HonestThinking er viet til
kultur, politikk, vitenskap og filosofi:

Generelt manifest
Innvandringspolitisk manifest
Permalenker

Asle Toje

God bok.

26.12.2012 (oppdatert 31.12.2012). Asle Toje har skrevet en engasjerende og tankevekkende bok, som fortjener mange lesere. Herved anbefalt!

Se også:

• Blåøyd idealisme. Asle Tojes bok «Rødt, hvitt og blått» er en blanding av svak journalistikk, sterk polemikk og udokumenterte påstander. Jonas Bals, Manifest Tidsskrift.
• Reiseberetning med selektiv hukommelse. Asle Toje savner likheten og brorskapet i et Europa han mener er for opptatt av frihet. Men på veien til den konklusjonen glemmer han de to største katastrofene Europa har opplevd de siste hundre årene. Ingvild Næss Stub, Minerva.
• Skandinavisk bogduel. Lad to bøger fra skandinaviske nabolande runde året af. Den ene hedder ”Rødt, hvidt og blåt. Om demokratiet i Europa” og er skrevet af den norske samfundsforsker Asle Toje; den anden hedder ”Migrationens kraft: Derfor behøver vi åbne grænser” og er skrevet af de liberale svenske skribenter Johan Norberg og Fredrik Segerfeldt. [...] Jeg foretrækker så langt den norske empiriker for de svenske teoretikere. Mikael Jalving, Jyllands-Posten.

Norsk kultur

Trues selvsagt ikke av masseinnvandring!

26.12.2012 (oppdatert 28.12.2012). Norsk kultur er ikke truet, så hva i all verden er det Christian Tybring-Gjedde vil? spør Geir Ramnefjell i Dagbladet. Frp og Tybring-Gjedde skal få svare for seg selv og sin politikk uten min hjelp, men jeg stusser over at Ramnefjell kategorisk slår fast at norsk kultur ikke er truet. Hvordan vet han det? Og hva mener han egentlig med påstanden? Jeg har tidligere henvist til det jeg synes er en meget god oppsummering av hva kultur egentlig er (fritt etter Pellegrino Riccardi):

Kulturer er komplekse mønstre av ideer, følelser og observerbare uttrykk i form av symboler og ulike typer oppførsel, som gjerne blir forventet, forsterket og belønnet av og innen visse grupper. Kulturer manifesterer seg på konkrete måter, som for eksempel gjennom språk, mat, klær, ritualer, skikker, kunst og musikk. Men kulturer inneholder også ikke-konkrete elementer som verdier, trossetninger og antagelser, samt ikke minst de følelsene den enkelte knytter til disse (se også her).

Hvert år tar Norge imot titusenvis av flyktninger/innvandrere, mange av disse med bakgrunn i kulturer som skiller seg radikalt fra den kulturen som hittil har preget landet vårt. Og vi forventer selvsagt ikke av disse at de skal assimileres - nei, det ville jo ha vært det reneste overgrep. Denslags må motvirkes. Det slo Arbeiderpartiet fast i en stortingsmelding allerede på 1970-tallet. Folk må jo få lov å dyrke sin egen kultur, samtidig som de høster fruktene av andres kultur. Det skulle bare mangle!

Kan det være noe særlig tvil om at dette setter norsk kultur under press? Og er det ikke innlysende at den pågående utviklingen etter hvert vil føre til at norsk kultur marginaliseres? Ramnefjell et al bør være ærlige nok til å vedstå seg dette.

Forøvrig noterer jeg med interesse at Qalb-e-Saleem Khan Ahmed stiller seg totalt uforstående til at nordmenn bekymrer seg over at andre kulturer er i ferd med å få stadig større innflytelse i landet deres. Nei, kan du skjønne det?

Den skjulte minoriteten

Konservative kristne i Norge

25.12.2012 (oppdatert 30.12.2012). Du tror de dypt troende lever i den samme virkeligheten som alle andre. Det gjør de ikke. Det er Aftenposten.no sin nye spaltist, Bjørn Stærk, som skriver dette i en lengre artikkel der han forklarer hvordan det er å være konservativ kristen i dagens Norge. Han avslutter slik:

Hvem nå enn Jesus fra Nasaret egentlig var, var han en stor retoriker. I et av hans mer brutale bilder gjorde han narr av de som ser flisen i sin brors øye, men ikke bjelken i sitt eget. Norske konservative kristne har sine fliser, men bjelken finner du ofte hos det verdiliberale flertallet, som kaller seg tolerante, men tyr til makt og sosialt press når de møter noe som kolliderer med deres eget verdisyn.

For et par år siden ble kristne barn- og ungdomsorganisasjoner truet med å miste statsstøtte hvis de ikke godtok homofile ledere. Mange ville måtte ha valgt mellom å legge ned eller å innordne seg etter verdier de var dypt uenige i. Og da Human-Etisk Forbund i 2002 vedtok at menigheter fortsatt burde slippe å ansette homofile prester når de ikke vil, var det etter en hard kamp internt. Homofile kalte vedtaket reaksjonært, og var like sinte som mange kristne var da homofili ble tillatt et par tiår tidligere.

Toleranse er ikke lett. Og snart er det muslimenes tur. Skiftet er på vei, kan du føle det i luften? Riktignok er de ikke populære de heller. Norske muslimer har bakgrunn i land med svake demokratiske tradisjoner, og i kollisjonen med det sekulære Vesten velger flere å legge bort det beste av det de tok med seg, og omfavne det verste. I tillegg har innvandringen forøvrig vært polariserende, med negative konsekvenser som er vanskelig å snakke om, og muslimene har blitt symbolet på alt dette.

Samtidig har de nytt godt av en dobbeltstandard, nettopp fordi de kommer langt borte fra, slik at tanker hylles som moderate som ville blitt kalt ekstreme om de kom fra kristne.

I dette klimaet har konservative kristne hatt en tendens til å være ekstra islamskeptiske, og sekulære og verdiliberale en tendens til å være ekstra islamtolerante. Jeg tror dette endrer seg. Jeg merket begynnelsen på noe nytt i to av debattene i år. Først den om å forby omskjæring av nyfødte gutter, hvor støttespillerne utviste en glødende tro på sin egen rett til å bekjempe denne irrasjonelle skikken, og en tilsvarende mangel på interesse i hvilke konsekvenser dette ville ha for norske jøder og muslimer.

Deretter under opptøyene etter YouTube-klippet som angrep Muhammed, hvor mange, som nevnt, reagerte med forakt mot at muslimer i det hele tatt lar seg fornærme når noen angriper religionen deres. Som om religiøs tro er som å ha et favorittband. Dette er den sekulære intoleransen oppsummert: Først skal du lære å leve i fred med oss, og deretter skal du bli oss. Jeg merket ekkoene av forakten mange føler for konservative kristne.

Det jeg så var at når en verdiliberaler legger bort sin relativisme og sin dobbeltstandard, er det i blant en intolerant rasjonalist som kommer til syne.

Mange har spådd at konservative kristne og muslimer kommer til å finne hverandre i en intolerant allianse, hvor de samarbeider om å tvinge gjennom sine reaksjonære verdier på oss stakkars troløse. Jeg ser i stedet en annen mulighet: At de en dag vil finne hverandre i en tolerant allianse, som gjør sitt beste for å holde stand mot flertallets verdiveivalsere.

Den dagen de gjør dette, lurer jeg på om de også vil gjøre plass til en ateistisk liberalist.

Les artikkelen i sin helhet på Aftenposten.no.

Selv om de konservative kristne har begynt å slåss med fredeligere midler, betyr ikke det at vi skal slutte å bekjempe ideene deres, skriver Geir Ramnefjell i en kritisk kommentar i Dagbladet.

Barn

Hvordan er det mulig å se et barn inn i øynene og så ta livet av det?

24.12.2012. Cathrine Sandnes har en lesverdig lørdagskommentar i Dagbladet, som avsluttes slik (konteksten er et 22.juli-seminar i Göteborg for noen måneder siden):

Hvis folk snakker om 22. juli nå for tiden, er det som oftest i diskusjoner om «politisk ansvar», om håndteringen før, under og etter terroraksjonen, og om noen flere burde ha gått av. Jeg har meldt meg av den debatten. Jeg ser ingen lindring i, eller nødvendighet av, at flere enn de som allerede har gått av skal miste jobben, jeg har ikke noe ønske om at flere «ansvarlige» skal måtte svi. Det grunnleggende spørsmålet jeg sitter igjen med, som massakren i USA vekket opp igjen, er på mange måter det samme som det har vært helt fra begynnelsen av: Hvordan er det mulig å drepe et barn som man ser inn i øynene?

Der vi i fjor var lammet av sjokk og sorg, har dette vært prosessenes år. Rettssaken. Gjørv-kommisjonen. Høringene i Stortinget. Det har vært tid for å felle dom over gjerningsmannen, systemet og landets ledere. Kanskje begynner vi å berede grunnen til å svare på de andre spørsmålene. De som ikke er mulige å svare på, men som likevel må sirkles inn. Breivik har stått på kloss hold og skutt tenåringer i ansiktet, i munnen, gjennom hendene de har forsøkt å beskytte seg med. For meg er det dette punktet jeg stadig kommer tilbake til, som er umulig for meg å forstå. Etter hvert har jeg lest om det så mange ganger at det nesten har sluttet å gi mening, og hvis jeg prøver å gå inn der - i det punktet hvor levende mennesker slutter å puste - så kommer jeg til kort. Det forblir ubegripelig for meg, at man kan være menneske i verden og være så uberørt av andre menneskers lyder, lukt, puls og varme.

