HonestThinking er viet til
kultur, politikk, vitenskap og filosofi:

Generelt manifest
Innvandringspolitisk manifest
Permalenker

Drammen Taxi

Maktkamp og utrenskning

24.09.2012 (oppdatert 25.09.2012). Det tradisjonsrike selskapet Drammen Taxi, etablert i 1914, står nå i en dramatisk situasjon. I løpet av ett drøyt år har 12 heltidsansatte sluttet, av ”ulike årsaker” som det heter, og tidligere styreleder i Drammen Taxi mener det er snakk om en religiøs maktkamp som består av personutrenskning etter rene mafiametoder. Trusler, også om drap, har ført til at flere tidligere ansatte i dag har voldsalarm. Selskapet er anmeldt til politiet av Arbeidstilsynet og HRS har oppfordret Likestillings- og diskrimineringsombudet til å gå inn i saken.

HonestThinking kommenterer: Når et (naivt og) individualistisk samfunn importerer folk fra kollektivistiske kulturer så raskt at integreringen ikke kan holde tritt med innvandringen, må det nødvendigvis bli problemer. Den tragiske utviklingen i Drammen gir oss en liten pekepinn på hva vi kan vente oss i fremtiden.

Norge

På vei mot «det myke tyranniet»?

24.09.2012. Den 14. juni hadde Hanne Nabintu Herland en kronikk i Klassekampen, der hun hevder at 22. juli brukes i et kynisk spill for å hemme flerfoldigheten i den norske debatten. Kronikken er fortsatt er vel verdt å lese. Hun avslutter slik:

Hvis den økende aksepten for direkte ondskapsfull mistenkeliggjøring fortsetter, står vi i realiteten foran en periode med mindre demokrati, mindre meningsutveksling og mindre frihet i Norge.

I et slikt fiendtlig og ytringsfrihetsinnsnevrende klima står man i fare for å få en befolkning som resignerer. Debattanter trekker seg fra offentligheten. Enkelte flytter ut av landet. Man tror ikke lenger på det som skrives i avisene og vet hvor politisk farget det er. Man holder seg til utenlandske tidsskrifter. Da går de arge diskusjonene under jorden. Det mumles i familieselskapene, blant venner, i debattsentraler og andre fora der identitet er mer eller mindre skjult. Her vokser den farlige fremmedfiendtligheten frem.

Tragedien ved Behring-Breivik saken er ikke bare de drepte, de etterlatte og traumen Norge erfarer over å ha mistet sitt rykte som sosialdemokratisk fredsnasjon. Det tragiske er at Behring-Breivik aktivt brukes i et kynisk politisk spill som ser ut til å ha til hensikt å hemme flerfoldigheten i norske argumenter og rendyrke hyllingsdiktene til dagens konformitetspregede Arbeiderpartipolitikk. Men strategene har forregnet seg. For subtile eller åpenbare uttrykk for undertrykkelse fra en lukket politisk elite produserer i lengden enda sterkere politisk motstand, nettopp fordi samfunnsutfordringene krever reelle praktiske løsninger.

Den offentlige debatten hindres på en måte som minner om stater vi ikke liker å sammenligne oss med. Den israelske professoren Jacob L. Talmon har lenge snakket om «totalitære demokratier». Alexis de Tocqueville bruker betegnelsen «mykt tyranni». Vil vi virkelig hit?

Hanne Nabintu Herland, Klassekampen 14.06.2012, Det myke tyranniet.

Bondevik

Ambivalent syn på ytringsfrihet

24.09.2012. Tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik leder som kjent «Oslo-senteret for fred og menneskerettigheter». Dagens uttalelser til Søndagsavisa tyder på at han muligens bør finne seg en annen jobb. Det er Hans-Petter Halvorsen som skriver dette i en artikkel på Verdidebatt der han hudfletter Bondevik for å ha kommet med følgende smått utrolige utsagn i NRK P2 Søndagsavisa:

Ytringsfriheten er viktig, men man skal ikke bruke den til å komme med ytringer som provoserer andre.

Les Halvorsens analyse i Bondeviks ambivalente syn på ytringsfrihet.

Realfag

Blir stemoderlig behandlet i norsk skole

23.09.2012. De få som gløder for realfag har neppe fått inspirasjonen på skolen, skriver blogger og realist Hege Tunstad i Dagbladet.

Fjesbokdiskusjoner

Sløvt filter

21.09.2012. Sosiale medier mer er en forlengelse av samtalene over kafé- eller lunsjbordet enn en arvtaker til avisenes debattspalter, skriver sosiolog Arve Hjelseth i sin Dagblad-kronikk Uten filter på Facebook?.

HonestThinking kommenterer: Hjelseth har med denne kronikken levert et av de mer edruelige innspillene i den siste tids Langeland-debatt.

Nygaard-saken

Begrunnet mistanke om korrupsjon

20.09.2012. Det er noe italiensk over Nygaard-attentatet. Både bakgrunn, gjennomføring, etterforskningen og den mystiske forpurring av oppklaring på øverste nivå er som hentet ut av et samfunn vi kun kjenner fra mafiafilmer. Man skulle forsverge at det kunne skje i Norge, skriver Hans Rustad i sin artikkel Fasit over Nygaard-saken. Senere i artikkelen skriver han dessuten:

Dette er et falskt bilde og har vært det lenge. Norge har under overflaten vært et land som alle andre: der maktmisbruk, forbrytelser og overgrep har funnet sted, også fra myndighetenes side.

[...]

At ikke kravet om full belysning av Nygaard-attentatet er blitt reist med full styrke, er en skam og en fallitt-erklæring. NRK skal ha ros for endelig å ha satt saken på kartet. Men dagens aviser har lite eller ingenting av oppfølging. Det til tross for at vi nærmer oss fasit over en politisk forbrytelse av særklasse i Norge og med internasjonalt tilsnitt.

Vi vet nå at “flere politisjefer”, blant dem Roger Andresen og Gunnar Larsen, grep inn over hodet på politimester Ingelin Killengreen og fikk løslatt hovedmistenkte “Ali” i mars 1998. Hvem ba dem gripe inn? Det spørsmålet er bare såvidt berørt. Ordren kan bare ha kommet fra instanser utenfor politietaten.

At Killengreen ble overkjørt antyder at det finnes uformelle kommandolinjer. Det er ikke ukjent i maktstrukturer. Den virkelige makten er ikke alltid synlig. Hvem og hva som kan ha grepet inn, blir bare spekulasjon. Men det må ha vært noen som kunne vise til force majeure: at saken f.eks kunne ha skadevirkninger for Norges interesser, eller at nasjonal sikkerhet kunne lide. Slikt pleier å virke.

På den annen side: det som særpreger etterforskningen av Nygaard-saken er amatørskapet. Helt fra første stund forsøkte etterforskningsleder Leif A. Lier å snakke bort Iran-sporet. Man etterforsket i stedet om det kunne være private forhold rundt Nygaard som lå bak. Det hele virket latterlig og direkte støtende på familien.

