Denne rapporten publiseres av HonestThinking 29. oktober 2007.
Av Dr. scient. Ole Jørgen Anfindsen, redaktør av HonestThinking
I desember 2005 publiserte Statistisk Sentralbyrå (SSB) nye befolkningsfremskrivninger for Norge for perioden 2005 til 2060 (www.ssb.no/innvfram/). I tillegg til selve meldingen som ble lagt ut på nevnte nettadresse under overskriften ”Venter sterk vekst i innvandrerbefolkningen”, samt tilhørende tabeller og figurer, publiserte en del sentrale SSB-forskere en serie artikler i tidsskiftet Økonomiske analyser (6/2005). Disse er ført opp i referanselisten som [1] – [8].
Av disse åtte artiklene er det fire som er spesielt viktige i denne sammenheng, nemlig:
Denne rapporten vil ta for seg en del sentrale momenter i ovennevnte artikler, og på den måten gi et bilde av i hvilken grad disse egner seg som underlag for utformingen av norsk politikk på lang sikt. Rapporten vil imidlertid også ta med en del bakenforliggende momenter som er viktige for den som ønsker å danne seg et helhetsbilde.
I Aftenposten-kronikken om Fremtidens befolkning i Norge [9], skrev jeg følgende: ”Både undertegnede og andre har de siste årene kritisert Statistisk sentralbyrå for ikke å ha gitt gode nok demografiske fremskrivninger. Etter min vurdering har byrået nå i det store og hele gjenopprettet tilliten.” Jeg mente altså at de nye fremskrivningene langt på vei fremsto som et ærlig forsøk på å fortelle oss hva vi har i vente. Et stykke på vei var de nok også det, men ytterligere arbeid med problemstillingene har avdekket forhold som gjør at jeg ikke burde ha ordlagt meg på denne måten.
Det store problemet er at SSBs fremskrivninger ikke beskriver hele utfallsrommet hva angår den demografiske utviklingen. Med begrepet utfallsrom menes noe slikt som ”de forskjellige mulighetene som kan komme til å inntreffe” - med andre ord mengden av mulige utfall av det fenomenet man studerer, i dette tilfellet den demografiske utviklingen.
Og det er altså her SSBs fremskrivninger har sin største svakhet; man har gitt en grei beskrivelse av viktige deler av utfallsrommet, mens andre deler av utfallsrommet knapt er drøftet i det hele tatt.
Og fordi, slik det dokumenteres nedenfor, SSBs fremskrivninger faktisk har denne typen svakheter, blir det så fullstendig galt når ledende politikere og samfunnsdebattanter viser til tallene fra SSB og hevder at vi maksimalt vil ha en til to millioner innvandrere her om drøye femti år. Saken er jo den at en såpass ”moderat” mengde innvandrere vil vi bare ha her dersom vi havner i den delen av utfallsrommet som SSB har valgt å drøfte. Og der vil vi kun havne dersom de forutsetningene som SSB har valgt å legge til grunn, slår til. Men, som denne rapporten påviser, er det alt annet enn sikkert at de vil gjøre det. La oss se på de ulike momentene i tur og orden.
Om vi analyserer den tabellen som inneholder de viktigste resultatene av SSBs nye fremskrivning [51], så viser det seg at totaltallene for det såkalte høyalternativet (altså det fremskrivningsalternativet som har høy nettoinnvandring, og som derfor gir de største tallene) kan oppsummeres som følger (innvandrerbefolkningens antall angitt i 1000):
|
År |
Innvandrerbefolkning |
Vekstrate |
Endring |
Andel |
|
2005 |
365,0 |
|
|
8 % |
|
2010 |
480,9 |
5,67 % |
|
10 % |
|
2020 |
770,2 |
4,82 % |
-0,85 % |
15 % |
|
2030 |
1 061,7 |
3,26 % |
-1,56 % |
19 % |
|
2040 |
1 344,2 |
2,39 % |
-0,87 % |
22 % |
|
2050 |
1 609,9 |
1,82 % |
-0,57 % |
25 % |
|
2060 |
1 852,7 |
1,41 % |
-0,41 % |
27 % |
SSBs egne tall for fremskrivning av innvandrerbefolkningen fra 2005 til 2060.
