-Pedersens beslutning om å trekke seg fra verdidebatt.no i reaksjon på profileringen Ole Jørgen Anfindsens tankegods har nytt godt av − jeg mener også at det var en riktig ting å gjøre, og vil gjerne takke ham for det. Raseideologi er ikke noe å leke med, og den krever resolutte tilsvar. Antirasistisk Senter har imidlertid en annen og ganske spesifikk rolle. Det er nettopp vår oppgave å utfordre slikt tankegods. Der hvor andre går ut i legitim protest, kan det derfor være riktig for oss å gå inn. I dette tilfellet var det imidlertid under sterk tvil, ettersom vi heller ikke ønsker å gi en raseideolog større oppmerksomhet enn påkrevd.
• Jens Brun-Pedersen (Human-Etisk Forbund), 06.05.2010. Takk for meg!. Likevel går det en grense for meg. Når folk så til de grader gjentatte ganger betoner at det finnes raseforskjeller som det O. J. Anfindsen til stadighet gjør, så går mine private alarmklokker i gang. Hans siste innlegg (”Offisielle løgner”) har fått meg til å stille spørsmålet om jeg skal fortsette å legitimere et nettsted som synes det er viktig å invitere gjesteskribenter som jeg selv ikke kan stole på i denne konteksten. Det går åpenbart ikke noen alarmer hos ansvarlige for verdidebatt når skribenten selv forteller om alle avisene som nekter å ta inn hans bidrag. Har de ikke spurt seg hvorfor? Har de ikke sett hvordan tunge samfunnsaktører i andre publikasjoner har beskrevet Anfindsen og hans synspunkter? Jeg stoler ikke på Anfindsens agenda i denne sammenhengen, uansett om det muligens kan dokumenteres at det finnes raseforskjeller. For meg er det et ubestridelig faktum at rasisme finnes. Det gjør at jeg er både følsom og årvåken når grums rundt dette kommer på banen. (se også reportasje hos Fri Tanke)
• Olav Rune Ekeland Bastrup, 03.11.2009. Det flerkulturelle samfunn - et kristent standpunkt. Debatten etter Ole Jørgen Anfindsens angrep på biskop Tor B. Jørgensen i forbindelse med at denne stemplet norsk innvandrings- og asylpolitikk som umoralsk, har klargjort en del fundamentale menings­forskjeller. Det mest overraskende har vært å se hvor langt enkelte kristne er villige til å gå i å vektlegge biologiske og genetiske forskjeller som argument mot kulturelt mangfold. Anfindsen polemiserer mot antirasismen og antyder at den hviler på et marxistisk grunnlag. Han hevder at det antirasistiske verdensbildet har et påtrengende problem når genetisk betingede forskjeller mellom folkegrupper ikke tas hensyn til. Ifølge Anfindsen fører naturgitte ulikheter folkegrupper imellom nærmest naturlovmessig til selvødeleggende konflikt. På dette grunnlag mener han at Norge og Europa styrer mot katastrofe. Han belegger sine påstander med store mengder vitenskapelig empiri.

Derfor denne lille konsesjonen til Anfindsen: Selv om jeg er krass i min kritikk av Anfindsen på grunn av det standpunkt han hovedsakelig forsvarer, så skriver han GODE innlegg, ikke minst fordi de ofte er godt strukturert og argumentert. Det er derfor Anfindsen er så farlig og så mange besnæres av hans innlegg. Det er altså mulig å lære noe av Anfindsen, men man bør sky hans konklusjoner.

Lars Gule, Debattstil, ironi og spøk, Verdidebatt, 27.01.2011 (versaler i original).

Diverse

Her listes det opp VL- og VD-innlegg, samt -kommentarer, skrevet av andre skribenter, men som ikke passer inn i ovenstående kategorier:

