Publisert av HonestThinking
13.12.2005, etter avtale med forfatteren
Politiet og Forsvaret – hva nå?
Av Bernard Duncan Lyng
Totalforsvaret skal gjøre oss i stand til å forsvare våre
samlede nasjonale verdier. Viktige forutsetninger er vilje og evne til
samarbeid både på sivil og militær side, gode og oppdaterte beredskapsplaner,
samt evne til å kunne tilpasse totalforsvarskonseptet til gjeldende
trusselbilde. Dette har vi ikke
maktet.
Etter
sovjetstatens sammenbrudd har vi dessverre ikke maktet å endre
totalforsvarskonseptet i tilstrekkelig grad. Fra en situasjon med et
trusselbilde som var strekt bundet opp til den kalde krigen, befinner vi oss nå
i en situasjon som i større grad preges av uforutsigbarhet. Imidlertid er de
fleste borgere her i landet enige om at trusselen fra internasjonal terrorisme
i dag er ett av hovedelementene i gjeldende trusselbilde, og kommer til å være
det i økende grad i overskuelig framtid. Det er i lys av dette vi finner de
største svakhetene i dagens totalforsvarskonsept.
Terrortrusselen
En nøktern analyse av siste års fanatiske
og særdeles skremmende terroristhandlinger på den internasjonale arenaen, her
benevnt "internasjonal terrorisme", synliggjør deler av trusselbildet
i overskuelig framtid:
·
Den mest
aktive og skremmende internasjonale terrorismen er i dag forankret i islamsk
fundamentalisme. På grunn av blant annet store kulturelle forskjeller vanskeliggjør
dette en effektiv proaktiv etterretningsinnsats
her i landet hva angår overvåking og kontroll av relevante aktører. Noe som igjen muliggjør større alvorlige terroristhandlinger med kort eller ingen
forvarsel på norsk jord.
·
Internasjonal
terrorisme mot vestlige land, inkludert Norge, har et langsiktig
aktivitetsperspektiv.
·
Flere
politiske, sosiale og militære forhold gjør Norge til et potensielt
operasjonsområde for internasjonal terrorisme. Norge er allerede oppført som
"fiende" av Al Qaida.
·
Den nye
terrorismen er i sin natur uten sidestykke ved at den i alt vesentlig grad er
nihilistisk. Ekstremister som er tilhengere av Osama bin Laden har ingen planer
om å innordne seg moderne verdier og bli del av det internasjonale systemet.
For dem er anvendelse av vold det viktigste.
·
Den til
nå profilerte "hat" terrorismen har i alt vesentlig grad vært rettet
mot uskyldige sivile i vestlige land. Det er imidlertid tegn, blant annet fra
Irak, som tyder på en gradvis mer "intelligent" strategisk
terroristvirksomhet, der internasjonale terrorister i større grad kommer til å
fokusere på samfunnskritiske objekter og virksomhet som potensielle attraktive
terrormål.
·
Det er
en høy grad av sannsynlighet for at nevnte terroristgrupperinger innen
overskuelig framtid blir i stand til å skaffe seg masseødeleggelses våpen. De
har neppe motforestillinger mot å anvende slike våpen i et vestlig scenario.
Tar en utgangspunkt i ovennevnte
"trusselvurdering" kan en av konklusjonene bli: Det er mer sannsynlig enn
usannsynlig at det vil finne sted uforutsigbare alvorlige terrorist operasjoner
i Norge innen de kommende 10 år.
Viktige
betraktninger. Vi kan
her filosofere over terrortrusselen: Vi ser for oss den enorme betydningen som
ligger i en effektiv og dynamisk operativt nasjonal etterretningstjeneste. Terrorister som opererer på internasjonal
basis må kommunisere, disponere økonomiske ressurser, utføre
logistikktjenester, og reise. Altså må vi være i besittelse av en
etterretningstjeneste som med hjemmel i norsk lov forvalter en formidabel
it-kapasitet med kontinuerlig tilgang til bank- og pengetransaksjoner,
reisedata for personreiser inn og ut av landet, samt til nasjonale
kommunikasjonsnettverk, og med dataprogram som kan avdekke ”mistenkelige”
bindinger, forflyttninger og transaksjoner. Vi ser videre for oss et utstrakt
internasjonalt samarbeid på dette området.
På
meget kort varsel må vi kunne sette inn nødvendige sentralt ledede mottiltak
hvor som helst i landet, gjerne koordinerte operasjoner flere steder samtidig,
med større eller mindre styrke- og våpenoppsetninger. Dette forutsetter igjen et
langsiktig og ”detaljert” samarbeid mellom Politiet og utvalgte enheter innen
Forsvaret, ledet av Politiet fra dedikert felles kommandosenter.
Vi
kan i beste fall snakke om gode intensjoner, samt et godt internasjonalt
samarbeid. Imidlertid ligger UDs uprofesjonelle håndtering av Tsunami
katastrofen oss nært i minne. Vi kan nok av flere grunner mistenke
Forsvarsdepartementet og Justisdepartementet å være like uforberedt i
antiterrorsammenheng.
Politiet
henger etter. Frem til 1990 hadde Forsvaret stor politisk oppmerksomhet gjennom
blant annet formidable bevilgninger, og med stor fokus på ledelseskonsept og
utstyr.
