Informasjon om Qaradawi, Ghozlan og terrorteologi

Denne siden inneholder bakgrunnsinformasjon som ble innsamlet under arbeidet med en kronikk om Terrorteologi i Det Islamske Forbundet.

Fakta om Yusuf al-Qaradawi

• Høytstående medlem i Det muslimske brorskap.
• Formann i The European Council for Fatwa and Research (www.ecfr.org – kun arabisk).
• Grunnlegger og president i International Association of Muslim Scholars.
• Formann og faglig leder for verdens største islamske nettsted www.islamonline.net.
• Driver også sitt eget nettsted www.qaradawi.net (kun arabisk).
• Styremedlem i Islamic American University.
• Styremedlem i Islamic Society of Boston.
• Formann i vitenskapsrådet i European Institute of Human Sciences (Europas største utdanningssenter for imamer, i Frankrike).
• Tidligere en av de største eierne i den islamske finansinstitusjonen Taqwa Bank, og medlem av bankens sharia-råd (før banken ble nedlagt under sterkt press fra vestlige sikkerhetstjenester, som hevdet banken formidlet finansiering til terrororganisasjoner).
• Styremedlem i First Islamic Investement Bank of Bahrain.
• Styremedlem i Quatar Islamic Bank.
• Formann i Sunna and Sira Council, Qatar.
• Stormufti for De forente arabiske emirater.
• Programleder i svært populær, ukentlig, 90 minutters direktesending på Al Jazeera, ”Sharia og livet”.

al-Kubaisi og Ghozlan i debatt

Flere av de tingene Jens Tomas Anfindsen tar opp i artikkelen ”Terrorteologi i Det islamske forbundet”, ble første gang presentert for den norske offentligheten av Walid al-Kubaisi i Dagbadet 18.10.2004. al-Kubaisis’ innlegg ga startskuddet til en svært polemisk debatt med Basim Ghozlan, forstanderen i Det islamske forbundet. Her er hele debatten, kronologisk ordnet:

• Terrorteologene – av Walid al-Kubaisi.
• Å fiske i opprørt hav – av Basim Ghozlan.
• Terrorteologer og verdidiskriminering – av Walid al-Kubaisi.
• Hvem er terrorteologen? - av Basim Ghozlan.

HonestThinking.org har utarbeidet en presisering av ett av momentene i denne debatten. Presiseringen viser hvordan Ghozlan benytter seg av tilsløring og forledning i sin argumentasjon.

Se dessuten Jens Tomas Anfindsens artikkel om Qaradawi fra Aftenposten 07.10.2004.

Kilder til Qaradawis fatwaer om selvmordsbombere

Qaradawis fatwaer om selvmordsbombing er, av grunner man bare kan spekulere over, ikke alltid enkle å finne i engelsk oversettelse. HonestThinking har fått hjelp av en profesjonell arabisktolk, som har kunnet bekrefte at de arabiskspråklige kildene som angis nedenfor, faktisk inneholder det HonestThinkning hevder de inneholder.

Når det gjelder ideologien bak dette med at Palestina, inkludert staten Israel, er islamsk territorium, kan man finne en redegjørelse for dette i konferanserapporten fra European Council of Fatwa and Research, Dublin, September 2000. Konferansen, som ble ledet av Qaradawi, utstedte en fatwa som hevder at det er haram (synd) for enhver muslim å oppgi noen som helst bit av Palestina (inkludert staten Israel). Dette står i: Resolution 1/6: ”Surrendering al Quds (Jerusalem) is a Betrayal of Allah, His Messenger, and His Faithful” (p. 2-3).

Qaradawi har videre utstedt en fatwa som kalles ”El-amalijat al-istishadiya a'zam suwar al-jihad” (Martyroperasjoner er den høyeste form for jihad). Fatwaen ble utstedt 03.10.2001 og ligger på arabisk på Qaradawis hjemmeside. Det har ikke lykkes HonestThinkning å finne en publisert oversettelse av denne fatwen; vennligst kontakt oss dersom du kjenner til en oversettelse av den. HonestThinkning kan rapportere at fatwaen hevder at martyroperasjoner er (a) til forsvar for islams jord og religion, og (b) jihad til ære for Allah, og at (c) martyroperasjoner ikke er terror, men heltegjerninger, og (d) ikke selvmord, men så langt unna selvmord som det er mulig å komme.