• Hanne Amanda Trangerud, 14.08.2021. En farlig form for kristendom. HERREDØMMETEOLOGI (dominionism): En intolerant og farlig form for kristendom blir nå åpent koblet til innflytelsesrike, amerikanske politikere.
• Torkel Johannes Bjuland, 19.03.2021. Lærarar frå NLA må ikkje stenges ute av klasserommet. Ingen skal stengast utanfor offentlege klasserom på grunn av si tru eller overbevisning.
• Kjell Skartveit, 06.11.2020. KrF kriminal­iserer kristen tro. Kristendommens klare forsvar av tydelige normer knyttet til seksualitet og samliv kommer nå i konflikt med straffeloven.
• Hans Erik Hallerud Sundkvist, 29.10.2020. Er muslimers tanker også frie?. Gjelder bare ytringsfriheten når man skal rakke ned på islam og muslimer? Skulle det ikke bare mangle at muslimer sto opp for den sentrale skikkelsen i deres religion?
• Åste Dokka, 23.09.2020. Skulle vi vært litt greiere?. Det er mye snakk om hets i kommentarfeltene. Men kan også den generelle offentlige samtalen ha godt av litt mer snillhet?
• VL-reportasje, 21.09.2020. Vil ha slutt på tilpasninger for menn som ikke vil samarbeide med kvinner. Leder i Presteforeningen mener den siste tidens debatt viser at flere fortsatt praktiserer de såkalte «kjørereglene» i Den norske kirke. Det vil han ha en slutt på. Preses Olav Fykse Tveit er klokkeklar: Mannlige prester har ikke reservasjonsrett mot å samarbeide med kvinner. I et innlegg i Vårt Land mandag innrømmer han imidlertid at noen biskoper har gitt tilpasninger i enkelttilfeller, og at dette kan ha blitt feilaktig oppfattet som at det finnes en reservasjonsrett i Den norske kirke.
• Erling Rimehaug, 12.09.2020. Tidsskillet 2020. Dersom Donald Trump neste år ikke er USAs president, og koronaepidemien er over - er da alt som før? Jeg tror at 2020 blir stående som et tidsskille i historien.
• Sigurd Eikaas, 11.09.2020. Spørsmål til muslimske teologer. Ifølge Vårt Land 9. sept., skal det på selveste FN-dagen, 24. okt., være et dialogmøte i Drammen mellom Sian (Stopp islamiseringen av Norge) og muslimske teologer.
• Erling Rimehaug, 08.09.2020. Tro og troende. Hvis islam er en farlig og voldelig religion, hvorfor er da muslimer flest bra og fredelige mennesker?
• Espen Goffeng, 10.08.2020. Illiberal venstreside på fremmarsj. Det vokser nå frem en ny type aktivisme på venstre side over hele Vesten. Den er aggressiv og lite tilsnakkelig, og den ser seg ut like mange mål på venstre som på høyre side av politikken.
• Usman Rana, 28.06.2020. Sekulariseringen av Rumi. Tradisjonelt har Vesten hatt vanskelig for å forene seg med tanken om at den muslimske verden kunne produsere poeter som Rumi. Man har tenkt at ørkenreligionen islam ikke har hatt dypere dimensjoner.
• Øystein Stene, 29.04.2020. Hold kjeft!. Dette er ofte reaksjonen når utfordringer knytta til mannen løftes fram: Det ties i hjel, det blir møtt med beskyldninger om anti-feminisme, eller at man gjør seg selv til offer.
• Basim Ghozlan, Vårt Land, februar 2020. Arbeiderpartiets religionspolitikk. Den siste tids debatt om trosfrihet og «statsstøtte» berører viktige, prinsipielle spørsmål. Som professor Ingunn Folkestad Breistein påpeker i sitt innlegg 17. februar, har det i Norge vært bred enighet om at «Alle trus- og livssynssamfunn skal bli stødde på lik linje», slik det sies i Grunnlovens § 16. Etter at Lov om trudomssamfunn og ymist anna ble innført i 1969, har dette blitt praktisert slik at alle trossamfunn utenom Den norske kirke automatisk har krav på utbetalinger per medlem tilsvarende det Dnk mottar i statstilskudd. Dette har vært viktig både for frikirker, muslimske menigheter og andre trossamfunn. Undertegnede er, i likhet med Breistein, bekymret over at dette likebehandlingsprinsippet nå er i ferd med å uthules.
• Ingunn Folkestad Breistein, 27.02.2020. Likebehandling på alvor. Jeg håper Arbeiderpartiet tar de mange stemmene i tros- og livssynsfeltet på alvor, og ikke avfeier noen som «naive», «oppkonstruerte» eller «med formål å polarisere debatten».
• Jonas Gahr Støre og Kari Henriksen, 19.02.2020. Arbeiderpartiet favoriserer ingen trossamfunn. Vi blander ikke sammen statlige tilskudd med egen oppfatning av teologi. Å tro at en partileder skulle kunne få gjennomslag for noe slikt, er i beste fall naivt.
• Ingunn Folkestad Breistein, 16.02.2020. Støre favoriserer sitt eget trossamfunn. Jonas Gahr Støre bør passe seg for å sammenblande statlig tilskudd til trossamfunn og sin egen mening om hva en god teologi er.
• Kari Henriksen, 11.12.2019. Myten om at Arbeiderpartiet ikke vil kristne vel, er feil. Enkelte svært konservative kristne bruker angrep på Arbeiderpartiet til å fremme en troskonflikt og forstørre sin egen offerrolle. Slik opprettholdes en meningsløs myte.
