Leserinnlegg til Dagbladet, innsendt 07.07.2003. Dette innlegget ble ikke antatt slik det står her, men en kraftig forkortet og delvis omarbeidet versjon sto på trykk i Dagbladet 20.07.2003. I den lange versjonen av innlegget kommer bakgrunnen for mine krasse sarkasmer mye tydeligere fram. Det er ellers interessant å legge merke til at ingen har forsøkt å tilbakevise de presmisser innlegget bygger på (se e.g. www.ssb.no/aarbok/tab/t-070210-283.html).

Dagbladet og innvandringspolitikken

Problemene knyttet til asyl, innvandring og integrasjon har i det siste blitt påtrengende. Likevel velger Dagbladet å mobilisere med massiv bruk av hersketeknikker for å stoppe munnen på dem som ønsker å drøfte vanskelige spørsmål i full åpenhet. Hederskronte prinsipper for intellektuell redelighet blir for smålige hensyn å regne når visse sider av det multikulturelle prosjekt skal reddes fra å bli innhentet av virkeligheten.

Mer eller mindre daglig, på leder- og/eller kommentarplass, hamres budskapet inn om hvilket alvorlig avvik det er å tillate seg å mene at dagens politikk i praksis har vist seg å være både naiv og snillistisk. For den går ikke Dagbladets medarbeidere på; Vi har sannheten, kom ikke her og forvirr oss med fakta!

Fæle ord som brun gjørme og fremmedhat flyr gjennom luften. Sammenligninger med Pol Pot og Hitler sitter løst. Om noen skulle ha uttrykt bekymring for økende innflytelse fra kulturer og religioner som bryter radikalt med det verdigrunnlaget Dagbladet selv vanligvis bekjenner seg til, så bør de likevel settes på plass. Avisens medarbeidere har tydeligvis fått vide fullmakter, og kan om nødvendig tillate seg å være inkonsekvente. Det som teller er å få lagt lokk på debatten.

En av dem som virkelig viser kreativitet på området, er Stian Bromark (3. juli). Han slår fast at ”Dårlig formulert fremmedfrykt er således å regne som rasisme”, mens godt formulert fremmedfrykt tydeligvis ennå ikke er inkludert i begrepet. Men også dette siste skal det nå bli satt en stopper for. Dersom bare Norsk språkråd kan se til å ytterligere utvide det svært så anvendelige rasismebegrepet, skal det nok snart bli en annen vals. Tenk hvor mye lettere makteliten hadde hatt det her i landet om man bare kunne få slutt på dette med at vanlige folk ga uttrykk for frykt eller usikkerhet i forhold til nye og fremmede ting som ble trædd ned over hodet på dem.

Men det som hever Bromark fra den gemene hop av politisk korrekte svada-predikanter og over i klassen av intellektuelle selvmordsbombere, er at han tar sjangsen på å nevne spørsmålet om hvordan det kommer til å gå med demokratiske samfunn etter hvert som muslimene kommer i flertall. Dette spørsmålet, som i alle år har vært behendig unngått av alle dem som ønsker å motarbeide fremmedfrykt, takles tilsynelatende med dødsforakt av Bromark.

Han kan nemlig jublende fortelle at taktikken med først å forby rasisme, og så deretter utvide definisjonene av dette ordet etter behov, har ført til at Dansk Folkepartis Pia Kjærsgaard, som ikke er overbevist om at muslimene vil unnlate å bruke politisk makt når de etter hvert får den, og som dessuten har uttrykt seg både sterkt og unyansert om akkurat dette, har gått rett i klisteret.

Bromark gjør ingen forsøk på å skjule sin begeistring. Dansk Sprognævn har funnet ut at det hele ganske enkelt kan reduseres til et spørsmål om å ha en tilstrekkelig dynamisk tilnærming til definisjonen av ords betydning. Hvem var det som snakket om orwellsk nytale? Og tro det eller ei, dette er blitt lagt til grunn for en dom i dansk Højesteret. At ingen før har tenkt på denne geniale blanding av tvilsom rettspraksis og politisk opportunisme! Her burde selv Taliban ha ett og annet og lære, og det skal ikke mye fantasi til før man aner uante muligheter.

Hva er vel mer naturlig, på bakgrunn av alt dette, enn at Dagbladet nedsetter en arbeidsgruppe som får i oppdrag å lage en beroligende og fremmedfryktdempende artikkelserie der man beskriver de mest aktuelle fremtidsscenarier knyttet til nettopp dette at ikke-vestlige muslimer vil, om dagens utvikling fortsetter, etter hvert komme til å utgjøre flertallet av Norges befolkning.

Det første denne arbeidsgruppen bør gjøre, er å finne ut hvor lenge det er igjen før Oslo, og senere andre byer og landsdeler, blir muslimske. Utstyrt med Human Rights Service sin ferske rapport, samt en del statistisk materiale som myndighetene holder skjult for folk flest, men som Dagbladet nok klarer å få tak i om bare viljen er tilstede, burde dette være en smal sak. Pass i den forbindelse på at dere inkluderer en analyse av hvor stor andel av muslimene som ønsker å innføre sharia-lovgivning i Norge, når vi eventuelt kan forvente at dette får gjennomslag og hvilke konsekvenser det i så fall vil få for oss alle.

Men det viktigste for den kommende artikkelserien bør være å drøfte spørsmål knyttet til demokrati, rettssikkerhet, ytringsfrihet, trosfrihet, kvinners rettigheter og en del andre verdier som vi alle vet at Dagbladet er en urokkelig forsvarer av. Ingen relevante fakta må underslås, samtidig som dere selvsagt må unngå å komme i konflikt med det utvidede rasismebegrepet. Det blir nok ikke helt enkelt, men lykke til!

Om det er noen som burde holde seg for god til å bruke hersketeknikker for å hindre fri debatt i noen som helst spørsmål, inkludert dem som har å gjøre med den fremtidige demografiske sammensetning av Norge, så er det Dagbladet. Og om det er noen som burde føle seg forpliktet til å forsvare landet mot innflytelse fra fundamentalistisk religion og kvinneundertrykkende kulturer, så er det Dagbladet. Takket være en rekke naive politikere, står vi nå sannsynligvis overfor vårt største etiske dilemma siden andre verdenskrig. Det betyr at ting kommer til å bli vondt og vanskelig samme hva vi gjør, og at vi kan være helt sikre på at det ikke finnes enkle svar.

Derfor blir det så fullstendig galt når Dagbladets kommentatorer forsøker å skape inntrykk av at dette så å si er det godes kamp mot det onde. Jeg er enig med Steinar Lem når han i sitt innlegg 5. juli kaller dette skammelig journalistikk. Dagbladets ensidighet i disse spørsmålene er et svik mot den intellektuelle tradisjon avisen står i, og er dessuten et svik mot alle dem som har kommet til landet vårt for å søke beskyttelse og trygghet. Dagbladet bør koste på seg litt selvransakelse, og ikke minst spørre om det muligens kan være slik at verden er mer komplisert enn hva avisens medarbeidere ser ut til å tro.

Ole Jørgen Anfindsen, redaktør, HonestThinking.org