En av Qaradawis betydningsfulle fatwaer vedrørende selvmordsaksjoner er ”Amaliyat Hamas Jihad Waqatalaha Shuhada” (Hamas’ operasjoner er jihad og de som dør [i utførelsen av dem] regnes som martyrer). Det har ikke lykkes HonestThinkning å finne kilden til denne fatwaen; vennligst kontakt oss dersom du kjenner referansen til den.

Hamas presenterer (engelsk) to anonyme fatwaer som innholdsmessig ligner på Qaradawis’, her og her.

Den mest fyldige, tilgjengelige offisielle kilden til Qaradawis doktrine om selvmordsbombere er London-avisen Al-Sharq Al-Awsat, som 19. juli 2003 gjengir en lengre fatwa utstedt av Qaradawi gjennom The European Council for Fatwa and Research, i en rapport fra fatwarådets konferanse i Stockholm, juli 2003. Originalartikkelen er på arabisk, men Memri (www.Memri.org) – en jødisk interesseorganisasjon som har spesialisert seg på å oversette anti-jødiske innslag i arabiskspråklige medier, og som har opparbeidet troverdighet gjennom flere år – tilbyr en oversettelse (anbefales!) (se også relatert artikkel). Det som er spesielt viktig ved denne fatwaen er at den definerer alle voksne israelere, både kvinner og menn, som stridende, og dermed legitime krigsmål.

I sitatet nedenfor leverer HonestThinking oversatte utdrag fra Qaradawis fredagstale i en moské i mars 2002  ("darsha"). Talen ligger i sin helhet på arabisk på Qaradawis egen hjemmeside.

Jihad er i dag en absolutt  nødvendighet for alle muslimer.  ... [Qaradawi henvender seg til de arabiske landene, og  kritiserer dem for at de ikke har gjort nok for å hjelpe palestinerne] ... Palestinerne har gitt oss flotte eksempler på jihad når de sprenger seg selv, eller står mot tanks og sprenger dem; de er ikke redde for noe, heller ikke for å ofre seg selv. Hvordan kan vi hjelpe den far som ikke vil sørge over sin sønn som er blitt martyr, eller den mor som mottar budskapet om sønnens martyrium med gledes-rop?  Hva kan vi gi til mødrene som gir gode råd til sønnen som er på vei til å sprenge seg selv: at han skal være sterk og vite at han gjør dette for Allas skyld, og at han skal vite at han ikke er regnet som død! [sitat fra koranen:] ”Si ikke om den som er død for Allas skyld at han er død, for han lever!”

[Qaradawi kritiserer en arabisk nyhetskanal for å bruke begrepet ”selvmordsangrep”. De som dør i martyroperasjoner begår ikke selvmord, hevder han.]

 

Nå er jihad en absolutt nødvendighet for hele den arabiske nasjon, alle må gå ut til jihad med alt han er og alt han kan.

Simon Wiesenthal Senteret har utgitt en interessant rapport om forbindelsene mellom Det muslimske brorskapet, Qaradawi og Hamas.  

HonestThinking anbefaler denne artikkelen fra Arab News, ”Qaradawi: moderate and extremist”.

FN-opprop mot terrorteologi

I sterk kontrast til norske politikeres handlingslammelse overfor Det Islamske Forbundets terrorteologi, har 2500 muslimske intellektuelle fra 23 ulike land gått sammen i en underskriftsaksjon og en bønn til FN hvor de ber om tiltak mot det de kaller ”terrorteologene”, og de nevner Qaradawi som en av dem. Mange av disse risikerer sine liv, sine familiers liv, sine arbeidsplaser og karrieremuligheter for sin kamp mot ondskap og inhumanitet.

