Kultur, politikk, vitenskap, filosofi

Generelt manifest
Innvandringspolitisk manifest
Permalenker

Kjønnsforskjeller

Å fornekte dem er å fornekte evolusjon

28.02.2024. I dagens samfunn formodes det at menn og kvinner er like. At vi grovt sett har de samme forutsetningene og preferansene. Det anerkjennes at hannene er sterkere fysisk, men utenom det, tenker man ikke at kjønnene er særlig forskjellige. Gir vi bare alle like muligheter, vil vi vise oss like interesserte og kapable i det meste. Dette høres kanskje ut som en fin måte å tenke på, men det er milevis fra sannheten. Det er ideologisk ønsketenkning, uten forankring i biologien. Det er Eirik Garnås som på denne måten innleder sin artikkel Reality check: Menn og kvinner er forskjellige (lenker og fete typer i original):

Vår evolusjonære arv
I millioner av år, har menn og kvinner hatt ulike roller i samfunnet. Mens damene tradisjonelt har beskjeftiget seg med sanking og prosessering av lokale ressurser, sosiale relasjoner i gruppen og omsorg for barn, eldre og syke, har menn i større grad vært orientert mot jakt og forsvar. Dette har gitt dyptliggende skiller mellom kjønnene, som fortsatt er med oss den dag i dag.

At forskjellige arbeidsoppgaver gir forskjellige innstillinger kan forstås ut ifra det grunnleggende evolusjonsbiologiske faktum at organismer tilpasser seg aktiviteter og miljøforhold over generasjoner. Hadde ikke våre fjerne forfedre trukket mot og gjennomført det som var viktig for overlevelse og reproduksjon innad i vår art og i det enkelte kjønn, ville de ikke vært våre forfedre. En kombinasjon av gener, hormoner og signalstoffer gir riktig tenkemønster og atferd sett opp mot de aktuelle utfordringene.

Hadde kvinnene gitt beng i avkommet, eller mennene ikke vært godt fysiologisk og psykologisk rustet for å beskytte og hente hjem kjøtt til familien og gruppen, ville det gitt dårlig evolusjonært resultat. I så måte er det ikke overraskende at mødre (men selvfølgelig også fedre) er så opptatt av barna sine, eller at menn søker seg til og trives med ting som involverer strategi og kamp, som sjakk, skytespill og fotball. Dette sitter i våre evolusjonært formede hjerner. Det er ikke noe vi kan overstyre kulturelt. Uavhengig av hvor mye vi prøver å insentivere, kvotere og stimulere, vil det være der.

En av de tydeligste forskjellene, ligger i det reproduktive systemet. Her er menn og kvinner svært ulike. Hadde vi ikke vært det, ville vi sett menn på tjukka, med stor mage, eller kvinner som seksuelt trakasserte og voldtok, i like stor grad som gutta. Vagina, eggstokker, pupper og uterus gir veldig andre forhold og innretninger enn testikler og penis.

Vi er på ville veier, når vi har kommet dit at vi tenker at det nærmest er hipp som happ om man er kvinne eller mann, psykologisk sett.

[...]

Tar vi ikke hensyn til forskjellene, gir det masse problemer
Problemene som oppstår når vi ikke tar hensyn til våre biologiske og psykologiske forskjeller, er omfattende og spredte. Presser vi gutter inn i et skolesystem som ikke passer med deres evolusjonære arv, slik vi gjør i dag, får vi mer utenforskap, desperasjon og selvmord. Oppfordrer vi kvinner til å utfolde seg seksuelt, slik frigjøringskampanjen har gjort, får vi mer sårede hjerter, uønskede svangerskap og dårligere familieforutsetninger, blant andre problemer. Sier vi til jentene at de har like gode forutsetninger for å lykkes i fysikk som gutta, setter vi dem opp til å feile, i møte med problemstillinger som passer bedre med guttas mentale inklinasjoner og styrker enn kvinners. Det samme gjelder om vi sier til gutta at de bør gå omsorgsveien. Noen vil trives med det, men mange vil være utenfor komfortsonen.

Jeg innser at dette er høyst politisk ukorrekt å si, men det er harde sannheter vi ikke kommer utenom. Uavhengig av hvor mye vi måtte ønske at menn og kvinner er like, med samme behov og forutsetninger, blir det ikke slik. Det betyr ikke at det ene er bedre enn det andre. Vi er simpelthen forskjellige. Slik har det vært. Det er fortsatt sånn, og det kommer til å fortsette å være sånn.

Les artikkelen i sin helhet på evolusjonsmedisin.no.

Se også:

• Nei, kvinner var ikke bedre jegere enn menn i steinalderen. DEBATT: Forskningsverdenen korrumperes i økende grad av ideologiske vrangforestillinger. Ett av de siste forsøkene går ut på å omskrive kjønnsrollene i evolusjonshistorien. Av Eirik Garnås, på forskersonen.no.

Evolusjonsbiologi

Politikerne famler i blinde uten

25.02.2024. [I]ngen av politikerne forstår seg på de grunnleggende prosessene som har formet, og fortsetter å forme, livet på jorden. Kjennskap til disse er essensielt for å skape et velfungerende samfunn. Dette er hentet fra innledningen til Eirik Garnås' artikkel Politikerne famler i blinde uten evolusjonsbiologi. Litt senere fortsetter han (lenker og kursiv i original):

Kjønnsforskjeller
I dagens samfunn opereres det ut ifra en likhetstankegang. Vi har det samme utgangspunktet, og de samme kapasitetene og villighetene, tenker man. Menn er sterkere enn kvinner, men utenom det, er det ikke så mye som skiller oss. I topplokket, har vi det samme maskineriet gående. Legger vi bare til rette for like muligheter og rettigheter, vil ting jevne seg ut.

I lys av vår evolusjonsbakgrunn, fremstår dette fullstendig absurd. Menn og kvinner har alltid hatt ulike roller og funksjoner i samfunnet. Dette har gitt dyptliggende biologiske og psykologiske forskjeller, som i høyeste grad fortsatt er med oss. Det er ikke tilfeldig at menn sveiper oftere til høyre på Tinder, at flere kvinner søker til omsorgsyrker, at langt på vei de fleste Nobelprisene i kjemi har gått til menn, eller at det er menn som ser klart mest på porno.

Dette er ikke en følge av sosialisering eller kulturell kondisjonering. Våre grunnleggende preferanser og lyster ligger instinktivt i oss. Slik er det for alle andre arter, og også for oss. Tar vi ikke hensyn til dette, skaper vi masse problemer for oss selv – depresjon, frustrasjon, irritasjon og flere andre -oner. Jeg snakker om noen av farene her, og her. For politikere, er det absolutt essensielt å kjenne til kjønnsulikheter når det kommer til å skape en god skolegang og et godt liv for alle.

Innvandring
Hvorfor skapes det parallelsamfunn i land med mye immigrasjon? Standardsvaret på dette, er kulturforskjeller og dårlig integrering. Biologi, snakkes det ikke om. Faktum er at vi mennesker i millioner av år har levd i små, adskilte gruppesamfunn, med betydelig genetisk og fenotypisk likhet innad i hver gruppe. Det å gå fra denne ordningen, til en der man lever i enorme multietniske samfunn, gir en åpenbar mismatch.

Utfordringen ligger i at organismer tenderer mot å trekke sammen med og støtte individer som ligner på dem selv. Dette refereres i sosiologien til som 'homophily', og er noe man har sett bredt i dyreriket, inkludert hos oss mennesker. I evolusjon, er det genenes interesse som står i sentrum. Fra deres ståsted, er det ønskelig at bæreren støtter andre individer med samme gener, presentert gjennom like trekk. Det er ikke uten grunn at mødre og fedre er så beskyttende ovenfor avkom. Dette konseptet er ikke isolert til nærfamilie, men gjelder generelt, utover i slekten, og til samfunnet for øvrig.

Dette byr oss kanskje imot, men det er lite vi får gjort med det. Instinktet ligger der. Det vi kan, og bør gjøre, er å være bevisste på dette, og gå inn for å møte alle mennesker med vennlighet og respekt. Problemet er at når politikere og beslutningstakere ikke tar hensyn til det biologiske, så overser de en stor bit av menneske- og innvandringspuslespillet. Integreringstiltak er selvfølgelig viktig, men vi må også ta hensyn til at vi i titusenvis av år har levd og utviklet oss adskilt, med ulike seleksjonspress, noe som har gitt biologisk og psykologisk variasjon.

[...]

Politikerne har mye å lære av Darwin

[...]

Det å overse eller jobbe mot [vår biologiske arv], gir bare problemer. Vi synes kanskje den er upraktisk eller ubehagelig til tider, men det må vi bare leve med. Vi kan ikke fjerne den. Det vi dog kan gjøre, er å være bevisste på den, for dermed å gjøre best mulig valg i vår turbulente og endringsfylte verden.

Les artikkelen i sin helhet på evolusjonsmedisin.no.

Norsk skole II

Stadig flere lærere resignerer

06.02.2024. «Jeg har en stadig økende følelse av ikke å beherske jobben min», sa jeg til en gammel sjef av meg da vi gikk tur etter jul. Hun, en mer erfaren lærer og rektor, ba meg om å konsentrere meg om alt det jeg tross alt fikk til. Problemet var at jeg ikke klarte å komme på noe. Det manglende samsvaret med den man vil være og den jobben man vil utføre, og det systemet man jobber i, blir man psykisk nedbrutt og til slutt fysisk syk av. Eller man er så heldig og kommer seg vekk, som jeg nå gjør. Det er Sanna Sarromaa som på denne måten innleder sin VG-kronikk Takk for meg, skoleverket! Jeg slutter fordi jeg ikke behersker jobben min lenger.

Hun fortsetter med å liste opp det som etter hennes mening er problemet (og hun drøfter hvert av disse punktene):

1. Lærere er ikke lenger lærere.
2. Makten i klasserommet er hos elevene og foreldrene.
3. Ansvarsfraskrivelse er den nye normen.
4. Alle elevene vi svikter!
5. Nettbrett som et «pedagogisk» verktøy.
6. Vold, trusler og elever som sprer frykt.

Les kronikken i sin helhet på VG Nett.

Norsk skole I

På vei mot alvorlige problemer

31.01.2024. Det er ikke lærerne som sitter med den reelle makten i den norske skolen. Resultatene synker. Mobbetallene øker. Foreldrene klager. Lærere slutter i fleng. Det er ikke kontroversielt å hevde at det norske skolesystemet ikke fungerer optimalt, til tross for stadig nye reformer og tiltak. Årsakene er naturligvis mange og sammensatte.

Jeg ønsker å løfte frem én betydningsfull faktor som jeg tror på en særlig måte fører skolen ut i farlig farvann, med overhengende fare for alvorlig skipbrudd. Av hensyn til egne elever, som kan oppleve seg indirekte omtalt i det følgende, ønsker jeg å ikke tilkjennegi min identitet. Det er en Anonym lærer som på denne måten innleder sitt innlegg i Nettavisen: Jeg har elever som sparker om de blir irettesatt.

Innvandring og integrering

Henger nøye sammen

02.09.2023. Ola Svenneby har rett: «Hvit flukt» fra skolene i Oslo øst er et symptom på et sett med problemer som krever mer seriøse politiske svar enn skolebyråd Sunniva Holmås Eidsvoll gir. Det er redaktør Nils August Andresen som på denne måten innleder sin Minerva-artikkel Det handler om innvandring – ikke om integrering.

Ærlighet

Ærlighet fordrer at man endrer standpunkt når man skjønner at man har tatt feil, eller når omstendighetene endrer seg

14.06.2023. Kunsten å skifte meining overlever ikkje utan at alle jamleg tar eit oppgjer med eigne fordommar og vrangførestillingar. Å tru at du ikkje tek feil om noko, er som å tru på julenissen. Er du i stand til å tvile på eigne standpunkt? Det er eit faresignal om du spradar rundt skråsikker om alt. Det kan vere farleg både for deg sjølv og for samfunnsdebatten. Det er Emil André Erstad som på denne måten innleder sin VL-kommentar Kor ofte reflekterer du over kva du tar feil om (bak betalingsmur). Litt senere fortsetter han:

I podkasten The Witch Trials of J.K. Rowling undersøker [Megan] Phelps-Roper kvifor J. K. Rowling tok så klare standpunkt i transdebatten – og kvifor mange i transmiljøet har lagt Rowling for hat. Det er her hennar eigen personlege historie kjem til syne, spesielt i fleire av samtalane med Rowling.

Seks livsviktige spørsmål
Der avslører programleiaren at ho etter brotet med Westboro Baptist Church lenge tvila på om ho igjen kunne stole på eigen vurderingsevne. Derfor byrja ho å stille seg viktige kontrollspørsmål, som ho deretter også stiller til Rowling og andre med tilsynelatande skråsikker agenda:

1. Er du i stand til å tvile på eigne standpunkt? Eller handlar du frå ein posisjon av full vissheit?
2. Kan du formulere kva bevis du treng for å kunne endre posisjon eller standpunkt? Eller er perspektiva dine umoglege å falsifisere?
3. Kan du artikulere perspektiva til motstandarane dine på ein måte dei ville anerkjenne? Eller lagar du stråmenn?
4. Går du til åtak på meiningar eller personane som har dei?
5. Er du villig til å kutte nære relasjonar med folk som er usamde med deg, spesielt over små stridsspørsmål?
6. Er du villig til å bruke ekstraordinære middel mot folk som er usamde med deg?

Alle har blindsoner og tar feil
I ei tid der mange klagar over ein polarisert, fordummande og sementerande samfunnsdebatt, treng vi desse spørsmåla til oss sjølv. Viss ingen endrar meining om noko som helst, står vi fast. Utvikling og framgang stoppar opp. Dessutan vil det bidra til å skjule eit vesentleg poeng: Ingen har rett om alt.

Sjølv dei klokaste hovuda eg kjenner, har blindsoner og tar feil om ting.

[...]

Kunsten å endre meining
Phelps-Roper fortel at ho byrja å tvile på eigne standpunkt først då folk utanfor kyrkjesamfunnet stilte henne spørsmål – ofte med empati, varme og nysgjerrigheit. I årevis hadde ho møtt folk som gav henne klare meldingar om kvifor ho burde endre oppfatning om det ho dreiv med, men det var først då desse empatiske spørsmåla dukka opp at ho faktisk braut ut.

Det same kan eg seie sjølv.

Dei som ikkje gav opp å stille meg spørsmål, undre seg over kva eg tenkte og som heller deltok i ei samtale med meg enn å plassere meg i bås, det var desse som endra oppfatningane mine. Det er jo grunnleggande menneskeleg.

Sjå «dei andre»
Likevel er det i sterk kontrast til den utviklinga i samfunnsdebatten om å blokkere og stenge ute haldningar ein ikkje er samd med. Det kan jo kjennast rett og behageleg der og då, men i det lange løp bidreg det berre til å grave djupare skyttargraver der folk kan skjule seg med skråsikre haldningar. Då eg sjølv var der, langt nede i skyttargrava, kunne eg knapt sjå «dei andre» eller at det var ting i det «dei andre» meinte som eg kunne plukke opp, ta til meg og reflektere over.

Eg var nok ikkje unik.

Viss vi skal ta vare på det gode norske fellesskapet og den høge tilliten vi har i samfunnet, er det viktig å kunne utfordre kvarandre med respekt.

Færre stråmenn, færre skråsikre haldningar, mindre blokkering, meir tvil, meir lytting og meir sjølvkritiske spørsmål.

Denne arartikkelen sto 2. juni på trykk i Vårt Land (side 2 - 3), og er dessuten publisert bak betalingsmur på vl.no. Den er skrevet av avisens kommentator Emil André Erstad.

Sverige

Polisen slår alarm

26.05.2023. Den organiserte kriminaliteten er blitt så omfattende i Sverige at den utgjør en trussel mot systemet, advarer landets rikspolitisjef Anders Thornberg. Han fastslår også at rekrutteringen til de kriminelle miljøene fortsetter ufortrødent, og at det i snitt blir rekruttert tre personer til organisert kriminalitet hver eneste dag, ofte barn og unge. – Voldskapitalen er stor og antall innblandede er skremmende, sier han. – Den organiserte kriminaliteten spiser seg inn i samfunnets ulike funksjoner og har antatt proporsjoner som er en trussel mot systemet. Det er NTB som melder dette, gjengitt av Nettavisen: Politiet slår voldsalarm i Sverige: – Trussel mot systemet..

Havvind

Dømt til å mislykkes?

26.05.2023. Du er blitt lurt. La oss forklare deg hvordan havvindbransjen klarte det. Det er Jonas Kristiansen Nøland og Ole Asbjørn Ness som på denne måten innleder sitt innlegg Kjære olje- og energiminister, Terje Aasland.

Elever

Lærere og skolen må kunne bortvises de som ikke oppfører seg

26.05.2023. Negativ oppførsel har alltid utfordret lærere, men utviklingen i skolene i dag er urovekkende. Tidligere var det et mindretall av elevene som hadde utfordrende atferd. Nå er problemene økende. Elevene kverulerer, diskuterer og svarer frekt. Snur du ryggen til, risikerer du at en elev klistrer et sanitetsbind i bakhodet ditt, eller du finner avføring malt på vegger og oversvømmelser på toalettene. Respekt og folkeskikk er på vei ut, hærverk og vold er på vei inn. Det er lektor Mirjam Randa Hermansen som på denne måten innleder sitt BT-innlegg Vi må kunne bortvise elever som ikke oppfører seg.

Se også:

• Professor om voldelige klasserom: – Barnemishandling å tvinge barna til å være der. Vold, trusler, utagerende atferd og krenkende språkbruk er blitt hverdagskost i mange norske klasserom. For medelever kan konsekvensene bli dramatise, mener eksperter.

Faktasjekkere

Risikerer å bli en parodi på seg selv

26.05.2023. Det er menneskelig å ville sette 'merkelapper' på informasjonen vi tilegner oss. På den måten føler vi at vi har kontroll. Vi eier informasjonen, den eier ikke oss. Men noen ganger kan vi gå for langt, så langt at det får store konsekvenser også for andre mennesker. De som skal være sannhetens voktere – faktasjekkerne – er her de største synderne. Det er Eirik Værnes som på denne måten innleder sin artikkel Faktakjekk.

Woke

Det finnes knapt grenser for hva enkelte kan mene og påstå

05.05.2023. Det er professor Gabby M.H. Yearwood ved Pittsburgh-universitetet som må tåle latterliggjøring etter at en seanse ble lagt ut på sosiale medier. Han fremstilles nå som en virkelighetsfjern «woke» antropologiprofessor ved å benekte at det er en forskjell i mannlig og kvinnelig benstruktur under en diskusjon om kjønn. Svarene hans utløste «vantro og forargelse,» skal vi tro New York Post.

«Hvis du skulle grave opp et menneske – to mennesker – hundre år fra nå, både en mann og en kvinne, kan du se forskjellen fra skjellet?» spør Riley Gaines under forelesningen. «Nei,» svarer professor Gabby Yearwood, ifølge opptak lagt ut på Twitter.

Svaret utløste latter fra studenter, inkludert fra Gaines, som beskriver seg selv på Twitter som en tidligere svømmer fra University of Kentucky som tror det er «bare to kjønn». Yearwood insisterer da på at han er «eksperten i rommet».

«Har noen av dere vært på antropologiske steder? Har noen av dere studert biologisk antropologi? Jeg sier bare, jeg har over 150 år med data, jeg er bare nysgjerrig på hvorfor jeg blir ledd av,» sa han før han senere erklærte: «Jeg har en doktorgrad!»

Se hele saken på iNyheter: «Woke»-professor hevder det ikke er mulig å se forskjell på menn og kvinners skjelett: Blir ledd ut av studentene.

Akademia

Kan ikke skygge unna «kjønnsidentitet»

05.05.2023. At den øverste faglige lederen for et universitet åpent ikke vil sette seg inn i feltet, men samtidig tillater seg å stemple oss som har gjort det for «usømelege», er uholdbart, skriver Kamilla Aslaksen i sin Khrono-artikkel Akademia kan ikke skygge unna «kjønnsidentitet».

Vitenskap

Ikke alltid så entydig som medier og politikere liker å tro

17.03.2023. Mange av oss som har vært kritiske til håndteringen av covid-pandemien og den globale oppvarmingen, blir møtt med argumenter om at vi er uvitenskapelige. Vi blir bedt om å holde kjeft og gjøre som myndighetene befaler fordi myndighetene følger vitenskapen.

Politikere og byråkrater hevder at det finnes en vitenskapelige konsensus som legger premissene for politikken. Gro Harlem Brundtland har for eksempel sagt at det er umoralsk å tvile på klimafunnene, og Anthony Fauci, som var en meget sentral byråkrat i den amerikanske pandemihåndteringen, har endog uttalt at han representerer vitenskapen. Ingen enkeltperson eller organisasjon representerer vitenskapen.

Det er overlege og professor Halvor Næss som på denne måten innleder sitt BT-innlegg Vitenskap forutsetter stor frihet.

Se også:

• Når feil­informasjon om risiko kommer fra myndighetene. Feil­informasjon om risiko over­beviser ikke folk. Og da svekkes tilliten til myndig­hetene. Av Terje Aven, professor i risikostyring og samfunnssikkerhet.

Kjønnsdysfori

Både barn og foreldre utsettes for overgrep

17.03.2023. Transbrølet gjallet gjennom åtte norske byer, skrev Martine Aurdal i Dagbladet den 15. februar. Hun er en av mange journalister som åpent gir støtte til den nylig avskiltede legen Esben Esther Pirelli Benestad. Dette til tross for Helsetilsynets vurdering av Benestads praksis som uforsvarlig. Ikke bare dysser Aurdal ned alvorlighetsgraden i Helsetilsynets vurdering, hun pynter samtidig på Benestads «behandlingsmodell», og får denne til å framstå som den eneste riktige medisinske tilnærmingen for transpersoner.

Aurdal legger ikke skjul på at hun har engasjert seg i saken «på vegne av en venn». Å sitte som journalist i en av landets største aviser og skrive kronikker på vegne av venner, er et privilegium foreldre av unge mennesker med kjønnsdysfori ikke har.

Det er Ni foreldre til personer med kjønnsdysfori som på denne måten innleder sitt Dagblad-innlegg Transpersoner kan brøle, andre ties i hjel.

Vold i barneskolen

Manglende disiplin gir bitre frukter

17.03.2023 (oppdatert 18.03.2023). Mandag 6. mars kan BT fortelle oss at volden eskalerer i barneskolene i Bergen. Lærere melder fra om elever som biter, skaller, klorer og lugger. 1944 av avviksmeldingene BT har fått innsyn i, gjelder vold på barnetrinnet. Leder for skoleetaten betegner situasjonen som bekymringsfull. Hovedverneombud Bård Husby sier at læreryrket på få år har forandret seg til å bli hardt og brutalt. For første gang vurderer man i Bergen å stenge skoler. Noe har skjedd siden jeg selv befant meg på barneskolen. Det er Jale Mong som på denne måten innleder sitt BT-innlegg Fra «frøken» til «hore» på et øyeblikk.

HonestThinking kommenterer: Og det er altså denne BT-artikkelen Mong reagerer på:

• Vurdert å stenge flere barneskoler for å beskytte ansatte mot vold. Over 1900 voldstilfeller ble meldt inn av ansatte på barnetrinnet i fjor. Hovedverneombudet beskriver en arbeidshverdag med «uakseptabel helsefare».

Se også:

• Mange lærere blir utsatt for vold – Henriette ble angrepet med hammer. De blir slått, sparket, lugget og spyttet på. Lærere i grunnskolen har over fire ganger så høy risiko for å bli utsatt for vold sammenlignet med andre yrkesgrupper.

Voldsbølgen i Sverige

Hva kan problemet være?

13.02.2023. Det pågår en eksepsjonell voldsbølge i vårt naboland. Har musikken skylda? Det er NRK.no som spør, i reportasjen Du gamla, du fria, du blodiga nord.

Koronavaksinen

Alvorlige bivirkninger

11.02.2023. Silje Anette Braa fikk såpass heftige blødninger etter koronavaksinen at hun fryktet for livet sitt. Gynekolog mener folk bør være obs på forstyrrelser rundt menstruasjon etter vaksiner. Det er NRK.no som melder dette i reportasjen Silje (37) måtte fjerne livmora etter koronavaksinen: – Jeg trodde jeg skulle dø.

