Forstander i Det islamske forbundet, den norske imamen Basim Ghozlan, er ofte i mediene i egenskap av å være islamkjenner og som talerør for norske muslimers sak. Et problem med Ghozlans offentlige diskurs er imidlertid at den bærer preg av en dobbelhet. Gjentatte ganger har man kunnet observere at han ser ut til å forfekte andre synspunkter overfor mediene enn det han gjør på hjemmebane. Den siden gir en oversikt over tilfeller der Basim Ghozlan ser ut til å ha opptrådt svært tvilsomt eller direkte uredelig i den offentlige debatt.
Listen er ordnet omvendt kronologisk. De nyeste sakene ligger øverst og er høyest
nummerert.
Tips om ytterligere tilfeller av uredelig opptreden fra Ghozlan kan rapporteres til ”postmaster at honestThinking.org”.
I programmet ”Ukeslutt”, NRK P1 (11.06.2005), stilte Basim Ghozlan i debatt med Hege Storhaug fra Human Rights Service. I diskusjonens gang betegnet Hege Storhaug Ghozlan med de følgende ordene: ”Ghozlan er en politisert imam som drømmer om en shariastat i Norge”; hvilket Ghozlan forarget avbryter og utbryter ”Det er tull, det er løgn, det har jeg ikke sagt!”
Men hvordan kan Basim Ghozlan karakterisere dette som løgn?
Men hvordan kan Basim Ghozlan karakterisere dette som tull og løgn? Det avgjørende her er ikke hvorvidt Ghozlan noensinne har sagt "jeg drømmer om en shariastat i Norge". Det som er avjørende, er at hvis man leser på nettsidene til islam.no, ser man jo tydelig at Basim Ghozlan og den øvrige staben der opptrer som representanter for en politisk og islamistisk utgave av islam. Hvorfor driver de ellers med fiqh-basert rådgivning? Hvorfor forholder de seg ellers til Yusuf al-Qaradawi som en av nåtidens viktigste islamske rettslærde? Hvorfor ellers betegner Ghozlan Det europeiske fatwarådet, en organisasjon fra Det muslimske brorskapet, som ”spesielt viktig for europeiske muslimer”? … Hvem som helst kan gå inn på islam.no og til menyen ”spørsmål og svar”, hvorunder man finner en rekke artikler som omfavner idealet om sharialovgivning og den islamsk stat.
Spørsmålet man stiller seg på denne bakgrunn er, hvorfor (nok en gang, jf pkt 1 nedenfor), underkjenner Basim Ghozlan overfor offentligheten at han og Det islamske forbundet arbeider for islams sharialovgivning og idealet om islam som samfunnets organiserende, politiske prinsipp?
HonestThinking.org gir med dette Basim Ghozlan en utfordring: Ghozlan kan selv få svare på ovenstående spørsmål overfor våre lesere. Vi gir Basim Ghozlan retten til å besvare dette spørsmålet i en artikkel på inntil 7000 tegn (vanlig kronikklengde). Vi tilbyr publisering på vår web-server, eller vi lenker opp til en annen server om han foretrekker det. Hans artikkel vil selvsagt ikke bli sensurert på noen måte, og den vil uansett bli presentert på vår forside.
I hele debatten om selvmordsbombere (2004-05) (se komplett oversikt over debatten på Leirviks ”Interreligiøse nyheiter”) har Basim Ghozlan forsøkt å skape inntrykk av at han fordømmer selvmordsangrep mot uskyldige sivile, men støtter slike angrep mot jødiske settlere (her underforstås da at settlere ikke er uskyldige sivile). Imidlertid, i kronikken "Terrorteologi i Det Islamske Forbundet" presenterte HonestThinking.org, ved Jens Tomas Anfindsen, materiale som kastet alvorlig tvil over troverdigheten av Ghozlans utsagn på dette området. Anfindsen anklaget Ghozlan for å bruke begrepet ”settlere” på en slik måte at det omfavner alle jøder som deltar i opprettholdelsen av staten Israel, og slik at disse regnes som legetime mål for væpnet jihad. Anfindsen hevdet videre at ”det er naturlig å anta” at Ghozlan støtter Yusuf al-Qaradawis fatwaer som definerer alle voksne israelere som ”stridende” og ”okkupanter”, og som legetime mål for væpnet jihad. Disse anklagene er alvorlige, og, forutsatt at de er korrekte, viser de (1) at Ghozlan har opptrådt urederlig og manipulerende, og (2) at Norge har en muslimsk religiøs leder som støtter jihad i form av terror og vold mot sivile jøder i Palestina. Påstandene er ikke blitt dementert.
