HonestThinking er viet til
kultur, politikk, vitenskap og filosofi:

Generelt manifest
Innvandringspolitisk manifest
Permalenker

Sannhet og demokrati

Svar til mine kritikere i Aftenposten

31.10.2011. Etter terroren mot New York i 2001 var det mange som mente det var viktig å forsøke å forstå de bakenforliggende årsakene til at Al-Qaida spesielt, og mange muslimer generelt, følte et slikt hat mot USA og Vesten.

Vi trenger å stille tilsvarende spørsmål nå, og mitt hovedpoeng i kronikken 13. oktober var å påpeke at terroristen på visse områder dessverre er inne på noe når han i sitt "manifest" hevder at det norske demokratiet er falskt. Dette har åpenbart vært en medvirkende årsak til at han har lagt samfunnet for hat. Skulle ikke da alle vi som ønsker å fremme demokrati og menneskerettigheter, se dette ubehagelige faktum i øynene, og forsøke å gjøre noe med det?

Tydeligvis ikke. Hadde Norge blitt angrepet av islamister eller venstreekstremister, kan vi være nokså sikre på at mange ville forsøke å "forstå" deres harme og frustrasjon. Når vi nå i stedet ble angrepet av en høyreekstremist, er det tilsynelatende en del som mener at det er moralsk forkastelig i det hele tatt å forsøke å forstå hvilke faktorer som kan ha bidratt til hans raseri (hvilket selvsagt på ingen måte innebærer å utvise forståelse for hans handlinger).

Les innlegget i sin helhet i Aftenposten.

Ordenes betydning

Viktig utspill fra Hylland Eriksen

31.10.2011. Tiden er inne for å snakke sammen, men det haster, for vinduet kan være i ferd med å lukke seg, skriver Thomas Hylland Eriksen i Aftenposten.

Se også Christian Skaugs kommentar Mens vi venter på Godot.

HonestThinking kommenterer: Jeg noterer at Hylland Eriksens kronikk inneholder et sleivspark til meg. Det får være som det vil; jeg støtter det jeg oppfatter som hans sentrale anliggende, nemlig at vi må forsøke å skape mer rom for dialog.

Antirasistisk senter

Svarer Peder Fjordman Jensen i Dagbladet

29.10.2011. Man kan naturligvis snu Jensens spørsmål, og spørre om kristnes evne til å leve i fred og harmoni med sine naboer, skriver Rune Berglund Steen, kommunikasjonsansvarlig i ARS, i et innlegg i Dagbladet. Se også tidligere innlegg i denne debatten.

Steven Pinker

Bedre og bedre dag for dag

29.10.2011. I sin nye bok The Better Angels of Our Nature: The Decline of Violence in History and Its Causes argumenterer den kanadisk-amerikanske Harvard-psykologen Steven Pinker, den viktigste tenkeren bak Hjernevask, for at verden går fremover. Jon Kåre Time skriver om dette i siste nummer av Morgenbladet (kursiv og fete typer i original):

Inn i en verden preget av pessimisme, med stadig nye rapporter om vold og krig, kommer en murstein av en bok som gjennom tall og kunnskap fra en haug disipliner – økonomisk historie, arkeologi og kriminologi, så vel som psykologi og kognitive vitenskaper – hevder å vise at verden faktisk går fremover: Det har aldri vært mindre vold enn nå, i det 21. århundre.

I hvert fall hvis man ser det relativt til folketall. For eksempel var det 35 ganger større sjanse for du ble drept i middelalderen enn det er i dag. Ikke bare drap, men alle typer vold har gått nedover. Pinker knytter dette til blant annet opplysningshumanismen og en rekke ulike «siviliseringsprosesser».

Han advarer mot å la hendelser som 22. juli, og heller ikke Andre verdenskrig, forhindre oss fra å se statistikkens lange linjer. «Likevel fortsetter kommentatorer å hallusinere trender ut av freak events som den norske skytteren, » sukker forfatteren i et intervju på The Guardians nettsider.

Aha. For mange er det en begivenhet hver gang Steven Pinker utgir en ny bok: Gjennombruddet The Language Instinct (1994) både populariserte og videreutviklet Noam Chomskys tanker om medfødte språkevner. How the Mind Works (1997) boret dypere i menneskesinnet fra et evolusjonært perspektiv. Den polemiske klassikeren The Blank Slate (2002) argumenterte mot det forfatteren oppfattet som samfunnsvitenskapens fornektelse av menneskets biologiske rammevilkår (jf. Hjernevask), og The Stuff of Thought (2007) belyste språkbruk gjennom kognitiv vitenskap.

Og i disse dager er The Better Angels of Our Nature overalt: Boken omtales bredt fra Newsweek og New York Times til Nature og New Scientist, fra BBC til The Colbert Report.

– Hva er det med Steven Pinker?

– Aha-opplevelsene kommer på rekke og rad når du leser ham. Han er krystallklar, sier Ole-Martin Ihle, som sammen med Harald Eia lagde dokumentarserien Hjernevask på NRK. Der var Pinker en av de utenlandske forskerne som kommenterte påstander fra norske samfunnsforskere.

Ihle sammenligner Pinker med biologen Richard Dawkins.

– Begge er enestående formidlere, og begge klarer å kombinere det å være en aktiv forsker med rollene som offentlige intellektuelle, sier Ihle.

Les mer i Morgenbladet.

Aktuelt

Debatt hos Nrk2

27.10.2011 (oppdatert 29.10.2011). Debatten i Nrk2 Aktuelt onsdag kveld er noe av det mer spesielle jeg har opplevd på en stund. Her er noen reaksjoner fra andre:

• Ole Torp bør lære seg folkeskikk. Erik Nord, Aftenposten.
• Ytringsfrihet på norsk. Hans Rustad, Document.
• Ole Torp (NRK) er en bølle. Hanni Afsar, Nye Meninger.
• Mobbing for viderekomne. Hummer & kanari.

Multikulturelle ekstremister

Fjordman svarer Marie Simonsen

27.10.2011 (oppdatert 29.10.2011). Det er ikke noe høyreekstremt ved å være kritisk til islam eller multikulturalisme, skriver Peder Fjordman Jensen i Dagbladet.

For bakgrunn, se Et ekstremt offer. Fjordman skriver leserinnlegg, av Marie Simonsen, samt Rettsstaten etter 22/7, Mitt ublide møte med politiet reiser prinsipielt viktige spørsmål knyttet til hvordan man skal behandle vitner i store kriminalsaker, av Peder Fjordman Jensen.

God debatt

10 Stærke bud

25.10.2011. Hvor kommer de fra, alle disse sarte sjelene som bare vil ha en “fri” debatt hvis de selv kan styre premissene?, spør Bjørn Stærk i en artikkel hos Minerva, der han presenterer sine 10 bud for god debatt. Lesverdig!

Wikipedia

Blir manipulert av høyreekstreme nettverk?