Sarpsborg

Alvorlig utviklking i ungdomsmiljø

11.02.2023. Flere lærere fikk skader etter å ha gått imellom elever i slåsskamp. En person ble sendt til legevakt med skader. Det er NRK.no som melder dette i reportasjen Tillitsvalgt: Flere lærere utsatt for vold på skole i Sarpsborg.

Rowling

Utsettes stadig for heksejakt

14.01.2023. «Er faktasjekk og kildekritikk uinteressant når en kjendis går imot "den gode sak"?», spør Kjetil Rolness i sin artikkel VG og NRK sprer en falsk fortelling om J. K. Rowlings «transfobi»:

Karakterdrapet på J. K. Rowling vil bli stående som et av de mest talende og triste uttrykk for tidsånden og ytringsklimaet på 2020-tallet.

En av verdens mest populære, anerkjente og innflytelsesrike forfattere er altså stemplet som «transfob». Noe som i dag er synonymt med å være uinformert, fordomsfull, hensynsløs og ondsinnet. Det betegner en person som har stilt seg på siden av det moderne, progressive samfunn og dens humanistiske verdier.

Les artikkelen i sin helhet i M24.

Sverige

Ønsketenkning og sekulær fundamentalisme møter virkeligheten

06.01.2023. 63 menneske vart drepne i skyting i Sverige i 2022. Det verkar inn på bustadprisar og skulekarakterar, seier forskar. Det er NRK.no som melder dette i reportasjen Svensk gjengvald slår ut i bustadprisar og skulekarakterar, seier forskar.

Gangstermentalitet

Et stort og voksende problem i skolen

06.01.2023. Mange lærere orker ikke å bli i et yrke der de får stadig mindre autoritet. Det er lærer Anders Granholt Teien som på denne måten innleder sin kronikk Gangstermentalitet og krevende elever er et større problem enn lønnen (noen måneder gammelt, men stadig like aktuell). Litt senere fortsetter han:

Naturligvis tar jeg høyde for at det er store geografiske forskjeller her, men utagerende, manipulative og voldelige elever tar altfor stor plass i mange norske klasserom.

En del lærere møter stadig trusler, rasismebeskyldninger, sjikane, støy, uvilje, respektløshet og sabotasje. Disse elevene opplever at det er fritt frem. Ingenting av betydning skjer. Skolen mangler rett og slett gode, alternative tilbud og sanksjonsmuligheter.

Det svir ikke nok å ødelegge et skolemiljø, og i mange tilfeller prøver foresatte å skyve skylden over på skolen eller læreren. Mange lærere blir stående i et tåkehav av fortvilelse og avmakt i klasser med opp mot tretti elever.

Det er svært fristende å sitere fra «Dette livet eller det neste», Demian Vitanzas knallsterke virkelighetsroman om syriafarere. Fremmedkrigeren som forfatteren intervjuer i fengselet, norsk-pakistanske Tariq fra Halden, treffer blink:

«Så i Norge prøvde jeg å finne ut hvor grensa gikk, men det var ikke noen grenser. Jeg kunne kalle læreren idiot, ingen konsekvenser. Glemte skolebøkene, ingen konsekvenser. En gang var det en i klassen som kalte ei lærerinne for, unnskyld uttrykket, han kalte henne ei slaskefitte, og hu begynte å grine fremfor oss, skjønner du? Ho bare knakk sammen. Så stakk ho fra klasserommet, og vi tok av og lagde det villeste kaoset.»

Berøringsangsten har vært nærmest total og har satt en effektiv stopper for all opplysende debatt. Spaden kalles sjelden for en spade. Det har lammet vårt samfunn, forhindret oss i å være konstruktive.

Gangstermentalitet, og alt det fører med seg i skolen i form av vold, språkbruk, frykt, kuelighet og trusler mot såkalte «snitchere», nevnes surrealistisk nok ikke av våre høytsvevende politikere og i altfor liten grad av de ordinære mediene. Det skyves langt under teppet og presser lærere ut i langtidssykmeldinger eller andre yrker.

På vårparten går mange lærere i høyspenn, med bekymring for å måtte sitte der mot slutten av skoleåret med et høyt antall klager på undervisningen de har stått for, og hvordan de har vurdert sine elever. Det stilles ingen krav til elevenes begrunnelse. De kan simpelthen bare skrive at de klager. Klaging på karakterer forekommer gjennom hele skoleløpet.

Flere lærere svelger sin stolthet og er servile i møte med elever og foresatte. Stadig sendes det e-poster og SMS-er der rettighetsbevisste helikopterforeldre legger frem krav på vegne av sine håpefulle.

Noe drastisk har skjedd med maktbalansen i skolen. Elevers rettigheter har kommet på bekostning av lærerens autoritet og arbeidsvilkår. Mange lærere står i det, noen deler ut kunstig høye karakterer, og et høyt antall søker seg vekk fra det de med tiden anser som et lavstatusyrke.

[...]

Les kronikken i sin helhet i Bergens Tidende.

Se også:

• Naive fagfolk. Det største problemet i norsk skole er at svært mange barn ikke har lært grenser. Av Sverre Avnskog, spesialpedagog, pensjonert lærer.
• Hjelp, jeg klarer ikke å konsentrere meg. Noen har stjålet evnen vår til å fokusere. Hva gjør vi nå?

Nil nisi bene

Shabana Rehman versus pave Benedikt

03.01.2023. Jeg, hans venn, synes det er på sin plass å gi et redelig bilde av mannen og verket. For han var en av de største paver i kirkens historie. Det er professor Janne Haaland Matlary som på denne måten innleder sitt leserinnleg Respektløst om pave Benedikt:

Knapt en time etter at pave Benedikt døde, før liket var kaldt, skriver NTB i en artikkel som også ble gjengitt i Aftenposten, om «rottweileren». Det står i overskriften i en tendensiøs artikkel. Paven var konservativ, må vite. Han gikk fra å være såkalt liberal til det forferdelige konservative, noe udelt negativt. Han var mot alle reformer, underforstått noe hans arvtager Frans ikke er. Han var dessuten ikke likt av mediene, så da så. Jeg synes det er trist at norske medier legger seg på et slikt lavmål.

Her er det ingen respekt for den avdøde, bare en hånlig tone. Dessuten er det ingenting i artikkelen om hva Benedikt utrettet, bare overfladiskheter.

Les innlegget i sin helhet i Aftenposten.

HonestThinking kommenterer: Mange reagerer på at kritiske merknader fremsettes om Shabana Rehman kort tid etter hennes død (hvilket er forståelig), mens pave Benedikt nærmest er fritt vilt. Dette er dobbeltmoral.

PS: Nil nisi bene; latinsk ordtak som betyr: om de døde skal man ikke si annet enn godt.

Strømmarkedet

Statsministeren tøyer sannheten

03.01.2023. Dette er harde ord, men når selveste statsministeren i sin iver etter å forsvare Norges deltakelse det mislykka europeiske kraftmarkedet tyr til bade tåkelegging, ansvarsfraskrivelse og direkte usannheter, fører det til politikerforakt, og det er er intet mindre enn en trussel mot demokratiet! Det er Arne Nåtedal som på denne måten innleder sitt innlegg Jonas! Du lyver!:

Tilliten til våre politikere har tradisjonelt vært høy her i landet. Kontrakten er at vi har gitt dem vår stemme, og så stoler vi på at de fatter de beslutningene som er best for oss – for fellesskapet.

Så også med infrastrukturen vår, inkludert kanskje verdens beste kraftsystem, med rikelig energi fra rein vannkraft. Dette ble bygd ut som et fellesgode av framsynte ledere som skjønte at kraft måtte til for å sikre bosetting og industri, og dermed vekst. Og så aksepterte vi at de for å få til dette måtte ta noe natur, demme opp noen vassdrag – for fellesskapets beste.

Dessverre har stortingsflertallet gjennom en rekke vedtak siden starten av dereguleringen av kraftmarkedet for 30 år siden knytta oss stadig tettere til Europa, og resultatet ser vi nå. Arvesølvet selges til høystbydende, kraftselskapene har kun ett mandat: Å selge strømmen for høyest mulig pris, uten hensyn til magasinfylling, beredskap eller fornuftig forvaltning.

Det spiller ingen rolle om beistet heter Acer, NorthConnect eller noe annet, faktum er at Norge gjennom systemet som er etablert har importert europeiske strømpriser, og dermed får norske forbrukere og næringsliv svi for tabbene til land på kontinentet.

[...]

Argumentene
I sitt forsvar for dette vanvittige systemet forsøker [Støre] (i likhet med de andre globalistene som deler ansvaret for dette) å bygge opp en argumentasjon, et narrativ som forteller at dette er bra, norske politikere kan ingenting for de høye prisene, og vi er egoistiske om vi tar styring om egne ressurser. Bl.a. følgende argumenter presenteres:

1. Helt siden Gerhardsens tid har vi hatt kraftutveksling med nabolandene og systemet har tjent oss godt.

– Ok, vi prøver oss på å bruke Landsfaderen for å legitimere eksportkablene? Ja, den gang tjente det oss godt, men den kraftutvekslingen vi hadde på den tida kan ikke sammenlignes med dagens system, verken mht. premisser eller omfang.

2. Vi nøt jo godt av svært lave priser i 2020.

– Ja og hva så? Strømpriser på 3 øre/kWh eller negative priser har ingenting for seg, det blir ikke enøk av det. Dessuten hvem kan betale dagens regninger med besparelsene fra 2 år tilbake?

3. Norge er avhengig av kraftimport.

– Feil. I et normalår har vi et netto overskudd på 15–20 TWh, og det er mange år siden vi har hatt netto import. Unntaket er skarve 100GWh i 2019, men det kunne lett vært unngått ved å bruke litt mer av flerårsmagasinene – det er det de er lagd for.

4. De høye prisene skyldes lite vann i magasinene.

– Her bytter man om på årsak og konsekvens, det er lite vann i magasinene fordi prisene er høye! Dessuten, så lenge vi er en del av EUs kraftmarked, importerer vi prisene derfra, derfor ville de vært like høye om magasinene nå var smekk fulle.

5. De høye prisene skyldes Putins krig og energimangel i Europa.

– Det er riktig at disse faktorene forsterker og forlenger krisa, men alle som har en kalender og følger med veit at på det tidspunktet prisene eksploderte ved igangsetting av NorthConnect-kabelen (oktober 2021) var det ingen som gjetta hva Putin ville gjøre.

6. Strømkrisa viser at vi må bygge mer fornybar energi (les vindkraft).

– Støre er besatt av vindkraft og benytter enhver anledning til å lure inn en setning om at dette er løsningen. Saken er at om vi så tapetserer fjellheimen med vindturbiner vil det ikke monne i et Europa med et årlig behov på 3-4.000 TWh. Med dagens system vil uansett alt gå i det store sluket, og prisene vil ikke senkes ett eneste øre pga. det.

7. Vi må vise solidaritet med et Europa der det er krig.

– Hva hjelper det Europa om norske bedrifter og husholdninger går konkurs pga. strømregninger de ikke kan betale? Skal vi ødelegge store deler av vår uerstattelige natur for alltid for å hjelpe nasjoner som ikke har tatt sitt ansvar på alvor – og i stedet sørge for astronomiske overskudd til spekulanter? Alle disse forsøkene på bagatellisering og bortforklaringer – og jeg vil påstå delvis rein løgn – gjennomskues nå av folket, og det at statsministeren igjen og igjen fremfører dem fører til svekka tillit til de som styrer landet, og bidrar rett og slett til politikerforakt.

Det har vi ikke råd til, og for å gjenskape tilliten må regjeringen og statsminister Støre kutte ut bortforklaringene og i stedet reise seg opp og gjøre det som skulle vært gjort for lenge siden: Gå løs på selve sykdommen i stedet for å behandle symptomene (strømstøtte). De må straks ta kontroll over strømeksporten, og starte på en prosess der vi kommer oss ut av det europeiske strømsamarbeidet slik det i dag fungerer.

Det er ikke noe galt i å eksportere overskuddet – gjerne til høystbydende – og det finnes uansett kunder som vil ha strømmen, men norske interesser må sikres først!

Les innlegget i sin helhet i Tønsbergs Blad.

Regnbueimperialisme

En oppvisning i dobbeltmoral

18.12.2022. Ikke alle ønsker sekulære verdier tredd nedover ørene, skriver Jarle Mong i sitt BT-innlegg Vestens regnbue er ikke alles regnbue. Litt senere i innlegget skriver han (lenke i original):

Vesten likner den belærende Erasmus Montanus, man forstår ikke at omgivelsene ikke ønsker deres sekulære verdier tredd nedover ørene.

Det er nemlig ikke slik at alle ser på regnbuen og uttrykket «One love» som noe samlende og universelt, noe alle kan stille seg bak. Regnbuen er ikke et symbol for inkludering og menneskerettigheter for alle.

Mange muslimer, afrikanere og asiater ønsker slett ikke den utviklingen de ser foregår i Vest-Europa. Der vesteuropeerne seg fremgang, frigjøring, toleranse og sosial rettferdighet, ser muslimer normoppløsning, afrikanere umoral og asiater forvirring.

Mange i Øst-Europa er for første gang på lenge glade for at de bor i øst. Det er ikke bare vertslandet Qatar som ser på kultureksporten fra vest som uønsket reklame dumpet ned i postkassen, til tross for at det tydelig står «nei takk til uadressert reklame» nederst i hjørnet.

Frem til for bare få år siden var alle stort sett enige om at det fantes to kjønn, at ekteskapet var mellom mann og kvinne, og at barn skulle vokse opp med mor og far.

Hva er det som gjør at noen tror at de kan dekonstruere slike langvarige «sannheter» og erstatte dem med nye, for så å forlange at alle skal gi sin tilslutning til de nye sannhetene? Bare svært ignorante, overmodige, moraliserende og arrogante mennesker kan gjøre slikt.

[...]

Når alle motstemmer kveles eller tvinges til taushet, fratar man seg den muligheten man har til å bli korrigert av minoriteten, som filosofen John Stuart Mill var inne på.

[...]

Når alle motstemmer uteblir, uteblir også muligheten for korreksjon. Man ender opp med enkle slagord og utestemme.

Da kan man ha sekken full av studiepoeng om kolonialisme, skjulte maktstrukturer, sosiale konstruksjoner, minoriteter, toleranse og imperialisme, uten å oppdage at man bedriver kulturimperialisme i stor skala.

Man kan smykke seg med toleranse uten at man oppdager sin egen intoleranse mot dem som ikke bøyer kne for de nye sannhetene. Den som nettopp har dekonstruert alle sannheter, har blitt den største dogmatiker.

Man kan beskylde andre for å redusere fotballen til et middel for å bygge merkevare og snakke høyt om sportsvasking, mens man samtidig bruker fotballen som et middel for egen kulturmisjon.

Les innlegget i sin helhet på BT.no.

Se også:

• Fotball er politikk, Jarle Mong. I en sport hvor det fortsatt knapt er en åpen homofil, trenger vi slike markeringer. Kjære Jarle Mong og alle andre som mener at politikken bør holdes unna fotballen: Som et av årets tristeste innlegg (BT fredag), i en adventstid hvor små barn synger om tente lys «for frihet og for fred», kom dette mørke innlegget som bare krever tilsvar. Fotball er politikk, sport er politikk, livet er politikk. Av Marie Alnæs.
• En tid for alt. Vår tid preges av skyttergraver. La idretten være et ingenmannsland der vi alle kan møtes. Marie Alnes gir meg den forsmedelige æren av å ha levert årets tristeste innlegg i BT. Det blir ikke bedre av at vi befinner oss i desember. Av Alnes sine påstander bet jeg meg spesielt merke i en som jeg vil kommentere. Av Jarle Mong.

Norsk skole

Økende problemer

11.12.2022. Mange lærere orker ikke å bli i et yrke der de får stadig mindre autoritet. Det er lærer Anders Granholt Teien som på denne måten innleder sin BT-kronikk Gangstermentalitet og krevende elever er et større problem enn lønnen.

NAV

Har et forbedringspotensial når det gjelder digitale brev

03.12.2022. Det er noe alvorlig galt med et brev fra det offentlige som starter med en overskrift i fete typer, direkte henvendt til meg, som er direkte usant. «Du har ikke søkt om foreldrepenger», sto det i et brev jeg fikk fra Nav. Jo, det har jeg. Søknaden fikk dere for to år siden og siste endring for 24 dager siden. Det er språkviter Sara Koppang som på denne måten innleder sin Aftenposten-kronikk Hva skjer når vi ikke kan stole på offentlige brev?.

Se også:

• Kronikken førte til at Sara Koppang ble invitert til Dagsnytt 18 (klikk på knappen merket "NAV og språkbruk" for å komme direkte til innslaget). Der møtte hun en vennlig og forståelsesfull NAV-direktør Hans Christian Holte, som sa seg hjertens enig med Koppang i at NAV må fortsette å jobbe med å forbedre både rutiner og IT-systemer når det gjelder skriftlig kommunikasjon med brukerne sine.

HonestThinking kommenterer: Sånn skal det gjøres! En viktig og god kronikk av Koppang, og en forbilledlig respons fra Holte.

Heteroterapi

Frigjørende og gøy!

23.11.2022. Lovforslaget mot konverteringsterapi viser at det vi en gang kalte seksuell frigjøring, nå har nådd sitt autoritære nivå, skriver Kjetil Rolness i sin kronikk Homoterapi? Skadelig og ulovlig. Heteroterapi? Frigjørende og gøy! (lenke i original):

Jeg er en liberal fyr. Jeg mener at folk skal få elske hvem de vil og hvordan de vil, uten å risikere press, tvang eller overgrep fra religiøse maktpersoner eller -grupper. Alt annet skulle tatt seg ut.

Men regjeringens lovforslag om å forby såkalt «konverteringsterapi» er noe av det sprøeste politiske tiltaket jeg har sett i moderne tid. Og forteller mye om Anette Trettebergstuens sterke behov for til å stille seg på «riktig side av historien», selv om det skulle innebære å tre en «skeiv norm» ned over hodet på hele befolkningen. Inkludert foreldre som forsøker å snakke med deres barn om kjønnsskifte og irreversible kirurgiske inngrep.

Les kronikken i sin helhet i Subjekt.

Ungdomsvold

Urovekkende utvikling

20.11.2022. «Erik» (14) opplevde at to yngre gutter truet med å knivstikke ham. Det er en negativ utvikling rundt vold blant barn og unge. Det er NRK.no som melder dette: Voldskriminaliteten øker blant unge: – Kyss skoene mine ellers «stabber» jeg deg.

Se også:

• Skole lei av «trusler og sabotasje» fra elever – klassetrinn måtte ha hjemmeundervisning. Elever på åttende trinn ved Bamble ungdomsskole måtte mandag ha undervisning på nett, mens skolen la en slagplan for å få bukt med problemer på trinnet.
• Foreldre slår alarm: Frykter for barnas sikkerhet på ungdomsskole. Narkotikasalg, saks som våpen og slåsskamper mellom flere elever. Nå har Statsforvalteren blitt varslet om forholdene.

Postmoderne kjønnsteori

Skjønner politikerne hva det er de har satt igang?

20.11.2022. Kjønnsdebatten er nå avsluttet av myndighetene. Men det har egentlig aldri vært noen debatt, skriver Pål-Henrik Hagen i sin Subjekt-artikkel Har politikerne tenkt over konsekvensene av postmoderne kjønnsteori i lovverk og læreplan?.

HonestThinking kommenterer: En solid artikkel med en rekke vektige momenter.

Woke

Konformitetspress i akademia

20.11.2022. Universitets- og høgskulefolk gir etter for press av frykt for å bli kansellerte, skulda for rasisme eller hamne på «gal side av historia», trur forfattar og journalist Frank Rossavik. Les mer i Khrono: Sjølvsensur, gruppedynamikk og verdiposering. — Mange i akademia har altfor ukritisk bøygd seg for rare krav.

Høringssvar

Konverteringsterapi: ikke tilstrekkelig gjennomtenkt lovforslag

17.10.2022. Til tross for formuleringer som antyder det motsatte, tolker jeg det foreliggende forslaget slik at det står i fare for å komme i konflikt med tros-, samvittighets- og religionsfriheten, samt med foreldres rett til å oppdra egne barn i tråd med sin overbevisning (se drøftelse nedenfor). Slik innleder jeg mitt høringssvar til Kultur- og likestillingsdepartementets nye lovforslag om forbud mot konverteringsterapi:

Jeg frykter dessuten at dette vil bidra til at barnehager og skoler i økende grad vil bli gjort til ideologiske kamparenaer, i stedet for å være steder der vi alle – sekulære så vel som religiøse – kan samles om verdier som binder oss sammen; verdier som styrker sammenhengskraften i samfunnet, og som derfor utgjør en viktig forutsetning for et fritt, åpent og inkluderende demokrati.

Videre mener jeg det er uheldig om kampen for LHBT-personers rettigheter skal brukes som en brekkstang for å pådytte samfunnet en oppfatning om at kjønn ganske enkelt er en «sosial konstruksjon». Det finnes en enorm mengde forskning som kan fortelle oss at kjønn på ingen måte kan reduseres til en sosial konstruksjon (altså noe som bestemmes av individuelle valg samt oppdragelse eller annen miljøpåvirkning); se referanser som listes opp mot slutten.

At kjønnsforskjellene stikker dypt, følger dessuten av elementære, biologiske prinsipper, og er derfor noe enhver med en viss basiskunnskap selv kan forstå. Konsekvensene kan observeres hos alle høyerestående pattedyr; Homo sapiens er ikke noe unntak.

Når politikere, byråkrati, medier og andre med makt og innflytelse tenker at naturvitenskapelig erkjennelse er noe vi kan se bort fra når det kommer i konflikt med religiøse eller ideologiske preferanser, får både samfunnet og enkeltmennesker problemer.

Generelt

Det er T-en i LHBT som først og fremst gir utfordringer her. At kjønnsdysfori kan være alvorlig, i noen tilfeller livsødeleggende, ser jeg ingen grunn til å tvile på. At mennesker som sliter med slike utfordringer, samt folk som er usikre på egen seksuell legning/orientering, kan trenge god/profesjonell veiledning, samt at de bør skjermes for dårlig/amatørmessige «terapi» har jeg heller ingen problemer med.

Det som bekymrer meg, er at de mange advarslene som det siste drøye året er kommet fra fagfolk knyttet til den tenkningen som ligger til grunn for det nye lovforslaget, ikke ser ut til å tas på alvor av kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen; ei eller av departementet. Tunge medisinske, biologiske og andre faglige argumenter, samt en ganske betydelig mengde empiri, tilsier at samfunnet bør være meget forsiktige med å gi barn og ungdom hormonblokkere, hormontilskudd og/eller kirurgisk behandling som svar på opplevd kjønnsdysfori.

Noen eksempler på slike advarsler fra fagfolk innen ulike disipliner er referert nedenfor. Disse advarslene er fremsatt i norske massemedier, og jeg tar det for gitt at både departement og statsråd kjenner til dem.

I den sammenheng vil jeg spesielt fremheve et innlegg i Aftenposten av Henrik Vogt (lege, PhD og forsker ved Senter for medisinsk etikk, UiO) og Glenn-Peter Sætre (professor i evolusjonsbiologi, Universitetet i Oslo). Kjønn, verdighet og vitenskap – mennesker med kjønnsinkongruens trenger anerkjennelse og verdighet, men den bør ikke hvile på biologisk feilinformasjon.

At man tilsynelatende føler seg berettiget til å overse denne og en rekke andre advarsler (se nedenfor), og i stedet ene og alene bygge på hva fagfolk (i noen tilfeller bør ordet dessverre skrives i anførselstegn: «fagfolk») som støtter ens egen ideologi sier, er kritikkverdig.

Vitenskap og rasjonell tenkning er helt nødvendige ingredienser i et velfungerende demokrati. Politikere og byråkrater som føler seg hevet over den slags, utgjør ikke bare en fare for demokratiet og samfunnet som helhet, men også for de mange som direkte og indirekte vil bli rammet av den politikken som nå kan komme til å bli satt ut i livet.

Som den svenske humanisten, ateisten, forfatteren og samfunnsdebattanten Christer Sturmark gjorde til sitt hovedpoeng i et debattinnlegg i Dagens Nyheter i etterkant av riksdagsvalget i september 2022: «En politiker som är beredd att helt välja bort vetenskaplig evidens som inte passar den egna värdsbilden, är en farlig politiker.»