I det følgende fremlegger HonestThinking.org materiale som beviser, hinsides rimelig tvil, at Anfindens påstander referert ovenfor er helt korrekte, og at punktene (1-2) er oppfylt. Bevisførselsen er dels basert på en indisiekjede, dels på eksplisitt evidens.
Indisiekjeden baserer seg på at (1) Ghozlan har uttalt seg til støtte for palestinske selvmordsbombere og til støtte for palestinske terrororganisasjoner; (2) at Ghozlan gjennomgående og overalt gir uttrykk for at han betrakter den jødiske staten Israel som en okkupant; (3) at Ghozlan betrakter den muslimske rettslærde Yusuf al-Qaradawi som en betydelig autoritet, samtidig som Qaradawi er en islamist som er beryktet nettopp for sin sterke oppfordring til selvmordsaksjoner mot Israel. Videre (4) har Ghozlan uttalt seg i støttende ordelag om Det europeiske fatwarådet, en organisasjon som ledes av Qaradawi og som i 2003 utstedte en fatwa som detaljert definerer alle voksne israelere (unntatt militærnektere) som ”okkupanter” og ”stridende”. Hele denne indisiekjeden underbygger Anfindsens anklage om at når Ghozlan sier han kun støtter selvmordsangrep mot ”settlere”, men fordømmer angrep mot ”uskyldige sivile”, så må dette forstås på bakgrunn av at Ghozlan ikke regner voksne israelere (unntatt militærnektere) som uskyldige sivile, men som okkupanter og settlere.
Videre finnes det eksplisitt evidens for at Ghozlan står for akkurat det som disse indisiene indikerer. I en artikkel sier Ghozlan at ” Når israelere kommer fra langtvekkistan for å okkupere, er det meget aktuelt å ofre liv for å bekjempe dem.” Altså betrakter han israelere som okkupanter det er legitimt å bekjempe. Videre, i diskusjon med Robert Levin sier han, “Selvfølgelig finnes det uskyldige i Israel, som blant annet barn og de som nekter å tjene i militære.” Dette siste utsagnet etablerer hinsides rimelig tvil at det forholder seg akkurat slik Anfindsen har sagt, nemlig at Ghozlan faktisk støtter væpnet kamp mot Israel (ikke bare settlere), og at han ikke betrakter voksne israelere (unntatt militærnektere) som uskyldige sivile.
Så Anfindsens påstander om Ghozlans holdning til vold og terror er ikke blott løse antagelser, de er solid dokumentert. Påstandene er blitt offentlig fremsatt i tre artikler: (1) Terrorteologi i Det Islamske Forbundet, (2) Holdes vi for narr? og (3) Vanskelig samarbeid mellom kirken og islam. Det Islamske Forbundet, hvor Ghozlan er forstander, har ikke dementert eller imøtegått Anfindsens påstander med ett eneste ord!
I 2004 var Basim Ghozlan involvert i en debatt i Dagbladet med Walid al-Kubaisi (se oversikt over debatten). I denne debatten hevdet Ghozlan to ganger at al-Kubaisis påstander om at den muslimske rettslærde Yusuf al-Qaradawi støttet drap av sivile amerikanere i Irak var falske. I dette tilfellet er det vanskelig å tro annet enn at Ghozlan bevisst lyver. Det er verdenskjent at Qaradawi støtter væpnede aksjoner mot alle som på noe vis hjelper den amerikanske okkupasjonsmakten, også sivile amerikanere, irakere og andre.
I 2004 ble Ghozlan intervjuet av Klassekampen og ble bla spurt om sharia-lovgivning. Ghozlan besvarte spørsmålet på en unnvikende måte som gav journalisten og leserne inntrykk av at han slett ikke støtter sharia-lovgivning. Dette er ganske merkelig tatt i betraktning av at Det Islamske Forbundet og Ghozlan selv gjennomgående omfavner drømmen om en islamsk stat med islamsk lovgivning (se islam.no).