Selv ikke når man støter på et spor det lukter av – norskpakistanske “Ali”, som hadde “riktig” våpen, og dro til Iran dagen etter attentatet, greier man følge opp. Man får nye opplysninger om at han under en mellomlanding i London hadde oppsøkt den iranske ambassaden, og kan gå til ny pågripelse for å kunne sikre seg avhør. Politimesteren i Oslo varsler Nygaard om et gjennombrudd, og etterforskerne er oppglødd. Da griper politisjefer inn og løslater “Ali”. Dette er så uregelmentert at det måtte vekke oppsikt.

Odd Isungset har hengt på som en klegg og ikke gitt seg. Han har nå arbeidet for Brennpunkt-redaksjonen og fått Kripos-analytikeren fra 1995, Arne Røed Simonsen, til å stå frem og fortelle hva han fant: at spor ledet til en bestemt moske i Oslo der folk fra Libanon og Irak vanket. Overvåkingspolitiet hadde holdt moskeen under oppsikt og blitt forbauset over at både motstandere og tilhengere av regimet i Iran frekventerte moskeen og tilsynelatende sto på god fot.

Neglisjeringen av dette sporet sier noe om en motstand mot å forfølge det politiske motivet.

[...]

Noe skjedde: en norsk forlegger blir skutt. For å ha utgitt en bok. En italiensk oversetter ble nesten drept, en japansk oversetter ble drept. Likevel velger norsk politi å gjøre alt annet enn å forfølge det iranske sporet. Da snakker vi ikke lenger om unnlatelse, vi snakker om obstruksjon, ikke bare av rettferdigheten, men av demokratiet.

Slike vurderinger må ha ligget til grunn for riksadvokat Tor Aksel Busch og statsadvokat Lasse Qvigstads oppsiktsvekkende beslutning om å sette Oslo-politiet under granskning. Resultatet taler for seg: ordren om å løslate “Ali” kom fra navngitte politisjefer, politiet har mast om at saken må henlegges, og viktige dokumenter er forsvunnet.

Rekken av feilvurderinger og unnlatelser er så mange at de ikke virker tilfeldige. De danner et mønster.

Les Rustads artikkel i sin helhet hos Document.

Skirbekk

Omtale av hans nye bok

19.09.2012. Sigurd Skirbekk har skrive fleire bøker om forskjellige samfunnsspørsmål, men temaet i alle er likevel grunnleggjande det same: Gjev rådande ideologiar svar som kan sikre eksistensen av sivilisasjonen vår også i framtida? Det er Per Steinar Runde som spør, i VD-artikkelen Endå ei bok om vesentlege saker av vismannen Skirbekk.

Holmlia

Ungdomsgjeng bombarderte politiet med steiner

17.09.2012. En politipatrulje måtte søke dekning da de søndag kveld ble angrepet med steiner av maskerte ungdommer på Holmlia i Oslo, melder NRK.

Kidsa fra Punjab

Vil i stadig sterkere grad dominere Norge

17.09.2012. Nils Rune Langeland er snart et fossil, og da vil de kloke kidsa til de «genetisk svake analfabetene» være med på å føre det norske samfunnet videre på alle områder. Det er bare å se seg rundt, vi er allerede utallige, sier Ahmed Fawad Ashraf i Dagblad-kronikken Framtida fra Punjab. Han skriver dessuten:

Minstekravet, spesielt for en fyr i Langelands posisjon, bør være å klare å framsette kritikk og diskutere på en saklig måte, framfor å hamre løs i øst og vest. Det går an å diskutere nærmest alt om en følger visse spilleregler. Morgenbladet hadde for ikke lenge siden en serie saker om søskenbarnekteskap, hvor leger og forskere tydelig strides om de genetiske effektene av slike ekteskap. Men med sin sleivete retorikk gjør Langeland det vanskelig for seg selv.

Da jeg jobbet som programleder i NRK-nyhetene fikk jeg med jevne mellomrom drittkommentarer på e-post om «hva en skjeggete muslim gjorde på norsk TV», og spørsmål om «arabere hadde latt en hviting lese nyheter i sitt land». Seinere, mens jeg jobbet i Burson-Marsteller og skrev i Aftenposten, spurte en fyr i kommentarfeltet «om jeg var «hanket inn i byrået som et slags alibi». Felles for alle disse kommentarene var at de kom fra sinte menn, i alderen 40- 60. Jeg påstår ikke at Nils Rune Langeland stiller seg bak disse mennene, men det de alle har til felles er at de tilsynelatende har store problemer med å finne sin plass i det moderne og multikulturelle Norge.

Langelands prosjekt er å gjenvinne noe av Norges kulturhistorie (er den tapt?). Det må gå an å gjøre det uten å sparke nedover. Det er også spesielt at metoden hans for å gjøre nordmenn bevisst på egen kulturarv er å fokusere mer på sagalitteraturen, ifølge et intervju med ham i Morgenbladet. All historisk bevissthet er til det gode, og sagalitteraturen er utvilsomt rik og storslått, men hvorfor litteratur som hører til før middelalderen skal sette standarden for noe som helst i 2012 framstår ikke som innlysende. Hvis en først ønske å dyrke den norske arven, hvorfor ikke fokusere på det vi ser rundt oss og som mange har et nærere forhold til? Kysten, skogen, fjellene, fjordene, kunsten, industrien, motstandsheltene, og 17. mai. Det er der flest folk passer inn. Hvem i alle dager tenker på Gunnlaug Ormstunge og Norge i samme åndedrag?

Langeland har litt rett: noen av pakistanerne som kom til Norge var analfabeter. La oss glemme dem, kall dem et «tapt prosjekt». Det er over tretti år siden. Men det er visst ikke mulig. Folk maser videre med sin «alt har gått til helvete»-retorikk, om innvandringsbølgen på syttitallet som ingen hadde en plan for, og glemmer at det er etterkommerne som er framtida. For de er alt annet enn analfabeter. Ser en på utdanning er SSBs tall klar tale. Etterkommere og etnisk norske tar høyere utdannelse i omtrent samme grad, og etterkommere fra enkelte land ligger over gjennomsnittet. Utdanning er status, og blant de mange etterkommerne er noen ekstremt ambisiøse fordi de vet at de taper terreng på grunn av for eksempel navn og etnisitet.

Langeland er snart et fossil, og da vil de kloke kidsa til disse «genetisk svake analfabetene» være med på å føre det norske samfunnet videre på alle områder. Det er bare å se seg rundt, vi er allerede utallige. Vi trenger ikke vente på historiens dom. Men om Nils Rune Langeland og hans meningsfeller er klare for å omfavne det «nye Norge» gjenstår å se. Det er jo ikke sånn at de innvandrerne og etterkommerne X ikke liker kommer til å forsvinne fra overflaten.

Les kronikken i sin helhet i Dagbladet. Se også tidligere oppslag nedenfor, med henvisning til diverse innlegg og kommentarer knyttet til Langelands utspill.