Forklaring av tabellens kolonner:
Vi ser altså at den totale innvandrerbefolkningen var 365.000 i 2005. Dersom dette tallet øker til 480.900 i 2010, så tilsvarer det en gjennomsnittlig årlig vekst på 5,67%. Dersom tallet så øker videre til 770.200 i 2020, så tilsvarer det en gjennomsnittlig årlig vekst på 4,82%, osv. Merk at dette er i henhold til SSBs definisjon av begrepet innvandrer, hvilket altså ikke innbefatter tredje og senere generasjoners innvandrere. Merk ellers at ovenstående tabell kun inneholder SSBs egne tall.
For ordens skyld nevnes at tabellen begynner med et 5-års-intervall, for så å fortsette med 10-års-intervaller fra 2010 til 2060. Dette er gjort fordi SSB har benyttet økende nettoinnvandring i henhold til såkalt lineær interpolasjon [3] for perioden 2005 – 2010, mens man deretter har benyttet konstante verdier for nettoinnvandringen (i dette tilfellet 24.000 per år). Med andre ord, SSB har forutsatt at nettoinnvandringen vil øke frem mot 2010, for deretter å kunne modelleres med en flat kurve i resten av perioden frem til 2060.
Og når SSBs egne tall blir fremstilt slik som i ovenstående tabell, ser man tydelig at SSB, som en konsekvens av ovennevnte forutsetning, baserer seg på at vekstratene vil falle kraftig hele tiden etter 2010 (fra dagens nivå på mer enn 6% per år, til under 1,5% per år). Dette er en dristig antagelse.
Her må det være lov å spørre: Er dette sannsynlig? Vel, man kan selvsagt ikke utelukke at det vil gå slik SSB her antyder. Kanskje vil veksten til og med bli enda lavere. Men man bør i det minste være åpen for muligheten for at innvandrerbefolkningens vekstrater vil holde seg høyere enn dette. Som SSB selv påpekte i [43], så var veksten 6,5% per år i snitt i perioden 1990 – 2004 (og før 1990 var den enda høyere). Det viste seg da også at nettoinnvandringen ble høyere i 2005 enn hva SSBs egne eksperter antok, nemlig 18.400 i stedet for 16.705 (se drøftelse nedenfor). Det er derfor god grunn til å betrakte de siste fremskrivningene fra SSB med en viss skepsis.
La oss se nærmere på hvordan SSB har kommet frem til tallene sine. I sin nyhetsmelding i tilknytning til de nye fremskrivningene [45] skriver SSB (min uthevelse):
Den største gruppen i innvandrerbefolkningen er imidlertid personer med bakgrunn i land i Afrika, Asia (inkl. Tyrkia) og Latin-Amerika. Det er i dag 200 000 med bakgrunn i denne delen av verden, og denne gruppen venter vi at vil vokse til mellom 600 000 og 1,2 millioner i 2060. Det er forutsetningene om nettoinnvandring som styrer dette, mens det vi oppfatter som sannsynlige variasjoner i fruktbarhet og dødelighet betyr lite i denne sammenhengen.
Det er altså ikke nødvendig å drive med finregning på fruktbarhet og dødelighet for å finne ut hvordan det vil gå med Norge fremover; det er nettoinnvandringen som i praksis avgjør den demografiske utviklingen. SSB fortsetter som følger:
Den mest avgjørende forutsetningen er knyttet til selve innvandringen. Fra dagens nivå på vel 30 000, venter vi at tallet i 2060 vil ligge mellom 35 000 og 80 000. Når forskjellene i den framskrevne innvandrerbefolkningen tilsynelatende blir langt mindre, skyldes dette at stor innvandring gjerne etterfølges av en relativt stor utvandring. Antall utvandringer fra innvandrerbefolkningen er anslått til mellom 30 000 og 60 000 i 2060.
