HonestThinking er viet til
kultur, politikk, vitenskap og filosofi:

Generelt manifest
Innvandringspolitisk manifest
Permalenker

Hylland Eriksen

«Bag fiendebilledet»

31.01.2013. Thomas Hylland Eriksen føler seg misforstått for tiden. Han blir beskyldt for å ha vært en pådriver og premissleverandør for de dramtaiske endringene det norske samfunnet har gjennomgått de siste tiårene, men bedyrer at det han har holdt på med «dreide seg om forskning, ikke om et sosialt eller politisk reformprosjekt». Hvor troverdig er egentlig dette? Vel, en del av kritikken mot Hylland Eriksen er utvilsomt overdrevet, men han hadde fremstått med høyere troverdighet om han i større grad hadde vedkjent seg den politisk-ideologiske siden ved sin virksomhet.

Den danske professor Bent Jensen er kanskje ikke den mest uhildede kommentator når Hylland Eriksens bravader skal evalueres, men hans anmeldelse av en av THEs bøker fra Jyllands-Posten i 2002 gir likevel interessante perspektiver på dette med sistnevntes påståtte mangel på politisk-ideologisk aktivisme (mine uthevelser):

»Forståelse bør altid gå forud for fordømmelse”, skriver forfatteren, der er professor i socialantropologi ved Universitetet i Oslo. Det er en god maksime, som Eriksen endda har kursiveret. Desværre overholder han ikke sin egen regel. Han udviser ganske vist kolossal forståelse for selv ekstreme islamister (»Det er nødvendigt at anerkende fundamentalisternes ret til at være fundamentalister«) og for muslimer i almindelighed, som er »tvunget til at leve i en verden under kristent og ateistisk overherredømme«. Tvunget? Men han angriber og latterliggør alle de »etniske nordmænd«, der ser med betænkelighed på den endeløse tilstrømning af muslimer. De bruger f. eks. begrebet kultur »uproblematiseret«, ja de udgør en skamplet som nærmer sig nazisme. Det nazistiske udtryk Blut und Boden bruges flere gange. Forfatteren tilhører tydeligt nok den internationale jetset-elite, der er meget utilpas ved og i sit eget land, hvis befolkning er så provinsiel og indskrænket. Men han er også meget utilpas ved den vestlige kultur i almindelighed. Det er derfor Eriksens opfattelse, at det er på tide at få afviklet den nuværende verdensorden, hvor vesteuropæere og nordamerikanere af europæisk oprindelse har domineret verden i fem hundrede år.

En metode til en sådan afvikling af de frie og demokratiske samfund kan være masseindvandring af fattige og autoritære muslimer, mener han. Og deri har han jo ganske ret. Så vil disse samfund hurtigt bryde sammen. Eriksen gør sig store anstrengelser for at overbevise læseren om, at vestlige opfattelser af islam (minus naturligvis hans egen) blot er “fjendebilleder”, ligesom opfattelsen af de kommunistiske politistater under Den kolde Krig også var det, dvs. ikke svarede til det lykkelige liv bag pigtråden i kasernestaterne. Muslimske fjendebilleder af de vestlige demokratier indeholder derimod flere rigtige opfattelser. Hans kritik af nordmændene antager groteske former. Han er således forarget over, at indvandrere i Norge skal lære norsk, når nordmænd ikke skal lære punjabi eller somali. Han mener på den ene side, at det er umuligt at gøre op, om indvandring koster penge. På den anden side erklærer han frejdigt og uden nogen form for argumentation, at »sandheden er«, at indvandring lønner sig.

Les artikkel i sin helhet hos Document.

PS: Det er en smule påfallende at det intervjuet der THE i 2008 kom med sin berømmelige uttalse «Den viktigste hvite flekken består nå i å dekonstruere majoriteten og gjøre det grundig slik at den aldri kan kalles majoritet lenger» er blitt fjernet fra serveren ved UiO. Heller ikke dette er egnet til å styrke THEs troverdighet. Intervjuet er imidlertid arkivert på web.archive.org.

Sverige vakler videre

«Sverige håller på att rasa samman»

27.01.2013. Expressen har nylig publisert det som - Sveriges mangel på ytringsfrihet tatt i betraktning - må kunne karakteriseres som en oppsiktsvekkende frimodig debattartikkel, ført i pennen av Carl Ek, partilös ledamot av Göteborgs kommunfullmäktige (invald på Vägvalets lista) og Roland Abwin, före detta ledamot i regionfullmäktige, Västra Götaland (Sjukvårdspartiet). Her er noen utdrag fra innlegget Sverige håller på att rasa samman (fete typer i original):

Svenskarna verkar vara ett naivt folk, som inte ser hur lågt Sverige har börja falla. På vilken nivå, och vart man i landet än ser rasar det samman. Få inser allvaret i det.

[...]

Kollektivtrafiken går inte i tid, och hela turer försvinner över hela landet på ett oförklarligt sett dagligen. Järnvägar stängs av av säkerhetsskäl för de är inte underhållna. Färdtjänstväxlar placeras i Moldavien, där operatörerna rimligen inte kan ha den minsta lokalkännedom. Posten kommer inte fram.

[...]

Hälften av alla ungdomar lämnar grundskolan utan att kunna läsa och skriva. Sverige är i dag det land i Europa med den högsta analfabetismen. Lärarutbildningarna håller en usel nivå.

Småsjukhusen läggs ner, de centrala sjukhusen är överbelamrade av patienter som får ligga i korridorer, sjuksköterskor saknas, tandläkare använder metoder och material som inte ansetts som moderna på länge, och läkare flyttar till Norge.

Tiotusentals flyktingar och asylssökande tas emot årligen utan en planering värd namnet, så de ska få arbete, bostäder och möjlighet att lära sig svenska och få sina utbildningar och erfarenheter validerande.

När ska svenskarna få upp ögonen för hur illa ställt det numera är i landet, och börja se till att göra något åt det? För man kan snart lika gärna försöka sälja landet till Norge för reapris om de vill ha det!

Les debattinnlegget i sin helhet i Expressen.

Gjengvoldtekter

Hvorfor blir ikke norske jenter bedre beskyttet?

27.01.2013. Fire gutter av utenlandsk opprinnelse skal etter tur ha forgrepet seg på en 12 år gammel jente. Nå må de møte i Namdal tingrett. Det er Adresseavisen som melder dette.

HonestThinking kommenterer: Når myndighetene velger å slippe fremmede inn i landet, har man samtidig et moralsk ansvar for å påse at sivilbefolkningen i minst mulig grad utsettes for trakassering, lommetyverier, innbrudd, ran, voldtekter, mord og andre overgrep som en konsekvens av utlendingenes (midlertidige eller langvarige) tilstedeværelse i landet vårt. Og man har et moralsk ansvar for å slå hardt ned på dem som gir blaffen i norske lover og regler. Dette ser ut til skje i alt for liten grad, og gjengvoldtekten av en 12 år gammel jente føyer seg inn i rekken av skammelige konsekvenser.