Matematikk

Den såkalte abc-formodningen kan være bevist

15.09.2012. Enkelte matematiske problem forblir uløste over lang, lang tid. Selv om det kan være ganske lett å formulere problemet, kan det vært svært vanskelig å finne et bevis. Den japanske matematikeren Shinichi Mochizuki fra Kyoto hevder å ha løst et matematisk problem som kalles «abc-formodningen». Dette er like stort som å oppdage en ny elementærpartikkel innen fysikk. Det er Simen Kvaal, forsker ved Centre for Theoretical and Computational Chemistry, UiO, som skriver dette hos Dagbladet. Artikkelen ble først publisert på den populærvitenskapelige bloggen Kollokvium.no.

Internett

Vil snart bli å anse som en del av norsk offentlighet

15.09.2012. Regjeringen vil gjøre internett til en del av offentligheten. Lovforslaget er et direkte svar på at Høyesterett slo fast at den antifeministiske ekstrembloggeren Eivind Berge ikke kan straffes for å ha oppfordret til drap på politifolk. Høyesterett slo fast at uttalelsene ikke var straffbare nettopp fordi de faller utenfor definisjonen av «offentlig sted» eller «trykt skrift». Lovendringen ønskes velkommen fra flere hold, deriblant professor Jon Bing ved Universitetet i Oslo, som regnes som en foregangsmann innenfor internasjonal rettsinformatikk. [...] - Det er en selvfølge at en lov som skal regulere dette må være teknologinøytral, sier [Per Edgar Kokkvold, generalsekretær i Norsk Presseforbund]. Han mener det er meningsløst at det skal være forskjellige regler for papir og nett. Det er Dagsavisen som melder dette.

Nils Rune Langeland

Angriper meningseliten

13.09.2012 (oppdatert 21.09.2012). I Klassekampen 12.09.2012 finnes et meget lesverdig intervju med historikeren Nils Rune Langeland, ført i pennen av Sandra Lillebø. Utgangspunktet er hans ferske artikkel i Nytt Norsk Tidsskrift (se forkortet versjon nedenfor) der det heter at HL-senteret er «ein av mange institusjonar som arbeider med å byggje ein transnasjonal skuldsivilisasjon for å legitimere innvandringa til Vesten». I et oppfølgende Facebook-innlegg, som i følge Kk har skapt storm på sosiale medier, skriver historieprofessoren om «demokratisk underskudd » skapt av «kulturmarxistiske sykkelnettverk på Majorstua». Her er noen utdrag fra Kk-intervjuet:

- Jeg begynner å lure på om det er slik at menneskerettighetene er blitt så selvsagte at de nesten ikke trengs å diskuteres. [...] Det eksisterer en politisk elitekultur som ikke kommuniserer godt rundt hva de tenker om disse spørsmålene.

- Har det endret seg etter 22. juli?

Ja, det mener jeg er helt tydelig. Det har utviklet seg et hysteri hvor veldig mange meninger blir stemplet som farlige. Det kan ikke bli slik at denne massemorderen skal være et svart hull vi kan putte alt mulig av ord og meninger opp i. Da får vi en veldig streng ytringskultur.

- Kan man bruke ordet «kulturmarxist» i dag?

- Jeg innser at det ordet kanskje er ødelagt. Men det var faktisk et ord som en som Rune Slagstad i sin tid brukte og da i en vid mening. Veldig mye av det som ble kalt «det nye venstre» på 1960-tallet, som kom ut av Frankfurterskolen og den intellektuelt fruktbare koplingen mellom Freud og Marx, var rettet inn som en kulturkritikk og ikke utelukkende som en klassekamp. Det kunne du kalle «kulturmarxisme» før 22. juli.

[...]

Langeland mener det ut fra dette har vokst en rekke multikulturelle ideologier som strekker seg fra de som vil ha en menneskerettighetssikring av nasjonalstaten til de som går lenger i å ville dekonstruere nasjonalstatene.

[...]

Denne kritikken av nasjonalstatene ble utviklet med Frankfurterskolens freudomarxisme i etterkrigstiden, og den var egentlig en kritikk av hele den borgerlige kulturen, mener Langeland.

- Hvem er det som i dag forsøker å legitimere innvandringen og multikulturalismen gjennom fortellingen om holocaust?

- Jeg legger ikke opp til noen stor konspirasjon, og det tror jeg heller ikke det er. Dette er som sagt ikke noe særnorsk fenomen, men oppstår på samme tid i mange land. Jeg oppfatter at det her til lands utgår fra et behov uttrykt fra Bondevik-regjeringen via Høyre og Arbeiderpartiet til SV om at vi trenger en fornyet og modernisert norsk identitet i tråd med globaliseringen.

Klassekampen 12. september 2012, side 26 - 27. Nils Rune Langeland intervjuet av Sandra Lillebø.

PS: Langeland blir i dagens Kk kraftig imøtegått av Rune Slagstad: - Postmoderne lekefascisme (papiravisen side 24 - 25: - Flørter med fascismen). Se også Elin Ørjasæters kommentar hos Nettavisen: Rikssynserens rasisme. Samt Marte Michelet i Dagbladet:
Langelands historiesyn. Er vi best tjent med en løgnaktig fortelling om norsk historie?. Samt Hans Rustad hos Document.no: En stor kløft har åpnet seg. Samt Arve Hjelseth sin kronikk i Dagbladet: Uten filter på Facebook?.

Morgenbladet intervjuer Langeland: Stompa fra helvete. Han har kalt internett «Satans eige guteinternat» og oppført seg deretter. Historiker Nils Rune Langeland beklager og presiserer. Se også:
- Hadde jeg trukket fram svensker isteden, ville ikke en kjeft ha reagert. Historieprofessor Nils Rune Langeland mener bråket etter Punjab-utsagnet på Facebook er blåst ut av proporsjon.

Holocaust og multikulturalismen

Forkortet versjon av Langelands NNT-artikkel

13.09.2012. HL-senteret på Bygdøy er ein av mange institusjonar som arbeider med å byggje ein transnasjonal skuldsivilsasjon for å legitimere innvandringa til Vesten, skriver historiker Nils Rune Langeland i sin artikkel Holocaust og multikulturalismen (Dagsavisen 07.09.2012). Han fortsetter (mine uthevelser):

Holocaust-senteret på Bygdøy er eigenleg ei ideologisk tankesmie. Dette er ein langt mindre konspiratorisk påstand enn det kan høyrast ut som. For både i dei mange småskriftene frå senteret om minoritetar før og no, og i forskingsarbeida om den andre verdskrigen, er multikulturalismen eit lykeltema. «Multikulturalismen» er ikkje fyrst og fremst i denne samanhengen eit politisk spørsmål om grupper skal ha rettar, men er snarare å forstå som ei rettesnor for å realisere ein transnasjonal skuldsivilisasjon i Vesten. Minnet om holocaust aktiverer difor menneskerettane både som ein radikal kritikk av nasjonalstaten og dimed førestillinga om at den vestlege verda framleis burde vere sentrum i verda. Holocaust blir ei moralsk forteljing som utstyrer den som tek henne inn over seg med politiske dygder til å handtere dei fleirkulturelle utmaningane i notida.

