Denne artikkelen ble publisert på TidensTegn.no 03.05.2007. Se også oppfølgerartikkelen Etnofobi.
Av Ole Jørgen Anfindsen
og Jens Tomas Anfindsen
redaktører, HonestThinking
Øyvind Strømmen retter i artikkelen Kva for ein biologi? (TidensTegn.no 12.04.2007) et kritisk søkelys mot nettstedet HonestThinking og oss som driver det. De viktigste stikkordene er etnisitet og biologi, demokrati og fascisme.
Artikkelen i seg selv, og ikke minst den heftige debatten som i etterkant har kommet på tt.no, viser med all ønskelig tydelighet at dette er brennbare temaer som engasjerer og forarger, og der muligheten for å bli stemplet med de mest stigmatiserende ord og uttrykk, lurer som en gjedde i sivet for den som våger seg ut på mer enn ankeldypt vann i disse spørsmålene.
Vi tillater oss derfor å drøfte de aktuelle momentene såpass grundig at vi forhåpentlig kan styre klar av de mest aktuelle misforståelsene i fortsettelsen.
Strømmen skriver: ”Eg lurer eigentleg på kven det er som meiner at etnisitet er heilt uvesentleg. På meg verkar det som om Honest Thinking gjer noko ganske typisk: dei stiller opp ein draumemotstandar å diskutera mot, og bryr seg lite ved om denne draumemotstandaren er ein eventyrfigur eller ein kar på universitet som har så sære og høgtsvevande meiningar at alle for lengst har slutta å høyra etter.”
Strømmen mener med andre ord at vi bedriver stråmannsargumentasjon når vi polemiserer og/eller argumenterer mot det syn at etnisitet spiller liten eller ingen rolle for samfunnsutviklingen. Vi tror han bommer her. For det første har vi inntrykk av at mange innvandringstilhengere skyr etniske spørsmål som pesten. For det andre er det også en del innvandringsskeptikere som ser ut til å ønske å holde etnisitet utenford debatten (f.eks. Hege Storhaug og Hallgrim Berg). For det tredje legger Strømmen en for snever definisjon av etnisitetsbegrepet til grunn.
Det siste skinner igjennom når han skriver følgende: ”Kan Anfindsen forklara meg kva sjølvsagte moment etnisitet inneber utover sosiale fenomen som språk, kultur og rituelle tradisjonar?” Javisst kan vi det. Etnisitet handler, i tillegg til sosiale fenomener, også om hvor vi kommer fra, hvem våre forfedre er, hvilket folk vi tilhører. Altså handler etnisitet nødvendigvis også om biologi.
Et illustrerende eksempel finner vi på nettsidene til Afrikan Youth in Norway - AYIN (vår uthevelse):
”Afrikanskhet er knyttet til opprinnelse fra det afrikanske kontinentet. AYIN anvender en inkluderende, pan-afrikanistisk definisjon som omfatter barn av en eller to afrikanske foreldre, afrikanske barn som er adoptert til Norge, barn som har afrikansk avstamming (også for flere slektsledd siden) og de som har diasporansk-afrikansk bakgrunn (dvs. fra Karibien, USA, Sør-Amerika etc.). Afrikansk uttrykker her altså avstamming/blodsbånd - ikke hvor man er født, hvilket språk man snakker eller hvilket statsborgerskap man har.”
HonestThinking hevder altså at både biologi og kultur spiller inn i konstitueringen av etniske grupper. Det viktigste for oss, når vi diskuterer etnisitet i sammenheng med flerkulturalitet og integrasjon, er at etnisitet tilsynelatende spiller en avgjørende rolle for menneskers opplevelse av identitet og tilhørighet. Og hvilke forfedre mennesker har spiller så absolutt inn i denne identitetsopplevelsen. Dette bør være klart for eksempel hva angår jøder og arabere, og vektlegges, som vi nettopp har sett, av AYIN. Vi tror det er god grunn til å anta at etnisitet vil få økende betydning i Europa fremover.
