HonestThinking er viet til
kultur, politikk, vitenskap og filosofi:

Generelt manifest
Innvandringspolitisk manifest
Permalenker

Klassekampen

Venstresidas forbilledlige dagsavis

30.10.2012 (oppdatert kl 1159). Det er på sin plass med en aldri så liten hyllest til Klassekampen. Dagens utgave av avisen inneholder ekstra mye interessant stoff, og illustrerer på en glimrende måte hvor viktig en differensiert presse er for et levende demokrati.

Det begynner med hovedoppslaget om Høyre og Frp som vil selge arvesølvet vårt, og fortsetter på side 2 med en innertier av en kommentarartikkel fra sjefredaktør Bjørgulv Braanen. Temaet er viktigheten av meningsbrytning, og bakgrunnen er at ukeavisen Dag og Tid fyller 50 år i disse dager (jeg stiller meg gjerne i rekken av gratulanter, selv om jeg kun er for en sporadisk leser å regne), og artikkelen tar utgangspunkt i noe Viking Mestad, en av pionerene bak nevnte nynorskavis, sa under jubileumsmarkeringen på Litteraturhuset i Oslo for noen dager siden, nemlig at «Målfolk likte ikkje å lese noko dei var usamde i - på nynorsk». Braanen skriver blant annet:

Som avislesere liker vi å få bekreftet egne oppfatninger. [...] Og Klassekampen er jo fremdeles en meningsbærende avis med en tydelig redaksjonell profil, både på lederplass og i journalistikken. [...] Men samtidig er det vårt credo at veggene skal være vidåpne for ulike synspunkter, ja selve livsnerven i avisa er å la «hundre tankeretninger strides». Uansett politisk ståsted skal leserne finne noe av interesse, ja, rett ut sagt føle seg hjemme i avisa.

I journalistikken er vi også ekstremt opptatt av å gjengi folk, uansett hvilken fløy de tilhører, så nøyaktig og riktig vi kan. Aviser som aktivt fordreier det folk mener, for så å kjøre en moralsk oppskjørtet kampanje mot dem, er noe av det jeg har minst respekt for i den moderne journalistikken.

[...]

Meningsbrytning i ei avis som Klassekampen har også en annen begrunnelse. Akkurat som ytringsfriheten har sin sterkeste begrunnelse i at fri meningsbrytning er forutsetningen for at vi skal kunne skille mellom godt og ondt, mellom sant og usant og mellom godt og mindre godt belagte oppfatninger, bidrar fri meningsbrytning i en venstresideavis som Klassekampen til at man i større grad kan komme fram til fornuftig politikk og gode svar på venstresidas og samfunnets utfordringer. [...] I den grad venstresida skal utvikle politikk og svar på tidas utfordringer, vil det i ei avis som Klassekampen måtte skje for åpen scene, i dialog og konfrontasjon med andre, både innad på venstresida, men også med mennesker og politiske retninger som ikke deler venstresidas oppfatninger. Akkurat som vitenskapen må være åpen for prøving og kritikk, må ideene og politikken slik den drøftes og kommenteres i ei avis være det.

Blar man videre til side 3 i dagens Klassekampen, finner man kronikken Læring ingen selvfølge av filosofiprofessor Arne Johan Vetlesen. Jeg oppfatter artikkelen som et velbegrunnet og tildels ramsalt oppgjør med det som litt spissformulert gjerne kalles «venstresidens lekeskole», der all læring skal skje så underholdende og friksjonsfritt - og så til de grader på barns og unges premisser - at elevene etter hvert mister evnen til fordypning og konsentrasjon, og i ytterste konsekvens evnen til å lære noe annet enn trivialiteter (jf Bjørn Vassnes' bok Sokrates og sjøpungen). Som Vetlesen skriver: «Det som før skapte nysgjerrighet, oppleves nå som uutholdelig.»

På side 8 finner vi et høyst lesverdig intervju med statsviter Anders Ravik Jupskås som er aktuell med sin nye bok Ekstreme Europa. Av ingressen fremgår det at ytre høyre-partier i Vest-Europa er seksdoblet på tretti år, men at Jupskås likevel tror massearbeidsløshet vil gi høyrepopulistene en knekk.

Og ikke minst finner vi på side 12 - 13 Hans Magnus Enzensbergers artikkel om EU (se eget oppslag nedenfor).

På side 26 - 27 finner vi et intervju med litteraturprofessor Toril Moi (som jeg ellers ofte er uenig med), der hun kommer med en rekke interessante - og tildels viktige, etter min vurdering - innspill om moral, språk og vitenskapelighet i etterkant av 22/7.

Og dessuten finnes det mye utenriksstoff på sidene 16 - 21 som jeg enn så lenge bare har skumlest, men der flere av artiklene virker interessante.

Jeg kan ikke huske sist jeg bladde meg gjennom så mye stimulerende og relevant stoff i en liten avis på 32 sider. Når man i tillegg vet at Klassekampen produseres med mindre ressurser og færre medarbeidere enn mange andre aviser, blir det hele desto mer imponerende.

Dette er Klassekampen, samt ikke minst Fritt Ords Pris-vinner Braanen, på sitt beste. Det norske demokratiet ville ikke ha vært det samme uten denne avisen, og Braanen er åpenbart en av norges dyktigste redaktører. Gratulerer med en knakende god avisdag!

PS: Det er flott at energi- og miljøpolitisk talsperson for Ap, Eirin Sund, stiller seg skeptisk til å la Høyre og Frp få anledning til å selge vannkraftressursene våre, men når hun sier at hun ikke vil at dette arvesølvet «skal falle i lommene på private hender» (dagens Kk, side 5), kan det se ut til at hun forsøker å tråkke opp språklige stier i et metaforisk terreng der ingen menneskelig hånd har satt sin fot.

EU

Hudflettes i dagens Kk av Hans Magnus Enzensberger

30.10.2012. Klassekampen bringer i dag en oversatt artikkel av forfatteren og samfunnskritikeren Hans Magnus Enzensberger; De bortviste europeerne (opprinnelig publisert i Der Hauptstadtbrief; se også tidsskriftets engelske hjemmeside). Her er noen utdrag fra den engelske oversettelsen av nevnte artikkel, The disenfranchisement of Europe (lenke tilføyd av HT):

What’s least noted is that the countries of Europe for a long time are no longer ruled by democratically legitimate institutions but by the horde of abbreviations that have usurped them. Where it's going is spelled out by EFSF, ESM, ECB, EBA and IMF. Only experts can puzzle out these acronyms.