Tre heilt sentrale motiv dannar grunnlaget for verksemda til Holocaust-senteret. Massedrapet på dei europeiske jødane er eineståande i historia, ikkje berre i omfang, men òg i innhald, motivasjon og gjennomføring. Trass i at det dreia seg om norske statsborgarar, utgjorde den jødiske minoriteten ei samla livsform i eit tvitydig tilhøve til det norske samfunnet. Og sist, men ikkje minst, blir den nasjonale grensa mellom overgripar og offer utfordra. Ikkje noko av dette har serlege norske føresetnader. Det er eit lokalt nedslag av holocaust som ein global minnekultur og som eit normativt utgangspunkt for ein transnasjonal skuldsivilisasjon.

[...]

Difor går samanhengen mellom holocaust som global minnekultur og multikulturell ideologi lenger enn å yte historisk rettferd til offergrupper og til det å vere på vakt andsynes overgrep mot dagens minoritetar. Ein dekonstruerande strategi bind det heile saman. Målet er nasjonalstatens mytiske daude. Enkelt formulert: Når nasjonalstaten er avslørd som lygnar, er han òg skuldig i stort som i smått. Men på same tid vil minnekulturen rundt holocaust opne opp for nye former for samfunnssolidaritet i eigenskap av å framstille seg som ein transnasjonal skuldsivilisasjon. Dei uhorveleg mange drepne blir på denne måten til levande historie for notida.

Multikulturalistisk deologi og politikk er i vid meining grunnlagd på menneskerettane (Kymlicka 2010: 39). Dei rasistiske ideologiane som fylgde imperialismen og fascismen, bygde på kulturelle og etniske hierarki. Difor blir multikulturelle dekonstruksjonar av desse ideologiane viktige menneskerettsspørsmål, vil tilhengjarane hevde. Gjennom å rette opp gamal urett kan det byggjast ny samfunnssolidaritet. Mistillit mellom minoritet og majoritet kan dermed overvinnast (Banting og Kymlicka 2006: 18). Kymlicka talar til dømes om ein «tamd nasjonalliberalisme» for å redusere risikoen for undertrykkjing og imperialisme.

Nasjonalstaten må altså sikrast sivilisatorisk eller overvinnast. Renessansen menneskerettane fekk etter Nürnberg-rettssaka i 1946, har berre blitt forsterka etter murens fall i 1989. At tendensen til at menneskerettane meir og meir er blitt aktiviserte som handfast rettspraksis gjennom overnasjonale domstolar og i nasjonale lovverk, kommuniserer indirekte med holocaust som eit stadig tydelegare institusjonalisert globalt minne. Det same gjer det politiske engasjementet om å straffeforfylgje folkemord overnasjonalt. Vi ser med andre ord konturane av ein overnasjonal rettsorden, som er forankra i ei like overnasjonal historieforteljing med ein stadig sterkare og meir mangefasettert sivilisatorisk misjon.

Både menneskerettsrevolusjonen gjennom ulike fasar etter 1945 og multikulturalismen er forankra i historiske røynsler med holocaust som eit meiningsgjevande nav. Gjennom at stadig fleire gjerningsmenn og offergrupper blir identifiserte og plasserte innanfor denne sirkelen, vil den historiske identiteten endre seg på tvers av nasjonalstatlege grenser. Minoritetspolitikk som fylgje av dei globale migrasjonsstraumane i dagens Europa utgjer eit enno uferdig kapittel i dette større biletet. HL-senteret på Bygdøy er ein av mange institusjonar som arbeider med å byggje ein transnasjonal skuldsivilsasjon for å legitimere innvandringa til vesten.

Teksten er eit utdrag frå Nils Rune Langeland sin artikkel om samme tema i siste utgåve av Nytt Norsk Tidsskrift, som vert lansert denne veka. Publisert på Dagsavisens debattsider samme dag.

PS: I en kronikk i dagens Klassekampen (side 3) blir ovenstående artikkel av Langeland kritisert av Bjørn Olav Utvik, professor i Midtøsten- og Nord-Afrikastudier ved UiO.

AUF

Beskrives av Utøya-overlevende som en sekt

12.09.2012. Bjørn Ihler overlevde Utøya-massakren. Nå mener han seg frosset ut av AUF, etter å ha kommet med kritiske utspill om leder Eskil Pedersen og planene for å ruste opp Utøya. - Det oppleves litt som å drive med blasfemi, eller i det hele tatt kritisere eller motsi en fanatisk religiøs organisasjon, som har «nye Utøya» og Pedersen som sine helligdommer, melder VG Nett.

Bjørn Stærk

Går klimaforskningen nærmere etter i sømmene

11.09.2012. I sommer har jeg lest alt jeg har fått tak i av bøker om klimaforskning, fra begge sider av debatten. Resultatet er deprimerende. Tilstanden blant klimaskeptikerne er verre enn jeg antok. Det er Bjørn Stærk som skriver dette, i en høyst lesverdig artikkel i Aftenposten.

HonestThinking kommenterer: Stærks evne til å pløye igjennom betydelige mengder litteratur på begrenset tid, og deretter (tilsynelatende, i det minste) kunne si noe fornuftig om det han har lest, er imponerende. Forøvrig er Stærks artikkel en illustrasjon på noe jeg tror kan komme til å bli et interessant supplement til vanlige aviser, nemlig at artikler som er kvalitetssikret av en profesjonell redaksjon, men som er for lange til å kunne publiseres i sin helhet i papiravisen, gis en viss omtale i sistnevnte, for så å publiseres på nett (der de kan være tilgjengelige for alle, eller kanskje mot betaling for andre enn avisens abonnenter).

Lippestad

Gruet seg til islamkritiske vitner

10.09.2012 (ny lenke lagt til kl 1416). Forsvarerne til Anders Behring Breivik var svært ubekvemme da de islamkritiske vitnene de hadde stevnet stilte i retten, melder ANB-NTB:

Tirsdag viser NRK Brennpunkt dokumentaren «Forsvareren» om det svært spesielle forsvareroppdraget Geir Lippestad tok på seg, da han sa ja til å forsvare terroristen Anders Behring Breivik dagen etter 22. juli-angrepene.

Brennpunkt har fulgt Lippestad tett siden før jul i fjor, og fikk være «flue på veggen» i pausene på forsvarernes arbeidsrom i Oslo tinghus under den ti uker lange rettssaken. Dokumentaren viser mange av dilemmaene og problemstillingene Lippestad og medforsvarerne Vibeke Hein Bæra, Tord Jordet og Odd Ivar Grøn måtte håndtere underveis.

[...]

Dokumentaren viser blant annet at forsvarerne syntes det var svært utfordrende å føre de islamkritiske vitnene som Breivik hadde ønsket seg på sin vitneliste.

5. juni i år stilte tidligere leder i Norwegian Defence League Ronny Alte, den islamkritiske bloggeren og forfatteren Ole Jørgen Anfindsen, leder for organisasjon Stopp islamifiseringen av Norge (SIAN) Arne Tumyr og grunnleggeren av den nynazistiske og nyreligiøse organisasjonen Vigrid Tore Tvedt i vitneboksen for å bekrefte at det er flere enn Breivik som mener Norge er i ferd med å bli overtatt av muslimer

I lunsjpausen kommer det tydelig fram at forsvarerne synes det er en ubehagelig dag i retten. Verken Lippestad eller Bæra har særlig lyst til å stå for utspørringen resten av dagen, spesielt ikke av Tore Tvedt.

