Header image  
Kultur, politikk, vitenskap, filosofi  
 

 
 
Tanker teller
 

HonestThinking er viet til
kultur, politikk, vitenskap og filosofi
:

Generelt manifest
Innvandringspolitisk manifest
Permalenker

 


Ligger litt foran oss i løypa

17.11.2018. Joakim Lamotte sier situasjonen «i felt» er akutt. Folk har behov for hjelp. Men blir overlatt til seg selv. Grove saker henlegges. Det er nesten så man ikke tror det man leser: en 11-åring som voldtas av to menn. – Jag blir arg så att jag kokar:

Kvinnan jag pratar med är förtvivlad. Hennes 11-åriga dotter har blivit utsatt för våldtäkt av två män. Flickan har tvingats till såväl analsex som till avsugningar.

Samtalet med kvinnan är research till ett reportage som jag just nu jobbar med. Jag lyssnar, men kan knappt ta in vad mamman säger. De två unga männnen som våldtagit hennes dotter häktades först men går nu fria i samhället där de bor. Flera gånger har dottern tvingats möta killarna när hon går till och från skolan. Då hånskrattar de åt henne.

Via målsägandebiträdet har mamman precis fått veta att utredningen har lagts ner och att dottern inte kommer att få någon upprättelse.

Enligt mamman har den 11-åriga flickans liv blivit förstört och den enda utväg de ser är att flytta från orten. Hon är starkt kritiskt till hur polisen hanterat fallet.

Les artikkelen i sin helhet på Document.no.

 


Nære på for to barn på Gjøvik

17.11.2018. Politiet er på jakt etter de to mennene som skal ha forsøkt å ta seg inn i den parkerte bilen der barna til Randi Cecilie Kjelsrud (44) satt og ventet på moren. [...] De to beskrives som utenlandske menn. [...] – Han er nesten for liten til helt å skjønne hva som skjedde, men i bilen på vei hjem sa han «tenk om de hadde tatt oss, mamma. Da kunne ikke jeg begynt på skolen til høsten». Det er TV2 som melder dette.

HonestThinking kommenterer: Hvorfor tillater vi en slik skremmende samfunnsutvikling? Hvorfor betyr det så lite at enkeltmennesker blir fratatt sin trygghet, sin helse eller sine liv, av kriminelle, av knivstikkere, av predatorer, av voldtektsmenn, av terrorister?

 


Bør bekymre flere enn bare hvite menn

04.11.2018. Presidenten i en venstrevridd studentforening i Storbritannia har skapt kontrovers etter at hun sverget på å vandalisere og ødelegge et veggmaleri til minne om første verdenskrig, fordi heltene på veggmaleriet er «hvite menn». Det rapporterer the Sun. Det er Maria Zähler som skriver dette i sin Resett-artikkel President i studentforening ville ødelegge krigsminnesmerke fordi det forestiller «hvite menn» (mine uthevelser):

Emily Dawes er president i Southampton University Student Union. Nylig truet hun med å male over universitetets veggmaleri av William Rothenstein, som forestiller studenter som døde under første verdenskrig, i det de mottar universitetsgradene de aldri fikk.

– Merk mine ord, vi skal ta ned veggmaleriet med hvite menn i universitetets senatrom, om jeg så må male over det selv, skrev Dawes på Twitter.

Svært mange har reagert på innlegget, og Dawes får så ørene flagrer av andre Twitter-brukere.

– De hvite mennene som døde for at du kan spy ut slik hatefull nonsens? skrev en.

– Jesus, er alle studenter venstrevridde idioter. Kun akademia kunne protestert på et maleri som forestiller menn som ble tapt i krig, mens de beskyttet de frihetene du tar for gitt, skrev en annen.

– Det er et maleri som viser studenter som ikke vendte hjem fra krigen, din idiot. Du er en jævla rasist uten skam og uten forståelse for hva det er å ofre seg, skrive en tredje.

Disse kommentarene er bare tre av hundrevis av harmdirrende Twitter-meldinger. Flere vendte seg også direkte til universitetet, for å forsikre seg om at ledelsen ikke ville tillate at veggmaleriet ble vandalisert. De mange opprørte meldingene, samt press fra andre tillitsvalgte i studentforeningen, fikk Emily Dawes til å be om unnskyldning to dager etter at hun postet den kontroversielle meldingen.

– Jeg hadde ingen intensjon om at Twitter-meldingen skulle tas bokstavelig, og etter refleksjon forstod jeg hvor upassende den var. Min intensjon var å promotere sterk, kvinnelig lederskap, og ikke utslettelse eller forakt for historien, skriver hun.

HonestThinking kommenterer: Yeah, right!

 


Er det uunngåelig at den blir tendensiøs?

04.11.2018. «Hei, nå flytter også min datters bestevenninne, to andre familier fra nabolaget flytter snart. Jeg er bekymret for vennemiljøet hennes. Vi opplever strammere sosial kontroll; i klassen er nesten alle med minoritetsbakgrunn muslimer. Følger forskerne med på denne utviklingen?» Messenger-meldingen kom fra en kvinne jeg hadde intervjuet tidligere i et prosjekt om ytringsfrihet og innvandring. Hun bodde i en bydel, og hadde barn på en skole, der de etnisk norske barna var en minoritet. Det er forsker ved Institutt for samfunnsforskning, Kjersti Thorbjørnsrud, som på denne måten innleder sin artikkel Forskernes nyanser ender med å dempe det som er vondt. Litt senere fortsetter hun:

Det jeg formidlet videre under forskningsprosjektet, var erfaringen av at dette kunne man ikke snakke åpent om. Frykten for å bli sett på som rasistisk og fordomsfull gjorde at beslutninger om å flytte eller bytte skole ble tatt privat.

Den nye meldingen i innboksen handlet ikke om ytringsklimaet – men om forskernes rolle: Fulgte noen med på hvordan norske «majoritetsbarn» har det i områder der de er blitt en minoritet? Og finnes det undersøkelser av hvilken rolle et fellesskap definert ved tilhørighet til islam spiller i barns og unges oppvekstmiljø – og da ikke bare for de unge som er muslimer selv, men for dem som ikke deler denne troen?

Spørsmålene slapp meg ikke, men føltes paradoksalt nok, gitt min egen forskning på ytringsklima og stigmatisering, ubehagelige. Assosiasjoner til en betent offentlig debatt, «islamofobi», hat og hets klebet seg til dem, også for meg. Dermed fulgte også en uro over å risikere å bli misforstått hvis jeg tok disse spørsmålene videre. En frykt for klamme omfavnelser fra bevegelser forskere helst ikke bør bli identifisert med, og motsatt: talende taushet fra forskningsfeltet jeg er en del av. Det var en form for feighet, rett og slett.

Les artikkelen i sin helhet i Morgenbladet. Se også Nina Hjerpset-Østlies oppfølgende kommentar Kan vi friste med en faktabasert debatt?.

HonestThinking kommenterer: Det bør være innlysende at det er bekymringsfullt når forskere ikke ganske enkelt kan formidle sannheten om det de forsker på. Det er trist at så mange tilsynelatende er mer eller mindre likegyldige til problemkomplekset.

 


Befolkningseksplosjon som får konsekvenser for Europa

28.10.2018. Flyktningstrømmen mot Europa i 2015 er ingenting mot det vi har i vente, tror Afrika-ekspert Stephen Smith. Dette er Morgenbladets ingress til artikkelen – Dette klarer vi ikke (intervjuet er oversatt fra Die Zeit):

DIE ZEIT: Storkoalisjonen i Berlin er stolt av sitt asylkompromiss. Du hevder imidlertid at Europa må regne med 150 til 200 millioner nye innbyggere med afrikansk innvandrerbakgrunn, i løpet av de neste 30 årene. Er den tyske flyktningpolitikken blind for fremtiden?

Stephen Smith: Den tyske politikken handler innenfor en svært begrenset tidsramme. I kjølvannet av flyktningkrisen i 2015 sliter den fortsatt med å finne en løsning for asylsøkerne, som skubbes frem og tilbake mellom de europeiske landene. Tyskland har store problemer med å ta seg av innvandrerne som allerede er her, i Frankrike ser det ikke stort annerledes ut. Og overalt i Europa er det de populistiske politikerne som vinner på det. Ingen interesserer seg for det vi har i vente.

ZEIT: Du påstår at det vil komme en innvandring fra Afrika som vi aldri har sett maken til.

Smith: Situasjonen lar seg enkelt beskrive. Det finnes 500 millioner vesteuropeere, og på den andre siden av Middelhavet bor det 1,3 milliarder afrikanere. Allerede i 2050 vil det finnes 2,5 milliarder afrikanere. Og de vil være unge; to tredjedeler av dem vil være under tretti år. Derimot kommer vesteuropeerne til å være veldig gamle, og redusert til 450 millioner. Disse tallene forteller om et massivt flyktningpress.

ZEIT: I Frankrike har boken din fått tittelen La ruée vers l'Europe, en storm mot Europa. Tidligere har det særlig vært franske høyreekstremister som advarte mot innvandring i slike vendinger.

Smith: Som Hans Magnus Enzensberger tror jeg ikke at man skal frykte applaus fra feil leir. Og Marine Le Pen ville nok heller kalt boken noe i retning av Den svarte demografiske bomben, og nøret opp under fremmedfrykten. Det er langt ifra det jeg ønsker. I Frankrike bodde det kun 3000 afrikanere på 1920-tallet, i dag bor det flere millioner der. Likevel mener jeg at Frankrike fortsatt er Frankrike.

ZEIT: Men du hevder også at Europa snart ikke vil være Europa lenger.

Smith: Som amerikaner overrasker det meg i hvor stor grad vesteuropeere ignorerer den demografiske utviklingen. Befinner du deg i Afrika, kan du ikke unngå å legge merke til den. 40 prosent av alle afrikanere er under 15 år gamle. Hvem er det som virkelig er klar for å ta de nærliggende konsekvensene inn over seg?

ZEIT: Og hvilke konsekvenser er det?

Smith: Det tradisjonelle Afrika er gått til grunne, verdiene og normene fra fortiden betyr ikke lenger noe for de unge. Deres idealer kommer utenfra, via parabolantenner og internett. Den klatrende middelklassen, i dag rundt 150 millioner afrikanere, fire ganger så mange om 30 år, kommer til å gjøre det andre rundt om i verden har gjort i sammenlignbare situasjoner: De kommer til å utvandre.

[...]

ZEIT: Var flyktningene i 2015 bare en liten forsmak på det som kommer?

Smith: Ja. Derfor mener jeg at vi ikke kommer til å klare det, om vi fortsetter som vi har gjort hittil. Merkels «Wir schaffen das!» (det klarer vi) hadde sitt utspring i en altfor begrenset oppfatning av problemet, og skapte en stor illusjon.

Oversatt av Merete Franz for GLOBALscandinavia. DIE ZEIT Nr. 40/2018. Les artikkelen i sin helhet i Morgenbladet.

 


Bør ikke bli et statsstøttet Sannhetsministerium

28.10.2018. NRK, TV2, VG og Dagbladet sto bak lanseringen av Faktisk.no. De har selv valgt å spytte ut seks millioner til et nettsted som opptrer med en åpenbar bias mot innvandringskritiske røster i samfunnet. Det er deres sak og selvsagt ikke noe problem. Men det er frekt og utidig, når Faktisk.no nå ber skattebetalerne sponse det som åpenbart er et prosjekt med en klar politisk agenda med seks millioner årlig. Det er også uheldig, hvis det stemmer at Trine Skei Grande har oppfordret ham til å søke penger til et undervisningsopplegg til skolene. Det ville være et svært uheldig signal om en borgerlig regjering skulle bevilge disse millionsummene til en tjeneste mange av oss mener det langt fra er behov for. Vi trenger absolutt mer fakta i samfunnsdebatten, men vi trenger ikke overdommerne i faktisk.no. De får grave etter penger andre steder enn fra skattebetalernes lommer. Det er Lars Akerhaug som skriver dette i sin artikkel Faktisk-redaktør Kristoffer Egeberg har frekkhetens nåde­gave når han ber om skatte­betalernes penger.

