Dette innlegget sto på trykk i Klassekampen 23.02.2006.

 

 

Ali Kriminell

 

 

(Merk at uttrykket ”Ali Kriminell” er hentet fra Shoaib Sultans artikkel 21. februar.)

 

 

Av Ole Jørgen Anfindsen, redaktør av HonestThinking

 

 

Shoaib Sultans firersiders artikkel om muslimhets i Klassekampen 21. februar inneholder mange interessante momenter, og ikke minst flere relevante faktaopplysninger som nok er nye for mange av oss. Men artikkelen har også noen store svakheter.

 

Når æresdrap diskuteres, bør man ha følgende klart for seg.  Noen kulturer har sterke mekanismer for å hindre at folk begår drap eller andre voldshandlinger selv om man føler seg krenket. Andre kulturer har sterke mekanismer for oppmuntre folk til å handle på slike impulser i visse situasjoner der en tilstrekkelig alvorlig krenkelse anses å ha funnet sted.

 

Den som vil argumentere for at de såkalte familietragediene ikke er vesensforskjellige fra æresdrap, kan ikke nøye seg med å påpeke likheter mellom de to fenomenene. Man må også etablere fravær av fundamentale forskjeller. Det blir ikke lett.

 

Ellers er det en svakhet ved Sultans artikkel at han ikke drøfter om det faktisk foreligger en korrelasjon mellom for eksempel etnisitet eller kulturell bakgrunn på den ene siden, og kriminelle handlinger på den andre siden. Dersom en slik korrelasjon er tilstede, så må dette erkjennes og de nødvendige mottiltak settes i verk.

 

I Sverige kom Brottsförebyggande rådet i desember 2005 med en sjokkrapport om "Brott bland svenskar och invandrare". Denne viste en dramatisk overrepresentasjon av innvandrere for visse typer alvorlig kriminalitet. Av en kronikk om rapporten i Dagens Nyheter 12. desember fremgår det at ”Det är bara olikheterna i invandrarnas sociokulturella arv som kan ge en tillfredsställande förklaring till skillnaderna i brottsbelastning mellan olika invandrargrupper.”

 

Dersom denne rapporten hadde vært av faglig dårlig standard, ville det ha blitt ramaskrik, og både svenske og andre medier ville ha fordømt den som et forsøk på ubegrunnet stigmatisering av innvandrere. I stedet har det vært påfallende stille om denne rapporten. Og nå, mer enn to måneder etter publisering, klarer jeg fremdeles ikke å finne den på nettet.

 

Den mest nærliggende konklusjonen er at konsekvensene av den svenske innvandringspolitikken ikke tåler dagens lys, samt at svenske medier ikke har den intellektuelle og moralske integritet som trengs for å ta et oppgjør med hykleriet som rir det svenske samfunnet som en mare.

 

Sverige er i ferd med å bli et av Europas mest ynkelige og patetiske samfunn. Et skrekkeksempel på hva politisk korrekthet kombinert med maktarroganse og manglende ytringsfrihet kan føre til. Jeg forstår Sultans ønske om å unngå urettferdig behandling av minoriteter, men jeg håper også han er enig i at vi må unngå å bli rammet av svenskesyken.

 

 

Tilbake til HonestThinking