«Hvorfor drepte han barna?», spurte den svenske dikteren. Det var det spørsmålet han ville ha svar på. For representantene fra de andre nordiske landene og for de overraskende mange tilhørerne - som har sine traumer med Olof Palme og Anna Lindh tydelig i bevisstheten - var det åpenbart at dette var politisk motivert terror, at gjerningsmannen var målbevisst og tilregnelig, og det fremsto som absurd for dem at landets nest største avis hadde krevd statsministerens avgang som følge av terroren. For dem fremsto de tingene vi har vært opptatt av i tiden etter den 22. juli som sidespor. «Det er som om dere tror dere vil falle til ro, hvis dere bare finner ut hva som skjedde, hvor og til hvilket klokkeslett», sa den danske forfatteren etterpå. Jeg tror hun mente å si at vi forveksler klokhet med kunnskap, at vi snakket om systemer for å slippe å snakke om mennesker og, ikke minst, at det året vi har lagt bak oss nå fortsatt bare er begynnelsen på bearbeidelsen.

Les artikkelen i sin helhet i Dagbladet.

Ekstremisme

Lars Gule om deskriptiv og normativ ekstremisme

21.12.2012. Basert på erfaring med ekstreme oppfatninger i nettdebatter, kan det konstateres at det finnes to hovedtyper ekstremisme: deskriptiv og normativ. Med dette som utgangspunkt kan ekstremismefenomenet bedre forstås, skriver Lars Gule på Verdidebatt. Han skriver også (kursiv og fete typer i original):

I utgangspunktet betyr det ekstreme noe ytterliggående. For ekstremisme og ekstrem kommer fra det latinske extremus. Uttrykket kan oversettes med «det ytterste» eller «det fjerneste», eller også «det verste». Det et uttrykk som brukes om ytterliggående holdninger. I dagligtale er bruken av ekstremisme eller prefikset ekstrem- gjerne tilfeldig og usystematisk. Det som oppfattes som «ekstremt» i noen sammenhenger, kan ansees for å være helt normalt i en annen.

«Ekstremisme» kan dermed sies å være en mer systematisk gjennomtenkt posisjon, teori eller ideologi hvor ekstreme posisjoner, standpunkter etc. er vesentlige.

Det er gjerne i forbindelse med politiske oppfatninger, uttrykket «ekstrem» brukes. Da er utgangspunktet den klassiske høyre-venstre-aksen. Og ytterpunktene blir ekstreme nettopp fordi «sentrum» oppfattes som det normale, vanlige eller riktige.

Men det er ingen grunn til å begrense forståelsen til noe på en akse. Det er like meningsfullt å definere det ekstreme i forhold til en sirkels sentrum. Uten at dette gir mer substans til det ekstreme.

For det ekstreme er et relasjonelt begrep. Det bestemmes av det som oppfattes som sentrum. En annen måte å definere «sentrum» på, er statistisk, dvs. ved en normalfordelingskurve. Da blir det et flertall mener, ganske normalt og det som ligger på hver side av kurvens toppunkt blir ekstremt.

Med andre ord er det uansett nødvendig å definere sentrum (eller det vanlige, normale) for å kunne si hva som er ekstremt. I dagligtalen tas dette for gitt - det er nettopp det vanlige som utgjør sentrum. Dermed blir det uvanlige ekstremt - i større eller mindre grad.

[...]

Mot denne bakgrunn har jeg utarbeidet følgende definisjoner:

• Deskriptivt ekstreme posisjoner handler om posisjoner som avviker sterkt fra vår beste kunnskap om den empirisk observerbare og analyserbare virkeligheten
• Deskriptiv ekstremisme handler derfor om en mer eller mindre systematisk uttenkt og vedvarende, altså teoretisk og/eller ideologisk forankret, virkelighetsoppfatning som avviker sterkt fra vår beste kunnskap om virkeligheten
• Normativt ekstreme posisjoner er posisjoner som avviker sterkt fra omforente og godt begrunnede etiske, moralske, juridiske og politiske normer
• Normativ ekstremisme handler derfor om en mer eller mindre systematisk uttenkt og vedvarende, altså teoretisk og/eller ideologisk-filosofisk forankret, oppfatning som avviker sterkt fra våre best begrunnede og godt omforente etiske, moralske og politiske normer

Disse definisjonene er ikke absolutte. De er relative i den forstand at innholdet i sentrum - våre beste kunnskaper og de godt omforente og godt begrunnede normene - vil endre seg over tid. Men ved å tydeliggjøre hva det ekstreme defineres ut fra, vil vi ha en bevissthet om vårt eget ståsted. Og vi blir i stand til å identifisere det ekstreme som noe mer eller annet enn det vi selv tilfeldigvis ikke liker.

Les artikkelen i sin helhet på Verdidebatt.

Justismord

Mann uskyldig dømt for overgrep mot datter

15.12.2012 (oppdatert 17.12.2012). I to runder i retten ble mannen dømt til seks års fengsel for voldtekt av sin mindreårige datter. Så erkjente jenta at hun hadde løyet. Det er Aftenposten som melder dette:

I januar i år ble en 48 år gammel mann dømt i Oslo tingrett til seks års fengsel for å ha voldtatt sin egen datter fra hun var ni til hun var elleve år gammel. [...]

Retten fant det bevist utover enhver rimelig tvil at mannen hadde forgrepet seg seksuelt på datteren slik som hun hadde forklart seg om, og levnet liten tillitt til mannens forklaring.

Det forelå ingen bevis i saken – foruten jentas beskrivelser og forklaringer til helsepersonell som hun hadde betrodd seg til. [...]

Jury ville frikjenne
I lagmannsretten fikk mannen medhold hos lagretten: Flertallet av juryen på ti mente at det var såpass mye tvil knyttet til skyldspørsmålet at de ikke kunne kjenne mannen skyldig.

Men tre fagdommere i saken valgte å sette denne kjennelsen til side. De mente mannen utvilsomt var skyldig i overgrepet. [...]

Jenta ga falsk forklaring
Men en måned etter at dommen falt, og før lagmannsretten tok stilling til anken, fikk statsadvokaten og mannens forsvarer en e-post fra kvinnens bistandsadvokat. - NN har medelt meg at hun har avgitt falsk forklaring, skriver bistandsadvokaten. [...]

Vern i ubalanse
Mannens forsvarer Solveig Kristine Høgtun sier at saken er trist for mannen og familien.

- Han har måttet leve med alvorlige anklager mot seg i 2 og et halvt år, han har blitt dratt igjennom to rettsinnstanser og fikk en dom i Oslo tingrett på seks års fengsel. Han har vært langt nede, men hele veien bedyret sin uskyld. Selv om han har fått støtte fra de nærmeste har det vært tungt å bære at påtalemyndigheten og domstolen trodde han var skyldig, sier Høgtun.

Hun er svært kritisk rettsprosessen for sin klient, og mener vernet av fornærmede går på bekostning av tiltalte.

- Jeg mener fornærmedes rettigheter har blitt styrket i så stor grad at det har blitt en ubalanse i rettegangen med et for sterkt fokus på fornærmede, sier Høgtun.

Les mer hos Aftenposten. Hele saken finnes i papiravisen for fredag 14. desember. Se også Aftenpostens intervju med jurymedlem Børre Reksten: - Jeg så et justismord under oppseiling.

HonestThinking kommenterer: Vi har sett det før, og nå har vi altså fått det demonstrert nok en gang. Når det i og for seg prisverdige ønsket om å «ta offeret på alvor», samt iveren etter få felt flere overgripere, tar overhånd, vil konsekvensen uvergerlig bli at rettssikkerheten svekkes. Det bør imidlertid fremdeles være slik at det er bedre at ti skyldige går fri enn at én uskyldig dømmes. Det er på tide å korrigere kursen. Som samfunn må vi akseptere at voldtekter og andre former for seksuelle overgrep i en del tilfeller (der f.eks. DNA-bevis ikke foreligger) kan være umulige å dokumentere, og at mange overgripere derfor dessverre går fri.

Ellers er det forunderlig å lese i Aftenposten at det i denne saken knapt forelå bevis i det hele tatt; det var bare påstand mot påstand, og dommerne har ganske enkelt valgt å tro den ene parten og ikke den andre. Hvordan er det mulig å bevise - hinsides enhver rimelig tvil - at en person er skyldig når det kun er påstand mot påstand? Vel, den ene parten kan kanskje fremstå som lite troverdig (f.eks. ved å ha viklet seg inn i selvmotsigelser og åpenbare bortforklaringer), og den andre tilsvarende troverdig, slik at man føler seg trygg på hvem av de to partene som har noe å skjule, og hvem som snakker sant. Men slik kan det neppe ha vært i denne saken. Likevel valgte fagdommerne enstemmig å sette kjennelsen fra en nesten enstemmig jury til side, og dømme tiltalte til seks års fengsel. Så hva slags beviskrav er det egentlig norsk rettsvesen holder seg med? Denne saken reiser etter min vurdering en viss tvil om norske dommeres integritet.