 


I det store og hele en ødeleggende kraft

27.10.2018. Følgene av den økonomiske, sosiale og kulturelle liberalismen som har preget de vestlige samfunnene de siste 40-50 årene i form av en stadig økende globalisering, storstilt immigrasjon, multikultur og nedbygging av nasjonale identitet, har ført Vesten inn i en situasjon der en tidligere form for konsensus mellom ulike samfunnslag nå synes å være brutt. I USA og i Europa gis det stadig ut bøker med ideologiske vurderinger av partier og grupper som bryter med denne konsensusen, og der forfatterne konkluderer med at disse konsensusbryterne er en trussel mot demokratiet. Det er Arnt Folgerø som på denne måten innleder sin artikel Det postmoderne, ødeleggende stammesamfunnet:

I kulissene til disse konsensusbryterne lurer angivelig et totalitært styresett, fascisme, nazisme og annet menneskefiendtlig tyranni. Men at den politiske opposisjonen, som av forfatterne defineres og plasseres langt ute på den politiske høyresiden (og i noen tilfeller på den populistiske venstresiden), er en protest mot et demokrati som har sviktet visse samfunnsgrupper og et ønske om å revitalisere dette demokratiet, er en fjern tanke for disse samfunnsanalytikerne. Disse samme litterære samfunnsanalytikerne ser på seg selv som forsvarere av demokratiet. Og det demokratiet de forsvarer, er dagens elitære og globalistisk, orienterte samfunn der de politisk korrekte elitene "bader seg" i en økonomisk, kulturell og sosial velferd og makt som bare adel og pengeborgerskapet nøt i eldre tider.

I flommen av bøker om tidens trusler mot demokratiet tar elitens akademikere for seg de partiene og gruppene som protesterer mot den rådende masseinnvandringspolitikken, altså de partiene og gruppene som angivelig skal være en trussel mot demokratiet. Og konklusjonene er alltid en bekreftelse på det disse "samfunnsforskerne" allerede "vet", nemlig at de protesterende partiene og gruppene er befengt med islamofobi, rasisme, fremmedfrykt og fascistiske tilbøyeligheter.

På den måten trekker de paralleller til mellomkrigstidens Europa, og særlig oppløsningen av den tyske Weimar-republikken. En slik historiske parallellføring vitner om analyser og samfunnsforståelser på et ganske primitivt nivå der man ser bort fra at historien aldri gjentar seg, og at dagens vestlige velferdssamfunn er samfunn radikalt forskjellig fra mellomkrigstidenes europeiske stater.

[...]

En kritisk stemme fra Yale
Men det finnes, forunderlig nok, unntak. Siden alt nytt i vår postmoderne verden kommer fra USA, er det også fra USA at man kan finne litteratur som setter det sosiale og økonomiske søkelyset på de samfunnselitene som bestemmer hva som er korrekt politikk, tro og mening i vår tid. Kinesisk-amerikanske Amy Chua, jussprofessor ved Yale, har gitt ut boka om det postmoderne, amerikanske stammesamfunnet i boka, "Political Tribes: Group Instincts and the Fate of Nations". Og til forskjell fra den store hop av forfattere, som altså skriver om og stigmatiserer de som står for konsensusbruddene i det vestlige samfunnene, retter Chua søkelyset mot de samfunnselitene som gjennom en strøm av samfunnsanalytisk litteratur mener de forsvarer de vestlige, liberale demokratiene (les: oligarkiene) og dermed også deres egne privilegier. For en gangs skyld er ikke hovedfokuset i denne litteraturen de som Hillary Clinton kalte "the deplorables" og deres politiske talsmenn, som for eksempel Donald Trump og Marine le Pen.

Chua er ingen hvem som helst i amerikansk akademia. En professorstilling ved Yale, som er et av de åtte elite-universitetene i den amerikanske Ivy League, henger høyt. Hun er selv en del av den amerikanske eliten, men betrakter seg også som en del av det amerikanske stammesamfunnet, da som en representant for det hun kaller den amerikanske bindestreks-identiteten, kinesisk-amerikanerne, en av mange bindestreks-identitetene i USA. Hennes selvforståelse er selvsagt preget av denne identiteten, men det er nettopp det som gjør hennes analyse interessant. Hun har også tidligere skrevet bøker med et kritisk blikk på eliter, der nasjonale og regionale eliter i andre land enn USA er tema, i boka: "World on Fire. How Exporting Free Market Democracy Breeds Ethnic Hatred and Global Instability" (2003).

[...]

Til forskjell fra USA har man i Norge lite eller ingen forskning på den norske kosmopolitiske eliten og dens mangehånde organisasjoner, som får drive med sine disposisjoner og sitt indoktrineringsarbeid fullstendig skjermet for kritiske blikk. Kritisk journalistikk i Norge er for lengst parkert i den politiske korrekthetens tjeneste. Sosiologiske og økonomiske studier som ser nærmere på den norske kosmopolitt-eliten, er ikke- eksisterende og dessuten uønsket i den norske forlagsverdenen. Det er i denne verdenen med all sin intellektuelle og kulturelle armod at man også finner den sikreste garantien for at boka til Amy Chua aldri blir oversatt til norsk.

Les artikkelen i sin helhet på Document.

 


Under press i USA

21.10.2018. Trump har ingen ideologi, men ideologisk systematikk er ikke en betingelse for autoritær makt. Vi opplever nå et enormt paradigmeskifte i amerikansk politikk og et eklatant brudd med grunnlovsfedrene. Det er historiker Bård Larsen (prosjektleder i tankesmien Civita) som skriver dette i sin VG-kronikk Det amerikanske demokratiet er i fare. Litt senere skriver han også (min uthevelse):

De som har levd en stund, husker ytre venstres postulat «saka er viktigere enn sannheta». Når sannhetsbegrepet oppløses, råtner også tilliten som er limet i et demokrati. For et års tid siden uttalte Trumps daværende pressesekretær Kellyanne Conway at presidentens beviselige løgner om oppmøte ved innsettelsen måtte forstås som «alternative fakta».

I disse dager har Trumps personlige juridiske rådgiver (!), Rudy Giuliani ufoldet seg i mediene. At Trump lyver er han ikke enig i, for sannhet er i følge Giuliani et konsept som er opp til betrakteren. Giuliani mener at det er opp til oss selv – inklusive presidenten – å velge våre egne sannheter. Et par dager senere fulgte Giuliani opp med å si at sannhet ikke er sannhet. Påstanden kom i et intervju med journalisten Chuck Todd i NBC News, der Giuliani forklarte hvorfor han ikke vil at Trump skal la seg avhøre av FBI: «Når du forteller meg at han burde vitne fordi han bare skal fortelle sannheten, og ikke bekymre seg for det, vel … det er så dumt fordi det er andres versjon av sannhet, ikke sannheten.» Men sannhet er sannhet, innvendte Todd. «Nei. Sannhet er ikke sannhet», fortsatte Giuliani. Altså nytale, i tråd med Orwell og hans «doublespeak».

Trump er garantert enig (i hans verden er sannhet og løgn abstrakte størrelser) og vi vil neppe se de store protestene fra resten av GOP. Der er vi i dag altså. Ledelsen i verdens ledende demokrati har et uttalt instrumentelt forhold til sannhet og løgn. Det legges ikke to fingre mellom.

Les kronikken i sin helhet på VG Nett.

 


Vil bevare skillet mellom sannhet og løgn

21.10.2018 (oppdatert kl 2110). Medier har til alle tider gjort feil og politikere har snakket usant. Det har også skjedd at medier ikke har korrigert feil, eller at politikere har holdt fast ved løgner. Ikke alt vi ser i dag, er nytt. Det nye er at løgn er blitt strategi i stor skala. Enkelte politikere og såkalte nye medier pumper ut forvridninger og løgner i strie strømmer. Hensikten er ikke primært å overbevise om at det de sier er sant. Målet er å dyrke fiendebilder og undergrave motstanderes ry, og mer generelt: å undergrave tilliten mellom styrende og styrte i demokratiske samfunn. Når tilliten til institusjoner vaskes bort og færre bryr seg om skillet mellom sant og usant, legges grunnlaget for autoritære styreformer. [...] I bunn og grunn handler det om en kamp for å bevare skillet mellom sannhet og løgn. Kampen pågår nå over hele verden, og den må vinnes. Les lederartikkelen i sin helhet: Aftenposten mener: Kampen for sannheten må vinnes.

HonestThinking kommenterer: Sammenhengen mellom sannhet(ssøken) og demokrati har vært et hovedanliggende for meg siden denne nettsiden ble etablert i 2005, og det er gledelig at stadig flere ser viktigheten av dette. Både Aftenpostens redaktører og andre som nå snakker varmt om viktigheten av at sannhetsbegrepet ikke oppløses, bør imidlertid huske på at dersom sannhet er viktig, da kan man ikke med god samvittighet stilltiende forbigå sannheter man misliker. Og nettopp her ligger en av hovedårsakene til Aftenpostens og andre hovedstrømsmediers troverdighetsproblem; deres interesse for sannhet gjelder på visse områder, men ikke andre; den er selektiv.

VL-kommentator Håvard Nyhus sier det treffende og godt: «[D]et finnes ikke noe sånt som ubeleilige eller beleilige sannheter. Sannheten setter fri.» (Stier med lavmælt lys, Vårt Land, 08.08.2018).

 


Avis med forbedringspotensial

18.10.2018. Vårt Land ønsker å være en bro mellom tro og tanke. Fint! Vårt Land bør også ha en ambisjon om å motvirke polarisering i samfunnet - med tilhørende forvitring av demokratiet - ved å bygge bro mellom mennesker av god vilje som har ulike moralske matriser. Se min VD-artikkel Vårt Land som brobygger.

 


Ønsker å styre hvem forskerne kan uttale seg til

25.09.2018 (oppdatert 28.09.2018). For om lag en uke siden rapporterte Resett om dobbeltdrapet i Trondheim, der to afghanske asylinnvandrere ble myrdet av en tredje afghaner. Alle skal de ha kommet til Norge som såkalte enslige, mindreårige asylsøkere. Resett intervjuet i den forbindelse en forsker ved NTNU, førsteamanuensis ved Institutt for sosialt arbeid, Øyvind Eikrem. Han understreket overfor Resett at slike hendelser er å forvente, da dette dreier seg om unge menn som kommer fra veldig voldelige forhold nordmenn flest sliter med å forstå, og dette preger afghanernes psykiske helse og deres adferd i Norge. Det at Øyvind Eikrem uttaler seg til Resett har ikke gått upåaktet hen i korridorene på NTNU, og det er tydelig at ikke alle ved Eikrems institutt er like begeistrede for artikkelen. Les mer i reportasjen Sterke reaksjoner på NTNU etter at forsker uttalte seg til Resett.

Se også:

 


Et mye misbrukt begrep

24.09.2018. Tilhører man automatisk ytre høyre og er det etisk riktig å kalle noen nazist dersom vedkommende er innvandringskritisk, uansett hvor demokratisk innstilt han eller hun ellers måtte være? Det er Øystein Steiro Sr. som på denne måten innleder sin artikkel Realister i alle leire, foren dere!:

Tilhører man ytre høyre dersom man mener det vestlige demokratiet bygger på nasjonalstaten og at internasjonale konføderasjoner som EU har bidratt til å undergrave selvråderetten og har en tilbøyelighet til å underminere demokratiet ved at avstanden mellom velgerne og beslutningstakerne blir for stor?

Er det riktig å kalle noen nazist fordi de er negative til at noen få skal bestemme hva som er politisk korrekt og fordi man er kritisk til de stadige innskrenkningene i ytringsfriheten?

Det som er klart er at vi er i en brytningstid hvor ord og språk blir brukt som våpen for å stigmatisere, kontrollere og nøytralisere innvandringskritikk og motforestillinger mot den multikulturelle agenda.

Det som også er klart er at høyre-/venstreaksen ikke lenger gir noen god beskrivelse av hovedskillelinjene verken i norsk eller europeisk politikk.

