Denne artikkelen publiseres direkte på HonestThinking 18.10.2009.
Av: Svein Erik Skjei
For tiden har du to kronikker liggende ute, som diskuterer religion. Jeg er litt usikker på om disse er noe du anbefaler fordi du ønsker reaksjoner, eller om du faktisk mener de er gode? Jeg har lest begge flere ganger og synes ærlig talt at de (Jon Hellesnes «Religion og kritikk», Hanne Nabintu Herland «Troens rasjonalitet») ikke er spesielt gode. Ingen av dem omtaler heller det som de hevder å omtale i overskriften, ingen av dem gir inntrykk av å ha satt seg inn i «motstanderens» argumenter; de har i beste fall lest kortversjonen, og ingen av dem fremfører skikkelige argumenter selv.
Hellesnes innfører et begrep, «scientistisk ateisme», og hevder med det å forstå en oppfatning av at «.. moderne naturvitskap representerer ei definitiv tilbakevising av religion, at den kan slå fast at alle religiøse utsegner er falske og grovt villeiande». Selvsagt er det ingen vitenskaper eller vitenskapelig fundert religionskritikk som kommer med slike bastante svar. Det vet nok også Hellesnes - «definitiv»?, «slå fast»? «grovt villeiande»?; hva med f.eks. «sansynliggjør» i stedet for «slår fast»? Slike modereringer ville ødelegge «poenget» hans, og hva da? Det jeg synes minst om hos Hellesnes er allikevel kravet om at religion skal få befinne seg utenfor vitenskapens grense. NOMA kaller Richard Dawkins dette – non overlapping magisteria. Jeg skal ikke gjengi Dawkins her, men det er jo litt underlig at Hellesnes åpenbart ikke har fått med seg Dawkins poeng rundt akkurat dette (siden han allikevel nevner Dawkins og «The God Delusion»). Hellesnes skriver «At det fallible ved all vitskap ikkje er ein veikskap, men ein styrke, .... Men dermed er det jo også ei grense for kva det går an å uttale seg om på naturvitskapleg grunnlag. At religionen ligg bortanfor denne grensa, har vore ei innsikt lenge.» - nei Hellesnes. Det er jo nettopp denne «innsikten» som vitenskapen utfordrer. De religiøse autoritetene har, «siden vitenskapens morgen», gjort krav på å få være i fred, men jeg har ikke sett ett fornuftig argument på hvorfor. Hellesnes slutning fra vitenskapens feilbarlighet til at «religionen ligg bortanfor denne grensa» er da slettes ikke gitt selv om det altså i følge Hellesnes «... har vore ei innsikt lenge.». «Den militante ateismen» skriver han i samme setning som «den religiøse fundamentalismen», og nevner da selvsagt Richard Dawkins. Denne platte demoniseringen av Dawkins synes jeg at tenkende mennesker burde holde seg borte fra. Videre så tar han for seg noen problematiske sider ved religion, and that's it.
Nabintu Herland stiller spørsmål, «hva er rasjonelt og hva er ikke rasjonelt», men gjør ikke noe forsøk på å besvare. Hun kommer med påstander som er svært upresise: «her tror over 70% på en Gud» sier hun (hvorfor da gud med stor G; mener hun her i Norge? det stemmer nok ikke med målinger som er gjort nylig; mer riktig er kanskje at det er omtrent så mange som tror at det kanskje finnes «et eller annet som står bak det hele»); hun påstår at «folket gjør opprør» (fordi 2% går i kirken, mens 70% tror, etter hennes utsagn, på en eller annen slags gud?); videre at «en overveldende internasjonal trend avliver myten om at det er en konflikt mellom rasjonalisme og gudstro», («overveldende .. trend»? - fordi kristne amerikanere nå samler seg om de store bevegelsene?, fordi kristne og muslimske russere igjen kan vise sin religion ved å gå i kirke eller moske? osv). Trendene viser vel egentlig at folk er i stadig bevegelse fra det vi kaller primitive religioner over mot de som visstnok ikke er så primitive, og at andelen ikketroende øker. Hun hevder at «det er en myte at religiøse argumenter ikke kan være fornuftige». Men hvem har sagt noe slikt? Jeg har ikke hørt den «myten» tidligere (jeg har ikke lest stipendiat Johansens kronikk) - «argumenter»?, «fornuftige»? - mener hun kanskje «teser» og «rasjonelle»? Sloss hun mot vindmøller? Ikke et ord om «Troens rasjonalitet».
Det de begge gjør er å forvrenge «motstanderens» argumentasjon, hvoretter de tildeler kraftfulle slag i løse luften. Det er en naivistisk taktikk som svært mange religionsforsvarere benytter.
Men det jeg altså lurer på er, hvorfor anbefaler du dette?
Tilbake til HonestThinking