Nå kan det selvsagt ikke utelukkes at jenta opprinnelig snakket sant, og at hun faktisk har vært utsatt for overgrep, men at hun høsten 2012 fikk kalde føtter, eller ble utsatt for en eller annen form for press, og at det altså er nå hun lyver. Dette vil vi formodentlig aldri få fullgode svar på. Mye tyder likevel på at fagdommerne som overprøvde juryen har dømt en uskyldig mann til en lengre fengselsstraff. Og spørsmålet er egentlig ikke om mannen har gjort noe galt eller ikke, men om det er bevist - hinsides enhver rimelig tvil - at han har gjort noe galt. Kun dersom slike bevis foreligger, kan han dømmes. Så lenge slike bevis ikke foreligger, skal samfunnet betrakte ham som uskyldig. Denne grunnleggende rettssikkerhetsgarantien ble i denne saken skjøvet til side. Det er alvorlig.

Ellers synes jeg det er verdt å merke seg at alle de tre fagdommerne i lagmannsretten er kvinner (se Aftenpostens papirutgave). Det har mange ganger vært hevdet at det er urimelig at kvinnelige overgrepsofre skal få sin sak vurdert av mannlige dommere. Det kan være noe i det (skjønt det motsatte kan også hevdes, og i en sak med kun én dommer vil kjønnsbalanse ikke være oppnåelig). Denne gangen har det hele imidlertid motsatt fortegn; de kvinnelige dommerne valgte å feste mest lit til forklaringen til den kvinnelige fornærmede, og dømte derfor den mannlige tiltalte for seksuelle overgrep som ikke kunne bevises. Kanskje dette er et av de få samfunnsområdene der kjønnskvotering faktisk er ønskelig eller nødvendig? Burde man vurdere å si som så at når en rettsinstans med mer enn én fagdommer skal ta stilling til påstander om seksualiserte forbrytelser, da bør begge kjønn være representert i dommerkollegiet?

Blitz

Voldelige aksjonister

09.12.2012 (oppdatert kl 1338). Folk assosiert med Blitz-miljøet gikk nylig til et meget voldelig angrep på en restaurant i Oslo der det de hevdet er nynazister spiste et fredelig måltid. Jeg kjenner ikke detaljene om dem som ble angrepet, men de skal behandles innenfor lovens grenser som alle andre. Det Blitz foretok var grov politisk vold. Likevel vitset personer som forlegger Anders Heger om dette på sin Twitterkonto. Politisk vold er tydeligvis akseptabelt, bare det rammer de rette menneskene. Det er Peder Jensen, alias Fjordman, som skriver dette i et innlegg i Aftenposten. Han fortsetter:

På deres egen nettside skiver Blitz at de huser militant venstreradikale Antifascistisk Aksjon (AFA), som kjemper mot kapitalisme. En forsker ved Politihøgskolen uttaler at AFA bruker «fascistiske metoder».

AFA i Sverige har med grov vold angrepet en rekke mennesker uten lov og dom i mange år. Organisasjonen Expo, som er blitt sammenlignet med Stasi av avisredaktørene Lars Hedegaard og Ingrid Carlqvist, har åpenlyst samarbeidet med AFA. Det er betenkelig at NRK og Aftenposten likevel ukritisk bruker Expos Daniel Poohl som «ekspert» samtidig som Expo samarbeider med en av Nordens største voldsfascistiske bevegelser.

Les innlegget i sin helhet i Aftenposten.

Se også oppslag i Klassekampen: Frykter mer politisk vold.

Røverbander

Yrkeskriminelle på plyndringstokt i Norge

09.12.2012. De er yrkeskriminelle, tar seg lett inn i boligene, og de vet hvor folk gjemmer verdisaker. Det er Aften som melder dette i en reportasje 05.12.2012 (Asker & Bærum, side 4 - 5).

HonestThinking kommenterer: Det er myndighetenes oppgave å beskytte borgerne mot vold, trusler, trakassering, mishandling, innbrudd, vandalisering og andre former for overgrep. Problemet med utenlandske røverbander som kommer hit for å plyndre og ødelegge, er økende, men myndighetene er ikke villige til å gjøre det som trengs for å sette en stopper for uvesenet. Slik gjør man Norge til et mindre trygt land. Dette er et svik.

Kvotering

Når politikerne nekter å lytte til forskerne

09.12.2012 (oppdatert kl 1242). - Når myndighetene bruker moderat kvotering som tiltak for å integrere innvandrere, gjør de det på tross av forskningsbasert viten om at det ikke virker, sier Asle Toje, forsker ved Institutt for Statsvitenskap, Universitetet i Oslo. Slik lyder ingressen til Aftenposten-reportasjen Kvotering er barnslig og gammeldags. Artikkelen fortsetter:

- Kvotering er barnslig og gammeldags, sier Raena Aslam (37), generalsekretær i Multikulturelt initiativ- og ressursnettverk.

Aslam har hatt flere lederstillinger i næringslivet, jobbet i FN og har en rekke verv for Arbeiderpartiet. Hun mener Norge nå må anerkjenne også minoriteters kompetanse.

Forsøket med moderat kvotering av ikke-vestlige innvandrere til stillinger i 12 statlige virksomheter startet i 2008. Det er ett av de 672 tiltakene i den store tiltakskarusellen i 23 handlingsplaner for bedre integrering som ulike regjeringer har laget siden 1992. Etter 20 år med handlingsplaner er fortsatt ledigheten tre ganger så høy for innvandrere som resten av befolkningen. Den er enda høyere blant ikke-vestlige innvandrere. Også høyt utdannede innvandrere sliter.

Moderat kvotering innebærer å ansette søkere med innvandrerbakgrunn ved tilnærmet like kvalifikasjoner.

Enda en prøveperiode

Moderat kvoteringstiltaket har følgende historie:

• 2002: Foreslått i en handlingsplan.
• 2006: Ny handlingsplan sier kvotering skal utredes i 2007.
• 2008: Innført som toårig forsøk i 12 statlige virksomheter.
• 2009: Midtveisevaluert som lite brukt og temmelig uegnet.
• 2010: Sluttevaluert som lite brukt og temmelig uegnet.
• 2010: Forsøket fortsetter to nye år.
• 2011: Integreringsutvalget fastslår at det ikke virker, men et flertall vil ha det likevel.
• 2012: Forsøket fortsetter to nye år, nå som tvang.

Daværende inkluderingsminister Audun Lysbakken (SV) sendte 17. januar i år ut en pressemelding om at moderat kvotering får en ny prøveperiode frem til 2014. Lysbakken gikk fra frivillig ordning til tvang. Virksomhetene "skal" heretter kvotere.

Litt senere i samme artikkel lister avisen opp følgende pro et contra:

Moderat kvotering - for og imot

For:

• Arbeidsgivere er ikke bevisst at de diskriminerer innvandrere i søkerbunken, og innvandrere står i praksis svakere på arbeidsmarkedet enn øvrig befolkning.
• Det forsvarer å benytte ulikhet (kvotering) for å oppnå likhet.
• Det er rettferdig.
• Kvotering avvikles når rettferdighet er oppnådd.

Mot:

• Når noen kvoteres, blir andre diskriminert.
• Det er ikke rettferdig.
• Kvotering når ikke de gruppene innvandrere som har behov for å løftes frem.
• Stor grad av skjønn ved ansettelsene gjør det vanskelig å si hvem som er likt kvalifisert.
• Kvotering stempler innvandrere som "kvotert inn", og kan skape negative holdninger i majoritetsbefolkningen.
• Mange eksempler på at kvotering av innvandrere ikke fungerer.

Les artikkelen i sin helhet i Aftenposten.

HonestThinking kommenterer: Som det fremkommer ovenfor, blir altså kvotering nå videreført med tvang. Merk formuleringen «Kvotering avvikles når rettferdighet er oppnådd». Det er mulig dette er en ærlig intensjon fra kvoteringstilhengerne, men erfaring fra en rekke land tyder altså på (a) at 'rettferdighet' ikke vil bli oppnådd, samt (b) at kvotering sjelden eller aldri blir avviklet. Når noen først har vendt seg til at de skal kvoteres inn til studier og jobber, vil de kjempe for sine privilegier med nebb og klør, uansett.

Ovenstående er i det hele tatt nedslående lesning. Når politikere og byråkrater tyr til det desperate virkemiddelet kvotering, innrømmer de implisitt at de ikke har kontroll over situasjonen, samt at den politikken de hittil har ført, har vært - i hvert fall delvis - en fiasko. Kvotering er nemlig et ytterst tvilsomt virkemiddel, enten målet er å kamuflere eller fjerne naturgitte forskjeller mellom ulike grupper. Til tross for ulike kvoteringsregimers godt dokumenterte skadevirkninger i mange andre land, og til tross for fravær av positive erfaringer, er dette uvesenet nå i ferd med å bli sneket inn bakveien også i Norge. I 2009 skrev jeg en kronikk om dette spørsmålet, der jeg referer noe av den forskningen som kunne ha fortalt SV-statsråder og andre at kvotering vil ha få positive og mange negative effekter. Kronikken er dessverre mer aktuelle enn noen gang.

Nederland

Media forsøker å dekke over rasisme hos marokkanere

08.12.2012 (oppdatert 09.12.2012). I en artikkel i Dagelijkse Standaard skriver journalisten Joost Niemöller blant annet følgende om rasistisk motivert vold med dødelig utgang mot en linjedommer (i norsk oversettelse hos Document):

Selv om De Telegraaf skrev om saken i en nyhetssak, våget de ikke sette det i overskriften:

”Etter siste fløytesignal rakte nesten alle spillerne dommeren hånden for å takke ham for kampen. Bare de tre marokkanske spillerne fra Nieuw Sloten gikk mot linjedommeren, fikk ham i bakken og begynte å sparke mot hode og nakke.”

