Dette innlegget sto på trykk i Klassekampen 13.05.2005.

For lite realisme

Ragnar Næss, medlem av Oslo SV, kommenterer her i avisen 29. april min kronikk noen dager tidligere om dialog og realisme. Han håper at hans innlegg blir oppfattet ”som et innspill til dialog og ikke som et forsøk på å ri kjepphester”, og jeg kvitterer gjerne med å svare bekreftende på dette. Jeg håper flere innvandringstilhengere vil følge hans eksempel, og klart formulere hvilke forutsetninger de bygger sine resonnementer på. Da vil det bli tydeligere hva som er de reelle motsetningene i denne debatten.

I nevnte kronikk skrev jeg følgende: ”Min egen erfaring er at både kritiske spørsmål og konstruktive forslag som oftest blir møtt med en mur av taushet. Dette ser jeg som et symptom på at noe er allvorlig galt med debattklimaet her i landet.” Næss sier seg overrasket over dette, og mener det er ”lett å vise at så ikke er tilfelle”.

Javel, men la meg da påpeke at jeg har publisert drøyt 30 innlegg om innvandring og relaterte temaer de tre siste årene (de fleste er tilgjengelige fra www.honestthinking.org/no/arkiv.html, samt fra vår norske forside), og jeg tror jeg kan telle på en hånd de av dem som er blitt besvart.

Og nå har jeg i min kronikk kommet med noen utfordringer som går på noen de mest sentrale problemstillingene knyttet til den demografiske utviklingen. Det er flere politikere og intellektuelle som burde føle seg forpliktet til å svare. Noen av disse er raskt ute med harde beskyldninger mot, og nedsettende karakteristikker av, innvandringsskeptikere samt deres moral og motiver. Men når de vanskelige spørsmålene stilles, da blir de unnvikende og tause. Slik oppførsel er lite tillitsvekkende, og med mindre de snart kommer på banen, vil Næss i akkurat denne sammenheng bli unntaket som bekrefter regelen.

Næss skriver også følgende: ”I den utstrekning innvandrere har oppfatninger som strider med det verdigrunnlag  Norge bygger på betyr dette at de etter hvert vil godta sentrale verdipremisser for eksempel mht politiske demokrati.” Han viser til erfaring fra England for å begrunne hvorfor det vil gå slik, men er likevel innom tanken at ”dette kan fortone seg naivt”.

Ja, jeg synes dette er utillatelig naivt (en annen sak er at det også er respektløst overfor innvandrere, se egen drøftelse av dette). For det første er erfaringene fra England langt fra entydige, og i f.eks. Sverige, Nederland og Frankrike er store problemer i ferd med å tårne seg opp. Human Rights Service (www.rights.no) gir god dokumentasjon på dette.

For det andre er det en ikke uvanlig oppfatning blant muslimske intellektuelle at våre vestlige idéer om frihet og demokrati er forkastelige. Det finnes masse stoff om dette på internett (inkludert de nettsidene jeg selv redigerer) og i litteraturen. En interessant bok i denne sammenheng er Terror og liberalisme av Paul Berman.

Det kan ikke utelukkes at innvandrerne kommer til den konklusjon at et liberalt og sekularisert demokrati med kvinnefrigjøring og det hele slett ikke er det de ønsker seg når det blir deres tur til å bestemme. Hvilke (bort)forklaringer vil innvandringstilhengerne i så fall ty til? At samfunnet brøt sammen fordi man hadde lagt for lite vekt på dialog med innvandrerne før de kom i flertall?

Næss mener vi har for lite dialog, og det kan godt hende han har rett i det. Jeg mener imidlertid at vi først og fremst har for lite realisme.

Ole Jørgen Anfindsen, redaktør, HonestThinking.org