Selv om det eventuelt blir slik at nettoinnvandringen i snitt ikke vil overstige 24.000 i perioden fra 2010 til 2060 (slik SSB forutsetter), så ser det altså ut til at vi kan forvente en bruttoinnvandring på helt opp mot 80.000 per år. Det betyr i så fall at mer enn 50.000 av våre innvandrere forlater landet, mens nye 80.000 kommer hit. Man kan jo tenke seg hva dette vil gjøre med integreringen (ref SSBs optimisme hva angår integreringen – omtalt i Appendiks C – SSB og media).
Det er ellers påfallende at SSB har slått Afrika, Asia (inkl. Tyrkia) og Latin-Amerika sammen i en stor gruppe. Både etnisk, språklig, kulturelt og religiøst er det betydelige forskjeller mellom folk fra de nevnte områdene. Det er etter min vurdering en svakhet at man ikke har gjort separate fremskrivninger i hvert fall for hvert kontinent. Det hadde heller ikke vært unaturlig med egne fremskrivninger for de største innvandrerlandene.
I SSB-artikkelen Forutsetninger for befolkningsframskrivingen 2005–2060 [3] kan vi lese følgende (min uthevelse):
Forutsetningen om samlet nettoinnvandring er basert på nettoinnvandringen i de fire gruppene for landbakgrunn i innvandrerframskrivingen, som beskrevet hos Brunborg og Texmon og Aalandslid i dette nummeret.
Da framskrivingen ble laget, kjente vi tallene for de tre første kvartaler av 2005. Vi antok derfor at nettoinnvandringen i 4. kvartal ville bli omtrent som i de tre første kvartaler i 2005 for hver landgruppe.2 For samlet inn- og utvandring, uansett landbakgrunn, antok vi at nettoinnvandringen i 4. kvartal 2005 ville bli den samme som i 4. kvartal året før. Disse beregningene ga et anslag på nettoinnvandringen i 2005 på litt under 17 000 (16 705).
Men i en nyhetsmelding fra SSB i slutten av mars 2006 [46] kan vi lese at (min uthevelse):
I 2005 ble det registrert 40 100 innvandringer og 21 700 utvandringer. Nettoinnvandringen lå dermed på 18 400, noe som gjorde fjoråret til et toppår. Bare i 1999 var nettoinnvandringen høyere.
SSBs fremste eksperter har helt på slutten av 2005 forsøkt å estimere hva nettoinnvandringen for det året ville bli. Deres anslag var 16.705, mens fasiten viste seg å bli 18.400. SSBs folk bommet altså med drøye 10%, selv om deres ”fremskrivning” i dette tilfellet kun gikk noen måneder frem i tid.
Betyr det at de er dårlige forskere? Neppe. Men det viser at demografiske fremskrivninger er vanskelige å lage, og at de derfor er beheftet med stor usikkerhet. Folk som henviser til SSBs fremskrivninger for å begrunne hvorfor man ikke trenger å bekymre seg over utviklingen, ser ikke ut til å ha skjønt dette, til tross for at SSB selv understreker at ”Usikkerhet om innvandringen gjør at også størrelsen på innvandrerbefolkningen framover er svært usikker” [45]. Dette utdypes og drøftes ytterligere i [7], som blant annet sier: ”I denne artikkelen har vi forsøkt å illustrere at sammensetning og omfang av nettoinnvandringen ikke er lett å forutsi.”
Begrepet eksponensiell vekst er sentralt innen en rekke ulike fag, for eksempel biologi, økonomi og demografi. SSB har imidlertid markert uenighet med meg når det gjelder bruken av begrepet i forbindelse med demografidebatten.
