Appendiks B – Faktorer som påvirker innvandringen

Av Dr. scient. Ole Jørgen Anfindsen, redaktør av HonestThinking

Etter å ha gjort rede for de grunnleggende forutsetningene om nettoinnvandring i perioden 2010 – 2060 på henholdsvis 9.000, 16.000 og 24.000 per år, skriver SSB-forskerne følgende [3] (min uthevelse):

Inn- og utvandringen har sammenheng med en rekke faktorer, bl.a. kriser og konflikter i verden, økonomisk utvikling både i Norge og andre land (bla. i Sverige), norsk innvandringspolitikk og internasjonale politiske forhold, som utvidelsen av EU. På alle disse områdene har det tidligere skjedd store og raske endringer over kort tid og dette kan komme til å skje igjen.

Dette er hva amerikanerne gjerne kaller en catch all phrase, og som på uformelt norsk kalles en helgardering. Det er også et eksempel på at helt avgjørende forutsetninger står med ”liten skrift” et sted der ikke alle vil legge merke til dem.

Vi er altså i den interessante situasjonen at vi på den ene siden ser at fagfolkene i SSB er fullstendig klar over at det kan komme til å skje ting som gjør deres egne fremskrivninger ugyldige, og har tatt høyde for dette, mens vi på den annen side ser at ulike samfunnstopper som burde ha forstått akkurat dette, for eksempel KrF-formann Dagfinn Høybråten [47] og professor Per Fugelli [56], går offentlig ut og kritiserer dem som påpeker at etniske nordmenn etterhvert vil bli en minoritet her i landet.

Men her må det være lov å spørre om det er godt nok at SSB helgarderer seg mot fremtidig kritikk slik vi har sett ovenfor. Mange vil mene at disse momentene burde ha vært konkretisert, og dessuten fremhevet tydeligere og drøftet grundigere enn bare å bli nevnt i et par setninger. Momenter som er såpass sentrale at de kunne ha vært drøftet eksplisitt av SSB, inkluderer følgende:

Tyrkia er et land med ca 70 millioner innbyggere. Hvor mange av disse kunne tenke seg å flytte til dagens EØS-område dersom Tyrkia blir EU-medlem? Og hvor mange av disse kunne tenkes å finne veien til Norge, gitt at vi allerede har en viss tyrkisk befolkning i landet?
«Euro-Mediterranean Partnership» (EMP), regulert av Barcelona-deklarasjonen, også kjent som «Common Strategy on the Mediterranean Region» [63, 64, 65, 66, 67, 68].
Etterretningsorganisasjonen AIVD advarer om at det nederlandske samfunn i verste fall kan være på vei mot oppløsning [34]. Det samme kan selvsagt heller ikke utelukkes i andre land som også er i ferd med å miste kontroll over utviklingen. Hvilke demografiske konsekvenser kan dette komme til å få for Norge og resten av Europa?
Nederland satte i 2005 ny rekord når det gjaldt emigrasjon: 119.275 mennesker forlot landet [57]. Året etter var tallet steget til 132.682 [58]. Mange av disse ønsket å bosette seg i USA, Canada, Australia eller New Zealand. Uroen i etterkant av drapene på Pim Fortuyn og Theo van Gogh, samt generell frustrasjon over at landet islamiseres mer og mer, ser ut til å være viktige forklaringer på at mange resignerer i forhold til Nederlands fremtid [48, 49]. Dette er et fenomen som etter hvert kan føre Nederland inn i en ond sirkel. Jo flere nederlendere som forlater landet, jo vanskeligere vil forholdene være for dem som blir igjen. En tilsvarende prosess er begynt i Tyskland, og i 2006 valgte 155.290 mennesker å forlate landet [59]. Hvilke konsekvenser vil det få dersom det samme fenomenet etter hvert gjør seg gjeldende også i Norge?
Utviklingen i Sverige er kommet lengre enn i Norge, og det kan neppe være særlig tvil om at trygde- og velferdssystemet der etter hvert vil komme under press (noe SSB ser ut til å antyde i ovenstående sitat). Hva vil skje i Norge dersom store deler av innvandrerbefolkningen i Sverige begynner å flytte til andre land i Skandinavia og Europa forøvrig? Hva blir konsekvensene for Norge om det svenske samfunnet rett og slett bryter sammen på grunn av en kombinasjon av (organisert) kriminalitet, terror, økonomiske problemer og etniske motsetninger (slik AIVD altså advarer om for Nederlands vedkommende)?
Befolkningsvekst de neste tiårene i noen av våre største innvandrerland, som for eksempel Pakistan, er forventet å bli ganske dramatisk. Hvilke konsekvenser kan dette komme til å få for den demografiske utviklingen i England, Sverige, Norge og andre vestlige land som allerede har store pakistanske befolkningsgrupper med økende politisk innflytelse? Tilsvarende spørsmål melder seg selvsagt ikke bare for Pakistan, men for flere andre land.