Det var ikke bare Pauw & Witteman som feigt tiet om at dette var et rasistisk drap. Alle media har hittil holdt etnisiteten til gjerningsmennene skjult. Dette har i mange år nå vært et mønster i nederlandske media. Når gjerningsmennene er hvite blir det rapportert, men når de er fremmedkulturelle, er media fargeblinde. Unntaket er når offeret er en innvandrer.

Nederland har med hensyn til sin egen selvforakt virkelig et rykte å forsvare. Jeg ble faktisk oppringt av en tysk avis i dag med spørsmål om gjerningsmennenes etnisitet fordi det var så tydelig at dette ble holdt utenfor nyhetsbildet i Nederland.

I går kveld var det dessuten via Twitter mulig å se at Richard Niewenhuizens drapsmenn måtte finnes i marokkanske miljø. Noen marokkanske gutter og jenter hadde tydeligvis ingen omtanke for Niewenhuizens skjebne, men de var meget bekymret for sine egne kamerater.

Niemöller siterer senere i artikkelen noen av de aktuelle Twitter-meldingene, som altså tilsier at en del marokkanske ungdommer har sin lojalitet hos voldsmennene, ikke hos offeret. Les artikkelen i sin helhet hos Document.

HonestThinking kommenterer: Dette kan tyde på at deler av det marokkanske (ungdoms)miljøet tar avstand fra storsamfunnet, samt dets verdier og normer.

Ingebrigtsen-saken

«Dobbeltmoral – i flere lag»

03.12.2012. Roger Ingebrigtsen heter synderen denne gangen. Jeg er ingen forsvarer av umoral, selv om også jeg har ytt min skjerv på området, men jeg får lyst til å uttrykke et hjertesukk på mannens vegne. Han skulle naturligvis først lest Umberto Ecos fengslende roman ”I rosens navn.” Da hadde ha skjønt hvilke krefter han var i ferd med å slippe løs. Ecos groteske fortelling handler om grådighet, svik, intriger, sex og ikke minst om hykleri i et munkekloster. I denne sammenheng fremstår sexen som det minst ødeleggende – hvis i det hele tatt, sånn egentlig. Det er grådigheten, intrigene og sviket – og ikke minst hykleriet som gjør at alt går over styr. Og til slutt ender det naturligvis i katastrofe. Det er Arne D. Danielsen som innledningsvis gjør seg disse betraktningene i sin VD-artikkel Naturens gang, eller…?.

Hans-Petter Halvorsen kommenterer: «Helt enig her, Arne. Denne saken er nesten grotesk i all sin hykleriske moralisering. Å legge hele en persons karriere i ruiner og sende ham ut i kulden til spott og spe bare fordi han har hatt et helt lovlig og gjensidig frivillig kjærlighetsforhold til en 17-åring for nesten ti år siden, er etter min mening det som virkelig er umoralsk her.»

Helseforetak

Knebler sine ansatte

02.12.2012. Her er noen avsnitt fra pseudonymet Mimisbrunnr sin nye artikkel Riksrevisor svinger svøpen (lenke i original):

Mange fagfolk har hatt innsigelser mot fusjonsprosessen som ligger bak dannelsen av Oslo universitetssykehus (OUS), og mange har prøvd å si fra. Situasjonen nå er preget av betydelig oppgitthet blant ”folka på gølvet,” endog aggresjon mot og forakt for ledelsen; ta mitt ord for det eller betenk de mange nyhetsoppslagene om uønskede hendelser og skandaler som stadig lekker ut til mediene.

Hvem skal misnøyde fagfolk henvende seg til med klager? Visst finnes ennå §100 i Grunnloven, altså ytringsfrihetsparagrafen, men i praksis gir denne bare begrenset beskyttelse om man er en kritisk innstilt ansatt kledd i hvitt eller grønt som arbeider ”i produksjonen” på Oslo universitetssykehus. Eventuell kritikk skal nemlig alltid ”tas i linjen,” heter det seg, altså internt; dette innskjerpes stadig. Lojalitetsplikten overfor eget ”foretak” (joda, vi har merket oss at man i slike sammenhenger ikke benevner arbeidsplassen ”sykehus” lenger; ordvalget bærer tydelig bud om den nye tid som er kommet) fremheves som den primære, et forhold som til og med noen steder (vennligst bemerk at selv om jeg skriver ut fra egne erfaringer i Oslo, så er det åpenbart at mange av sykehusproblemene er allmenne) gnis inn hver gang den ansatte logger seg på for å arbeide elektronisk med pasientdata. Jan Inge Sørbøs artikkel i ”Dag og tid” løfter fram dette poenget på en fin måte.

Men kritikk nedenfra stopper opp når den sendes tjenesteveien. Prosessene for å ”forankre” beslutninger i fagmiljøene oppleves som de rene pliktløp, som øvelser i liksom-demokrati. Synspunkter som går mot føringene ovenfra, beaktes ikke. De som bestemmer, slipper ikke annerledestenkende til rundt bordet der viktige avgjørelser tas, tvert imot omgir de seg med folk som sier ”ja” og er enige. Hadde de ikke opptrådt slik, så ville de naturligvis ikke blitt valgt ut som småsjefer, det er sånn systemet fungerer. De som ikke vil eller orker å spille på lag lenger – hvilket innebærer å ytre de rette nøkkelordene, ha de rette meningene og nikke på de rette stedene – de trekker seg nesten alltid stille ut. Gjør de det annerledes, så er sjansen stor for represalier. Den som synes at jeg overdriver, han har ikke erfart maktspillet på egen rygg er min ærbødige påstand. Du får tro meg eller la være.

Les artikkelen i sin helhet hos Document.

Bandehy

Er kritikken mot henne rimelig og balansert?

02.12.2012 (oppdatert kl 1739). Det har skapt reaksjoner at Lily Bandehy i Aftenposten-kronikken Våre antirasistiske helter skrev følgende (min uthevelse):

Hans budskap har i årevis vært: Ikke ta opp kritiske emner som kan tas til inntekt for rasisme og kan skade innvandrere. Men hvem skapte størst rasistisk reaksjon? Det er Thomas Hylland Eriksen: Han skrev om å dekonstruere demokratiet, noe som fikk dråpen til å flyte over [sic] hos massemorderen Anders Behring Breivik. Thomas Hylland Eriksen ble ikke bebreidet for noe, men vi innvandrere og samfunnet betaler prisen for en uttalelse som Thomas Hylland Eriksen var stolt av.

For eksempel skrev Morgenbladet på lederplass:

Det har gått en uke og ennå har ikke Aftenposten beklaget at avisen trykket en kronikk med [ovenstående] formuleringer. [...] Skulle det være noe å beklage? Ja. På det dypeste.

HonestThinking kommenterer: Jeg er litt forundret over dette. La gå at Bandehy tar hardt i, men har det ikke etter 22/7 vært bred enighet om at ord er farlige? Jo, det har det. Og har det ikke etter 22/7 vært en utbredt oppfatning at vi alle bør være villige til å se med et selvkritisk blikk på det vi tidligere har sagt og skrevet, og da helt spesielt med det for øye at vi kan ha kommet i skade for å bidra til hat mot den ene eller andre gruppen, det være seg innvandrere, vestlige eliter eller andre? Jo, det har det.

Altså burde det være en forholdsvis kurant sak å påpeke at Hylland Eriksen kan ha bidratt til å skape både frustrasjon og agresjon hos enkelte innvandringskritikere. Som Hans Rustad bemerker på Document:

Den multikulturelle propgandaen har kjørt i flere år, og går fortsatt for full steam. En av dens ideologer har vært Hylland Eriksen. Skulle det være spesielt dristig å si at dette har skapt en antipati mot muslimer på grasrota?

Rent saklig kan det altså være god grunn til å spørre om ikke Hylland Eriksen (heller ikke han fremstår alltid som like forsonende og forståelsesfull) faktisk har gitt et visst bidrag til dette raseriet der ute, som mange har snakket om i etterkant av 22/7.

Det hele blir desto mer påfallende når man tar med i betraktning at Hylland Eriksen nettopp er blant dem som har gått langt i å antyde at folk som har gitt uttrykk for visse holdninger, har et medansvar for 22/7-terroren. Det gjorde han allerede 28. juli 2011, sammen med Jostein Gaarder, i New York Times-artikkelen A Blogosphere of Bigots. Der navngis blant andre norsk-amerikanske Bruce Bawer som en av dem som har et medansvar for Breiviks ugjerninger (se drøftelse av NYT-artikkelen hos Document). På denne bakgrunn finner jeg det en smule påfallende at Hylland Eriksen i Aftenposten kommer med følgende indignerte tilbakemelding til Lily Bandehy:

Endelig tillegger hun meg et medansvar for terrorangrepet 22. juli, ettersom mine «ekstreme posisjoner» fikk begeret til å renne over hos Anders Behring Breivik. Dette er ikke bare tvilsomt, Lily, det er nedrig og sjofelt. Ekkelt er det.

Hvorfor er det tvilsomt, nedrig, sjofelt, og ekkelt å hevde at Hylland Eriksen har bidratt til «raseriet der ute», mens det er greit å hevde at Bawer og andre har gitt et slikt bidrag?

Se også: Thomas Hylland Eriksen — forskar eller redaktør?.