Oppropet og underskriftskampanjen som ber FN om politiske sanksjoner mot ”terrorteologi”, heter ”Open Letter from Liberal Arabs and Muslims”. Den finnes flere steder på nettet, bla her og her.  

Qaradawis fatwaer om menns rett til å slå sine hustruer

I en av Qaradawis bestselgende bøker ”The Lawful and the Prohibited in Islam” (1984, ss. 205-206), skriver Qaradawi:

På grunn av mannens naturlige evne til og ansvar for å sørge for sin familie, er mannen husets og familiens overhode. Han har rett til hustruens lydighet og samarbeide, og derfor er det ikke tillatt for henne å sette seg opp mot hans autoritet og på den måten forårsake splittelse. Uten en kaptein på familiens skip vil det bli ustøtt og synke.

Hvis mannen merker at følelser av ulydighet og opprør reiser seg mot ham i hustruen, bør han, så godt han kan, irettesette denne holdningen ved hjelp av vennlige ord, varsom overtalelse og drøftelse. Hvis det ikke hjelper, bør han sove borte fra henne, og forsøke å vekke hennes forsonlige, kvinnelige natur, slik at freden kan gjenopprettes og hun gir ham gjensvar på en harmonisk måte. Hvis denne fremgangsmåten mislykkes, er det i orden at han slår henne lett med hendene, forutsatt at han unngår ansiktet og andre ømtålige områder. Under ingen omstendighet bør han bruke en stokk eller annet instrument som kan forårsake smerte og skade. Tvert imot, denne ”avstraffelsen” bør være av samme slag som det Profeten (fred være med ham) en gang benyttet da han var sint på sin tjener. Han sa da til tjeneren at ”Hvis det ikke var av frykt for gjengjeldelse på Oppstandelsens Dag, ville jeg slått deg med denne miswak,” [en tannrensende pinne]; (gjengitt av Ibn Majah og Ibn Hibban i hans Sahih).

Profeten (fvmh) advarte menn mot å slå sine hustruer, og sa: ”Ingen av dere må slå sin hustru slik en slave blir slått og deretter ha samleie med henne på slutten av dagen.”

Det ble rapportert til Profeten at noen av hans Medarbeidere slo sine hustruer. Til dette sa han: ”Disse er visselig ikke de beste blant dere”. (Rapportert av Ahmad, Abu Daoud og al-Nisai og bekreftet av Ibn Hibban og Al-Hakim, ifølge Iyas ibn ’Abdullah ibn Abu Dhiab).

Imam Al-Hafiz ibn Hajar sier: ”Profetens (fvmh) uttalelse: ”De beste av dere slår ikke”, kan implisere at det å slå sine hustruer i alminnelighet er tillatt. For å være spesifikk, så er det kun tillatt å slå når det gjelder å sikre en proper islamsk oppførsel, og dersom han (mannen) ser noe avvik i hennes plikt eller lydighet i forhold til ham. Det er best om han gir (henne) en eller annen advarsel, og dersom det er mulig å oppnå det man ønsker ved hjelp av advarsler, er enhver bruk av makt forbudt. Dette fordi tvang avler hat, noe som står i kontrast til den harmonien som forventes i ekteskapet. Makt kan bare anvendes der man er redd for synd mot Allah Ta’alah (masiyah). Al-Nasai har fortalt at ’Aishah sa: ”Profeten (fvmh) slo aldri noen av sine hustruer eller tjenere. Han slo faktisk aldri noe(n) med sin hånd, unntatt for Allahs skyld eller når Allahs forbud ble overtrådt. Da gjengjeldte han på vegne av Allah.”

Hvis alle disse fremstøt mislykkes, og kløften mellom mann og hustru bare blir dypere, overlates saken til det islamske samfunnet for å finne en løsning. To individer med god vilje og sunn dømmekraft, en fra hustruens og en fra mannens side, bør møtes med paret for å prøve å løse deres uoverensstemmelser. Kanskje kan alvoret i deres anstrengelser bære frukt og Allah bringe forsoning mellom ektefellene.
 