23.10.2011. Professor Arnulf Hagen hevder i en kronikk i Dagbladet at han kan dokumentere at Wikipedia utsettes for systematisk manipulering fra et høyreekstremt nettverk. Han skriver blant annet:

Behring Breivik skrev i sitt manifest under tittelen «Battlefield Wikipedia» hvor viktig Wikipedia er for å etablere definisjonsmakt. Jeg utførte derfor en omfattende analyse og oppdaget et mønster hvor Wikipedia gjennom høsten 2009 ble manipulert av høyreekstreme, organisert gjennom brukernettverket Tinpac. Over 100 falske brukere hadde operert koordinert og døgnkontinuerlig, sannsynligvis fra ulike deler av verden, og utført over 3500 endringer på nær 1000 artikler. Den godt planlagte og effektivt gjennomførte operasjonen ble stoppet etter tre måneder.

Wikipedia er fornøyd med å ha stoppet nettverket og har overlatt til brukerne selv å rydde opp, noe de ikke har gjort. Resultatet er at nå, to år seinere, er hundrevis av tema preget av bevisst manipulasjon. Denne ideologien ser en venstresidemotivert konspirasjon mellom europeiske og arabiske regjeringer for å ødelegge den europeiske kultur og svekke mannen. Utvalget av det store flertallet tema, som feminisme, multikulturalisme, rase, genetikk, intelligens, eugenikk, islam og den ariske kultur, kan forklares i lys av denne ideologien.

[...]

Tinpac er ikke unikt - det finnes mange liknende grupper, sannsynligvis fra alle ideologiske avskygninger. Det urovekkende er at vi ikke vet hvem som står bak det vi leser, og at manipulasjonene er så subtile at vi knapt oppdager dem.

Wikipedia er blitt en kjent stemme. Spørsmålet er om vi bør være komfortable med at den også formidler budskapet til dem de fleste av oss ikke ønsker å høre fra, som Anders Behring Breiviks ideologiske slektninger.

Les Hagens kronikk i sin helhet hos Dagbladet.

HonestThinking kommenterer: Jeg er enig med Hagen i at det ikke høres bra ut med falske brukere som vrir og vrenger på innholdet på Wikipedia. Jeg vet sikkert litt for lite om hvordan Wikipedia-systemet fungerer, men kan det dokumenteres at de aktuelle brukerne er falske?

Jeg stusser forøvrig litt over at Hagen referer til høyre-ekstreme. Er det virkelig ekstremisme det er snakk om her? Altså folk som har en anti-demokratisk grunnholdning og/eller er villige til å ta i bruk vold og terror for å omstyrte den rådende samfunnsorden? Eller kan det tenkes at det bare er snakk om folk som ikke har A4-synspunkter på «feminisme, multikulturalisme, rase, genetikk, intelligens, eugenikk, islam og den ariske kultur»?

Hva er forresten «den ariske kultur»? Begrepet ser ikke ut til å ha egne artikler verken i norsk eller engelsk Wikipedia, men Hagen har likevel inkludert dette begrepet i sin liste over tema som er blitt manipulert på Wikipedia. Kanskje det er Hagen som velger å være ørlite grann tendensiøs på akkurat dette punktet?

Ellers håper jeg Hagen er klar over at også tradisjonelle leksika har problemer med at politikk og ideologi legger tildels sterke føringer på hvilke fakta som formidles og ikke, samt hvordan disse vinkles. Helt spesielt er det slik at Store norske leksikon (SNL), som Hagen nevner i sin kronikk, har noen stygge riper i lakken på dette området. Se drøftelse av SNL på side 119 - 124 av Selvmordsparadigmet, eller les denne artikkelen av professor Sigurd Skirbekk: Avslørende avsløringer - om ideologier i Store Norske Leksikon og på ”venstresida”.

Fundamentalisme

Er det et vanlig skriftsyn hos muslimer?

22.10.2011 (oppdatert 23.10.2011). Fumdamentalisme er et fenomen jeg har førstehånds kjennskap til, av den enkle grunn at jeg i sin tid ble opplært til det. Et fundamentalistisk skriftsyn kan i kristne sammenhenger oppsummeres omtrent som følger:

Bibelen er Guds ufeilbarlige ord fra perm til perm, inspirert av Den Hellige Ånd ned til hver minste tøddel.

I menigheter og kirkesamfunn der man holder seg med et slikt skriftsyn (i denne sammenheng synonymt med bibelsyn), er det derfor også vanlig å mene at Bibelen er forpliktende norm for liv og lære, som det gjerne heter.

I dagligtale er det ikke helt uvanlig at begrepet fundamentalisme forstås i en mer generell betydning enn bare et visst syn på religiøse teksters autoritet (det være seg Bibelen, Koranen eller en annen bok). Fundamentalisme blir da gjerne forstått som fanatisme, ekstremisme og/eller kompromissløs dogmatisme. En slik utvidet begrepsforståelse, kombinert med en slurvete lesning av min Aftenposten-kronikk, ser ut til å ha fått en del til å misforstå følgende avsnitt derfra:

Et viktig fellestrekk hos islamske kulturer og trosretninger er at de bygger på en mer eller mindre bokstavtro tolkning av Koranen. Mens det kun er en minoritet blant vestlige kristne som har et fundamentalistisk forhold til Bibelen, ser et tilsvarende skriftsyn ut til å være adskillig vanligere blant muslimer.

Det er solid dekning for å hevde at fundamentalistiske skriftsyn er mer utbredt blant muslimer enn blant kristne. Som et apropos kan nevnes en artikkel som belyser fenomenet gjennom å intervjue tre norske muslimer, nemlig Guds sanne ord, av Kristian Meisingset (Minerva).

Ekstremisme, radikalisme, populisme

Minerva drøfter begreper

22.10.2011. Når den høyreradikale vil fjerne den bestående samfunnsordenen, grøsser vi alle intuitivt. Men ”venstreradikal” er snarere en hedersbetegnelse for ung og utålmodig, til tross for at alle sosialistiske statsformer har ført til dødelige og autoritære samfunn. Det er Bård Larsen som innleder slik i sin artikkel hos Minerva.

Motbør

Kritiske innlegg i Aftenposten

18.10.2011 (oppdatert 23.10.2011). Både Hadia Tajik og Eivind Trædal har kommet med kritiske innlegg i Aftenposten de siste dagene. Se også:

• Et vanlig land, av Pål Veiden.
• Farlig korrekthet, av Øyvind Gallefoss.
• På utsiden av det gode selskap, av Bjørn Stærk.

Redusert virkelighet

Kritikk fra Minerva

18.10.2011. Vi har ingenting å lære av massemorderen Anders Behring Breivik, men vi har et ansvar for å gjøre et forsøke på å forstå hva som fikk ham til å begå de dypt tragiske handlingene 22. juli. William Fagerheim har, i anledning min Aftenposten-kronikk i forrige uke, publisert noen kritiske refleksjoner hos Minerva.