Not just that: the who, what and how of decisions in the European Commission and the Euro Group are revealed to insiders only. What all these “facilities” have in common is that they are not mentioned in any Constitution anywhere in the world, and that no voter has the slightest say in their decisions.

The equanimity with which the inhabitants of our small continent have accepted their political ouster seems a little eerie. This may be because it is a historical novelty. Unlike the revolutions, coups d'état and military putsches that European history is so rich in, this is happening to us silently and without violence. No torchlight processions, no parades, no barricades, no tanks. Everything is playing out calmly in the back room.

Abolition of the rule of law
That no heed is paid to treaties surprises no one. Existing rules such as the principle of subsidiarity in the Treaties of Rome or the no-bailout clause from Maastricht are being undermined at will. The principle of Pacta sunt servanda (“Agreements must be kept”) is reduced to an empty phrase dreamed up by some legal fussbudgets of antiquity.

The abolition of the rule of law is proclaimed openly in the ESM treaty. The decisions of the controlling members of this rescue team are effective directly under international law and are not bound to the approval of parliaments. As was customary in the old colonial regimes, they call themselves governors and they are, just like directors, not accountable to the public.

On the contrary, they are expressly sworn to secrecy. This is reminiscent of the Omerta, which is part of the code of honour of the Mafia. Our own Godfathers are beyond any judicial or legislative control. They enjoy a privilege that not even a boss of the Camorra deserves: absolute immunity from criminal prosecution. (It is written down in Articles 32 to 35 of the ESM treaty.)

Les artikkelen i sin helhet i den engelske versjonen av Der Hauptstadtbrief, eller les den norske oversettelsen i Klassekampen (side 12 - 13). Jeg festet meg særlig ved tre setninger i den norske oversettelsen (min uthevelse):

Det er skremmende å se med hvilken sinnsro innbyggerne på vårt lille kontinent har akseptert sin politiske ekspropriasjon.

[...]

Heller ikke tok planen om å homogenisere Europa hensyn til de historiske forskjellene som finnes mellom kulturer og mentaliteter på kontinentet.

[...]

Panikken er i denne situasjonen den verste rådgiver, og de som stemmer i svanesangen for Europa, kjenner ikke kontinentets styrker.

Den uthevede setningen ser - interessant nok - ikke ut til å ha blitt inkludert i den engelske versjonen av Enzensbergers artikkel.

Arvesølvet

Høyre og Frp kan komme til å overlate det til storkapitalen

30.10.2012. Både Høyre og Frp ønsker å oppheve hjemfallsretten og delprivatisere Statkraft. Dermed kan vannkraften bli solgt ut om det blir blåblå regjering i 2013, melder Klassekampen.

HonestThinking kommenterer: Dette er både skuffende og skremmende. Forøvrig illustrerer det hvor lite konservatisme og nasjonalisme, og hvor mye liberalisme, som preger Høyre og Frp.

Demokratiet

Kan fremvise totalitære tendenser

29.10.2012. En utbredt forestilling er at det borgerlige demokratiet ikke bare er en garanti for ytringsfrihetens formelle rammer, men også for at ytringsfrihet virkelig finner sted. At ytringsfriheten ikke skulle være reell, er altså utenkelig i et demokrati, ifølge denne tankegangen, fordi det ene ser ut til å betinge det andre. Ut fra en slik formalistisk forståelse av ytringsfrihet vil det være motsigelsesfullt å si at det ikke er ytringsfrihet i et demokratisk samfunn som det norske. Det er Arnt Folgerø som skriver dette i sin artikkel Det despotiske demokrati. Han fortsetter:

I det moderne mediesamfunnet er det i stor grad kulturell og sosial makt som bestemmer hvilke forklaringer av den sosiale virkeligheten som gjelder. Og kulturell og sosial makt i vid forstand gjør at visse forklaringer får en dominerende stilling i samfunnet. De som forteller oss hvordan virkeligheten er og som uttaler seg på vegne av samfunnet, kan kalles en fortolkningselite. Men fortolkningseliter i demokratier vil ikke vedkjenne seg sin status, nettopp med henvisning til at demokratiets struktur og natur hindrer at noen har et slikt fortolkningsmonopol.

Erkjennelsen av at det finnes en fortolkningselite i Norge, ligger til grunn for den siste boka til professor emiritus i sosiologi, Sigurd Skirbekk, ”Motforestillinger”. Der tar han for seg 50 påstander eller ”politisk korrekte sannheter” som hevdes av den norske fortolkningseliten og gir til beste 50 motargumenter til disse ”sannhetene”. De 50 motargumentene gjelder påstander om innvandring og integrering, familie og moral, nasjon og velferdsstat, sivilisasjon og menneskeretter, samt økologi og klima. Dette er alle temaer som det i den offentlige debatten er vanskelig å ha andre meninger om enn de som gjelder i meningsledende miljøer, uten at disse miljøene reagerer med moralistisk fordømmelse, noe som blant annet ble demonstrert i kjønnsdebatten som ledsaget Hjernvask-progammene i NRK.

Selvimmunisering
Skirbekks motargumenter er i stor grad fraværende i den norske debatten, ikke fordi argumentene mangler hold. Men de kommer ikke fram fordi de strider mot fortolkningselitens oppfatninger som daglig pøses utover den norske opinionen av mediene. Konklusjonen man kan trekke av Skirbekks bok, er at ytringsfriheten i dette landet er ganske begrenset. Og mangelen på motforestillinger til den moralistiske ønsketenkningen som preger den norske samfunnsdebatten, er en svakhet ved og en trussel mot det norske demokratiet, mener han.

Fortolkningseliten ser på seg selv som progressiv, ja som selve garantien for humanitet. Den forstår seg selv som nøytral i sak og som universell i sine verdier, og den har annektert moralen og det gode. Eliten trenger derfor ikke å nyorientere seg i forhold endringer i verden og justere sine egne oppfatninger. De praktiserer på denne måten en form for selvimmunisering mot virkeligheten. Eller som Skirbekk skriver: ”Evnen til å gjennomskue ideologier som presenterer seg som progressive og nøytralt saksgjengivende, er lite utviklet i et norske samfunnet”. Og de som leverer kritiske synspunkter til denne hegemoniske forståelsen, stemples ofte som bakstreverske, bondske, fascistiske, rasistiske og dumme. Sett fra en slik synsvinkel framstår det norske demokratiet som noe man, med en parafrase over Alexis de Tocquevilles 1800-tallsstudie av demokratiet i USA, kan kalle et despotisk demokrati.

Les Folgerøs artikkel i sin helhet hos Document.