Homogene nasjonalstater

Et godt fundament for velferd og fred

26.01.2013. Den danske forfatter og kommentator Kasper Støvring har i Berlingske Tidende noen meget interessante betraktninger i sin artikkel Homogene nationalstater skaber fred (republisert av Document):

Det er den slags brydninger, vi også aner i dag. De kan aflæses i aktuelle overskrifter som »Separatismens spøgelse hjemsøger Europa«, »Europa bliver verdens nye brændpunkt« og »Krig i Europa? Ikke længere umuligt«. Disse dystre profetier kommer ikke blot fra kommentatorer, men også fra organisationer som Internationale Røde Kors og fremtrædende europæiske politikere.

Skotterne, catalanerne, flamlænderne og mange andre grupper – heriblandt en hel bunke i det sydøstlige Europa – ønsker i dag løsrivelse og søger at grundlægge deres egne selvstændige stater. Min pointe er, at de aktuelle spændinger kan medføre store lidelser, men forandringerne kan også lede til noget godt.

Etnisk og kulturelt homogene nationalstater uden mindretalsdominerede områder har nemlig vist sig at skabe fred i Europa.

En homogen stat er en politisk orden, hvor nationen – folket – har fået sin egen stat. Men eftersom der aldrig er tale om fuldstændigt homogene stater, vil det sige en orden, hvor en stor majoritetsgruppe har defineret og opretholdt en kernekultur. Og med en kernekultur menes en fælles arv, tro, sprog, normer og til dels forfædre – en slags etnisk stamme.

Det er ikke ligefrem politisk korrekt at sige det, men kendsgerningen er, at freden i Europa efter Anden Verdenskrig i høj grad er opnået med udemokratiske og til tider voldelige midler. Etnisk adskillelse er gået forud for fred, og hvor adskillelsen ikke er indfriet, blusser vold og konflikter til stadighed op.

[...] De regimer, hvor det nationale projekt ikke lykkedes, var bl.a. Tjekkoslovakiet, Sovjetunionen og Jugoslavien. Men deres fremtidige skæbne viste blot, hvor stærk den etno-nationale drivkraft er.

Nationalfølelse har derfor et Janusansigt. Den kan være både aggressiv og fredelig – som i den gruppe, der lever i fred med sig selv og sine naboer i anerkendelsen af, at de netop også hviler trygt og godt i deres egen identitet. Det er, hvad vi mener, når vi siger, at danskerne er stolte af at være danskere.

Nationalfølelse skaber altså spændinger, men også stabilitet. Den er også en kilde til sammenhængskraft. Den gør, at folk i højere grad er villige til at omfordele deres goder, acceptere fælles beslutninger og møde deres medborgere med tillid.

De fleste fokuserer imidlertid på nationalfølelsens ødelæggende virkninger, ikke på dens fordele. Som den amerikanske historiker Jerry Muller har påpeget: Liberalt demokrati og etnisk homogenitet er ikke blot forenelige, men komplementære. Og videre: Europa har været stabilt siden Anden Verdenskrig, ikke på grund af etno-nationalismens fiasko, men på grund af dens succes.

Herom står der stadig strid. Nationalisme har, ikke uden grund, dårlig presse. EU-projektet bliver f.eks. legitimeret med, at det er fredens projekt. Det har vi senest kunnet læse her i avisen i Uffe Ellemanns og Søren Pinds indlæg. Men henvendt til dem, der bestrider, at det snarere er homogene nationalstater, der skaber fred, må man spørge:

Hvordan går det lige med de stater, hvor nationsopbygningen ikke er lykkedes? De er naturligvis svangre med konflikt. I Belgien kan man ikke engang enes om en regering. Og synes multikulturalisme at skabe større fordragelighed? Vi skal bare huske en måned tilbage på et vist juletræ i Kokkedal for at finde svaret.

Les Støvrings artikkel i sin helhet hos Document.

NRK-skandalen

Statskanalen bør gjøre mer enn bare å beklage

26.01.2013. Kritikken mot Dagsrevyens reportasje om Mirela Mustata har vokst seg stor. Den krever svar fra NRK på hvordan det var mulig at en reportasje kunne få en slik profil, og hvordan den kunne bli sendt til tross for interne protester, skriver Hans Rustad i Document.

HonestThinking kommenterer: Rustads drøftelse er bredt anlagt, og henviser til artikler av Jon Hustad, Elin Ørjasæter, Andreas Wiese, Mala Wang-Naveen og Hans Petter Sjøli. Den er vel vedt å lese for å få en oversikt over omfanget av skandalen og bredden i kritikken. Det er ellers en fjær i hatten for Document-medarbeider Nina Hjerpset-Østlie at det ser ut til å være hennes artikkel som startet det hele. Bra!

Jeg slutter meg til Rustad og alle de andre som mener at NRK bør gjøre litt mer enn bare å beklage det som her har hendt; NRK bør gi oss en skikkelig forklaring på hvordan dette kunne skje.

Bussvelt

19-åring siktet for å ha forårsaket ulykken ved å dra i rattet

22.01.2013. En 19-åring er siktet etter at en buss veltet på E18 ved Liertoppen mandag, opplyser politiet i Lier til Aftenposten. Det var Drammens Tidende som først omtalte saken, melder Aftenposten.

HonestThinking kommenterer: Allmennheten bør få vite hva slags person som har gjort dette. Er dette nok et eksempel på at en innvandrer med lav IQ, høyt testosteronnivå samt manglende impulskontroll, og/eller en traumatisert asylsøker, går amok ombord på trikk, tog eller buss her i landet? Eller var det en nordmann denne gangen? Dette er relevant informasjon. Dersom det var en nordmann, bør man spørre seg selv om han burde ha vært fanget opp av systemet, eller om dette bare var en slik sak man aldri helt kan verge seg mot. Dersom det var en innvandrer/asylsøker, bør det nå snart være på sin plass med en gjennomgang av rutinene for hvem som får lov å bevege seg fritt i samfunnet.

Stavanger Aftenblad

Møter seg selv i døren

21.01.2013 (oppdatert 27.01.2013). En million immigranter [...] har forandret landet for alltid. Det er Stavanger Aftenblad som i en stor artikkel 19. januar (side 18 - 19) med disse ordene forteller om en dramatisk utvikling i et land som (etter avisens mening, tydeligvis) har tatt imot for mange innvandrere på for kort tid (fete typer i original). Dette er da også en viktig del av forklaringen på de markante, politiske endringene i landet de siste årene, blir vi fortalt.