I lys av dagens trusselbilde måtte vi
blant annet forvente at politiets finansiering, organisering, ledelse,
bemanning og utstyr fikk langt større politisk oppmerksomhet enn tidligere. Så
har ikke skjedd. Takket være manglende fokus fra våre Stortingspolitikere, kan
vi i beste fall snakke om et dyktig politikorps med utilstrekkelige ressurser som
streber tungt med å tilpasse seg en økende trussel fra organisert
kriminalitet. Imidlertid er
tapspotensialet for liv og materielle verdier i forbindelse med eventuelle
terroristoperasjoner her i landet mye større enn hva angår organisert
kriminalitet. Skulle ”worst case scenario” bli til virkelighet, snakker vi om
enorme tap. Trusselen fra terroristers bruk av masseødeleggelsesvåpen i form av
potensielle døde og skadede vil kunne komme opp i et omfang og antall som vi
tidligere bare kunne anskueliggjøre i større krigshandlinger.
Omstendigheter knyttet opp mot flere
terrorrelaterte saker, for eksempel ” William Nygaard saken”, ”Krekar saken” og
”Kato Air saken”, gjør at mange også stiller spørsmål ved om vår proaktive
antiterror beredskap tilføres tilstrekkelig med fagpersonell og høyteknologiske
ressurser, og om det besitter tilstrekkelig spisskompetanse.
Forsvarets rolle særdeles uklar. I FDs ”Fakta om Forsvaret
Altså skulle det overordnede regelverket være
tilrettelagt for et effektivt samarbeid. For folk flest er imidlertid Forsvarets rolle i forbindelse med
et eventuelt terroristanslag på norsk jord særdeles uklar. Hvilke militære
enheter er spesialøvet og klare på kort varsel til å bli underlagt politiets
ledelse? Blir eventuelle overførte militære enheter tildelt begrenset
politimyndighet? Har de i denne sammenheng tidligere blitt underlagt politiets
ledelse og øvet sammen med relevante politienheter? Hva slags våpenoppsetning
har enhetene? Blir politiet overført kommandomyndighet over relevant fly og
helikopterkapasitet? Er samspill og ”Rules of Engagement” klarlagt i detaljerte
planverk godkjent av begge parter? Er Forsvarets etterretningstjeneste og PST
samkjørte i denne sammenheng? Vi lar spørsmålene sveve … Vi forventer her et
effektivt operativt samspill som kan initieres i løpet av timer og minutter,
ikke dager, uker eller måneder. Skal vi imidlertid dømme på bakgrunn av
kommentarer gjengitt i blant annet ”Politiforum”, er det svært langt igjen til
vi får et velordnet og effektivt samarbeid mellom de to parter i antiterror
sammenheng.
Fravær av styrende myndighetskrav. En vanlig norsk byggeplass er underlagt en rekke
myndighetsformulerte sikkerhetskrav i ”safety” sammenheng. Dette for å redusere
risiko for skade eller tap av menneskeliv og materielle verdier ved eventuelle
ulykker eller uhell. Norske myndighetene stiller imidlertid ingen tilsvarende
sikkerhetskrav for å redusere risiko for tap på grunn av sabotasje, terrorisme
eller andre kriminelle handlinger. Selv om tapspotensialet er mye større i
dette tilfelle. I ”security” sammenheng legger dermed myndighetene forholdene
godt til rette for internasjonale terrorister.
Sykehus her i landet
er for eksempel ikke pålagt av myndighetene å utøve adgangskontroll av
personell, eller videoovervåking av korridorer for bedre å beskytte ansatte og
pasienter mot kriminelle. Det stilles ingen myndighetskrav til overvåking og
sikring av strategisk viktig industri som for eksempel landbaserte olje- og
gassanlegg.
Hurtigruten som om
sommeren transporterer daglig flere tusen utenlandske turister opp og ned kysten
vår, og dermed står fram som et særdeles attraktivt terrormål, er ikke
underlagt myndighetskrav som omfatter overvåking og personkontroll ved
ombordstigning, eller kontroll av biler og last som bringes om bord. En
eventuell reduksjon av risiko blir helt og holdent overlatt til eier av
”objektet”. Forstå det den som kan!
Hva bør gjøres?
Et
totalforsvarskonsept som er tilpasset dagens hovedtrusler står og faller på
våre Stortingspolitikere. Det er en lang vei å gå fra St.meld.nr.39
”Samfunnssikkerhet og sivilt-militært samarbeid”, og fram til et effektivt
antiterrorkonsept i lys av Totalforsvaret. Vi får håpe at de ikke avventer
konsekvensene fra et særdeles alvorlig terroristanslag på norsk jord før
eventuelle forbedringer gjennomføres.
Det er nok å ta tak
i, men det haster:
·
Politiet
må tilføres langt større ressurser enn i dag. Her må vi snakke om kvantesprang…
·
Politiets
organisasjon, ledelsesstruktur, bemanning og utrustning må bedre tilpasses
trusselbildet.
·
Spesielle
militære enheter må stilles til disposisjon for politiledelsen, og øves
regelmessig for antiterroroppdrag i forståelse og samarbeid med Politiet.
·
PST
og militær etterretning bør samordnes og gis ressurser og tilpassede lovhjemler
for effektiv proaktiv antiterror innsats.
·
Relevante
myndighetskrav innen ”security” utarbeides og implementeres.
·
Norske
borgere utstyres med egne ”intelligente” ID-kort.
·
Et
forbedret totalforsvarskonsept bekjentgjøres offentlig.
Tilbake til HonestThinking