Venstresidens menneskesyn II

Av Ole Jørgen Anfindsen, redaktør, HonestThinking

Takk til Lone Dybdal og Per Bull Holmen for interessante tilsvar her i Klassekampen 10. desember.

Dybdal understreker at hun hører hjemme på venstresiden, uten at det medfører at hun har den typen menneskesyn jeg kritiserte 4. desember, nemlig, med hennes egne ord: ”den villfarelse å anta at mennesket er godt”. Det er jo bra, og jeg håper hun får følge av mange andre, som ser det intellektuelt utilfredsstillende i å holde seg med et menneskesyn som både er i strid med all tilgjengelig empiri, og dessuten uforenlig med grunnleggende, evolusjonsteoretisk innsikt.

Dybdal gjør, om jeg forstår henne riktig, et poeng ut av at det finnes en filosofisk tradisjon for å hevde at ikke-egoistisk moral er egoistisk lønnsomt. Greit. Ikke minst Richard Dawkins har skrevet en god del om hvordan nyere forskning har bekreftet dette.

Det forhindrer dessverre ikke at mange mennesker likevel er så irrasjonelle at de foretrekker det som gir kortsiktig, egoistisk behovstilfredsstillelse fremfor rasjonell atferd som bare gir egoistisk belønning på lang sikt, og da gjerne kun dersom også andre medlemmer av et fellesskap er forpliktet på de samme, rasjonelle normene. All erfaring tilsier at menneskenaturen ikke er så edel og rasjonell som ønskelig; det bør man ta hensyn til i utformningen av praktisk politikk.

Det er jo trist at jeg ikke tok vare på det tidligere nevnte Kk-innlegget som i sin tid nærmest impliserte at ”nå må ikke vi på venstresiden glemme hva slags menneskesyn vi har forpliktet oss på”, men jeg tror ikke det kan være noen tvil om at den naive oppfattelsen av mennesket som godt, fortsatt har stor utbredelse, hvilket i så fall er et av de største problemene på venstresiden overhode.

Og det er vel nettopp derfor de dype og viktige innsiktene forfattere som William Hamilton, Richard Dawkins og E. O. Wilson formidler, og som George Monbiot tydeligvis kjenner godt til, er blitt møtt med så omfattende fordømmelse fra venstreintellektuelle som ikke ønsker å bli konfrontert med ubehagelig fakta om menneskets biologiske natur. Se min anmeldelse av Hessen og Lies bok Genenes gåte, for litt mer kjøtt på akkurat det beinet.

Holmens innlegg har en helt annen vinkling, og tar opp spørsmålet om hvordan styring av de demografiske markedskreftene eventuelt kunne implementeres. Det er en diskusjon jeg gjerne blir med på, og vi kan jo ta utgangspunkt i hans forslag på dette området:

”Denne migrasjonen reguleres i dag nesten utelukkende gjennom restriksjoner. Dette er lokale tiltak beregnet på å beskytte hvert enkelt lands egne interesser, og er ikke i god sosialistisk ånd. Skulle vi styre disse markedskreftene etter sosialistiske prinsipper måtte vi ha et globalt organ, som gjennom diverse incitament kunne dirigere migrasjonsstrømmene der de anses å tjene fellesskapets interesser.”

For at en slik ordning skulle kunne bli balansert og rettferdig, er det en helt avgjørende forutsetning som må være på plass, og det er nettopp at mennesket må være godt. Demokrati og maktbalanse kan bare fungere i samfunn opp til en viss størrelse, der innbyggerne har tilstrekkelig mye til felles, og der man tar høyde for menneskets sanne natur. Manglende forståelse for dette er nok en viktig grunn til at venstresidens prosjekter har en lei tendens til å være utopiske, og derfor som oftest ender i diktatur og/eller blodbad.

Det alle mennesker med hjertet på rett plass snart bør begynne å tenke på, er hvordan vi kan unngå at det multikulturelle prosjektet ender opp på samme måte.

Tilbake til HonestThinking