HonestThinking kommenterer: Leseren kan jo stoppe opp et lite øyeblikk, for å la dette synke skikkelig inn. SA er tross alt kjent som en forholdsvis innvandringsliberal avis. Jeg er ingen fast leser av SA, men få steder har jeg kommet over mer nedlatende, belærende og fariseeriske formaninger om innvandringstilhengernes innlysende, moralske overlegenhet, enn akkurat i SA. Det er riktignok noen år siden den bestemte kommentaren jeg har i tankene, ble skrevet, så det kan jo tenkes at avisen har skrellet av seg den verste moraliseringen i mellomtiden. Mulig det. Men jeg synes nok jeg fra tid til annen har registrert en god del moralsk indignasjon fra den kanten også de senere årene, særlig etter 22. juli. Det er dessuten vanskelig å fri seg fra inntrykket av at enkelte sentrale SA-medarbeidere er av den oppfatning at innvandringsskeptikere ikke bare er onde eller kyniske, men også temmelig tette i pappen; de skjønner jo ikke at kulturer er dynamiske, stakkar, og heller ikke at innvandringen vil være en berikelse for Norge og Europa.

Men ett eller annet har tydeligvis skjedd med SAs innvandringsentusiasme. For i den aktuelle reportasjen, som interessant nok er utarbeidet av (eller i samarbeid med?) Politiken, kan vi lese følgende:

Rent fysisk er dette Sverige, nærmere bestemt Rosengård, en forstad til Malmö, men det kunne like gjerne ha vært et middelklasseområde i Bagdad, Beirut eller Amman. Personalet og kundene kommer alle sammen fra Midtøsten. Det er arabiske ukeblader ved kassen, bilder av arabiske filmstjerner på veggen, og det eneste språket man hører i butikken, er arabisk.

I tillegg til at utviklingen altså har forandret det politiske landskapet i Sverige (ved at innvandrerne i overveiende grad stemmer til venstre), så sier det seg selv at svensk språk og kultur blir mer og mer marginalisert i Göteborg og andre storbyer der svenskene i stadig sterkere grad blir fortrengt av innvandrere fra Midtøsten og andre ikke-vestlige områder.

Men stopp en hal, er det ikke litt for godt til å kunne være sant at SA skulle være bekymret over utviklingen i Sverige? Joda, dersom noe høres ut til å være litt for godt til å kunne være sant, så er det som regel akkurat det, og denne saken danner ikke noe unntak. SA ville selvsagt aldri funnet på å skrive noe slikt som ovenstående om Sverige eller noe annet europeisk land. Det ville formodentlig ha vært å betrakte som noe i nærheten av umoralsk. For ikke å si rasistisk. Det SA skriver er nemlig følgende:

Rent fysisk er dette Israel, nærmere bestemt Ashkelon, en by på størrelse med Stavanger som ligger 50 kilometer sør for Tel Aviv.

Det kunne like gjerne ha vært et middelklasseområde i Kiev, Moskva eller Minsk. Personalet og kundene kommer alle sammen fra den tidligere Sovjetunionen. Det er russiske ukeblader ved kassen, bilder av russiske filmstjerner på veggen, og det eneste språket man hører i butikken, er russisk.

Altså: Om noen skulle innbille seg at innvandringen truer norsk kultur (eller svensk eller noen annen europeisk ditto), da er de helt på vidotta. Men om noen ikke skjønner at den tradisjonelle, israelske kulturen er under stadig sterkere press på grunn av betydelig innvandring av høyreorienterte jøder fra gamle sovjetstater, ja, da følger de ikke godt nok med. Om noen bekymrer seg over at Vesten importerer for mange muslimer som egentlig er høyreekstreme i religiøs forkledning (fritt etter en av Klassekampens kommentatorer her forleden), da er de formodentlig islamofobe. Men om noen derimot bekymrer seg for at Israel importerer for mange mer eller mindre høyreekstreme russere, da er alt i skjønneste orden. Men så er det da heller ikke et ukjent fenomen at den som anstrenger seg for å være maksimalt moralistisk, har en lei tendens til å bli dobbeltmoralistisk.

Bistand

Aftenposten-reportasjene du aldri fikk lese

20.01.2013 (oppdatert 22.01.2013). I 1981 skulle Aftenposten lage «den store reportasjeserien om norsk bistand». To reportere med fotografer ble sendt verden rundt for å lage en av de mest påkostede artikkelseriene i avisens historie. Reportasjene kom aldri på trykk. De ble stanset etter kontakt mellom redaksjonsledelsen i Aftenposten og Norad. Hva var årsaken?

Det er avisen selv som stiller spørsmålet, og som dessuten nå publiserer alle de aktuelle artiklene elektronisk, ledsaget blant annet av følgende kommentar:

NRK sender tirsdag tredje episode i dokumentarserien «Den gode viljen», om norsk bistandspolitikk. I programmet kritiseres Norads påvirkning av norsk presse og utbetaling av reisestøtte til journalister. Her dokumenteres også pressens utstrakte selvsensur i «den gode saks» tjeneste. Pressen holdt på 1980-tallet tilbake viktig informasjon i frykt for å skade norsk utviklingshjelp.

Aftenposten har sitt eget drama knyttet til Norad.
- Vi trodde vi skulle skrive en solskinnshistorie. Vi var ikke kritiske til norsk bistand. Men vi møtte så mange feilslåtte, mislykkede prosjekter, og måtte jo rapportere om det, sier Alf G. Andersen (70) og Einar Kr. Holtet (69). De to erfarne journalistene var håndplukket av redaktør Sigurd Hennum til oppdraget, og kom hjem med en kritisk reportasjeserie.

Hvor mye selvsensur det var i Aftenposten og hvor mye press det var fra Norad, kan ikke fastslås bestemt i dag, 32 år etter. Det er fortsatt uenighet om hva som egentlig skjedde da samtlige ni artikler ble kassert.

I 1981 var u-hjelp ennå en hellig ku. Det var ikke god tone å kritisere dem som gjorde gode gjerninger, fastslo Norads tidligere informasjonssjef Leif Vetlesen i 1991.

De som stanset serien, påberoper seg at reporterne skrev så uopprettelig dårlige artikler at ikke et eneste manus kunne justeres og settes på trykk. Journalistene fikk ingen anledning til å skrive om eller rette opp noe. Den plutselige detroniseringen av Andersen og Holtet i 1981 er en liktå i Aftenposten-historien. Redaktører skal i årenes løp ha mumlet dulgte beklagelser. I dag er mange av de som trakk i trådene døde, blant dem sjefredaktør Trygve Ramberg.

- Det som skjedde var forkastelig ut fra en faglig journalistisk og presseetisk synsvinkel, sier mangeårig utenriksjournalist i Aftenposten Ulf Andenæs.

Les hele redegjørelsen, samt alle de historiske artiklene, på Aftenposten.no.