• Jonas Gahr Støre, 27.11.2019. Det er politikernes ansvar å verne om - og stille krav til - religionsutøvelse. Det er en menneskerett å tro, men ikke en menneskerett å få statsstøtte. Vi i Arbeiderpartiet vil forbeholde oss retten til å kutte i den økonomiske støtten dersom et trossamfunn forfølger, truer eller krenker medlemmer.
• Åste Dokka, 21.01.2020. Å tro at vi tror. Jeg tror ikke slik Peter trodde, slik Luther trodde, slik Kierkegaard trodde. Det er en annen kristendom som lever i dag, under andre vilkår.
• Geir Tryggve Hellemo, 16.01.2020. Hvorfor jeg er kristen. Enda tydeligere enn før ser jeg hvor fattig og innholdstom ateismen egentlig er.
• Usman Rana, 12.01.2020. Nødvendigheten av muslimske lærde. Lekmannen er avhengig av religiøse veiledere, samt fortolkningslitteratur som kan forklare meningen i ordene vedkommende leser i Koranen.
• Joav Melchior, 10.01.2020. Vi ønsker ikke fremmed tro i vår helligdom. Selv om Den Norske Israelsmisjon har gode motiver, forgriper de seg imot det som er hellig og viktig for relasjonene mellom våre religioner.
• Jon Hellesnes, 30.12.2019. IKT-satsinga i den norske skulen er eit uansvarleg eksperiment. Det kjem stadig forsking om negative verknader av digitalisert opplæring i barneskular. Men i den norske skulen er det ingen som praktiserer føre var-prinsippet.
• Roald Øye, 30.12.2019. Bibelen sier noe om nasjonalstaten. Året som nå går mot sin avslutning bekrefter en global trend, som startet tidligere dette tiåret da en sakte men merkbar motvilje mot globalisering fant sted. I begynnelsen av det nye hundreåret, på begynnelsen av 2000-tallet, rådet ennå en forestilling om at globalisering var universalmiddelet som skulle kurere alt ondt statene imellom.
• Usman Rana, 16.12.2019. Den intellektuelle konservatismen. Den nye konservatismen bør våge å utfordre det verdiliberale hegemoniet – der eksempelvis kritikk av undervisning av barn i radikal kjønnsideologi i skolen utløser liberalt ramaskrik.
• Håvard Nyhus, 26.11.2019. Ut i naturen. Finnes det en motsetning mellom­ grønn ideologi og det kristne menneskesynet? Ikke så lenge kristendommen beholder forbindelsen til sine jødiske røtter.
• Yngvil Groth Farsund, 26.11.2019. Ja til religionsfrihet, men ikke for enhver pris. Dersom trossamfunnene skal kunne forvente statlig finansiering, må de tåle statlig innblanding.
• Emil André Erstad, 16.10.2019. Den livsfarlege kristennasjonalismen. Ut med nestekjærleik. Inn med fiendtlegheit. Det er «suksessoppskrifta» bak den polske kristennasjonalismen.
• Vebjørn Selbekk, 28.05.2019. Sjelesørgeren Alf Gjøsund. Vårt Land har sendt ut en åndelig bekymringsmeldingen om meg. Og jeg føler meg litt truffet, men også ganske provosert.
• Rune Berglund Sten, 29.05.2019. Hva vet vi egentlig om rasisme i Norge?.De siste årene har gitt oss mye viktig forskning om rasisme og diskriminering i Norge.
• Vårt Land (leder), 09.05.2019. Taper-gutta. NRK Brennpunkts dokumentar «Kjønnskampen» bør få konsekvenser for hvordan vi ser på likestilling i Norge. Vi kan starte med å vurdere sider ved likestillingsloven.
• Usman Rana, 07.04.2019. Den digitale smokken. Hva gjør skjermkulturen med oss? For min del har temaet blitt enda mer aktualisert nå som jeg har små barn.
• Sondre Risholm Liverød, 09.04.2019. Universets sanger. Jeg var en ateist med nedlatende holdninger til bibelen som en samling absurde eventyr. Så bestemte jeg meg for å utfordre «den kjepphøye ateisten», og involvere meg i bibelgrupper.
• Bernt Eidsvig, 22.03.2019. Til norske muslimer. Når dere - våre muslimer - opplever økt frykt basert på deres religiøse tilhørighet, ønsker vi å si og vise at vi står sammen med dere.
• Vårt Land (leder), 19.03.2019. Faktisk helt feil. Redaktører skal sjekke fakta, ikke klage over at fakta bli sjekket.
• Usman Rana, 10.03.2019. Frafall og islam. Straffen for å forlate troen er omdiskutert i islamsk teologi, både i dag og tidligere.
• Åste Dokka, 25.02.2019. Drømmen om enhetssamfunnet. Forskjellen lærer oss noe, den er ikke bare noe vi må finne oss i.
• Tor Inge Romøren, 23.01.2019. Å føde barn. Statsministerens nyttårstale med appellen «Norge trenger flere barn!» har ført til mange reaksjoner – de fleste avmålte eller negative. Det er overraskende og bekymringsfullt. [...] Å føde barn har både en privat og en offentlig side.
• Vårt Land (leder), 18.01.2019. Mobilen ut av skolen. Teknologioptimister liker å peke på at romanlesing i sin tid også ble regnet som farlig.

Eldre VD-artikler.

Hjem.