For ytterligere argumenter, samt en rekke lenker til videre lesning, se mitt høringssvar på Regjeringen.no.

Koronaviruset

Kampen ble styrt av globale NGO-er

12.10.2022. Etter hvert som koronapandemien skred frem, lyktes fire globale, ikke-statlige organisasjoner med Bill & Melinda Gates Foundation i spissen med å overta store deler av den pandemibekjempende politikken fra verdens regjeringer. Det går frem av et ekstraordinært stykke granskende journalistikk som Politico og Die Welt har utført i USA og Europa over sju måneder med bruk av store ressurser. En rekke høyt plasserte tjenestepersoner har uttalt seg anonymt til de to mediene. Det er Christian Skaug som på denne måten innleder sin artikkel Kampen mot koronaviruset ble styrt av globale NGO-er, viser granskning.

De facto ytringsfrihet

Det er rom for forbedring

09.09.2022. For den som måtte ha kjent på et snev av tvil: Nå kan vi slappe av og være trygge. Om renten øker og strømprisene går til himmels, så kan vi i alle fall vite at ytringsfriheten i landet står sterkere enn noensinne. Det blir nemlig slått godt og grundig fast i den 365 sider lange, enstemmige utredningen fra Ytringsfrihetskommisjonen, NOU 2022:9 En åpen og opplyst offentlig samtale, ledet av Kjersti Løken Stavrum, redaktør, og ellers en sentral aktør i medie-Norge.Det er Øivind Østberg som på denne måten innleder sin artikkel En stadig mer ensrettet offentlig samtale – med internett som luftehull for fri meningsytring.

HonestThinking kommenterer: En grundig analyse av dagens tilstand, vel verdt å bruke tid på.

Identitetspolitikk

Heller ikke naturvitenskap slipper unna

02.09.2022. Naturvitenskapelige forskere ristet på hodet av mangelen på objektivitet i de «myke» fagene. De trodde aldri samtidens ideologiske strømninger ville ramme dem, men de tok feil, skriver Vebjørn Verlo i sin Subjekt-artikkel Heller ikke naturvitenskapen slipper unna identitetspolitisk beleiring.

Arkeologi

Objektive fakta oppleves som transfobisk

02.09.2022. Aktivister kaller arkeologi transfobisk. Nå krever de at forskere slutter å kjønne skjeletter. De mener det tradisjonelle arkeologifaget er transfobisk og uforenlig med kritisk kjønnsteori. Ikke-binære skjeletter finnes ikke, svarer professor. Les mer i Subjekt.

Kropp og sjel

Hvorhen leder forslagene mot «konverteringsterapi»?

31.08.2022. Torsdag 23. juni la Anette Trettebergstuen frem sitt reviderte lovforslag om forbud mot konverteringsterapi. Utgangspunktet for forslaget var at mange skeive opplever diskriminering, hets og vold. To netter senere var skuddene i Rosenkranztgate en sterkere bekreftelse på dette enn noen kunne ønske. Det ble en vekker for mange av oss om hva slags trusler og frykt seksuelle minoriteter kan leve under også i vårt eget land. Selv om jeg forstår og anerkjenner lovforslagets utgangspunkt, mener jeg at forslaget, slik det utlegges i høringsnotatet, er problematisk. Slik innleder Eivor Andersen Oftestad, professor i kristendomshistorie, sin kronikk i Klassekampen Kropp og sjel - Hvor går grensen for «konverteringsterapi»?.

Se også:

• Forenklede svar. Eivor Oftestad (Klassekampen 25. august) tør å stille et vesentlig spørsmål etter høringsnotatet fra regjeringen om forbud mot konverteringsterapi: «Hva om økningen i kjønnsdysfori påvirkes av kulturen? Hva om kjønnsdysfori er den nye anoreksien, og det er samfunnet som må korrigeres, ikke kroppen?» Oftestad hevder dermed at det kan være kontraproduktivt å innføre et terapiforbud som bygger på en forestilling om at mennesker kan være «født i feil kropp». Jeg er enig med henne når hun stiller spørsmål ved hvor konstruktivt dette forbudet vil bli i møte med sårbar ungdom. Som psykiater er jeg dypt bekymret for økningen i kjønnsdysfori de siste årene. Dette fenomenet drøftes lite i høringsnotatet. Av Torunn Landrø, Spesialist i psykiatri.

Sverige

Tryggheten har gått tapt

28.08.2022. Politiet i Sverige mener det er 61 problemområder i landet. Fredag ble en kvinne og et barn truffet av skudd, og debatten tar fyr to uker før Riksdagsvalget. Det er NRK som melder dette: Sønnen (4) ble truffet av skudd i Sverige: – Det er ingen trygghet lenger.

Tavistock-klinikken

Der aktivisme har fått trumfe evidensbasert praksis

28.08.2022. Tavistock-klinikken i England vert lagt ned pga. av ideologisk malpraksis og manglande pasientsikkerheit, skriver Marit Johanne Bruset, pesialist i klinisk psykologi, i sin artikkel Når aktivisme trumfar evidensbasert praksis.

Kjønnsdysfori

Dansk Regnbueråd taler Roma midt imot

28.08.2022. BØRN MED KØNSDYSFORI // DEBAT – Dansk Regnbueråd er i et debatindlæg i POV d. 24. juni blevet kritiseret af Steffen Groth bl.a. for at overdrive stigningen i antallet af børn med kønsdysfori. I denne replik redegør Dansk Regnbueråd for, hvorfra tallene stammer, og fastholder, at "ligegyldig hvordan man læser tallene, er de alarmerende". Sundhedsmyndighederne må på banen med andre behandlingstilbud til børnene, skriver Regnbuerådet og peger på spørgsmål, der ifølge foreningen fortsat er helt centrale – men ubesvarede. Det er Dansk Regnbueråd som skriver dette i sitt POV-innlegg Tallene er gode nok, og for børnenes skyld bør vi diskutere stigningen i kønsdysfori meget mere.

Telford

Voldtekt og overgrep i stor skala

28.08.2022. Politiet får slakt for ikke å ha oppdaget utnyttelsen av mer enn 1000 barn i småbyen Telford i Storbritannia. Det er NRK som melder dette: Ny rapport ryster britene: Voldtekt og overgrep i småby strekker seg tiår tilbake.

Venstreliberale ideer

Kan de skape grobunn for ekstremisme?

26.08.2022. Regjeringens ekstremismekommisjon bør kartlegge egne biaser, og tørre å stille ubehagelige spørsmål, skriver Sven Røgeberg i sin Subjekt-kronikk Kan venstreliberale ideer i innvandring- og klimaspørsmål gi grobunn for vold og terror?.

Journalister

Kan ikke true med negativ omtale

05.07.2022. Og pressen kan ikke unnlate å ta et kraftig oppgjør med journalister som gjør slike overtramp, skriver Anders Lie Brenna i Journalisten.no.

Transdebatten

Må være fri

05.07.2022. Frykten for å komme på kant med straffeloven kan opplagt føre til selvsensur, skriver Carl Müller Frøland i sitt innlegg i Utrop: Transdebatten må være fri.

Konverteringsterapi

Et forbud kan få utilsiktede bivirkninger

27.06.2022. Regjeringen vil forby konverteringsterapi mot mindreårige. Det kan gjøre det vanskeligere å hjelpe barn til å bli komfortable med kroppene sine, skriver Genid Norge i sin Subjekt-artikkel Forbud mot konverteringsterapi kan slå feil ut:

Den norske regjeringen ønsker å forby konverteringsterapi overfor mindreårige. Det innebærer at det vil bli straffbart med behandlingslignende handlinger som har til formål å endre eller undertrykke barns opplevelse av sin egen kjønnsidentitet.

Vi i pårørendeorganisasjonen Genid Norge frykter at forbudet vil gjøre det vanskeligere for oss foreldre å veilede og hjelpe barna våre til å bli komfortable med kroppene de er skapt med. Vi frykter også at forbudet vil medføre at terapeuter ikke tør å utfordre barna sin kroppsdysmorfi, og at hormoner og kirurgi blir den eneste veien ut av lidelsen. På bakgrunn av dette mener vi at begrepet «kjønnsidentitet» må fjernes fra lovforslaget, eventuelt at det gjøres en tilstrekkelig utredning av kjønnsidentitetstematikken før et endelig lovforslag innføres.

Forbud mot konverteringsterapi
Det foreligger i dag et forslag om et forbud mot enhver som utfører en behandlingslignende handling som har som formål å få en annen til å endre eller fornekte (ev. undertrykke) sin seksuelle orientering eller kjønnsidentitet.

I Genid reagerer vi sterkt på at «seksuell orientering» og «kjønnsidentitet» blir behandlet som det samme fenomenet i lovforslaget. Kjønnsidentitet er noe fundamentalt annet enn seksuell orientering, da dette baserer seg på subjektive ideer/følelser som kan være flyktige, og som derav kan endre seg over tid. Seksuell orientering derimot, handler om iboende seksuelle preferanser som vanskelig lar seg endre ved ytre påvirkning eller stimuli.

Forbudet skal være absolutt overfor barn under 16 år, men i høringsnotatet foreligger det ikke noe kunnskap om denne aldersgruppen. Det er vist til en mindre kartlegging fra Bufdir, men denne er ikke rettet mot barn. Heller ikke den vitenskapelige kunnskapen som det er referert til i notatet omfatter denne populasjonen. Å utforme et lovforbud basert på noe som ikke er tilstrekkelig utredet, er etter vårt syn ikke bare kritikkverdig, men også faglig uforsvarlig.

[...]

Hjelpe barn til å bli glad i sitt biologiske kjønn – er dette konverteringsterapi?
Alt dette tilsier at vi bør ha en varsom og forsiktig tilnærming i møte med barn og unge med kjønnsdysfori, og at den viktigste oppgaven til foreldre og behandlere må være å hjelpe og trygge barna til å bli glad i og akseptere kroppen som de er skapt med. I dette ligger det da at en kan utfordre narrativet eller oppfatningen som barn (med kjønnsdysfori) har av seg selv, gjennom en forsiktig utforskningsprosess.

Problemet er bare at en slik utforskende tilnærming vil trå farlig nærme konverteringsterapi-begrepet slik det er beskrevet i høringsnotatet om regulering av konverteringsterapi. Jf. at konverteringsterapi blir foreslått definert som «behandlingslignende handlinger som har som formål å få en annen til å endre eller fornekte (ev. undertrykke) sin kjønnsidentitet». Med andre ord vil et slikt forbud medføre at foreldre og behandlere indirekte blir tvunget til å bekrefte barns kjønnsidentitet, og hvor det heller ikke gis rom for å utfordre ideene som barn har knyttet til opplevd kjønnsidentitet. Dette er særdeles bekymringsverdig.

Et slikt lovforbud vil innebære en alvorlig inngripen og styring av helsepersonell sine fagetiske vurderinger og praksis, slik at «watchful waiting» ikke lenger kan praktiseres overfor prepubertale barn med kjønnsdysfori.

Politiske fallgruver
Våre politikere bør være klar over at notatet bak lovforslaget ikke gjør rede for hva «behandlingslignende handlinger» og «anerkjent behandling» viser til. Dersom anerkjent behandling bygger på den «bekreftende behandlingsmodellen», så kan lovforslaget resultere i at den eneste lovlige tilnærmingen overfor enhver person som uttrykker å oppleve seg i motsett kjønn, uansett alder og uansett psykisk tilleggsproblematikk, vil bli kjønnsbekreftende behandling med hormoner og kirurgi.

Det paradoksale i denne situasjonen vil da være at den kjønnsbekreftende behandlingsmodellen, er den som faktisk kvalifiserer for uttrykket «konverteringsterapi»!

For det fins ikke noe mer radikalt enn å forsøke å konvertere barnet sitt biologiske kjønn gjennom medisinsk behandling med pubertetsblokkere, kjønnskontrære hormoner og kirurgi.

At mange av disse barna – dersom de unngår å bli sett på pubertetsblokkere – senere ender opp med å definere seg som lesbiske, homofile og bifile, er også et annet stort paradoks. For her snakker vi da faktisk om en behandling som, med rette, kan karakteriserast som «homoterapi»; og som dette lovforslaget er ment å skulle forby.

Dersom det norske lovforslaget går igjennom, så går vi motsatt vei sammenlignet med våre naboland. Vi risikerer faktisk å få et lovverk som forbyr foreldre, leger og psykoterapeuter å hjelpe barn og unge til å unngå medisinsk behandling med irreversible fysiske og psykiske konsekvenser.

Ut fra det vi har påpekt i dette høringssvaret, ber vi myndighetene om å fjerne begrepet «kjønnsidentitet» fra lovforslaget, slik at loven kun vil omhandle «seksuell orientering». Eventuelt at det gjøres en tilstrekkelig utredning av kjønnsidentitetstematikken før et endelig lovforslag innføres.

Les artikkelen i sin helhet på Subjekt.no.

Om artikkelforfatterne: Marit Johanne Bruset er spesialist i klinisk psykologi og leder Genid Norge. Marianne Brattgjerd er ph.d. i profesjonspraksis og er styremedlem Genid Norge. Marit Rønstad er pedagog, styremedlem Genid Norge.

LHBT

Det er T-en som skaper problemer for Pride-bevegelsen

27.06.2022. Det er ikke bare kristenkonservative som problematiserer pride-bevegelsens forhold til radikal kjønnsteori. Både ledende forskere og enkelte transpersoner mener ungdom risikerer å bli skadet, skriver Mikkel Ihle Tande i Subjekt-artikkelen Derfor skaper T-en i LHBT problemer for pride-bevegelsen.

Ideologi

En sentral komponent i Pride-bevegelsen

27.06.2022. Hva i all verden skal vi kalle dette om ikke vi skal kalle den en ideologi, spør Martin Ellingsen i Subjekt-artikkelen Kristne vet hvordan ideologier innføres i samfunnet. Derfor bør vår kritikk av Pride lyttes til.

Mangfold

Mener vi det?

27.06.2022. Oslo Pride feirer mangfoldet, og organisasjoner og bedrifter kaster seg på bølgen. Men skal vi være tolerante må vi også tåle mangfoldet vi ikke liker, skriver Kristin Clemet i sin Subjekt-artikkel Vi hyller mangfold, men mener vi det?.

Gunnar Roland Tjomlid

Overgår seg selv

26.06.2022 (oppdatert 27.06.2022). Jeg er sint på gjerningsmannen. Dette patetiske krapylet som måtte beskytte sin skjøre maskulinitet med kuler. Som frarøvet mennesker livet og muligheten til å elske større og bredere enn de fleste av oss klarer. Men jeg er også sint på mange andre. [...] Fordi dette handler ikke bare om ekstremister som Tucker Carlson på Fox News. Eller pride-hatende skrotinger på Document.no. Det handler også om alle norske «intellektuelle» kulturkrigere som i flere år har brukt Facebook, Twitter og avisspalter for å fremme sin «bekymring» overfor fremskrittene i verden. Bekymring over for mye innvandring. Bekymring over at #metoo har gått for langt. Bekymring over at transpersoner tar seg for mye til rette. Det er Gunnar Roland Tjomlid som på denne måten innleder sin artikkel I natt så vi igjen terror i Oslo. Men kampen mot «woke» er også lavgradig terrorisme (kursiv og lenker i original):

Jeg er sint på de som i flere år har svelget retorikken til patetiske ideologer som Jordan Peterson. På de som har en så misforstått forståelse av begreper som skeptisisme og rasjonalitet at de tror det handler om å være reaksjonær og kald, og aldri akseptere noe som handler om følelser, humanisme og kjærlighet hvis det ikke finnes harde data som kan underbygge det.

Jeg er sint fordi de ikke bare er medansvarlige for at vold før eller senere utøves av mennesker som dermed føler sitt hat og frykt rettferdiggjort. Men fordi de også bidrar til andre tilbakeskritt, som at at Roe v Wade nettopp falt i USA.

Det vi så i USA i går, og det vi så i Oslo i natt, er alt et resultat av den evinnelige kampen mot «woke».

De har svelger agnet til mørke, høyreradikale krefter som aldri har vært bekymret for fosters liv, kvinners trygghet, eller barns rettigheter. De har kun hatt en mørk – og egentlig ikke veldig skjult agenda – om å kjempe mot rettighetene og friheten til kvinner og alle som er annerledes. Mot alle som kan true deres historiske makt.

[...]

Og mens noen forsvarer seg med kuler, forsvarer andre seg med å forsvare Jordan Peterson og skrive Facebookposter om hvordan woke truer vårt samfunn. Mentaliteten er den samme. Det er frykt for å miste den makt som heterofile menn og lydige kvinner har hatt til alle tider.

Kampen mot woke har alltid vært et bekmørkt skalkeskjul for å angripe rettighetene og friheten til de som er annerledes. Enten det gjelder kjønn, hudfarge eller seksualitet.

Det gjør meg forbanna. Det gjør meg sint. Så fuck alle dere, og heia pride. Mer enn noensinne.

[...]

Til syvende og sist har islamister og anti-woke-brigaden overlappende motiver, selv om de fleste i sistnevnte gruppe stort sett bare tar liv indirekte. Dessverre er listen over drap utført mot LHBTQ-folk trist og lang. Og de moderates aktivisme baner vei for at dette kan skje igjen og igjen.

Les artikkelen i sin helhet på tjomlid.com.

Se også:

• Det er ikke synd på deg, Danby Choi. Ei heller på meg. Sjefredaktør i Subjekt, Danby Choi, stiller spørsmålet om man ikke kan være kritisk til pride og samtidig være imot terror? Spørsmålet er absurd og en ren stråmann konstruert for å dyrke en offerrolle. Av Gunnar Tjomlid.
• Denne bloggposten fra Gunnar Roland Tjomlid tar kaka: Han sier rett ut at det vi så i Oslo i natt er resultat av kampen mot «woke». Og at de som forsvarer Jordan Peterson er medansvarlige for drapene. Dette er emo-drevet dydsposering med ødelagt moralsk kompass og langt framskreden hjernedød. Og et sørgelig symptom på tilstanden på deler av sentrum-venstresiden. Kjetil Rolness på Facebook.
• Parallellen ville være om han skrev at all muslimsk trosbekjennelse er "lavgradlig terrorisme". Hvilket han selvfølgelig og helt riktig ville blitt rundhåndet fordømt for. Dette kan være den styggeste utnyttelsen av en terrorhandlinger jeg har sett. Det er lurt å aldri skrive noe om terrorhandlinger før det har gått minst et døgn. En selvpålagt regel jeg har hatt i noen år. Espen Goffeng kommenterer på Facebook-posten til Kjetil Rolness.
• Hatet stammer fra samme kilde. Den svenske forfatteren og komikeren Jonas Gardell skriver om skyteepisoden i Oslo.

Pride

Deler av ideologien er antivitenskap satt i system

24.06.2022. Erfaring viser at samfunn som vender ryggen til fornuft og vitenskap, får problemer. Med en prisverdig intensjon om å sikre LHBTI-personers menneskerettigheter står det norske samfunnet nå i fare for å bygge på antivitenskap. Det vil gjøre skade på demokratiets grunnvoll. Juni er Pride-måned, og debatten går høyt i en rekke medier. Det er et sunnhetstegn at ulike synspunkter kan brynes mot hverandre i åpen debatt. Samtidig er det et faresignal at noen av argumentene som brukes, er usaklige og/eller uvitenskapelige. Og ikke minst gir det grunn til bekymring at viljen til å pådytte hele befolkningen synspunkter med et manglende vitenskapelig fundament, er så stor. På denne måten innleder jeg min Document-artikkel Pride-ideologien – antivitenskap satt i system.

Kjønn

Verdighet og vitenskap

21.06.2022 (oppdatert 24.06.2022). Mennesker med kjønnsinkongruens trenger anerkjennelse og verdighet, men den bør ikke hvile på biologisk feilinformasjon. Det er Henrik Vogt (lege, phd og forsker ved Senter for medisinsk etikk, UiO) og Glenn-Peter Sætre (professor i evolusjonsbiologi, UiO) som på denne måten innleder sitt innlegg Kjønn, verdighet og vitenskap (fra 2020, men med ny aktualitet i juni 2022):

Det finnes i samfunnet mennesker som ikke opplever samsvar mellom sin subjektive kjønnsidentitet og det kjønnet man har ved fødsel basert på kroppslige trekk. Dette kalles kjønnsinkongruens (tidligere transseksualisme). Det er viktig at disse personenes opplever anerkjennelse og verdighet.

I Aftenposten 20. juni skriver lege Kaveh Rashidi at «leger i lang tid har tatt feil». Det finnes ifølge Rashidi ikke to tydelig separerte kjønn, men i stedet et spekter. «Kjønnet ditt er det bare du selv som kan vite», skriver han også.

Rashidi skal ha honnør for å forsøke å skape verdighet for sårbare grupper, men en slik forståelse av kjønn savner forankring i medisinens basalfag.

[...]

Risikerer bjørnetjeneste
Kjønn er med andre ord ingen ren sosial konstruksjon. Eller om du vil: Ideen om to kjønn er en sosial konstruksjon med forankring i vitenskap og konsistente observasjoner av naturen.

Vi er enige med Rashidi i at samfunnet har definert en rekke stereotypiske egenskaper og båser for hva det vil si å være mann og kvinne. Mennesker opplever derfor ikke å passe inn, og vi støtter en videre og mer tolerant forståelse. Den biologiske definisjonen av kjønn åpner faktisk for at både menn og kvinner kan ha stor variasjon og mangfold i egenskaper, og fortsatt være like mye mann eller kvinne.

En forståelse av kjønn som et spekter der man nettopp bruker stereotypiske trekk for å definere ytterpunktene på skalaen for mannlighet og kvinnelighet, kan derimot virke mot sin hensikt og forsterke stereotypier.

Fagfolk som forsøker pseudovitenskapelige omskrivninger av vitenskapelige begreper, risikerer å gjøre sårbare grupper en bjørnetjeneste.

Les innlegget i sin helhet i Aftenposten.

Naturvitenskap

Fortsatt ikke straffbart

21.06.2022. «Er denne lederartikkelen straffbar?» er tittelen på en leder av Dagen-redaktør Vebjørn Selbekk. Redaktøren spør om han nå kan bli straffet for å skrive grunnleggende fakta om menn og kvinner. Per-Willy Amundsen, stortingsrepresentant for Frp og leder for Stortingets justiskomité, tar for seg samme tematikk i et leserinnlegg på Nettavisen med tittelen «Forbudt å beskrive virkeligheten?». Begge ytringene skapte stort engasjement i sosiale medier. Det er Journalisten.no som på denne måten innleder sin artikkel Du kan fortsatt si biologiske sannheter om kjønn uten å havne i fengsel.

Islam og muslimer

Islamkritikere er ikke så nyanserte som de burde være

04.06.2022. Kristne og muslimer trenger et mer nyansert syn på hverandre. Gjensidig forståelse og respekt er mer fruktbart enn skyttergravskrig. Slik innleder jeg min artikkel Et mer nyansert syn på islam og muslimer (publisert på det islam-kritiske nettstedet Document.no).

Barn

Utsettes for indoktrinering i skoleverket

28.05.2022. Brev fra en opprørt far. Dette er en anonymisert og lett bearbeidet utgave av et brev som en far på Østlandet sendte til sønnens skole og skolesjefen høsten 2021:

Til rektor og kommunens skolesjef,

Jeg er far til en tredjeklassing i kommunen vår. Som forelder er jeg opptatt av å samtale med, følge opp og være sammen med barna mine.

Sønnen min på 8 år kom hjem fra skolen i dag og fortalte at de hadde sett en video om et barn som var forvirret i forhold til om han/hun var gutt/jente. I animasjonsfilmen går dette barnet inn på et sykehus og kom ut som motsatt kjønn. Etterpå skulle alle elevene i klassen svare på hvilket kjønn de opplevde seg som og om de ønsket å snakke med noen om dette? Svaret skulle de skrive på en lapp og gi til læreren.

Elevene på 8 år fikk også høre at det er helt naturlig å føle seg som et annet kjønn enn det man ble født med. Sønnen min var helt forvirret og skjønte ikke hva de snakket om. Han er jo gutt.