Gruppetenkning

En del av menneskets lodd her i verden

18.10.2011. Dette er en av de nye tingene man blir anklaget for. Synden er en generell form av det å snakke om ”oss og dem”, fremholdes det, man ”skaper avstand mellom mennesker.” Men om man vil tenke seg om et øyeblikk: Hva består egentlig anklagen i? Er det meningsløst eller etisk feil på et eller annet vis å gjøre seg tanker om grupper av mennesker – for det er vel det det dreier seg om – i stedet for å tenke på individer hele tiden? Det er Mimisbrunnr som spør. Hans artikkel hos Document avsluttes slik:

La meg avslutningsvis knytte noen betraktninger fra to helt ulike verdener, litteraturhistorien og biologien, til dette nye etiske forbudet mot å tenke eller snakke i ”oss og dem”-termer som nå vokser seg sterkere, for det er et de facto forbud de vil innføre, derom kan det ikke herske mye tvil. De Gode har en forestilling – nei, en overbevisning – om hvordan forholdene mellom folkegruppene burde være, og vil ved språkets makt så vel som med andre maktmidler se til at det blir slik.

I biologien, særlig i immunologien, er evnen til å skille mellom selv og ikke-selv den aller mest fundamentale egenskap. Klarer celler eller organismer ikke dette, så går de under og ender opp på den evolusjonære seleksjonens store søppelplass. Selvsagt er parallellen ikke direkte over i den kognitive verden, men også her vil biologiens grunnkrav gjelde. Evnen til å skjelne ”jeg” fra andre, og i forlengelsen ”oss” fra andre, er og forblir en nødvendighet. Det er klokere å erkjenne slike biologiske prinsipper enn å late som om de ikke eksisterer. Utopier som i alle fall ikke er i direkte motstrid med biologien, har vesentlig større sjanse for å kunne realiseres (eller i alle fall til ikke å skade for mye) enn de aller mest blåøyde luftslottene.

Det er noe underlig ved utopienes livskraft, både som litterære produkter og som politiske mål. ”They’re dead but they won’t lie down.” Forestillingen om at alle er like og at mennesker kan byttes ut med hverandre uten skade, eksempelvis i stater og nasjoner, er glitrende utopisk. Den er en ny manifestasjon av menneskenes evige følgesvenn, hybris. For å nå utopiene forvrenger folk med makt sannheten. Det er dette som er det politiske korrektes egentlige vesen, at man gir avkall på sannheten for å nå sine mål. Multikulturalistene forsøker dette på mange ulike måter og på ulike arenaer, ikke minst ved å endre godtfolks språkvaner. Helst ser de at man frivillig følger etter ledersauene, men i verste fall tilgripes andre metoder.

Jeg liker ikke slikt og vil ikke finne meg i det. Man skal etter beste evne snakke sant, beskrive verden som den er, ikke lage glansbilder. Den dagen man gir sannheten på båten som viktigste ledetråd for egen tenkning, da rutsjer det utfor på ordentlig.

Les Mimisbrunnrs artikkel i sin helhet hos Document.

Dagsnytt 18

Debatt mot Torkel Brekke

18.10.2011. Debatten mellom Brekke og meg fra 13. oktober er ennå en tid tilgjengelig hos Nrk2 Nett TV.

Terror og tillitskrise

Noen ord om hvorfor jeg skrev Aftenposten-kronikken

16.10.2011. Kritikken har haglet fra enkelte hold etter publisering av min kronikk i Aftenposten for noendager siden (se nedenfor). Jeg har nå skrevet en oppfølgende artikkel der jeg begrunner min vinkling.

Snikislandisering

Herlig parodi i Morgenbladet

16.10.2011. Trusselen om muslimsk invasjon av Europa har fått mye velfortjent oppmerksomhet den siste tiden. Men vi må passe oss for at andre problemer får vokse seg enda større i skyggen av islam. Vi må våge å ta debatten om det største demografiske eksperimentet i vår tid – importen av islendinger. Det er Sigve Indregard som skrev dette i en ellevill parodi i Morgenbladet for en drøy måned siden (oppdaget den først nå).

Europa

Mørke skyer i horisonten

15.10.2011. Torsdagens kronikk har avstedkommet heftig debatt i flere fora, inkludert Verdidebatt. Lars Gule skriver der:

Det blir også viktig å få fram at det problemomfanget vi har, ikke representerer noen stor trussel mot individer, samfunn og kultur.

Til dette repliserer Thor Dag Halvorsen:

Var det ikke Venstres Gunnar Knutsen som i sin tid uttalte at "den politiske himmel er skyfri?" Året var 1914, og fire dager senere brøt 1. verdenskrig ut.

Jeg har inntrykk av at mainstream media, vår såkalte intelektuelle "elite", størsteparten av det politiske miljøet, sammen med våre politiserte kirker, lever i Gunnar Knutsens virkelighet, og gjerne vil diktere oss andre til å tro at himmelen er blå, mens vi selv ved øyesyn kan konstatere at mørke skyer forlengst har trukket inn over land.

Når de første dråpene så melder seg, fortoner det seg noe stakkarslig når man, som Gule, mener regnet skyldes mennesker som manet det frem ved at de bar paraply.

På spørsmål fra Oddbjørn Johannessen om «Hvilke konkrete paralleller mener du å se mellom opptakten til 1. verdenskrig og det "uværet" du nå varsler?» svarer Halvorsen som følger:

Ovenstående er kommentarer til VD-tråden Har Breivik et poeng?, startet av Olav Rune Ekeland Bastrup.

Konrads tankesmie

«Lærdom av krigen»

15.10.2011. Nekter vi å ta inn over oss at Adolf Hitler hadde et poeng, avskjærer vi oss fra viktig lærdom som kan trekkes etter katastrofen. Det er ridder Konrad som skriver dette i en parodi på min Aftenposten-kronikk. Parodien fortsetter slik:

Hva er det som har gått galt i Europa? Hvorfor er vi blitt rammet av en så grusom krig? Hva kan vi gjøre for å helbrede samfunnet og demokratiet? Hvordan kan vi forhindre at noe lignende skjer igjen? Spørsmålene er mange, men det er ikke enkelt å finne gode svar.

Ekkokammer har vært et hyppig brukt begrep den siste tiden. Helt spesielt sies det at Hitler i flere år befant seg i et ideologisk ekkokammer, der han primært har drøftet rasepolitiske spørsmål med folk som deler hans skepsis til det rådende regimet. Det er problematisk når meningsfeller oppildner hverandre og forsterker allerede sementerte virkelighetsoppfatninger uten at man blir utsatt for motargumenter. Denne kritikken er etter min mening berettiget.

Hva er kulturer?

Kulturer er komplekse mønstre av ideer, følelser og observerbare uttrykk i form av symboler og ulike typer oppførsel, som gjerne blir forventet, forsterket og belønnet av og innen visse grupper. Kulturer manifesterer seg på konkrete måter, som for eksempel gjennom språk, mat, klær, ritualer, skikker, kunst og musikk. Men kulturer inneholder også ikke-konkrete elementer som verdier, trossetninger og antagelser, samt ikke minst de følelsene den enkelte knytter til disse (fritt etter Pellegrino Riccardi).
En slik forståelse av kulturer og deres betydning reiser imidlertid spørsmål om multikulturalismens evne til å opprettholde samfunnets bære- og sammenhengskraft. Ikke alle kulturer er like verdifulle, og noen er på kollisjonskurs med verdier som er sentrale i Vesten.