Et frihandelsområde som inkluderer både Europa, Nord-Afrika og Midtøsten

Av ovenstående punkter er «Euro-Mediterranean Partnership» (EMP) spesielt interessant. EMP bygger altså på den såkalte Barcelona-erklæringen, og om denne kan vi lese [63]:

Det meste av innholdet i Barcelona-deklarasjonen kan greit rubriseres som ikke-kontroversiell godhetshumanisme. Det skal bygges broer og det skal skapes forståelse. I gjensidig respekt og med menneskerettigheter og demokrati i førersetet, skal Europa og de sørlige middelhavslandene nærme seg hverandre, lære og la seg berike av hverandre. Og så videre, og så videre. Stort sett bare flotte og, oppriktig talt, gode og fornuftige ting. Imidlertid er det med hensyn til det økonomiske samarbeidet at enkelte mildt sagt kontroversielle målsetningene ligger begravet. Leser man igjennom deklarasjonsteksten finner man plutselig det følgende: «partene enes om å opprette et økonomisk og finansielt partnerskap som, i behørig hensyn til de ulike lands utviklingsnivå, vil baseres på den gradvise etablering av et frihandelsområde». Litt lenger ned i teksten leser man videre: «Partene har satt 2010 som mål for den gradvise etablering av dette området …».

Hvaforno’? Et frihandelsområde som inkluderer både Europa, Nord-Afrika og Midtøsten? … skal etableres innen 2010? Det er så man gnir seg i øynene. Man leser igjen. Og jo da, slik er det. Går man så videre med litt detektivvirksomhet, vil man raskt finne ut at planene om å etablere et slikt frihandelsområde ikke bare finnes i festtaler og festelige deklarasjoner, men at de faktisk er i ferd med å realiseres. Etter Barcelona-konferansen av 1995 har EMP-landene møttes på åreviss basis for å overvåke og planlegge progresjonen i integrasjonsarbeidet. Frihandelsområdet har nå fått et offisielt navn, «The Euro-Mediterranean free trade area», og planlegges å skulle omfatte også EFTA-landene. Viktige skritt i retning av harmonisering av de ulike landenes regelverk for transaksjoner av varer og kapital er allerede tilbakelagt, og arbeidet for ytterligere harmonisering pågår for fullt. En torn i øyet på en del av deltagerne er imidlertid at også Israel deltar i partnerskapet, hvilket krever spesielle tilpasningsregler for land som reserverer seg mot handel eller diplomatisk kontakt med Israel.

Hva vil så opprettelsen av dette EMP-frihandelsområdet innebære? Er det bare snakk om en praktisk tillempning og harmonisering av handelsregler, eller står det noe mer på spill? Er det euro-arabiske partnerskapet en bekreftelse på Bat Ye’ors tese om at Europa har begitt seg inn på et samarbeid med araberlandene som i praksis medfører at europeisk politikk vil bli holdt som gissel for arabiske interesser i Midtøsten? Er EMP-frihandelsområdet den fulle geopolitiske realiseringen av Eurabia? Denne journalist kan ikke gi skråsikre svar på disse spørsmålene, men det er mulig å gjøre seg noen reflekterte vurderinger om saken.

EUs fire friheter utvides

På et toppmøte for utenriksministere fra EMP-landene i Dublin, 5.-6. mai 2004, vedtok ministrene en samlet erklæring om å styrke Barcelona-prosessen, utvide EMP til å inkludere også Iran, og – viktig! – arbeide for en gradvis utvidelse av «EUs fire friheter» til å gjelde hele EMP-området. EUs fire friheter innebærer fri flyt av varer, tjenester, mennesker og kapital. Ingen vet riktig hva virkningene vil bli dersom disse frihetene utvides til å gjelde hele Nord-Afrika og Midtøsten, men det er i hvert fall ganske klart at potensialet for dramatiske, destruktive omveltninger i Europa er stort.