Sverige

Til skrekk og advarsel

25.10.2012 (oppdatert 29.10.2012). Morten Uhrskov Jensen skriveri sin kommentarartikkel Kun ganske kort tid endnu i Sverige blant annet følgende:

Så vil de svenske politikeres kolossale hykleri komme for en dag. Mere og mere tyder på, at situationen i Sverige, hvad angår asylsøgere, er kommet helt ud af kontrol. Der ankommer for tiden 1.300 asylansøgere til Sverige…om ugen. Mere end 30.000 ventes at få bevilget asyl om året i de kommende år. I en ellers hermetisk lukket svensk presse stod der helt usædvanligt bl.a. følgende at læse i Expressen i går:

“Gruppen analfabeter eller nyanlända med max tre års skoltid i bagaget från hemlandet har fördubblats inom SFI-undervisningen de senaste fem åren. Och den kommer att öka ännu mer under åren framöver.” (ovennævnte link)

Læs det lige igen og tyd skriften på væggen, hvis det fortsætter. En sproglærer for nyankomne kan berette om elever, som ikke kan læse og skrive, som ikke kan regne, som ikke kan klokken. Mange kan sågar ikke tyde skilte, f.eks. i trafikken.

Læs venligst de to sidste afsnit én gang til og se, hvad klokken er ved at slå i Sverige. Aldeles uhørt for en svensk journalist skriver Anna Dahlberg til sidst, at

“Förmodligen behöver man ompröva såväl storleken på flyktingmottagandet…” Der er tale om kætteri, intet mindre. Jeg har siger og skriver aldrig før nu læst en svensk journalist skrive, at man må overveje antallet, der kommer til Sverige. Anna Dahlberg skriver med bæven i pennen, at

“Sverige har råd med en föräldra generation av lågutbildade som har svårt att hävda sig på arbetsmarknaden. Men deras barn måste lyckas.”

Det kan Anna Dahlberg godt glemme alt om vil ske. Allerede i dag er det sådan, at anden generation - efterkommerne, født og opvokset i Sverige - klarer sig langt ringere end etniske svenskere i skolen. (klik på “Hele publikationen” side 34).

Les Uhrskov Jensens artikkel i sin helhet hos Jyllands-Posten.

Se også: Tredobling av innvandringen til Sverige.

Matematikk

Betyr det noe om barna lærer matte?

24.10.2012. Lektor ved Fagerborg videregående skole i Oslo, Karl-Eirik Kval, har et tankevekkende innlegg i VG søndag om matteundervisningen i grunnskolen. Han tar utgangspunkt i det mange matematikklærere sier, at det ikke lenger er mulig å forutsette at elevene kan grunnleggende regneferdigheter når de begynner på videregående. Det er Bjørgulv Braanen som på denne måten innleder gårsdagens leder i Klassekampen. Han skriver dessuten:

Er det noe elevene trenger i matematikk, er det mindre variasjon, mindre lek og praktiske øvelser, og mer oppgaveløsning. Det handler heller ikke om antall mattetimer. Én time tre ganger i uka er nok, men da må elevene sitte stille og regne og repetere regneoperasjonene til de nærmest går av seg selv. Med kyndig hjelp.

n Hovedproblemet er altså ikke flere timer eller mer variasjon, men at altfor mange lærerne ikke selv er trygge i matematikk. Fagerborg-lektoren mener vi ikke kan vente på nye kull med lærere som kan matematikk. Det bør derfor startes en nasjonal innsats der pensjonerte lektorer og ingeniører og andre med gode matematikkunnskaper lokkes med penger og dugnadsånd til å hjelpe til. Det siste forslaget kan kanskje videreforedles, men det er vanskelig å forstå hvorfor en rødgrønn regjering har så store problemer med å gå i spissen for en kunnskapsbasert utdanningspolitikk - til beste for de svakeste.

Les Braanens lederartikkel i sin helhet hos Klassekampen.

Sigurd Skirbekk

Et oppgjør med politisk korrekthet

16.10.2012. Sigurd Skirbekk vil knuse femti politisk korrekte myter, men tilfredsstiller neppe småbrune taxisjåfører på bygda. Til det er han for nyansert og saklig, skriver filosof Lars Gauden-Kolbeinstveit i sin anmeldelse i Minerva av Skirbekks nye bok Motforestillinger – femti påstander møter motforestillinger. Anmeldelsen er også lagt ut på Verdidebatt.

Anstendighet

Mangelvare?

16.10.2012. Gunn Hild Lem stiller i en kronikk på NRK Ytring, og med utgangspunkt i den pågående straffesaken mot ordføreren i Vågå, noen kritiske spørsmål. Dette har fått Christian Skaug til å skrive den oppfølgende kommentaren En sinnets Gjørv-kommisjon, der vi blant annet kan lese følgende:

Men hun kunne ha ordlagt seg i langt mindre diplomatiske vendinger: Det kunne skje takket være vår aller fremste nasjonale defekt, som vi forøvrig deler med svenskene, nemlig at de fleste nordmenn er feige og konfliktsky konformister som velger å se en annen vei, eller foretrekker godtroenheten av bekvemmelighetshensyn og intellektuell latskap, i en aldri hvilende leting etter kosen.

Spørsmålet hennes kunne ha vært stilt i mange forskjellige innpakninger gjennom årenes løp. Hvordan kunne det skje at et tysk troppetransportskip befant seg utenfor Lillesand den 8. april 1940 uten at noen reagerte? Hvordan kunne hundrevis av norske jøder deporteres uten at noen reagerte? Hvordan kunne det skje at en terrorist sprengte regjeringskvartalet uten at noen reagerte ved å sperre trafikken ut av Oslo? Hvordan kan korrupsjon, maktmisbruk og mobbing skje daglig uten at noen reagerer? Hvordan kan frittalende hedersmennesker presses ut av jobbene sine av politiske grunner uten at noen reagerer? Hvordan kunne en terroraspirant bli høyskolelærer uten at noen reagerte? Hvordan kan tre hundre mennesker dø av overdose uten at noen reagerer? Hvordan kunne en rask fordobling av befolkningen forespeiles uten at noen reagerte?

Listen kan forlenges i det uendelige, noe enhver kan gjøre etter eget forgodtbefinnende.

Faktum er at nordmannen for alt i verden vil oppholde seg i freden og idyllen. Og hersker ufred eller fravær av idyll der hvor han befinner seg, trekker han seg tilbake til et annet sted og lar problemenes og konfliktenes arena seile sin egen sjø. [...] Hva vi ender med er et paradis for fiender, kjeltringer, psykopater og sjarlataner, ledsaget av et offentlig hykleri som kan få en til å snappe etter luft. Om idyllen ikke lar seg spore opp, kan man alltids late som. Den som ikke orker den innestengte luften, trekker seg tilbake for å dyrke sine private sysler.