HonestThinking kommenterer: Dette er forbilledlig gjort av Aftenposten. Og dessuten nok en bekreftelse på det en del av oss har hevdet i mange år, nemlig at norske medier (i likhet med enkelte andre samfunnsinstitusjoner) har valgt å tildekke eller skjønnmale ubehagelige fakta - nettopp i «den gode saks» tjeneste, som Aftenposten selv bemerker. Her er et analogt eksempel, hentet fra Selvmordsparadigmets innledende kapittel:

Et viktig prinsipp for den som vil være politisk korrekt er altså at man må unngå å gi uttrykk for synspunkter som kan virke krenkende, sårende, stigmatiserende eller tilsvarende for den ene eller andre ’utsatte’ gruppen (kvinner, innvandrere eller hvem det nå måtte være). Dette betyr at selv en nøktern og sannferdig beskrivelse av ett eller annet, kan bli stemplet som politisk ukorrekt, og dermed altså uønsket og uakseptabelt. Denne holdningen fører til forstillelse, bortforklaringer, utenomsnakk, svada, tåkprat, bullshit og skjønnmaling av virkeligheten (Lillebø 2009a). La oss se på noen få eksempler som viser at dette ikke bare er en stråmann jeg konstruerer for å ramme mine meningsmotstandere.

Dette prinsippet ble for eksempel illustrert i 1972 da sosiolog Aud Korbøl følte seg presset til å la være å publisere en forskningsrapport hun hadde utarbeidet om arbeidsinnvandringens konsekvenser. Dette ble drøftet i Nrk-serien Det nye landet i januar og februar 2010, og som det fremgår av Klassekampens reportasje i den forbindelse (Lillebø 2010), var det ikke nødvendigvis noe feil ved Korbøls rapport, men både hun og andre fryktet at den kunne bidra til å gjøre situasjonen for innvandrere i Norge vanskelig, så den ble aldri offentliggjort. Hun har tydeligvis vært under et betydelig press, så søkelyset må rettes mot hele det ’vitenskapelige’ miljøet (ibid): ”Korbøl beskriver samfunnsforskningsmiljøene på denne tida som utpreget politisk aktive. – Folk var radikale, og tenkningen var aksjonistisk. Alt var politisert, og det gjorde det selvfølgelig veldig spennende og gøy. Men tidas politiske ladning påvirket også forskningen.” Dette er rene ord for penga, og viser at samfunnsforskningsmiljøet svek sin implisitte kontrakt med samfunnet, ved å sette politisk korrekthet over vitenskapelig korrekthet.

[...]

Les mer om fenomenet i Selvmordsparadigmet.

Det har utvilsomt skjedd mye, ikke bare i norske/vestlige mediehus, men også innen politikk og akademia, som ikke tåler dagens lys. Når Aftenposten nå går foran med et godt eksempel, får vi håpe at flere har mot og integritet nok til å følge etter. Det som har foregått vil være en verkebyll i lang tid ennå, ikke minst fordi vi her får nok en bekreftelse på at det faktisk har eksistert en form for konspirasjon mellom mennesker som mener seg å forvalte «det gode», og som derfor har følt seg berettiget til å holde tilbake informasjon som ikke passer med deres egne, ideologiske/politiske målsetninger og posisjoner.

Osloskolene

Kristin Halvorsen vil ikke forholde seg til de store forskjellene

20.01.2013 (oppdatert 21.01.2013). - Jeg synes det er rart at Kristin Halvorsen og Regjeringen ikke oftere blir konfrontert med de store forskjellene i Skole-Norge, sier skolebyråd i Oslo, Torger Ødegård, til Aftenposten, 19. januar, side 12 (ikke tilgjengelig på nett, ser det ut til). Mot slutten av reportasjen kan vi lese:

I Oslo, som er i ferd med å bli en etnisk og klassedelt by, har 54 grunnskoler flertall av elever med minoritetsspråklig bakgrunn. Alle ligger på østkanten. Eiendomsmeglere både i Oslo og Bærum forteller at stadig flere er opptatt av å flytte til en skole de oppfatter som attraktiv, når de er på boligjakt.

Kristin Halvorsen mener man ikke trenger å tenke sånn.

- Skoler med gode resultater og godt miljø finner du overalt. [...] Å forholde seg til folk som er annerledes enn deg, er en viktig lærdom å ta med seg videre i livet. Det viktigste vi kan gjøre er å lage gode skoler alle steder, sier kunnskapsministeren.

HonestThinking kommenterer: Dette er ikke spesielt imponerende. Når flertallet av elevene på en skole i for liten grad behersker det språket det undervises på, sier det seg selv at det går ut over læringsmiljøet.

Antiskjørhet

Merk deg ordet

16.01.2012. Bjørn Stærk klinker til med en ny artikkel i Aftenposten, denne gangen om den libanesisk-amerikanske tenkeren Nassim Taleb og hans bok om antiskjørhet. Herved anbefalt!

Aftenposten

Konstruktiv og interessant debatt

11.01.2013. Det svinger av Aftenposten om dagen. Her er en kronikk og et par innlegg jeg har lest med stor interesse (uten at jeg dermed er enig i alt):

• Tillit som samfunnskapital. Mennesket er et flokkdyr, og flokken er avhengig av intern tillit for å fungere. Spørsmålet er ikke om mennesker har tillit, men overfor hvem, på hvilken måte og i hvilken grad. Kronikk, Eirik Vinje, advokat.
• Verdifulle forskjeller. Debatten om kultur og verdier bør brukes til å få frem hva som er byggende og bærekraftig, på tvers av kulturer.
  Henrik Syse, filosof.
• I beste mening. Er rammene for politisk korrekte standpunkter blitt så trange at ethvert avvik må møtes med hylekor og personsjikane? Harald S. Strømme.

Se også HT-siden for medieklipp.

Norsk ukultur

Når virkelighetsfornektelse opphøyes til en dyd

06.01.2013 (oppdatert 11.01.2013). Den siste tids debatt om norsk kultur er ikke bare provoserende - den er også komisk. Hvem er det disse besserwisserne tror de er? Hvem er det egentlig de tror de overbeviser med tanketom svada om at ingen kulturer er statiske? Ethvert oppegående menneske innser - eventuelt etter noen sekunders betenkningstid - at kulterer er dynamiske og derfor i stadig endring. Men derav følger det selvsagt ikke at enhver endring er til det bedre, eller at ethvert endringstempo er bærekraftig.

Mange av de innvandrerne som kommer hit - samt en god del av dem som allerede har vært her lenge - har en kultur som er signifikant annerledes enn den kulturen som hittil har vært et dyrebart (om enn litt vanskelig definerbart) felleseie i Norge. Hva med å kalle en spade for en spade? Dersom nevnte innvandreres inflytelse her i landet øker, og nordmenns innflytelse blir tilsvarende redusert, da vil norsk kultur - med logisk nødvendighet - komme under stadig sterkere press. Kan det være så mye å lure på? Forøvrig handler dette ikke nødvendigvis om at norsk kultur endrer seg, men snarere om at norsk kultur blir erstattet med eller fortrengt av andre kulturer.