– Det verste står igjen, fastslår Lippestad før utspørringen av Vigrid-grunnleggeren.

[...]

Til NTB utdyper Lippestad utfordringene forsvaret sto overfor denne dagen.

– Disse vitnene var vanskelige, fordi de var uforutsigbare. Vi visste ikke helt hva de ville si, eller hvordan de ville uttrykke seg. Vi ville ha et budskap ut, men vi ville ikke at det skulle bli en dag fylt med høyreekstrem ideologi, sier han, og understreker samtidig at alle vitnene fungerte bra - inkludert Tore Tvedt.

Les reportasjen i sin helhet f.eks. hos Rana Blad.

HonestThinking kommenterer: Dette er skuffende lesning. Når jeg sammenholder ovenstående med hva som ble sagt i dialogen mellom meg og forsvarerteamet i ukene, dagene, og minuttene før min opptreden i retten 5. juni, kan jeg ikke si annet enn at det hele reiser tvil om Geir Lippestads integritet og profesjonalitet. Nå får vi se hva som fremkommer i Brennpunkt-dokumentaren i NRK i morgen.

E18

Hvorfor tar det tre år å bygge drøye to mil motorvei i Vestfold?

07.09.2012. Utbygging av nye veier tar tid, og slik må det være i et demokrati. Men når trasévalg er foretatt, og alle andre, nødvendige vedtak er på plass, hvorfor skal det fortsatt ta årevis før veien ferdigstilles?, spør jeg i en ny VD-artikkel.

Fascisme

En popularisert, idéhistorisk analyse

07.09.2012. Idéhistoriker Carl Müller Frøland har skrevet det jeg oppfatter som en viktig og relevant artikkelserie om fascismen, og - ikke minst - om det han ser som et tiltagende misbruk av fascisme-begrepet:

• Del 1: Fascismen – en paradoksal politisk ideologi. Selv om begrepet fascisme brukes hyppig i samfunnsdebatten, dreier det seg egentlig om en utpreget paradoksal og kompleks politisk ideologi.
• Del 2: Fascismen – en religiøs ideologi?. Som politisk ideologi er fascismen paradoksal. I gjennomgangen av fascismen som politisk ideologi konkluderte jeg med å hevde at fascismen er en ultranasjonalistisk ”hybridideologi” som overskrider skillet mellom høyre- og venstresiden. Er det elementer i denne ideologien som gjør at den kan betraktes som en religiøs ideologi?
• Del 3: Fascisme – et misbrukt begrep. Fascisme-begrepet brukes i mange sammenhenger i samfunnsdebatten. En kritisk gjennomgang av noen forskjellige eksempler på slik begrepsbruk er på sin plass.

Her er noen avsnitt fra den siste av de tre artiklene:

Fascisme er et begrep som brukes hyppig i dagens samfunnsdebatt om flere typer ideologier. Etter å ha fremstilt flere sentrale aspekter ved fascismen som politisk og ”religiøs” ideologi vil jeg behandle noen eksempler på moderne bruk av dette omdiskuterte begrepet.

Selv om jeg konkluderte med å kalle fascismen en ”hybridideologi”, mener jeg at betegnelsen ”høyreekstremisme” også er passende, med tanke på ideologiens nasjonalistiske siktemål. For tiden – ikke minst på grunn av 22. juli – er det mye oppmerksomhet om nettopp høyreekstremisme. En aktiv deltager i denne debatten er journalist Øyvind Strømmen, som til høsten kommer med boken ”Den sorte tråden. Europeisk høyreradikalisme fra 1920 til i dag”. Strømmens hovedpoeng i debatten om 22. juli er trusselen fra den såkalte eurofascismen, det han ser som en ny og islamfiendtlig form for høyreekstremisme.

Strømmen har fremhevet bloggeren Peder Nøstvold Jensen – mest kjent som Fjordman – som en prominent representant for denne ”nyfascismen”. Strømmen bygger på Roger Griffins anerkjente definisjon av fascisme som siteres i førstnevntes artikkel ”The Fascist Ideology of Fjordman”: “[F]ascism is best defined as a revolutionary form of nationalism, one that sets out to be a political, social and ethical revolution, welding the ‘people’ into a dynamic national community under new elites infused with heroic values. The core myth that inspires this project is that only a populist, trans-class movement of purifying, cathartic national rebirth (palingenesis) can stem the tide of decadence.”

Strømmens hovedpoeng er at Fjordman står for en revolusjonær nasjonalisme, rettet mot en form for nasjonal “gjenfødelse”, og at Fjordmans ideologi dermed i lys av Griffins definisjon bør kalles “fascistisk”. Denne påstanden ser kanskje i utgangspunktet tilforlatelig ut. Ved nærmere ettertanke fremstår den imidlertid som svært problematisk. Slik Griffin gjør rede for i artikkelen ”The palingenetic core of fascist ideology” fra 2003 (finnes her: ), betrakter han fascismens kjerne som ”palingenetisk ultranasjonalisme” (s. 5). Passer denne karakteristikken på Fjordmans ideologi? Fjordman tar til orde for et ”opprør” fra etniske europeere mot deres myndigheter. Han kan følgelig sies å ønske en politisk ”revolusjon” – men dreier det seg virkelig om en ”palingenetisk”, ”rensende” revolusjon? En revolusjonær innstilling er på ingen måte fascistisk i seg selv. Den typisk fascistiske romantisering av den revolusjonære volds rensende kraft synes ikke å forekomme hos Fjordman.

Når det gjelder Fjordmans nasjonalisme, er spørsmålet om den er av den organiske, totalitære typen som karakteriserer klassisk fascisme. Nasjonalisme kan, som kjent, komme i ulike varianter. Hvis Fjordman ikke fremstår som ”ultranasjonalist”, er det også av denne grunn vanskelig å si at han passer til Griffins definisjon. Dessuten vil jeg minne om at Fjordman ikke bare er opptatt av den norske nasjon, men også av hele Europa og dets ”renessanse”. Dette gjør ham til ”eurofascist” i Strømmens øyne. Problemet er at klassisk fascisme primært kretser om én partikulær nasjon og dennes rett til selvhevdelse. Derfor fremstår selve termen ”eurofascisme” som forvirrende og derfor lite fruktbar. Strømmen løfter også frem andre trekk ved Fjordmans budskap: Fordømmelsen av Europas moralske forfall, avvisningen av demokratiet og fascinasjonen for historiske helter. Slike elementer kan like så mye tilsi en kombinasjon av sterkt nasjonalkonservative og høyreautoritære holdninger som jeg tidligere har understreket må skilles fra rendyrket fascisme.Jeg kan av disse grunner ikke se at det er grunnlag for å kalle Fjordman ”fascist”.

[...]