Det er mange på venstresiden som stiller seg kritisk til globaliseringspolitikken, EU og Schengen-avtalen, den liberale innvandringspolitikken, multikulturalismen og den mislykkede integreringspolitikken og til den stadige innsnevringen av ytringsfriheten.

Og det er mange på høyresiden, som Erna Solberg og store deler av Høyre og sentrum i norsk politikk, som stiller seg fult og helt bak den liberale innvandringspolitikken, et EU uten filter og til det vestlige multikulturelle prosjektet.

Dette er ingen ideologisk kamp mellom liberale og sosialdemokrater på den ene siden, og nasjonalister, høyrepopulister og nazister på den andre siden, slik det søkes fremstilt av establishment og etablerte media.

Dette er en kamp mellom verdipolitikken til globalistene og multikulturalistene mot den sunne fornuft til folk flest. Dette er en kamp mellom den sentrale urbane eliten og grasrota som stort sett består av realistiske vanlige folk med et demokratisk sinnelag.

Les artikkelen i sin helhet på Resett.

 


Opptrer inkonsekvent

24.09.2018. I sin begrunnelse for å avslå min medlemssøknad skriver Harald Stanghelle på vegne av Norsk Redaktørforening at en faktor var «formidling av tilbudet om et stort pengebeløp til et ønsket intervjuobjekt for at vedkommende skulle fortelle en ufordelaktig historie av privat karakter om en norsk politiker [min uthevelse].» [...] Men det er uansett interessant å se hvordan VG og NRK velger å dekke og beskrive «avsløringene» som kommer i USA om Brett Kavanaughs studenttid på 1980-tallet, for snart førti år siden. Kavanaugh er nominert av Donald Trump til Høyesterett og må gjennom en høring i senatet. Det er Helge Lurås som skriver dette i sin kommentarartikkel Kavanaughs penis, kulturminister Grande og norske mediers hykleri.

HonestThinking kommenterer: Det er vanskelig å se hvorfor Kavanaughs eventuelle grenseoverskridende adferd som tenåring på en studentfest for nærmere førti år siden skal være mer interessant enn den norske kulturministerens minst like grenseoverskridende adferd i godt voksen alder overfor en tenåringsgutt. Lurås har åpenbart rett i at mediene her opptrer inkonsekvent, og det er ikke bare enkelt å forstå hvordan dette kan være noe annet enn hykleri.

 


Genusteoretikerne er ikke fornøyd bare med «likestilling»

22.09.2018. Jeg har akkurat kommet tilbake fra foreldremøte i barnehagen der min sønn på 4 år går, og jeg sitter en smule lamslått. Mot slutten av agendaen som vi var igjennom har FRI – Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold (tidligere Landsforeningen for Lesbiske og Homofile) – satt igang et opplegg for å promotere transeksualitet og kjønnsnøytralitet ovenfor småungene. [...] Jeg sier at et sted må grensen gå. Hvis vi ikke skal ha svenske tilstander i Norge, så må vi stoppe galskapen der den finnes NÅ. Det er signaturen Tradisjonell småbarnsfar som skriver dette i sitt innlegg Lamslått fra møte i barnehagen.

Se f.eks. disse artiklene når det gjelder svenske tilstander innen genusteorityranni:

  • Ansatte i svenske barnehager tør ikke kritisere genusteoriene. Etter den mye omtalte artikkelen om genusteorier i svenske barnehager fulgte «Världen i dag» opp saken. De skriver at de har fått en del kritikk siden kilden var anonym og barnehagen ikke fikk mulighet til å komme med tilsvar. Av Erling Marthinsen.
  • Svensk barnehage presser gutter til å gå i kjole. Alle barn skal kalles for «hen», gutter presses til å gå i kjole og Astrid Lindgren-bøker kastes i normkritikkens navn. Av Erling Marthinsen.
  • Genusdagis slängde alla böcker om Pippi och Emil. Alla barn ska kallas för "hen", pojkar pressas att bära klänning och Astrid Lindgren-böcker har slängts i normkritikens namn. Det är verkligheten på en kommunal förskola i södra Sverige. – En dag viskade en flicka i mitt öra: "Är jag en pojke eller flicka?", berättar en av barnskötarna på förskolan. "Du får inte könsbestämma barnen. Vi säger hen", sade min kollega.
  • Många förskollärare rädda kritisera genuspedagogik. Att könsbaserade ord i barnsånger byts ut på förskolor är inte ovanligt, berättar flera pedagoger som Världen idag har talat med. Rädslan är dock stor för att kritisera genuspedagogiken offentligt. – Om man går ut offentligt med sin kritik är risken stor att man får problem, säger en förskollärare.
  • Genusförskola: Så här går det till hos oss. Att pressa barn till att göra könsöverskridande val är inget man gör på genusinriktade förskolan Egalia i Stockholm. Däremot undviker personalen att könsbenämna barnen och att säga "mamma" och "pappa" om föräldrarna. Det berättar förskolechefen Lotta Rajalin.
  • Föräldrar upprörs över "genusflum" i uppdaterad förskoleplan. Förskolepersonalen ska inspirera barnen att göra saker som "går utöver könsstereotypa val". Det är en av riktlinjerna i den uppdaterade läroplanen för förskolan. – Dumt. Det är bättre att låta barnen få vara sig själva, säger en 37-årig pappa.
  • Professor kalt inn på teppet i Sverige – siterte empirisk vitenskap om biologiske kjønnsforskjeller. En professor ved universitetet i Lund i Sverige anklages av sine studenter for å ha «forbrutt seg mot verdigrunnlaget». Studentene ønsker å skifte ut professoren, etter at han siterte vitenskapelige fakta om de biologiske forskjellene mellom kvinner og menn. Dette skriver Academic Rights Watch. Av Maria Zähler.

 

 


Styrer norske redaktører, journalister og kommentatorer

16.09.2018. I en mediedebatt under Arendal-dagene nylig stod avtroppende Klassekampen-redaktør Bjørgulv Braanen oppsiktsvekkende fram som et vitnesbyrd om det politisk korrekte meningspresset som råder så steinhardt i norsk journalistikk. Å bryte med vedtatte sannheter i det norske kommentariatet, er farlig, påpekte han. Braanens uttalelser kom etter at redaktør og førstelektor ved Høyskolen i Oslo, Elin Ørjasæter, hadde sagt at norske kommentarjournalister skriver for hverandre, og etter at hun hadde gitt eksempler på hvilket press man utsettes for dersom man har meninger som avviker fra standarden hos norske kommentarjournalister. Det er Arnt Folgerø som skriver dette i sin artikkel Klassekampen-redaktør: Uhyggelig journalistisk meningspress.

Se også:

  • De tre apene. Joakim Møllersen, redaktør for nettstedet Radikal Portal, hevder i et innlegg at Klassekampen har gitt «fødselshjelp» til «det rasistiske ytre høyre». Intet mindre. Foranledningen til kraftsalven er et møte vi arrangerte under Arendalsuka, der et panel med Helge Lurås fra Resett, Elin Ørjasæter, aktuell med boka «Løsarbeidersamfunnet», politisk kommentator i Dagbladet, John Olav Egeland, og Klassekampens redaktør diskuterte «Motstrøms- og mainstream-media». Av Bjørgulv Braanen.
  • Ekte ledere kan ikke ledes, og går ikke i flokk. I en mediedebatt under Arendal-dagene nylig stod avtroppende Klassekampen-redaktør Bjørgulv Braanen med vitnesbyrd om det massivt politisk korrekte meningspresset som råder så steinhardt i norsk journalistikk, noe samtlige journalister i norske media benekter i flokk. Å bryte med vedtatte sannheter i det norske kommentariatet, er farlig, påpekte han og sa: «Jeg vet ikke hva som skjer, men det oppstår et psykologisk rom eller klima i forbindelse med visse saker, når man sier noe annet enn kommentariatet». M'Okay: La meg opplyse deg Braanen, for jeg vet godt hva som skjer. Av: Kent Andersen.

 

 


Hvem står egentlig bak?

16.09.2018. Forfatter og Dag og Tid-skribent Kaj Skagen har tatt en nærmere titt på den ideologiske antirasismens opphav og utbredelse i Norge, og resultatet kan leses i den glimrende artikkelserien Sekstiåtternes makt og avmakt. Der et lite mindretall dyrket et venstresosialistisk verdensbilde basert på marxistisk rasetenking – hvite er alltid rike utbyttere; fargede er alltid fattige utbyttede – før 1968, fikk de plutselig kraftig gjennomslag i samfunnet fra begynnelsen av 1980-tallet. Hva skjedde? Da verdenskommunismen begynte å rakne med Maos død i 1976 og kulminerte med Sovjetunionens endelikt i 1989-90, etterlot den seg en traumatisert europeisk venstreside. Troen på at kommunisme var praktisk gjennomførbar forduftet, og venstreradikaleres identitet fikk seg en grunnleggende knekk. Hva nå? Det marxist-leninistiske miljøet fant snart svaret. AKPs (m-l) leder i 1984-1988 Kjersti Ericsson gikk inn for et strategisk tilbaketog til «hverdagsperspektivet»: de måtte satse på kvinnekamp og antirasisme. Det er Nina Hjerpset-Østlie som skriver dette i sin artikkel Et strukturelt rasistisk Norge?.

 


Gjør seg stadig sterkere gjeldende i Sverige

09.09.2018. Miljöpartiets kommunestyrerepresentant i Botkyrka kommune, Ali Khalil har måttet frasi seg alle verv med øyeblikkelig virkning etter at SVTs Uppdrag Granskning (UG) avslørte at han forsøkte å hestehandle med stemmer til fordel for den lokale Alby moskè. Han og moskéens ledelse tilbød partiet Moderaterna så mange som 4500 stemmer i bytte for en sentral tomt med byggeløyve til å oppføre en ny moskè. Det er Nina Hjerpset-Østlie som på denne måten innleder sin artikkel Botkyrka - et dårlig omen:

Det politiske etablissementet er sjokkert som vanlig, og vil slett ikke ha noe med denne udemokratiske tilnærmingen til politikk å gjøre. Men med en nærmere titt på Botkyrka, spørs det om det i det hele tatt lar seg gjøre å stanse utviklingen og klanssamfunnets gjenkomst i politikken og dermed i samfunnet som helhet.

[...]

Europeisk innvandringspolitikk er ganske enkelt blitt historiens største pyramidespill.

Og asylinnvandrerne kan ikke betale det alt dette koster, for til det er arbeidsdeltagelsen altfor lav og avhengigheten av offentlige velferdsytelser altfor høy.

Det de imidlertid kan gjøre, er å utgjøre tungen på vektskålen i demokratiske valg. Botkyrka har Sveriges største andel stemmeberettigede innvandrere. Og mange av dem kommer fra dysfunksjonelle klansamfunn, og som vi ser, tar de med seg klanens måte å gjøre ting på hit. Og selvutnevnte ledere, kulturelle som religiøse, står klare til å utnytte det i politiske hestehandler. Som vi også ser, er denne stammementaliteten også representert i etablerte partier, selv om klanlederne nettopp har mistet sin helt egen miljöpartist.

Klanen er den viktigste sosiale enheten for flesteparten av innvandrerne som kommer til Europa fra Afrika og Midtøsten, og det lar seg ikke avlære i en fei. Med storstilt innvandring fra disse landene, følger klanmentaliteten selvfølgelig med på lasset, og det får omfattende konsekvenser for mottakslandene. Myndighetene hverken kan eller bør lukke øynene for dette faktum lenger.

For er det noen som i det hele tatt tror at utviklingen mot klansamfunnets korrupsjon, anarki og øvrige udemokratiske metoder lar seg stanse hvis ikke Europas politiske ledelse snart ser det som det det er: ikke enkelthendelser, men et strukturelt problem?

Les artikkelen i sin helhet på Gjenstridig.

