Dette innlegget sto på trykk i Vårt Land 21.10.2003.
Demokrati er fint. Det fører ikke alltid til at et land styres på den smarteste måten, men det pleier å forhindre at ting går helt galt. Dessuten er demokrati en god forsikring mot maktmisbruk, men det forutsetter ytringsfrihet, slik at viktige spørsmål kan diskuteres i åpenhet.
Det burde ha vært unødvendig å minne om slike selvfølgeligheter. Men når det gjelder spørsmål om innvandring ser mange ut til å mene at ovennevnte prinsipper må vike for andre hensyn. Myndighetene fører en politikk som i verste fall kan komme til å få katastrofale følger i løpet av noen få tiår. Dette skjer på tross av økende skepsis og fortvilelse i befolkningen, og har derfor et ikke ubetydelig preg av maktmisbruk. Og vi ser stadig at det benyttes utilslørte hersketeknikker for å stoppe munnen på dem som ønsker debatt om innvandring.
Et ferskt ekesempel på dette siste finner vi i et innlegg fra Oslo KrFU 9/10, som åpner med følgende retoriske spørsmål: ”Hva preger innvandringsdebatten i dag? Økonomisk egoisme eller nyrasisme?” Siden det forrige innlegget i VL om innvandring var forfattet av undertegnede, føler jeg behov for å kommentere dette. En ting er at den anonyme KrFU-skribenten begår en elementær logisk feil (med en falsk dikotomi), men jeg reagerer særlig på bruken av ordet nyrasisme.
Like lite som ”nigger” er en nøytral betegnelse på en afro-amerikaner, er ”nyrasist” en nøytral betegnelse på en som mener at vestlige land har rett til å forhindre at vår kultur og våre verdier blir erstattet av islam eller andre ikke-vestlige tros- og samfunnssystemer. Når Oslo KrFU snakker om nyrasisme, er det vanskelig å se noen annen grunn enn at man ønsker å stemple sine meningsmotstandere som moralsk underlegne, og på den måten få bragt dem til taushet. Forøvrig en debatteknikk som gjerne brukes når argumentene er dårlige. La meg likevel stille noen spørsmål knyttet til bruken av dette ny-ordet.
Anita Apeltun Sæle (KrF) ga for en tid siden uttrykk for at hun ikke ønsker sharia-lover innført i Norge. Gjør dette henne til nyrasist? Og har KrF/KrFU tenkt på hvordan man skal kunne forhindre nettopp sharia-lover dersom dagens innvandringspolitikk fortsetter? Den prisbelønte forfatter og eksil-iraker Walid al-Kubaisi har gjentatte ganger advart om at islam er inkompatibel med liberale demokratier. Blant annet har han hevdet at nordmenn ”kommer til å bli hvite indianere” når muslimene kommer i flertall her i landet (Aftenposten 1. april). Gjør dette ham til nyrasist?
Jeg ser frem til å høre hva Oslo KrFUs holdning til sharia-lover er, og om Apeltun Sæle og al-Kubaisi iht deres terminologi er nyrasister. Forøvrig er ordene nyrasisme og rasisme misvisende og oser dessuten av selvforherligelse, moralisme og maktspråk; de bør etter min mening unngås. Og de som har for vane å stemple sine meningsmotstandere med slike nedsettende betegnelser, bør spørre seg om ikke andre enn de selv kan ha gode motiver.
La meg i denne sammenheng nevne boken ”Gode formål – gale følger? Kritisk lys på norsk innvandringspolitikk” av Brox, Lindbekk og Skirbekk. Her sies det etter min mening mye klokt om de problemer og menneskerettslige dilemmaer dagens innvandringspolitikk har ført oss inn i.
Tiden er overmoden for en grundig debatt og analyse av disse spørsmålene. Det er tydelig at mange ønsker å unngå dette, hvilket jo nettopp bekrefter hvor viktig det er at vi nå går inn i problemstillingene i full bredde. Antidemokratiske ideer og velmenende naivitet har i alt for lang tid lykkes i å hindre dette.
Ole Jørgen Anfindsen, redaktør, HonestThinking.org