Etter min oppfatning representerer eksemplene jeg har diskutert, misbruk av begrepet fascisme. Selv om Strømmen, Snævarr, Hitchens og Hedges alle trekker frem enkelte elementer som kan gjenfinnes i klassisk fascisme, makter de ikke å identifisere tilstrekkelig mange sentrale aspekter ved denne ideologien til å vise at det virkelig er en form for fascisme de omtaler. Man bør være forsiktig med å bruke dette viktige, men komplekse begrepet, for ellers mister det nødvendig presisjon. Det vil være uheldig i både idéhistorisk analyse og samfunnsdebatten. Temaet er i dag mer aktuelt enn på lenge.

Les artikkelen i sin helhet på Verdidebatt. Se forøvrig Müller Frølands VD-artikkel Et overnasjonalt press mot ytringsfriheten.

Ravnagaldr

Nytt samfunnskritisk forum

02.09.2012. Ravnagaldr er et nytt samfunnskritisk forum for deg som har meninger om det samfunnet vi lever i og som tør og ønsker å uttrykke dem, skriver nettstedet i sin selvpresentasjon. Vi leser også:

Ravnagaldr er nettstedet for deg som er opptatt av samfunnet rundt oss. [...] Her vil du finne artikler, kommentarer og essays skrevet av samfunnsengasjerte mennesker med en libertarianistisk, objektivistisk og fornuftsbasert innfallsvinkel.

I ekte libertarianistisk ånd er nettstedet uten redaktør, eller redaktøransvar. Dette betyr også at det ikke forekommer moderering av verken innlegg eller kommentarer. Hver enkelt forfatter eller kommentator er selv ansvarlig for at det som skrives er innenfor lovverket. Forhåpentligvis føler man også ansvar for at innlegg og kommentarer har en kvalitet og form egnet til å nå frem til lesere.

Dersom du er en av mange bloggere eller kommentatorer som føler at dette forumet, vår filosofi og våre relativt vide rammer kan gi deg rom og en platform for å ta opp kritiske spørsmål omkring det samfunnet vi er en del av, i form av artikler, essays eller annet er det bare å be om adgang til å redigere egne artikler. Vi ser for oss at dette nettstedet kan bli selvgående og etterhvert nesten leve sitt eget liv.

Nytt nettsted: Ravnagaldr.

Fornektelse av kjønnsforskjeller

På tide å slutte med dette 1970-talls-dill-dallet

01.09.2012. Tidligere denne uken utnevnte NATOs generalsekretær, Anders Fogh Rasmussen, den norske diplomaten Mari Skåre til alliansens første spesialrepresentant for kvinner, fred og sikkerhet. Se Regjeringen.no.

HonestThinking kommenterer: Skåre er sikkert en dyktig diplomat, og jeg stiller meg gjerne i rekken av gratulanter. Men når man blir utnevnt til en stilling som spesielt har med kvinners situasjon i verden å gjøre, bør man ha klart for seg at menn og kvinner er forskjellige, både fysisk og psykisk. For et par-tre dager siden hørte jeg imidlertid et radiointervju med Skåre, og der sa hun noe slikt som at «kvinner har de samme evner og egenskaper som menn».

Som NATOs spesialrepresentant for kvinner, fred og sikkerhet bør Skåre snarest skaffe seg elementær innsikt i hvilke kjønnsforskjeller naturen (selvfølgelig og helt uunngåelig) har utstyrt oss med, slik at hun i fortsettelsen slipper å blamere seg på ovennevnte måte. Nettopp de godt dokumenterte kjønnsforskjellene er ironisk nok noe av grunnen til at det på visse områder kan være behov for spesielle tiltak rettet mot kvinner, og dermed også for en stilling av den typen Skåre nå er utnevnt til.

Søppelmennesker

Dagbladet felt i Pressens Faglige Utvalg

01.09.2012. «Hvis du skal trakassere minoriteter i Norge, må du gjøre som Christian Tybring-Gjedde, Hege Storhaug og Ole Jørgen Anfindsen», lød ingressen til Eivind Trædals kronikk Søppelmennesker i Dagbladet i november i fjor. Oppslaget var (opprinnelig) ledsaget av bilder av de tre nevnte samfunnsdebattantene. Nå er Dagbladet felt i PFU. Se omtale i Journalisten. Det er også mulig å se video-opptak fra drøftelsene i PFU.

Arkiv over tidligere norske forsider

Home page.

Some material has been made available in English.

Politisk essay

Stiftelsen Fritt Ord innvilget meg i 2008 forfatterstipend. Resultatet er det politiske essayet Selvmordsparadigmet, som ble lansert på Litteraturhuset i Oslo 6. mai 2010.

Min tese er at den vestlige sivilisasjon er i ferd med å begå selvmord, og at det som ødelegger sammenhengs- og bærekraften i våre samfunn, er en serie med forhold som har sine røtter i et intellektuelt paradigme som nekter å snakke sant om menneskets natur, og som derfor fører oss inn i skjønnmalende utopier på det ene området etter det andre. Satt på spissen kan man si at vi som samfunn primært er opptatt av hvilken politisk virkning ulike utsagn har, og i mindre grad opptatt av om utsagnene stemmer med virkeligheten. Vitenskapelig og faktisk korrekthet er altså byttet ut med politisk korrekthet. Noen viktige stikkord i så måte er rase/etnisitet, kjønn, islam, makt, autoritet, skolevesen, demokrati, innvandring og integrering.

Mer informasjon, inkludert forord, etterord og smakebiter fra essayets ulike kapitler og appendikser, finnes på Selvmordsparadigmet.no.

Selvmordsparadigmet skal finnes i bokhandlene, men kan alternativt bestilles direkte fra Kolofon/Koloritt Forlag.

Sitat

Ytringsfriheten er viktig, men man skal ikke bruke den til å komme med ytringer som provoserer andre

Kjell Magne Bondevik, til Søndagsavisa (NRK P2), 23.09.2012, sitert på Verdidebatt av Hans-Petter Halvorsen

Markus Lindholm er en av de mange kloke biologene som ikke tror at evolusjonslæren umuliggjør all humanisme. [...] Til slutt drøfter Lindholm sosialdarwinismen - biologenes forsøk på å drive politikk. Rasehygiene, skallemål og genetisk forfall der hvor de fattige (og derfor dumme) formerer seg i større hastigheter enn de rike og veltilpassede (og derfor intelligente). Innvandringsdebatten har lenge hatt en brun understrøm av biologisk amatørskap.

Trond Berg Eriksen, Darwin korrigert, anmeldelse av Markus Lindholms bok Evolusjon - naturens kulturhistorie, Aftenposten (Kultur, side 12 - 13), 16.09.2012

Det er viktig å påpeke at 'problemene' primært har å gjøre med fordommer i majoritetsbefolkningen, ikke egenskaper hos innvandrere. Men problematiske sider ved noen innvandreres livsstil, begrunnet i tradisjon, må også tas opp. På en ryddig måte.

Ragnar Næss, Venstresidens utfordringer, Klassekampen (side 23), 29.08.2012

Uten tvil passer biologiske forklaringer som hånd i hanske til Anfindsens univers, der etnisk nepotisme, genetiske allianser, raseforskjeller og husmødre er sentrale ingredienser.