 


Tonedøve eliter

09.09.2018. Dissonans er i musikkens verden en mislyd, i motsetning til konsonans som betyr vellyd. Ser vi på samfunnets utvikling kan vi snakke om en samfunnsmessig dissonans som ignoreres av eliten, som feberaktig ser på symptomene i stedet for årsakene til mislyden i samfunnet. Det er Tone Kroll som skriver dette i sin artikkel Global lammelse av tenkning og globalismens ignorering av dissonans:

Det er en vind av politisk revolt som blåser over den vestlige verden, hvor den politiske eliten synes tonedøv til det stadig større gapet mellom folket og den ledende klassen og en økende blindhet mot de på samfunnsbunnen – de som ikke kan reise fra problemene. Folket begynner å gå motstrøms – noe den politiske eliten ikke vil ha noe av.

I stedet for å korrigere politikken og forme en politisk respons til bekymringen som øker, retter de sin forakt mot folket, kveler nødvendige diskusjoner i samfunnet og setter merkelapper på de som våger å ta til motmæle. Hvilken arroganse og hvilken narsissistisk holdning er det vi ser? Sykdomsbildet er en global lammelse av tenkning, hvor de som tenker skal lobotomeres. Arnulf Øverland kunne skrevet diktet: «Du skal ikke tenke.»

[...]

Folket tenker: er dette Vestens skjebne? Når eliten ikke tar sitt ansvar på alvor – hvordan redder vi Vestens demokratier og arv?

Populismen og nasjonal tenkning er ikke generert av seg selv. Den er et resultat av det eksisterende politiske systemet, av fortvilelsen og noe iboende i oss. Den er også en advarsel. Jeg sier som Alexis de Tocqueville da han snakket til Nasjonalforsamlingen i Frankrike en måned før den franske revolusjonen i 1848: «vær forsiktig, revolusjonens vind blåser; føler du ikke det?» De i salen været ikke vinden. De enset heller ikke dissonansen eller mislyden.

Folket vil ikke spise kake.

Les artikkelen i sin helhet på Resett.

 


Nye varianter erstatter gamle

09.09.2018. Før i tiden risikerte man alt ved å kritisere den kristne tro i det offentlige rom – både jobb og legeme. I dag risikerer man alt – både psykisk helse og karriere – ved å kritisere noen aspekter av vestens nye kvasi-religion – asylretten, globalisme og troen på det flerkulturelle samfunn. Det er Henrik S. Werenskiold som på denne måten innleder sin artikkel Vår tids yppersteprester og moderne kjetteri.

 


Svensk dialogpoliti maktesløse mot gjengene

09.09.2018. Uppsala er Sveriges femte største by, beliggende ca. 70 km nord for Stockholm. Den tidligere så fredelige universitetsbyen, berømt for forskere som Carl von Linné og Anders Celsius, pluss 15 nobelprisvinnere, har ca. 185 000 innbyggere. Byen opplever nå en voldsutvikling som kunne ha vært tatt ut av en skrekkfilm. Mord, bilbranner, skyting, steinkasting mot politiet, granater mot politiets parkeringsplasser, molotovcocktails mot busser. Likheten med en krigssone skremmer befolkningen til å holde seg innendørs. Uppsala: Svensk dialogpoliti maktesløse mot gjengene.

 


Rystende og hjerteskjærende videoreportasje

05.09.2018. Kent Ekeroth har vært på et tettsted utenfor Örebro der svensk lokalbefolkning blir trakassert av innvandrerungdom. Det som beskrives er helt hinsides. Det er rett og slett terrorisering. Det later til å være en korrelasjon mellom ekstrem ettergivenhet og aggresjon mot vanlige svensker. En umulig situasjon. Svenskene er redde, for det som skjer og det som kommer. Sjokkerende videoreportasje fra det nye Sverige: Tryggheten som forsvant.

Se også del 2 av videoreportasjen: – Hvor [...] er Sverige på vei? Hvor har vi havnet?.

 


Er ikke basert på vitenskap

02.09.2018. Når man tar høyere utdannelse forventer man å komme til et universitet eller en høyskole, og bli presentert for fakta og empirisk vitenskap. Slik har det vært, og slik er det ennå, i det fleste studieretninger. Det finnes imidlertid studieretninger som åpent tar avstand fra vitenskap, og i stedet baserer seg på politiserte, ideologiske hypoteser. Går til sak mot UiB: – Kjønnsstudier er ikke basert på vitenskap (lenke i original):

Kristian Eik (31) fra Bergen karakteriserer seg selv som en vitenskapsentusiast, og han ønsket i utgangspunktet å studere biologi ved universitetet. Fordi karakterene ikke nådde helt opp, endte han i stedet opp med å studere filosofi i sitt første år ved Universitetet i Bergen. Det andre året valgte han i stedet å studere kjønn, seksualitet og mangfold, som tidligere ble kalt tverrfaglige kjønnsstudier. Han trodde dette kunne bli interessant, da han også tidligere hadde vurdert sexologi.

Å studere kjønn, seksualitet og mangfold ble ikke slik Kristian Eik hadde håpet. Etter å ha gitt studiet et forsøk har han nå bestemt seg for å anmelde Universitetet i Bergen, for brudd på Universitets- og høyskolelovens krav til vitenskapelig arbeid og opplæring. I kjønn, seksualitet og mangfold blir studenter regelrett feilinformert, og forelesere uttaler åpent at man «ikke har tradisjon for vitenskap» i studiet. Derfor har Eik besluttet å gå til sak, og har opprettet en folkefinansieringskampanje gjennom bidra.no, for å dekke utgiftene til advokat.

Les artikkelen i sin helhet hos Resett.

Se også Nina Hjerpset-Østlies ferske bidrag til denne debatten.

 


Alvorlige problemer

02.09.2018. Mange spør seg hvordan den svenske skolen takler at så mange «nyanlända» blir plassert i vanlige svenske gymnasklasser. Det handler for det meste om voksne, unge menn som tidligere er blitt omtalt som barn, men som har løyet seg ned i alder. Etter kort tid i skolen skiller disse nye elevene seg ut ved å fremstå som nettopp det de er – voksne menn. Det er Jan Schibbye Hervig som på denne måten innleder sin artikkel Hvordan den svenske skolen havarerer.

 


– Vi er strippet for all autoritet

02.09.2018. I en rapport som ble ferdigstilt i begynnelsen på sommeren fremkommer det at politiet tar mindre initiativ hva gjelder å avdekke kriminalitet, i stedet forholder de seg mer passive og reaktive. Politiet arbeider med andre ord stadig sjeldnere proaktivt. Politimann: – Vi er strippet for all autoritet.

 


Arkiv over tidligere, norske forsider

 


Home page.

 


 

 
 



Søk i HonestThinking



Some material has been made available in English.

 


Boken ble lansert 11. november 2015. Mer informasjon finnes her.

 


Guds hjerte vet vi ikke,
men vi vet
noe som overstrømmer oss
som et regn over hendene.

Hans øyne ser vi ikke,
men vi ser
usynlig lys over alle ting
som i sommernatten.

Hans stemme hører vi ikke,
men vi finner
veier overalt
og spor i hjertene
og stier med lavmælt lys.

Rolf Jacobsen, Guds hjerte, fra diktsamlingen Sommeren i gresset, 1956

 


 

Nye verdenskriger er uunngåelige om ikke europeiske land gir fra seg nasjonal suverenitet.

EU-president Jean-Claude Juncker, sitert av Resett, 16.11.2018, EU-president Jean-Claude Juncker angriper «dumme populister»: – De sier nei til FNs migrasjonsavtale fordi de ikke har lest den

 

Mennesker med en moraliserende atferd finnes i alle miljøer og på alle arenaer, og de må bli motsagt.

Bushra Ishaq, Hvem snakker for oss? Muslimer i dagens Norge - hvem er de og hva mener de? (side 194)

 

Snarere enn et regelverk eller en etisk teori, er nytestamentlig etikk å alltid stille seg selv spørsmålet: Er dette godt? Er det gjort i kjærlighet?

VL-kommentator Åste Dokka, Om jeg ikke har kjærlighet, Vårt Land 27.10.2018 (side 2 - 3)

 

Kjære Sylvi Listhaug. Den norske kirke har ikke et ønske om å «bli kvitt deg» – slik du sier. Vi er glade for alle som er medlem av kirken – deg inkludert. Men, jeg håper vi kan samtale, ikke karakterisere hverandre. Da kan vi snakke om kristen tro, om innvandrere og flyktninger, om klimautfordringen, og om våre utsatte søstre og brødre i Midtøsten – og om utfordringer vi står overfor i kirke og samfunn.

Prost Trond Bakkevig, Kirken råtner ikke på rot, Verdidebatt, 25.10.2018

 

Taushet, som i å unndra eller underkommunisere informasjon, er løgnens svirebror. [...] En debattkultur som er bred og ærlig er viktig, kanskje spesielt en der man er mer opptatt av sak enn av å stemple andre. En presse som fungerer som oppdrager og unnlater å skrive om faktiske forhold, er idealistisk kontraproduktiv. Taushet bidrar til - og gir en viss grad av legitimitet til - fortellinger om "eliter" som har noe å skjule.

Historiker Bård Larsen, Liberalt demokrati i krise?, Civita-notat nr 24 2016

 

Tilliten til det politiske systemet forsvinner ikke i et bråkete veivalg, men til den hule lyden av ord som ikke lenger betyr noe.

VL-kommentator Håvard Nyhus, Ordet fanger, ikke, Verdidebatt, 21.10.2018

 

Når tilliten til institusjoner vaskes bort og færre bryr seg om skillet mellom sant og usant, legges grunnlaget for autoritære styreformer. [...] I bunn og grunn handler det om en kamp for å bevare skillet mellom sannhet og løgn. Kampen pågår nå over hele verden, og den må vinnes.

Lederartikkel, Kampen for sannheten må vinnes, Aftenposten, 21.10.2018

 

De som har levd en stund, husker ytre venstres postulat «saka er viktigere enn sannheta». Når sannhetsbegrepet oppløses, råtner også tilliten som er limet i et demokrati.

Historiker Bård Larsen, Det amerikanske demokratiet er i fare, VG Nett, 23.08.2018 (min uthevelse)

 

Den onde lever i radikal benektelse og selvopptatthet.

Professor Jone Salomonsen, Ondskap er selvopptatthet, Aftenposten, 16.10.2018 (side 14 - 15)

 

Moralisering er å utøve makt. Noen bestemmer hva som er det «riktige» standpunktet i en sak og delegitimerer derved motstand.

Professor Janne Haaland Matlary, Moralisering og migrasjon, Dagens Næringsliv, 18.09.2018

 

I naturvitenskapen kan vi ofte måle hva som er riktig, uavhengig av hva noen måtte mene om det. Metoden er brutalt udemokratisk på en måte, i og med at naturens gjøren og laden ikke innretter seg etter hva noen måtte mene – naturen er slik den er, og det er det den vitenskapelige metoden er egnet til å prøve å finne ut av.

Stipendiat Katja Sverdlilje, Norske klimafornektere, Trump og vaksineskeptikere forstår ikke hva vitenskapelig konsensus er. Det er et demokratisk problem. Aftenposten 08.10.2018 (side 12 - 13)

 

Denne saken handler ikke om Kavanaugh er en bra mann i dag eller ikke, men om at Christine Blasey Ford skal bli hørt, og at hennes anklager må bli tatt på alvor. Hvis ikke, er det et tydelig tegn på at hennes opplevelser ikke er viktige nok, uansett om de er sanne eller ikke.

Kommentator Une Bratberg, Høyt spill om sannheten, Vårt Land, 27.09.2018 (min uthevelse)

 

Nordmennene skulle bestemt i verden. Da hadde det blitt orden.

Tidligere president Barack Obama var i det etnosentriske hjørnet da han besøkte Norge, sitert på forsiden av Aftenposten, 26.09.2018

 

Hvis du stenger synspunkter ute, gjør du deg dummere og mer sårbar.

