Dette innlegget sto på trykk i Vårt Land 27.11.2003.

Islam og statistikk

Morten Haugen antyder i VL 13/11 at min bruk av tall er like useriøs som når Kjell Aukrust, ved baklengs ekstrapolering, fant ut at ”bondehæren på Stiklestad var ca 30 cm høy”. Haugen lurer dessuten på hvorfor jeg fokuserer på islams sterke vekst i Norge, og ikke andre grupper.

Grunnen til at jeg er spesielt opptatt av islam, er at det foreligger omfattende dokumentasjon på at denne religionen er ekstra vanskelig å integrere i vestlige samfunn. Se f.eks. ’Mot en ny norsk underklasse’ av Unni Wikan, ’Min tro, din myte’ av Walid al-Kubaisi, den generelle mediadekningen det siste året, samt de referansene jeg har gitt i mine tidligere innlegg i denne debatten.

Når det gjelder bruk av tall og statistikk, er det viktig å skille mellom to helt ulike saker. En ting er å komme med en prognose eller fremskrivning, noe ganske annet er å gjennomføre en såkalt hva-hvis-analyse. La meg derfor presisere at det er det siste jeg har gjort, ved å påpeke det enkle, matematiske faktum at dersom islam fortsetter å vokse slik den har gjort jevnt og trutt siden 1990, da er det garantert at Norge blir muslimsk forholdsvis raskt.

Etter min mening er det både en demokratisk rett og en moralsk plikt at man i Norge (og Europa) begynner å stille politikerne til ansvar for en utvikling som er i ferd med å komme ut av kontroll. Med mindre man er kulturrelativist og mener at det ikke spiller noen rolle, alternativt at man faktisk ønsker at Norge skal bli muslimsk, hvordan har man tenkt å forhindre at dette skjer? Det er bare én måte å gjøre det på, og det er å stoppe islams vekst. Og dersom man har tenkt å stoppe denne veksten før det er for sent, ja da bør man handle umiddelbart. For jo lengre veksten får fortsette, jo vanskeligere blir det å stoppe den.

Det ser ut til at mange ønsker å avskjære hele diskusjonen allerede i utgangspunktet, og da gjerne med henvisning til menneskerettighetene. Dette klinger ganske hult i mine ører, av den enkle grunn at vi står overfor et etisk dilemma her; Jeg tviler på om det vil gavne menneskerettighetene dersom Norge (og Europa) blir islamisert.

SSB har tidligere gitt fremskrivninger for disse forholdene, men har påfallende nok sluttet med dette. Jeg mener Unni Wikan treffer spikeren på hodet når hun på s 170 i ovennevnte bok skriver: ”Myndighetene har forbudt en rekke instanser å offentliggjøre opplysninger som viser den faktiske situasjonen. Dette er i virkeligheten en dekkoperasjon som skjuler politikernes nederlag.”

Ole Jørgen Anfindsen, dr. scient., Enebakk

Tilbake til HonestThinking