Minerva

Intervjuer Hylland Eriksen og drøfter hans synspunkter

02.12.2012. «Dekonstruer majoriteten!», skriver Nils August Andresen i Minerva, og tilføyer: «Men den må gjerne fortsette å kalle seg majoritet. Og forresten, kan vi stoppe demoniseringen av Thomas Hylland Eriksen nå?»

Andresen har i sin artikkel en referanse til Aftenposten-kronikken Oljeplattformen Norge av Thomas Hylland Eriksen og Iver B. Neumann, der de to hevder at «Mentalt sett er oljeplattformen Norge i ferd med å kappe sine fortøyninger til Europa». Torbjørn Røe Isaksen svarte på denne kronikken med artikkelen Myten om Nisseluelandet, der ingressen lyder: «Myten om nisseluelandet lever, særlig blant akademikere som Iver B. Neumann og Thomas Hylland Eriksen. Det finnes trolig ikke andre land hvor deler av eliten er så forlegne over sin egen provinsialitet, eller er så opptatt av å påpeke at de selv lever i en kulturell bakevje.»

Dessuten: Minerva har intervjuet Hylland Eriksen om forskningsformidling, Facebook-høyre og nettdebattanter som ”vet hvor han bor”.

Rolness

Mener Hylland Eriksen blir misforstått

01.12.2012 (oppdatert 02.12.2012). Jeg har en demon i nabolaget. Når han ikke selger pølser på Ullevaal Stadion, planter han bomber under nasjonalanlegget. Det er Kjetil Rolness som skriver dette i sin kommentarartikkel i Dagbladet: Hylland Eriksen: Ulv, ulv i fåreklær. Rolness mener Hylland Eriksen den siste tiden har vært utsatt for urimelig kritikk (f.eks. her på HT), og skriver blant annet (kursiv i original):

Alarmen har gått, på vegne av vanvittig mange! Om Norge en dag ikke lenger finnes, er det Hylland Eriksens skyld. Av naivitet, opportunisme, livsfjernhet eller ren og skjær ondskap har han lagt landet åpen for muslimsk overtakelse, forskanset seg i en villa nær Ullevål hageby og overlatt integreringsproblemene til ressurssvake i Oslo øst.

DETTE SKREMMEBILDET av en høyst respektert akademiker og debattant, dyrkes for alt det er verdt av innvandringskritikere, også de som ellers har gode, saklige argumenter. Særlig populært er dette sitatet: «Den viktigste hvite flekken består nå i å dekonstruere majoriteten og gjøre det grundig, slik at den aldri kan kalles majoritet lenger.»

Sukk og stønn. Dekonstruksjon...! Jeg leste Derrida og andre franske postmenn på åttitallet, it seemed like a good idea at the time, men drømte aldri om at termen skulle gjenoppstå som retorisk misfoster i kampen mot innvandring. Kort oppklaring: Å dekonstruere betyr ikke å destruere. Hylland Eriksen har aldri vært noen glad nihilist eller postmodernist. Han snakker om et forskningsprogram, ikke et partiprogram. Han bruker begrepet i løselig, vid forstand om å opplyse et fenomen fra nye sider. Kanskje framstår det da mindre helhetlig og naturlig enn vi trodde?

[...]

HYLLAND ERIKSEN har lært oss at en nasjon er noe konstruert og forestilt. Det betyr verken at den er falsk, kunstig, dum eller ond. Men den kunne blitt annerledes, og vil forandres. Den kan også forsvinne. Vi bør ha et like kritisk og reflektert forhold til nasjonalfølelsen som vi har til religion. THEs avsløringer av norskhetens «merkverdigheter, motsigelser og mangfold» var et viktig korrektiv til nasjonal selvgodhet på nittitallet - og er det fortsatt. Landsforræderi blir det bare om du tror på rasens renhet eller flagget og korsets ukrenkelighet.

[...]

Det utviklet seg til et krakilsk, kverulerende nett-tribunal. Og tiltalte stilte opp på den ene diskusjontråden etter den andre - uvanlig aktiv, tålmodig og imøtegående, selv om ingen av de sureste anklagerne har lest bøkene hans, vil se fornuften eller nyansene i posisjonen hans, eller viser noen interesse for kunnskapen som kunne ligge i faget sosialantropologi. At Hylland Eriksen holder seg oppreist, smiler og orker å diskutere med en slik folkedomsstol, er en bragd.

[...]

Men Hylland Eriksen har aldri vært den dumsnille multikulti-profet han nå karikeres som. Allerede i debutboken «Veien til et mer eksotisk Norge» spurte han: «Må jeg like islam»? Han kritiserte den «innvandringsvennlige pressen» og velmenende nordmenns «misforståtte toleranse og absurde kulturrelativisme». Nye landsmenn skal absolutt ikke få ha sin kultur i fred dersom de driver med omskjæring, kvinnevold, trakassering eller annet som bryter med liberale rettstatsprinsipper. Vi må slutte å rope rasisme straks noen peker på negative muslimske kulturtrekk.

HVOR BLE DET av denne Hylland Eriksen? I årets antologi «Motgift» spør han, med referanse til Fjordman og FrPs Tybring-Gjedde: Vil norsk kultur bli utslettet? Og svarer at ingen foreløpig vil forby alkohol og døde griser, og norske matvaner forandrer seg mye uansett. Deretter spiller han sin gamle plate: Nordmenn er ikke like, innvandrere er ingen gruppe, blandingsamfunn er normalt og vi er alle kreoler.

Beroliget? Halvparten av alle nordmenn vil ikke ha flere innvandrere. Like mange mener integreringen har feilet. 10-12 milliarder svis av årlig på stort sett mislykkede tiltak. Ledigheten blant innvandrere er tre ganger høyere enn blant andre nordmenn, og to av tre i den første innvandringsbølgen går på uføretrygd. I følge SSB vil flertallet av Oslos befolkning ha innvandringsbakgunn i 2040. Flere Oslo-skoler er allerede uten etnisk norske elever, Groruddalen opplever «hvit flukt» og mange muslimer ønsker ikke å bli «norske». Samtidig har terrortrusselen fra hjemlige islamister økt, sammen med moralpoliti og jødehets.

ALT DETTE berører Hylland Eriksen knapt med harelabb i en artikkel som gir seg fore å møte bekymringen. Har debattklimaet snudd så mye siden nittitallet, at det nå trengs et innvandringsvennlig korrektiv? Må vi etter 22.7 være forsiktig med å gi Breivik «litt rett»? Det er i så fall tafatt og feigt av mannen som har bedre forutsetninger enn noen til å forklare oss hva som er riktig og viktig innvandringskritikk, og hva som er reaksjonært grums. Så godeste Hylland Eriksen: Du imponerer med hodet, energien og humøret. Vis nå at du også har baller.

Les artikkelen i sin helhet i Dagbladet.

HonestThinking kommenterer: Hvem i all verden er det Rolness sikter til når han snakker om folk som «tror på rasens renhet»? For min egen del har jeg ved en rekke anledninger presisert at det alldeles ikke er rasens renhet jeg er opptatt av, men tvert imot understreket at jeg mener det er bra med et visst tilsig av fremmede gener. Det som er i ferd med å skje i hele den vestlige verden er imidlertid ikke at hvite mennesker i faretruende grad blander seg med andre, men heller at vi er inne i et utvikling som på litt sikt vil føre til at det som tradisjonelt har vært våre landområder blir overtatt av andre folk med andre språk, andre skikker, andre kulturer og andre verdier; folk som gjerne har en annerledes lynne, tenke- og væremåte; folk som i noen tilfeller mangler forutsetninger for å kunne bygge eller opprettholde siviliserte samfunn. Denne utviklingen er uhyre dramatisk, noe som ikke endres av vittige spissformuleringer.

Vestlige demokratier

Underminerer sine egne livsbetingelser

Fordelingskurvene for IQ har store, samfunnsmessige konsekvenser. Illustrasjon hentet fra Dispatch International.

01.12.2012 (oppdatert kl 1218). Professor emiritus Helmuth Nyborg har skrevet artikkelen Vestlige lande dummere dag for dag i Dispatch International (engelskspråklig lenke; den danske versjonen av artikkelen ser i øyeblikket ikke ut til å være tilgjengelig på nettet), der han innleder slik:

Forskelle i fertilitet og den massive indvandring af lavintelligente fra syd til nord forklarer, hvorfor Europa og USA bliver stedse dummere. Desværre forstår de toneangivende politiske og akademiske eliter ikke årsagen og indser ikke, hvilke ødelæggende konsekvenser den demografiske omvæltning vil få.

Det er ikke vanskeligt at vise, hvordan de moderne demokratiske velfærdsstater opstod, eller hvorfor velfærden og indvandringen kan ødelægge dem ved at gøre verden dummere.

Et par nylige videnskabelige rapporter har vist, hvordan kolde vintre kan have elimineret de svage, dumme og skrøbelige migranter fra den menneskelige genmasse, efter at mennesket i forhistorisk tid forlod Afrika og vandrede nordpå. Ifølge den britiske forsker Richard Lynn har migranter med lav IQ en tendens til at glemme at henlægge mad til vinteren og sørge for varmt tøj og et bosted, der kan beskytte dem mod kulden.

Derfor forsvandt de lavintelligente med tiden, mens de intelligente blev tilbage. Denne udskilning fremkaldte de intelligensforskelle, vi ser i dag – med en gennemsnitlig IQ i Afrika på 70 i den lave ende og en nordøstasiatisk IQ på 105 i toppen.

Les artikkelen i sin helhet i Dispatch International: Western countries get dumber by the day.