Hele Norge trenger en sinnets Gjørv-kommisjon, jo før jo heller.

Les Skaugs artikkel i sin helhet hos Document.

Det rene budskap

Når religion fører til fiendskap og vold

16.10.2012. Religion skal være en kraft for fred. Men mange forbinder religion med vold og fiendskap, skriver Henrik Syse sin artikkel Det rene budskap. Han avslutter slik:

Kjærlighet. Skal vi fremholde den brennende kjærligheten for hverandre som troens fremste kjennetegn, må svaret være nei. I et slikt kjærlighets lys må respekt for og kjærlighet til den annerledes troende gjennomsyre vår væremåte og handling. Det fordrer også at ambisjonene om å opprette en gudsstat på jord – uansett av hvilken politisk eller religiøs karakter – forkastes, fordi vi må godta at den totale sannhet og den endelige, paradisiske tilstand aldri er oppnåelige for oss i dette liv. Her må vi tvert imot forsøke å leve sammen, i kjærlighet og respekt.

Men dette fordrer samtidig at vi godtar den annerledes troende som et fullverdig menneske, med alle de samme rettigheter jeg selv har. Dette har aldri vært enkelt for religioner som fastholder én sannhet for alle mennesker. Kanskje har man kunnet tolerere at de andre er der, nærmest som et uønsket faktum. Men helst vil man at alle skal bli som en selv. For det finnes vel bare én sannhet?

Fred. Her må mennesker av alle religioner jobbe hardt for å finne den rette balansegangen. Kristendommen er en misjonerende religion. Ønsket er å bringe andre til Kristus. Islam vil spre fredens hus til alle mennesker, slik at til slutt alle er en del av islam. Men dersom vi faktisk ønsker at mennesker skal få leve i fred på denne jord, uten konstant frykt for vold og krig, må vi i praksis lære oss å leve med hverandre.

Vi skal ikke med det gi slipp på retten til å misjonere. Og vi må heller ikke gi slipp på religionskritikken som en viktig del av samtalen mellom religioner og livssyn. Respekten må ikke gå så langt at vi ikke kan kritisere eller stille krav, i verste fall krav det må settes makt bak. Men samtidig må vi fremelske en religiøsitet som brenner etter å vise kjærlighet og respekt, som setter dialog, åpenhet og læring i sentrum, og som ikke godtar en religionsutøvelse som reduserer andre mennesker til annenrangs mennesker.

I et slikt samfunn må vi også tåle karikaturtegninger og blasfemiske filmer, like mye som vi må tåle forskjellige religiøse uttrykk. Det er det åpne samfunns natur. Men det er også et samfunn der religiøs tro kan få virke for fred, og der vi daglig minnes om at man ikke blir mer religiøs av å sette dogmer foran mennesker og renhet foran mangfold.

Artikkelen er første gang publisert i spalten Refleksjoner i Vårt Land 12.10.2012, og deretter republisert på Verdidebatt.

HonestThinking kommenterer: Vel talt!

PS: Et interessant apropos: Myten om religion og vold, av Bjørn Are Davidsen (med etterfølgende diskusjon).

Jagland

Meler han sin egen kake?

16.10.2012. Kan det tenkes at Jagland har andre motiver enn mennesketens beste når han utøver sitt verv som leder av nobelkomiteen? Her er to skribenter som har sterke synspunkter på akkurat dette:

• Thorbjørn Jagland bør trekke seg fra Nobelkomiteen. [Tidligere fredsprisvinner] Lech Walesa (1983) og Tsjekkias president Vaclav Kaus trodde først tildelingen var en vits. Som de sier: Flott at EU forsøker å endre Europa og verden på en fredlig måte men disse superbyråkratene tar seg godt betalt for jobben. [...] Fredrik Heffermehl, norsk jurist, forfatter og fredsaktivist sier følgende: Jeg nekter i det lengste å tro at Jagland har brukt Nobelprisen til en av sine favorittideer. Dette vil i så fall bety at Jagland bruker Nobels fredspris som sin egen privat butikk. [...] Eivind Smith, professor i offentlig rett ved Universitetet i Oslo, mener Thorbjørn Jagland bør trekke seg som leder av Nobelkomiteen. Det er galt med dobbeltrolle som leder av Nobelkomiteen og generalsekretær i Europarådet. For meg virker det opplagt at nobelkomiteen ikke bør ha medlemmer med eksterne posisjoner som kan tenkes å påvirke valget av fredsprismottagere. Rollen som generalsekretær i Europarådet er et opplagt eksempel på en slik posisjon. Hanni Afsar.
• The Man Behind the Nobel Prize. Another man, at this point in life, might decide to shift gears – write his memoirs, start a foundation, sit on a couple of corporate boards, give lectures, teach, ski, golf, build houses with Habitat for Humanity, whatever. Not Jagland. Such a man is hard-wired to keep climbing higher. But where to go next? When you’re a politician in a small country and you’ve already held every high office it has to offer, there’s only one way to continue to rise: look beyond its borders. [...] Fortunately Jagland has occupied another office, also since 2009, that could not be more ideally suited to his needs. He’s been the chairman of the Norwegian Nobel Committee, which hands out the Nobel Peace Prize. The first prize awarded under his tenure, it will be recalled, went to the just-elected U.S. president Barack Obama. [...] To some of us, the answer seemed crystal clear: Jagland had been thinking of Jagland. What a wonderful way to curry favor with the most powerful man in the world! What heights might Obama help Jagland to reach? How could he ever, in the future, turn down a phone call from the man who’d given him the Peace Prize? If, during Obama’s tenure, the job of, say, UN Secretary-General should happen to fall vacant, and Jagland needed support in high places – just think of it! The mind reeled. Bruce Bawer.

Vettiger

En presisering for spesielt interesserte

14.10.2012. Ved gjennomsyn av NRKs opptak fra retten (ifm aktors spørsmål til meg kl 1052), fremkommer det at setningen «Vi har snakket med den ene psykiateren» på mitt lysark den 05.06.2012 var gjengitt som «[Jeg] har snakket med den ene psykiateren». Dette ble gjort fordi mine sveitsiske kontakter antok at Vettiger på dette punktet omtalte seg selv i vi-form (et ikke helt uvanlig fenomen blant tysktalende akademikere). For det første ser denne antagelsen ut til å være feilaktig (og jeg burde uansett ha unnlatt å sette inn en parentes med ’jeg’). For det andre har det her tydeligvis skjedd en glipp slik at hakeparentesen ikke er med i den gjengivelsen som har vært tilgjengelig på HonestThinking i tiden fra 05.06.2012 til 14.10.2012, men uten at dette er kommentert eller redegjort for. Jeg innser at dette er en detalj som kan ha betydning for spesielt interesserte, og beklager det inntrufne.