I disse dager sendes alle barn fra 1.-4. klasse i kommunen vår til forestillingen «Tobias og dagen det smalt». Teaterstykket omhandler temaet kjønn. Barn fra seks til ni år blir busset inn for å høre budskapet, som er godt pakket inn i dinosaurer og spenning. Hovedpersonen er tydelig en mann, men alle han kjenner, mener han er en jente. Her starter forvirringen, og den blir ikke mindre i løpet av forestillingen.

Etter at teaterstykket var ferdig, ble alle barna (6-10 år gamle!) oppfordret til å finne ut mer om temaet på internett ... Hva vil de da snuble over av tekst og bilder, hvis de søker på ord som kjønn, kjønnsskifte, trans, gender, sex, o.l.? For å si det i klartekst: Å gi slike råd til små barn er helt høl i hue og totalt uansvarlig! Hvor er de voksne? Hvor er lærerne? Hvor er foreldrene?

Jeg mener at vi skal respektere alle mennesker uavhengig av kjønn og rase, men sønnen min, på 8 år, skal slippe å måtte ta stilling til slike spørsmål i så ung alder. Alle oppegående foreldre vet at vi skal skåne barna våre for store og vanskelige valg. De skal slippe å måtte ta stilling til spørsmål som de ikke har noen forutsetning for å takle. Slike spørsmål tar de voksne, trygge omsorgspersonene seg av.

Sønnen min er en gutt, og DNA'et i kroppen hans kommer alltid til å inneholde XY- kromosomer – uansett hvor mange kjoler han måtte ta på seg, eller operasjoner han skulle velge å ta. Om han som ungdom og ung voksen skulle kjenne at han strever med dette, så skal vi stå i det sammen med ham.

Hvorfor har Foreningen FRI og Pride-bevegelsen så dårlig tid? Hvorfor handler så mye om kjønn og sex og seksuell orientering? Hvordan går det med barn og ungdommer om noen år, når de finner ut at alt ble ikke bedre på innsiden ved å endre utsiden? «De voksne rundt meg ble glade da jeg sa at jeg var født i feil kropp, så da måtte det jo stemme?»

Som kristen er jeg alltid forsiktig med å dele min tro. Jeg er en minoritet i Norge, og det har jeg vært siden 1. klasse på barneskolen. Jeg ønsker ikke å være påtrengende eller manipulerende på noen som helst måte. Tro er et personlig valg.

Hvert år når det nærmer seg jul, går debatten om å droppe julegudstjenestene av hensyn til dem som ikke ønsker å delta. Det er påmelding, det er alternative opplegg, det er krav til å vite hva som blir sagt og gjort. Fordelen for dem som ikke tror på dette budskapet, er at de sjelden eller aldri hører om det resten av året. Det nærmeste er en dåp, en konfirmasjon eller en kirkeklokke i det fjerne.

Sett at kristendommen gjorde som Foreningen FRI og Pride? I løpet av desember måned var korset å finne på baby- og barneklesplagg, på spill og leketøy, fritidsgjenstander, på så godt som alle programmene på TV og i underholdningsbransjen, i barnehagen og i skolen, i kulturen og politikken.

Ville ikke folk reagert og sagt at dette er propaganda og hjernevask, spesielt når det retter seg mot barn og unge?

Jeg tror på valgfrihet, ytringsfrihet og demokrati. At barn skal få lov til å være seg selv. La guttene få gå på ballett, la jentene drive med motorcross, uten at de behøver å lure på om de er «født i feil kropp» av den grunn. La oss ikke ha så trange normer og rammer for hva som er greit og godtatt innenfor hvert kjønn! For å være ærlig, så vet jeg nesten ikke om jeg har lov til å hevde dette lenger eller stille spørsmål ved samtidens kjønnsforvirring. Det skremmer meg …

Personlig mener jeg at å kjøre på med dette temaet i så ung alder, er et overgrep mot alle de barna – et overveldende flertall – som kjenner seg hjemme i det kjønnet de er født med. Det å målrettet skape denne forvirringen i titusenvis av barn, ødelegger langt mer enn det bygger samfunnet. La dem som faktisk sliter med dette, få vite hvor de skal gå med sine spørsmål og bekymringer. Jeg har tiltro til at foresatte og lærere i samspill med skolehelsetjenesten er kompetente nok til å tilby denne hjelpen.

Jeg håper på tilbakemelding fra dere.

Vennlig hilsen
En bekymret far

Brevet er kopiert fra Foreldrenettverket.no.

Islams hus

Har utfordringer

21.05.2022. Vi lever i en tid der litt for mange politikere og mediefolk, både i Norge og resten av Vesten, i litt for stor grad nøyer seg med overforenklinger, der det som trengs er en dypere analyse. Slik innleder jeg mitt innlegg Islams hus har utfordringer:

Rundt påsketider i år har det vært alvorlige opptøyer i Sverige, og tilløp til det samme i Sandefjord og Oslo.

På forutsigbart vis opplever vi at en del medier er opptatt av å forsikre oss om at dette ikke har noe med islam å gjøre. Og/eller så påstås det, fra politikere og andre, at det som skjer ikke har noen sammenheng med innvandrings-, integrerings- og kriminalitetspolitikken, for å nevne noen av de mest aktuelle eksemplene.

Ett av flere eksempler er at Dagbladet 18. april skriver på lederplass at «prisen for utenforskap er sosial uro og kriminalitet». Det er selvsagt sant, men det er ikke hele sannheten om det dramaet vi har vært vitne til.

For drøye to år siden konverterte jeg til islam. Det skjedde etter mange år i «tenkeboksen», og det som først og fremst holdt meg tilbake så lenge, var de åpenbare problemene som den verdensvide muslimske umma – følgere av islam – har. Jeg skriver rett på sak om dette i et essay som er antatt for publisering i neste nummer av Critical Muslim – et tidsskrift der både muslimer og andre fritt og åpent kan drøfte de mange utfordringene og mulighetene vi står overfor.

Det siste snaue året har vi fått klare demonstrasjoner på hva slags islam Taliban-regimet i Afghanistan representerer. Toleranse og mangfold står ikke høyt i kurs der i gården, eller hos deres åndsfrender i beslektede bevegelser.

Den samme typen fundamentalisme, fanatisme og ekstremisme finnes også i litt for mange muslimske miljøer i Vesten.

Islams hus har utfordringer
Den kjente lærde Shaykh Hamza Yusuf skriver i en lederartikkel i tidsskriftet Renovatio at den islamske sivilisasjon har forfalt på grunn av intellektuelle og åndelige forsømmelser. En annen viktig muslimsk intellektuell er Mustafa Akyol. Han dokumenterer hvordan den muslimske umma for nærmere tusen år siden kastet vrak på deler av sin filosofiske arv, noe som førte til teologisk, teknologisk og intellektuell stagnasjon. Vi sliter fremdeles med ettervirkningene av dette.

Fra et sosiologisk perspektiv er det uheldig å avskjære seg fra en så fullstendig som mulig forståelse av et gitt problem. Det at man kan peke på trangboddhet, utenforskap eller andre sosioøkonomiske utfordringer som relevante i en gitt sammenheng, betyr ikke at andre forklaringsfaktorer dermed er utelukket. Den slags er – selvsagt – faglig uholdbart, men har likevel i mange år vært paradeøvelse hos folk som føler de har en moralsk rett til å dominere den offentlige diskursen.

Som sosiologen Daniel Bell skriver i sin bok The Coming of Post-Industrial Society: «Den mest alvorlige feilen man kan gjøre i samfunnsvitenskapene, er å ta stilling til et samfunns karakter ved hjelp av ett enkeltstående, overordnet konsept.»

Gjør muslimer en bjørnetjeneste
Det er derfor forbilledlig at sentrale ledere her hjemme i Norge som Faruk Terzic og Arshad Jamil, i forbindelse med koranbrenning ber muslimer «tolerere og ignorere Sian.» Også i sosiale medier har de og andre gjentatte ganger bedt brushoder og wannabe-jihadister om å neglisjere koranbrennernes provokasjoner. Nasim Khaliq og Elin Olsen Nalum har også kommet med interessante debattinnlegg på Oslodebatten.

Vi trenger er en ærlig og sannferdig beskrivelse av situasjonen, samt drahjelp som kan styrke moderate, rasjonelle og kunnskapsbaserte muslimer. Det siste vi trenger er bortforklaringer, skjønnmaling og bagatellisering.

Jeg forstår rimeligvis at mediefolk og politikere som belærer allmenheten om at opptøyene i Sverige og her hjemme ikke har noen sammenheng med islam, muligens kan være velmenende. Greit. Men de avslører samtidig inkompetanse og uredelighet.

Dessuten gjør de muslimer en bjørnetjeneste.

Første gang publisert i Oslodebatten.

Se også:

• Ole Jørgen Anfindsen har konvertert og strekker ut en hånd. Anfindsen har tidligere fortalt om at han har vært på leting. Innlegget i oslodebatten.no er først og fremst en invitt til tenkning og diskusjon. [...] Anfindsen er opptatt av stemmer som har stilt seg kritisk til egen tradisjon. Dette vil for de fleste være ukjente navn, men det betyr ikke at man ikke kan sette seg inn i deres tanker. Bakgrunnen for refleksjonen er påskeopprøret i Sverige. Av Hans Rustad.
• Kampen om islams sjel. Denne teksten er hentet fra det konkluderende kapitlet i professor Khaled M. Abou El Fadls bok The Great Theft - Wrestling Islam from the Extremists («Det Store Tyveriet – om å ta islam tilbake fra ekstremistene», 2009). Teksten er oversatt til norsk med forfatterens tillatelse.

Statnett

Opptrer kritikkverdig

04.05.2022. «De nye kablene har minimal betydning for strømprisen», påstår Statnett. Men kablene har femdoblet eksponeringen mot gassprisen som Statnett forklarer de høye strømprisene med. Det er Kjell Erik Eilertsen som på denne måten innleder sitt faktaspekkede og forrykende oppgjør med Statnett og denne bedriftens mange krumspring: Nok en bløff fra Statnett.

Russland

Vanskelig å forstå

13.04.2022. Putin har fått så stor makt fordi han sym som fisken i det tradisjonelle russiske politisk-kulturelle vatnet. Det er diplomat og statsviter Tore Nedrebø som på denne måten innleder sin kronikk Vårt problem med å forstå Russland:

Professor Øyvind Økland ved Høgskulen i Volda spør i eit innlegg i Dagsavisen 31. mars om det er propaganda eller trekk ved den russiske «folkesjela» som forklarar at det store fleirtalet av russarar støttar president Putins invasjon av Ukraina.

I sitt forsøk på svar viser han til kulturforsking som tilseier at «russere har større maktavstand enn mange andre land i Vesten» og at Russland er meir prega av «maskuline» verdiar enn til dømes Noreg.

Økland er inne på noko viktig, men prøver ikkje å forklara sine funn. Dette er symptomatisk for ei utbreidd vegring mot å ta inn over seg kva som faktisk har skjedd med Russland og russarane. Vi vil jo så gjerne tru det beste om alle, og det som Russland nå gjer i Ukraina er så ufatteleg.

Vårt problem med å forstå russarane botnar i at russisk politisk kultur er vidt forskjellig frå vår. Russarane lever så å seia i ei anna verd. Mykje av norsk, europeisk og vestleg identitet er dei seinare tiåra blitt stadig meir prega av radikalt liberale, «postmoderne» verdiar (antiimperialisme, postkolonialisme, antirasisme, LHBT-likestilling osv.).

Derimot er altfor mange russarar, godt hjelpte av offentleg sensur og løgnaktig propaganda, blitt hengande igjen i det ein i beste fall kan kalla eit «moderne» verdssyn frå 1800- og første halvdel av 1900-talet, prega av autoritarisme, stormaktstenking, nasjonalisme, imperialisme og anna tankegods som vi nå oppfattar som høgreradikalt.

Årsaka til dette er forskjellar i grunnleggande samfunnstrekk som geografi, historisk erfaring, religion og økonomi. Propaganda fungerer berre når han kan spela på lag med slike faktorar. Putin har fått så stor makt fordi han sym som fisken i det tradisjonelle russiske politisk-kulturelle vatnet, som han samstundes piskar opp så godt han kan.

[...]

Denne ideologien har hatt den høgreradikale intellektuelle Aleksandr Dugin som viktigaste profet og ser Russland ikkje som ein «nasjonalstat», men som ein eigen «sivilisasjonsstat» mellom Europa og Asia. Financial Times-journalisten Charles Clover kallar Dugins bok om Russlands geopolitiske framtid frå 1997 «ei oppskrift på verdsdominans».

[...]

Ifølgje boka er den einaste regelen i internasjonal politikk at makta rår. Russlands nye eurasiske imperium må byggast på motstand mot amerikansk dominans, atlantisk samarbeid og liberale verdiar. Boka framhevar at «den fremste oppgåva er finlandisering av Europa».

Det er i lyset av denne visjonen ein må lesa Putins historiske essay om Ukraina frå i fjor. Han fornektar eksistensen av Ukraina som eigen nasjon og stemplar landets sjølvstende som eit vestleg, antirussisk prosjekt. Som Dugin og dei russiske slavofilane på 1800-talet, og med ivrig støtte frå den russisk-ortodokse kyrkja, kallar Putin samstundes det demokratiske, liberale Europa som Ukraina søkjer seg til dekadent og avfeldig.

Dette «råtne» (postmoderne) Europa strider ifølgje i Putin med alt den mektige russiske sivilisasjonen står for.

Men for å verkeleggjera Putins eurasiske prosjekt må Russland, Ukraina og Kviterussland først samlast i ein allrussisk, Moskva-dominert einskap. Denne «unionen av broderfolk» skal vera kjernen i det nye Eurasia.

[...]

Les kronikken i sin helhet i Dagsavisen.

Politikk

Manglende kultur for kritisk tenkning

12.04.2022. Politikken gjør meg til et dårligere menneske, som ikke lenger leser for å lære, men for å få bekreftet det jeg allerede vet. Det er Mímir Kristjánsson (stortingsrepresentant, Rødt) har skrevet et tankevekkende, interessant og selvkritisk essay i Vårt Land (lørdag 9. april 2022, side 36 - 38; bak betalingsmur). Her er noen utdrag (kursiv i original):

Kan man være politiker uten å bli et dårlig menneske?

Det spørsmålet har plaget meg stadig oftere etter at jeg i fjor høst ble valgt inn på Stortinget. Det nedslående svaret er etter mitt syn dessverre nei. Man blir i alle fall et dårligere menneske av å være politiker. Det synes som om politikken forringer og fortrenger positive egenskaper som nysgjerrighet, raushet og ærlighet. Etter mange års aktiv tjeneste som politiker risikerer man i mine øyne å enten miste disse egenskapene, eller i alle fall få dem sterkt svekket.

Politikkens første offer er nysgjerrigheten. Jeg har mesteparten av min yrkesbakgrunn fra journalistikken, som journalist og nyhetssjef i Klassekampen. Selv om norske journalister ikke alltid er så nysgjerrige som man skulle ønske, er nysgjerrighet i alle fall på papiret journalistikkens fremste dyd. I politikken, derimot, er det omvendt, genuin politisk nysgjerrighet er nærmest å regne for en forbrytelse.

Politikeren kommer inn i samfunnsdebatten med et sett fastlagte standpunkter vedtatt på et landsmøte og nedfelt i uttalelser og programmer. Disse standpunktene er politikeren rett og slett nødt til å forsvare enten de viser seg å være gode eller dårlige, og da blir det farlig å være nysgjerrig. Ekte intellektuell nysgjerrighet fordrer nemlig at man kan åpne for å skifte mening, dersom man blir presentert for nye og bedre argumenter. Og noe sånt kan en politiker selvfølgelig ikke gjøre. Derfor vil også politikere gradvis søke ny informasjon på en mindre åpen måte. Man leser ikke lenger for å lære, men for å få bekreftet det man allerede visste. Kunnskapsinnhentingen blir instrumentell, for man leter bare etter nye våpen man kan bruke i striden man allerede står i.

[...]

Men bør ikke kritikken egentlig snus på hodet? Skal man ikke tvert imot belønne politikere som lytter og lar seg presse av opinionen til å legge om kursen?

[...]

Spørsmålet er likevel om det er håp for mer intelligent liv også i politikken. Det vil i så fall kreve en kraftig kulturendring både i presse og politikk, der man gradvis belønner nysgjerrighet og raushet bedre enn man gjør i dag.

Les essayet i sin helhet i Vårt Land (bak betalingsmur).

Akademikere

Har laget ris til egen bak

12.04.2022. Akademikere har seg selv å takke for problemene de opplever når de ytrer seg. Det er professor emeritus Per Arne Bjørkum som på denne måten innleder sin Khrono-artikkel Kierulf-utvalget går rundt grøten:

Kierulf-utvalget har en grundig beskrivelse av problemene noen akademikere opplever når de ytrer seg i det offentlige rom, men forklaringene er overflatiske. Derfor treffer ikke tiltakene.

Ønsker man å forstå det ubehaget noen akademikere opplever når de ytrer seg, må man ta utgangspunkt i hvilke begrensninger vitenskapen legger på hva akademikere skal ytre seg om – og når. Det har utvalget ikke gjort.

For å få en dyp forståelse av nåsituasjonen, må man også trekke inn akademias stolte historie. Det har utvalget heller ikke gjort.

[...]

Den akademiske friheten ble tildelt akademikerne under middelalderen av den katolske kirka, da den opprettet universiteter. Universitetene ble et sted, en institusjon, der rasjonaliteten kunne utfolde seg med en større frihet enn ute i samfunnet.

Denne utvidede friheten kom nemlig under en betingelse: Akademikerne skulle ikke legge seg borti kirkelige og statlige anliggender.

[...]

Dagens akademikere har ikke signert noe papir, men mange av dem bryter akademias egne føringer (etikette). I 2021 satt det danske Folketinget derfor foten ned. De ville ha slutt på at akademikerne drev med politikk forkledd som vitenskap. Det vil si vitenskapeliggjort politisk aktivisme.

Dette var etter min mening en sunn og nødvendig reaksjon, fordi akademikere ikke skal instruere politikere. Når akademikere bruker vitenskapelige argument for å begrunne eget politisk ståsted, fungerer det nemlig autoritært.

Det danske Folketinget gikk derfor ikke til angrep på den akademiske ytringsfriheten. De beskytter demokratiet ved å klargjøre hva den akademiske friheten består i.

Akademikere skal drive med folkeopplysning, og ikke meningsdannelse.

Det er ikke en avgrensning av den akademiske friheten, ettersom den vitenskapelige metoden kun tillater oss å si/opplyse om hvordan noe er og ikke noe som helst om hvordan noe bør være. Vitenskapen skal – rett utført – levere verdinøytrale analyser. Det er kanskje lett å glemme det når man henvender seg til allmuen.

Men når man gir uttrykk for personlige og verdiladete meninger, åpner man opp for problematisering av sin etiske karakter. Det er nemlig eneste temaet ikke-eksperter og menigmann rasjonelt sett kan ta opp i diskusjon med faglige autoriteter.

[...]

Utvalget har derimot laget en liste på 10 punkter med råd om hvordan akademikere bør tenke/opptre (s. 63). De ber om innspill. Jeg foreslår at listen erstattes med en norsk oversettelse av en 12 punkts, og mer utfyllende, liste som er skrevet av Karl Popper. Listen, som er hentet fra hans siste bok The World of Parmenides: Essays on the Presocratic Enlightenment, kom ut posthumt i 1998, og gjengis i det følgende:

1. Our objective conjectural knowledge continues to exceed more and more what one person can master. Therefore, there are no authorities. This holds true even within the various medical specialities.
2. It is impossible to avoid all mistakes, or even all those mistakes that are, in themselves, avoidable. Mistakes are continually being made by all scientists. The old idea that mistakes can be avoided and that one is therefore in duty bound to avoid them must be revised: it is itself a mistake.
3. It still remains our duty to do everything we can to avoid mistakes. But it is precisely in order to avoid them that we must be aware of the difficulty in avoiding them, and of the fact that nobody succeeds in avoiding them all; not even the most creative scientists who are guided by intuition succeed. Although we can do nothing without it, intuition is more often wrong than right.
4. Mistakes may be hidden in our best-corroborated theories, and it is the specific task of the scientist to search for such mistakes. Finding that a well-corroborated theory or a much-used practical technique is mistaken may be a discovery of the greatest importance.
5. We must therefore change our attitude to our mistakes. It is here that our practical ethical reform must begin. For the attitude of the old professional ethics leads us to cover up our mistakes, keep them secret, and to forget all about them as soon as possible.
6. The new basic principle is that in order to avoid making more mistakes than we need make we must learn from the mistakes we do make. To cover up mistakes, therefore, is the greatest intellectual sin.
7. We must, therefore, be constantly on the lookout for mistakes, especially our own mistakes. When we find them, we must remember them; and we must scrutinize them from all aspects, in order to understand better what went wrong.
8. A self-critical attitude, frankness, and openness towards oneself become, therefore, part of everyone's duty.
9. Since we must learn from our mistakes, we must also learn to accept, indeed accept with thanks, their being pointed out to us by others. When we draw other people's attention to their mistakes, we should always remember that we ourselves have made similar mistakes. And we should remember that the greatest scientists have made great mistakes. This is certainly not meant to imply that our mistakes are, generally, forgivable: we must never let our attention slacken. But it is humanly impossible to avoid making mistakes, and when we draw the attention of others to their mistakes, we might help them by pointing this out too.
10. We must be clear in our minds that we need other people to discover and correct some of our mistakes (as they need us); especially people who have grown up with different ideas, in a different cultural atmosphere. This too leads to toleration.
11. We must learn that self-criticism is the best criticism; but that criticism by others is a necessity. It is nearly as good as self-criticism.
12. Rational (or objective) criticism must always be specific: it must give specific reasons why specific statements, specific hypotheses appear to be false, or specific arguments invalid. It must be guided by the idea of getting nearer to objective truth. In this sense it must be impersonal, but also sympathetic.

Les artikkelen i sin helhet i Khrono.

Putin

Bak maska

12.04.2022. I åtte år har Philip Short arbeidd med sin Putin-biografi for å rydde i halvsanningar. Slik innleder Peter Fröberg Idling sitt essay Bak maska (Klassekampen, 09.04.2022).

Herved anbefalt.

Se også:

• NKPs svik i 1940. Klassekampen har i over 20 år ligget i konstant strid med Pål Steigan og Trond Andresen og de politiske miljøene de etter hvert har samlet rundt seg på henholdsvis Steigan.no og facebookgruppa «Vi som bryr oss om avisa Klassekampen». I begynnelsen gikk uenighetene på flere forskjellige ting – vi var for lite «kommunistiske», det var for mye dekning av religion, vi skrev for mye om Ap og SV og, ikke minst, det var for mye kultur. Intervjuer og journalistikk de ikke var enige i, ble tatt som endelige beviser på avisas forfall. Av Bjørgulv Braanen.

Barnehager

Kan det tenkes at barn sendes dit for tidlig?

11.04.2022. Psykolog og SV-nestor Torild Skard mener både eget parti og Ap må gå i front og kjempe for at ett- og toåringene skal være mye mindre i barnehage og at mor skal få mer tid med barna. Det er Dagsavisen som på denne måten innleder sit intervju – Barnehagene har kommet altfor tidlig inn i barnas liv:

– Hva er det vi gjør? De minste barna er de mest sårbare vi har. Jeg er virkelig engstelig for dem. Jeg har forsøkt å rope så høyt jeg kan til politikerne, men de hører ikke.

Torild Skard (82) kan ikke forstå at det ikke er mer debatt om at ettåringer flest går i barnehage. Hun har fordypet seg i ny barneforskning, arrangert seminarer om tematikken og snakket barnas sak i flere tiår. Skard er ikke i tvil om at det er skadelig for de minste å være så mye borte fra sine mødre de to første leveårene. Hun mener morsrollen systematisk er blitt nedvurdert og at Arbeiderpartiet og SV må ta sin del av ansvaret for at det er blitt sånn.

[...]

– For meg betyr likestilling at menn og kvinner behandles likt når det er grunn for det og forskjellig når det er grunn for det. I dag opplever jeg at likestilling i praksis ofte betyr mekanisk likebehandling.

Ut fra nyere forskning, mener hun det er på høy tid at politikerne bevilger mer foreldrepenger i stedet for å bygge ut barnehagetilbudet for de minste.