En av redaktørene for DI er historikeren, journalisten og forfatteren Lars Hedegaard, stifter av Trykkefrihetsselskapet i Danmark. Niklas Orrenius reagerer kraftig på at Sverigedemokraterna (SD) har valgt å distribuere det aktuelle nummeret av DI til sine medlemmer, samt at SD har valgt å samarbeide med Hedegaard. I en artikkel i Expressen skriver Orrenius blant annet følgende om det han mener er ekstreme tendenser i SD:

Det blev särskilt tydligt den här veckan, när det kom fram att SD beslutat att skicka ut den grovt antimuslimska tidningen Dispatch International gratis till sina medlemmar.

Dispatch International spelar "en viktig roll i dagens samhällsdebatt", enligt Richard Jomshof, partiveteranen som i veckan övertog rollen som rätts­politisk talesperson efter den skandaliserade Kent Ekeroth.

Huvudbudskapet i SD:s nya favorittidning är att muslimer som grupp är farliga. Tidningens grundare Ingrid Carlqvist och Lars Hedegaard räknar i en artikel "muslimska namn" och oroas av att muslimer i Sverige och Danmark blir fler.

Muslimer är nämligen fundamentalt annorlunda än andra människor, menar Carlqvist och Hedegaard. De "uppvisar beteenden som särskiljer dem från såväl de europeiska ländernas ursprungsbefolkningar som andra invandrargrupper", skriver de.

Lars Hedegaard är en kontroversiell figur i sitt hemland Danmark efter många antimuslimska uttalanden. I en filmad intervju som publicerats på webbplatsen Snaphanen säger Lars Hedegaard att kvinnor saknar värde i islam.

- De är inte människor. Deras funktion är att vara livmoder - de bär krigarnas avkomma och skapar nya krigare, men annars ... nåja, de kan användas i sexuella syften, men annars har de inget värde, säger Hedegaard.

Det är inte första gången som SD samarbetar med Hedegaard. Faktum är att partiledaren Jimmie Åkesson reste till Köpenhamn i november 2010 - bara en dryg månad efter att SD valts in i riksdagen - för att tala hos Hedegaards antimuslimska förening Trykkefrihedsselskabet.

I sitt tal varnade Åkesson för muslimer. Malmö var SD-ledarens stora skräck­exempel: "Det vanligaste namnet för nyfödda pojkar är Muhammed", sa Åkesson (felaktigt: enligt SCB var Oscar vanligast i Stor-Malmö år 2010, och Elias år 2011).

I Dispatch International förs även resonemang om att invandrare är korkade. Så här skriver Helmuth Nyborg i en artikel som publicerades av Dispatch International den 20 september 2012:

"Genom den massiva invandringen av människor med betydligt lägre IQ rasar våra länder i rask takt ner mot den gräns där demokratin inte längre går att upprätthålla - ett genomsnittligt nationellt IQ under 90. Skillnaderna i fertilitet och den massiva invandringen av lågintelligenta från syd till nord förklarar varför Europa och USA blir dummare för varje dag som går."

Nyborg skriver i Dispatch International om hur "kalla vintrar eliminerade de svaga, dumma och skröpliga migranterna från den mänskliga genpoolen när människan i förhistorisk tid lämnade Afrika och vandrade norrut".

Artikeln beklagar att den moderna välfärdsstaten motverkar "det naturliga urvalet" genom att " hjälpa de fattiga, de dumma och de skröpliga och därmed ge dem möjlighet att sätta många barn till världen".

Inget annat riksdagsparti skulle ta i en tidning som Dispatch International ens med tång. Än mindre betala porto för att skicka ut den till sina medlemmar.

Les Orrenius' artikkel i sin helhet i Expressen.

Nyborg svarte Orrenius med den oppfølgende artikkelen Alle lider skade når journalister sammenblander videnskab og politik, der han innleder slik:

For få dage siden (25. november 2012) bragte den svenske avis Expressen en artikel af journalisten Niklas Orrenius med titlen "Skandalen der vil forfølge Sverigedemokraterne". Historien var, at "racisme og ekstremisme" florerer i partiet. Det kan man ifølge Orrenius tydeligst ses af, at SD har besluttet at udsende Dispatch International til samtlige partimedlemmer. Expressens journalist var særligt forskrækket over Dispatch Internationals 20. september udgave, hvori jeg havde skrevet en artikel.

Orrenius kunne rapportere, at racismen især kom frem i fem af artiklens påstande: 1) Immigranter er dumme (korkade); 2) massiv lav-IQ indvandring får Sveriges nationale IQ-gennemsnit til at falde; 3) der er næsten aldrig demokrati i lande med en gennemsnitlig IQ på under 90; 4) massiv indvandring til Europa og USA af mennesker med lav IQ, men høj fertilitet, kombineret med de indfødte befolkningers lave fertilitet vil få den gennemsnitlige intelligens til at falde i begge områder; 5) i forhistoriske tider eliminerede kolde vintre de svage og mindre intelligente, men den moderne velfærdsstat ophæver denne naturlige udvælgelse.

Det er ifølge Expressen udtryk for den rene racisme og ekstremisme, og derfor vil intet andet parti i Sverige røre Dispatch International med en ildtang. For at understrege sit synspunkt tilføjer Orrenius, at "alle etablerede partier vil nu foragte SD endnu mere".

Denne journalistiske behandling er interessant, fordi den retter sig mod en videnskabelig rapport, der er offentliggjort efter anonymt at være blevet peer-reviewed i et internationalt fagtidsskrift. Det var denne rapport, der lå til grund for min artikel i Dispatch International. Hvis de videnskabelige observationer i min artikel er rigtige, som jeg mener de er, så burde den svenske offentlighed blive gjort bekendt med dem. Det er der ingen sandsynlighed for, så længe Expressen og alle andre af Sveriges førende aviser ikke kan øjne andet end racisme i ubekvemme videnskabelige afhandlinger.

For at undersøge om der er hold i Niklas Orrenius' racismeanklager, vil vi se på, om han 1) misforstår, 2) ikke kan tælle, 3) intet kender til videnskab, 4) er uvidende om nylige demografiske udviklinger eller 5) simpelthen ikke forstår konsekvenserne af udviklingslæren – eller om han måske begår alle disse fejl på én gang.

Les Nyborgs artikkel i sin helhet i Dispatch International.

I forbindelse med den første av ovennevnte artikler fra Nyborg, skrev Hedegaard DI-lederen The debate is open. Han treffer etter min mening spikeren på hodet:

Ovenstående lederartikkel er hentet fra Dispatch International.

HonestThinking kommenterer: Som jeg tidligere har gitt uttrykk for her på HT, er jeg tilhenger av en mer nyansert tilnærming til utfordringene fra islam enn hva jeg får inntrykk av at DI står for. Det er likevel forholdsvis irrelevant når man skal bedømme ovenstående artikler. I stedet for å rope på sensur eller ihjeltiing burde de som lar seg forarge over forskningsresultatene fra Nyborg et al, forsøke å sannsynliggjøre at menneskelige populasjoner har levd adskilt i tusenvis av år uten at ulikt seleksjonspress har ført til signifikante forskjeller mellom dem. Skjønt det er selvfølgelig akkurat det de ikke kan. Det er derfor de i stedet hyler opp om rasisme og ekstremisme (samt gjerne tyr til stråmannsargumentasjon om teleologi eller hva det nå måtte være). Det er forøvrig underordnet om hovedforklaringen på IQ-forskjellene har med ulikt klima å gjøre (som antydet ovenfor), eller om andre faktorer kan ha hatt enda større betydning; den primære observasjonen er at IQ-forskjellene faktisk finnes og har høy arvelighet (dette er, til tross for hva enkelte kverulanter påstår, dokumentert hinsides enhver rimelig tvil); hva som er den egentlige årsaken til at IQ-forskjellene har oppstått, er skundært.

Det er innlysende at et gjennomsnittlig IQ-nivå over ett eller annet minimum (noen antyder ca 90) er en nødvendig (men neppe tilstrekkelig) forutsetning for å opprette eller opprettholde en demokratisk retts- og velferdsstat med moderate nivåer av korrupsjon, vold og kriminalitet, samt et noenlunde velfungerende skole- og helsevesen. Ethvert vestlig land som passerer denne grensen (hvor den enn måtte gå), vil gradvis slutte å være en rettsstat og et sivilisert samfunn; et slikt land vil etter hvert bli forvandlet til det ugjenkjennelige. Men dette bør vi altså helst ikke snakke om, synes noen.

PS: Dispatch International har nylig vært utsatt for hakkerangrep. Mye tyder på at medarbediere i både SVT og svenske aviser har vært involvert.

Arkiv over tidligere norske forsider

Home page.

Some material has been made available in English.

Politisk essay

Stiftelsen Fritt Ord innvilget meg i 2008 forfatterstipend. Resultatet er det politiske essayet Selvmordsparadigmet, som ble lansert på Litteraturhuset i Oslo 6. mai 2010.

Min tese er at den vestlige sivilisasjon er i ferd med å begå selvmord, og at det som ødelegger sammenhengs- og bærekraften i våre samfunn, er en serie med forhold som har sine røtter i et intellektuelt paradigme som nekter å snakke sant om menneskets natur, og som derfor fører oss inn i skjønnmalende utopier på det ene området etter det andre. Satt på spissen kan man si at vi som samfunn primært er opptatt av hvilken politisk virkning ulike utsagn har, og i mindre grad opptatt av om utsagnene stemmer med virkeligheten. Vitenskapelig og faktisk korrekthet er altså byttet ut med politisk korrekthet. Noen viktige stikkord i så måte er rase/etnisitet, kjønn, islam, makt, autoritet, skolevesen, demokrati, innvandring og integrering.