NSB

Får så ørene flagrer på Facebook

14.10.2012. Enkelte NSB-ansatte, samt noen av de bussjåførene som kjører for selskapet, ser ut til å kunne trenge en aldri så liten holdningsendring, samt et kurs i høflighet og elementær folkeskikk. Ta bare en titt på historien om Sarahs (23) mareritt-tur med NSBs «buss for tog».

Demografi

Dramatisk befolkningsutvikling for Oslo

13.10.2012 (oppdatert kl 1641). SSBs statistikk viser at befolkningsveksten i Oslo utelukkende skyldes innflytting fra utlandet, skriver Asle Rein Henriksen i et innlegg i Aftenposten. Han skriver dessuten:

Befolkningsveksten er sterkt innvandringsdrevet. Etniske norske kvinner får i snitt færre enn to barn, og disse bidrar altså ikke til den voldsomme befolkningsveksten. I år 2100 viser SSBs høyalternativ 13,3 millioner innbyggere i landet. Etniske nordmenn vil utgjøre bare 4,3 millioner av disse.

De siste årene så har EØS-borgere utgjort den største innvandrergruppen, men disse vil likevel gi mindre effekt på befolkningsveksten enn gruppene fra ikke-vestlige land fordi barnekullene er mindre og fordi EØS-borgere i større grad forventes å flytte tilbake til sine hjemland. SSB forventer at innvandrere fra ikke-vestlige land vil utgjøre ca. 63 prosent av innvandrerbefolkningen i 2100.

Oslo har i dag den største innvandrerbefolkningen i Norge, og er faktisk den byen i Europa som har størst befolkningsvekst. Ifølge SSB vil andelen som innvandrerne utgjør i Oslo, vokse fra dagens nivå på 28 prosent til 56 prosent i henhold til høyalternativet for 2040. Syv av ti vil ha sin bakgrunn fra ikke-vestlige land. SSBs statistikk viser at befolkningsveksten i Oslo utelukkende skyldes innflytting fra utlandet, og at det siden 2007 har vært en reduksjon i antallet etnisk norske i Oslo. Det er dette som på engelsk kalles white flight. Ifølge høyalternativet vil det være nesten én million innbyggere i Oslo i år 2040.

[...]

Det må bygges boliger i dagens skogsområder og dyrket mark, Norge må importere mer mat og produsere mer kraft. Det må bygges og vedlikeholdes infrastruktur, skoler, barnehager, pleiehjem og sykehus for å håndtere en dobling av befolkningen innen 50 år. Men bærekraftig er det ikke. På Norges landområder så kan vi knapt brødfø tre millioner mennesker dersom internasjonal handel skulle stoppe opp.

På den annen side vil de demografiske endringene få konsekvenser for kultur: Norsk kultur vil kunne bli en minoritetskultur, og det vil kunne oppstå etniske konflikter. Skolebarn med norsk som morsmål vil måtte gå i skoleklasser med et flertall av innvandrere, mange av dem nyankomne.

Må debatteres
Er den store befolkningsveksten i Norge ønskelig? Hvem er det som ønsker den? Og hvorfor ønsker de den? Har de en plan? Hvorfor blir ikke denne voldsomme endringen i vårt land debattert i større grad? Dette er spørsmål som må besvares, og det vil være på sin plass med en Gjørv-kommisjon på innvandringsområdet.

Effektive tiltak kan være kutt i velferd for innvandrere, å forby familiegjenforening, lukkede mottak, rask saksbehandling og hjemsendelse. Skal innvandrere som er kommet av bekvemmelighetsgrunner ha rett til norsk velferd for seg, sin familie og sine kommende generasjoner? Skal internasjonale forpliktelser sette vårt mål om en bærekraftig utvikling på spill? Etter reindriftsloven har som hovedregel bare personer av samisk ætt rett til å utøve reindrift i reinbeiteområdene.

Norske myndigheter har deltatt aktivt i arbeidet med urfolkserklæringen siden 1984, med det mål å styrke det rettslige vernet for verdens urfolk. Er ikke etniske nordmenn også urfolk? Disse spørsmålene må vi tørre å diskutere i det offentlige rom.

Les innlegget i sin helhet i Aftenposten.

Nesten 1400 etniske nordmenn flyttet fra Groruddalen og Søndre Nordstrand i Oslo i fjor. De ble erstattet av 2900 personer med utenlandsk bakgrunn. Skillet vil bare øke, mener forsker. Det er NRK som melder dette.

Se dessuten Christian Skaugs analyse av den generelle utviklingen: Demografisk doping, samt Scenarier for omveltningen av Oslo-regionen.

- Oslo og Akershus kommer til å vokse med over 400.000 mennesker i løpet av de neste 30 årene. Men hvor skal de bo? Slik innledes Dagsavisens drøftelse av noen av innvandringens konsekvenser for Oslo-regionen.

Yngrebølge gir Oslo pengeproblemer. For å kunne bygge mange nok skoler i årene fremover, vil byrådet kutte driftsbudsjettet med nær en halv milliard kroner

Ytringsfrihet

Abid Q. Raja vil ikke ha noen begrensninger

13.10.2012 (oppdatert kl 1932). Det har tatt meg noen år å innse at ytringsfriheten nettopp av hensynet til samfunnet bør være ubegrenset, skriver Abid Q. Raja i en kronikk i Aftenposten.

HonestThinking kommenterer: Dette er modig gjort av Raja, som taler ikke bare Roma, men også Mekka og litt til, midt imot. Jeg savner en presisering av at visse ytringer faktisk bør være forbudte (særlig oppfordringer til vold og terror), men antar at dette er underforstått. Rajas kronikk er uansett viktig, og bør leses av mange. Hans Rustads kommentar på Document er også vel verdt å få med seg. Se også:

• Er Abid Rajas retorikk konstruktiv?. Britt Elli.
• De kan kanskje bidra til å modernisere islam. Litt. De nye innspillene til Abid Q. Raja og Sara Azmeh Rasmussen går rett til kjernen i den store debatten om islam og ytringsfrihet. Deres tanker bør bli islams fremtid. Knut Olav Åmås.
• Et mer sannferdig perspektiv?. Man skal lete lenge for å finne en folkegruppe preget av mindre rasistiske holdninger enn urnordmenn. Hege Storhaug.
• - Det pakistanske miljøet er ekstremt rasistisk. Det mener filmskaper Ulrik Imtiaz Rolfsen. Taushet, støtte og undring er reaksjoner fra muslimer og norskpakistanere etter Rajas kronikk.

