Dette intervjuet sto på trykk i Dagbladet 15.04.2010, og republiseres av HonestThinking 18.04.2010. Se også det råmaterialet som, sammen med en oppfølgende telefonsamtale, lå til grunn for dette Db-oppslaget.
Intervju med redaktøren av HonestThinking.
Av Marie Melgård, Dagbladet.
- Du sier i dagens Vårt Land (dvs 14. april) at du vil gjeninnføre raselæren i samfunnsdebatten? Hvorfor det?
De forskningsresultatene jeg legger frem i min kommende bok, gir klare indikasjoner på at etnisitet/rase er et problemkompleks vi ikke kommer utenom. Den primære grunnen er at biologisk avstamning gir sterke føringer hva angår den enkeltes identitet, tilhørighet og lojalitet, noe som har direkte betydning for samfunnets sammenhengskraft. Den sekundære grunnen er at vår samfunnsform bygger på en implisitt forutsetning om at gjennomsnittlig IQ i befolkningen er over et visst nivå. Betydelig innvandring fra grupper med lav gjennomsnittlig IQ, enten dette bunner i miljømessige eller genetiske årsaker, vil derfor gi opphav til store utfordringer.
–Hvilke utfordringer?
–Det er en sammenheng mellom lav IQ og det å [ha vanskelig for å] bli integrert.
–Du sier også at u-hjelpen har virket dårligere enn tenkt fordi man ikke har tatt hensyn til at ulike personer har ulik IQ. Hva legger du i dette?
–Det rådende intellektuelle paradigmet i den vestlige verden forutsetter at det ikke finnes raseforskjeller når det gjelder intelligens eller andre mentale egenskaper. Vi kan være mer enn 99 prosent sikre på at dette er en feilaktig antakelse, og det betyr at store deler av vår politikk bygger på falske forutsetninger. Bistandspolitikken er neppe noe unntak.
–I Eias Hjernevask ble rase koblet opp mot intelligens. Er afrikanere dummere enn europeere?
–Jeg vil ikke bruke ordet dummere, men det er bred enighet blant fagfolk om at det finnes betydelige IQ-forskjeller mellom europeere og afrikanere, [og] forskjellene går altså i afrikanernes disfavør, enten sistnevnte gruppe bor i Afrika eller i den vestlige verden.
–Men kan ikke dette være relatert til at testen kan være fordelaktig for noen, og ikke skyldes befolkningen?
–Vi har tester som er gode og som ikke er urettferdig for noen grupper. Det er ikke mulig å bortforklare at afrikanerne gjør det dårligere. IQ-gapet kan bli mindre med miljømessige tiltak, men det kan ikke elimineres.
–Hvorfor skårer afrikanerne dårligere, skyldes det biologien eller kulturen?
–Vi kan helt sikre på at dette skyldes en kombinasjon av arv og miljø, eller biologi og kultur; å hevde at det er bare det ene eller det andre, er fullstendig ekstremt.
–I boka beskriver du et etterkrigsparadigmet. Hva er dette?
Etterkrigsparadigmet er min betegnelse på det intellektuelt rammeverket som har dominert vestlige samfunn siden 1945. Det byggerpå antakelser om at mennesket er godt, at det ikke finnes forskjeller mellom kjønnene, raser og etniske grupper, og at gener og biologisk arv betyr lite. Miljø og påvirkning fra omgivelsene betyr mye mer. Dessverre er alle disse fire antakelsene falske. Det betyr at etterkrigsparadigmet er dødsdømt, og at det bare er et tidsspørsmål før det vil kollapse.
–Med disse verdiene til grunn har verden utviklet seg. Vi har fått likestilling, bukt med apartheid, raseskille og antisemittisme. Disse tankene har vel ført med seg noe positivt?
–Både ja og nei. Mye positivt har skjedd siden 1945 som har vært med på å forme og danne vestlige verden, men i det lange løp blir problemet større av å ikke snakke sant. Det er ikke holdbart å underslå at forskjeller finnes.
–Du sier at antirasister driver oss til et samfunn preget av etniske motsetninger, men hvordan kan det å peke på at noen er mindre intelligente enn andre være forsonerne og føre til færre motsetninger?.
–Ærlighet varer lengst. Det er bedre å se ubehagelige sannheter i øynene og så forsøke å finne humane og forsvarlige løsninger på de utfordringene dette gir opphav til, enn å skjønnmale virkeligheten og forfølge utopiske visjoner helt til det smeller.
Tilbake til HonestThinking