– I dag vet vi at hjernen aldri utvikler seg mer enn den gjør i de første leveårene. Vi vet også at nærhet til mor er helt avgjørende for en sunn utvikling. Mors og barnets hjerne utvikler seg sammen – det er et symbiotisk forhold. Hvis dette ikke skjer på en god måte, setter det varige spor. Når vi ser problemene tenåringer har i dag, må vi spørre hvor langt tilbake dette går. Det er utrolig viktig.

[...]

– Ifølge WHO skal barn fullammes i seks måneder og delammes i to år eller lenger. Men politikerne har låst seg fast. De har vanskelig for å innrømme at de har gjort feil.

Hun forteller at hun har gått imot SV-politikere i disse spørsmålene.

– De snakker ikke om barnets behov for mor. I disse spørsmålene er jeg vært i konflikt med mitt eget parti. Og når politikere snakker om barn, skilles det ikke mellom ettåringer, toåringer, treåringer. Det må de gjøre. En ettåring og en treåring er på vidt forskjellige utviklingstrinn.

Skard er ikke imot barnehager. Hun har kjempet for barnehageplass til alle. Men ikke for ettåringer. Hvis de minste skal gå i barnehage, mener hun tida må begrenses og at forholdene må legges spesielt til rette for det.

[...]

Les intervjuet i sin helhet i Dagsavisen.

Sverige

Motstand mot den nye kjønnsideologien

10.04.2022. Det er brått blitt vanskeligere for unge transpersoner i Sverige å få pubertetsblokkere og kjønnsbekreftende hormoner. Grunnen er ei sterk bekymring knytta til en del av pasientgruppa. Det er NRK.no som melder dette i reportasjen Sverige har strammet inn behandling til unge transpersoner. I Norge går vi motsatt vei.

Konverteringsterapi

Et statlig innført livssyn krever aktiv oppslutning

10.04.2022. I dette innlegget vil vi argumentere for at staten har innført et sekulært livssyn som krever aktiv oppslutning - og at trosfriheten står under sterkt press. Det er Marianne Brattgjerd og Truls Olufsen-Mehus som på denne måten innleder sitt innlegg Konverteringsterapi: – Et statlig innført livssyn krever aktiv oppslutning.

Kjønnsdysfori

Forsvarlig behandlingstilbud til barn og unge?

10.04.2022. Økningen av antallet barn og unge som føler at de er «født i feil kropp», er alarmerende. Vi mener at «kjønnsbekreftende» behandling av barn og unge er eksperimentell behandling – og vi er sterkt kritiske til behandlingstilbudet. Det er Øyvind Hasting et al som på denne måten innleder sin artikkel Forsvarlig behandlingstilbud til barn og unge med kjønnsdysfori? (Dagens Medisin, 19.02.2020; stadig like aktuell).

Hastings medforfattere er: Snorre Kristiansen, psykiater, Sven Romàn, barn- og ungdomspsykiater, Fred Andersen, pensjonert allmennlege, samfunnsmedisiner og førsteamanuensis, Eva Ring, lege i reproduksjonsmedisin, Marit Johanne Bruset, psykologspesialist, Avi Ring, professor emeritus i nevrofysiologi, Andrea AparecidaGoncalves Nes, førsteamanuensis, Marianne Brattgjerd, universitetslektor/Ph.D.-student og Hege Hammer, universitetslektor.

Se også:

• Når helsevesenet endrer barnas kjønn mot foreldrenes vilje. Er du ikke positiv til at datteren din skal bli gutt ved hjelp av hormoner og kirurgi? Da kan du ha gjort deg skyldig i omsorgssvikt. Vebjørn Selbekk, sjefredaktør i Dagen.

Kjernekraft

Kan det være redningen?

30.03.2022 (oppdatert 10.04.2022). I dagens tempo vil verden bruke hundrevis av år på grønn omstilling. Det er Jan Emblemsvåg, professor ved NTNU, som på den måten innleder sin artikkel Mer fornybar energi er ingen løsning på energikrisen i Europa. Han avslutter slik (lenker utelatt):

Energikrisen kan kun løses ved å få på plass energikilder som leverer forutsigbart i stor skala. Isar-2 kjernekraftverket i Tyskland produserte like mye strøm som alle de 6.100 vindturbinene i Danmark til sammen, men uten alle produksjons- og prisvariasjonene. Storskala utrulling vil selvsagt ta noe tid, men selve tilgangen på råstoff – thorium og uran – er nærmest uendelig da det viser seg at havet inneholder omtrent 4,6 mrd tonn uran, som fornyes, og noe mindre thorium. I tillegg kastes 80.000 tonn thorium årlig ifm produksjon av titan, alene. Her er faktisk nok uran og thorium til resten av jordens geologiske historie for hele menneskeheten.

Med fjerdegenerasjons kjernekraft har man løst all risiko folk forbinder med tradisjonell kjernekraft selv om tradisjonell kjernekraft er mye sikrere, renere og mer økonomisk enn de aller fleste andre energikilder. Fjerdegenerasjons kjernekraft er likevel mye bedre. For eksempel, en lukket krets saltsmeltereaktor som går på thorium og uran vil kunne gi 1000 MW effekt i 200 år – produsere 1,752 TWh uten avbrudd (teoretisk sett) og i prosessen bruke kun 737 tonn uran og thorium! 83% av avfallet må lagres i 10 år mens 17% (7 m3 i ren form) må lagres i 300 år. Kostnaden er lavere enn kullkraft og man sikter seg i dag inn på en investeringskostnad på 2 USD/W og en elektrisitetskostnad på under 30 øre/kWh. Etter at anlegget er nedskrevet vil man ligge på en strømkostnad på rundt 20 øre/kWh. Således er kjernekraft bærekraftig i enhver forstand, og den eneste løsningen som kan ha en mulighet til storskala grønn omstilling av verdensøkonomien over tid.

Enkelte mener vi ikke har tid til å satse på denne løsningen, men de burde kanskje spør seg selv om vi har tid til å jobbe med teknologi som ikke fungerer? Etter 20 år med vindkraft og solkraft er den globale energimiksen nesten uendret (1,5 prosentpoeng mer fornybart). I dette tempoet, der man attpåtil har jobbet med de enkle områdene først, vil verden bruke hundrevis av år på grønn omstilling.

Menneskeheten har i hele sin historie jobbet mot høyere og høyere energieffektivitet, og det har drevet den økonomiske veksten. Hvis denne fundamentale tendensen skal reverseres kommer konsekvensene til å bli så store og negative at det er vanskelig å forstå. Med kjernekraft kan vi forsere denne trenden videre. Det enkle faktum er at naturlig uran inneholder 3 millioner ganger mer energi og thorium 3,5 millioner ganger mer energi enn tilsvarende mengde kull. Det sier at, og betyr alt.

Les artikkelen i sin helhet i Universitetsavisa (der også et stort antall lenker til videre lesning er inkludert).

Se også:

• Sol- og vindenergi er vel og bra. Thorium er bedre. Det er på tide å legge berøringsangsten til side. Tiden for å intensivere forskning og utvikling av thoriumreaktorer er overmoden. Thorium har et stort inntektspotensial for Norge. Av Erlend Larsen, stortingsrepresentant for Høyre.

Emokrati

Versus rasjonelle beslutninger

17.03.2022. Når de folkevalgte i et demokrati blir mer opptatt av å sanke godhetspoeng i tradisjonelle og sosiale medier fremfor å ta rasjonelle beslutninger, kan vi plutselig få en atomkrig. Det er George Gooding som på denne måten innleder sin Nettavisen-artikkel En ting er munnbind og vaksinepress, en annen er atomkrig.

Kanselleringskulturen

Bør ikke bagatelliseres

12.02.2022 (oppdatert 13.02.2022). Hva skjer når politisk ideologi blir viktigere enn omtanke for individet? Det er medieviter Alex Iversen som stiller spørsmålet i sitt innleg Det er farlig å bagatellisere kanselleringskulturen (lenker i original):

Det å gå løs på mennesker som har gjort en feiltagelse som om de har begått en utilgivelig forbrytelse, eller å erklære at enkelte spørsmål er så sensitive at de er utenfor debatt, er å utvise en form for dominans som kan krenke enkeltmenneskers verdighet, og som til slutt kommer til å undergrave den demokratiske samtalen.

Min kronikk i Aftenposten 1. februar om kanselleringen av den britiske læreren Kate Clanchy traff åpenbart noe som det var mulig for mange å gjenkjenne også i norsk kulturdebatt. Men ikke alle har vært like overbevist av kronikkens budskap. En av de minst overbeviste er rådgiver i Minotenk, Lisa Esohel Knudsen. Det er kanskje ikke så rart, siden Knudsen nettopp har gitt ut en bok der hun påstår at kanselleringskultur ikke finnes.

I sitt svar til meg prøver Knudsen seg på en «faktasjekk», men hun gjentar bare de samme påstandene som har vært rettet mot Kate Clanchy fra starten, og hun kommer med nye sitater tatt ut av kontekst. Knudsen bringer ingenting nytt til debatten.

Jeg har ikke påstått at Kate Clanchy ikke har begått feil. Det skriver jeg eksplisitt i kronikken at hun kanskje har. Det har også Clanchy selv vært ydmyk om, og hun har tatt selvkritikk. Som jeg skriver i kronikken: «Det avgjørende spørsmålet i denne historien er ikke om Kate Clanchy har begått feil. Det avgjørende spørsmålet er om hun fortjente alt det andre? Fortjente hun å bli stemplet som rasist? Fortjente hun å miste forlaget sitt? Fortjente hun å bli drevet så langt at hun ble suicidal? Var straffen hun ble tildelt proporsjonal med den overskridelsen hun kanskje hadde begått?»

Ingenting av dette svarer Knudsen på. Hun prøver heller ikke å forklare hvordan det kan ha seg, gitt at hun mener kanselleringskultur er et fiktivt problem diktet opp av høyresiden, at så mange av dem som undertegnet Harper's-brevet, hører til på venstresiden politisk. Inkludert venstreradikale ikoner som Noam Chomsky, Cornell West og Gloria Steinem.

[...]

Straffer personer, ikke ideer
Vitenskapshistorikeren Jonathan Rauch vier i boken «The Constitution of Knowlege» fra i fjor et helt kapittel til fenomenet «cancel culture». På overflaten kan kanselleringskultur og rasjonell kritikk ligne på hverandre, skriver han, men i praksis er de to ikke vanskelig å skille fra hverandre.

Holder man seg til de liberale regler som pleide å gjelde innenfor vitenskapsproduksjon og offentlig debatt, så straffer man ideer, ikke personer.

Kanselleringskulturen snur dette på hodet og straffer personer, ikke ideer.

Les innlegget i sin helhet i Aftenposten.

Se også:

• Jo, kanselleringskulturen er et reelt problem. Påstanden om at kanselleringskulturen ikke er et reelt problem har blitt repetert til det kjedsommelige. Nå finnes det tall som avkrefter påstanden, skriver Subjekt i ukens leder (22.12.2021).

Massevaksinering

Kan komme til å forlenge pandemien

11.02.2022. Evolusjonær logikk tilsier at massevaksinering ikke kan få slutt på covid-19-pandemien, men forlenge den. Det er på tide å utvide perspektivet. Det er Iver Mysterud (dr.philos. i evolusjonsbiologi fra Biologisk institutt ved Universitetet i Oslo i 2005, samt fagredaktør i Helsemagasinet VOF) og Jan Raa (professor emeritus i mikrobiologi) som på denne måten innleder sin artikkel Kan massevaksinering forlenge pandemien? i tidsskriftet Dagens Medisin.

Kjønnsidentitet

Bruken av dette begrepet skaper bekymring hos fagfolk

11.02.2022 (oppdatert 13.02.2022). At kjønnsdysfori blant unge aukar så kraftig i dag, må sjåast i samanheng med at begrep som kjønnsidentitet har fått uvitskapleg og total tyding. Komplekse årsakssamanhengar blir tilslørte. Det er Marit Johanne Bruset (spesialist i klinisk psykologi, Ålesund), Kamilla Aslaksen (Høgskolen i Innlandet), Marianne Brattgjerd (Nord Universitet), Anne Kalvig (Universitetet i Stavanger) og Pål Surén (Folkehelseinstituttet) som på denne måten innleder sin artikkel Tverrfaglege bekymringar om bruk av «kjønnsidentitet» i Agenda Magasin..

Se også:

• Kjønn, verdighet og vitenskap. Mennesker med kjønnsinkongruens trenger anerkjennelse og verdighet, men den bør ikke hvile på biologisk feilinformasjon. Av Henrik Vogt, lege, phd og forsker ved Senter for medisinsk etikk, UiO, Glenn-Peter Sætre, professor i evolusjonsbiologi, UiO.
• Et tredje kjønn er fantasy-juss. Å innføre en tredje kjønnskategori gir ingen mening når det ikke finnes tre kjønn, skriver Peter Risholm.

Espen Goffeng

Om utviklingen i USA og resten av Vesten

15.01.2022. Espen Goffeng snakker ut om USAs problemer, venstresidens svik – og galskapen som kommer til Norge. Slik lyder Nettavisens ingress til deres store intervju med Espen Goffeng: – Venstresiden har sviktet ganske stort.

HonestThinking kommenterer: Intervjuet er langt, men vel verdt å bruke tid på. Her sies det mye viktig.

Kjønnsskifteoperasjoner

Påfører barn og unge varige skader

09.01.2022. Barn har fått skador och drabbats av allvarliga biverkningar i transvården. Informationen har varit känd av läkare på Karolinska universitetssjukhuset – men inte berättats utåt, kan Uppdrag granskning avslöja. Leo började få stopphormoner när han var elva år. Nästan fem år senare har han stannat i växten, diagnostiserats med benskörhet och fått förändringar på sina ryggkotor. Uppdrag granskning avslöjar: Flera barn har fått skador i transvården.

Arkiv over tidligere, norske forsider

Home page.

Some material has been made available in English.

Bok om farene ved religiøs og sekulær fundamentalisme

Boken ble lansert 11. november 2015. Mer informasjon finnes her.

Ett er nødvendig

Ett er nødvendig – her
i denne vår vanskelige verden
av husville og heimløse:

Å ta bolig i seg selv

Gå inn i mørket
og pusse sotet av lampen.

Slik at mennesker på veiene
kan skimte lys
i dine bebodde øyne.

Hans Børli, Ett er nødvendig, fra diktsamlingen Vindharpe, 1974

Guds hjerte

Guds hjerte vet vi ikke,
men vi vet
noe som overstrømmer oss
som et regn over hendene.

Hans øyne ser vi ikke,
men vi ser
usynlig lys over alle ting
som i sommernatten.

Hans stemme hører vi ikke,
men vi finner
veier overalt
og spor i hjertene
og stier med lavmælt lys.

Rolf Jacobsen, Guds hjerte, fra diktsamlingen Sommeren i gresset, 1956

Kjærlighet og sannhet

Kjærligheten [...] gleder seg ikke over urett, men har sin glede i sannheten.

Paulus, 1 Kor 13:6

Sitat

Forfatteren Tanja Michelet vokste opp i det venstre-radikale miljøet i Norge. Noe av det som hun beskriver som karakteristisk, er det bemerkelsesverdige fraværet av hjertelag. Alt var svart-hvitt eller enten-eller, og hadde ingen nyanser. Ideologi trumfer menneskelighet.

Jan Helge Aarseth, Å knuse en minoritet, Dagen.no, 18.03.2024

For det er så lett å sitte her oppe i trygge nord med for det meste fredelige naboer rundt oss, å vite hva som er riktig å gjøre. I hvert fall tror både NRK og Utenriksdepartementet at de vet det. Den typen luksus har ikke det israelske lederskapet. De må ta sine avgjørelser ut fra harde realiteter, ikke naive skandinaviske ønskedrømmer.

Vebjørn Selbekk, leder, Dagen, 01.03.2024

Opp, alle jordens bundne trelle, [...] Alt det gamle vi med jorden jevner, [...] I høyden vi ei frelse venter hos guder eller fyrsters flokk.

Fra Internasjonalen, arbeiderbevegelsens kampsang

Tendensen til å berre bli ståande apatisk stirande når noko skjer, saman med «alle andre», bør vera alt kristenfolk framand.

Sofie Braut, Dagen, 09.02.2024, Kjønn i 2024: Den beste biologitimen får du på bedehuset

I forbindelse med krigen i Gaza har det for mange blitt åpenbart at integreringen ikke har evnet å gi oss ett idéfellesskap. Det er en avgrunn mellom verdenssynet hos majoritet og minoritet i Europa. Det er en enorm utfordring. Og vi skal ikke undervurdere hvilke konsekvenser det får på sikt.

Leder i Unge Høyre, Ola Svenneby, Europa tåler ikke en ny flyktningkrise, Aftenposten, 07.12.2023

Vi skal gjøre skolen verdslig, likesom sykepleien og begravelsen, ekteskapet og fødselsregistreringen. Vi skal slåss uforsonlig med den bestående offisielle lutherdom, som med andre fordummende sekter. Vi skal ha en pågående og hensynsløs kirkepolitikk, fordi vi mener at religion i og for seg er en privatsak. Barna skal gjøres til sosialister, og det er lærerne som skal gjøre dem til det.

Terje Karlsen, Edvard Bull og hans klassepolitikk, Dagen, 21.11.2023 (side 18). Sitat hentet fra Foreldrerett og friskolekamp, side 13, Lunde forlag, Oslo, 1985.

Skal vi skape den sosialistiske skole, må vi ha makten i skolestyrene og kommunestyrene, og bruke vår makt hensynsløst. Vi vil bort fra alt det barbariske og fra den usunne lære og moral, som barna lærer gjennom religionsundervisning. Skolepolitikk er klassepolitikk.

Terje Karlsen, Edvard Bull og hans klassepolitikk, Dagen, 21.11.2023 (side 18). Sitat hentet fra Foreldrerett og friskolekamp, side 13, Lunde forlag, Oslo, 1985.

Vi drepte ingen sivile.

Basem Naim, Hamas' leder for politiske og internasjonale relasjoner, intervjuet av Sky News 09.10.2023, sitert av Dagen 23.10.2023 (side 15)

For meg er det humanisme å skape et best mulig samfunn for mennesker slik mennesker faktisk er, fremfor å skape best mulig mennesker for et samfunn som bare finnes i utopier.

Simen Sandelien, Facebook, 16.10.2023

Innvandringen har vært for stor veldig lenge, det burde flere regjeringer ha sett.

Sveriges statsminister Ulf Kristersson, Kristerssons knallharde dom: – Vi ble advart for over ti år siden, Nettavisen, 05.10.2023

Hvorfor dukker denne annonsen opp på min feed? Hva er det jeg har postet eller likt som gjør at Facebook tror jeg vil ha fascistpropaganda!?

Professor Glenn-Peter Sætre gjengir reaksjoner som er kommet på boka To kjønn - evolusjonens største gåte, Facebook, 02.10.2023

Bare rasistiske putinbots tror at det er 2 kjønn.

Professor Glenn-Peter Sætre gjengir reaksjoner som er kommet på boka To kjønn - evolusjonens største gåte, Facebook, 02.10.2023

Biological sex is fake.

Uttalelse fra anonym transperson på TikTok, gjengitt i Transkriget, SVT, 10.09.2023

Gi omdømmet til Gud, så er du fri.

Truls Olufsen-Mehus (verdipolitiker) advarer mot å la frykt for tap av omdømme og status styre oss, Facebook, 11.09.2023

Det oppsiktsvekkjande oppslaget om ein universitetsprofessor som sluttar utan noko nytt jobbtilbod, bør vera eit skarpt signal til oss alle om det viktige i å stå opp for sanninga - også når det kostar dyrt.

Sofie Braut, Anne Kalvig - ei norsk Jordan Peterson?, Dagen, 23.08.2023 (side 8)

Mer enn noensinne trenger vi politikere som ikke er redde for kunnskap, og som våger å ta innover seg forskningsresultater og statistikk, også når disse viser noe de ikke liker. Enten det dreier seg om klima, byutvikling eller innvandring.

Tommy Sørbø, Arbeiderpartiet tror ikke på kunnskap, Nettavisen, 18.08.2023

Eg vil ha tvilande, usikre politikarar som tenker seg skikkeleg om før dei svir av fellesskapets milliardar eller gjennomfører irreversible reformar med store menneskelige konsekvensar.

Emil André Erstad, Det Oppenheimer kan lære oss om tvilens verdi, Vårt Land, 12.08.2023 (side 2 - 3)

Å tvile seg fram til andre standpunkt er ofte klokare og betre enn å tvihalde på noko som er feil.

Emil André Erstad, Det Oppenheimer kan lære oss om tvilens verdi, Vårt Land, 12.08.2023 (side 2 - 3)

Tvilar du ikkje på noko, trur for sterkt.

Emil André Erstad, Det Oppenheimer kan lære oss om tvilens verdi, Vårt Land, 12.08.2023 (side 2 - 3)

Dersom løgnene bare kommer ofte nok og fester seg, blir den demokratiske debatten satt ut av spill. Uten fakta, ingen sannhet. Uten sannhet, ingen tillit. Uten tillit, ingen delt virkelighet, intet demokrati, og det blir umulig åhåndtere de eksistensielle problemene verden står overfor i dag.

Jørgen W. Frydnes, Tyrannene bare venter på en anledning, Vårt Land, 04.08.2023 (side 2 - 3)

Samtidig må vi anerkjenne at det finnes et tak for hvor mange vi kan ta imot, og fortsatt lykkes godt med integreringen.

Sylo Taraku, Vi kan ikke ha innvandringsstopp, Vårt Land, 02.08.2023

Å insistere på sannheten er ikke å være slem, [...].

Liz Nor (Elisabeth Norheim), Facebook, 24.07.2023

Men vi har alle våre blindsoner. Hva som er de blinde flekkene for norske kristne, må kanskje andre fortelle oss.

Lederartikkel, Dagen, 25.07.2023

Å åpent diskutere motsetninger og kulturelle utfordringer er det motsatte av rasisme, det er å ta andre kulturer og religioner på alvor.

Bjørn Kristoffer Bore, Et håndslag til polarisering, Vårt Land, 30.06.2023 (side 2 - 3)

Klimaendringene er i all hovedsak menneskeskapte.

Biskop emeritus, Atle Sommerfeldt, Hva skal vi gjøre?, innlegg i Vårt Land, 16.06.2023 (side 23)

Kunsten å skifte meining overlever ikkje utan at alle jamleg tar eit oppgjer med eigne fordommar og vrangførestillingar.

Emil André Erstad, Kva om du tar feil?, Vårt Land, 02.06.2023 (side 2 - 3)

Udokumenterte påstander skal ikke få stå uimotsagt, og bli fremmet som fakta. Det er ikke et demokrati verdig.

Vårt Land på lederplass, 18.04.2023

Troen min baserer seg på det som er sant. Du skal tro på det som er sant. Og hver gang jeg finner noe som jeg mener er sant, så er det en del av troen min. [...] Og da kan jeg vel ikke selektere og si at disse sannhetene [...] vil jeg velge bort. Det er ikke jeg som bestemmer hva som er sannhet og hva som ikke er sannhet.

Basim Ghozlan i samtale med Helge Lurås, 03.02.2023

Fram til for bare få år siden var alle stort sett enige om at det fantes to kjønn, at ekteskapet var mellom mann og kvinne og at barn skulle vokse opp med mor og far. Hva er det som gjør at noen tror at de kan dekonstruere slike langvarige «sannheter» og erstatte dem med nye for så å forlange at alle skal gi sin tilslutning til de nye sannhetene? Bare svært ignorante, overmodige, moraliserende og arrogante mennesker kan gjøre slikt.

Jarle Mong, Vestens regnbue er ikke alles regnbue, Dagen 07.12.202

Når alle motstemmer kveles eller tvinges til taushet, fratar man seg den muligheten man har til å bli korrigert av minoriteten.

John Locke, sitert av Jarle Mong, Vestens regnbue er ikke alles regnbue, Dagen 07.12.202

Når alle motstemmer uteblir, uteblir også muligheten for korreksjon. Man ender opp med enkle slagord og utestemme. Da kan man ha sekken full av studiepoeng om kolonialisme, skjulte maktstrukturer, sosiale konstruksjoner, minoriteter, toleranse og imperialisme uten å oppdage at man bedriver kulturimperialisme i stor skala. Man kan smykke seg med toleranse uten at en oppdager sin egen intoleranse mot dem som ikke bøyer kne for de nye sannhetene.