Forøvrig mener jeg høflighet, respekt og menneskelige hensyn tilsier at man bør være forsiktig med å latterliggjøre og tråkke på det som for andre mennesker er hellig. Religionskritikk er viktig og nødvendig, men jeg tviler på om sarkasmer og forhånelse er veien å gå. Jf hva jeg (og min daværende medredaktør for HT) skrev om Muhammedkarikaturene i 2006. Slike overveielser hører imidlertid etter min mening ikke hjemme i en rettssal. Jeg er derfor skeptisk til bruk av blasfemilovgivning. De begrensninger jeg her tar til orde for, bør være selvpålagte, samt evt praktiseres av redaktører; myndighetene, derimot, bør ligge langt unna.

Ekstreme islamister

Tar jegerkurs i Norge

12.10.2012. I løpet av det siste året har markerte ekstreme islamister deltatt på jegerkurs for å ta jegerprøven. Dermed kan de lovlig ha seks våpen hver, melder Dagbladet.

Fredsprisen

Årets pris går til EU

12.10.2012. En skandale at EU blir tildelt Nobels fredspris, mener tidligere leder av Nei til EU, Stein Ørnhøi. - Nå har Jagland definitivt udødeliggjort seg selv, sier den gamle SV-kjempen til Dagbladet.

HonestThinking kommenterer: Her er jeg i det store og hele på linje med Ørnhøi. Dette føyer seg inn i rekken av tvilsomme fredspristildelinger.

Entraskandalen

Maktarroganse og Ap-korrupsjon i praksis

11.10.2012. Det er nesten ikke til å tro. Det forelå ingen innstilling på ny toppsjef da styremøtet i det statlige eiendomsselskapet Entra startet. Da møtet var over, hadde et flertall bestående av en tidligere Ap-topp, en nær bekjent og de ansattes representanter, helt uventet ansatt Ap-politikeren Rune Olsø som toppsjef i Entra. Det slutter ikke der. Olsø er en venn av Trond Giske, statsråden som forvalter eierskapet i Entra. Og Olsø fikk en lønn som er tre ganger høyere enn det statsministeren har. Det er Dagbladet som skriver dette på lederplass. For en lengre og mer dyptpløyende analyse, kan man med fordel også lese Mimisbrunnrs betraktninger hos Document.

HonestThinking kommenterer: Dette er dessverre innenfor det det er fullt mulig å tro at Arbeiderpartiet er i stand til. Maktarrogansen der i gården ser ikke ut til å avta. Snarere tvert imot. Det er et alvorlig problem.

Arkiv over tidligere norske forsider

Home page.

Some material has been made available in English.

Politisk essay

Stiftelsen Fritt Ord innvilget meg i 2008 forfatterstipend. Resultatet er det politiske essayet Selvmordsparadigmet, som ble lansert på Litteraturhuset i Oslo 6. mai 2010.

Min tese er at den vestlige sivilisasjon er i ferd med å begå selvmord, og at det som ødelegger sammenhengs- og bærekraften i våre samfunn, er en serie med forhold som har sine røtter i et intellektuelt paradigme som nekter å snakke sant om menneskets natur, og som derfor fører oss inn i skjønnmalende utopier på det ene området etter det andre. Satt på spissen kan man si at vi som samfunn primært er opptatt av hvilken politisk virkning ulike utsagn har, og i mindre grad opptatt av om utsagnene stemmer med virkeligheten. Vitenskapelig og faktisk korrekthet er altså byttet ut med politisk korrekthet. Noen viktige stikkord i så måte er rase/etnisitet, kjønn, islam, makt, autoritet, skolevesen, demokrati, innvandring og integrering.

Mer informasjon, inkludert forord, etterord og smakebiter fra essayets ulike kapitler og appendikser, finnes på Selvmordsparadigmet.no.

Selvmordsparadigmet skal finnes i bokhandlene, men kan alternativt bestilles direkte fra Kolofon/Koloritt Forlag.

Sitat

Ytringsfriheten er viktig, men man skal ikke bruke den til å komme med ytringer som provoserer andre

Kjell Magne Bondevik, til Søndagsavisa (NRK P2), 23.09.2012, sitert på Verdidebatt av Hans-Petter Halvorsen

Markus Lindholm er en av de mange kloke biologene som ikke tror at evolusjonslæren umuliggjør all humanisme. [...] Til slutt drøfter Lindholm sosialdarwinismen - biologenes forsøk på å drive politikk. Rasehygiene, skallemål og genetisk forfall der hvor de fattige (og derfor dumme) formerer seg i større hastigheter enn de rike og veltilpassede (og derfor intelligente). Innvandringsdebatten har lenge hatt en brun understrøm av biologisk amatørskap.

Trond Berg Eriksen, Darwin korrigert, anmeldelse av Markus Lindholms bok Evolusjon - naturens kulturhistorie, Aftenposten (Kultur, side 12 - 13), 16.09.2012

Det er viktig å påpeke at 'problemene' primært har å gjøre med fordommer i majoritetsbefolkningen, ikke egenskaper hos innvandrere. Men problematiske sider ved noen innvandreres livsstil, begrunnet i tradisjon, må også tas opp. På en ryddig måte.

Ragnar Næss, Venstresidens utfordringer, Klassekampen (side 23), 29.08.2012

Uten tvil passer biologiske forklaringer som hånd i hanske til Anfindsens univers, der etnisk nepotisme, genetiske allianser, raseforskjeller og husmødre er sentrale ingredienser.

Markus Lindholm, Biologi i farlig selskap, Morgenbladet, 23.08.2012

Hva betyr så dette? Det betyr at Norge er en del av Europa, Europa er en del av verden - om vi vil det eller ikke. Vi er en privilegert del, og det er ingen spesiell grunn til at vi skal være det, bortsett fra at vi har olje.

Elisabeth Reehorst, Å forholde seg til virkelighet, Klassekampen (side 22), 08.08.2012

Javel, ja. Det hører vel til sjeldenhetene at lett identifiserbare, hardtarbeidende, presumptivt
seriøse fagpersoner i Statistisk Sentralbyrå blir utpekt som rene sjarlataner i en norsk rettssal? Og med påfølgende oppfordring til granskning og evnt etterforskning av samme personer? Dette presterte den noble Anfindsen å gjøre til et hovedpoeng i sin "sakkyndige" erklæring. Han ga seg ikke med det. Han forsøkte også å frata to psykiatere deres faglige integritet, ved å komme med eventyrlige påstander vedrørende deres intensjoner og metoder.