Avtroppende redaktør i Klassekampen, Bjørgulv Braanen, Debatten om «no platforming» har skutt fart på venstresiden, intervju i Aftenposten, 21.09.2018 (side 6 - 7)

 

Hele risikomomentet med disse unge mennenes tilpasning til Norge er sterkt tabubelagt. Det fremstår som nærmest unevnelig i den dannede offentligheten. Men det er ikke en urimelig forventning at yngre menn med oppvekst og bakgrunn fra krigssoner vil kunne involveres i groteske voldsepisoder, også etter ankomst til Norge. Jeg tror den offentlige samtalen om disse forholdene i Norge mangler realisme. Vi synes blottet for saklig bedømmelse av hva som er rimelig å forvente av adferd og konsekvenser.

Førsteamanuensis Øyvind Eikrem, Forsker om drapene i Trondheim: – Vi mangler realisme i Norge, Resett, 18.09.2018

 

Og mens [kristne under 50 år er på sosiale medier i stedet for å lese aviser], endrer samfunnet seg – uendelig langt bort fra de verdiene vi trodde vi delte, raskere enn vi trodde var mulig. [...] Aktive kristne kunne vært en motkultur, en motkraft, i samfunnet. Nå er altfor mange likegyldige.

Konstituert sjefredaktør, Alf Gjøsund, Opprop til dugnad, Vårt Land, 18.09.2018 (side 2 - 3)

 

Bryter man venstresidens uskrevne lover har de riktignok ingen juridisk kraft til å straffe deg, men de benytter enhver annen metode som utfrysing, karakterdrap, i verste fall heksejakt i media og nekte deg forfremmelse eller ansettelse. Poenget er åpenbart ikke hvorvidt det man sier er korrekt eller usant, men at det i det hele tatt sies. Visse ting skal det ties om med mindre man har noe utelukkende positivt å si om saken.

Jan Brunborg, kommentar til Klassekampen-redaktør: Uhyggelig journalistisk meningspress, Document.no, 21.08.2018

 

Det er bekymringsfullt at samfunnsdebatten i økende grad handler om at enkelte bør fratas muligheten til å ytre seg.

Filosof Einar Øverenget, Den nye intoleransen, Aftenposten, 11.09.2018

 

De mest populære svenske alternativsidene er nevnte Nyheter Idag, Samhällsnytt (tidligere Avpixlat) og Fria Tider. Fria Tider regnes som den mest ekstreme av de tre. De diskuterer for eksempel IQ-forskjeller mellom folkegrupper [...].

Thea Storøy Elnan, De svenske alternative mediene er mer populære enn de norske, Aftenposten, 19.08.2018

 

Demokratiet tåler uenighet og ubehagelige synspunkter, men det er meget sårbart for løgnens innebygde destruktive kraft.

Guri Hjeltnes, direktør, Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret), Audun Myhre, direktør, Arkivet freds- og menneskerettighetssenter, Ana Perona-Fjeldstad, direktør, the European Wergeland Centre, Christian Wee, direktør, Falstadsenteret, Alfredo Zamudio, direktør, Nansen Fredssenter, Eystein Markusson, direktør, Narviksenteret, Jostein Hole Kobbeltved, daglig leder, Raftostiftelsen, Hatet fra Utøya lever fortsatt. Vi kan ikke lukke øynene., Aftenposten, 14.08.2018

Vi som arbeider med å fremme menneskerettigheter, fred og demokrati har en viktig rolle her. Med forskning og formidling av kunnskap, særlig i møte med skoleelever og studenter, bidrar vi til toleranse, mellommenneskelig forståelse og kompetanse om menneskerettigheter.

Guri Hjeltnes, direktør, Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret), Audun Myhre, direktør, Arkivet freds- og menneskerettighetssenter, Ana Perona-Fjeldstad, direktør, the European Wergeland Centre, Christian Wee, direktør, Falstadsenteret, Alfredo Zamudio, direktør, Nansen Fredssenter, Eystein Markusson, direktør, Narviksenteret, Jostein Hole Kobbeltved, daglig leder, Raftostiftelsen, har ingen problemer verken med selvbildet eller «oss-og-dem»-tenkning, Hatet fra Utøya lever fortsatt. Vi kan ikke lukke øynene., Aftenposten, 14.08.2018

 

Hvis motparten ikke bare blir en politisk motstander som ønsker andre løsninger, men en fiende som må bekjempes, blir demokratiet vanskeligere å opprettholde.

Torbjørn Røe Isaksen, næringsminister (H), Farvel, demokrati?, Aftenposten, 10.08.2018

 

[D]et finnes ikke noe sånt som ubeleilige eller beleilige sannheter. Sannheten setter fri.

Håvard Nyhus, Stier med lavmælt lys, Vårt Land, 08.08.2018 (side 2 - 3)

 

[R]eligion er tilhørighet, kultur og tenkemåte. [...] Så ser man at religion ikke bare er tro. Det er politikk, aktivisme, livsstil og kamper i ulike retninger.

Maryam Trine Skogen (som, etter å ha vært muslim i elleve år, har konvertert tilbake til kristendom), intervjuet av Vårt Land, Troens uransakelige veier, 04.08.2018 (side 12 - 17)

 

Slik jeg leser Bibelen, finner jeg et tydelig budskap i Jesu ord om å ta imot den fremmede og kle den nakne. Når jeg vandrer sammen med Bibelens flyktninger og migranter hører jeg et budskap som står på de undertrykte, ikke undertrykkernes side.

Anna Rebecca Solevåg, Senter for misjon og globale studier, VID, Bibeltime for politikere, Vårt Land 17.07.2018 (side 3)

 

Kom dere ut!

Parlamentsmedlem og leder av innvandrerpartiet DENK, Tunahan Kuzu, med klar melding til nederlendere som er betenkt over at landet deres blir stadig mer flerkulturelt, juli 2018

 

Å være kritisk til omfanget av innvandring og ønske å sette grenser for den, kan være et aktverdig standpunkt. [...] Det vi ikke skal akseptere, er hatefulle og nedvurderende holdninger og ytringer.

Lederartikkel i Vårt Land, 23.07.2018

 

Dersom mottakssenter i Nord-Afrika handlar om å kjøpe desse menneska vekk frå våre land og våre liv, ja, så er det djupt umoralsk.

Helga Haugland Byfuglien, sitert av Bjørgulv K. Bjåen, Biskop ristar asylløysing, Vårt Land, 26.06.2018

 

Denne hangen til å gjøre meningsmotstanderne illegitime, stemple dem ut, som er ganske typisk for debatten i dag, er den egentlige giften i det norske demokratiet.

Anders Ulstein, Listhaug, St. Halvardshjemmet og Stanghelles metode, Document, 20.06.2018

 

Det er i sum langt mer alvorlig om avisene blir propagandister enn om politikerne blir det. Så lenge vi har et flerpartisystem, ytringsfrihet og frie valg så kan politikerne kjøre fram sine saker på den måte de vil. Politikk er påvirkningsarbeid, selve definisjonen av propaganda. Medias rolle er en annen. Politikerne er alle lett schizofrene; uenighet er institusjonelt og essensielt i et flerpartisystem som vårt. En stor del av politikerne må i enhver sak det er uenighet, ta feil. Og dette må slik være. Vi trenger det slik. Politikerne legger vekt på ulike fakta, ser ulike sammenhenger. Det er en demokratisk nødvendighet at det er slik. [...] Pressen derimot, er ikke et parti. Deres legitimitet ligger ikke i meningene, men i objektiviteten. Det er derfor større grunn til å være urolig for Stanghelles metode enn Listhaugs.

Anders Ulstein, Listhaug, St. Halvardshjemmet og Stanghelles metode, Document, 20.06.2018

 

Siden kirken ikke respekterer fakta og en komplisert virkelighet, havner den i ren propaganda.

Hans Rustad, Paven og Fykse Tveit sammen mot fremmedfiendtlige og for migrasjon, Document, 17.06.2018

 

Vi lar ofrene styre altfor mye i norsk journalistikk. Ofre og enkelthistorier. Enkelthistorien behøver ikke engang speile en struktur. Det viktigste er at den viser følelser. Følelser står mye høyere i kurs enn fakta for tiden.

Anki Gerhardsen, intervjuet av Jens M. Johansson, – Alle norske journalister kjenner en lesbisk akademiker, men ingen kjenner en uføretrygdet kassadame, Magasinet D2, 15.06.2018

 

Jeg syns ikke afrikanere skal søke asyl i Europa. Jeg syns de skal bli der de er, og beskikke sitt hus. Sånn, så var det sagt. Det gjorde godt.

Gunnar Kopperud, Vi som elsket Afrika. Et essay, Gyldendal 2018 (204 sider), sitert av Halvor Fosli, Afrika – fra drøm til realitet, Document, 02.06.2018

 

En utdatert tro på at kjønn er en sosial konstruksjon, genererer en fornektelse av våre grunnleggende og biologisk funderte forskjeller. Ikke minst fornektes også slik våre behov for de kvaliteter det motsatte kjønn besitter. Det å akseptere polariteten mellom maskulinitet og femininitet, det å forstå hvordan våre ulikheter kan virke gjensidig utfyllende og bringe ut det beste i hverandre, er selve utgangspunktet for harmonisk sameksistens. Dette er også meget interessant når vi titter nærmere på vilkår for erotikken.

Kristin Spitznogle, Kvinner som elsker menn, Resett, 01.06.2018

 

Det visar skillnaden mellan forskare som drivs av sanningssökande och journalister som drivs av agendasättande verklighetsmanipulation.

Tino Sanandaji, kommenterer SVTs intervju med forsker Joakim Ruist, Facebook, 31.05.2018

 

Grunnen til at dette skjer er at politikerne driter i oss.

Ungdomsgjeng forklarer hvorfor natteravnene angripes. Ungdommer i Oslo øst kastet stein på Natteravnene - én alvorlig skadd etter å ha blitt truffet i hodet, Nettavisen, 19.05.2018

 

[Arbeiderbladets lederskribent Per] Brunvand snakka om «et ufordragelig nasjonalt hovmod hos nordmennene som ikkje var «kultiverte mennesker» i høg nok grad til å leve fredelig saman med «nokre få tusen innvandrere på egen jord».

Kaj Skagen, i Dag og Tid, sitert av Øivind Østberg, Antirasisme som rambukk for en liberal innvandrings­politikk, Document.no, 14.05.2018

 

Gilani blander også kortene når hun ser på ekteskap på tvers av kulturer som et vitnesbyrd på integrering. Det har ingenting med integreringen å gjøre. Man bør utvilsomt gifte seg av fri vilje, og om man føler at kjemien lettere stemmer med en fra samme kultur, betyr det ikke at man er dårlig integrert. Integrering handler ikke om å gi avkall på sine grunnverdier.

Skribent og lege Attiq Sohail, kritiserer Azra Gilani (aktuell med boken En muslimsk mors kamp), Norskpakistanere trenger ikke belæring i integrering, 08.05.2018

 

Frp er elefanten i rommet, det er deres ekle menneskesyn som ikke hører hjemme i vårt samfunn.

Sumaya Jirde Ali, ‏Twitter-melding, 03.05.2018

 

Hvis en forsker først får en idé om en sammenheng, er det som regel mulig å skaffe statistikk som støtter påstanden.

Stipendiat i sosiologi, UiO, Astrid Hauge Rambøl, Å se det man vil se, Klassekampen, 26.04.2018 (side 2)

 

Samfunnsvitenskapelig forskning vil alltid være preget av forskerens ståsted. Hvilke spørsmål som stilles og hvilke variabler som blir undersøkt er, bevisst eller ubevisst, styrt av forskerens fordommer og utbredte antakelser. Ingenting rart ved det. Som regel vil et meningsmangfold blant forskerne, nysgjerrighet og kritiske vurderinger føre til at usannheter likevel ikke får stå uimotsagt i lengden. Men hva skjer når så godt som alle forskerne har de samme fordommene?

Stipendiat i sosiologi, UiO, Astrid Hauge Rambøl, Å se det man vil se, Klassekampen, 26.04.2018 (side 2)

 

Samfunnsvitenskapelig forskning legger ofte sterke føringer for politikkutvikling. Hvis forskningen ikke er til å stole på, mister den all verdi. Avsløringer som viser at forskning i stor grad er styrt av fordommer, gir berettiget vann på mølla for populister og andre som vil eksperter og eliter til livs. Fordomsfull og fordummende forskning er derfor en trussel for vitenskapen, men også for demokratiet. Det bør motivere forskere til å granske eget og kollegers arbeid svært kritisk.