På det populære Al-Jazeera tv-programmet “Sharia og livet” sier Qaradawi (15.10.1997):

Det å slå er bare tillatt [for mannen] i de færreste tilfelle og bare i saker der hustruen gjør opprør mot sin mann. … Slagene må selvsagt ikke utføres med en pisk, en stokk eller en planke. Avstraffingen må være i samsvar med det Profeten sa til en tjenestejente som irriterte ham i en spesiell sak: ”Hvis det ikke var av frykt for straff i Det hinsidige, ville jeg ha slått deg med denne miswak [en tannrensende pinne].”

Likeledes må slagene alltid komme etter en advarsel og avvisning [av hustruen] fra ektesengen, (slik det er sagt i Koranen 4:34 : ”Advar dem, la dem ligge alene i sin seng, og slå dem.”)

Han sa også: ”Slag er ikke det rette for enhver hustru; det er passende for visse hustruer og for andre ikke. Det finnes kvinner som ikke kan godta å bli slått, men ser dette som en ydmykelse, mens andre kvinner liker å bli slått. For disse siste kan slag godtas, i den hensikt å påføre dem emosjonal smerte.

Profeten sa om dem som slår sine hustruer: ”De er ikke de beste blant dere.” Den ærverdige og ærlige muslimske mann slår ikke sin hustru, og hans hånd er ikke vant til å slå. Hvis [mannen] slår [sin hustru], må han slå henne på den måten som er nevnt ovenfor. Han må også passe seg for ikke å slå henne på følsomme områder eller i ansiktet.

Originalkilde på arabisk; Memri tilbyr en oversettelse.

I ytterligere en fatwa som ble publisert på islamonline.net, sier Qaradawi dette:

Det er forbudt å slå kvinnen, med mindre det er helt nødvendig og hun ”er i en opprørstilstand” mot mannen og viser ham forakt. Dette er en midlertidig disiplin (ta’adib) som han ifølge Koranen har autoritet til i eksepsjonelle tilfeller, når andre forsøk på å advare [hustruen] har mislyktes. Det innbefatter også å utvise henne fra ektesengen, slik det er uttrykt av Allah: ”Når det gjelder de kvinnene som dere frykter manglende lojalitet og dårlig oppførsel fra, advar dem (først), nekt (så) å dele ekteseng med dem, og (til sist) slå dem. Men dersom de gjenopptar sin lydighet, må dere ikke søke påskudd (til uvennskap); for Allah er Den Høyeste, Stor (over dere alle).” (Koranen 4:34) På tross av denne tillatelsen med henblikk på nødstilfeller, sa Profeten likevel: ”De gode menn blant dere slår ikke (sine hustruer).”

Helle Lykke Nielsen (ph.d) er lektor ved Center for Mellemøststudier ved Syddansk Universitet. HonestThinking anbefaler hennes artikkel “Må man slå sin kone ?”, hvor hun bla diskuterer betydningen av Qaradawis fatwaer om emnet.

Datainnsamling ved Jens Tomas Anfindsen, redaktør, HonestThinking.org

Andre relevante dokumenter:

Terrorteologi i Det Islamske Forbundet - Kronikk av Jens Tomas Anfindsen

Bakgrunnsinformasjon om den norske muslimen Basim Ghozlan

Etter at HonestThinking.org publiserte ovenstående, kom det, på nettsidene til Human Rights Service, en artikkel av Walid al-Kubaisi som også drøfter Yusuf al-Qaradawi. Denne artikkelen innledes slik: "Jeg har opplevd hvordan islamistene forurenser den mentale kulturen i det norske samfunnet. Jeg trakk denne slutningen etter at jeg hadde en heftig debatt med mange muslimer her om islam sitt syn på ekteskap og sex med mindreårige jenter. Mens diskusjoner med nordmenn blir basert på åpen meningsutveksling og klar logikk, lukker mange muslimske innvandrere seg for kritisk og selvstendig tenkning." Les hele artikkelen.