Jarle Mong, Vestens regnbue er ikke alles regnbue, Dagen 07.12.202

Den som nettopp har dekonstruert alle sannheter har blitt den største dogmatiker. Man kan beskylde andre for å redusere fotballen til et middel for å bygge merkevare og snakke høyt om sportsvasking mens man samtidig bruker fotballen som et middel for egen kulturmisjon.

Jarle Mong, Vestens regnbue er ikke alles regnbue, Dagen 07.12.202

Det er nyttig å tro på en sannhet, det er behagelig å tro på en løgn.

Hauk, Dagens Sukk, Klassekampen, 06.12.2022 (side 3)

Den som tror på ingenting, faller for alt.

Bjørnulf Hafstad, Dagen 13.10.2022, Er det virkelig slik Lindtner hevder? (side 20 - 21)

En politiker som är beredd att helt välja bort vetenskaplig evidens som inte passar den egna värdsbilden, är en farlig politiker.

Christer Sturmark, Dagens Nyheter, 26.09.2022

Som kirke skal vi være radikalt forpliktet på virkeligheten, men også på å utfordre og tolke de ideer og tanker som preger virkeligheten, [...].

Pastor Erik Andreassen, En tung frihet, Vårt Land, 27.09.2022 (side 4)

Som akademiker er jeg forpliktet til å søke etter sannheten, selv på kontroversielle temaer. Så jeg kommer derfor til å fortsette å utfordre etablerte sannheter, selv om det koster meg både ære og videre karriere.

Marianne Brattgjerd, Facebook, 16.08.2022

Utfordre det velkjente, utforske det ukjente.

Motto for Universitetet i Stavanger

Ingen skal få slå politisk mynt på denne terrorhendelsen.

Rania Jalal al-Nahi om terroren i Oslo 25. juni, Nei til homofobi!, Klassekampen, 30.06.2022 (side 3)

Universitetet tilhører dem som finner uro over kriminalitet illiberalt, patriotisme usmakelig, innvandringsskepsis bondsk og gudstro tåpelig.

Asle Toje, Gullbrikkespillet, side 151

Intellektuelle er glade i det fremmede, ikke for det fremmedes egen skyld, men fordi de hater vårt eget og hilser alt som ødelegger det, velkommen [...]

Asle Toje, siterer Botho Strauss, Gullbrikkespillet, side 181

Hva er det med venstresiden som gjør det vanskelig å være venn med meningsmotstandere?

Asle Toje, siterer David Goodhart, Gullbrikkespillet, side 280

Ytringsfriheten står utrolig sterkt i et hus som biblioteket.

Biblioteksjef Mona Magnussen, Russisk småbarnsmor ville fjerne Putin-kritiske barnetegninger på bibliotek i Tromsø, NRK.no, 13.04.2022

Vi mener [...] at et flagg aldri vil være hatytring.

Biblioteksjef Mona Magnussen, Russisk småbarnsmor ville fjerne Putin-kritiske barnetegninger på bibliotek i Tromsø, NRK.no, 13.04.2022

Post-sannhet er pre-fascisme.

Turid Sylte siterer Timothy Snyder, Hjemmelekser mot tyranni, Vårt Land, 15.03.2022 (side 2 - 3)

Å gi slipp på fakta er å gi slipp på frihet. Hvis ingenting er sant, kan ingen kritisere makten, fordi det ikke er noe grunnlag du kan gjøre det på. Hvis ingenting er sant, da er alt forestillinger. Den største lommeboken betaler for det mest blendende lyset.

Turid Sylte siterer Timothy Snyder, Hjemmelekser mot tyranni, Vårt Land, 15.03.2022 (side 2 - 3)

Etterkrigstidens folk og politikere forsøkte å skape en ideell verden med fri flyt ut fra ideen om at alle land til slutt blir «som oss». Vi bør lære av krigsgenerasjonen og hvordan Vesten ble bygget etter krigen, med satsing på suverene nasjonalstater, bred produksjonsbase, beredskap og troverdig forsvar av eget territorium.

Vikar som statssekretær i Klima- og miljødepartementet, Chr. Anton Smedshaug, Historiens revansj, Klassekampen, 02.03.2022

Slutt å se på hverandre som fiender. Se på hverandre som de vi er. Vi vil redde demokratiet.

President Joe Biden, tale til den amerikanske kongressen, gjengitt av Tove Bjørgaas, NRK.no, 02.03.2022

Blackrock har ikke minst tjent svært godt på pandemien gjennom sine investeringer i vaksineprodusenter som Pfizer. [...] – Det de gjør er basert på dollarverdi, ikke sosiale verdier. Så lenge man har en så sterk profittstrøm, vil systemet jobbe ekstremt godt for å beskytte den profitten.

Yohan Shanmugaratnan (siste del er sitat av Blackrock-avhopper Tariq Fancy), Larry Fink og de rikes stein, Klassekampen, 19.02.2022 (side 30 - 33)

Det er lett å sjå kven [KrFs fylkesleiar i Troms og Finnmark Truls Olufsen-Mehus] er einig med. Han delar syn med Partiet De Kristne (PDK) i mange saker. Det er eit parti som har ei heilt anna forståing av verkelegheita enn KrF. [..] Sentralt må partiet tenkje gjennom om dei må sette i gang ein eksklusjonsprosess. [...] Eg har halde kjeft om dette for lenge. Og det har partileiinga og.

Stortingskandidat for KrF i Trøndelag, Idar Kjølsvik, intervjuet av Vårt Land, Kontroversiell profil vekkjer uro i KrF, 11.02.2022 (side 6 - 7)

Jeg heier heller på de som prøver å skape forståelse, styrke samholdet og minske fremmedfølelsen blant både minoriteter og etniske nordmenn i møte med stadig større mangfold.

Sylo Taraku, Facebook, 10.02.2022

68-generasjonen har lidd skibbrudd på to områder. Det ene er politisk, og det andre er moralsk. Jeg tror ikke jeg er den eneste 68-eren som blir konfrontert av sine barn og barnebarn med at vårt opprør kanskje ikke dugde. Da gjelder det å erkjenne det og komme videre.

Jon Michelet, sitert av Mímir Kristjánsson, Jon Michelet - en folkets helt (side 348)

Postmodernismen står for innholdsløshet, fravær av virkelighet, mangel på realisme, mangel på substans. Når substansen (muskler, skinn og bein) mangler, da tar de feitere og feitere ordene og de mer og mer oppblåste bildene over. Skrivestilen blir viktigere enn innholdet. Bildet blir vikritere enn personen det forestiller. Og det blir masse ljug, en masse overdrivelser, en masse blendverk.

Jon Michelet, sitert av Mímir Kristjánsson, Jon Michelet - en folkets helt (side 306, kursiv i original)

En som aldri skifter mening, er meningsløs.

Hauk, Dagens sukk, Klassekampen, 11.01.2022

Men jeg lærer også elevene at pressen alltid skal formidle sannheten. Hvis pressen formidler noe usant, må pressen beklage og korrigere. Straks.

Lars Audun Bråten, lektor og medieviter, Hvis det blir viktigere å sverte Julian Assange enn å fortelle sannheten, har norsk presse et stort problem, Nettavisen, 15.01.2022

Eit samfunn eller ein institusjon sin evne til å tolerere systemkritikarar kan altså reknast som ein lakmustest for kor robust demokratiet er.

Monica Bjermeland, oppsummerer deler av samtalen med filosofene Inga Bostad og Arne Johan Vetlesen, Podkast: Varsling, lojalitet, sivil ulydigheit og danning i krisetid, Universitetsplassen, 26.11.2021

Vår grunnleggende redaksjonelle filosofi kan oppsummeres som at vi ønsker å la de hundre tankeretninger strides, så får leserne gjøre seg opp sine egne meninger. Å ha arenaer for fri og åpen meningsutveksling, hvor alle får komme til orde, tror jeg ikke minst er viktig for minoriteter, dissidenter og opposisjonelle, som historisk er de første som stilnes.

Mari Skurdal, ansvarlig redaktør, Når alt blir hat, Klassekampen 15.01.2022 (side 8)

Vi på god vei inn i en tid der det store politiske skillet ikke står mellom høyre- og venstresiden, men mellom sannhet og løgn. Dette er uforenlige størrelser. En fungerende og rettferdig rettsstat må hvile på sannhet. Vi kan ikke skille mellom rett og galt i et samfunn der løgn og sannhet ikke kan skilles fra hverandre.

Bård Larsen, 6. januar var en test, VG Nett, 06.01.2022

«Konspirasjonsteorier» er blitt den politiske elitens nye favorittord når de skal avskrive meninger (og sannheter) de ikke liker.

Mímir Kristjánsson (Rødt-politiker), Facebook, 20.12.2021

[D]et er få ting som er mer avslørende for en bevegelses totalitære trekk enn dens behov for å omskrive virkeligheten.

Kjell Skartveit, Normløst (side 279)

Planen om å erstatte gasskraftverkene på plattformene på sokkelen med elektrisk kraft fra land må være en av de dårligste ideene som er klekket ut i Norge i moderne tid.

Stavanger Aftenblad, Elendig politisk håndverk (leder), 17.12.2021

Hvis du tenker positivt hver eneste dag, jobber hardt, streber etter å bli den beste utgaven av deg selv, omgir deg med inspirerende mennesker, og aldri gir opp, så er det ingen grenser for hvor utmattet du kan bli.

Psykolog og forfatter Svend Brinkmann, sitert av Per Søetorp, Kommer ikke far mer? (side 85)

Spør ditt hjerte om råd. Fromhet er det som sjelen finner ro ved og det som hjertet finner fred i. Og synd er det som skaper uro i sjelen og usikkerhet i brystet, uansett om folk måtte råde deg aldri så mye.

Profeten Muhammed, al-Nawawi, Førti hadither (#27)

Den holdningen du gir uttrykk for, er nettopp den type holdninger som vi skal bekjempe og få vekk med dette lovverket.

Daværende helseminister Bent Høie forteller Espen Ottosen (NLM) om en sentral motivasjon bak Lov om endring av juridisk kjønn, Dagsnytt 18, NRK, 25.06.2015, sitert av Kjell Skartveit, Normløst (side 133)

Den svære diskussion handler ikke om omvendelse af homoseksuelle, men om hvordan vi behandler børn/teenagere, som har det svært med deres køn og deres kroppe.

Ole Nørskov, Kære [statsminister] Mette Frederiksen: At lade børn gennemgå puberteten er ikke omvendelsesterapi, POV, 30.08.2021

Foreldre skal ikke ta stilling til barnas kjønnsidentitet. Det kan oppleves som skummelt, men det dreier seg om barns rett til identitet. Det vil være omsorgssvikt å hindre barnet. Man må ta barnet på alvor. Vi som helsepersonell må være barnas advokat når det blir for vanskelig for foreldrene.

Ingun Wik, avdelingsledende helsesøster og spesialist i sexologisk rådgivning på Helsestasjon for kjønn og seksualitet, – Ja, vi gir kjønnshormoner til ungdommer, intervju i Sykepleien, 19.09.2017

Tro meg, jeg har prøvd, men jeg har mislyktes. Kirkens råd og synoder er gjennomsyret av aktivister som kjemper for hver sin sak, enten det handler om kulturell korrekthet, klimaendringer, identitetspolitikk, multikulturalisme eller kritisk teori om rase, religion og kjønn. Det er en nymarxistisk teori utviklet for å skape konflikt ved å dele mennesker inn i ofre og skurker.

Michael Nazir-Ali, tidligere biskop i Rochester (Church of England), gjengitt i Dagen, 20.10.2021 (opprinnelig i Daily Mail)

Eg er ei kvinne som prøver å skeiva til kvinnekjønnet mest mogleg. Eg vil by fram eit alternativ, hòla ut kvinnekategorien innanfrå, til gagn for jentene og kvinnene som kjem etter meg.

Kristin Fridtun, Det finst tvilrådige transpersonar, og eg er (kanskje) ein av dei, Morgenbladet, 14.10.2018

I et større perspektiv er problemet dette: pressen – både her i Norge og i England – jobber daglig med å overbevise sine befolkninger om at grupper hater hverandre som pesten. Tenker de noensinne over hva som er følgen om de lykkes med dette merkelige prosjektet?

Espen Goffeng, Det er et problem at pressen får folk til å hate hverandre som pesten, M24, 20.08.2021

Det er ikke asylsøkere som skaper integreringsproblemer, det er svensk politikk. [...] Det er klart at det er en fiasko at vi har gjenger som kontrollerer deler av byene våre og det er heller ikke mulig å si noe annet enn at det er en fiasko når folk blir skutt ned på gaten. Men den største fiaskoen er at vi lar barn vokse opp i fattigdom og som mislyktes på skolen.

Märta Stenevi (Miljöpartiet), Vi kan ta emot betydligt fler flyktingar, Svenska Dagbladet, 05.09.2021 (norsk oversettelse av Helena Edlund, Document)

Mens Sokal og hans etterfølgere brukte latterliggjøring fordi argumenter ikke virket, brukte Derrida latterliggjøring fordi han ikke hadde argumenter. Eventuelt at han ikke visste hva et argument er.

Jon Elster, Vi må snakke om latterliggjøring, Aftenposten, 26.08.2021

Hvis en person, land eller organisasjon blir oppfattet som ille nok av mange nok, kan vanlige journalistiske prinsipper legges til side.

Thomas Vermes, Når journalistikk om Ungarn går over alle støvleskaft, Journalisten, 24.08.2021

Et samfunn der kløftene blir større på tvers av både klasse, bosted, religion og etnisitet er et samfunn som ikke vil klare å holde sammen.

Andreas C. Halse, Selvsagt er Arbeiderpartihatet politisk, VG Nett, 15.08.2021

Venstre-ekstremismen er gjennomsyret av hat mot fosteret, det heteroseksuelle ekteskapet, familien og menn.

Bernt Torvild Oftestad, Facebook, 02.08.2021

Først og fremst er politisk korrekthet et tullete begrep, som noen på høyresiden fant på for å gi inntrykk av at antirasister, feminister og andre som har kjempet for kulturell endring og mot diskriminering, har makten i samfunnet vårt.

SV-leder Audun Lysbakken, «Ærlig talt!», Nettavisen, 16.08.2021

Det mest påfallende er kanskje at barn med Downs syndrom har et spesielt vennlig lynne, som om det ekstra kromosomet gir utslag i en mangel på ondskap og grusomhet. (Hvis noen tviler på at genotyper kan påvirke gemytt eller personlighet, burde et enkelt møte med et Downs-barn fjerne tvilen for godt).

Siddhartha Mukherjee, Gener (side 331)

Men disse egenskapene er komplekse, og koblingen til gener er vanskelig å få fatt på. "Intelligens", for eksempel, kan ha en genetisk komponent, men er mye mer åpenbart en konsekvens av gener, miljø, vekselvirkninger mellom gener og miljø, triggere, tilfeldigheter og muligheter.

Siddhartha Mukherjee, Gener (side 343)

I 1988 kom et dokument om genomprosjektet fra det amerikanske National Research Council med en viktig spådom om genomforskningens framtid: "I DNA-sekvensen ligger det kodet fundamentale bestemmende faktorer for de mentale evnene - læring, språk, hukommelse - som ligger til grunn for den menneskelige kulturen. [...]"

Siddhartha Mukherjee, Gener (side 410)

I en innflytelsesrik oversiktsartikkel fra 2011 skrev psykologen Eric Turkheimer: "Hundre år med studier av tvillinger, søsken, foreldre og barn, adopterte og hele stamtavler har vist hinsides enhver rimelig tvil at gener spiller en avgjørende rolle i forklaringen av alle menneskelige forskjeller, fra det medisinske til det normale, fra biologi til adferd."

Siddhartha Mukherjee, Gener (side 601 - 602; kursiv i original)

Min hensikt er ikke å komme med den absurde påstanden at genene er det eneste vinduet inn til grunnleggende aspekter ved vår natur og livsskjebne. Men det er min hensikt å legge fram for seriøs vurdering en av de mest tankevekkende ideene vi har om vår historie og framtid: at innflytelsen som genene har på livet og hvem vi er, er mer omfattende, dypere og mer skremmende enn vi kunne ha forestilt oss.

Siddhartha Mukherjee, Gener (side 610; kursiv i original)

Et av Arbeiderparti-statens kulturelle mål var å nedkjempe den lavkirkelige, pietistiske lekmannsbevegelsen.

Bernt T. Oftestad, Arbeiderpartiets kamp mot pietistene, Dagen, 13.07.2021

Mamma, må jeg bli jente når jeg blir stor?

Gråtende gutt, sitert av Anne Christiansen, En fortvilet fireåring, Dagen, 17.06.2021

[D]et vi tar avstand fra er at mediene i Norge og den vestlige verden er blitt pisket inn i en monolittisk hyllest til at bare ett standpunkt er riktig, og at den som mener noe annet bør mobbes, hånes og straffes.

Pål Steigan, Teorien om Wuhan-lekkasjen: Fra «vill konspirasjonsteori» til mainstream på ei uke, steigan.no, 09.06.2021

For om det er slik at vi har et samfunn som er blitt så kunnskapsbasert og så høykompetent at vi ikke kan integrere mennesker i det, da mener jeg det er det som er hovedproblemet her. Da må vi arbeide for et mer inkluderende arbeidsliv, heller enn å gå bort fra det internasjonale og solidariske ansvaret vi har overfor mennesker på flukt.

Parlamentarisk leder i Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan, Nettavisen, 03.06.2021

Jeg synes det er flott at drag får sin egen linje, og det handler om mer enn å pynte seg og ta seg ut. Det er politisk, sier hun.

Arbeiderparti-politiker Anette Trettebergstuen, NRK.no, 01.06.2021

Hvis de kommer fra et hjem som er konservativt, får de muligheten til å uttrykke seg slik de vil. Og hvis de har følt seg undertrykket, så kanskje de vil føle seg friere.

Jens Martin Hartvedt Arvesen, Starter drag-linje på folkehøgskole: – Jeg er forberedt på hets, NRK.no, 31.05.2021

Bydelsmor: Nasreen Begum meiner mange nye innvandrarar treng å få informasjon munnleg, frå folk som liknar på seg sjølv.

Fatima kom til Noreg for tre år sidan – no er ho bygda sin nøkkelperson, NRK.no, 31.05.2021

Min Herre! Hvor enn du fører meg, før meg med sannheten, og hvor enn du fører meg bort i fra, før meg med sannheten, [...].

Koranen 17:80, ICC-oversettelse

Den som gjør det gode, er av Gud. Den som gjør det onde, har ikke sett Gud.

3 Joh 11

Den destruktive og naturstridige kjønnstenkinga som no i stor grad har erobra samfunnet, skulen og lovgjevinga, kan kristent sett ikkje forklarast på anna vis enn ved det Herrens apostel skriv om at der folk ikkje tek imot kjærleik til sanninga, «sender Gud dei kraftig villfaring, så dei trur løgna». (2.Tess 2,10f).

Johannes Kleppa, Mennesket og biologisk kjønn, Sarepta, 10.04.2021

Uforpliktende. Overfladisk. Kald. Ikke-eksisterende. Kjapt og enkelt. Bruk- og kast-mentalitet. Sexfiksert. Gresset er grønnere på andre siden. Kynisk. Tilgjengelig. Minst mulig innsats. Urealistiske forventninger.

NRK har spurt unge om hvordan de vil beskrive den norske datingkulturen. Dette er noe av det de svarte. Bare ett sveip til. NRK.no, 02.05.2021

Eg trur ikkje at «alt ordnar seg». Eg trur at den samfunnsmodellen vi har i dag, har kort levetid. Eg trur på store omveltingar, og eg trur dei kjem snart.

Ingvar Ambjørnsen i samtale med Kaj Skagen, Emigranten som ikkje kom fram, Dag og Tid, 26.03.2021

Avhengigheten av andre, ikke friheten fra dem, er det som gjør oss til mennesker.

Göran Rosenberg i boka Plikten, profiten och konsten att vara människa, sitert av Bjørgulv Braanen, Klassekampen, Å være forpliktet, 16.03.2021

[R]ase stikker ikke dypere enn hudlaget.

Mari Linløkken, Dine aner er mine aner, Antirasistisk senter, 18.03.2021, anmeldelse av Hvordan snakke med en rasist av Adam Rutherford

For det globale genetiske isopunktet – eller altså punktet der klodens samlede befolkning var å anse som forfedrene til ethvert menneske som lever i dag, inntreffer allerede for 3400 år siden.

Sindre Bangstad, Antirasismen og vitenskapen, Antirasistisk senter, 03.03.2021, anmeldelse av Hvordan snakke med en rasist av Adam Rutherford

[...] og den almennmenneskelige tendens til å filtrere bort fakta som ikke passer de overbevisninger en selv måtte ha i utgangspunktet nok sannsynligvis ikke vil overbevise rasister.

Sindre Bangstad, Antirasismen og vitenskapen, Antirasistisk senter, 03.03.2021, anmeldelse av Hvordan snakke med en rasist av Adam Rutherford

Årsaken til denne genetiske cocktailen har til og med fått et eget navn i moderne genetikk. Det heter «det genetiske isopunkt», og la meg forsøke å forklare: Det er navnet på det tidspunktet i historien da alle som levde på kloden var forfedre til oss som lever i dag. [...] Skal man finne punktet da alle som levde på kloden var forfedre til alle oss som lever i dag, må vi gå litt lenger tilbake. Men forbløffende nok ikke mer enn 3400 år.

Marius Wulfsberg, Derfor tar rasistene feil, Dagbladet, 13.03.2021, anmeldelse av Hvordan snakke med en rasist av Adam Rutherford

Unge menn har en hang til å mene at verden skal være forståelig. Jeg falt nok også for den moderne ateismen, som jo er ekstremt kristendomsfiendtlig. Jeg var for arrogant. Og det preger den moderne ateismen. De har en manglende nysgjerrighet overfor det som ikke kan vites [... ateismen ender opp som et] opprør mot Gud. At mennesket ønsker å sette seg selv i Guds sted uten å kunne klare å fylle rollen, er en svært utilfredstillende måte å leve livet sitt på. Vi må erkjenne hva vi kan påvirke og ikke som mennesker.

Asle Toje, intervjuet av Dagen, Slik fant ateisten Asle Toje tilbake til Gud, 24.02.2021

Jeg tror at det ofte er vanskeligere for intellektuelle å komme til tro. For vi tenker med hodet og ikke med hjertet. Og tro handler mye om hjertet, og om det som ikke kan vites, men som må føles. Og den delen av meg tilhører Vårherre. [...D]et er vanskeligere å komme [inn i tros-universet] med hodet alene. Hjertet må også følge med.

Asle Toje, intervjuet av Dagen, Slik fant ateisten Asle Toje tilbake til Gud, 24.02.2021

Guds kvern maler langsomt, men den maler uhyre fint.

Agatha Christie (1890 - 1976)

«Demokratiets overlevelse vil være avhengig av dets evne til å dempe de farlige spenningene som bygger seg opp», skriver [Erik Høyer Leivestadi i sin bok «Frykt og avsky i demokratiet»]. [...] Basis for demokratiet, den åpne, herredømmefrie dialog som Jürgen Habermas snakker om, er i ferd med å forvitre. Slik beredes grunnen for konspiratoriske forestillinger. Folk flest makter ikke å forholde seg til hva som er sant. Det som preger en stadig større gruppe i samfunnet, er at de blir immune for fornuftens argumenter. Da er det den emosjonelle settingen som rår grunnen. [...] Det er enkle budskap med emosjonell appell som gis forrang. Nyanser og motforestillinger skyves i bakgrunnen. Den som våger å opponere når kjøret er i gang, blir tatt hardt og definert utenfor som en sviker. Dagens voldsomme ensretting i meningsdannelsen er demokratiet fremmed. Demokratiet forutsetter at mennesker er rede til å lytte til hverandre.

Magne Lerø, Massene som trussel mot demokratiet, leder, Dagens Perspektiv, 20.01.2021

Menneskets natur setter sine begrensinger. Den jødisk-franske filosofen Emmanuel Levinas (1906-1995) hevdet at hvert individ har en iboende tendens til å beskytte sine egne interesser og til å fremme seg selv framfor andre. Han kalte det en medfødt narsissisme. Men det betyr ikke at vi både som samfunn og enkeltmennesker [ikke bør] bekjempe denne naturgitte hangen til egoisme. Men det er utopi å tro at styresmaktene i et samfunn får flertallet til å bli med på å fornekte seg selv.