Hele problemstillingen er forankret i det gamle spørsmålet om forholdet mellom kultur og natur. Ingen av oss kjenner blandingsforholdet mellom disse to komponentene, men det vi kan være sikre på, er at begges andel av etnisitetsbegrepet er større enn null.
En som hevder at individers identifikasjon med etniske grupper utelukkende handler om biologi, er enten uvitende eller uærlig. En slikt posisjon legger altfor stor vekt på biologi, og blir derfor gjerne rubrisert under begrepet biologisme.
Den motsatte ytterlighet er å hevde at individers identifikasjon med etniske grupper overhode ikke handler om biologi, men altså utelukkende om sosiale fenomener, og uttrykkes gjerne med en formulering om at etnisitet og/eller rase er ”sosiale konstruksjoner”. Også en person som hevder noe slikt, er enten uvitende eller uærlig. Vedkommende lider av biofobi.
Strømmen kan jo selv forklare om han er en biofob eller ikke, men han har i hvert fall ordlagt seg på en måte som skaper usikkerhet.
Og hvilken annen forklaring enn biofobi er i det hele tatt mulig, når presumtivt intelligente og kunnskapsrike akademikere eller byråkrater kan få seg til å hevde at etniske grupper og avledede begreper er ”sosiale konstruksjoner”. Det er ikke det at begrepene ikke inneholder elementer av sosial konstruksjon; det gjør de sikkert. Løgnen består i å unnlate å nevne at de nødvendigvis også må inneholde biologiske elementer.
Vi forstår selvsagt motivasjonen bak det hele. Det finnes en ikke ubegrunnet frykt for at dersom man snakker sant om disse tingene, da kan det skape grobunn for rasisme og lignende, med folkemord, etnisk rensing og andre uhyrligheter som konsekvens. Altså har vi tilsynelatende ikke noe annet valg enn å lyve i den gode saks tjeneste. Og om vi bare lenge nok undertrykker kritiske røster, samtidig som vi forsikrer folk at det bare gjelder å få rettet opp et aldri så lite ”kulturelt etterslep” hos visse grupper, da vil det multikulturelle prosjektet lykkes.
Vi tror imidlertid en slik strategi basert på slike hvite løgner, er dømt til å mislykkes. Ærlighet varer lengst. Selvsagt er det interessante sammenhenger mellom naturvitenskap og etikk, men relasjonen mellom de to domenene er ikke symmetrisk. Naturen er som den er, uansett hva noen måtte mene om ulike etiske spørsmål (det forhindrer ikke at naturvitenskapelig forskning må skje innenfor etiske rammer, men det er et helt annet tema). Etikk er derimot nødt til å la seg informere av vitenskapelig erkjennelse for å være troverdig og bærekraftig.
En del geistlige var i sin tid avvisende til Galileis oppdagelser, fordi de ikke stemte med deres verdensbilde. Det hjalp ikke, og det var bare et tidsspørsmål før kirkens menn ble innhentet av virkeligheten. De som kjempet mot vitenskapen, har i ettertid blitt oppfattet som representanter for en sær kult.
I dag står vi overfor et nytt presteskap og en ny kult. Av flere grunner passer det å kalle den multikulten. Den har sine egne dogmer, og den forfølger sine kjettere akkurat slik middelalderens kirke gjorde (om enn med andre midler). Ett av dogmene er tydeligvis at biologi er uten betydning for menneskelig utvikling. Nå kan det selvfølgelig hende at biologi spiller en forholdsvis perifer rolle når det gjelder dette med etniske grupper. Mulig det. Men det er i så fall noe man finner ut ved hjelp av systematisk forskning over lang tid, ikke noe man vedtar basert på filosofiske overveielser.
En slik vilje til å komme til bunns i disse spørsmålene har vi hittil sett fint lite til. I stedet ser vi en intens motvilje mot i det hele tatt å få dem belyst, noe som er grundig illustrert av Dag Herbjørnsrud og Stian Bromark i deres bok Blanke løgner, skitne sannheter. De treffer etter vår mening, og tilsynelatende uten selv helt å innse rekkevidden av det, spikeren på hodet når de påpeker at sannheten ofte er ”skitten”, mens løgner som kan brukes for å feie ubehagelige forhold under teppet, ofte ser blanke, rene og fristende ut.