Mer informasjon, inkludert forord, etterord og smakebiter fra essayets ulike kapitler og appendikser, finnes på Selvmordsparadigmet.no.

Selvmordsparadigmet skal finnes i bokhandlene, men kan alternativt bestilles direkte fra Kolofon/Koloritt Forlag.

Sitat

- Ser du noen autoritære trekk å reagere mot i Norge i dag?
- Det er for mange i majoriteten som mener de har et mandat fra det gode, særlig på den liberale venstresiden og blant sosialdemokrater.

Anne Grete Preus, intervjuet av Knut Olav Åmås, Aftenposten, 23.12.2012

Facebook-høyre, som riktignok selv benekter at de eksisterer, er spesielt. Man får ofte en opplevelse av at en del av det nettverket møter annerledestenkende som fiender og ikke med åpenhet og nysgjerrighet.

Thomas Hylland Eriksen, til Minerva, 29.11.2012

Jeg ville blitt glad dersom en del av disse folkene kunne bytte ut utropstegnet med et spørsmålstegn av og til.

Thomas Hylland Eriksen, til Minerva, 29.11.2012

Folk som fusker med fakta er det verste jeg vet.

Inga Bejer Engh, til Vårt Land (side 28), 01.12.2012

Kristendommen er en viktig del av det å være norsk. Den skal selvsagt ha særfordeler. Hvis innvandrere ikke tåler å se en kirke, har de bosatt seg i feil land.

Asle Toje, til Vårt Land (side 30), 24.11.2012

Det moderne liv og det å være kristen er en meget god kombinasjon. Vi trenger alle et ankerfeste.

Asle Toje, til Vårt Land (side 30), 24.11.2012

Guds hjerte vet vi ikke,
men vi vet
noe som overstrømmer oss
som et regn over hendene.

Guds hjerte, Rolf Jacobsen, fra diktsamlingen Sommeren i gresset,1956

Endelig tillegger hun meg et medansvar for terrorangrepet 22. juli, ettersom mine «ekstreme posisjoner» fikk begeret til å renne over hos Anders Behring Breivik. Dette er ikke bare tvilsomt, Lily [Bandehy], det er nedrig og sjofelt. Ekkelt er det.

Thomas Hylland Eriksen, Bandehys misforståelser, Aftenposten, 24.11.2012

Stick härifrån, ni har ingenting här att göra, det här är vårt område.

Politikvinnen Biljana (som ikke vil oppgi sitt etternamn, og som havnet i bakhold i sommer og fikk en stein kastet i ansiktet) forteller Sveriges radio om holdningen hun og hennes kollegaer møter hos innvandrerungdommer i Rinkeby. Polisbilar får förstärkta rutor efter stenkastning, SR, 07.11.2012

[Selv om] det finnes innvandrertette områder i [Sverige] som har betydelige sosiale problemer [så er bekymringen for utviklingen av no-go-soner og lignende] blåst ut av alle proporsjoner.

Øyvind Strømmen, Det mørke nettet, side 100 - 101

Ytringsfriheten er viktig, men man skal ikke bruke den til å komme med ytringer som provoserer andre

Kjell Magne Bondevik, til Søndagsavisa (NRK P2), 23.09.2012, sitert på Verdidebatt av Hans-Petter Halvorsen

Markus Lindholm er en av de mange kloke biologene som ikke tror at evolusjonslæren umuliggjør all humanisme. [...] Til slutt drøfter Lindholm sosialdarwinismen - biologenes forsøk på å drive politikk. Rasehygiene, skallemål og genetisk forfall der hvor de fattige (og derfor dumme) formerer seg i større hastigheter enn de rike og veltilpassede (og derfor intelligente). Innvandringsdebatten har lenge hatt en brun understrøm av biologisk amatørskap.

Trond Berg Eriksen, Darwin korrigert, anmeldelse av Markus Lindholms bok Evolusjon - naturens kulturhistorie, Aftenposten (Kultur, side 12 - 13), 16.09.2012

Det er viktig å påpeke at 'problemene' primært har å gjøre med fordommer i majoritetsbefolkningen, ikke egenskaper hos innvandrere. Men problematiske sider ved noen innvandreres livsstil, begrunnet i tradisjon, må også tas opp. På en ryddig måte.

Ragnar Næss, Venstresidens utfordringer, Klassekampen (side 23), 29.08.2012

Uten tvil passer biologiske forklaringer som hånd i hanske til Anfindsens univers, der etnisk nepotisme, genetiske allianser, raseforskjeller og husmødre er sentrale ingredienser.

Markus Lindholm, Biologi i farlig selskap, Morgenbladet, 23.08.2012

Hva betyr så dette? Det betyr at Norge er en del av Europa, Europa er en del av verden - om vi vil det eller ikke. Vi er en privilegert del, og det er ingen spesiell grunn til at vi skal være det, bortsett fra at vi har olje.

Elisabeth Reehorst, Å forholde seg til virkelighet, Klassekampen (side 22), 08.08.2012

Javel, ja. Det hører vel til sjeldenhetene at lett identifiserbare, hardtarbeidende, presumptivt
seriøse fagpersoner i Statistisk Sentralbyrå blir utpekt som rene sjarlataner i en norsk rettssal? Og med påfølgende oppfordring til granskning og evnt etterforskning av samme personer? Dette presterte den noble Anfindsen å gjøre til et hovedpoeng i sin "sakkyndige" erklæring. Han ga seg ikke med det. Han forsøkte også å frata to psykiatere deres faglige integritet, ved å komme med eventyrlige påstander vedrørende deres intensjoner og metoder.

Mort1 Bøhn, Verdidebatt, 11.07.2012

En har selvfølgelig hatt allverdens tålmodighet med en presset Anfindsen, som antagelig har forsøkt å gjøre seg tilforlaterlig seriøs, i et, etter mitt syn, flaut patetisk latterlige [sic] innlegg i en av landets viktigste rettssaker.

Mort1 Bøhn, Verdidebatt, 08.07.2012

Afindsen har vel tidvis vært sykelig opptatt av raser og IQ. Og nå fossror han og forsøker å fremstå som konstruktiv samfunnskritiker. Men den mannen har da i lang tid vært med på å piske opp en anti-islamsk stemning her i landet. Som for enkelte aktører i miljøet endte ut i tidenes terrorhandlinger med 77 drepte nordmenn. Hvorfor slippet VG denne brunsvidde apekatten til med innlegg?

Svein Olsen, kommenterer VG-innlegget Må ha mye flaks, 14.06.2012

Ervegullet som vart sanka
må du ikkje byte bort.
Lat oss halde høgt i ære
det som fedrane har gjordt.
Gløymer vi den gilde eie
skal vi nok ein gang bli var,
at vårt eige tun vi skjemde,
da det Norske ut vi bar.
Lat oss ikkje forfedrane gløyme
under alt som me vender og snur,
for dei gav oss ein arv til å gjøyma,
større enn nokon vil tru.

Veggdekorasjon, Værtshuset Bærums Verk (Norges eldste spisested), avlest 06.10.2011

Jeg tror det er uheldig for et demokratisk samfunn når det blir for stor avstand mellom hva folk tenker i sitt stille sinn og hva de våger å si offentlig.

Øyvind Brun Andersen, Å bygge et samfunn på kjærlighet, Verdidebatt, 25.05.2012

Det er ingen tvil om at norsk presse er venstrevridd, og det er slett ikke uproblematisk.

Åshild Mathisen, kommentator, Offerets makt, Vårt Land, 18.05.2012

Straffen har noe av den samme funksjonen som tilgivelsen. Dette sier den tyske filosofen Hannah Arendt med erfaringer fra rettsoppgjøret mot nazismen. Både straff og tilgivelse har som mål å sette en stopper for onde handlingers iboende og destruktive langtidsvirkninger.

Paul-Otto Brunstad, Terroristen - en av oss, Vårt Land, 27.04.2012

Jeg er kulturmarxist og stolt av det. Jeg ønsker innspill fra andre kulturer velkommen. Jeg ser at vår kultur er et resultat av mange, og at mangfoldet gjør oss sterkere. Andre kulturer vil aldri kunne overkjøre norsk kultur, for vår kultur er i konstant endring.

Bjørn Ihler, Jeg, en kulturmarxist, Aftenposten, 25.04.2012

Anfindsen påpeker at afrikanere ikke har oppnådd den vestlige sivilisasjons utviklingsnivå. Dette er selvfølgelig riktig. Men, det tok altså ca 100.000 år (eller noe slikt) før mennesket klarte å etablere slike sivilisasjoner (som vi kjenner dem). Å avslutte dette "kappløpet" i dag, i vår tid, og bruke "foto-finishen" for å definere enkelte folkegrupper som etternølere, og derfor, pr def, som intellektuellt inferiore, er selvfølgelig ikke holdbart. Om afrikanere skulle bruke to-fem-eller titusen ekstra år på denne utviklingen (eller en som ligner), ville det selvfølgelig ikke være signifikant ulikt.