Stipendiat i sosiologi, UiO, Astrid Hauge Rambøl, Å se det man vil se, Klassekampen, 26.04.2018 (side 2)

 

Vi klassifiserer områdene i fire ulike kategorier, herunder særskilt usatte områder, utsatte områder, risikoområder og målområder. Vi arbeider systematisk for at vi i løpet av fem år ikke skal ha noen særskilt utsatte områder, og i løpet av femten år heller ingen utsatte områder eller risikoområder.

Frida Nordlöf, kommunpolis i Rinkeby, intervjuet av Antirasistisk Senter, 19.04.2018

 

Vi har en justisminister som bevisst, kalkulert, nører oppunder akkurat det hatet som tok så mange liv 22. juli.

Ap-leder Jonas Gahr Støre, som i en tale til partiets landmøte 13.03.2018 drøfter Sylvi Listhaugs påstand om at «Ap mener terroristenes rettigheter er viktigere enn nasjonens sikkerhet», sitert av NRK.no

 

Når folk først tror på disse falske nyhetene, blir de opprørt over at de ordinære mediene ikke skriver om de samme, oppsiktsvekkende historiene.

Berit Aalborg (redaktør, politikk og verden), #Løgnpressen, Vårt Land, 03.03.2018 (side 2 - 3)

 

Sannheten er snarere at den norske befolkning knapt har samtykkekompetanse i asyl- og innvandringspolitikken, for den får ikke nødvendig informasjon til å ta stilling til den.

Christian Skaug, Den giftige offentligheten splitter landet, Document.no, 24.03.2018

 

En slik sivilisasjon [som ensidig fremhever betydning av venstre hjernhalvdel] vil også - uvegerlig - avfeie gudstroen, eller gjøre den til en arena for fundamentalister.

Hjerneforsker og psykiater Iain McGilchrist, i samtale med Asle Finnseth, Jeg er to - nerden står til venstre, Strek, 1/2018

 

Det er lett å underslå problemet ved å omtale «nettmobben» som om det er snakk om ukontrollerte horder, men i virkeligheten handler det om temmelig velorganiserte miljøer, som gjennom målrettede kampanjer med karakterdrap og hets har som mål å kneble «brysomme» stemmer i norsk offentlighet, [...].

MDG-politiker Eivind Trædal beklager at norsk offentlig debatt i så stor grad er preget av nedsettende personkarakteristikker, i stedet for saklig drøftelse av argumenter og fakta, Vikarlærer Solbergs metode, Aftenposten, 04.03.2018

 

Rasister er mennesker som alle andre, og fortjener følgelig å tas seriøst som individer. De har verdi, og vi bør søke å ta vare på dem. Holdningene deres kan vi derimot avskrive som idiotiske, middelalderske, fryktbaserte, kunnskapsløse, hatefulle, destruktive og i strid med grunnleggende norske verdier.

Styremedlem i Nordland SV, Christian Torseth, Send rasistene til Bjørnøya, Rana.no, 04.03.2018

 

Ja, jeg tror det har påvirket min forskning. Hva er det man sier: Brent barn skyr ilden? Jeg har personlig erfart ideers makt. Ideers enorme makt. For hva var ml-bevegelsen og ungdomsopprøret på sekstitallet? Det var jo et opprør som var genuint influert av den gode intensjon. Ønsket om å gjøre noe for de fattige, ønsket om å vise solidaritet overfor folk som på det tidspunktet ble bombet av Nato-allierte. Men så oppdaget jo jeg, som mange med meg, at det endte i en situasjon der vi faktisk ble propagandister for dypt totalitære ideer. Jeg tror ikke [jeg] var dummere enn andre. Eller mer autoritetsdyrkende enn andre. Men likevel endte jeg opp i et sånt tankefengsel - basert på dogmer. Det som da er mitt poeng, er at sånne dogmer finnes også i norsk offentlighet [i dag]. Det finnes i norsk statspolitikk, det finnes i norsk intellektuell diskurs om menneskerettigheter, multikulturalisme, om veldig mange av de spørsmål som dominerer samfunnsdebatten i dag. Og da mener jeg at denne bakgrunnen kanskje har gitt meg en viss innsikt, en viss teft, for å finne og oppdage dogmer.

Professor Terje Tvedt, svarer på programleder Ole Torps spørsmål («Du var ml-er. Har det påvirket denne boken?») om Det internasjonale gjennombruddet, Torp, NRK, 14.02.2018, sitert av Kjetil Rolness på Facebook

 

Istedenfor å angripe bokens sentrale begreper, som «det humanitær-politiske kompleks» eller det [professor Terje] Tvedt kaller «en ny sekulær statsreligion», vil [NRKs programleder Ole] Torp snakke om den klamme omfavnelsen Tvedt har fått fra enkelte politikere, ytre høyre og rester av AKP (ml)-bevegelsen, som Tvedt selv har en fortid i. Nettopp slik dreies samtalen over på hva som kan ha vært Tvedts motivasjon for å skrive en slik bok, snarere enn å diskutere bokens innhold. Her diskuteres personlig moral istedenfor kompliserte politiske spørsmål. Det er akkurat dette boken advarer mot. Det er dette som er godhetstyranni.

Therese Sollien, Si meg, Terje Tvedt, hva synes du egentlig om innvandring?, Aftenposten, 15.02.2018

 

Men makt er makt, enten den utøves på Stortinget eller i ly av minoritetsstatus. Makt skal granskes, konfronteres og diskuteres og det er pressens særlige ansvar å sørge for at ulike syn kommer til uttrykk. Den skal heller ikke gi etter for press fra noen som vil hindre en fri og åpen debatt.

Anki Gerhardsen, Minoritetenes makt, Aftenposten, 15.02.2018

 

På den ene siden fremstår skeive elite-personer som [VG-journalist Morten] Hegseth, [lederen i Arbeiderpartiets homonettverk, Jon Reidar] Øyan og [lederen i FRI, foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold, Ingvild] Endestad som nærmest grenseløst åpne og inkluderende. De bare elsker mangfold. Alt er love, som det heter i Skam. Men det er en overfladisk åpenhet. For de er nådeløse, eller bent frem hatefulle, hvis noen beveger seg utenfor en meningskorridor som blir stadig smalere. De ser nok på seg selv som rause, modige og frittenkende liberale. Men holdningene som kommer til uttrykk i møte med mennesker som tenker eller uttrykker seg annerledes, minner mest om den klamme konformiteten og aggressive selvrettferdigheten man gjerne ser hos miljøer og bevegelser som ser seg selv som moralsk overlegne, og som er uinteressert i å bli korrigert eller utfordret.

Torstein Ulserød, jurist i Civita (og selv homofil), Homoelitens intoleranse, Aftenposten, 12.02.2018

 

For at vi skal kunne ta debatten, må fakta ha makta.

Khamshajiny Gunaratnam, varaordfører i Oslo (Ap), Eivind Trædal, bystyrerepresentant i Oslo (MdG), Skremmebildene undergraver innvandringsdebatten, VG, 18.01.2018

 

Debatten om natur og kultur eller arv og miljø har pågått i generasjoner, ikke minst fordi vi ikke har hatt tilstrekkelig gode forskningsresultater å bygge på. Det har vi i dag. Vi vet at personlighetstrekk går igjen i familier og at dette i betydelig grad skyldes gener. Det som skaper vår personlighet, er et samspill mellom gener og miljø der begge har omtrent like stor betydning. Arveligheten for normale personlighetstrekk er mellom 40 og 60 prosent.

Ted Reichborn-Kjennerud, Personlighetstrekk påvirkes i betydelig grad av gener, Aftenposten, 17.01.2018

 

Det burde nå være allment kjent at alle menneskelige trekk som kan ha betydning for artens overlevelse, er påvirket av gener. Dette gjelder i høyeste grad personlighetstrekk.

Ted Reichborn-Kjennerud, Personlighetstrekk påvirkes i betydelig grad av gener, Aftenposten, 17.01.2018

 

Professor Moxnes` standpunkt i debatten er fullstendig i utakt med moderne forskning.

Ted Reichborn-Kjennerud, Personlighetstrekk påvirkes i betydelig grad av gener, Aftenposten, 17.01.2018

 

For sosialpsykologer som meg trenger ikke narsissisme eller andre personlighetstrekk å ha noe å gjøre med den menneskelige natur overhodet.

Paul Moxnes, professor i organisasjonspsykologi, Hva feiler det Donald Trump?, Aftenposten, 16.01.2018

 

Du vil ikke tro hva vi visste, og hvilke valg jeg måtte foreta, til å si at «dette kan vi ta i, dette kan vi ikke ta i.». Fordi Norge er altså ikke slik som vi tror Norge er. Norge er full av hemmeligheter, Norge er full av falskhet som må på en eller annen måte eksponeres.

Alf R. Jacobsen, sitert av Resett.no, Disse ordene fra tidligere Brennpunkt-redaktør Alf R. Jacobsen stiller Resett seg helt og fullt bak, 08.01.2018

 

Ethvert ærlig menneske bør bli (feilaktig) beskyldt for rasisme, kvinnehat, islamofobi og fascisme minst en gang i året. Hvis ikke er man sannsynligvis en del av problemet.

Erling Marthinsen, Hvem skal drive tidsånden frem i krisen vi åpenbart står overfor nå?, Resett.no, 21.12.2017

 

Det er denne tenkemåten som gjør at [Jonas Gahr Støres] arbeid både for menneskerettighetene (om det er i Libya eller Egypt) og sosial rettferdighet (i Norge) ikke kan lykkes, og at han ikke har vært i stand til å definere fellesverdiene for det nye, multikulturelle samfunnet han har fremmet.

Professor Terje Tvedt, Støre er også påvirket av historien, Aftenposten, 15.12.2017

 

Rettighetstenkningen overtok derfor etter hvert for rettferdighetstenkningen som dominerende strømning også i Norge.

Professor Terje Tvedt, Støre er også påvirket av historien, Aftenposten, 15.12.2017

 

Jeg tror elever vil kunne lære mer, fortere og bedre med flere digitale læremidler. Likevel er det den papirbaserte læreboka som fremdeles dominerer i norsk skole, og det vil vi nå gjøre noe med.

Arbeiderpartiets Torstein Tvedt Solberg, sitert av Christian Skaug, Strategi for flere digitale zombier, Document.no, 14.12.2017

 

Hva er det som gjør den 32 år gamle, ikke altfor høyt utdannede representanten, som ikke har noen erfaring fra skolevesenet, så uhyre innbilsk på egne vegne? Jeg tror A, men verden foretrekker B. Hvordan våger den?

Christian Skaug kommenterer stortingsrepresentant Torstein Tvedt Solberg (Ap) sitt ønske om å påtvinge landet nok en skolereform med tvilsom effekt, Strategi for flere digitale zombier, Document.no, 14.12.2017

 

Fremmedfrykt og etnosentrisme er kanskje medfødte egenskaper alle mennesker har, men det betyr ikke at man skal la fremmedfrykt eller etnosentrisme styre oss. Det betyr ikke at det bør legge føringer for hvordan vi skal møte framtida. Mennesket er også heldigvis, utstyrt med evnen til rasjonell tenkning, nettopp for at drifter og impulser ikke skal ta over hele vår funksjon. Ved hjelp av vår rasjonalitet kan vi styre underbevisste frykter og drifter.

Shahram Shaygani, leder for Senter for Sekulær Integrering (SSI), spesialist i psykiatri, rus- og avhengighetsmedisin og utdannet psykoanalytiker, Babbel fra Resett, Resett.no, 07.12.2017

 

Her ligger håpet, som James B. Comey ikke nøler med å påkalle: Verden vil bedras, ja visst, men det finnes også en motkraft, som veller frem liksom vannmasser. Sannhet finnes. Alt kan ikke reduseres til interessekamp og «ulike perspektiver» – noe er faktisk sant og usant. Og tegnene er der, på at den nær sagt obskøne blottstillingen av «post-truth politics» fra Verdens mektigste ikke duger i lengden. For løgner kan reise jorda rundt, men de innhentes til slutt, av en stadig rennende elv.