Etter ovenstående drøftelse burde vi nå være i en posisjon der Strømmens spørsmål kan besvares. Vi beklager forsåvidt at vi har plaget leserne med såpass mye bakgrunnsstoff, men disse problemstillingene er så brennbare og tabubelagte, at vi ikke kan ta sjangsen på å gå nærmere inn på dem uten å gjøre nokså grundig rede for hva vi mener og hva vi ikke mener (noe som vil bli enda tydeligere nedenfor).
På den ene siden ønsker vi altså å markere avstand til alle som vil misbruke biologi til å fremme forakt, hat eller nedlatenhet overfor ulike folkegrupper, på den annen side ønsker vi samtidig å argumentere klart og tydelig mot det totalt utopiske syn at biologi er uten betydning. Dette er ikke alltid like enkelt, og derfor er vi nødt til å sikre oss ganske grundig.
Men la oss nå se på de gjenstående spørsmålene og utfordringene fra Strømmen. Han tar utgangspunkt i følgende avsnitt fra et innlegg en av oss hadde i Klassekampen 07.10.2006:
”Og i stedet for legge til rette for at at ulike etniske grupper over tilstrekkelig lang tid kan smelte sammen eller i det minste utvikle tette bånd, har man opphøyd etnisk virkelighetsfornektelse til offisiell politikk, i naiv tro på at resultatet av utallige generasjoners kulturelle og biologiske evolusjon kan elimineres i løpet av noen få tiår, om man bare intenst og lenge nok innbiller folk at inni er vi like.”
Etter dette sitatet kommer Strømmens med følgende spørsmål: ”Kva vert her meint med «biologisk evolusjon»?”. La oss først understreke at vi her ikke bare skrev om biologisk evolusjon, men også om kulturell evolusjon. Vi ønsket å få frem at begge disse momentene må med for å få en helhetlig forståelse av de underliggende prosessene. Dette er helt i tråd med hva filosofen Daniel C. Dennett skriver i sin bok Darwin’s dangerous idea – evolution and the meanings of life (han ble forøvrig portrettintervjuet i Klassekampen 21.12.2006).
Mer spesifikt så mener vi følgende med begrepet ”biologisk evolusjon”: Enhver endring i frekvenser av forekomster av informasjonsbærende strukturer (les: gener) i menneskers DNA. Med andre ord så sikter vi her til enhver endring i menneskelig arvemateriale over tid. Dette gjelder uavhengig av om endringene skjer som en følge av seleksjonspress eller gentisk drift.
La oss også understreke at vi valgte å bruke ovenstående formulering om kulturell og biologisk evolusjon fordi vi ønsket å minne leserne på at de forskjellene som finnes mellom ulike etniske grupper, er et resultat av tildels svært langvarige prosesser. Skal vi ha håp om å overvinne disse forskjellene, må vi være forberedt på at det vil ta sin tid. På den ene siden understreker vi altså at vi tror folkegrupper kan smelte sammen, på den annen side understreker vi at det er gode grunner til å anta at en slik prosess ikke vil være mulig å gjennomføre på kort tid.
Merk at vår drøftelse av disse spørsmålene ikke hviler på noen spesiell variant av evolusjonsteorien. Enten man har et gen-sentrisk syn på evolusjon eller ikke, enten man aksepterer en Darwinistisk form for evolusjon eller ikke, så kommer man ikke bort fra de forholdene vi her påpeker. Faktisk trenger man ikke akspetere evolusjonsteorien i det hele tatt, for her snakker vi jo om det som ofte omtales som mikroevolusjon (evolusjon innen en art eller nært beslektede arter), hvilket er akseptert av stort sett alle kreasjonister.