Magne Lerø, Utopiske forestillinger på venstresiden, leder, Dagens Perspektiv, 15.01.2021

– I Sverige prater man plutselig mye om sannhet fordi Trump lyver. Poststrukturalistene har sett at Trump er relativist, og derfor er sannhet blitt veldig in igjen.
– Så poststrukturalismen beredte grunnen for Trump og høyrepopulismen?
– Ja, det vil jeg si. Det finnes ikke lenger noen motstandskraft nå som man i årevis har dekonstruert forestillinger om sannhet, fornuft og rasjonalitet. Trump er en naturlig følge av denne sannhetsoppløsningen, der følelsenes primat råder: Jeg føler det, derfor er det sant.

Lena Andersson (svensk forfatter), intervjuet av Klassekampen, 21.01.2021

Man anser fornuften for å være en mannlig, hvit og europeisk konstruksjon, så man våger ikke tenke selv – i frykt for at man tenker ut ifra sine fordommer. I Sverige er vi blitt så fordomsfrie at vi ikke lenger vet noe om mennesket.

Lena Andersson (svensk forfatter), intervjuet av Klassekampen, 21.01.2021

Når man bagatelliserer politisk vold - slik mediene og Demokratene gjorde sommeren 2020 - kan man ikke la seg overraske når den andre siden tar i bruk samme metoder. Når man starter Trumps presidentperiode med en falsk konspirasjonsteori om en sammensvergelse med Russland og holder fast på den i flere år uten bevis, så kan man ikke bli overrasket når det kommer konspirasjonsteorier i motsatt retning.

George Gooding, Trump forener Amerika, Nettavisen, 15.01.2021

Valget av politiske ledere bør bygge på noe annet enn noen få enkeltsaker. Det bør ta utgangspunktet i et helhetlig samfunnssyn, en politisk vilje til å dra samfunnet i riktig retning. og ikke minst evnen til å snakke ærlig og sant.

Berit Aalborg, Effekten av «Stand back, stand by», Vårt Land, 08.01.2021 (side 2 - 3)

Hendelsene i USA de siste dagene tvinger oss til å finne løsninger mot alle retninger som søker ekstremisme, sammen. Politiske, verdimessige og som tar vare på naturen rundt oss og i oss. Ignoranse, fordommer og dyrking av løgner gjør ikke det.

Shabana Rehman, Vaksinen mot trumpismen og sjamanen fra helvete, Nettavisen 13.01.2021

Å være moderat er den viktigste medisinen mot konspirasjonsteorier. Å være nysgjerrig, undersøke om det er noe hold i det. Være kritisk og åpen. Husker du hvordan det var?

Shabana Rehman, Vaksinen mot trumpismen og sjamanen fra helvete, Nettavisen 13.01.2021

"Det er mange pakistanere som kjenner skadefryd over det du er utsatt for Shabana, vi hører det hele tiden. Hun trodde hun var blitt norsk, men se hva nordmenn gjør mot henne nå", sa en av dem [...] Jeg har aldri opplevd voksne pakistanske, muslimske menn snakke slikt til meg før. [...] Det spesielle de sa til meg var: si fra om du trenger oss. Vi er her. Vi pakistanere må stå sammen, vet du.

Shabana Rehman, Vaksinen mot trumpismen og sjamanen fra helvete, Nettavisen 13.01.2021

Definisjonen på en konspirasjon er når hendelser har en bakenforliggende årsak som resultat av en hemmelig og ofte avledende sammensvergelse, iscenesatt av en hemmelig allianse mellom mektige personer, i stedet [for] åpne aktiviteter gjennom demokratiske kanaler, eller som naturlige hendelser.

Kent Andersen, The Great Reset: Alle har en diktatorspire og en profet i nabolaget, Document.no, 04.12.2020

Grådigheten etter penger og makt er ikke over, og ønsket om å innføre diktatur for å få «kontroll» tok ikke slutt i 1989. Husk: For folket er demokratiet verdifullt – men for eliten som allerede sitter med makta, har demokratiet egentlig ingen fordeler, bare ulemper.

Kent Andersen, The Great Reset: Alle har en diktatorspire og en profet i nabolaget, Document.no, 04.12.2020

Friheten til å påpeke biologiske fakta og ikke minst friheten til å beskrive virkeligheten, går jeg mer enn gjerne i fengsel for.

Nina Hjerpset-Østlie, Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som…, Gjenstridig.no, 30.11.2020

- Jeg blir helt matt, når Kringkastingsrådets medlemmer bare synser, sier [NRK Debatten-programleder Fredrik] Solvang som kommer med enda sterkere kritikk hos Stavrum & Eikeland.

Fredrik Solvang, NRK-sjefene har satt foten ned for Fredrik Solvang: - Jeg er ikke enig, Nettavisen, 28.11.2020

Det feil å hevde at kirken har to syn [på ekteskap og vielse]. Den kan bare ha ett syn, nemlig at alle som ønsker det, skal bli ønsket velkommen til å inngå ekteskap. [...] Det finnes ikke lenger noen «kjøreregler» som gir adgang til å reservere seg fra et felles arbeidsmiljø. Nå er tiden ute for å behandle ekteskap som et spørsmål om teologisk syn.

Professor emeritus i teologi, Halvor Moxnes, Den norske kirke har én praksis, Vårt Land, 11.09.2020 (side 24-25)

Denne typen polarisering, der man ikke møtes til samtale og diskusjon på tvers av ståsteder, er noe av det farligste som kan skje.

Bjørgulv Braanen, Ordets frihet, Klassekampen, 11.08.2020

Er «troen døende hos muslimer»? Hos noen, ja, hos andre, nei. Norge er et sekulært land, og det er naturlig at mange ungdom som vokser opp her ikke vil ha et like sterkt forhold til religion som deres forfedre. Dette er en del av utviklingen, men ser ikke Ghozlan at majoriteten av ungdomskriminelle i Oslo kommer fra muslimske hjem? Hadde disse ungdommene som man stadig vekk hører om herje rundt i gatene fått en bedre tilknytning til islam, så hadde kriminaliteten gått ned. Færre hadde havnet i barnevernet, færre hadde droppet ut av skolen og flere hadde forstått viktigheten av å jobbe og tjene egne penger. Er det feil å si at troen er svekket, eller til med er døende for å sette det på spissen, hos en del av de muslimske ungdommene?

Vegar Jørgenstuen, Islam Net svartmaler ikke det norske samfunnet, Vårt Land, 16.06.2020

Vi ser konturene til begynnelsen på vår sivilisasjon. Det er moral, fri vilje, anger, guddommelig kjærlighet og relasjon, nåde, tilgivelse og nye muligheter. Størrelser som er ukjente i islam.

Kjell Skartveit, Trond Giske og kristne ekstremister, Document, 26.04.2020

Vi spiste sild og poteter og var lutfattige da vi tok imot ungarere på femtitallet. Vi åpnet dørene for chilenere etter kuppet og vietnamesere under krigen. Nå er vi styrtrike og stappmette og kan ikke hjelpe barn i desperat nød. Neivel.

Davy Wathne, Twitter, 16.04.2020

Skal språket ha en slik positiv og åpnende funksjon, må vi forutsette at språket er sannferdig, og at det handler om noe som på et eller annet vis er viktig og relevant. Et vakkert språk som bare forfalsker den verden vi faktisk lever i, blir i lengden bare et skalkeskjul, en fasade eller en smertestillende pille. Et slikt språk kan gi kortvarige glede, men det kommer til kort stilt overfor virkeligheten.

Henrik Syse, Med andakt - tekster for mot, håp og tro i hverdagen (side 19)

[M]ange i dag [er] faktisk er redde for konsekvensene av å ytre seg mot den rådende konsensus på betente områder på grunn av at sanksjonene blir for alvorlige, og da tenker jeg på ytringer av alt annet enn ekstremistiske standpunkter i ordets rette forstand. I dag er rene fakta ofte nok til å få enkelte til å heve den moralske pekefingeren og stemple og dømme. Virkeligheten skal jo kues når den ikke stemmer med høystemte og virkelighetsfjerne idealer. Moralistisk idealisme og faktaresistens er noe dritt.

Einar Andreas Lund, kommentar på HT-redaktørens Facebook-vegg, 03.03.2020.

– Jeg blir ofte spurt om det er krise i barnevernet. Mitt svar er ja, det er krise. Fordi vi ikke tar innover oss hvor komplekst og inngripende barnevern er, og fordi det mangler god styring fra stat og kommune.

Inga Bejer Engh, Barneombudet: – Det er krise i barnevernet fordi det mangler statlig styring, Fontene, 03.03.2020

Selvfølgelig har nordmenn suverene rettigheter i sitt eget land. Mitt poeng er at nordmenn, det er alle som innehar et norsk statsborgerskap, og som gjennom det har sluttet seg til det norske samfunnet. Det er nettopp våre vestlige idealer som tilsier at jeg ikke har andre rettigheter bare fordi jeg kan spore familien tolv generasjoner tilbake i Norge. Det står jeg fast ved.

Statsminister Erna Solberg presiserer på sin blogg, 17.02.2020, at hun faktisk mener at alle som har blitt norske statsborgere automatisk er å betrakte som «nordmenn», og derfor har samme rett til Norge som etniske nordmenn, samt at en slik holdning følger av «vestlige idealer»

Noen ganger har man ikke noe valg. Man må gjøre det som er rett. Uansett.

Lederartikkel i Vårt Land, Verdien av et barn, 21.01.2020

Regjeringen Solberg har alltid hatt ENDELØST med penger til FN, EU, migrasjon, statlig vekst, bistand, ekstremt kostbare klimatiltak og annen pyntepolitikk – men ALDRI penger nok til eldreomsorg, sykehus, politi og saker som faktisk betyr noe for folks hverdag.

Kent Andersen, Tar endelig FrP makta tilbake?, Document.no, 21.01.2020 (versaler i original)

Imidlertid er det liten tvil om at den individualistiske tankegangen for lengst har nådd muslimer og har avfødt to vidt forskjellige trender. Den ene trenden kjennetegnes av bokstavtro lesning med radikalisering som konsekvens. Et godt eksempel er lesningen av det såkalte sverdverset i Koranen (9:5), der noen bokstavtro autodidakter ikke har forstått at verset er tidsbegrenset til da noen polyteister brøt en avtale og drepte muslimer, og kan ikke brukes nå til å rettferdiggjøre drap på ikke-muslimer. Den andre trenden er sekstiåtterske og venstreliberale tolkninger av islams hellige tekster blottet for religiøs troverdighet og åndelighet.

Usman Rana, Nødvendigheten av muslimske lærde, Vårt Land, 12.01.2020

Vi dør den dagen livet vårt ikke lenger gjennomlyses for oss av glansen fra det under som atter og atter skjenkes oss på ny, strømmende fra kilden utenfor oss selv. [...] Gud dør ikke om vi blir oss selv nok, men vi dør.

FNs generalsekretær Dag Hammarskjöld, sitert av biskop emeritus Per Arne Dahl, Skilles og møtes er håpets sang, Vårt Land, 20.06.2018 (side 20 - 21)

I pakistansk kultur er familien en enhet, understreker Hibba. Det du gjør som individ påvirker hele familien. – Derfor er det ofte én person som tar avgjørelser på vegne av familien. Det er ikke alle som forstår at det egentlig stammer fra et kjærlighetsfylt sted. [...] – Pakistansk kultur er familiekjærhet. Det handler om å inkludere, vise nestekjærlighet og skape et felleskap. Alle fungerer sammen, som et tannhjul.

Hibba Najeeb, portrettintervjuet av NRK P3, Balanserer mellom norsk og pakistansk kultur, 07.12.2019

Hva sier dere nå? Dere som brunbeiset, latterliggjorde og mente at «svenske tilstander» var en konstruksjon.

Nyhetssjef David Stenerud, Svenske tilstander – drapet som forandret alt, ABC Nyheter, 14.11.2019

Here we go again: Forurettet mann sutrer over at kvinner ikke kan nøye seg med litt likestilling på menns premisser. [...] Klart det føles kjipt for en mann som deg å miste sine privilegier. [...] Det er bare å beklage, men dere har allerede tapt. Selvfølgelig er likestilling en maktkamp. Vi er ferdig med at menn som deg skal ha makt til å definere hva feminisme er. Du tilhører allerede historiens skraphaug.

Blogger og journalist Lene Wikander, Vi er ikke mammaen din, NRK Ytring, 08.11.2019

Det er påfallende at man innbiller seg at etnisiteten, kulturbakgrunnen eller landene foreldrene kommer fra, skal være forklaringen på at noen grupper er overrepresentert på kriminalstatistikken. Men de trekker ikke inn mer opplagte forklaringer, som det at de er fattige eller bor i et utsatt strøk i byen.

Litteraturprofessor Frode Helland, Refser grenseflytterne, intervju og bokomtale (bak betalingsmur) i Klassekampen, 06.11.2019, hat tip Resett

Det norske barnevernssystemet er gjennomgripende urettferdig, urimelig og barnefiendtlig. [...] Barnevernet slik det er i dag er ubrukelig. [...] Barnevernets krise handler om noe så ubehagelig som maktmisbruk i det godes navn. [...] ... et system som ikke kan betegnes som annet enn dysfunksjonelt.

Menneskerettsjurist Gro Hillestad Thune, Frykten for barnevernet, NRK Ytring, 13.09.2019

Den dype krisen i det norske barnevernsystemet er et glitrende eksempel på hvor galt det går når samfunnet lukker øynene for den realitet at makt i god hensikt kan misbrukes. Det er på høy tid å erkjenne hvor risikabelt det er å gi et lukket hjelpeapparat, befolket av unge mennesker med tre års høgskoleutdanning, rett og plikt til å gå inn i menneskers privatliv med vide fullmakter til å bruke tvang og makt etter eget skjønn.

Menneskerettsjurist Gro Hillestad Thune, Maktmisbruk i det godes navn, NRK Ytring, 30.03.2017

Kulturminister Turid Birkeland, finnes det en norsk identitet som er verd å bevare? – Alle fremhever at det er viktig å verne det norske, men jeg tror ikke det er viktig i det hele tatt. For meg har John Travolta betydd mer enn hardingfela.

Morgenbladet, 16.05.1997

Det er altså ikke høyreradikalt eller ekstremt å kunne lese og forstå offisielle statistikker og rapporter. Det er ikke høyreradikalt eller ekstremt å være i besittelse av elementære mattekunnskaper og grunnleggende logikk samt dertilhørende evne til å trekke rasjonelle, logiske konklusjoner.

Nina Hjerpset-Østlie, Ok, så hva skal vi kalle det, da?, Gjenstridig.no (kursiv i original), 27.08.2019

I vårt liberale demokrati skal ingen som ber i sitt gudshus, eller ytrer sine meninger innenfor demokratiets rammer, frykte trusler eller vold.

En ny test for Norge, lederartikkel, Vårt Land, 12.08.2019 (sitatet er gjentatt på avisens forside)

Nationell stolthet är för länder vad självkänsla är för individer: en nödvändig förutsättning för självförbättring. För mycket nationell stolthet kan åstadkomma krigiskhet och imperialism, precis som överdriven självkänsla kan leda till arrogans. Men precis som för lite självkänsla gör det svårt för en människa att visa civilkurage, omöjliggör otillräcklig nationalstolthet energisk och effektiv debatt om nationell politik.

Richard Rorty (1931 - 2007) i Achieving Our Country, sitert av Dan Korn (rabbin, folklivsforskare och författare), Dagens vänster måste odla nationell stolthet, Expressen, 10.08.2019

Nationalism är inte en högerideologi, utan kan lika gärna förenas med liberalism eller socialism.

Dan Korn (rabbin, folklivsforskare och författare), Dagens vänster måste odla nationell stolthet, Expressen, 10.08.2019

Ifølge de tyske politimyndigheder begik udlændinge i Tyskland sidste år mere end 400 mord, mere end 6.000 seksuelle overfald og mere end 73.000 voldelige overfald. Det er en stigning på mange hundrede pct. siden 2014.

Mikael Jalving, Flere mord, voldtægter og voldelige overfald er humanismens pris, Document.no, 06.08.2019 (opprinnelig i Jyllands-Posten)

Til norske politikere: Vis større respekt for nordmenn som er uenige i den kursen dere har staket ut for landet, prøv fremfor alt ikke å stoppe munnen på dem! Se for all del til at ytringsfriheten – en reell ytringsfrihet som ikke knebles av fiksfakserier av det ene eller andre slag – bevares som selve grunnbjelken i vårt norske system for meningsutvikling, at den ikke uthules ved rettsliggjøring av det som skulle være politikkens domene! Vi må kunne tåle at uenighet også iblant resulterer i krenkende tale, ellers bærer det galt av sted.

Mimisbrunnr, To bilder som burde skremme eliten, Document.no, 04.08.2019

Det skal veldig mye til for meg for at det skal klaffe ordentlig, at jeg faktisk vil satse på noen, sier Ludvig.

En fuckboys bekjennelser, P3.no, 28.02.2019

Innerst inne har Kristine lyst på både kjæreste og barn, den klassiske A4-hverdagen alle snakker om. «Nå skal jeg begynne å date noen seriøst», tenker hun ofte, men det blir liksom aldri noe av. Det er vanskelig, kanskje litt skummelt, å gi slipp på livsstilen hun har hatt i så mange år. Samtidig kjenner hun stadig et stikk av en annen, ubehagelig følelse: Ensomheten. – Jeg har tenkt mye på alle sjansene jeg har latt gå fra meg, som jeg har kasta bort fordi jeg ikke klarte å styre meg. Jeg har latt det andre livet ta overhånd, og det er sårt.

En fuckboys bekjennelser, P3.no, 28.02.2019

Han var ugjennomtrengelig bevæpnet med gode intensjoner og uvitenhet.

Graham Greene om Pyle («den stillferdige amerikaneren»), sitert av Erling Rimehaug,Våre feil, våre krigere, Vårt Land, 05.06.2016 (side 2 - 3)

Kunnskapsnivå henger sammen med fordommer.

Trine Skei Grande, kommenterer Fafo-rapport 2019:03, Holdninger til diskriminering, likestilling og hatprat i Norge, NRK Dagsnytt 18, 20.05.2019

Jeg har stor sympati med bekymringen for at genetiske oppdagelser kan komme til å bli misbrukt til å rettferdiggjøre rasisme. Men som en genetiker vet jeg også at det ganske enkelt ikke lenger er mulig å ignorere gjennomsnittlige, genetiske forskjeller mellom "raser".

David Reich, How Genetics Is Changing Our Understanding of 'Race', The New York Times, 23.03.2018

Ved hjelp av disse [DNA-sekvenserings-]verktøyene, finner vi ut at selv om rase kanskje er en sosial konstruksjon, så viser det seg at forskjeller i genetisk avstamning som korrelerer med mange av dagens rasekonstruksjoner, er reelle.

David Reich, How Genetics Is Changing Our Understanding of 'Race', The New York Times, 23.03.2018 (min oversettelse)

Jeg er bekymret for at folk som benekter muligheten for betydelige biologiske forskjeller mellom grupper langs en lang rekke trekk, er i ferd med å grave seg selv ned i en posisjon som ikke lar seg forsvare – en posisjon som ikke vil overleve flodbølgen fra forskningen.

David Reich, i sin bok Who We Are and How We Got Here, sitert av Are Vogt Moum, Hva sier egentlig forskningen om menneskeraser?, Utrop, 03.06.2019

Det er derfor forskere med kunnskap må si ifra. Dersom vi avstår fra å komme med et rasjonelt rammeverk for å drøfte forskjellene mellom folkegrupper, risikerer vi å miste publikums tillit, samt å bidra til den (generelle) mistro mot ekspertise som nå er så utbredt.

David Reich, How Genetics Is Changing Our Understanding of 'Race', The New York Times, 23.03.2018 (min oversettelse)

Det finnes to typer mennesker. De som tror at de vet, og de som vet at de tror.

G.K. Chesterton (1874 - 1936), parafrasert av Håvard Nyhus, Fast i troen, Vårt Land, 21.05.2019 (side 2 - 3)

Jeg er ingen islamofob. De muslimske landene er naturlig allierte i kampen mot radikale islamister.

Steve Bannon i Oslo Militære Samfund, sitert av Åse Brandvold, Steve Bannons norske venner, Klassekampen, 13.05.2019

Hvis det er vi påståtte populister som er den antidemokratiske, illiberale, voldelige og overhengende trusselen i dagens Europa, hvorfor er det da alltid vi som må beskyttes av politi på alle bauger og kanter når vi drister oss til å avholde eller delta på åpne, offentlige møter?

Nina Hjerpset-Østlie, En skuffet nazists bekjennelser, Gjenstridig.no, 11.05.2019

Jeg heier på dem som tør å provosere, og som skaper diskusjon og debatt i det offentlige rom.

Kulturminister Trine Skei Grande, intervjuet av NTB om provoserende kunst, gjengitt av Dagbladet, 16.03.2019

Det er vel faktisk definisjonen på et diktatur at det å si sannheten oppfattes som farlig og samfunnsødeleggende.

Frode Hestnes, Debatten er snudd på hodet, Resett representerer fornuften i samfunnet, Resett, 27.04.2019

Vi skifter ut vår tro med en Silicon Valley-versjon av gnostisisme, for å ta det hele i en munnfull. [...] [Og jeg beskylder] gnostisismen for å være en ond religion. En god religion skaper fellesskap, orden, samtale, mening og sikkerhet for en gruppe i verden. Her har du en religion som gjør det motsatte. Den oppløser grupper, gjør dem til individer, fratar dem mening med tilværelsen.

Professor Bernt Meier Sørensen, intervjuet av Turid Sylte, Tech-gigantene gjør krav på deg, Vårt Land, 24.05.2019 (side 12 - 14)

Hvis vi antar at mennesket er fornemt, er det helt usannsynlig at noen bestemte amerikanere [fra Silicon Valley] skal kunne vinne over det. Hvis vi er tåmodige nok og forsvarer oss godt nok, vil denne ideologien forsvinne. Men spørsmålet er hvor langt ned vår sivilisasjon skal synke før vi slår tilbake og løfter oss opp.

Professor Bernt Meier Sørensen, intervjuet av Turid Sylte, Tech-gigantene gjør krav på deg, Vårt Land, 24.05.2019 (side 12 - 14)

Resetts Lars Akerhaug: Du er en søppelunk. Et stinkende kloakkrør. Tidligere kommunist, nå representant for den motsatte siden. Har aldri lest Resett, og kommer heldigvis heller ikke til å lese denne kampanjebloggen.

Venstre-politiker, Tore Wilken Nitter Walaker, Twitter-melding mens Akerhaug deltok i NRK Debatten, 25.04.2019

Kyklopene vil ikke vite om de delene av virkeligheten som ikke er som de ifølge dem bør være … Kyklopene tror at deres virkelighetsbilde gjelder for alle, og når de oppdager at det et sted ikke er slik … blir de sinte.

Karl Ove Knausgård, sitert av Edvard Lysne, Dei einøygde, Verdidebatt, 22.03.2019

Knausgård avslutter med eit spørsmål som eg trur er høgst relevant i ein epoke der moralismens sinte «bør» stadig oftare ropar høgare enn empiriens sindige «er»: «Hva hender med et samfunn som slutter å forholde seg til det som finnes, men som det ikke vil ha. Et samfunn som ikke ser sannheten i øynene, men som ser bort?»

Karl Ove Knausgård, kommentert og sitert av Edvard Lysne, Dei einøygde, Verdidebatt, 22.03.2019

Mennesket er en ligning som ikke går opp.

Psykolog Sissel Gran, sitert på forsiden av magasinet Tørst (Areopagos), vår 2019

Det vi trenger å forstå, det er i større grad hvorfor [det er slik at noen mennesker] fornekter faktisk kunnskap. Vi har holocaust, vi har klima, vi har vaksine; vi har en del store samfunnsområder hvor kunnskap er helt avgjørende for at vi skal greie både å få til gode beslutninger, god politikk og så videre. Og da må vi forsøke å forstå hva er det som gjør at noen tar avstand fra det vi objektivt både vet og ser er faktisk kunnskap.