Og selv om det nok er vanskelig å definere essensen i norsk kultur ('essens' og 'essensialistisk' er forøvrig blant favorittordene hos dem som ønsker å høres akademiske ut mens de nedlatende belærer alle oss som ikke har de rette meningene), så finnes det noen helt ordinære og hverdagslige observasjoner som kan være til hjelp for politikere og kommentatorer som har litt tungt for det. For eksempel:

• Dersom et nabolag, en bydel, en bygd eller en by etter hvert forandrer seg på en slik måte og i en slik grad av vanlige nordmenn ikke lenger føler at de kan trives og bo der, da er det aktuelle området ikke lenger preget av norsk kultur. Og grunnen vil da formodentlig være at i dette området er norsk kultur blitt marginalisert og langt på vei erstattet av en eller flere andre kulturer.
• Dersom utviklingen i en skoleklasse eller en skole er slik at norske barn ikke lenger kjenner seg hjemme der, og foreldrene deres opplever at de må flytte eller gjøre noe annet drastisk for å sikre barna sine en skolegang med adekvate læringsmuligheter og et språkmiljø som muliggjør at barna vokser opp med en rimelig grad av forståelse for og beherskelse av sitt eget morsmål, da har norsk kultur blitt fortrengt i den aktuelle klassen eller på den aktuelle skolen.

Ovenstående er da innlysende, eller hva? Hvor vanskelig kan det egentlig være? Og eksemplene er ikke det aller minste søkte. Denne typen prosesser skjer i økende tempo over store deler av europa; europeere opplever at deres nasjonale kulturer fortrenges av andres nasjonale kulturerer. Kanskje noen av besserwisserne kunne tenke seg å stå frem og forklare at svensk kultur ikke er truet i Rosengård? (Hvor mange andre bydeler i Skandinavia har egne Wikipediasider på mer enn ti språk? Hva kan det komme av?)

Den siste tids debatt er som sagt både provoserende og komisk. Dessverre er den også fryktelig trist. Det er rett og slett deprimerende og måtte registrere at intellektuell uredelighet og virkelighetsfornektelse promoteres og applauderes av store deler av våre fortolkningseliter. Når politikere og mediefolk påstår at norsk kultur ikke er truet, da lyver de. Og det vet de utmerket godt selv. I hvert fall hvis de tenker seg om.

Forøvrig har både Christian Skaug og Arne D. Danielsen skrevet lesverdige kommentarer om noe av det vrøvlet vi serveres om dagen.

Se tidligere HT-oppslag om saken her og her.

Verdifellesskap med muslimer

Vil det vokse frem etter hvert?

06.01.2013. Hans Rustad i Document kommer i dag med noen tanker han har gjort seg om et fremtidig, mulig verdifellesskap med muslimer. Han skriver blant annet (kursiv i original):

Skal man bo sammen, må man ha noe dypere sammen enn regler. Reglene må bygge på felles verdier. Utgangspunktet for alle samfunn er familien.

Muslimske familier føler seg truet av den norske normløsheten. Det gjør også norske foreldre.

Det er ikke lenger reaksjonært å mene dette.

Svaret på den segregering som alle er bekymret over, og noen desperat forsøker å dekke over, er et fellesskap om verdier. Ikke alle muslimske familier vil se et slikt minste felles multiplum. Men noen vil. [...]

For å snakke sammen må man ha et utgangspunkt. Man må flagge noe positivt. Det nytter ikke bare å fremme kritikk.

Det mest naturlige og nærliggende er bekymring for barna. Barna er det som betyr mest. De er fremtiden. Også mulimske foreldre er bekymret for den normløsheten de opplever hos dem som ellers hevder å være deres forsvarere. Frontene går ikke nødvendigvis der pressen og politikerne hevder. Det er ikke sikkert det er de og muslimene sammen mot de slemme kritikerne.

[...]

Det går utmerket an å forene en slik konservativ, moderat kamp for verdier med kampen for ytringsfrihet og sann pluralitet i meningsutvekslingen. Skal man kjempe for noe, må man også ha noe positivt å vise til.

Flere har etterlyst hva document.no står for. Vi ønsker ikke bare å være mot, vi ønsker også å være for. Normer og samfunnsmoral er det som fremmer integrering. Uten et slikt avklart verdifellesskap blir ordet tomt.

Les artikkelen i sin helhet hos Document.

HonestThinking kommenterer: Dette synes jeg er et konstruktivt utspill, og forøvrig helt i tråd med hva jeg selv lenge har ment. Det er ikke det at det ikke finnes utfordringer i dette terrenget, men mye tyder på at dette er en nødvendig vei å gå. Dersom Vesten fortsetter å bevege seg i retning av normløhet og relativisme, vil problemene fortsette å tårne seg opp. Uansett.

Hadia Tajik

Ikke Jon Hustads kulturminister

02.01.2013. Kva skal vi seia om ein kulturminister som ikkje ein gong er villig til å prøva å definera norsk kultur? At det ikkje er bra nok. Det er Jon Hustad som skriver dette i en kronikk i Aftenposten. Han avslutter slik (lenke tilføyd av HT):

Christian Tybring-Gjedde frå Frp, ein fyr som ikkje alltid er lett å lika, har forstått at noko kan gå gale. Før jul spurte han kulturminister Hadia Tajik i Stortinget om han kunne få «vite hvordan statsråden definerer norsk kultur og i hvilken grad hun mener det er viktig for landet å verne om og beskytte vårt lands kultur og tradisjoner». Dette er eit legitimt spørsmål. Noreg går no gjennom sitt kanskje største sosialpolitiske eksperiment nokon gong, og grunna innvandringa veks folketalet her prosentvis like raskt som i India - altfor fort.

Kultur i endring
Svaret frå Tajik var eit skuleflinkt svar som ikkje sa noko anna enn at kultur er i endring, som om nokon trudde noko anna, og at norsk hadde lånt ei rekkje ord frå andre språk, som til dømes at «alkohol» kjem frå arabisk. Kva så? Språk åleine skapar ikkje ein kultur. [...]

Svaret frå Tajik var typisk for alle desse som vil ha oss til å tru at det er umogleg å definera kultur av di ein ikkje kan finna nokon unik essens, at kulturtrekk her finn ein att ein annan stad der. Men det er kombinasjonen av ei rekkje ulike element som skapar ein særmerkt norsk kultur, som i sin tur har gjort oss til eit svært så vellukka land.

Under stadig press
Vår internasjonalt mest kjente kulturforskar, sosialantropologen Fredrik Barth, har sagt det slik: «Dersom det lønner seg å gjøre noe annet enn hva man har gjort før eller blitt fortalt man skal gjøre, ja, så gjør man det. Enhver samfunnsordning er under stadig press fra folk som vil lure seg unna eller bruke den til egen fordel. Er ikke et samfunn konstituert slik at det bestyrker seg selv, vil folk komme til å undergrave det. Samfunn blir altså dypest sett skapt på mikronivå i relasjoner mellom enkeltindivider.» Tybring-Gjedde kan ikkje formulera seg like godt, men det er dette han er redd for skal skje med norsk kultur, at den vert undergreve av den omfattande innvandringa.

