Dette innlegget sto på trykk i Klassekampen 06.03.2006, og publiseres av HonestThinking etter avtale med forfatteren.
Av Shoaib
Sultan, shoaib.m.s (at) gmail.com
Ole Jørgen Anfindsen hadde et interessant innlegg i Klassekampen 23. februar, hvor han tar opp endel interessante momenter. Han peker på det som ifølge ham er noen svakheter i min artikkel som stod på trykk i klassekampen 21. februar.
Han påpeker det problematiske ved å sammenligne æresdrap og familietragedier. Her har Anfindsen absolutt et poeng, men jeg tror han også misforstår. Jeg anerkjenner det særegne ved æresdrap, men spørsmålet er hvorfor de strenge kravene man stiller når noen vil kalle en familietragedie for et æresdrap ikke brukes når drapsmannen er brun i huden. Det, Anfindsen, er dilemmaet.
Det er imidlertid når han skal påpeke den neste svakheten at dr. scient Anfindsen beveger seg ut på meget tynn is. Jeg har ikke sett noen rapport som viser en korrelasjon mellom «en etnisitet eller kulturell bakgrunn på den ene siden, og kriminelle handlinger på den andre siden» slik Anfindsen snakker om, noe han selv heller ikke har. Men om så var, noe jeg ikke er sikker på er tilfelle, kan man dra noen konklusjon av den grunn? Svaret er nei. Det virker litt flaut å måtte forklare dette til en person med doktorgrad, men slike korrelasjoner behøver ikke bety noe som helst, dette er det statistikere og matematikere kaller en spuriøs korrelasjon.
Vi vet at kriminalitetsraten i det man kan kalle normalbefolkningen henger nøye sammen med en rekke andre faktorer. Alder, kjønn, bosted og økonomi er bare noen få slike faktorer. Det sier seg selv at den statistiske sannsynligheten for at en ung mann bosatt i byen med dårlig økonomi er kriminell enn en eldre dame på landsbygda med solid økonomi.
Sammenligner man da en minoritetsgruppe med en annerledes alderssammensetning, kjønnsfordeling og sosioøkonomiske faktorer enn normalbefolkningen bør man ikke bli overasket om denne gruppen avviker sterkt fra 'normen' i samfunnet. Dette må da heller linkes til disse sosioøkonomiske faktorene og ikke «kultur». Dette burde være elementært.
Den svenske rapporten Anfindsen refererer til kan jeg si lite om, men jeg må si at jeg ikke ser de problemene Anfindsen snakker om i Sverige. Det som virker klart for meg er at vårt naboland i sør, Danmark, er et mye verre eksempel på hva man skaper om man lar xenofobiske krefter få makta. For meg er det Danmark, og ikke Sverige som er i ferd med å bli et av Europas mest ynkelige og patetiske og undertrykkende samfunn. Det er danskesyken som bekymrer meg, da toleranse og respekt faktisk er verdier jeg setter høyt.
Tilbake til HonestThinking