Mer jødekultur vil nødvendigvis gi opphav til stadig økende spenninger og motsetninger. Mange av oss ønsker å forhindre en slik utvikling, og mener det er behov for justeringer i integreringspolitikken. Dette skyldes at jødisk kultur i nokså nøyaktig to tusen år har hatt et anstrengt forhold til humanisme og rasjonell tenkning, hvilket i sin tur har medvirket til at jødene er moralsk tilbakestående. Det norske folk har heller ikke blitt fortalt den hele og fulle sannhet om hva de langsiktige, demografiske konsekvensene av det jødekulturelle prosjektet kommer til å bli.

Selvkritikk

Jeg forstår det slik at Hitler la den tyske staten for hat blant annet fordi han opplevde det politiske system som falskt. Dette ga ham ingen rett til å sprenge bomber eller gasse noen. Men så lenge vi nekter å ta inn over oss at Hitler, til tross for sin voldsforherligende ideologi og utopiske visjoner, har et visst poeng på akkurat dette punktet, avskjærer vi oss fra en av de viktigste lærdommer som kan trekkes nå 65 år etter katastrofen.

Ovenstående epistel hevdes forøvrig å være skrevet «av Ole Jørgen Anfindsen, redaktør DisHonestThinking.org».

HonestThinking kommenterer: Det er muligens en ære å bli parodiert av Konrad, men han har fullstendig misforstått mitt anliggende når han under teksten limer inn et bilde av Hitler og utstyrer dette med følgende tekst:

Ingen kjernekar akkurat, men du verden, han hadde tross alt analysert viktige problemer i det tyske samfunn. Litt dannet respekt må vi i rettferdighetens navn tilstå ham.

Jeg har aldri ment at ABB fortjener noen «dannet respekt». Tvert imot har jeg klart og tydelig - ved en rekke anledninger, i trykte såvel som i etermedia - understreket at jeg tar avstand både fra hans holdninger og hans handlinger. ABB har imidlertid rett i at den offentlige diskurs ikke er så ærlig og sannhetssøkende som den burde være.

Kronikkritikk

Rustad og Ekeland Bastrup

14.10.2011. Min kronikk i Aftenposten i går (se utdrag nedenfor) er gjenstand for sterk kritikk fra henholdsvis Hans Rustad (Document) og Olav Rune Ekeland Bastrup (Verdidebatt).

Uriasposten

Redaktør gjort medskyldig for 22/7

14.10.2011. Uriaspostens redaktør Kim Møller opplevde at mediene brukte hans åpenhet etter 22/7 mot ham. Opplysninger han selv ga avisene ble slått opp som avsløringer. Les hans kronikk Jeg blev gjort medskyldig.

Aftenposten

Kronikk om lærdom av terroren

13.10.2011. Hva er det som har gått galt i Norge? Hvorfor er vi blitt rammet av en så grusom terroraksjon? Hva kan vi gjøre for å helbrede samfunnet og demokratiet? Hvordan kan vi forhindre at noe lignende skjer igjen? Spørsmålene er mange, men det er ikke enkelt å finne gode svar. Slik lyder innledningen på min kronikk i Aftenposten i dag. Jeg skriver dessuten:

Ensidighet
Det ligger altså i sakens natur at nettsteder som er opprettet i den eksplisitte hensikt å korrigere det man oppfatter som de tradisjonelle medienes ensidighet, nødvendigvis selv også vil bli ensidige, bare med motsatt fortegn. Dette bør alle parter ha klart for seg.

Men er det bare i den innvandringskritiske bloggosfæren at ekkokammereffekten gjør seg gjeldende? Nei, slettes ikke. Her er noen illustrerende eksempler.

Hva er kulturer?
I jobbsammenheng støtte jeg nylig på følgende definisjon og forklaring: Kulturer er komplekse mønstre av ideer, følelser og observerbare uttrykk i form av symboler og ulike typer oppførsel, som gjerne blir forventet, forsterket og belønnet av og innen visse grupper. Kulturer manifesterer seg på konkrete måter, som for eksempel gjennom språk, mat, klær, ritualer, skikker, kunst og musikk. Men kulturer inneholder også ikke-konkrete elementer som verdier, trossetninger og antagelser, samt ikke minst de følelsene den enkelte knytter til disse (fritt etter Pellegrino Riccardi).

En slik forståelse av kulturer og deres betydning reiser imidlertid spørsmål om multikulturalismens evne til å opprettholde samfunnets bære- og sammenhengskraft. Ikke alle kulturer er like verdifulle, og noen er på kollisjonskurs med verdier som er sentrale i Vesten.

[...]

Selvkritikk
Norske innvandringskritikere har fått høre at de bør koste på seg litt selvransakelse etter terroren. Jeg er enig i at dette er på sin plass, og kan for min egen del forsikre at denne prosessen vil fortsette i lang tid ennå. Dette problemkomplekset har imidlertid mer enn én side, og jeg savner en noe større vilje til selvkritikk fra arkitektene bak den politikken som har ført oss opp i dagens uføre.

Jeg forstår det slik at Behring Breivik har lagt det norske samfunnet for hat blant annet fordi han opplever hele vårt politiske system som falskt. Dette gir ham ingen rett til å sprenge bomber eller drepe noen. Men så lenge vi nekter å ta inn over oss at Behring Breivik, til tross for sin voldsforherligende ideologi og utopiske visjoner, har et visst poeng på akkurat dette punktet, avskjærer vi oss fra en av de viktigste lærdommer som kan trekkes i etterkant av sommerens katastrofe.

Les kronikken i sin helhet hos Aftenposten.

Utrop

Alzaghari, Herbjørnsrud og Hylland Eriksen

13.10.2011. Norsk integreringspolitikk og identitetsdebatt må å finne en "gylden middelvei" for å inkludere alle i en ny "vi"-identitet. Vi må unngå en utvikling i retning av enten assimilering eller multikulturalisme, mener samfunnsdebattanter. Les mer hos Utrop.

Ekstremisme og konservatisme

Ikke samme sak

13.10.2011. Vi bør alle koste på oss både ettertanke og selvransakelse i etterkant av sommerens terrortragedie. Overforenklede fiendebilder der klassisk konservatisme blir fremstilt som ekstremisme, hindrer den samtalen demokratiet vårt er i behov av. I min VD-artikkel Ekstremisme versus konservatisme tar jeg opp noen momenter i Anne Hege Grungs artikkel Høyreekstremisme og kristendom - hva er koblingene?.

Islamkritikere

Vår tids nazister?

10.10.2011. Peder Jensen (Fjordman) har ønsket å publisere en kronikk i Aftenposten der han imøtegår den kritikken avisen har viderebragt om ham. Det får han imidlertid ikke lov til, i hvert fall ikke i den formen han selv ønsker. Jensen har derfor lagt ut den refuserte kronikken, samt noen kommentarer til den situasjonen som er oppstått, på GoV.