Mort1 Bøhn, Verdidebatt, 11.07.2012

En har selvfølgelig hatt allverdens tålmodighet med en presset Anfindsen, som antagelig har forsøkt å gjøre seg tilforlaterlig seriøs, i et, etter mitt syn, flaut patetisk latterlige [sic] innlegg i en av landets viktigste rettssaker.

Mort1 Bøhn, Verdidebatt, 08.07.2012

Afindsen har vel tidvis vært sykelig opptatt av raser og IQ. Og nå fossror han og forsøker å fremstå som konstruktiv samfunnskritiker. Men den mannen har da i lang tid vært med på å piske opp en anti-islamsk stemning her i landet. Som for enkelte aktører i miljøet endte ut i tidenes terrorhandlinger med 77 drepte nordmenn. Hvorfor slippet VG denne brunsvidde apekatten til med innlegg?

Svein Olsen, kommenterer VG-innlegget Må ha mye flaks, 14.06.2012

Ervegullet som vart sanka
må du ikkje byte bort.
Lat oss halde høgt i ære
det som fedrane har gjordt.
Gløymer vi den gilde eie
skal vi nok ein gang bli var,
at vårt eige tun vi skjemde,
da det Norske ut vi bar.
Lat oss ikkje forfedrane gløyme
under alt som me vender og snur,
for dei gav oss ein arv til å gjøyma,
større enn nokon vil tru.

Veggdekorasjon, Værtshuset Bærums Verk (Norges eldste spisested), avlest 06.10.2011

Jeg tror det er uheldig for et demokratisk samfunn når det blir for stor avstand mellom hva folk tenker i sitt stille sinn og hva de våger å si offentlig.

Øyvind Brun Andersen, Å bygge et samfunn på kjærlighet, Verdidebatt, 25.05.2012

Det er ingen tvil om at norsk presse er venstrevridd, og det er slett ikke uproblematisk.

Åshild Mathisen, kommentator, Offerets makt, Vårt Land, 18.05.2012

Straffen har noe av den samme funksjonen som tilgivelsen. Dette sier den tyske filosofen Hannah Arendt med erfaringer fra rettsoppgjøret mot nazismen. Både straff og tilgivelse har som mål å sette en stopper for onde handlingers iboende og destruktive langtidsvirkninger.

Paul-Otto Brunstad, Terroristen - en av oss, Vårt Land, 27.04.2012

Jeg er kulturmarxist og stolt av det. Jeg ønsker innspill fra andre kulturer velkommen. Jeg ser at vår kultur er et resultat av mange, og at mangfoldet gjør oss sterkere. Andre kulturer vil aldri kunne overkjøre norsk kultur, for vår kultur er i konstant endring.

Bjørn Ihler, Jeg, en kulturmarxist, Aftenposten, 25.04.2012

Anfindsen påpeker at afrikanere ikke har oppnådd den vestlige sivilisasjons utviklingsnivå. Dette er selvfølgelig riktig. Men, det tok altså ca 100.000 år (eller noe slikt) før mennesket klarte å etablere slike sivilisasjoner (som vi kjenner dem). Å avslutte dette "kappløpet" i dag, i vår tid, og bruke "foto-finishen" for å definere enkelte folkegrupper som etternølere, og derfor, pr def, som intellektuellt inferiore, er selvfølgelig ikke holdbart. Om afrikanere skulle bruke to-fem-eller titusen ekstra år på denne utviklingen (eller en som ligner), ville det selvfølgelig ikke være signifikant ulikt.

Mort1 Bøhn, Verdidebatt, 07.03.2012

Og i det lange løp er vi alle døde. Det må jo også være noen grenser for hva vi i dag skal gjøre for å hindre at etniske nordmenn forsvinner fra jordens overflate. Det er ikke slik at vi eller noen annen «rase» eller etnisk gruppe kan ha noen garanti for at «vi» alltid vil eksistere. Det er faktisk en kjempeforskjell på å skulle hindre en etnisk gruppe i å bli assimilert/homogenisert inn i den større menneskeheten, og å skulle hindre klimaendringer – som vitterlig kan true hele menneskehetens livsgrunnlag. Jeg synes Anfindsen burde bekymre seg mer om klimaendringene enn om den «norske rases» overlevelse.

Lars Gule, Verdidebatt, 28.02.2012

[Jeg har] bevist at Gud ikke eksisterer. Det er enkelt, og jeg vet hva et bevis er.

Arve Meisingset, Verdidebatt, 26.02.2012

En trenger ikke brenne bøker for å ødelegge en kultur. Bare sørg for at mennesker slutter å lese dem.

Ray Bradbury (via radikal.net)

Konklusjonen rettspsykiaterne drar rammer alle høyreekstreme. Hvis Breivik er gal, er alle med samme politiske holdninger gale.

Tor Bach til Vårt Land, 03.12.2011

Endelig!

Manuela Ramin-Osmundsen (på Shoaib Sultans FaceBook-side, 01.12.2011) kommenterer Dagsavisens beslutning dagen før om å slette fra Nye Meninger mitt innlegg Rasisme og moralfilosofi, med den begrunnelse at det var rasistisk

[O]g er dei sakkyndige klar over at [ABBs] tankeunivers er eit han delar med fleire andre? Isåfall, har dei sakkyndige i dag erklært at kontrajihadistane og nettrolla som herjar rundt i inn- og utland, faktisk alle er paranoid schizophrene og dermed ikkje strafferettsleg ansvarlege for sine gjerninger? Høyrer dei alle heime på lukka avdeling? Og kvar går grensa? Kan dei gjere ei vurdering av Ole Jørgen Anfindsen, Bruce Bawer og Fjordfjolset i same slengen? Ver så snill!

Ïa! Ïa! Hastur Fthaghn!, Sakkyndige, 29.11.2011

For når du har hundre interesser, vil du ha noe felles med alle du møter, og ingen reduseres til rene fiender.

Thomas Hylland Eriksen, Dagbladet Magasinet, 08.10.2011

Jeg har inntrykk av at mainstream media, vår såkalte intelektuelle "elite", størsteparten av det politiske miljøet, sammen med våre politiserte kirker, [mangler kontakt med virkeligheten], og gjerne vil diktere oss andre til å tro at himmelen er blå, mens vi selv ved øyesyn kan konstatere at mørke skyer forlengst har trukket inn over land. Når de første dråpene så melder seg, fortoner det seg noe stakkarslig når man mener regnet skyldes mennesker som manet det frem ved at de bar paraply.