Markus Lindholm, Biologi i farlig selskap, Morgenbladet, 23.08.2012

Hva betyr så dette? Det betyr at Norge er en del av Europa, Europa er en del av verden - om vi vil det eller ikke. Vi er en privilegert del, og det er ingen spesiell grunn til at vi skal være det, bortsett fra at vi har olje.

Elisabeth Reehorst, Å forholde seg til virkelighet, Klassekampen (side 22), 08.08.2012

Javel, ja. Det hører vel til sjeldenhetene at lett identifiserbare, hardtarbeidende, presumptivt
seriøse fagpersoner i Statistisk Sentralbyrå blir utpekt som rene sjarlataner i en norsk rettssal? Og med påfølgende oppfordring til granskning og evnt etterforskning av samme personer? Dette presterte den noble Anfindsen å gjøre til et hovedpoeng i sin "sakkyndige" erklæring. Han ga seg ikke med det. Han forsøkte også å frata to psykiatere deres faglige integritet, ved å komme med eventyrlige påstander vedrørende deres intensjoner og metoder.

Mort1 Bøhn, Verdidebatt, 11.07.2012

En har selvfølgelig hatt allverdens tålmodighet med en presset Anfindsen, som antagelig har forsøkt å gjøre seg tilforlaterlig seriøs, i et, etter mitt syn, flaut patetisk latterlige [sic] innlegg i en av landets viktigste rettssaker.

Mort1 Bøhn, Verdidebatt, 08.07.2012

Afindsen har vel tidvis vært sykelig opptatt av raser og IQ. Og nå fossror han og forsøker å fremstå som konstruktiv samfunnskritiker. Men den mannen har da i lang tid vært med på å piske opp en anti-islamsk stemning her i landet. Som for enkelte aktører i miljøet endte ut i tidenes terrorhandlinger med 77 drepte nordmenn. Hvorfor slippet VG denne brunsvidde apekatten til med innlegg?

Svein Olsen, kommenterer VG-innlegget Må ha mye flaks, 14.06.2012

Ervegullet som vart sanka
må du ikkje byte bort.
Lat oss halde høgt i ære
det som fedrane har gjordt.
Gløymer vi den gilde eie
skal vi nok ein gang bli var,
at vårt eige tun vi skjemde,
da det Norske ut vi bar.
Lat oss ikkje forfedrane gløyme
under alt som me vender og snur,
for dei gav oss ein arv til å gjøyma,
større enn nokon vil tru.

Veggdekorasjon, Værtshuset Bærums Verk (Norges eldste spisested), avlest 06.10.2011

Jeg tror det er uheldig for et demokratisk samfunn når det blir for stor avstand mellom hva folk tenker i sitt stille sinn og hva de våger å si offentlig.

Øyvind Brun Andersen, Å bygge et samfunn på kjærlighet, Verdidebatt, 25.05.2012

Det er ingen tvil om at norsk presse er venstrevridd, og det er slett ikke uproblematisk.

Åshild Mathisen, kommentator, Offerets makt, Vårt Land, 18.05.2012

Straffen har noe av den samme funksjonen som tilgivelsen. Dette sier den tyske filosofen Hannah Arendt med erfaringer fra rettsoppgjøret mot nazismen. Både straff og tilgivelse har som mål å sette en stopper for onde handlingers iboende og destruktive langtidsvirkninger.

Paul-Otto Brunstad, Terroristen - en av oss, Vårt Land, 27.04.2012

Jeg er kulturmarxist og stolt av det. Jeg ønsker innspill fra andre kulturer velkommen. Jeg ser at vår kultur er et resultat av mange, og at mangfoldet gjør oss sterkere. Andre kulturer vil aldri kunne overkjøre norsk kultur, for vår kultur er i konstant endring.

Bjørn Ihler, Jeg, en kulturmarxist, Aftenposten, 25.04.2012

Anfindsen påpeker at afrikanere ikke har oppnådd den vestlige sivilisasjons utviklingsnivå. Dette er selvfølgelig riktig. Men, det tok altså ca 100.000 år (eller noe slikt) før mennesket klarte å etablere slike sivilisasjoner (som vi kjenner dem). Å avslutte dette "kappløpet" i dag, i vår tid, og bruke "foto-finishen" for å definere enkelte folkegrupper som etternølere, og derfor, pr def, som intellektuellt inferiore, er selvfølgelig ikke holdbart. Om afrikanere skulle bruke to-fem-eller titusen ekstra år på denne utviklingen (eller en som ligner), ville det selvfølgelig ikke være signifikant ulikt.

Mort1 Bøhn, Verdidebatt, 07.03.2012

Og i det lange løp er vi alle døde. Det må jo også være noen grenser for hva vi i dag skal gjøre for å hindre at etniske nordmenn forsvinner fra jordens overflate. Det er ikke slik at vi eller noen annen «rase» eller etnisk gruppe kan ha noen garanti for at «vi» alltid vil eksistere. Det er faktisk en kjempeforskjell på å skulle hindre en etnisk gruppe i å bli assimilert/homogenisert inn i den større menneskeheten, og å skulle hindre klimaendringer – som vitterlig kan true hele menneskehetens livsgrunnlag. Jeg synes Anfindsen burde bekymre seg mer om klimaendringene enn om den «norske rases» overlevelse.

Lars Gule, Verdidebatt, 28.02.2012

[Jeg har] bevist at Gud ikke eksisterer. Det er enkelt, og jeg vet hva et bevis er.

Arve Meisingset, Verdidebatt, 26.02.2012

En trenger ikke brenne bøker for å ødelegge en kultur. Bare sørg for at mennesker slutter å lese dem.

Ray Bradbury (via radikal.net)

Konklusjonen rettspsykiaterne drar rammer alle høyreekstreme. Hvis Breivik er gal, er alle med samme politiske holdninger gale.

Tor Bach til Vårt Land, 03.12.2011

Endelig!

Manuela Ramin-Osmundsen (på Shoaib Sultans FaceBook-side, 01.12.2011) kommenterer Dagsavisens beslutning dagen før om å slette fra Nye Meninger mitt innlegg Rasisme og moralfilosofi, med den begrunnelse at det var rasistisk

[O]g er dei sakkyndige klar over at [ABBs] tankeunivers er eit han delar med fleire andre? Isåfall, har dei sakkyndige i dag erklært at kontrajihadistane og nettrolla som herjar rundt i inn- og utland, faktisk alle er paranoid schizophrene og dermed ikkje strafferettsleg ansvarlege for sine gjerninger? Høyrer dei alle heime på lukka avdeling? Og kvar går grensa? Kan dei gjere ei vurdering av Ole Jørgen Anfindsen, Bruce Bawer og Fjordfjolset i same slengen? Ver så snill!

Ïa! Ïa! Hastur Fthaghn!, Sakkyndige, 29.11.2011

For når du har hundre interesser, vil du ha noe felles med alle du møter, og ingen reduseres til rene fiender.