Korleis vi skal finna ut kva kultur er for noko og kva det gjer med oss, gav Barth oppskrifta på i 1969 i boka Ethnic Groups and Boundaries. Boka revolusjonerte sosialantropologien og er det mest internasjonalt siterte arbeidet av nokon norsk samfunnsforskar. Hovudbodskapen er at kultur og etnisitet ikkje i seg sjølv er essens, men eit resultat av sosial interaksjon, grenser og fråstøyting, og at det er jamføring som gjev oss innsikt.

Neste gong ho får eit spørsmål om kva norsk kultur er, kan Tajik samanlikna pakistansk og norsk kultur. Eg kjenner meg sikker på at ho vil finna skilnader. Og så kan ho fortelja oss kva for samfunnsmodell ho meiner gjev best resultat, og om folk i det minste ikkje har ein bitte liten grunn til å uroa seg.

Les kronikken i sin helhet i Aftenposten.

Arkiv over tidligere norske forsider

Home page.

Some material has been made available in English.

Politisk essay

Stiftelsen Fritt Ord innvilget meg i 2008 forfatterstipend. Resultatet er det politiske essayet Selvmordsparadigmet, som ble lansert på Litteraturhuset i Oslo 6. mai 2010.

Min tese er at den vestlige sivilisasjon er i ferd med å begå selvmord, og at det som ødelegger sammenhengs- og bærekraften i våre samfunn, er en serie med forhold som har sine røtter i et intellektuelt paradigme som nekter å snakke sant om menneskets natur, og som derfor fører oss inn i skjønnmalende utopier på det ene området etter det andre. Satt på spissen kan man si at vi som samfunn primært er opptatt av hvilken politisk virkning ulike utsagn har, og i mindre grad opptatt av om utsagnene stemmer med virkeligheten. Vitenskapelig og faktisk korrekthet er altså byttet ut med politisk korrekthet. Noen viktige stikkord i så måte er rase/etnisitet, kjønn, islam, makt, autoritet, skolevesen, demokrati, innvandring og integrering.

Mer informasjon, inkludert forord, etterord og smakebiter fra essayets ulike kapitler og appendikser, finnes på Selvmordsparadigmet.no.

Selvmordsparadigmet skal finnes i bokhandlene, men kan alternativt bestilles direkte fra Kolofon/Koloritt Forlag.

Sitat

Michel Foucaults tilnærming reduserer kulturen til et maktspill, og lærdommene til en slags overdommeri i den endeløse “kampen” mellom undertrykte og undertrykkende grupper. Når hovedvekten forskyves fra innholdet av en ytring til makten som taler gjennom den, resulterer det i en ny type lærdommer som i sin helhet omgår spørsmål om sannhet og rasjonalitet, og til og med kan avvise disse spørsmålene som ideologiske i seg selv. Pragmatismen hos den avdøde amerikanske filosofen Richard Rorty har en lignende virkning. Den setter seg uttrykkelig opp mot ideen om objektiv sannhet, hvilket gir en rekke holdepunkter for å mene at sannheten er noe man kan forhandle om, og at det som til syvende og sist teller er hvilken side du står på. Hvis en læresetning er nyttig i kampen for å frigjøre gruppen din, så har du rett til å forkaste alternativene.

Roger Scruton, Den store bløffen, Document.no, 04.01.2013 (opprinnelig publisert i Aeon Magazine)

- Ser du noen autoritære trekk å reagere mot i Norge i dag?
- Det er for mange i majoriteten som mener de har et mandat fra det gode, særlig på den liberale venstresiden og blant sosialdemokrater.

Anne Grete Preus, intervjuet av Knut Olav Åmås, Aftenposten, 23.12.2012

Facebook-høyre, som riktignok selv benekter at de eksisterer, er spesielt. Man får ofte en opplevelse av at en del av det nettverket møter annerledestenkende som fiender og ikke med åpenhet og nysgjerrighet.

Thomas Hylland Eriksen, til Minerva, 29.11.2012

Jeg ville blitt glad dersom en del av disse folkene kunne bytte ut utropstegnet med et spørsmålstegn av og til.

Thomas Hylland Eriksen, til Minerva, 29.11.2012

Folk som fusker med fakta er det verste jeg vet.

Inga Bejer Engh, til Vårt Land (side 28), 01.12.2012

Kristendommen er en viktig del av det å være norsk. Den skal selvsagt ha særfordeler. Hvis innvandrere ikke tåler å se en kirke, har de bosatt seg i feil land.

Asle Toje, til Vårt Land (side 30), 24.11.2012

Det moderne liv og det å være kristen er en meget god kombinasjon. Vi trenger alle et ankerfeste.

Asle Toje, til Vårt Land (side 30), 24.11.2012

Guds hjerte vet vi ikke,
men vi vet
noe som overstrømmer oss
som et regn over hendene.

Guds hjerte, Rolf Jacobsen, fra diktsamlingen Sommeren i gresset,1956

Endelig tillegger hun meg et medansvar for terrorangrepet 22. juli, ettersom mine «ekstreme posisjoner» fikk begeret til å renne over hos Anders Behring Breivik. Dette er ikke bare tvilsomt, Lily [Bandehy], det er nedrig og sjofelt. Ekkelt er det.

Thomas Hylland Eriksen, Bandehys misforståelser, Aftenposten, 24.11.2012

Stick härifrån, ni har ingenting här att göra, det här är vårt område.

Politikvinnen Biljana (som ikke vil oppgi sitt etternamn, og som havnet i bakhold i sommer og fikk en stein kastet i ansiktet) forteller Sveriges radio om holdningen hun og hennes kollegaer møter hos innvandrerungdommer i Rinkeby. Polisbilar får förstärkta rutor efter stenkastning, SR, 07.11.2012

[Selv om] det finnes innvandrertette områder i [Sverige] som har betydelige sosiale problemer [så er bekymringen for utviklingen av no-go-soner og lignende] blåst ut av alle proporsjoner.

Øyvind Strømmen, Det mørke nettet, side 100 - 101

Ytringsfriheten er viktig, men man skal ikke bruke den til å komme med ytringer som provoserer andre

Kjell Magne Bondevik, til Søndagsavisa (NRK P2), 23.09.2012, sitert på Verdidebatt av Hans-Petter Halvorsen

Markus Lindholm er en av de mange kloke biologene som ikke tror at evolusjonslæren umuliggjør all humanisme. [...] Til slutt drøfter Lindholm sosialdarwinismen - biologenes forsøk på å drive politikk. Rasehygiene, skallemål og genetisk forfall der hvor de fattige (og derfor dumme) formerer seg i større hastigheter enn de rike og veltilpassede (og derfor intelligente). Innvandringsdebatten har lenge hatt en brun understrøm av biologisk amatørskap.