Mort1 Bøhn, Verdidebatt, 07.03.2012

Og i det lange løp er vi alle døde. Det må jo også være noen grenser for hva vi i dag skal gjøre for å hindre at etniske nordmenn forsvinner fra jordens overflate. Det er ikke slik at vi eller noen annen «rase» eller etnisk gruppe kan ha noen garanti for at «vi» alltid vil eksistere. Det er faktisk en kjempeforskjell på å skulle hindre en etnisk gruppe i å bli assimilert/homogenisert inn i den større menneskeheten, og å skulle hindre klimaendringer – som vitterlig kan true hele menneskehetens livsgrunnlag. Jeg synes Anfindsen burde bekymre seg mer om klimaendringene enn om den «norske rases» overlevelse.

Lars Gule, Verdidebatt, 28.02.2012

[Jeg har] bevist at Gud ikke eksisterer. Det er enkelt, og jeg vet hva et bevis er.

Arve Meisingset, Verdidebatt, 26.02.2012

En trenger ikke brenne bøker for å ødelegge en kultur. Bare sørg for at mennesker slutter å lese dem.

Ray Bradbury (via radikal.net)

Konklusjonen rettspsykiaterne drar rammer alle høyreekstreme. Hvis Breivik er gal, er alle med samme politiske holdninger gale.

Tor Bach til Vårt Land, 03.12.2011

Endelig!

Manuela Ramin-Osmundsen (på Shoaib Sultans FaceBook-side, 01.12.2011) kommenterer Dagsavisens beslutning dagen før om å slette fra Nye Meninger mitt innlegg Rasisme og moralfilosofi, med den begrunnelse at det var rasistisk

[O]g er dei sakkyndige klar over at [ABBs] tankeunivers er eit han delar med fleire andre? Isåfall, har dei sakkyndige i dag erklært at kontrajihadistane og nettrolla som herjar rundt i inn- og utland, faktisk alle er paranoid schizophrene og dermed ikkje strafferettsleg ansvarlege for sine gjerninger? Høyrer dei alle heime på lukka avdeling? Og kvar går grensa? Kan dei gjere ei vurdering av Ole Jørgen Anfindsen, Bruce Bawer og Fjordfjolset i same slengen? Ver så snill!

Ïa! Ïa! Hastur Fthaghn!, Sakkyndige, 29.11.2011

For når du har hundre interesser, vil du ha noe felles med alle du møter, og ingen reduseres til rene fiender.

Thomas Hylland Eriksen, Dagbladet Magasinet, 08.10.2011

Jeg har inntrykk av at mainstream media, vår såkalte intelektuelle "elite", størsteparten av det politiske miljøet, sammen med våre politiserte kirker, [mangler kontakt med virkeligheten], og gjerne vil diktere oss andre til å tro at himmelen er blå, mens vi selv ved øyesyn kan konstatere at mørke skyer forlengst har trukket inn over land. Når de første dråpene så melder seg, fortoner det seg noe stakkarslig når man mener regnet skyldes mennesker som manet det frem ved at de bar paraply.

Thor Dag Halvorsen, kommentar på Verdidebatt, 14.10.2011

Fariseere er vi som legger ensidig vekt på Bibelens «formaninger om å vise omsorg for svake og lidende mens de glemmer formaninger om å bygge sitt land og forsvare sitt folk» (Ole Jørgen Anfindsen i «Selvmordsparadigmet»). Min forgjenger i redaktørstolen kaller det en ære å bære slike betegnelser (se midtsidene). Jeg kan ikke være mer enig.
Ordene som driver KIA kan ikke gjentas ofte nok: «Når en innflytter bor i landet hos dere, skal dere ikke undertrykke ham. Dere skal behandle ham som en landsmann. Du skal elske ham som deg selv» (3.Mos.19,33ff).

Ingunn Rui, redaktør, KIA Interkultura, nr 3, 2011

Hvem foretrækker ikke Europas undergang i barbari om 100 år frem for en fyreseddel i næste uge?

Ulla Nørtoft Thomsen, Galskabens nutidshistorie, Sappho, 26.09.2011

Outsiderposisjonen bunner ikke i at det demokratiske samfunnet har stengt dem ute. Den bunner i en forakt for demokratisk dialog. En demokratisk samtale innebærer ikke bare retten til å snakke, den innebærer en forventning om å lytte.

Simen Ekern, kommentator, Dagbladet, 27.07.2011

Vi er begge barn av en hvit og en svart forelder, men da hun som spedbarn ble adoptert bort, var det til en svart familie. Noe annet var utenkelig i 1950-tallets USA. Her lærte hun å være bevisst om og stolt av fargen sin. I dag har Sheila alltid Ebony Magazine liggende på sofabordet, og når hun skal krysse av i offisielle papirer om hun er 'mixed race' eller 'black', setter hun kryss ved det siste. Sheila er bevisst rasen sin og bevisst afrohåret sitt.

Nola Grace Gaardmand, Stygt, feil og medfødt - de er stole afroamerikanere, men skammer seg over afrofrisyren, Klassekampen, 18.06.2011

Hele tiden møter jeg mennesker som utlegger at vi er «så biologiske». Min venn Åsgeir mener at genetikken kan forklare nesten alt, som sivilisasjonsnivået i ulike deler av verden.

Thomas Hylland Eriksen, Dagbladet Magasinet, 07.05.2011

Når Fremskrittspartiet regner sånn så tar de altså med enhver som har besteforeldre som har innvandret til Norge innen 2060, og sånn kan vi ikke regne. Mennesker som er født og oppvokst i Norge er norske.

Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken (SV) kommenterer SSB-prognoser som tilsier at etniske nordmenn kan bli en minoritet i Norge i løpet av 50 år. Nrk Kveldsnytt, 15.06.2010 (dato ikke verifisert)

Det er noe jeg ikke forstår: at mange av de som ønsker sterkere kristen innflytelse i samfunnet, samtidig ønsker en sterk begrensing av asylsøkere og innvandring til vårt land. Hvordan henger dette sammen med Bibelens ord om å ta i mot de fremmede og vise gjestfrihet og omsorg mot dem som banker på vår dør? Skulle ikke nettopp et land tuftet på kristne verdier ha en mer åpen politikk overfor innvandrere?

Tidligere sogneprest Bent Reidar Eriksen, Spørsmål til Hanne Nabintu Herland, innlegg i Vårt Land, 02.04.2011

Hvem har sagt at vi eier dette landet, selv om vi har bodd her i tusener år? Vi kan ikke sitte høyt til hest og storslagent bestemme hvem som skal slippe inn og hvem som skal vises bort. Innvandrerne har lik rett til dette landet og våre ting.

Biskop Georg Hille i Dagbladet 21.05.1988, sitert av Lasse Moer

Slik jeg ser det finnes det mindre moralsk mot og uavhengig tenkning i politikk og media idag enn det gjorde i Weimarrepublikken eller i de første tiårene av Forbundsrepublikken.

Thilo Sarrazin gjør opp status, FAZ, januar/februar 2011 (norsk oversettelse, Document)

Ekstremister på begge sider i islamdebatten bruker nazismen til forsøksvis å parkere meningsmotstandere. Kan vi snart komme videre?

Ingunn Økland, Aftenposten, 31.01.2011

Og dette er svinsk (slett ikke svensk), på alle måter - politisk, moralsk, kulturelt. Og for personer som attpåtil kaller seg kristne, blir dette så langt fra nestekjærlighet man kan komme. (Til og med som ateist blir man fristet til å kalle denne ondskapen for djevelens verk). Når Anfindsen får dette til å handle om løgner, falskhet, hykleri og maktmisbruk, er det akkurat som å høre nazistenes rop "Deutschland Erwache". Det er ingen grunn til å pakke dette inn. Det er avskyelig.

Lars Gule refser både Julia Caesar og HT-redaktøren, Verdidebatt, 30.01.2011 (ifm kronikken Våldtagen av staten)

Denne mannen er rasist og representerer derfor et uanstendighetens lavmål.

Lars Gule refser dem som vil lytte til HT-redaktøren, Verdidebatt, 25.01.2011

Flere sitater her >>>

Etiske retningslinjer fra SMED

HonestThinking ønsker å spille en konstruktiv rolle i norsk samfunnsdebatt, og opptre med respekt overfor både innvandrere og norske meningsmotstandere. Vi anmodet på forsommeren 2005 Senter Mot Etnisk Diskriminering (SMED) om å se nærmere på våre nettsider, for å få en vurdering av disse i forhold til SMEDs etiske retningslinjer. Les mer >>>

SSB og juks med innvandringstall

HonestThinking påviser at SSB har presentert misvisende fremskrivninger for den demografiske utviklingen i Norge. Bakgrunnsinformasjon, tallmateriale og sitater som dokumenterer disse påstandene, er lagt ut her.

Vårt manifest

HonestThinking er viet til og forpliktet på ærlig tenkning. Ærlig tenkning er ikke det samme som sann tenkning, for det er mulig å tenke ærlig, men ta feil. Derfor er ærlig tenkning ikke det samme som objektiv tenkning heller. Det å tenke ærlig er en streven etter å forstå virkeligheten på en korrekt måte. Dette innebærer dels en forpliktelse til å være ærlig med hensyn til alt man publiserer. Men vel så viktig er at ærlig tenkning involverer en kompromissløs forpliktelse til aldri, aldri å undertrykke eller fortrenge relevante data, selv når disse kolliderer med egne overbevisninger. En slik tilnærming til data kan i visse tilfeller medføre smertefulle revisjoner i ens oppfatninger. Det er dette HonestThinking dreier seg om! Les manifestet i sin helhet.