Her er skriftlige spørsmål og svar som lå til grunn for det oppslaget Dagbladet hadde 15.04.2010. Det er gjort noen språklige korrigeringer før epost-intervjuet legges ut på HonestThinking 18.04.2010.
Epost-intervju med redaktøren av HonestThinking.
Av Marie Melgård, Dagbladet.
- Du sier i dagens Vårt Land (dvs 14. april) at du vil gjeninnføre raselæren i samfunnsdebatten? Hvorfor det?
De forskningsresultatene jeg legger frem i min kommende bok, gir klare indikasjoner på at etnisitet/rase er et problemkompleks vi ikke kommer utenom. Den primære grunnen er at biologisk avstamning gir sterke føringer hva angår den enkeltes identitet, tilhørighet og lojalitet, noe som har direkte betydning for samfunnets sammenhengskraft. Den sekundære grunnen er at vår samfunnsform bygger på en implisitt forutsetning om at gjennomsnittlig IQ i befolkningen er over et visst nivå. Betydelig innvandring fra grupper med lav gjennomsnittlig IQ, enten dette bunner i miljømessige eller genetiske årsaker, vil derfor gi opphav til store utfordringer.
- Du sier også at u-hjelpen har virket dårligere enn tenkt fordi man ikke har tatt hensyn til at ulike personer har ulik IQ. Hva legger du i dette?
Det rådende intellektuelle paradigmet i den vestlige verden forutsetter at det ikke finnes raseforskjeller hva angår intelligens eller andre mentale egenskaper. Vi kan være mer enn 99% sikre på at dette er en feilaktig antagelse, og det betyr at store deler av vår politikk bygger på falske forutsetninger. Bistandspolitikken er neppe noe unntak.
- Du mener det finnes tre ulike menneskeraser, og at vi kan gradere dem etter intelligens. Er afrikanere dummere enn europeere?
Jeg understreket overfor VL-journalisten at det er umulig å gi et eksakt tall for antall raser (noe som er grundig drøftet i boken min), men sa at dersom man skal forenkle, så er det vanlig å si at brorparten av jordens befolkning kan plasseres i en av de tre hovedrasene. Det er bred enighet blant fagfolk om at det finnes betydelige IQ-forskjeller mellom europeere og afrikanere, enten sistnevnte gruppe bor i Afrika eller i den vestlige verden. Og forskjellene går altså i afrikanernes disfavør. Den faglige uenigheten handler om årsakene til disse forskjellene.
- Hvis så, hvorfor er det sånn? Biologi/kultur.
Vi kan være mer enn 99% sikre på at dette skyldes en kombinasjon av arv og miljø, eller biologi og kultur; å hevde at det er kun det ene eller det andre, er fullstendig ekstremt. Jeg er ikke i stand til å tallfeste fordelingen mellom arv og miljø, men det er nok ikke så veldig mange år før vi vil bli i stand til å fastslå dette med betydelig større nøyaktighet enn i dag. Og det å forske på hvor stor andel av intelligensforskjellene som skyldes miljø, og hvor stor andel som skyldes arv, er alldeles ikke så tåpelig eller umulig som en del forståsegpåere har villet ha det til de siste ukene.
- I boka beskriver du et etterkrigsparadigmet. Hva er dette?
Et paradigme er et intellektuelt rammeverk som påvirker eller styrer hvordan vi tenker og hvordan vi orienterer oss i tilværelsen. Etterkrigsparadigmet er min betegnelse på det intellektuelt rammeverket som har dominert vestlige samfunn siden 1945. Etterkrigsparadigmet bygger særlig på følgende fire antagelser:
Dessverre er alle disse fire antagelsene falske. Det betyr at etterkrigsparadigmet er dødsdømt, og at det bare er et tidsspørsmål før det vil kollapse.
- Hva er det du ønsker deg (hva bør komme etter dette)?
Det er lettere å kritisere det bestående enn å komme med løsning på alle problemene. Det vi trenger er ikke enkle svar på vanskelige spørsmål, men demokratisk og rasjonell debatt. Den som leter etter ferdige svar i min kommende bok, vil bli skuffet. Den som vil ha stoff til fornyet engasjement for demokrati, ytringsfrihet og rasjonell tenkning, vil finne mye stoff å gripe fatt i.
- Du mener i boka at det er en grense for hvor stort etnisk rasemessig mangfold vi kan tillate oss før det går galt. Uttdyp.
Her bygger jeg blant annet på arbeidene til den australske forskeren Frank Salter og hans bok On Genetic Interests. Salter har skrevet et eget appendiks til min bok, der han (i norsk oversettelse) forklarer hvordan sammenhengskraften i et samfunn vil bli alvorlig svekket dersom det etniske mangfoldet blir for stort. Dilemmaet er at en viss tilførsel av fremmede gener ser ut til å være godt for et samfunn (både kulturelt og biologisk), mens et for stort etnisk mangfold vil ødelegge samfunnet. Europa kommer til å bli et Jugoslavia i tiende potens om dagens utvikling får fortsette lenge nok.
- I boka kaller du antirasisme for en ”hatideologi” mot vesten og det hvite folk, og at det ikke skal få lov til å ødelegge vår sivilasjon. Forklar.
Antirasismen er en ideologi preget av forakt for vitenskapelighet og rasjonell tenkning. En del antirasister demonstrerer også i praksis at de er motstandere av at spørsmål knyttet til rase/etnisitet skal bli drøftet i full åpenhet. Dette har vi sett senest i forbindelse med Hjernevask. Den mer ekstreme delen av den antirasistiske bevegelsen er åpenbart av den oppfatning at hvite mennesker, i motsetning til de fleste andre, ikke bør få lov å ha selvstyre, eller leve i samfunn som de kan betrakte som sine egne. Mange utviser stor iver etter å legge den vestlige sivilisasjon i grus. I min bok legger jeg frem omfattende dokumentasjon på disse forholdene.
- Du sier at antirasister driver oss til et samfunn preget av etniske motsetninger, men hvordan kan det å peke på at noen er mindre intellegente enn andre være forsonene og føre til færre motsetninger?
Ærlighet varer lengst. Det er bedre å se ubehagelige sannheter i øynene og så forsøke å finne humane og forsvarlige løsninger på de utfordringene dette gir opphav til, enn å skjønnmale virkeligheten og forfølge utopiske visjoner helt til det smeller.
Tilbake til HonestThinking