At SSB selvsagt har rett i at veksten ikke nødvendigvis vil være strengt eksponensiell, samt at den heller ikke kan fortsette i det uendelige, endrer ikke på det grunnleggende faktum at veksten helt klart har eksponensielle komponenter og derfor er av en slik natur at den har potensial til fullstendig å overkjøre den etniske norske del av befolkningen i Norge, akkurat slik vi ser at det er i ferd med å skje i enkelte andre land der utviklingen har gått betydelig lengre.
Dette temaet er drøftet i Appendiks A – Eksponensiell vekst.
Den demografiske utviklingen i Norge de neste 50 årene vil bli påvirket av en rekke faktorer, blant annet disse:
Dette er nærmere drøftet i Appendiks B – Spesielle faktorer.
Som nevnt ovenfor, så er det en bestemt variabel som gir desidert størst utslag i fremskrivningene, og det er nettoinnvandringen. Og SSB har altså valgt å bruke tre alternative nivåer i sine analyser, nemlig 9.000 (L), 16.000 (M) og 24.000 (H) per år i snitt (L, M og H står for henholdsvis lav, middels og høy). Merk at SSB ikke på noen måte hevder at nettoinnvandringen vil ligge konstant på L, M eller H-nivå hele tiden fra 2010 til 2050; det er kun snakk om tre snittverdier for nevnte femtiårsperiode.
Så langt er det hele greit, men det store spørsmålet i denne sammenhengen blir likevel følgende: Hvordan har SSB kommet frem til disse tre tallene, som altså er helt avgjørende for hva fremskrivningene viser?
Når det gjelder M-alternativet så er svaret ganske enkelt; det er ment å representere en videreføring av 2005-nivået [3]. Riktignok viste de endelige tallene for 2005 at nettoinnvandringen ble en god del høyere, nemlig 18.400 (se ovenfor), men det er jo likevel greit å få vite hvordan Norges befolkning vil være sammensatt i fremtiden dersom nettoinnvandringen skulle stabilisere seg på 16.000.
Det som imidlertid er oppsiktsvekkende, er at SSB mener at den mest sannsynlige verdi for gjennomsnittlig årlig nettoinnvandring for perioden 2010 til 2060 vil være nettopp dette [2] (mine uthevelser):
Det er imidlertid lite sannsynlig at alle de demografiske komponentene samtidig og over en lengre tidsperiode skal anta såpass ekstreme verdier som i lav- og høyalternativene. Vi anser derfor mellomalternativet [...] for det mest realistiske, men det er viktig å ta andre alternativer med i vurderingen fordi det er stor usikkerhet om alle de komponentene som inngår i befolkningsframskrivingen.
Riktignok finner vi her ytterligere en understrekning av den store usikkerheten som hefter ved fremskrivningene (og som Vogt, Høybråten og andre ikke ser ut til å ha fått med seg). Men hva er det som får SSB til å tro at vi akkurat i 2005, etter ca 30 års forholdsvis jevn vekst i nettoinnvandringen, skulle ha nådd et nivå som vil bli snittverdien de neste 55 årene?
Ikke noe sted i det offentlige materialet fra SSB finner vi en nærmere drøftelse av dette helt sentrale poenget. Det får en til å tro at man kun bygger på en eller annen form rimelighetsbetraktning knyttet til sluttresultatet. Det er i hvert fall vanskelig å se at det er noe som helst i dagens situasjon som tilsier at 16.000 skulle være et spesielt sannsynlig tall for gjennomsnittlig årlig nettoinnvandring for perioden 2005 til 2060. Tvert imot! I et intervju som min bror Jens Tomas Anfindsen gjorde med to demografiforskere fra SSB i mai 2007, ble det da også uten forbehold innrømmet at man i 2005 undervurderte utviklingen (noe som særlig skyldes økt innvandring fra Polen og andre EU-land).
Hva så med L-alternativet på 9.000 per år? Vel, SSB må selvsagt gjøre en beregning som viser hva som skjer dersom ulike forhold får strømmen av innvandrere til å avta, og 9.000 viser seg altså å være omtrent en halvering av 2005-nivået, så det bør være greit nok.