Dag Rune Olsen, rektor UiB, i debatt med Axel Klanderud (se sitat nedenfor), Dagsnytt 18 (29:15), 01.04.2019

Kunnskapsfornekting og den type ting, må vi tørre å ta tak i.

Dag Rune Olsen, rektor UiB, i debatt med Axel Klanderud (se sitat nedenfor), Dagsnytt 18 (28:35), 01.04.2019

Å møte en holocaustfornekter til debatt er meningsløst. Ved å holde et slikt synspunkt har personen allerede demonstrert at de har lukket seg mentalt for informasjon med forankring i virkeligheten. [...] Det er naivt å tro at man vil komme fram til "en erkjennelse i felleskap" om den ene parten begynner fra et uærlig standpunkt.

Axel Klanderud, Å debattere holocaustfornektere er i beste fall bortkastet tid og i verste fall skadelig, Khrono, 30.03.2019

Det er stort rom for følelser i en verden styrt av rasjonalitet, men lite rom for rasjonalitet i en verden styrt av følelser.

Simen Sandelien, Facebook, 22.03.2019

Innvandrere er ikke her i landet for å være brikker i ditt politiske spill.

Overskrift på forsiden av NRK.no, Daniel Weiss, Stipendiat ved NTNU, har sett seg lei på politikere som bruker innvandrere for å fremme sin egen agenda, NRK Ytring, 03.03.2019

For å si det så tydelig som mulig: Generelle advarsler om at man ikke må «drive med gruppetenkning», er basert på en misforståelse grensende til dumhet. Nei, man skal ikke drive med uberettiget gruppetenkning, som man heller ikke skal drive med neglisjering av gruppers realitet.

Pseudonymet Mimisbrunnr, Oppsplitting og sammensying av kunnskap og forståelse (kursiv i original), Document, 02.03.2019

Hvis du tror at integreringsproblemene blir bedre av å fortelle en masse mennesker at «du er et problem, at du ikke hører hjemme her, og hvis det kommer enda flere av deg, så blir det enda større problemer». Hvis du tror det er rett inngang til å løse en utfordring, så er jeg uenig i det.

Byrådsleder Raymond Johansen (Ap), legger skylda for økende kriminalitet på regjeringens politireform, – Oslo har lidd mest, Klassekampen, 22.02.2019

Når solidariteten i samfunnet rakner, er det «egentlig» et tegn på velkomst, toleranse og inkludering. Dette er markedsføringens språk, et språk som er ment til å skjule virkeligheten istedenfor å kaste lys over den. Vi må gjenopprette en ærbødig respekt for virkeligheten.

Paris-erklæringen - et Europa vi kan tro på, signert av tretten europeiske intellektuelle, inkludert professor Janne Haaland Matlary fra Norge

Det falske Europa skryter også av et hittil usett engasjement for likestilling. Det påberoper seg å jobbe mot diskriminering og fremme inkludering av alle etnisiteter, religioner og identiteter. Her har det skjedd virkelige fremskritt, men en utopisk løsrivelse fra virkeligheten har tatt overhånd.

Paris-erklæringen - et Europa vi kan tro på, signert av tretten europeiske intellektuelle, inkludert professor Janne Haaland Matlary fra Norge

Det er et paradoks at Europas flerkulturelle foretagende benekter Europas kristne røtter, men utnytter det kristne idealet om universell veldedighet i en overdreven og uholdbar form. Av de europeiske folkene kreves en grad av selvoppgivelse som er helgener verdig. Vi skal hilse koloniseringen av våre hjemland og forfallet i vår kultur velkommen som Europas store stolthet i det 21. århundre – en kollektiv selvoppofrende handling for fremveksten av et slags nytt globalt samfunn av fred og velstand.

Paris-erklæringen - et Europa vi kan tro på, signert av tretten europeiske intellektuelle, inkludert professor Janne Haaland Matlary fra Norge

I steden for å prøve å forstå hva vi sier, så kommer liksom stempelmaskinen.

SV-leder Audun Lysbakken etterlyser mer saklig meningsutveksling og mindre stempling i den offentlige debatten, NRK Dagsnytt 18, 28.01.2019

Er det eit krav at alle redaktørar i avisa går i Pride-marsj? Ein redaktør representerer som kjent ikkje berre seg sjølv lenger, men òg avisa ho eller han er redaktør for.

Arve Kjell Uthaug, Tutar med ulvane, Vårt Land, 26.01.2019 (side 27)

Det eneste krenkelseskulturen krever er en velutviklet nærtagenhet som man kan bruke til å sette til side selv strengt vitenskapelige argumenter fordi man ikke «føler» at ens motpart har rett. «Jammen, jeg synes ikke det du sier stemmer», er faktisk ikke et argument når for eksempel solid forskning demonstrerer at man tar feil.

Prest i Den danske folkekirke, Ruben Fønsbo, Nei, du er ikke krenket, Vårt Land, 08.01.2019 (side 14-15)

Men akkurat som at det for ti eller 20 år siden var tabubelagt å snakke om at innvandring ikke lønner seg, skal vi fortsette å snakke om hvordan befolkningssammensetningen i landet vårt forandrer seg. Ikke fordi vi er rasister eller fremmedfiendtlige, men fordi det beste både for det norske samfunnet og de som har innvandret hit er at befolkningssammensetningen ikke endrer seg for mye eller for raskt. Det vil i så fall være et sosialt eksperiment vi ikke aner konsekvensene av.

Journalist, forfatter og redaksjonssjef, Lars Akerhaug, Å snakke om befolkningsutviklingen er det nye innvandringstabuet, Resett, 12.01.2019

Bekymringen for store og raske befolkningsendringer bør møtes med faktadreven debatt, ikke fortielse eller bortforklaringer.

Journalist, forfatter og foredragsholder, Lars Akerhaug, Sett ned et Toje-utvalg!, Dagbladet, 13.02.2017

Du tenker deg ikke frem til en ny måte å leve på, du lever deg frem til en ny måte å tenke på.

Prest og forfatter Henri Nouwen, sitert av Stian B. Kilde Aarebrot, Forandre verden på ren rutine, Verdidebatt, 04.01.2019

Selvstendige nasjonalstater trenger å samarbeide forpliktende for å hindre at nasjonalismen blir krigersk.

Spaltist og kommentator Erling Rimehaug, Nasjonen og forbundet, Vårt Land, 05.01.2018 (side 2 - 3)

Dersom det norske tillitssamfunnet kun skal bygges på verdier uløselig knyttet til en kultur formet av etniske nordmenn, vil det i bunn og grunn være kjørt.

Assisterende utenriksråd i Utenriksdepartementet (UD), Torgeir Larsen, Berøringsangsten for å definere norske verdier må forsvinne, Dagbladet, 29.12.2018

Dagens polarisering er likevel noe mer: en kamp mellom virkeligheter med få eller ingen felles referansepunkter forankret i vitenskapelig kunnskap. «Fakta» mister sin overbevisende kraft på tvers av politiske skillelinjer som redskap for å skape konsensus. Hvem som framfører fakta blir viktigere enn hva som sies.

Assisterende utenriksråd i Utenriksdepartementet (UD), Torgeir Larsen, Berøringsangsten for å definere norske verdier må forsvinne, Dagbladet, 29.12.2018

Bitre og sure gubber i 50-, 60- og 70-årene må ikke få definere hvordan samfunnet skal møte feminisme, innvandring og generell utvikling.

Ken Andre Ottesen skisserer kriteriene for hvem som skal få prege samfunnsdebatten, VGs vaktsjef vil trappe opp kampen mot alternative medier, Document, 23.12.2018

Pust med magen. Det kommer til å gå bra.

Ken Andre Ottesen mener manges bekymring for fremtiden er ubegrunnet, VGs vaktsjef vil trappe opp kampen mot alternative medier, Document, 23.12.2018

Hvis [Torgeir ] Skorgen, i likhet med [Dag] Herbjørnsrud, vil benekte at det eksisterer biologiske forskjeller mellom grupper av mennesker, så taler de begge mot bedre vitende.

Aksel Braanen Sterri, på Kjetil Rolness' FB-vegg, 09.12.2018

[Jordan B Peterson ska] ta och krypa tillbaka under den sten han kom ifrån.

Utrikesminister Margot Wallström, under ett panelsamtal i Stockholm, SVT, 07.11.2018

Jeg vil minnes to unge skandinaviske kvinner som er blitt barbarisk overfalt og slaktet av islamske terrorister i Marokko, som deretter la en grusom video hvor de skjærer hodet av den ene av dem, på nettet. Denne saken kan ikke annet enn å øke vår aversjon mot den islamske terrorismen og fundamentalismen overalt hvor den gjør seg gjeldende.

Det italienske senatets visepresident Ignazio La Russa, Det italienske senatet mintes Maren og Louisa med et øyeblikks stillhet, Document, 21.12.2018

Det er ikke skolens formål å styrke anerkjennelsen av ulike grupper i samfunnet.

Stein Stugu (Bærum Rødt), Harald Sævareid (Bærum SV), Budstikka, 18.12.2018

Moralsk inkontinens er like skadelig som kognitiv inkompetanse.

Pseudonymet Mimisbrunnr, Når ordenes innhold smuldrer opp, Document, 08.12.2018

[H]vis man tror vitenskapen handler om den gode smak og moral, da har man beveget seg langt bort fra gyldighetsbetingelsene som vitenskap dreier seg om.

Førsteamanuensis Øyvind Eikrem,
– Jeg er ikke med i en popularitetskonkurranse, Forskerforum, 30.10.2018

Hovedproblemstilling i filosofisk/etisk samtale på 4. trinn Bekkelaget skole om godt og vondt: «Når alle verdensreligionene har det gode som formål, hvorfor er det allikevel så mye ondt/vondt i verden?» Lappar blir lest opp og ein av dei kloke niåringane sitt svar går eg inn i natta med: «Fordi noen ikke forstår verden.»

Oslo biskop Kari Veiteberg, Facebook, 20.11.2018

Jeg har innvandringsliberale venner, som stemmer på innvandringsliberale partier, og som driver med utleie av leiligheter, men de leier ikke ut til innvandrere. For det er ikke så bra for businessen deres. Jeg har venner som flytter fra Groruddalen på grunn av innvandrertettheten, ikke minst i skolene. Men innrømme det? Nei, da skal vi som påpeker slike forhold holde kjeft. Vi blir de ubehagelige, de «fremmedfiendtlige».

Forfatter Ole Asbjørn Ness, Løgn, svakhet og frihet, HRS, 07.12.2018

Jeg er så trøtt av en del politikere, ikke minst ungdomspolitikere. De lærer hva de skal mene, det å forsvare en mening uansett, men de kan jo ingenting.

Forfatter Ole Asbjørn Ness, Løgn, svakhet og frihet, HRS, 07.12.2018

Imidlertid jobbes det hele tiden på alle våre skoler med å skape gode og trygge opplæringsvilkår for alle våre elever og gode og trygge arbeidsforhold for alle våre ansatte. I dette ligger også retten til ytringsfrihet og retten til ikke å bli mobbet for sine politiske standpunkter eller engasjement.

Kommunikasjonssjef i Troms fylkeskommune, Knut Are Mortensen, sitert av Resett, 03.12.2018

Statsviteren Yascha Mounk sier vi må ta begrepet nasjonalisme tilbake. En inkluderende, sunn form må være mulig, sa han da han besøkte Norge forrige uke. Han mener nasjonalismen er en sterk kraft, som høyresiden tapper og utnytter, mens venstresiden løper fra. [...] En inkluderende nasjonalisme er også å ønske at andre skal ta del i det du selv mener er et godt og trygt sted å bo. [...] Nasjonalisme som begrep har såpass mange heftelser at det er vanskelig å bruke, selv om man argumenterer for den inkluderende formen.

VL-kommentator Une Bratberg, Lyden av landet, Vårt Land, 24.11.2018 (side 2 - 3)

De lukker øynene og lar ideologien overkjøre fornuften.

Lederskribent vil ha mer fornuft og mindre ideologi i norsk politikk; Den store avsporingen, Dagsavisen, oktober 2018 (dato ikke angitt)

Makten brukes gjennomgående til å økonomisk hemme krefter man er politisk uenig med, og dra fram de man er enig med, sa han, og la til at det er et «grunnleggende prinsipp å sørge for like muligheter til å ytre seg».

SV-politiker Bård Vegar Solhjell, sitert av Nina Hjerpset-Østlie, God smak koster dyrt, Gjenstridig.no, 22.11.2018

Følte admiral Dedichen seg personlig truffet av det Lurås skrev?

Erling Marthinsen, Kjønnskvotert admiral raser mot Resett, Resett, 20.11.2018

Lurås sprer en myte om at kvinner kvoteres inn – det gjør de altså ikke.

Kontreadmiral Louise K. Dedichen og professor Janne Haaland Matlary, Konspiratorisk, ondskapsfullt og primitivt fra Resett om kvinner i Forsvaret, Aftenposten, 19.11.2018

Nye verdenskriger er uunngåelige om ikke europeiske land gir fra seg nasjonal suverenitet.

EU-president Jean-Claude Juncker, sitert av Resett, 16.11.2018, EU-president Jean-Claude Juncker angriper «dumme populister»: – De sier nei til FNs migrasjonsavtale fordi de ikke har lest den

Mennesker med en moraliserende atferd finnes i alle miljøer og på alle arenaer, og de må bli motsagt.

Bushra Ishaq, Hvem snakker for oss? Muslimer i dagens Norge - hvem er de og hva mener de? (side 194)

Snarere enn et regelverk eller en etisk teori, er nytestamentlig etikk å alltid stille seg selv spørsmålet: Er dette godt? Er det gjort i kjærlighet?

VL-kommentator Åste Dokka, Om jeg ikke har kjærlighet, Vårt Land 27.10.2018 (side 2 - 3)

Kjære Sylvi Listhaug. Den norske kirke har ikke et ønske om å «bli kvitt deg» – slik du sier. Vi er glade for alle som er medlem av kirken – deg inkludert. Men, jeg håper vi kan samtale, ikke karakterisere hverandre. Da kan vi snakke om kristen tro, om innvandrere og flyktninger, om klimautfordringen, og om våre utsatte søstre og brødre i Midtøsten – og om utfordringer vi står overfor i kirke og samfunn.

Prost Trond Bakkevig, Kirken råtner ikke på rot, Verdidebatt, 25.10.2018

Taushet, som i å unndra eller underkommunisere informasjon, er løgnens svirebror. [...] En debattkultur som er bred og ærlig er viktig, kanskje spesielt en der man er mer opptatt av sak enn av å stemple andre. En presse som fungerer som oppdrager og unnlater å skrive om faktiske forhold, er idealistisk kontraproduktiv. Taushet bidrar til - og gir en viss grad av legitimitet til - fortellinger om "eliter" som har noe å skjule.

Historiker Bård Larsen, Liberalt demokrati i krise?, Civita-notat nr 24 2016

Tilliten til det politiske systemet forsvinner ikke i et bråkete veivalg, men til den hule lyden av ord som ikke lenger betyr noe.

VL-kommentator Håvard Nyhus, Ordet fanger, ikke, Verdidebatt, 21.10.2018

Når tilliten til institusjoner vaskes bort og færre bryr seg om skillet mellom sant og usant, legges grunnlaget for autoritære styreformer. [...] I bunn og grunn handler det om en kamp for å bevare skillet mellom sannhet og løgn. Kampen pågår nå over hele verden, og den må vinnes.

Lederartikkel, Kampen for sannheten må vinnes, Aftenposten, 21.10.2018

De som har levd en stund, husker ytre venstres postulat «saka er viktigere enn sannheta». Når sannhetsbegrepet oppløses, råtner også tilliten som er limet i et demokrati.

Historiker Bård Larsen, Det amerikanske demokratiet er i fare, VG Nett, 23.08.2018 (min uthevelse)

Den onde lever i radikal benektelse og selvopptatthet.

Professor Jone Salomonsen, Ondskap er selvopptatthet, Aftenposten, 16.10.2018 (side 14 - 15)

Moralisering er å utøve makt. Noen bestemmer hva som er det «riktige» standpunktet i en sak og delegitimerer derved motstand.

Professor Janne Haaland Matlary, Moralisering og migrasjon, Dagens Næringsliv, 18.09.2018

I naturvitenskapen kan vi ofte måle hva som er riktig, uavhengig av hva noen måtte mene om det. Metoden er brutalt udemokratisk på en måte, i og med at naturens gjøren og laden ikke innretter seg etter hva noen måtte mene – naturen er slik den er, og det er det den vitenskapelige metoden er egnet til å prøve å finne ut av.

Stipendiat Katja Sverdlilje, Norske klimafornektere, Trump og vaksineskeptikere forstår ikke hva vitenskapelig konsensus er. Det er et demokratisk problem. Aftenposten 08.10.2018 (side 12 - 13)

Denne saken handler ikke om Kavanaugh er en bra mann i dag eller ikke, men om at Christine Blasey Ford skal bli hørt, og at hennes anklager må bli tatt på alvor. Hvis ikke, er det et tydelig tegn på at hennes opplevelser ikke er viktige nok, uansett om de er sanne eller ikke.

Kommentator Une Bratberg, Høyt spill om sannheten, Vårt Land, 27.09.2018 (min uthevelse)

Nordmennene skulle bestemt i verden. Da hadde det blitt orden.

Tidligere president Barack Obama var i det etnosentriske hjørnet da han besøkte Norge, sitert på forsiden av Aftenposten, 26.09.2018

Hvis du stenger synspunkter ute, gjør du deg dummere og mer sårbar.

Avtroppende redaktør i Klassekampen, Bjørgulv Braanen, Debatten om «no platforming» har skutt fart på venstresiden, intervju i Aftenposten, 21.09.2018 (side 6 - 7)

Førsteamanuensis Øyvind Eikrem, Forsker om drapene i Trondheim: – Vi mangler realisme i Norge, Resett, 18.09.2018

Og mens [kristne under 50 år er på sosiale medier i stedet for å lese aviser], endrer samfunnet seg – uendelig langt bort fra de verdiene vi trodde vi delte, raskere enn vi trodde var mulig. [...] Aktive kristne kunne vært en motkultur, en motkraft, i samfunnet. Nå er altfor mange likegyldige.

Konstituert sjefredaktør, Alf Gjøsund, Opprop til dugnad, Vårt Land, 18.09.2018 (side 2 - 3)

Bryter man venstresidens uskrevne lover har de riktignok ingen juridisk kraft til å straffe deg, men de benytter enhver annen metode som utfrysing, karakterdrap, i verste fall heksejakt i media og nekte deg forfremmelse eller ansettelse. Poenget er åpenbart ikke hvorvidt det man sier er korrekt eller usant, men at det i det hele tatt sies. Visse ting skal det ties om med mindre man har noe utelukkende positivt å si om saken.

Jan Brunborg, kommentar til Klassekampen-redaktør: Uhyggelig journalistisk meningspress, Document.no, 21.08.2018

Det er bekymringsfullt at samfunnsdebatten i økende grad handler om at enkelte bør fratas muligheten til å ytre seg.

Filosof Einar Øverenget, Den nye intoleransen, Aftenposten, 11.09.2018

De mest populære svenske alternativsidene er nevnte Nyheter Idag, Samhällsnytt (tidligere Avpixlat) og Fria Tider. Fria Tider regnes som den mest ekstreme av de tre. De diskuterer for eksempel IQ-forskjeller mellom folkegrupper [...].

Thea Storøy Elnan, De svenske alternative mediene er mer populære enn de norske, Aftenposten, 19.08.2018

Demokratiet tåler uenighet og ubehagelige synspunkter, men det er meget sårbart for løgnens innebygde destruktive kraft.

Guri Hjeltnes, direktør, Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret), Audun Myhre, direktør, Arkivet freds- og menneskerettighetssenter, Ana Perona-Fjeldstad, direktør, the European Wergeland Centre, Christian Wee, direktør, Falstadsenteret, Alfredo Zamudio, direktør, Nansen Fredssenter, Eystein Markusson, direktør, Narviksenteret, Jostein Hole Kobbeltved, daglig leder, Raftostiftelsen, Hatet fra Utøya lever fortsatt. Vi kan ikke lukke øynene., Aftenposten, 14.08.2018

Vi som arbeider med å fremme menneskerettigheter, fred og demokrati har en viktig rolle her. Med forskning og formidling av kunnskap, særlig i møte med skoleelever og studenter, bidrar vi til toleranse, mellommenneskelig forståelse og kompetanse om menneskerettigheter.

Guri Hjeltnes, direktør, Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret), Audun Myhre, direktør, Arkivet freds- og menneskerettighetssenter, Ana Perona-Fjeldstad, direktør, the European Wergeland Centre, Christian Wee, direktør, Falstadsenteret, Alfredo Zamudio, direktør, Nansen Fredssenter, Eystein Markusson, direktør, Narviksenteret, Jostein Hole Kobbeltved, daglig leder, Raftostiftelsen, har ingen problemer verken med selvbildet eller «oss-og-dem»-tenkning, Hatet fra Utøya lever fortsatt. Vi kan ikke lukke øynene., Aftenposten, 14.08.2018

Hvis motparten ikke bare blir en politisk motstander som ønsker andre løsninger, men en fiende som må bekjempes, blir demokratiet vanskeligere å opprettholde.

Torbjørn Røe Isaksen, næringsminister (H), Farvel, demokrati?, Aftenposten, 10.08.2018

[D]et finnes ikke noe sånt som ubeleilige eller beleilige sannheter. Sannheten setter fri.

Håvard Nyhus, Stier med lavmælt lys, Vårt Land, 08.08.2018 (side 2 - 3)

[R]eligion er tilhørighet, kultur og tenkemåte. [...] Så ser man at religion ikke bare er tro. Det er politikk, aktivisme, livsstil og kamper i ulike retninger.

Maryam Trine Skogen (som, etter å ha vært muslim i elleve år, har konvertert tilbake til kristendom), intervjuet av Vårt Land, Troens uransakelige veier, 04.08.2018 (side 12 - 17)

Slik jeg leser Bibelen, finner jeg et tydelig budskap i Jesu ord om å ta imot den fremmede og kle den nakne. Når jeg vandrer sammen med Bibelens flyktninger og migranter hører jeg et budskap som står på de undertrykte, ikke undertrykkernes side.

Anna Rebecca Solevåg, Senter for misjon og globale studier, VID, Bibeltime for politikere, Vårt Land 17.07.2018 (side 3)

Kom dere ut!

Parlamentsmedlem og leder av innvandrerpartiet DENK, Tunahan Kuzu, med klar melding til nederlendere som er betenkt over at landet deres blir stadig mer flerkulturelt, juli 2018

Å være kritisk til omfanget av innvandring og ønske å sette grenser for den, kan være et aktverdig standpunkt. [...] Det vi ikke skal akseptere, er hatefulle og nedvurderende holdninger og ytringer.

Lederartikkel i Vårt Land, 23.07.2018

Flere sitater her >>>

Etiske retningslinjer fra SMED

HonestThinking ønsker å spille en konstruktiv rolle i norsk samfunnsdebatt, og opptre med respekt overfor både innvandrere og norske meningsmotstandere. Vi anmodet på forsommeren 2005 Senter Mot Etnisk Diskriminering (SMED) om å se nærmere på våre nettsider, for å få en vurdering av disse i forhold til SMEDs etiske retningslinjer. Les mer >>>

SSB og juks med innvandringstall

HonestThinking påviser at SSB har presentert misvisende fremskrivninger for den demografiske utviklingen i Norge. Bakgrunnsinformasjon, tallmateriale og sitater som dokumenterer disse påstandene, er lagt ut her.

Vårt manifest

HonestThinking er viet til og forpliktet på ærlig tenkning. Ærlig tenkning er ikke det samme som sann tenkning, for det er mulig å tenke ærlig, men ta feil. Derfor er ærlig tenkning ikke det samme som objektiv tenkning heller. Det å tenke ærlig er en streven etter å forstå virkeligheten på en korrekt måte. Dette innebærer dels en forpliktelse til å være ærlig med hensyn til alt man publiserer. Men vel så viktig er at ærlig tenkning involverer en kompromissløs forpliktelse til aldri, aldri å undertrykke eller fortrenge relevante data, selv når disse kolliderer med egne overbevisninger. En slik tilnærming til data kan i visse tilfeller medføre smertefulle revisjoner i ens oppfatninger. Det er dette HonestThinking dreier seg om! Les manifestet i sin helhet.