Dette innlegget sto på trykk i Klassekampen 04.12.2007, og er en kommentar til George Monbiots artikkel Libertarians are the true social parasites, som Kk bragte i norsk oversettelse 15. november. Se dessuten mitt oppfølgende innlegg i Klassekampen 12.12.2007.
Se også første runde med tilsvar, samt andre runde med tilsvar.
Av Ole Jørgen Anfindsen, redaktør, HonestThinking
For et år eller to siden var det et leserinnlegg i Klassekampen der innsenderen understreket at hører man hjemme på venstresiden, så bør man også ha et visst menneskesyn. Hun skrev ikke mye om hva dette gikk ut på, men tok det nok for gitt at alle skulle skjønne at hun siktet til den nokså utbredte forestillingen om at mennesket egentlig er godt.
Det har lenge vært et mysterium for meg hvorfor fordelingspolitikk, solidaritet og fellesskapsløsninger stadig blir markedsført hånd i hånd med virkelighetsflukt. Hvorfor ikke overlate skjønnmaling og virkelighetsfornektelse til kyniske markedsliberalister, og satse på at ærlighet varer lengst, også for den som ønsker å fremme venstresidens politikk på det ene eller andre området?
Desto mer forfriskende å se at Kk 15. november lot George Monbiot slippe til med en helsides artikkel som bryter fullstendig det meste av det venstresiden har dosert på dette området så lenge jeg kan huske. Her er noen utvalgte utsagn (min uthevelse):
”Jeg mener at mye av vår atferd er styrt av vår evolusjonshistorie. ... [Biologen og markedsliberalisten Matt Ridley] mener at moderne mennesker vil oppføre seg bra om de overlates til seg selv, mens jeg mener at de trolig vil oppføre seg dårlig. ... Ridley og jeg har samme syn på menneskenaturen: Vi er i bunn og grunn egoister. ... Overalt hvor moderne mennesker, ubundet av klanens snevre sosiale normer, uhemmet kan forfølge sine genetiske interesser, vil de skade andre. De vil stjele andres ressurser, ... de vil lyve, stjele og drepe. ... Vi trenger en stat som belønner oss for å samarbeide, og straffer oss for å stjele og bedra. ... Menneskenes velvære kan nå, som for én million år siden, bare garanteres av gjensidig innsyn og regulering.”
Den biologisk skolerte Monbiot vet tydeligvis litt for mye om menneskets natur til å tro på ovennevnte menneskesyn, som er så vanlig blant venstreintellektuelle.
Det paradoksale er imidlertid at mens Monbiot og alle andre på venstresiden er enige om at de kapitalistiske markedskreftene må tøyles, så er de fleste venstresidefolk samtidig ivrige tilhengere av at de demografiske markedskreftene skal få mer eller mindre fritt spillerom. Dette er ikke noe trivielt paradoks, for årsaken til at vi har behov for reguleringer er den samme innen begge disse områdene, nemlig at vi mennesker er skrudd sammen på en slik måte at vi har en tendens til å favorisere oss selv og dem som står oss nærmest, noe som særlig gjør seg gjeldende i dårlige tider. Jfr den store artikkelen om befolkningskollaps i Europa og professor Arne Sundes utsagn om at velfersstaten etter hvert vil måtte avvikles om utviklingen fortsetter (Kk 10.11.2007).
Så hva er det som hindrer folk på venstresiden i å se sannheten i øynene på dette området? Jeg mistenker at det er idealet om alltid å skulle se ting fra den ”undertryktes perspektiv”. Kapitalister er ikke undertrykte, så de bør tas. Alle ikke-vestlige mennesker er per definisjon undertrykte og/eller ofre for vestlig imperialisme, så de må ikke møtes verken med restriksjoner eller krav. At vi kan være ganske sikre på at denne tenkningen på sikt gjør både innvandrerne og land i den tredje verden en bjørnetjeneste, ser ikke ut til å skape den helt store bekymringen rundt forbi.
Tilbake til HonestThinking