Trond Berg Eriksen, Darwin korrigert, anmeldelse av Markus Lindholms bok Evolusjon - naturens kulturhistorie, Aftenposten (Kultur, side 12 - 13), 16.09.2012

Det er viktig å påpeke at 'problemene' primært har å gjøre med fordommer i majoritetsbefolkningen, ikke egenskaper hos innvandrere. Men problematiske sider ved noen innvandreres livsstil, begrunnet i tradisjon, må også tas opp. På en ryddig måte.

Ragnar Næss, Venstresidens utfordringer, Klassekampen (side 23), 29.08.2012

Uten tvil passer biologiske forklaringer som hånd i hanske til Anfindsens univers, der etnisk nepotisme, genetiske allianser, raseforskjeller og husmødre er sentrale ingredienser.

Markus Lindholm, Biologi i farlig selskap, Morgenbladet, 23.08.2012

Hva betyr så dette? Det betyr at Norge er en del av Europa, Europa er en del av verden - om vi vil det eller ikke. Vi er en privilegert del, og det er ingen spesiell grunn til at vi skal være det, bortsett fra at vi har olje.

Elisabeth Reehorst, Å forholde seg til virkelighet, Klassekampen (side 22), 08.08.2012

Javel, ja. Det hører vel til sjeldenhetene at lett identifiserbare, hardtarbeidende, presumptivt
seriøse fagpersoner i Statistisk Sentralbyrå blir utpekt som rene sjarlataner i en norsk rettssal? Og med påfølgende oppfordring til granskning og evnt etterforskning av samme personer? Dette presterte den noble Anfindsen å gjøre til et hovedpoeng i sin "sakkyndige" erklæring. Han ga seg ikke med det. Han forsøkte også å frata to psykiatere deres faglige integritet, ved å komme med eventyrlige påstander vedrørende deres intensjoner og metoder.

Mort1 Bøhn, Verdidebatt, 11.07.2012

En har selvfølgelig hatt allverdens tålmodighet med en presset Anfindsen, som antagelig har forsøkt å gjøre seg tilforlaterlig seriøs, i et, etter mitt syn, flaut patetisk latterlige [sic] innlegg i en av landets viktigste rettssaker.

Mort1 Bøhn, Verdidebatt, 08.07.2012

Afindsen har vel tidvis vært sykelig opptatt av raser og IQ. Og nå fossror han og forsøker å fremstå som konstruktiv samfunnskritiker. Men den mannen har da i lang tid vært med på å piske opp en anti-islamsk stemning her i landet. Som for enkelte aktører i miljøet endte ut i tidenes terrorhandlinger med 77 drepte nordmenn. Hvorfor slippet VG denne brunsvidde apekatten til med innlegg?

Svein Olsen, kommenterer VG-innlegget Må ha mye flaks, 14.06.2012

Ervegullet som vart sanka
må du ikkje byte bort.
Lat oss halde høgt i ære
det som fedrane har gjordt.
Gløymer vi den gilde eie
skal vi nok ein gang bli var,
at vårt eige tun vi skjemde,
da det Norske ut vi bar.
Lat oss ikkje forfedrane gløyme
under alt som me vender og snur,
for dei gav oss ein arv til å gjøyma,
større enn nokon vil tru.

Veggdekorasjon, Værtshuset Bærums Verk (Norges eldste spisested), avlest 06.10.2011

Jeg tror det er uheldig for et demokratisk samfunn når det blir for stor avstand mellom hva folk tenker i sitt stille sinn og hva de våger å si offentlig.

Øyvind Brun Andersen, Å bygge et samfunn på kjærlighet, Verdidebatt, 25.05.2012

Det er ingen tvil om at norsk presse er venstrevridd, og det er slett ikke uproblematisk.

Åshild Mathisen, kommentator, Offerets makt, Vårt Land, 18.05.2012

Straffen har noe av den samme funksjonen som tilgivelsen. Dette sier den tyske filosofen Hannah Arendt med erfaringer fra rettsoppgjøret mot nazismen. Både straff og tilgivelse har som mål å sette en stopper for onde handlingers iboende og destruktive langtidsvirkninger.

Paul-Otto Brunstad, Terroristen - en av oss, Vårt Land, 27.04.2012

Jeg er kulturmarxist og stolt av det. Jeg ønsker innspill fra andre kulturer velkommen. Jeg ser at vår kultur er et resultat av mange, og at mangfoldet gjør oss sterkere. Andre kulturer vil aldri kunne overkjøre norsk kultur, for vår kultur er i konstant endring.

Bjørn Ihler, Jeg, en kulturmarxist, Aftenposten, 25.04.2012

Anfindsen påpeker at afrikanere ikke har oppnådd den vestlige sivilisasjons utviklingsnivå. Dette er selvfølgelig riktig. Men, det tok altså ca 100.000 år (eller noe slikt) før mennesket klarte å etablere slike sivilisasjoner (som vi kjenner dem). Å avslutte dette "kappløpet" i dag, i vår tid, og bruke "foto-finishen" for å definere enkelte folkegrupper som etternølere, og derfor, pr def, som intellektuellt inferiore, er selvfølgelig ikke holdbart. Om afrikanere skulle bruke to-fem-eller titusen ekstra år på denne utviklingen (eller en som ligner), ville det selvfølgelig ikke være signifikant ulikt.

Mort1 Bøhn, Verdidebatt, 07.03.2012

Og i det lange løp er vi alle døde. Det må jo også være noen grenser for hva vi i dag skal gjøre for å hindre at etniske nordmenn forsvinner fra jordens overflate. Det er ikke slik at vi eller noen annen «rase» eller etnisk gruppe kan ha noen garanti for at «vi» alltid vil eksistere. Det er faktisk en kjempeforskjell på å skulle hindre en etnisk gruppe i å bli assimilert/homogenisert inn i den større menneskeheten, og å skulle hindre klimaendringer – som vitterlig kan true hele menneskehetens livsgrunnlag. Jeg synes Anfindsen burde bekymre seg mer om klimaendringene enn om den «norske rases» overlevelse.

Lars Gule, Verdidebatt, 28.02.2012

[Jeg har] bevist at Gud ikke eksisterer. Det er enkelt, og jeg vet hva et bevis er.

Arve Meisingset, Verdidebatt, 26.02.2012

En trenger ikke brenne bøker for å ødelegge en kultur. Bare sørg for at mennesker slutter å lese dem.

Ray Bradbury (via radikal.net)

Konklusjonen rettspsykiaterne drar rammer alle høyreekstreme. Hvis Breivik er gal, er alle med samme politiske holdninger gale.