Enten Tyrkia blir med i selve EU eller bare assosiert partner i MEFTA, vil et EMP-frihandelsområde uansett innebære at flere hundre millioner mennesker fra relativt fattige, overbefolkede og underutviklede, islamske land får frie konkurransevilkår på EUs arbeidsmarked. Dette vil ganske sikkert medføre stor muslimsk arbeidsinnvandring til Europa.

Fjordman er kommet til en tilsvarende konklusjon i sin artikkel Eurabia-koden [65] (uthevelse i original):

Jeg bestemte meg for å skrive The Eurabia Code etter en kommentar fra en kjent journalist, som påstod at tesen om Eurabia, som fremsatt i Bat Ye'ors bok Eurabia: The Euro-Arab Axis, var en konspirasjonsteori på linje med Sions vises protokoller. Jeg er dypt uenig. Jeg mener at det finnes langt mer informasjon om dette tilgjengelig, både om den historiske bakgrunnen for hvorfor Eurabia ble opprettet, hvordan det fungerer i praksis og hva slags avtaler som er inngått, enn om den sinnssvake teorien at det var den amerikanske regjeringen selv som stod bak terrorangrepene i 2001, eller at Twin Towers i New York kollapset under en kontrollert sprengning. Så hvorfor skriver nesten ingen journalister om Eurabia? [...]

Det kanskje mest oppsiktsvekkende jeg har funnet ut er at det pågår forhandlinger om et stort frihandelsområde som inkluderer ikke bare Europa, men også Nord-Afrika og Midtøsten. Problemet med dette er at det ikke bare dreier seg om lavere tollsatser, det dreier seg om at de såkalte fire friheter fra EUs indre marked, INKLUDERT FRIHETEN TIL Å KRYSSE NASJONALE GRENSER, skal utvides til å inkludere arabiske land. Dette står svart på hvitt i opptil flere dokumenter jeg har lest, og et par jeg linker til.

Man i full gang med å etablere et dyptgripende politisk, kulturelt og økonomisk samarbeid mellom dagens EU og landene i Nord-Afrika og Midt-Østen, med potensial for enorme demografiske endringer. Likevel kan jeg ikke se at SSB drøfter dette helt avgjørende forholdet med ett eneste ord i sin fremskrivning fra 2005 med tilhørende bakgrunnsinformasjon. Det er oppsiktsvekkende.

Det dreier seg altså om informasjon som er fritt tilgjengelig, og det ser ut til å foreligge to hovedmuligheter når det gjelder SSBs manglende omtale av saken:

Dersom forskerne i SSB ikke kjenner til EMP, da gjør de ikke jobben sin.
Dersom de kjenner til EMP, men likevel valgte å holde konsekvensene av denne prosessen utenfor de beregningene som ble gjort i 2005, da står vi overfor bevisst fortielse av informasjon som på avgjørende måte endrer forutsetningene for SSBs fremskrivninger, hvilket formodentlig kvalifiserer til betegnelsen korrupsjon.

Andre ting

Forøvrig kan man tenke seg at jordskjelv, krig, klimaendringer og andre former for katastrofer med medfølgende bortfall av mat- og ferskvannsforsyning til store befolkningsgrupper, og/eller andre ekstraordinære forhold, kan avstedkomme enorme folkeforflytninger i inneværende århundre. Irak, Iran og Darfur er bare noen av mange mulige stikkord i den sammenheng.

Det er kanskje ikke rimelig å forvente at SSB skulle ha drøftet denne siste gruppen av forhold eksplisitt, fordi vi da får å gjøre med prosesser som er mer eller mindre umulige å forutsi. På den annen side kunne kanskje SSB klarere og tydeligere ha gjort oppmerksom på at denne typen hendelser på den internasjonale arena kan komme til å frata oss enhver mulighet for styring av den demografiske utviklingen i Norge, gitt det nåværende innvandringspolitiske regimet og tilhørende demografiske situasjon i landet.

Tilbake til HonestThinking.org/ssb/