Men det store spørsmålet knytter seg selvsagt til H-alternativet, det som av mange blir betraktet nærmest som en øvre grense for hvor mye innvandring vi kan komme til å få frem mot 2060. Hvor har SSB fått tallet 24.000 fra? Vel, de kommer med en del betraktninger om hvordan innvandring, utvandring og nettoinnvandring har utviklet seg for henholdsvis Sverige, Danmark, Pakistan, Tyrkia, Polen, Litauen, Chile, Vietnam, Somalia, Irak, Russland og Thailand. Under overskriften Hvordan blir nettoinnvandringen framover? oppsummeres det hele slik [7] (for sammenhengens skyld tas her med et par avsnitt som har vært sitert ovenfor) (mine uthevelser):
I denne artikkelen har vi forsøkt å illustrere at sammensetning og omfang av nettoinnvandringen ikke er lett å forutsi. Men noe kan vi trekke ut av de dataene vi har tilgjengelig. Det har skjedd en gradvis nivåheving av nettoinnvandringen. Fra et snitt på om lag 7 000 personer per år på begynnelsen av 1990-tallet, via i overkant av 10 000 personer per år på slutten av 1990-tallet, til det nåværende nivået med en nettoinnvandring på om lag 13 000 personer per år. Gjennomsnittet for 1990-tallet ville vært en god del lavere om vi ikke hadde opplevd krigene på Balkan og tilflyttingen i kjølvannet av dette.
Nettoinnvandringen de siste fem år er kjennetegnet av at den er større i omfang og bredere i sammensetning. Bare fem av de 10 største nettoinnvandringslandene til Norge i perioden 2000-2004 finner vi igjen på oversikten over de største landgruppene i innvandrerbefolkningen 1. januar 2005, og ser vi isolert på året 2004 finner vi bare igjen to av dem - og ingen av de fem største nettoinnvandringslandene er med.
Om trenden fra 2004 fortsetter vil vi om noen år ha helt andre land inne blant de ti største i innvandrerbefolkningen i Norge. Dette gjør framskriving vanskelig.
En annen observasjon er at for de “eldre” innvandringslandene har utvandringen etter hvert blitt betydelig. Dette er en utvikling vi trolig også vil få se framover for de nyere innvandringslandene. Til nå har dette gitt seg utslag i en videreflytting eller tilbakeflytting av personer fra nyere flyktningeland slik som Somalia og Irak. Vi vet ennå ikke nok om denne utvandringen, men den kan være en indikator på at i et felleseuropeisk arbeidsmarked så vil vi i årene framover se mer mobilitet blant de nyankomne. En ikke unaturlig hypotese er at de som har fått oppholds- og arbeidstillatelse i Norge, men ikke får arbeid eller utdanning, reiser videre til et annet EØS-land for å søke lykken der. Ved skifte av statsborgerskap vil de ha samme rettigheter som andre EØS-borgere.
Det har i debatten om innvandring til Norge blitt hevdet at veksten i innvandrerbefolkningen er eksponentiell - det vil si at den vokser med rentes rente. Tallene for de eldre innvandringslandene illustrerer at så ikke er tilfelle. Veksten stopper etter hvert opp og balanseres i stor grad av utvandringen.
Det vi imidlertid har sett er at når innvandringen fra noen landgrupper stanser opp så har nye kommet til. For 15 år siden hadde vi vel 500 innvandrere fra Irak boende i Norge. I dag er dette den tredje største gruppa om vi ser isolert på førstegenerasjonsinnvandrere. Hvem vet hvilket land som blir det neste Irak?
Basert på denne typen resonnementer har tydeligvis ”forutsetningene for årene framover [blitt] fastsatt separat for de enkelte landgrupper” [3], hvilket i og for seg er greit nok dersom man kun ønsker å komme med en fremskrivning som er noe høyere enn hva man anser som det mest sannsynlige. Men det er selvsagt ikke godt nok dersom man ønsker å beregne hvor sterk vekst i innvandrerbefolkningen vi kan komme til å få.