Thomas Hylland Eriksen, Dagbladet Magasinet, 08.10.2011

Jeg har inntrykk av at mainstream media, vår såkalte intelektuelle "elite", størsteparten av det politiske miljøet, sammen med våre politiserte kirker, [mangler kontakt med virkeligheten], og gjerne vil diktere oss andre til å tro at himmelen er blå, mens vi selv ved øyesyn kan konstatere at mørke skyer forlengst har trukket inn over land. Når de første dråpene så melder seg, fortoner det seg noe stakkarslig når man mener regnet skyldes mennesker som manet det frem ved at de bar paraply.

Thor Dag Halvorsen, kommentar på Verdidebatt, 14.10.2011

Fariseere er vi som legger ensidig vekt på Bibelens «formaninger om å vise omsorg for svake og lidende mens de glemmer formaninger om å bygge sitt land og forsvare sitt folk» (Ole Jørgen Anfindsen i «Selvmordsparadigmet»). Min forgjenger i redaktørstolen kaller det en ære å bære slike betegnelser (se midtsidene). Jeg kan ikke være mer enig.
Ordene som driver KIA kan ikke gjentas ofte nok: «Når en innflytter bor i landet hos dere, skal dere ikke undertrykke ham. Dere skal behandle ham som en landsmann. Du skal elske ham som deg selv» (3.Mos.19,33ff).

Ingunn Rui, redaktør, KIA Interkultura, nr 3, 2011

Hvem foretrækker ikke Europas undergang i barbari om 100 år frem for en fyreseddel i næste uge?

Ulla Nørtoft Thomsen, Galskabens nutidshistorie, Sappho, 26.09.2011

Outsiderposisjonen bunner ikke i at det demokratiske samfunnet har stengt dem ute. Den bunner i en forakt for demokratisk dialog. En demokratisk samtale innebærer ikke bare retten til å snakke, den innebærer en forventning om å lytte.

Simen Ekern, kommentator, Dagbladet, 27.07.2011

Vi er begge barn av en hvit og en svart forelder, men da hun som spedbarn ble adoptert bort, var det til en svart familie. Noe annet var utenkelig i 1950-tallets USA. Her lærte hun å være bevisst om og stolt av fargen sin. I dag har Sheila alltid Ebony Magazine liggende på sofabordet, og når hun skal krysse av i offisielle papirer om hun er 'mixed race' eller 'black', setter hun kryss ved det siste. Sheila er bevisst rasen sin og bevisst afrohåret sitt.

Nola Grace Gaardmand, Stygt, feil og medfødt - de er stole afroamerikanere, men skammer seg over afrofrisyren, Klassekampen, 18.06.2011

Hele tiden møter jeg mennesker som utlegger at vi er «så biologiske». Min venn Åsgeir mener at genetikken kan forklare nesten alt, som sivilisasjonsnivået i ulike deler av verden.

Thomas Hylland Eriksen, Dagbladet Magasinet, 07.05.2011

Når Fremskrittspartiet regner sånn så tar de altså med enhver som har besteforeldre som har innvandret til Norge innen 2060, og sånn kan vi ikke regne. Mennesker som er født og oppvokst i Norge er norske.

Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken (SV) kommenterer SSB-prognoser som tilsier at etniske nordmenn kan bli en minoritet i Norge i løpet av 50 år. Nrk Kveldsnytt, 15.06.2010 (dato ikke verifisert)

Det er noe jeg ikke forstår: at mange av de som ønsker sterkere kristen innflytelse i samfunnet, samtidig ønsker en sterk begrensing av asylsøkere og innvandring til vårt land. Hvordan henger dette sammen med Bibelens ord om å ta i mot de fremmede og vise gjestfrihet og omsorg mot dem som banker på vår dør? Skulle ikke nettopp et land tuftet på kristne verdier ha en mer åpen politikk overfor innvandrere?

Tidligere sogneprest Bent Reidar Eriksen, Spørsmål til Hanne Nabintu Herland, innlegg i Vårt Land, 02.04.2011

Hvem har sagt at vi eier dette landet, selv om vi har bodd her i tusener år? Vi kan ikke sitte høyt til hest og storslagent bestemme hvem som skal slippe inn og hvem som skal vises bort. Innvandrerne har lik rett til dette landet og våre ting.

Biskop Georg Hille i Dagbladet 21.05.1988, sitert av Lasse Moer

Slik jeg ser det finnes det mindre moralsk mot og uavhengig tenkning i politikk og media idag enn det gjorde i Weimarrepublikken eller i de første tiårene av Forbundsrepublikken.

Thilo Sarrazin gjør opp status, FAZ, januar/februar 2011 (norsk oversettelse, Document)

Ekstremister på begge sider i islamdebatten bruker nazismen til forsøksvis å parkere meningsmotstandere. Kan vi snart komme videre?

Ingunn Økland, Aftenposten, 31.01.2011

Og dette er svinsk (slett ikke svensk), på alle måter - politisk, moralsk, kulturelt. Og for personer som attpåtil kaller seg kristne, blir dette så langt fra nestekjærlighet man kan komme. (Til og med som ateist blir man fristet til å kalle denne ondskapen for djevelens verk). Når Anfindsen får dette til å handle om løgner, falskhet, hykleri og maktmisbruk, er det akkurat som å høre nazistenes rop "Deutschland Erwache". Det er ingen grunn til å pakke dette inn. Det er avskyelig.

Lars Gule refser både Julia Caesar og HT-redaktøren, Verdidebatt, 30.01.2011 (ifm kronikken Våldtagen av staten)

Denne mannen er rasist og representerer derfor et uanstendighetens lavmål.

Lars Gule refser dem som vil lytte til HT-redaktøren, Verdidebatt, 25.01.2011

Flere sitater her >>>

Etiske retningslinjer fra SMED

HonestThinking ønsker å spille en konstruktiv rolle i norsk samfunnsdebatt, og opptre med respekt overfor både innvandrere og norske meningsmotstandere. Vi anmodet på forsommeren 2005 Senter Mot Etnisk Diskriminering (SMED) om å se nærmere på våre nettsider, for å få en vurdering av disse i forhold til SMEDs etiske retningslinjer. Les mer >>>

SSB og juks med innvandringstall

HonestThinking påviser at SSB har presentert misvisende fremskrivninger for den demografiske utviklingen i Norge. Bakgrunnsinformasjon, tallmateriale og sitater som dokumenterer disse påstandene, er lagt ut her.

Vårt manifest

HonestThinking er viet til og forpliktet på ærlig tenkning. Ærlig tenkning er ikke det samme som sann tenkning, for det er mulig å tenke ærlig, men ta feil. Derfor er ærlig tenkning ikke det samme som objektiv tenkning heller. Det å tenke ærlig er en streven etter å forstå virkeligheten på en korrekt måte. Dette innebærer dels en forpliktelse til å være ærlig med hensyn til alt man publiserer. Men vel så viktig er at ærlig tenkning involverer en kompromissløs forpliktelse til aldri, aldri å undertrykke eller fortrenge relevante data, selv når disse kolliderer med egne overbevisninger. En slik tilnærming til data kan i visse tilfeller medføre smertefulle revisjoner i ens oppfatninger. Det er dette HonestThinking dreier seg om! Les manifestet i sin helhet.