Kort sagt: så sant man godtar at ethvert enkeltindivids arveanlegg er blitt til ved hjelp av naturlige prosesser, så finnes det ingen mulighet, selv ikke ved hjelp av filosofiske eller teologiske krumspring, å komme unna det faktum at mennesker, i likhet med alt annet liv på jorden, er underlagt biologiens lover.
Og det betyr, enten vi liker det eller ikke, at biologisk evolusjon er i aksjon hver eneste gang et menneske unnfanges. Selvsagt vil de biologiske forskjellene dette gir opphav til, for visse etniske gruppers vedkommende være så små at de knapt kan identifiseres selv ved hjelp av DNA-analyse, mens de for andre etniske gruppers vedkommende er større. Hvor store de er, vet ikke vi, men de er der, og de er store nok til at vi mennesker ikke kan unngå å legge merke til dem. Derfor kan vi heller ikke unngå å bli påvirket av dem, og det er dessverre noe av sakens kjerne i denne sammenhengen.
Strømmens neste spørsmål lyder som følger: ”Meiner brørne Anfindsen at det finst grunnleggjande biologiske forskjellar som gjer det vanskeleg for til dømes marokkanarar og spanjolar å leva saman?” Svar: Vi vet ikke.
Vi vet for lite om både marokkanere og spanjoler til å kunne uttale oss om dette. Det er godt mulig at summen av etniske forskjeller (både kulturelle og biologiske) er såpass liten at disse to gruppene fint kan leve side om side i et symbiotisk forhold. Kanskje kan de til og med smelte sammen på en fredelig måte om man tar tiden til hjelp. Og muligens handler dette primært om språk, kultur og religion, mens biologi spiller en sekundær rolle. Men, altså, vi vet ikke.
Svar på slike spørsmål finner man bare ved å forske. Strømmen stiller imidlertid spørsmålet på en slik måte at man kan lure på om han egentlig foretar en a priori avvisning av muligheten for at biologi i det hele tatt kan være relevant. Det er i så fall en dogmatisk holdning som er uforenlig med rasjonell tenkning.
Strømmen avslutter sin artikkel slik: ”Sidan eg har funne meg ei utanlandsk kone vil eg gjerne også ha greie på kvar grensene for desse biologiske forskjellane går? Eg håper brørne Anfindsen kan gje meg eit svar. ”
Det er bare å beklage, men dette kan vi selvsagt ikke svare på. Vi pretenderer ikke å sitte inne med spesifikk kunnskap om biologiske forskjeller mellom folkegrupper. Vi påpeker bare at det er utenkelig at slike forskjeller ikke finnes. De kan være små eller store, men, som også Richard Dawkins tidligere har påpekt, det ville være litt for politisk korrekt til å være sant, om forskjeller ikke eksisterte i det hele tatt.
Strømmen gjør forøvrig et nokså stort poeng ut av dette at vi ved en rekke anledninger har vist til (og dessuten publisert) ulike skriverier av bloggeren Fjordman. Javisst, vi mener han er en av de dyktigste og mest kunnskapsrike aktørene i bloggosfæren, og vi viser til ham dersom vi tror han kan tilføre våre lesere noe verdifullt. Vi deler ikke alltid hans vurderinger, men tviler på om det kan være dekning for å kalle ham fascist (vi har ikke møtt ham, og vet ikke hvem han er; han har tydeligvis sine grunner for å være anonym).
I en oppfølgende kommentar, som svar på leserinnlegg om sin egen artikkel, skriver Strømmen 21.04.2007 følgende:
”På bakgrunn av andre ting vi har lest på Honest Thinkings nettside har vi vanskelig for å forestille meg at de forfekter fascisme. Vi registrerer imidlertid at de viser til Fjordman både titt og ofte på sine nettsider; og etter min oppfatning - et resultat av min ærlige tenkning - er det liten tvil om at Fjordman er en moderne fascist.”
Vi mener det bør være ganske så tydelig at HonestThinking ikke ”forfekter fascisme”. Når det gjelder Fjordman, registrerer vi at han gjennomgående argumenterer for vern av demokratiet, og mot anti-demokratiske, totalitære politiske strukturer. Vi vil derfor gjerne se mer håndfaste bevis for Strømmens svært sterke beskyldning, før vi i det hele tatt tar den alvorlig.