Den implisitte påstanden om at det for hele perioden frem til 2060 nærmest skulle være utenkelig med en høyere snittverdi for årlig nettoinnvandring enn 24.000, er etter min vurdering svært problematisk; det er rett og slett ikke dekning for den (jfr tall fra SSB som forteller at nettoinnvandringen i 2006 ble på ca 23.700).
Siden desember 2005 har vi sett at SSBs nye fremskrivninger blir brukt i den offentlige debatt på en måte som det helt klar ikke er dekning for. Et godt eksempel er islam-ekspert ved Universitetet i Oslo, Kari Vogt, som ble intervjuet av Klassekampen i slutten av februar 2006 [50]. Her sier hun blant annet følgende (min uthevelse):
De mest ambisiøse beregningene fra Statistisk sentralbyrå viser at Norge om 50 år kan ha en muslimsk minoritet på under 20 prosent. Muslimene vil altså forbli en minoritet uten avgjørende politisk makt i overskuelig framtid. Men enkelte ønsker å framstille utviklingen annerledes og fremmer absurde framtidsscenarier som skremmer
For det første burde Vogt vite bedre enn å påstå at muslimene vil være ”uten avgjørende politisk makt” den dagen de utgjør 20% av landets befolkning. De har allerede nå betydelig politisk makt, og politikere fra de aller fleste partier vil garantert bli mer og mer sensitive for muslimenes preferanser og synspunkter ettersom deres andel av befolkningen øker.
For det andre er det helt åpenbart at Vogt, i likhet med Dagfinn Høybråten [47], Per Fugelli [56] og flere andre, ikke har satt seg grundig nok inn i SSBs bakgrunnsmateriale før hun uttaler seg. Det inntrykket man sitter igjen med, er at hun har nøyd seg med å lese pressemeldingen, og at hun tar det for gitt at dersom SSBs høyalternativ sier 20% muslimer om 50 år, så kan vi være trygge på at det i hvert fall ikke blir mer enn det. Men, som denne rapporten påviser, en slik tolkning er kort og godt feilaktig.
For det tredje er det kritikkverdig at ikke SSB selv rykker ut og korrigerer slike som Vogt, Høybråten og Fugelli. SSB har gjentatte ganger gått ut i mediene med presiseringer og/eller korrigeringer dersom noen har brukt deres tall på en måte som SSB oppfatter som for dramatisk. Når det motsatte skjer, forbigår SSB det hele i stillhet. Det er alvorlig.
Det hjelper ikke om SSB har landets fremste ekspertise innen demografi, at de har gode modeller for simulering av ulike scenarier, og de har fulgt internasjonalt aksepterte standarder for hvordan man lager fremskrivninger. Dersom SSB velger å bruke forutsetninger som er for dårlige, da vil deres fremskrivninger ganske snart bli verdiløse. Man får dessverre ofte inntrykk av at SSBs folk ikke tar den muligheten med i betraktning.
SSBs opptreden i media er et kapittel for seg. Den etter alt å dømme for beskjedne fremskrivningen av innvandrerbefolkningen som byrået la frem i 2005, samt dets kommunikasjon med offentligheten i tiden etterpå, kan bare forstås i lys av den tradisjonen som har blitt etablert på området gjennom flere tiår. Dette emnet er behandlet i Appendiks C – SSB og media.
Det er SSBs jobb å beskrive alle relevante deler av det demografiske utfallsrommet, det vil si alle deler av utfallsrommet som er sannsynlige nok til at vi bør ta dem med i betraktning. Det har SSB foreløpig ikke gjort, og akkurat det bør det bli en endring på.