Håvard Nyhus, La rett velle fram, kommentarartikkel i Vårt Land, 06.12.2017 (side 2-3)

 

Muslimene har ikke en agenda om å overta Europa.

Vårt Land, Nasjonens borgere, lederartikkel, 04.12.2017

 

Dette er den første sykdommen: Demokratiske debatter, som innebærer granskning og vurderinger av enkelte verdier, diskurser eller atferder, blir lammet av ideen om at sårende, ubehagelig eller uanstendig språkbruk bør forbys og unngås.

Christel Lamère Ngnambi, Vær så god, du kan fornærmer meg, innlegg i Vård Land, 29.11.2017 (side 20-21)

 

Hva var det som samlet europeerne i ulike nasjonalstater, om ikke det var kulturell tilhørighet og samhold? Hvordan kan staten bety noe for den som lever i et samfunn bestående av mange ulike grupperinger som hver seg har sin kultur, sine normer og sine tradisjoner? Hvor skal nasjonalfølelsen komme fra? Multikulturen vil til syvende og sist bety at nasjonen legges død. Man kan mene hva man vil om verdensordenen, men man må ha forståelse for at ikke alle syns at det er ålreit. Europa er vårt hjem og vi har rett til å ha en mening om vår egen fremtid.

Maria Zähler, Idéen om det flerkulturelle Norge må utfordres, Resett.no, 26.11.2017

 

«[B]lant samfunnsøkonomer er det nesten universell enighet om at innvandring skaper enorme økonomiske gevinster», for å sitere The Economist's (korrekte) gjengivelse av forskningslitteraturen.

Jonas Hjort, Assistant Professor of Economics, Columbia University, Kan vi stole på Siv Jensen etter SSB-saken?, Aftenposten, 15.11.2017

 

Skal og bør alle kontroversielle temaer være gjenstand for akademisk debatt? Skal ytringsfriheten beskytte rasistiske ideer om hvit makt og overlegenhet såfremt det pakkes inn i et format vi er kjent med? Vi har faktisk utdefinert Holocaust-fornektere fra akademisk debatt. Det samme bør vi kanskje gjøre med dem som forsvarer lignende grusomheter.

Ulrikke Wethal, Jostein Jakobsen, Arve Hansen, Mariel Aguilar-Støen, Senter for Utvikling og Miljø (UiO), Flau formidling om kolonialisme og sensur, Aftenposten, 06.11.2017

 

Alle troende mennesker vet hvor krenkende det er å få stemplet sin tro og sine tanker av autoriteter. Som bruker hersketeknikker for å plassere noen meninger og holdninger utenfor det aksepterte og moralske.

Redaktør, politikk og verden, Berit Aalborg, «Lekmanns-kortet» og andre hersketeknikker, Vårt Land 21.10.2017 (side 2-3)

 

I etterkrigsårene og spesielt etter 1968 er kirken blitt mer statskritisk og har trukket mot venstre.

Zeit-redaktør Wolfgang Thielmann, intervjuet om situasjonen i Tyskland, Konservative kristne ser frelsen i partiet, Vårt Land, 13.10.2017 (side 32)

 

Me står opp under armane i tankesøppel.

Forfatter og Kk-spaltist Solveig Aareskjold er bekymret for manglende vitenskapelighet i samfunnsdebatten, Løgn og moral, Klassekampen, 23.09.2017 (side 9)

 

Heilt fram til 1970 blei det argumentert mot sannferdige opplysningar om forplanting med at det ville øydeleggja moralen.

Forfatter og Kk-spaltist Solveig Aareskjold ønsker ikke at moralske hensyn skal få undertrykke en vitenskapelig forståelse av menneskenaturen, Løgn og moral, Klassekampen, 23.09.2017 (side 9)

 

Det er ikke noe genetisk som sier at folk fra - altså kurdere eller afrikanere eller pakistanere eller somaliere - i prinsippet ikke kan jobbe sånn som nordmenn.

Espen Barth Eide, Oslos demografiske fremtid?, Resett TV (fra 5:10), 10.09.2017

 

Det er en kristenplikt å bekjempe den utopisme som den sekularistiske liberalismen står for.

Bernt T. Oftestad, Sannhet kan ikke vedtas ved flertallsbeslutning, Document.no, 10.09.2017

 

Det betyr ikke at vi skal være naive og invitere «alle hit», [...]. Men vi har mye å gå på.

Valgkamp og flyktninger, leder, Vårt Land, 24.08.2017

 

For all god verdipolitikk gjelder det å finne en over tid bærekraftig balanse mellom hensynet til frihet og til felleskapsansvar, og mellom ­individ og kollektiv, mangfold og enhet, pluralisme og integrasjon, fornyelse og forankring, rettigheter og forpliktelser, selvrealisering og selvbegrensning.

Idehistoriker Otto Krogseth, KrF og liberalismen, Vårt Land, 21.08.2017 (side 16-17)

 

Jeg er redd for den fremtiden vi er i ferd med å skape. Jeg er redd for alle løgnene som er i fritt rom. Jeg er redd for at det ikke er mulig å snakke sant lenger fordi alle ord blir så forferdelig misbrukt. Man kaller ikke ting ved deres rette navn lenger. Det er farlig, for da forsvinner virkeligheten.

Ole Paus, intervjuet av VG Nett, 02.08.2017

 

Artisten Marie Sahba ser på landegrenser som ein illusjon skapt av oss menneske.

Førstesideoppslag i Vårt Land, 01.08.2017

 

Jeg mener alle innenfor lovens rammer skal være tro mot seg selv og stå for det de mener er rett.

Den avsatte, ortodokse presten Christoforos Schuff, til Fædrelandsvennen, sitert av NRK.no, 10.07.2017

 

Slik gjør Clooney seg selv til selve ur-parodien på elitens la-dem-spise-kake-engasjement i det flerkulturelle Europa. Vi ønsker god tur på reisen tilbake til LA, og venter spent på neste utspill fra elitens luftslott i det høye.

Kent Andersen, Clooney rømmer fra flerkulturen han elsker, Document.no, 03.07.2017

 

Skal man anerkjenne at vi er forskjellige og være nysgjerrig på det? Eller skal man prøve å late som forskjellene ikke er der? Feil blir det okke som.

Hårek Hansen, Trigger Happy, Minerva, 20.06.2017

 

Men "utsatta områden" är en ömsint eufemism. En mer träffande beskrivning skulle kunna vara "områden präglade av grov kriminalitet, tilltagande brutalitet och parallella samhällsstrukturer som utmanar den svenska demokratiska samhällsordningen".

Rikspolischefen har tappat kontrollen, Expressen (ledare), 21.06.2017

 

Alt i alt: En beretning om en varslet katastrofe. Langt på vei skapt av inkompetente og/eller ansvarsløse politikere, både borgerlige og sosialdemokratiske, alle ruset på sin egen godhet og troen på Sverige som et humanistisk fyrtårn i verden. Men hvor menneskelige er egentlig ledere som mangler øyne og hode?

Kjetil Rolness, kommenterer utviklingen i Sverige, der politiet nå har økt antall utsatte områder til 61, Facebook, 22.06.2017

 

Dette er kjent kost fra Frp og så usaklig at jeg bare avviser det.

Jonas Gahr Støre avviser Mazyar Keshvari (Frp) sin påstand om at fenomenet med bilbranner har noe med «den massive innvandringen til Norge» å gjøre, og antyder at forklaringen nok heller er at «Frp har justisministeren», NRK, 22.06.2017

 

[V]i er det nye Norge.

Isra Zariat, Sofia Srour og Nancy Herz (samt 18 andre «skamløse» debattanter), Vi finner oss ikke i å bli misbrukt på denne måten, Lurås, Aftenposten, 15.06.2017

 

[Vi må] si klart og tydelig fra om at det økende gapet mellom vitenskapsbaserte fakta og en følelsesbasert, populistisk politikk er farlig. [...] Det er mange aktører som tjener på desintegrasjonen av vitenskap og representativt demokrati, og hvis den offentlige tilliten til kompetanse forsvinner, demonteres både forskning og demokrati.

Nina Witoszek, Donald Trumps postvitenskapelige samfunn er et skremmende prospekt, Aftenposten 19.04.2017

 

Jeg har dårlig samvittighet for å skrive dette: Terror er ikke særlig farlig.

Aage Borchgrevink, Helgekommentaren: Terror er opium til folket, Dagbladet, 10.06.2017

 

Jeg er slett ikke overrasket over at [selvmordsbomberen Salman Abedi] massakrerte alle de sivile i Manchester og valgte å drepe seg selv. Han var typen til å gjøre det, det visste vi alle. Og i samfunnet av libyske emigranter med britisk statsborgerskap i den byen, kjenner jeg personlig mange ekstremister som han. Også her i Libya er det en masse ungdommer som ikke lenger ser noen større verdi i livene sine. Døden og selvmordet er en del av hverdagen vår.

Mohammad al Sharif, intervjuet av Midtøsten-korrespondent Lorenzo Cremonesi for Corriere della Sera, oversatt til norsk av Christian Skaug, Den europeiske tragedie, Document.no, 04.06.2017

 

I bunn og grunn er vår tids jihadisme en ild som må brenne ut, akkurat som for eksempel den separatistiske terroren og den røde terroren i Europa for få tiår siden.

Frank Rossavik, Ikke gjør som terroristene vil, Aftenposten, 23.05.2017

 

Nok en gang skriver jeg om terror. [...] Ja, det er et spørsmål om innvandrings- og integreringspolitikk.

Frank Rossavik, Ikke gjør som terroristene vil, Aftenposten, 23.05.2017

 

Mange vil, som [Lars Saabye Christensen], mene at det er en fallitt å bli vant til terror, men jeg har til gode å se hva som eventuelt kan oppnås med det motsatte – og hva det motsatte er.

Frank Rossavik, Ikke gjør som terroristene vil, Aftenposten, 23.05.2017

 

Vi må aldri begynne å tenke at terror er en normaltilstand.

Vårt Land, leder, 24.05.2017 (sitat gjengitt øverst på forsiden)

 

Vår tids bølge av nasjonalisme er en form for virkelighetsflukt.

Yuval Noah Harari, intervjuet av DN Magasinet, Mennesket og maskinen, 13.05.2017 (side 38-40).

 

Det er den tolerantes tragedie: han er ikke i stand til å tro at noe ikke liker ham. Det er det tolerante skuldertrekket. Det er den vestlige kulturs arroganse: vi tror alle vil bli som oss.

Lars Saabye Christensen, Litteraturavdelingen, Cappelen Damm, 11.05.2017

 

Asylordningen er galskap satt i system for å bedre vår samvittighet. [...] et 60 år gammelt system som hindrer oss i gjøre vår moralske plikt til å hjelpe.

Kjetil Rolness, Jobblinja i nærområdet, Dagbladet, 06.05.2017

 

Det er et dilemma at de maritime søk- og redningsoperasjonene i det sentrale Middelhavet utenfor Libya, ved å plukke opp flyktninger og migranter rett utenfor libysk territorialfarvann, i praksis bistår smuglernettverkenes virksomhet fra kysten av Libya.

Den norske Regjering, Den sentrale middelhavsruten - status, drivkrefter og tiltak (unntatt offentlighet), Analysegruppe for migrasjons- og flyktningsituasjonen, Rapport nr. 2, 26.05.2016

 

Det er ekstremistisk tale, hvor meningsmotstandere reduseres til hatobjekter, og hvor den radikale frykten for «den andre» gjør avsenderen blind for den faren hans egen virkelighetsforståelse representerer for samfunnets trygghet og stabilitet.

Rune Berglund Steen, leder i Antirasistisk Senter, advarer mot blindhet for at også ens egen virkelighetsforståelse kan ha svakheter, samt mot å gjøre meningsmotstandere til hatobjekter; Partilederens ubehagelige taushet, antirasistisk.no, 27.04.2017

 

Det er utenkelig at Gud ville gi oss fornuft og deretter gi oss en religion som går mot fornuften.

