Appendiks E – Willochs oppsiktsvekkende uttalelse

Av Dr. scient. Ole Jørgen Anfindsen, redaktør av HonestThinking

Den 09.09.2007 hadde Dagbladet et intervju [61] med tidligere statsminister Kåre Willoch som ”frykter franske tilstander hvis man ikke får begrenset innvandringen”. Han uttaler blant annet:

Det kan ikke være umoralsk å mene at man bør ta hensyn til reaksjoner mot denne innvandringen - for å forebygge konflikter. Det kan heller ikke være umoralsk å mene at man bør forebygge for raske forandringer av det helhetspreg som vår befolkning har.

Dessverre er det vel nettopp de problemene som ”for raske forandringer” nødvendigvis vil gi opphav til i stadig større grad i årene som kommer, som ser ut til å bli undervurdert av SSB når man stadig gjentar at ”det går seg til”.

Det er imidlertid en annen uttalelse fra Willoch som først og fremst er interessant i konteksten av denne rapporten, og det er følgende (mine uthevelser):

Vi prøvde å begrense innvandringen, men det var ingen enkel sak. Store konflikter har ført til store flyktningstrømmer og vi har ikke ønsket å bryte våre internasjonale forpliktelser, sier Willoch, som sier at antallet innvandere i Norge i dag er som forventet. Vi ble forelagg [sic] slike scenarier allerede for 19 år [siden] - så vi visste hvor det bar hen, sier den tidligere norske statsministeren.

Dersom myndighetene for 19 år siden, altså i 1988, skjønte hvilken vei det bar, hvorfor hevdet da SSBs fremste talsperson i slike saker, forsker Lars Østby, et helt annet syn på tingene [13], for eksempel i boken Felleskap til besvær – om nyere innvandring til Norge (Universitetsforlaget, 1992)?

Willochs påstand i Dagbladet er rett og slett inkompatibel med det Østby, gjentatte ganger på 1980- og 1990-tallet, hevdet om den demografiske utviklingen. Enten er det slik at Willoch nå overdriver hvor mye man skjønte den gangen, eller så er det slikt at SSB bevisst underkommuniserte tingene (altså slik at man i samtaler med Willoch og andre høytstående politikere presenterte den usminkede sannheten om hva som var på gang, mens man bløffet i offentligheten).

For å være enda mer konkret: Dersom Willoch og hans nærmeste medarbeidere "visste hvor det bar hen", så betyr det at man må ha vært klar over at nettoinnvandringen ville fortsette å stige i minst 20 år fremover, og altså komme opp sånn omtrent på dagens nivå (som snart vil overstige 24.000 per år). Dette må altså Willoch et co ha visst, for det er nettoinnvandringen som er den desidert viktigste faktoren i dette regnestykket. Men de offisielle tallene fra SSBs fremskrivning i 1991, samt påstander fremsatt på vegne av SSB så sent som i 1992 (se ovenfor), fastholdt at nettoinnvandringen for perioden 1991 - 2050 ikke ville overstige 12.000 per år i snitt. Dette står altså i direkte motstrid til det Willoch nå hevder.

Willoch hevder at han allerede på 1980-tallet fikk realistisk informasjon om den demografiske utviklingen; så realistisk at dagens utvikling ikke er noen overraskelse for ham. Det er vanskelig å se at dette gir oss noen andre hovedmuligheter enn følgende tre (med tilhørende oppfølgingsspørsmål på siste punkt):

· Willoch har selektiv hukommelse. Han hevder at man ”visste hvor det bar hen” allerede på 1980-tallet, men han mangler dekning for en slik påstand. I så fall er denne saken kun en bagatell. Det påfallende er imidlertid at ingen opplysninger i retning av at Willoch ganske enkelt tok munnen litt for full i ovennevnte intervju, er fremkommet.

· Willoch ble faktisk informert av SSB om hvordan det kom til å gå, men det var kun Willoch og andre utvalgte som fikk slik informasjon, folk flest fikk bare de offisielle prognosene fra 1991 (som SSB forlengst har forlatt).

· Willoch ble ikke informert av SSB, men av andre med demografisk ekspertise. I så fall må man spørre hvorfor det ikke ble sørget for at alle i Norge fikk tilgang til slik informasjon. Dessuten må man spørre hvorfor ikke i det minste SSB fikk tilgang til slik informasjon. Alternativt, dersom SSB fikk slik informasjon, hvorfor tok de likevel så totalt feil i de fremskrivninger som ble lagt frem i 1991?

Lars Gule og Tone Horntvedt, hhv førsteamanuensis og førstelektor ved Flerkulturell forståelse, Høgskolen i Oslo, hadde 12.09.2007 en interessant kronikk i Dagbladet [62]. Den bidrar til å nyansere noen av de reaksjonene som fulgte i etterkant av ambulansesaken. Det ser også ut til at det mellom linjene ligger en erkjennelse av at utfordringene knyttet til det flerkulturelle samfunnet er større enn hva man hittil offisielt har vært villig til å innrømme. Kronikken avsluttes slik:

Det er også behov for en mer åpen og mindre (selv)sensurert debatt om de virkelige utfordringene i det flerkulturelle samfunnet. Vi må våge å diskutere hva integrering av alle typer grupper krever av oss og koster, både på verdiplanet og i kroner og øre, slik at fakta kan presenteres og misforståelser oppklares. For ikke noe er så effektivt i å opprettholde negative stereotypier om «de andre» som den konspirative tenkning som følger når man tror viktige fakta underslås av myndighetene. Slik sett er åpen samfunnsdebatt kanskje det viktigste virkemiddel til flerkulturell kompetansehevning i det norske samfunn.

Ja, dette med "den konspirative tenkning som følger når man tror viktige fakta underslås av myndighetene" er neppe til å spøke med. Dessverre må vi ta på alvor den muligheten at mydighetene noen ganger underslår fakta.

Konklusjon: Dersom Willoch har dekning for ovenstående utsagn, har vi ganske enkelt med en skandale å gjøre. Den kommer i så fall på toppen av de andre kritikkverdige forholdene som avdekkes i denne rapporten.

Tilbake til HonestThinking.org/ssb/