HonestThinking kommenterer: Jeg kan ikke skjønne annet enn at en avis - i hvert fall til en viss grad - må ha anledning til å avgrense hvilke momenter eller argumenter som er relevante i et tilsvar. Samtidig kan jeg heller ikke skjønne annet enn at Jensen burde ha tilsvarsrett i forhold til ting som har stått på trykk om ham (enten han har vært referert til ved navn eller pseudonym) så å si i samtlige norske aviser. Min oppfordring til Jensen er at han godtar at spillereglene i norsk presse er som de er, og samarbeider med kronikk- og debattredaktører om å utforme innlegg som er akseptable for begge parter. Dersom han er villig til å gjøre det, har han en unik mulighet til å nå ut til svært mange med de tingene som ligger ham på hjertet.

Oslo

Unge utlendinger tatt for dødstrusler og grove ran

08.10.2011. Politiet i Oslo har siktet fem unge menn for en rekke brutale personran i Oslo denne høsten. Ofrene har blitt truet til å gi fra seg adressen til ranerne, slik at de skulle skremmes fra å gå til politiet. Ranerne har tatt ladegrep på pistolen, samtidig som det var rettet mot hodet på ofrene. Ingen av de pågrepne skal være norske statsborgere. Det er Nrk.no som melder dette.

HonestThinking kommenterer: Alle er enige om at økningen i overfallsvoldtekter, ran, mord og andre voldsforbrytelser er uheldig. Likevel ser vi at dette uvesenet får lov til å fortsette. Hvorfor?

Dersom viljen var der, kunne vi ha tatt kriminal-, integrerings- og innvandringspolitiske grep som ville ha redusert grove forbrytelser begått av utlendinger til en brøkdel av dagens nivå. Dette blir imidlertid ikke gjort. Årsåken er antagelig at flertallet av våre politikere mener de nødvendige tiltakene kommer i konflikt med visse overordnede prinsipper. Og altså da prinsipper som er enda viktigere enn forpliktelsen til å beskytte egne borgere. Mange mener formodentlig at det ville være umoralsk å sette en stopper for den pågående utviklingen. Etter min mening viser dette at noe er galt med samfunnets moralfilosofi.

Katastrofen kommer

Og den blir verre enn i 2008

04.10.2011. Det blir verre enn i 2008, mener Robert A. Haugen, som har vært professor ved tre amerikanske universiteter. Det er DN.no som melder dette:

Illinois-fødte Haugen, som var på Oslo-besøk før helgen, driver Haugen Custom Financial Systems med vekt på kvantitative investeringsanalyser.

Nå venter han dårlige tider. Veldig dårlige tider.

- Katastrofen kommer. Det blir en katastrofe av bibelske, episke proporsjoner, sier Haugen til Finansavisen.

[...]

- Inflasjonen vil skyte i været og dollaren og aksjer stupe. Det blir verre enn i 2008, sier han.

Via Document.

Heger

Mangler respekt for sine meningsmotstandere

03.10.2011 (oppdatert 04.10.2011). I sin artikkel Kampen om fortellingen skriver Anders Heger blant annet (mine uthevelser):

I deler av landskapet til høyre i norsk politikk begynner en teori å spire fram, som går ut på at feilen med samfunnsdebatten ikke er for mye fremmedfiendtlighet. Men for lite. Problemet er ikke at så vel i internetts mørkeste avkroker som langt inn i anstendige avisers kommentarfelt, er det helt i sin orden å spy ut av seg fremmedhat og menneskeforakt. Problemet er så å si det motsatte.

HonestThinking kommenterer: Fremmedfiendtlighet, fremmedhat, menneskeforakt. Hvem er det egentlig som har en fiendtlig innstilling til andre mennesker her? Hvem er det som gir næring til hat og forakt? Hegers utgydelser er trigget av essayet Efter 22/7, skrevet av den politiske filosofen Kai Sørlander (forfatter av boken Den politiske forpligtelse). I stedet for å ta på alvor de alvorlige perspektivene Sørlander trekker opp, går Heger i skyttergravsmodus. Min anbefaling er at han leser sin egen tekst på nytt, og at han deretter tar en titt i speilet. Se forøvrig Hegers lesning av Sørlander. av Arild Nordby.

PS: Se også min replikk til Heger på Nye Meninger.

Troll

Sprekker ikke alltid i solen

03.10.2011. Naivitet. Etter 22.7 har åpen debatt blitt sett på som måten å bekjempe radikale holdninger i innvandrings- og integreringsdebatten. «Slipp trollet ut i solen, så sprekker det», er metaforen både Sp-statsråd Ola Borten Moe og Venstre-leder Trine Skei Grande bruker. Inkluderingsminister Audun Lysbakken (SV) har uttalt at fakta skal vinne integreringsdebatten. Mange har sagt at nå skal ikke islam- og innvandringskritikk få stå uimotsagt. Metaforen er effektiv, men er den rimelig? Troen på at åpen debatt er veien til et opplyst og legitimt folkestyre er en demokratisk bærebjelke. Men selv om man støtter disse idealene, er det en naivitet her. Erfaring tyder på at radikale, avvikende eller ytterliggående meninger er robuste, og folks evne til å endre mening overvurdert. Det er Fredrik Gierløff, medredaktør i Minerva, som skriver dette i en kronikk i Aftenposten. Han skriver dessuten:

Mistillit i integreringsdebatten
I Norge er Statistisk sentralbyrå en av de viktigste kilder til kunnskap om integrering. Frps Per Willy Amundsen har tidligere sagt at «landets fremste statistikkorgan er så politisert at man må rope varsko». Hans partifelle Christian Tybring-Gjedde har sagt at SSB-forsker Lars Østby «har ført det norske folk bak lyset» i integreringsdebatten og «hatt en ideologisk tilnærming til problemstillingen, i stedet for å fortelle sannheten.»

Det interessante er ikke at de er uenige i SSBs analyser, som selvsagt må være åpne for kritikk, men motivet de tillegger: Politikk og ideologi. «Fakta» er ikke verdt mer enn avsenderen.

Fra venstresiden hører man lignende. «Det er ungdomsskolepensum at samfunnsdebatten er en kamp om hvordan tall og fakta kan brukes og fortolkes,» skrev Dagbladets Marte Michelet som forsvar for sin kritikk av Brochmann-utvalgets rapport – som viste utfordringer for velferdsstaten knyttet til innvandring. Michelet fant det også nødvendig å påpeke at utvalget «er 100 prosent hvitt».

[...]

Det som fort glemmes er at mennesker er ikke bare rasjonelle, men også rasjonaliserende. I møte med informasjon som strider mot det vi tror eller mener setter vi i gang en prosess med å forklare hvorfor vi likevel har rett.

Nytter det?
Det er mange gode grunner til å ha åpne debatter, være sannferdig og slippe radikale røster til. Det er for det første et normativt prinsipp ikke å diskriminere meninger. Dessuten demper det følelsen av ikke å bli tatt på alvor, som kan lede til ytterligere radikalisering i lukkede fora. Å ta debattene offentlig risikerer å eksponere flere for ytterliggående meninger, men kan også gjøre dem mindre attraktive for unge og ubestemte.