Vi kan være enige i at Fjordman tar hardt i av og til, og dersom han skulle mene at vi allerede nå er kommet i en situasjon der europeere må gjøre opprør mot myndighetene med alle tilgjengelige midler, så kan vi ikke følge ham. Vi tror at fri og åpen debatt, slik demokratiet forutsetter, fortsatt er veien å gå, selv om det etter hvert ser nokså mørkt ut ikke bare for Europa, men for hele den vestlige sivilisasjon.
Vi tolker imidlertid Fjordman slik at før eller senere må dagens utvikling resultere i at samfunnet bryter sammmen. Det tror vi han har rett i. Dagens politikk bygger på skjønnmaling, løgn og fortielser, og er derfor ikke bærekraftig. Før eller senere vil Europa bli innhentet av virkeligheten, og da kan mye skje. Ett eller annet sted på veien mot sammenbruddet, kommer man til et punkt der staten ikke lenger kan forvente lojalitet fra sine borgere. Vi er ikke der ennå, men det er dessverre mye som tyder på at vi er på vei dit.
Og det er altså derfor det er dekning for å snakke om et ”svik” fra våre politikere og fra samfunnseliten. Det multikulturelle prosjektet er påtvunget oss med udemokratiske midler, og det videreføres med hersketeknikker og manipulasjon som til tider er av verste skuffe.
Politikere og myndigheter unnlater å fortelle den hele og fulle sannhet om hva som er i ferd med å skje med våre samfunn; mange akademikere bruker all sin intellektuelle kraft på å tåkelegge og forvanske sentrale spørsmål, i stedet for å forstå og forklare disse; og media hindrer motforestillinger fra å komme til orde i den grad de burde. Stort mer antidemokratisk kan det ikke bli, og dagens utvikling peker dessverre stadig sterkere i retning av et totalitært system.
Dette er, i korte ordelag, årsaken til at europeere har grunn til å føle seg sveket og dolket i ryggen. Foreløpig er prisen vi betaler bare sånn passe høy, men det vil nok endre seg.
Vi har tidligere skrevet at et sunt samfunn bør kunne tillate et så stort etnisk mangfold som mulig, men ikke større. Som Strømmen påpeker, skrives det ikke spesielt mye om etnisitet på HonestThinking, men vi passer altså på å nevne det en gang i blant. Vi bør snakke så lite om etnisitet som mulig, men ikke mindre.
Vi forstår godt at etnisitet er et tabubelagt emne, for de etiske dilemmaene står i kø her. Men vi bygger ikke fremtidens samfunn ved ønsketenkning, og vi forebygger ikke rasisme og fremmedhat ved å fornekte virkeligheten. Etniske konflikter har ført til utallige tragedier opp gjennom historien, og verden er fremdeles full av dem. Snart kommer de for fullt også i Europa, i hvert fall om vi skal fortsette å late som om utfordringene ikke eksisterer.
Vi har gang på gang understreket at vi ønsker at Norge skal være et godt land å bo i både for nordmenn og innvandrere. Vi tror imidlertid en slik målsetting er svært mye vanskeligere å oppnå enn hva innvandringstilhengerne vil ha det til. Skal vi ha noe som helst håp om å lykkes, må vi begynne med å snakke sant på alle relevante områder, inkludert biologi. Biofobi fører ikke noe godt med seg i det lange løp.
Vi stiller selvsagt ikke spørsmål ved om ulike etniske grupper kan smelte sammen i biologisk forstand. Vår påstand er at etnisitet er vesentlig for menneskers opplevelse av identitet og tilhørighet, at både kultur og biologi utgjør en større komponent enn null i konstitueringen av etniske grupper, og at likheter og forskjeller mellom slike grupper har betydning for deres mulighet for å kunne integreres med hverandre på en fredelig og harmonisk måte.
Tilbake til HonestThinking