Ibn Rushd, sitert av Iyad El-Baghdadi, Det står i Koranen..., Aftenposten, 02.05.2017

 

Mer enn noe, er ateismen en luthersk sekt, som til og med har fått en solid plass i den norske kirke.

Øystein Stene, Ateisme er en luthersk sekt, Dagbladet, 29.04.2017

 

Prisen vi må betale for å gi hjelp er at ekstreme grupper som IS og andre sprer sitt hat gjennom terror. Dette vil også øke og komme til vårt eget nabolag. Her må vi stå sammen, skulder til skulder, og ikke gi etter. Denne prisen må vi være villige til å betale, kanskje om flere av oss i fremtiden også vil måtte rive seg i håret i sorg over tapet av nær familie og venner. [...] Som kristen og medmenneske er jeg personlig villig til å betale prisen.

Anonymisert Facebook-innlegg, sitert av Per Steinar Runde, Dei 'gode' hjelparane, Document.no, 28.04.2017

 

Trosopplæring uten åpning for å forstå religionens plass i samfunnet og samfunnets plass i religionen, er potensielt farlig. Fromme, men intellektuelt kastrerte muslimer, kan la seg friste til ekstremisme.

Maryam Trine Skogen, Norge trenger flere som Sana, Vårt Land, 24.04.2017

 

... at høy innvandring fører til høy kriminalitet, uro og terror. Det stemmer ikke.

Stefan Löfven, referert av VG Nett, Sveriges statsminister tar et oppgjør med «svenske tilstander», 21.04.2017

 

Uansett hvem som står bak de grusomme hendelsene [i Oslo og på Utøya 22. juli 2011] så husk: Vi er alle mennesker, også de slemme. Det er vår mangel på forståelse og samspill som skaper grobunn for at folk gjør grusomme ting. Jeg har feilet som menneske når noen begår en slik handling. Vi har feilet som menneskeheten når noen begår en slik handling. Frykt er ikke svaret. Kjærlighet og inkludering er svaret. Sammen er vi sterkere.

Sebastian Stein, spaltist i Dagbladet, forklarer hvordan vi bør reagere når vi utsettes for terror, La oss ikke bli terroristenes nyttige idioter, Dagbladet, 09.04.2017

 

Hylland Eriksen oppsummert: Det er ikke opp til meg å vurdere realismen i det jeg sier, selv om min visjon kan få katastrofale konsekvenser for landet og byen jeg bor i. Jeg er bare professor ved Universitetet i Oslo, en av landets ti ledende intellektuelle (ifølge en kåring i Dagbladet) og internasjonalt kjent sosialantropolog og lærebokforfatter. Jeg har lest mye og reist mye, og jeg skjønner ikke hvorfor folk i dag er så sinte på oss som er så kunnskapsrike.

Kjetil Rolness, Professorens innvandringsfantasier, VG, 15.03.2017

 

Inviterer man til et multikulturelt samfunn, kan man ikke i ettertid komme og si at det var noen kulturer der ute man helst så ikke kom i selskapet.

Kjell Skartveit, Stefan Löfven drar hykleriet til nye høyder, Document.no, 05.04.2017

 

[Vi] må begynne å diskutere hva som egentlig foregår ikke hvordan vi skulle ønske ting var.

Tidligere sjef for etterretningsenheten E14, Ola Kaldager, sitert av Mahmoud Farahmand, Ulveflokken, Nettavisen (blogg), 23.03.2017

 

På det personlege plan er det flott at kvinner jamt over har ei mjukare side enn menn, men hos ein del ser dette ut til å overstyre evna til å tenkje prinsipielt og langsiktig på samfunnsnivå.

Per Steinar Runde, Møte med asylaktivistane i Amnesty, Document.no, 23.03.2017

 

Det var selvfølgelig samfunnsoppdraget satt på spissen, men personlig tror jeg slik retorikk kan være skadelig for journalisters troverdighet.

Reaksjon på Dagsavisen-kommentator Hege Ulsteins utsagn om at journalister bør være «ekle og frekke og ubehagelige», Reidun Kjelling Nybø, assisterende generalsekretær i Norsk Redaktørforening, Nettavisen (gjesteblogg), 21.03.2017

 

Norge har ingen toneangivende medier som produserer falske nyheter.

Gunnar Stavrum, Nyheter er ikke så falske som mange innbiller seg, Nettavisen, 14.03.2017

 

Derfor skal vi være forsiktige med å le oss i hjel av Trump. Vi må innse at det som skjer i Sverige faktisk er reelt og at Trump, sine skamløse overtramp til tross, har et underliggende poeng som det er kjempeviktig at journalister, intellektuelle og sentrumsparti tar på alvor. [...] Jeg mener vi burde endre tonen i vår hjemlige debatt og forsøke å slutte oss til et kollektivt virkelighetsbilde. Vi er tross alt et land av ingeniører, framfor ideologer. Men det kan ende i katastrofe og derfor fortjener diskusjonen det største alvor.

Historieprofessor Lars Trägårdh, sitert av journalist og forfatter Björn af Kleen, VG Nett, 24.02.2017

 

Visst har Sverige problem med kriminalitet och våld, men att situationen skulle vara värre i Sverige än någon annanstans är «helt felaktig».

Sveriges justitieminister Morgan Johansson, referert i Svenska Dagbladet, 02.03.2017

 

Vi kan inte se någon koppling mellan brottslighet och invandring.

Sveriges integreringsminister, Ylva Johansson, i et intervju med BBC, mars 2017

 

Når du befinner deg i et hull, slutt å grave.

Sveriges tidligere statsminister Carl Bildt om innvandring og integrering, Twitter, 20.02.2017

 

Vissa icke-assimilerade elever har öppet sagt att de hatar vita människor, att de hatar judar, att de vill att Sverige ska ha sharialagar. Jag har mött elever som haft långa utläggningar om sin framtidsvision för en värld "där alla vita har dödats" och det därmed "inte existerar någon rasism".

Lærer John Dübeck beskriver tilstanden i svensk skole, Facebook, 14.02.2017

 

Dessverre finnes det også en akademisk variant av bullshit, nemlig postmoderne forskning. Denne forskningstradisjonen baserer seg på at det er språket som skaper virkeligheten, kjønn er for eksempel bare en språklig konstruksjon, og selv enkelte kriger skal være språklig konstruerte. Resultatene av slik forskning er blitt karakterisert som bullshit av ledende samfunnsforskere. Tradisjonen har kanskje vært mest toneangivende innen kjønnsforskningen, hvor målet har vært å fremme likestilling og virkelighetsbeskrivelsen ble tilpasset dette målet. [...] Problemet for oss alle er at virkeligheten har en tendens til å slå tilbake mot alternative virkelighetsoppfatninger.

Kristian Gundersen, «Bullshit» er blitt et fagord, Aftenposten, 13.02.2017

 

Jeg kan i alle fall ikke forestille meg at det har vært enklere enn i dag å finne åpenbare feil i den «storyen» som presenteres av konvensjonelle media. Eksemplet med Obama - som man får inntrykk av var en populær president, mens han i realiteten var blant de minst populære - er bare ett eksempel på at kart og terreng ikke stemmer; noen trikser med kartet.

Trym Riksen, Upopulære Obama, blogg hos Nettavisen, 29.01.2017

 

[Vi må] behandle opponenter med respekt; motarbeide dem som puster til hat, men ikkevoldelig; forsøke å forstå menneskene og forklare dem til hverandre; verdsette forskjeller; ikke overdrive egne argumenter; unngå overdramatisering eller det sensasjonelle; praktisere moralsk mot, i særdeleshet yt motstand mot latterliggjøring, og vis respekt for andres moralske mot; undergrav stammetenkning, især fra dem som støtter deg; inntil det pedantiske og intenst religiøse respekter sannheten.

Arne Næss, En del elementære logiske emner, sitert av Bernt Hagtvet, Aftenposten, 01.02.2017 (side 16)

 

Informasjonskontroll er drivakselen i den illiberale nyorienteringen.

Bård Larsen, Det klassiske diktaturet er på vei ut. Donald Trump er på vei inn., kronikk i Aftenposten, 23.01.2017

 

Ein annan motreaksjon er gjeninnføring av barneperspektivet og utviding av diskusjonen til større etiske spørsmål som femner meir enn viktigheita av genetiske band mellom barnet og foreldra; som spørsmål om kva som utgjer kontinuiteten mellom generasjonar i ein kultur. Mitt bidrag er å vise til mine erfaringar som psykologspesialist i klinisk arbeid innan både barne- og vaksenfeltet, og som barnefagleg sakkunnig i fleire tiår. Min erfaring er at for svært mange er biologi og genetisk slektskap viktig for utvikling av tilhøyrsle og identitet, [...].

Marit Johanne Bruset, Eg er tidlegare ufrivillig barnløs. Eg forstår. Men vi bør ikkje tillate eggdonasjon i Norge, Aftenposten, 09.01.2017

 

 

Flere sitater her >>>


HonestThinking ønsker å spille en konstruktiv rolle i norsk samfunnsdebatt, og opptre med respekt overfor både innvandrere og norske meningsmotstandere. Vi anmodet på forsommeren 2005 Senter Mot Etnisk Diskriminering (SMED) om å se nærmere på våre nettsider, for å få en vurdering av disse i forhold til SMEDs etiske retningslinjer. Les mer >>>


SSB og juks med innvandringstall

 

HonestThinking påviser at SSB har presentert misvisende fremskrivninger for den demografiske utviklingen i Norge. Bakgrunnsinformasjon, tallmateriale og sitater som dokumenterer disse påstandene, er lagt ut her.

 


 

HonestThinking er viet til og forpliktet på ærlig tenkning. Ærlig tenkning er ikke det samme som sann tenkning, for det er mulig å tenke ærlig, men ta feil. Derfor er ærlig tenkning ikke det samme som objektiv tenkning heller. Det å tenke ærlig er en streven etter å forstå virkeligheten på en korrekt måte. Dette innebærer dels en forpliktelse til å være ærlig med hensyn til alt man publiserer. Men vel så viktig er at ærlig tenkning involverer en kompromissløs forpliktelse til aldri, aldri å undertrykke eller fortrenge relevante data, selv når disse kolliderer med egne overbevisninger. En slik tilnærming til data kan i visse tilfeller medføre smertefulle revisjoner i ens oppfatninger. Det er dette HonestThinking dreier seg om! Les manifestet i sin helhet.


 

 

Flerkulturelle samfunn - respekt for muslimer og islam

 

Dagens innvandrings- og integrasjonspolitikk er dypest sett respektløs overfor både muslimer og islam, for den har som en stilltiende forutsetning at muslimene vil bli som oss. Man sier man har respekt for islam og muslimer, men man forventer at muslimene oppgir sine ortodokse trosoppfatninger når de kommer til oss. Man antar samtidig at islam vil reformeres og moderniseres så snart muslimene bare integreres og får smaken på vår egen kulturs fortreffelighet. Dette er kultursjåvinisme på sitt råeste! Den uuttalte forutsetingen for dette scenariet er at vår sivilisasjon er islam overlegen. Les mer her.


Trusler mot demokrati og menneskerettigheter

Menneskerettigheter og demokrati står under press. En vesentlig trussel mot disse kommer fra den vestlige verden selv, i form av uærlig eller manglende tenkning. Det finnes en særegen vestlig form for “toleranse” som er så “tolerant” at den også tolererer totalitære og antidemokratiske ideologier. En uutalt eller ugjennomtenkt antagelse som ligger til grunn for en slik holdning er at alle kulturer, livssyn og religioner egentlig er like gode. Som følge av denne antagelsen avskjærer man seg selv fra en våken og kritisk tilnærming til totalitære og antidemokratiske ideologier. Les hele artikkelen.


Send epost til postmaster at honestThinking.org (erstatt ' at ' med '@') dersom du har artikler du ønsker at vi skal lenke opp eller publisere. Vi er åpne for kvalitetsbidrag fra alle.