Vi må huske at de radikale er i et mindretall. Viktigere enn å argumentere mot dem i det uendelige, er å hindre at det blir flere av dem. For den moderate majoritet og den oppvoksende generasjon er det selvsagt håp.

Utfordringen med en naiv tro på faktaenes gjennomslag er at de mister sin kraft når andre bryter spillereglene. Virksomme ord er ikke nødvendigvis saklige eller sannferdige. Saklige og sannferdige ord er ikke nødvendigvis virksomme. Dette legger et stort ansvar på politikere og andre aktører til å holde en anstendig tone, og ikke spille på myter og velge relevante fakta ut ifra bekvemmelighet. Selv om det kan tjene dem i øyeblikket, undergraver slikt den demokratiske samtalen.

Moderat majoritet
Vi kan glede oss over at et demokrati tåler og lever av uenighet, men vi må ikke glemme at demokratiet forutsetter en moderat majoritet. Når posisjoner låses og identiteter formes, blir verdier og lojalitet viktigere enn hva enn man skulle legge frem av tall og fakta. For dem som allerede nærer mistillit til etablissementet leder mer debatt og motargumenter alene sjelden frem.

At mer fakta og mer debatt kan ta knekken på radikale meninger er, ironisk nok, ikke i tråd med fakta. Disse trollene sprekker ikke i solen, de blir bare sintere.

Les kronikken i sin helhet hos Aftenposten.

HonestThinking kommenterer: Gierløffs kronikk inneholder mange gode poeng, men jeg lurer litt på hvilke kriterier han ønsker å bruke når begrepet radikal skal defineres.

Galskabens nutidshistorie

Drøftelse av Breiviks manifest

02.10.2011. Hele det politiske spektrum har som med én mund taget afstand, ikke bare fra Breivik og hans ugerning, hvilket giver overordentlig god mening, men også fra hans manifest, hvilket giver knap så god mening, fordi man tilsyneladende ikke rigtigt har fået det læst. Det er er cand.mag. og seminarieadjunkt Ulla Nørtoft Thomsen som skriver dette i sin artikkel Galskabens nutidshistorie. Hun skriver dessuten:

Højre og venstre

Højrefløjen har sagt, at han er gal og ond, mest ond, dæmonisk ond. Venstrefløjen har sagt, at han er ond og gal, mest gal, ideologisk gal.

Breivik er ifølge højrefløjen den ubegribelige onde, der under dække af politisk interesse har sat en hæfteklamme i et frådende, ideologisk makværk for at kunne udleve sin afsindige personlige afstumpethed, narcissisme og ondskab.

Ifølge venstrefløjen er Breivik det levende monster, der måtte komme ud af højrefløjens modbydelige tankegang. Han er den idealistiske ondskab, der realiserer højrefløjens galskab.

Venstrefløjen har storskrydet uklædeligt over Breivik, højrefløjen har krympet sig lige så uklædeligt.

Det fjerde bud og frihed

Der er ingen grund til nogen af delene. Efter Breivik skulle det være hugget ud i sten: Der går en absolut grænse mellem højrefløjens frie kritik i åndslivet og dens lovlydighed og demokratiske indstilling, når det kommer til handlingslivet.

Med Immanuel Kants ord: Tænk, hvad du vil, men adlyd!

Breivik er undtagelsen, der bekræfter den regel.

Som lutherske arvtagere sætter borgerlige roligt tanken og samvittigheden fri, netop fordi det fjerde bud står nagelfast.

Man skal først adlyde sin far og sin mor, og siden skal man adlyde øvrigheden. Venstrefløjen har aldrig forstået den tanke, deraf megen unyttig frygt for det frie ord.

Breivik er altså en samfundsfjende, intet mindre. Som demokrat kan man kun se på hans handling med gru, vantro og afsky. Men der er en vanskelighed vedrørende manifestet.

Hvorfor forholder det sig uomtvisteligt sådan, at Breiviks analyser af etablissementet er så meget bedre end etablissementets analyser af Breivik? Det er der noget alvorligt galt med.

[...]

Demokratiets analyser skal være bedst

Som demokrater kan vi andre enes om, at demokratiet må og skal være en bedre løsning end terror og borgerkrig. Men det betyder, at demokratiets analyser skal være bedre end Breiviks.

Når han er slået ned med en velfortjent folkelig fordømmelse, kommer den næste opgave: at slå ham analytisk og taktisk.

Som det er nu, synes den dybe og langsigtede alvor at blive holdt ude af det politiske liv for kun at blive luftet i eksklusive dybdeinterviews om livet, døden og kærligheden, hvor politikere og tænkere over et glas rødvin røber, at de godt ved, at Europas fremtid desværre nok bliver interessant, med mindre vi får englevinger, og at vi gambler stort med vores efterkommernes kulturelle arv.

Når man tænker på Moses Hansen, der gik gennem Nørrebro med et kors på ryggen, får man den tanke, om det virkelig efterhånden kun er de gale, der har alvor, handlingsduelighed og personlig risikovillighed?

Vi ved jo godt, at vi skubber en ret uforudsigelig udvikling foran os. Vi lever som om helt basale politiske begreber som stater, fjendskaber og nationer ikke længere eksisterer.

Vi lever i en stor boble af evig nutid og synes ikke at eje omsorg for fortid og fremtid. Vi er oversocialiserede kollektivister, men vi er samtidig æreløse individualister.

Begreber som forræderi og patriotisme giver dårligt nok mening for os. Enhver bare lidt alvorlig bekymring for Europas fremtid overskygges hos os af en endnu alvorligere bekymring for vores egne personlige fremtidsudsigter.

Hvem foretrækker ikke Europas undergang i barbari om 100 år frem for en fyreseddel i næste uge?

Breiviks synder skriger til himlen, men i deres radikale anderledeshed og galskab sætter de vores egne synder i desto tydeligere relief.

Det er rent hykleri at frygte nye Breivik´er, for dem får vi næppe mange flere af.

Til gengæld skorter det ikke på følgagtighed, uvidenhed, kortsynethed, fejhed, egoisme, overfladiskhed, materialisme, intolerance og handlingslammelse.

Det er de synder, vi skal gøre noget alvorligt ved, hvis folk som Breivik ikke skal have ret i, at samtaledemokratiet ligger underdrejet og er ude af stand til at løse problemerne.

Les artikkelen i sin helhet hos Sappho (som tilhører det danske Trykkefrihedsselskabet). Finnes også hos Document.

Sapphos sjefredaktør Lars Hedegaard har lagt ut følgende kommentar til Nørtoft Thomsen artikkel:

Demokratiet er ikke slået
28. september 2011 - Lars Hedegaard
Det er glædeligt, at vi har Sappho, hvor vi kan diskutere tidens mest påtrængende problemer frit, uden frygt og uden ustandseligt at overdænge hinanden med mistænkeliggørelse og ad hominem-beskyldninger.

Men der er noget, vi må have på et rene.

Uanset hvor pessimistisk, vi ser på de folkestyrede samfunds fremtidsudsigter, er de fortsat demokratiske og baseret på folkesuveræniteten og derfor på menneskeskabte love. Ja, der er stærke kræfter – islam, EU, OIC, konventionstilbederne o.a. – der arbejder for at underminere folkesuveræniteten.

