Dette innlegget sto på trykk i Klassekampen 07.03.2006.
Av Ole Jørgen Anfindsen, redaktør av HonestThinking
Mitt innlegg 23. februar om innvandring og kriminalitet, samt om det politiske klimaet i Sverige, har avstedkommet tildels sterke reaksjoner (KK 2. og 3. mars). La oss ta det enkleste først. Jeg nevnte at det ikke lyktes meg å finne rapporten jeg hadde sett omtalt som ”Brott bland svenskar och invandrare”, og jeg ga derfor uttrykk for min mistanke om at Brottsförebyggande rådet (Brå) ikke akkurat hadde anstrengt seg for å gjøre den lett tilgjengelig, hvilket igjen kunne henge sammen med at konsekvensene av den svenske innvandringspolitikken ikke tåler dagens lys.
Nå viser det seg at rapporten egentlig heter ”Brottslighet bland personer födda i Sverige och i utlandet”, og dette er nok en viktig årsak til at jeg ikke fant den. Men jeg innrømmer at jeg likevel burde ha funnet den, og jeg legger meg flat for kritikken på dette punktet.
Barbro Svensson skriver at i Sverige ”är innehållet i rapporten varken nytt eller shockerande i den mening Anfindsen vill insinuera”. Vel, la meg for det første minne om at det i kronikken i Dagens Nyheter 12. desember fremkom at det ”inte [var] svårt att förstå anledningen till Brås nervositet inför publicerandet av den nya rapporten, vilket sedan ledde till att rapportens offentliggörande fördröjdes.” Jeg tror det er ganske klart at rapporten inneholder en del faktiske opplysninger som passer den herskende eliten meget dårlig.
For det andre er jeg overrasket over at Svensson avdramatiserer funnene i rapporten. Dersom det ikke skulle være både sjokkerende og alarmerende at innvandrere er så til de grader overrepresentert på kriminalstatistikken, særlig når det gjelder mord, ran, voldtekt og andre grove forbrytelser, da viser jo det at man har resignert innfor en utvikling som er fullstendig destruktiv. Desto større grunn til bekymring!
Arve Meisingset kritiserer meg for å unnlate å analysere de ”samfunnsforhold som de ulike innvandrerne kom fra, deres familiebånd, alder, krigsopplevelser, nye situasjon, jobb, familieetablering, tiltak, integrering av etterkommere osv.” Men det er altså et hovedpoeng i den kronikken mitt innlegg bygde på, at ”invandrarnas överrepresentation i registrerad brottslighet kan inte förklaras med en enkel hänvisning till socioekonomiska faktorer”. De vanlige (bort)forklaringene som vi er blitt tutet ørene fulle med i alle år, kommer altså til kort, ser det ut til. Jeg synes det er på tide med litt mer ydmykhet fra innvandringstilhengerne også på dette punktet.
Svensson innrømmer at ”stora delar av samhällsutvecklingen under och efter 1990-talets kris gick i helt fel riktning” i Sverige. Dette førte i sin tur til økonomiske problemer, som igjen resulterte i ”en kaotisk och misslyckad integreringspolitik”. Dette er meget interessant, og jeg anbefaler folk å lese Svenssons innlegg i sin helhet (tilgjengelig fra HonestThinking).
Konsekvensen av det hun her skriver, er jo ganske enkelt at Sverige er på vei mot kaos og krise. Jeg mener, er det virkelig noen som tror at den svenske velferdsmodellen kan opprettholdes i det lange løp dersom innvandringspolitikken skal fortsette som nå? Før eller senere kommer dette systemet til å bryte sammen, noe som nok vil få de siste års erfaringer til å blekne.
Og det hele blir altså enda verre når man tar med i betraktning at kritiske røster undertrykkes som i knapt noe annet vestlig land. La meg gi et par eksempler i stikkords form. Sosialantropolog og professor Jonathan Friedman har i mange år skrevet fortvilte artikler, bøker og innlegg om den politisk korrekthet som dreper all debatt i Sverige. Han blir, så langt jeg kan bedømme, forsøkt oversett av mange.
Her i landet ser en rekke politikere fortsatt ut til å tro at et fremtidig muslimsk flertall i Norge er mer eller mindre utenkelig. I Sverige har man statsråd Jens Orback som sier: "Vi ska vara öppna och generösa mot islam och muslimerna för när vi blir i minoritet kommer de att göra likadant mot oss.”
Det er i og for seg prisverdig at en toppolitiker åpent og ærlig innrømmer at det er den veien det går. Det betenkelige ligger i at den svenske, politiske eliten ser ut til å være fast bestemt på å gjennomføre sitt innvandringspolitiske program uten plagsom innblanding fra folket. Denne eliten mangler både demokratisk, intellektuell og moralsk legitimitet, og er en skam for den vestlige verden!
Jeg gjentar derfor at Sverige er i ferd med å bli et av Europas mest ynkelige og patetiske samfunn; et skrekkeksempel på hva politisk korrekthet kombinert med maktarroganse og manglende ytringsfrihet kan føre til. Og jeg skal gjerne legge frem ytterligere dokumentasjon som underbygger min påstand om at Sverige ikke bare er inne i en destruktiv utvikling, men at dette også er knyttet til et politisk hykleri av sjeldent format.
Svensker flest er ålreite folk. Men i dette landet, som så å si alle nordmenn er glad i, finnes det en elite som ser ut til fullstendig å ha mistet gangsynet. Deres antivestlige prosjekt vil sannsynligvis lykkes i enda større grad enn de selv har regnet med, og konsekvensene kan komme til å bli enorme, ikke bare for Sverige, men også for nabolandene. Hvilket svik mot det svenske folket, og hvilket svik mot Norden forøvrig!
Tilbake til HonestThinking