Dette innlegget sto på trykk i Klassekampen 28.03.2008. Det republiseres på HonestThinking 01.04.2008, etter avtale med forfatteren.
Av Osamah Rajpoot, Student ved Teologisk Fakultet, Universitetet i Oslo
Ole Jørgen Anfindsen har en interessant artikkel om et "Europa under press" [25.03.2008]. Av hans artikkel kan man blant annet trekke ut følgende konklusjoner:
1. Europas makt ligger i kristne hender (motsatsen til islam)
2. Europas maktbalanse trues av radikale muslimer med en grunnleggende forskjellig virkelighetsforståelse
3. Europa og islam defineres som mer eller mindre monolittiske størrelser
4. Manglende kompleksitet og nyanseringer i de mellommenneskelige forhold
Anfindsen sier at ethvert folk må ha et metafysisk verdensbilde og det impliseres at religion, etnisitet og språk er avgjørende faktorer for menneskers selvforståelse. Han tar ikke med at det eksisterer veldig mange andre faktorer som definerer folks virkelighetsoppfattelse. Det ene er den kapitalistiske konsumkultur som ikke kjenner noen menneskelige grenser, troen på ulike religioners sannhet er en annen faktor som gjør at mennesker ser på hverandre som likeverdige og en mer eller mindre økonomisk stabil infrastruktur gjør at folks forhold til andres forskjeller ikke blir oppfattet som negativt. Det som er felles for alle disse faktorene er at man ser ikke på hverandre som grunnleggende ulike. Tanken om rettferdighet og det at ens moralske samvittighet ikke er begrenset til medlemmer av ens religion, folk eller kultur, er noe som binder folk sammen, tross ulikheter.
Et annet sted skriver Anfindsen varmt om moderate muslimer som ikke er motvillige til den vestlige kultur, med det premisset som utgangspunkt at ikke-moderate muslimer er det. Kan man gjøre et slikt skille? Europa er ikke en absolutt enhet, ei heller islam. Det finnes ytterliggående krefter hos alle folk og i alle kulturer og Anfindsens påstander om fremtidige religiøs/etniske konflikter er kanskje kun relevante for fundamentalister; hva enten de er sekulære, kristne eller muslimer. Så lenge ethvert samfunn sikrer sine borgere lik økonomisk frihet, så lenge man anerkjenner den universelle etikken og moralen i alle religioner og så lenge man ikke definerer menneskers religiøse, etniske eller rasemessige forskjeller som grunnlag for en negativ annerledeshet, men ser heller på ethvert menneske som en del av et større samfunn, vil ikke kulturelle forskjeller skape problemer. Det eneste som avgjør dette er den menneskelige motivasjonen som ligger bak; og den er felles for alle. Hvis man ønsker at forskjeller skal ha en grunnleggende betydning, så har får det det. Men dette er altså et valg, det følger ikke av noen naturlig orden.
Anfindsen mener at hypotetiske fremtidskonflikter basert på religion/etnisitet bør sette rammer på hvor mye frihet man skal gi innvandrerne (muslimene). Hva legger han i dette? skal man begynne å forskjellsbehandle muslimer med utgangspunkt i deres tro? Dette vil i hvert fall danne grobunn for alvorlige konflikter og Anfindsen bør heller se å komme seg ut av disse tankemønstrene som vil danne grunnlaget for tankesystemer intet moralsk menneske vil vedkjenne seg, jamfør de totalitære ideologier.
Tilbake til HonestThinking