Men den findes, og vi kan fortsat med lovlige og demokratiske midler kæmpe for det samfund, vi vil have, og advare mod den vej, vil ikke vil gå.

Geert Wilders sagde det i en tale i Berlin den 3. september: Vi, der tror på den demokratiske vej, vil ikke tages til indtægt for personer, der har opgivet demokratiet. Han gjorde også opmærksom på, at det i Holland er lykkedes at dæmme op for islamiseringen med demokratiske og lovlige midler.

De samme erfaringer har man draget i flere andre lande.

Vi kan vi gøre overalt i den frie verden. Det er et spørgsmål om vilje.

Uanset hvordan man ser på Ulla Nørtofts – efter min mening præcise – analyse af Breiviks manifest, må vi holde fast i, at det er et svigt at ty til vold, når mulighederne for åben debat, demokratisk handlen og borgerdyd ikke er udtømte.

Det er derfor vi har Trykkefrihedsselskabet.

Arkiv over tidligere norske forsider

Home page.

Some material has been made available in English.

Politisk essay

Stiftelsen Fritt Ord innvilget meg i 2008 forfatterstipend. Resultatet er det politiske essayet Selvmordsparadigmet, som ble lansert på Litteraturhuset i Oslo 6. mai 2010.

Min tese er at den vestlige sivilisasjon er i ferd med å begå selvmord, og at det som ødelegger sammenhengs- og bærekraften i våre samfunn, er en serie med forhold som har sine røtter i et intellektuelt paradigme som nekter å snakke sant om menneskets natur, og som derfor fører oss inn i skjønnmalende utopier på det ene området etter det andre. Satt på spissen kan man si at vi som samfunn primært er opptatt av hvilken politisk virkning ulike utsagn har, og i mindre grad opptatt av om utsagnene stemmer med virkeligheten. Vitenskapelig og faktisk korrekthet er altså byttet ut med politisk korrekthet. Noen viktige stikkord i så måte er rase/etnisitet, kjønn, islam, makt, autoritet, skolevesen, demokrati, innvandring og integrering.

Mer informasjon, inkludert forord, etterord og smakebiter fra essayets ulike kapitler og appendikser, finnes på Selvmordsparadigmet.no. Se også egen gruppe på FaceBook.

Selvmordsparadigmet skal finnes i bokhandlene, men kan alternativt bestilles direkte fra Kolofon/Koloritt Forlag (skriv "Selvmordsparadigmet" i søkefeltet på forlagets hjemmeside).

Sitat

For når du har hundre interesser, vil du ha noe felles med alle du møter, og ingen reduseres til rene fiender.

Thomas Hylland Eriksen, Dagbladet Magasinet, 08.10.2011

Jeg har inntrykk av at mainstream media, vår såkalte intelektuelle "elite", størsteparten av det politiske miljøet, sammen med våre politiserte kirker, [mangler kontakt med virkeligheten], og gjerne vil diktere oss andre til å tro at himmelen er blå, mens vi selv ved øyesyn kan konstatere at mørke skyer forlengst har trukket inn over land. Når de første dråpene så melder seg, fortoner det seg noe stakkarslig når man mener regnet skyldes mennesker som manet det frem ved at de bar paraply.

Thor Dag Halvorsen, kommentar på Verdidebatt, 14.10.2011

Fariseere er vi som legger ensidig vekt på Bibelens «formaninger om å vise omsorg for svake og lidende mens de glemmer formaninger om å bygge sitt land og forsvare sitt folk» (Ole Jørgen Anfindsen i «Selvmordsparadigmet»). Min forgjenger i redaktørstolen kaller det en ære å bære slike betegnelser (se midtsidene). Jeg kan ikke være mer enig.
Ordene som driver KIA kan ikke gjentas ofte nok: «Når en innflytter bor i landet hos dere, skal dere ikke undertrykke ham. Dere skal behandle ham som en landsmann. Du skal elske ham som deg selv» (3.Mos.19,33ff).

Ingunn Rui, redaktør, KIA Interkultura, nr 3, 2011

Hvem foretrækker ikke Europas undergang i barbari om 100 år frem for en fyreseddel i næste uge?

Ulla Nørtoft Thomsen, Galskabens nutidshistorie, Sappho, 26.09.2011

Outsiderposisjonen bunner ikke i at det demokratiske samfunnet har stengt dem ute. Den bunner i en forakt for demokratisk dialog. En demokratisk samtale innebærer ikke bare retten til å snakke, den innebærer en forventning om å lytte.

Simen Ekern, kommentator, Dagbladet, 27.07.2011

Vi er begge barn av en hvit og en svart forelder, men da hun som spedbarn ble adoptert bort, var det til en svart familie. Noe annet var utenkelig i 1950-tallets USA. Her lærte hun å være bevisst om og stolt av fargen sin. I dag har Sheila alltid Ebony Magazine liggende på sofabordet, og når hun skal krysse av i offisielle papirer om hun er 'mixed race' eller 'black', setter hun kryss ved det siste. Sheila er bevisst rasen sin og bevisst afrohåret sitt.

Nola Grace Gaardmand, Stygt, feil og medfødt - de er stole afroamerikanere, men skammer seg over afrofrisyren, Klassekampen, 18.06.2011

Hele tiden møter jeg mennesker som utlegger at vi er «så biologiske». Min venn Åsgeir mener at genetikken kan forklare nesten alt, som sivilisasjonsnivået i ulike deler av verden.

Thomas Hylland Eriksen, Dagbladet Magasinet, 07.05.2011

Når Fremskrittspartiet regner sånn så tar de altså med enhver som har besteforeldre som har innvandret til Norge innen 2060, og sånn kan vi ikke regne. Mennesker som er født og oppvokst i Norge er norske.

Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken (SV) kommenterer SSB-prognoser som tilsier at etniske nordmenn kan bli en minoritet i Norge i løpet av 50 år. Nrk Kveldsnytt, 15.06.2010 (dato ikke verifisert)

Det er noe jeg ikke forstår: at mange av de som ønsker sterkere kristen innflytelse i samfunnet, samtidig ønsker en sterk begrensing av asylsøkere og innvandring til vårt land. Hvordan henger dette sammen med Bibelens ord om å ta i mot de fremmede og vise gjestfrihet og omsorg mot dem som banker på vår dør? Skulle ikke nettopp et land tuftet på kristne verdier ha en mer åpen politikk overfor innvandrere?

Tidligere sogneprest Bent Reidar Eriksen, Spørsmål til Hanne Nabintu Herland, innlegg i Vårt Land, 02.04.2011

Hvem har sagt at vi eier dette landet, selv om vi har bodd her i tusener år? Vi kan ikke sitte høyt til hest og storslagent bestemme hvem som skal slippe inn og hvem som skal vises bort. Innvandrerne har lik rett til dette landet og våre ting.

Biskop Georg Hille i Dagbladet 21.05.1988, sitert av Lasse Moer

Slik jeg ser det finnes det mindre moralsk mot og uavhengig tenkning i politikk og media idag enn det gjorde i Weimarrepublikken eller i de første tiårene av Forbundsrepublikken.