Men mens vi venter på ”the real thing” fra SSB, kan det være nyttig å gjøre seg noen enkle betraktninger om hvordan det kan komme til å gå fremover. Dels er det interessant å se på vekstrater som ikke avtar fullt så raskt som det SSB forutsetter (dette er ikke noen heksekunst, hvem som helst med et minimum av matematiske kunnskaper kan selv regne ut hva som vil skje dersom vekstratene blir ditt eller datt de neste femti årene, i stedet for akkurat det SSB har valgt å legge til grunn). Dels er det interessant å se på hva som har skjedd i en del europeiske land der utviklingen er kommet lengre enn i Norge. Dette emnet er behandlet i Appendiks D – Alternative scenarier.
Denne rapporten har dokumentert at det over lang tid har vært tradisjon i SSB å underkommunisere problemer og utfordringer knyttet til innvandring og integrasjon. Når en slik tradisjon først er etablert, er den uhyre vanskelig å bryte. De nyeste fremskrivningene fra SSB, og ikke minst SSBs opptreden i media i tiden etter desember 2005, må forstås i lys av dette.
Fremskrivninger fra SSB som viser tre, fire eller enda flere millioner innvandrere i Norge i 2060, ville dels ha vært et for radikalt brudd med SSBs tradisjon, dels ville det formodentlig ha vært politisk uakseptabelt. Likevel er slike scenarier en del av det utfallsrommet vi står overfor. De er kanskje ikke overveiende sannsynlige, men de kan slett ikke utelukkes, slik tabellene i Appendiks D anskueliggjør.
En nærliggende mulighet kunne være at rette myndighet påla SSB å utarbeide supplerende fremskrivninger der man ikke forutsetter at nettoinnvandringen flater ut på 24.000 per år, men i stedet legger til grunn at den vil fortsette å stige til stadig høyere nivåer gjennom fremskrivningsperioden, slik SSB selv dokumenterer at den har gjort hele tiden hittil.
En annen nærliggende mulighet kunne være at rette myndighet påla SSB å innhente informasjon om hvordan den demografiske utviklingen har vært i for eksempel Frankrike, Nederland, England, Belgia, Tyskland, Danmark og Sverige. Alle disse landene har per i dag høyere andeler av innvandrere enn hva vi har i Norge. Likevel har alle disse landene på ett eller annet tidspunkt hatt innvandrerbefolkninger som tilsvarer nøyaktig det vi nå har i Norge. Det ville derfor være meget interessant å få vite hvor mange år de nevnte landene har brukt på å komme fra det som tilsvarer Norges situasjon per 2005, til der de nå faktisk befinner seg, rent demografisk.
For eksempel: I 2005 hadde Norge 204.200 personer med ikke-vestlig bakgrunn (Afrika, Asia med Tyrkia, Latin-Amerika) bosatt i landet. Dette utgjør ca 4,4% av befolkningen. Noen av de ovennevnte landene har i størrelsesorden 10% ikke-vestlige innbyggere. Det er derfor interessant å undersøke hvor lang tid det har tatt for ovennevnte, europeiske land å gå fra 4% ikke-vestlige innbyggere til henholdsvis 6, 8, 10, 12%.
Dette vil kunne hjelpe oss å gjøre en bedømmelse av SSBs siste fremskrivninger. SSBs M-alternativ, som fremheves av byrået som det mest sannsynlige, tilsier jo at det først er en gang nærmere 2040 at 10% av befolkningen i Norge vil utgjøres av ikke-vestlige innvandrere. Er dette i det hele tatt troverdig? Er det noen av de ovennevnte landene som har brukt (eller ligger an til å bruke) så mye som 30 år på å gå fra 4 til 10% ikke vestlige innvandrere?
SSB bør i så fall bli avkrevd en begrunnelse for hvorfor man mener innvandrerveksten i Norge skal være langsommere enn hva den har vært i andre land som ligger foran oss i løypa.
Det ville heller ikke være urimelig om SSB ble pålagt å innhente informasjon om, samt gjøre en kritisk analyse av, de innvandringsfremskrivninger tilsvarende organisasjoner i andre europeiske land opererer med.
Denne rapporten har følgende appendikser:
Alle referanser finnes i et separat dokument.
Tilbake til HonestThinking.org/ssb/