Thor Dag Halvorsen, kommentar på Verdidebatt, 14.10.2011

Fariseere er vi som legger ensidig vekt på Bibelens «formaninger om å vise omsorg for svake og lidende mens de glemmer formaninger om å bygge sitt land og forsvare sitt folk» (Ole Jørgen Anfindsen i «Selvmordsparadigmet»). Min forgjenger i redaktørstolen kaller det en ære å bære slike betegnelser (se midtsidene). Jeg kan ikke være mer enig.
Ordene som driver KIA kan ikke gjentas ofte nok: «Når en innflytter bor i landet hos dere, skal dere ikke undertrykke ham. Dere skal behandle ham som en landsmann. Du skal elske ham som deg selv» (3.Mos.19,33ff).

Ingunn Rui, redaktør, KIA Interkultura, nr 3, 2011

Hvem foretrækker ikke Europas undergang i barbari om 100 år frem for en fyreseddel i næste uge?

Ulla Nørtoft Thomsen, Galskabens nutidshistorie, Sappho, 26.09.2011

Outsiderposisjonen bunner ikke i at det demokratiske samfunnet har stengt dem ute. Den bunner i en forakt for demokratisk dialog. En demokratisk samtale innebærer ikke bare retten til å snakke, den innebærer en forventning om å lytte.

Simen Ekern, kommentator, Dagbladet, 27.07.2011

Vi er begge barn av en hvit og en svart forelder, men da hun som spedbarn ble adoptert bort, var det til en svart familie. Noe annet var utenkelig i 1950-tallets USA. Her lærte hun å være bevisst om og stolt av fargen sin. I dag har Sheila alltid Ebony Magazine liggende på sofabordet, og når hun skal krysse av i offisielle papirer om hun er 'mixed race' eller 'black', setter hun kryss ved det siste. Sheila er bevisst rasen sin og bevisst afrohåret sitt.

Nola Grace Gaardmand, Stygt, feil og medfødt - de er stole afroamerikanere, men skammer seg over afrofrisyren, Klassekampen, 18.06.2011

Hele tiden møter jeg mennesker som utlegger at vi er «så biologiske». Min venn Åsgeir mener at genetikken kan forklare nesten alt, som sivilisasjonsnivået i ulike deler av verden.

Thomas Hylland Eriksen, Dagbladet Magasinet, 07.05.2011

Når Fremskrittspartiet regner sånn så tar de altså med enhver som har besteforeldre som har innvandret til Norge innen 2060, og sånn kan vi ikke regne. Mennesker som er født og oppvokst i Norge er norske.

Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken (SV) kommenterer SSB-prognoser som tilsier at etniske nordmenn kan bli en minoritet i Norge i løpet av 50 år. Nrk Kveldsnytt, 15.06.2010 (dato ikke verifisert)

Det er noe jeg ikke forstår: at mange av de som ønsker sterkere kristen innflytelse i samfunnet, samtidig ønsker en sterk begrensing av asylsøkere og innvandring til vårt land. Hvordan henger dette sammen med Bibelens ord om å ta i mot de fremmede og vise gjestfrihet og omsorg mot dem som banker på vår dør? Skulle ikke nettopp et land tuftet på kristne verdier ha en mer åpen politikk overfor innvandrere?

Tidligere sogneprest Bent Reidar Eriksen, Spørsmål til Hanne Nabintu Herland, innlegg i Vårt Land, 02.04.2011

Hvem har sagt at vi eier dette landet, selv om vi har bodd her i tusener år? Vi kan ikke sitte høyt til hest og storslagent bestemme hvem som skal slippe inn og hvem som skal vises bort. Innvandrerne har lik rett til dette landet og våre ting.

Biskop Georg Hille i Dagbladet 21.05.1988, sitert av Lasse Moer

Slik jeg ser det finnes det mindre moralsk mot og uavhengig tenkning i politikk og media idag enn det gjorde i Weimarrepublikken eller i de første tiårene av Forbundsrepublikken.

Thilo Sarrazin gjør opp status, FAZ, januar/februar 2011 (norsk oversettelse, Document)

Ekstremister på begge sider i islamdebatten bruker nazismen til forsøksvis å parkere meningsmotstandere. Kan vi snart komme videre?

Ingunn Økland, Aftenposten, 31.01.2011

Og dette er svinsk (slett ikke svensk), på alle måter - politisk, moralsk, kulturelt. Og for personer som attpåtil kaller seg kristne, blir dette så langt fra nestekjærlighet man kan komme. (Til og med som ateist blir man fristet til å kalle denne ondskapen for djevelens verk). Når Anfindsen får dette til å handle om løgner, falskhet, hykleri og maktmisbruk, er det akkurat som å høre nazistenes rop "Deutschland Erwache". Det er ingen grunn til å pakke dette inn. Det er avskyelig.

Lars Gule refser både Julia Caesar og HT-redaktøren, Verdidebatt, 30.01.2011 (ifm kronikken Våldtagen av staten)

Denne mannen er rasist og representerer derfor et uanstendighetens lavmål.

Lars Gule refser dem som vil lytte til HT-redaktøren, Verdidebatt, 25.01.2011

Flere sitater her >>>

Etiske retningslinjer fra SMED

HonestThinking ønsker å spille en konstruktiv rolle i norsk samfunnsdebatt, og opptre med respekt overfor både innvandrere og norske meningsmotstandere. Vi anmodet på forsommeren 2005 Senter Mot Etnisk Diskriminering (SMED) om å se nærmere på våre nettsider, for å få en vurdering av disse i forhold til SMEDs etiske retningslinjer. Les mer >>>

SSB og juks med innvandringstall

HonestThinking påviser at SSB har presentert misvisende fremskrivninger for den demografiske utviklingen i Norge. Bakgrunnsinformasjon, tallmateriale og sitater som dokumenterer disse påstandene, er lagt ut her.

Vårt manifest

HonestThinking er viet til og forpliktet på ærlig tenkning. Ærlig tenkning er ikke det samme som sann tenkning, for det er mulig å tenke ærlig, men ta feil. Derfor er ærlig tenkning ikke det samme som objektiv tenkning heller. Det å tenke ærlig er en streven etter å forstå virkeligheten på en korrekt måte. Dette innebærer dels en forpliktelse til å være ærlig med hensyn til alt man publiserer. Men vel så viktig er at ærlig tenkning involverer en kompromissløs forpliktelse til aldri, aldri å undertrykke eller fortrenge relevante data, selv når disse kolliderer med egne overbevisninger. En slik tilnærming til data kan i visse tilfeller medføre smertefulle revisjoner i ens oppfatninger. Det er dette HonestThinking dreier seg om! Les manifestet i sin helhet.