Thilo Sarrazin gjør opp status, FAZ, januar/februar 2011 (norsk oversettelse, Document)

Ekstremister på begge sider i islamdebatten bruker nazismen til forsøksvis å parkere meningsmotstandere. Kan vi snart komme videre?

Ingunn Økland, Aftenposten, 31.01.2011

Og dette er svinsk (slett ikke svensk), på alle måter - politisk, moralsk, kulturelt. Og for personer som attpåtil kaller seg kristne, blir dette så langt fra nestekjærlighet man kan komme. (Til og med som ateist blir man fristet til å kalle denne ondskapen for djevelens verk). Når Anfindsen får dette til å handle om løgner, falskhet, hykleri og maktmisbruk, er det akkurat som å høre nazistenes rop "Deutschland Erwache". Det er ingen grunn til å pakke dette inn. Det er avskyelig.

Lars Gule refser både Julia Caesar og HT-redaktøren, Verdidebatt, 30.01.2011 (ifm kronikken Våldtagen av staten)

Denne mannen er rasist og representerer derfor et uanstendighetens lavmål.

Lars Gule refser dem som vil lytte til HT-redaktøren, Verdidebatt, 25.01.2011

Jeg mener det er betenkelig at man i norske medier gir ekstremt konfliktorienterte aktører som Storhaug, al-Kubaisi og andre fritt spillerom ut fra kommersielle så vel som ideologiske motiver.

Sindre Bangstad, 14.01.2011, i intervju med Morgenbladet

Den største fienden for Europa i dag er frykt. Frykt fører til egoisme, egoisme fører til nasjonalisme, og nasjonalisme fører til krig.

EU-president Herman van Rompuy i tale i Berlin på 21-årsdagen for murens fall. Sitert i Vårt Land 29.11.2010

De er regimet, men later som om de er kjettere. De er legemliggjørelsen av konformismens byrde, men poserer som dissidenter. De vifter med regelboken mot andre, men gir blaffen i reglene de selv burde følge. De preker toleranse, men tolererer intet kulturelt eller menneskelig mangfold.

Antonio Socci om venstreintellektuelle, sitert av Document, 27.11.2010

Når rasjonelle og anstendige aktører som HEF viker unna en høyst nødvendig konfrontasjon av frykt for å stemple en minoritet, overlates feltet til irrasjonelle og vulgære stemmer som babler om en demografisk katastrofe og forsøpler debatten.

Sara Azmeh Rasmussen, En sen beklagelse til HEF, Fri Tanke, 28.10.2010

Det starter med tankefrihet, det fortsetter med talefrihet, og det ender med trosfrihet.

TV-predikant Muhammad Al-Munajid, sitert av Knut Olav Åmås, Aftenposten, 27.09.2010

Jag vill gärna påpeka att de som lever på att driva upp ett vi- och dom-tänkande och ett i grunden hatfullt sätt att se på relationer mellan människor inte ska bli förvånade om sådant händer.

Sveriges statsminister Fredrik Reinfeldt (M), kommenterer en angivelig grov voldshandling mot en sverigedemokrat, Document, 14.09.2010

Islam er en gammel europeisk religion som har tilpasset seg vår verdensdel.

Jahn Otto Johansen, Økt innvandrerfrykt i Tyskland, ABC Nyheter, 11.09.2010

Det jeg har lest av [Anfindsen], om at noen raser har høyere IQ enn andre, mangler etter mitt syn vitenskapelig holdepunkt. Han er amatør på dette feltet.

Einar Steensnæs (KrF), til Vårt Land, 10.09.2010

Anfindsen synes ikke å ha noen basis for utsagnene sine. Man har ikke noe grunnlag for å påstå at det er intelligensforskjeller mellom forskjellige kulturer.

Simen Gaure, FaceBook, 14.04.2010

Alhamdulillah, jeg lovpriser Allah, som har gitt vår Nasjon slike vidunderlige barn. De skal, med Allah's [sic] hjelp, ta knekken på den vestlige, sataniske sivilisasjon, en gang for alle! [...] Jeg hater jøder! Måtte de brenne i helvette! [sic ...] Dere er bare satans slaver, dere har øyne, men blinde fordet. Ører, men døve fordet [sic]. Hjerner, men tomt mellom ørene deres. Dere vil rett og slett ikke forstå.. Deres tid er over, Islam skal herske hele jorden, veldig snart, insha'Allah! [...] Jeg ler av dere bastardunger. Alhamdulilla, som velsignet meg med Islam! [...] Jeg er Allah's [sic] slave. Jeg er Muslim. Hva er dere? Søppelmennesker! [...] Og dere er Satans representanter.

Mohyeldeen Mohammad, diverse innlegg på FaceBook, 10.06.2010

Det betyr at en stadig økende andel av israelerne og dermed Israels velgere, er innvandrere eller etterkommer av innvandrere fra land som har manglet demokratiske og humanistiske tradisjoner. Det er klart at dette i lengden vil påvirke politikken.

Olav Versto, kommentator i VG, drøfter konsekvensene av å hente innvandrere fra visse typer land, sitert av Document, 08.06.2010

Fortell meg hva dine skjellsord er, og jeg skal fortelle deg hvem du er.

Bent Sofus Tranøy, Klassekampen, 29.05.2010

- Finnes det menneskeraser?
- Nei, det finnes ikke menneskeraser. [...] Det er en myte.

Trond Thorbjørnsen, SOS Rasisme, intervjuet i Hjernevask, 12.04.2010

Flere sitater her >>>

Etiske retningslinjer fra SMED

HonestThinking ønsker å spille en konstruktiv rolle i norsk samfunnsdebatt, og opptre med respekt overfor både innvandrere og norske meningsmotstandere. Vi anmodet på forsommeren 2005 Senter Mot Etnisk Diskriminering (SMED) om å se nærmere på våre nettsider, for å få en vurdering av disse i forhold til SMEDs etiske retningslinjer. Les mer >>>

SSB og juks med innvandringstall

HonestThinking påviser at SSB har presentert misvisende fremskrivninger for den demografiske utviklingen i Norge. Bakgrunnsinformasjon, tallmateriale og sitater som dokumenterer disse påstandene, er lagt ut her.

Vårt manifest

HonestThinking er viet til og forpliktet på ærlig tenkning. Ærlig tenkning er ikke det samme som sann tenkning, for det er mulig å tenke ærlig, men ta feil. Derfor er ærlig tenkning ikke det samme som objektiv tenkning heller. Det å tenke ærlig er en streven etter å forstå virkeligheten på en korrekt måte. Dette innebærer dels en forpliktelse til å være ærlig med hensyn til alt man publiserer. Men vel så viktig er at ærlig tenkning involverer en kompromissløs forpliktelse til aldri, aldri å undertrykke eller fortrenge relevante data, selv når disse kolliderer med egne overbevisninger. En slik tilnærming til data kan i visse tilfeller medføre smertefulle revisjoner i ens oppfatninger. Det er dette HonestThinking dreier seg om! Les manifestet i sin helhet.