Tor Bach til Vårt Land, 03.12.2011

Endelig!

Manuela Ramin-Osmundsen (på Shoaib Sultans FaceBook-side, 01.12.2011) kommenterer Dagsavisens beslutning dagen før om å slette fra Nye Meninger mitt innlegg Rasisme og moralfilosofi, med den begrunnelse at det var rasistisk

[O]g er dei sakkyndige klar over at [ABBs] tankeunivers er eit han delar med fleire andre? Isåfall, har dei sakkyndige i dag erklært at kontrajihadistane og nettrolla som herjar rundt i inn- og utland, faktisk alle er paranoid schizophrene og dermed ikkje strafferettsleg ansvarlege for sine gjerninger? Høyrer dei alle heime på lukka avdeling? Og kvar går grensa? Kan dei gjere ei vurdering av Ole Jørgen Anfindsen, Bruce Bawer og Fjordfjolset i same slengen? Ver så snill!

Ïa! Ïa! Hastur Fthaghn!, Sakkyndige, 29.11.2011

For når du har hundre interesser, vil du ha noe felles med alle du møter, og ingen reduseres til rene fiender.

Thomas Hylland Eriksen, Dagbladet Magasinet, 08.10.2011

Jeg har inntrykk av at mainstream media, vår såkalte intelektuelle "elite", størsteparten av det politiske miljøet, sammen med våre politiserte kirker, [mangler kontakt med virkeligheten], og gjerne vil diktere oss andre til å tro at himmelen er blå, mens vi selv ved øyesyn kan konstatere at mørke skyer forlengst har trukket inn over land. Når de første dråpene så melder seg, fortoner det seg noe stakkarslig når man mener regnet skyldes mennesker som manet det frem ved at de bar paraply.

Thor Dag Halvorsen, kommentar på Verdidebatt, 14.10.2011

Fariseere er vi som legger ensidig vekt på Bibelens «formaninger om å vise omsorg for svake og lidende mens de glemmer formaninger om å bygge sitt land og forsvare sitt folk» (Ole Jørgen Anfindsen i «Selvmordsparadigmet»). Min forgjenger i redaktørstolen kaller det en ære å bære slike betegnelser (se midtsidene). Jeg kan ikke være mer enig.
Ordene som driver KIA kan ikke gjentas ofte nok: «Når en innflytter bor i landet hos dere, skal dere ikke undertrykke ham. Dere skal behandle ham som en landsmann. Du skal elske ham som deg selv» (3.Mos.19,33ff).

Ingunn Rui, redaktør, KIA Interkultura, nr 3, 2011

Hvem foretrækker ikke Europas undergang i barbari om 100 år frem for en fyreseddel i næste uge?

Ulla Nørtoft Thomsen, Galskabens nutidshistorie, Sappho, 26.09.2011

Outsiderposisjonen bunner ikke i at det demokratiske samfunnet har stengt dem ute. Den bunner i en forakt for demokratisk dialog. En demokratisk samtale innebærer ikke bare retten til å snakke, den innebærer en forventning om å lytte.

Simen Ekern, kommentator, Dagbladet, 27.07.2011

Vi er begge barn av en hvit og en svart forelder, men da hun som spedbarn ble adoptert bort, var det til en svart familie. Noe annet var utenkelig i 1950-tallets USA. Her lærte hun å være bevisst om og stolt av fargen sin. I dag har Sheila alltid Ebony Magazine liggende på sofabordet, og når hun skal krysse av i offisielle papirer om hun er 'mixed race' eller 'black', setter hun kryss ved det siste. Sheila er bevisst rasen sin og bevisst afrohåret sitt.

Nola Grace Gaardmand, Stygt, feil og medfødt - de er stole afroamerikanere, men skammer seg over afrofrisyren, Klassekampen, 18.06.2011

Hele tiden møter jeg mennesker som utlegger at vi er «så biologiske». Min venn Åsgeir mener at genetikken kan forklare nesten alt, som sivilisasjonsnivået i ulike deler av verden.

Thomas Hylland Eriksen, Dagbladet Magasinet, 07.05.2011

Når Fremskrittspartiet regner sånn så tar de altså med enhver som har besteforeldre som har innvandret til Norge innen 2060, og sånn kan vi ikke regne. Mennesker som er født og oppvokst i Norge er norske.

Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken (SV) kommenterer SSB-prognoser som tilsier at etniske nordmenn kan bli en minoritet i Norge i løpet av 50 år. Nrk Kveldsnytt, 15.06.2010 (dato ikke verifisert)

Det er noe jeg ikke forstår: at mange av de som ønsker sterkere kristen innflytelse i samfunnet, samtidig ønsker en sterk begrensing av asylsøkere og innvandring til vårt land. Hvordan henger dette sammen med Bibelens ord om å ta i mot de fremmede og vise gjestfrihet og omsorg mot dem som banker på vår dør? Skulle ikke nettopp et land tuftet på kristne verdier ha en mer åpen politikk overfor innvandrere?

Tidligere sogneprest Bent Reidar Eriksen, Spørsmål til Hanne Nabintu Herland, innlegg i Vårt Land, 02.04.2011

Hvem har sagt at vi eier dette landet, selv om vi har bodd her i tusener år? Vi kan ikke sitte høyt til hest og storslagent bestemme hvem som skal slippe inn og hvem som skal vises bort. Innvandrerne har lik rett til dette landet og våre ting.

Biskop Georg Hille i Dagbladet 21.05.1988, sitert av Lasse Moer

Slik jeg ser det finnes det mindre moralsk mot og uavhengig tenkning i politikk og media idag enn det gjorde i Weimarrepublikken eller i de første tiårene av Forbundsrepublikken.

Thilo Sarrazin gjør opp status, FAZ, januar/februar 2011 (norsk oversettelse, Document)

Ekstremister på begge sider i islamdebatten bruker nazismen til forsøksvis å parkere meningsmotstandere. Kan vi snart komme videre?

Ingunn Økland, Aftenposten, 31.01.2011

Og dette er svinsk (slett ikke svensk), på alle måter - politisk, moralsk, kulturelt. Og for personer som attpåtil kaller seg kristne, blir dette så langt fra nestekjærlighet man kan komme. (Til og med som ateist blir man fristet til å kalle denne ondskapen for djevelens verk). Når Anfindsen får dette til å handle om løgner, falskhet, hykleri og maktmisbruk, er det akkurat som å høre nazistenes rop "Deutschland Erwache". Det er ingen grunn til å pakke dette inn. Det er avskyelig.

Lars Gule refser både Julia Caesar og HT-redaktøren, Verdidebatt, 30.01.2011 (ifm kronikken Våldtagen av staten)

Denne mannen er rasist og representerer derfor et uanstendighetens lavmål.

Lars Gule refser dem som vil lytte til HT-redaktøren, Verdidebatt, 25.01.2011

Flere sitater her >>>

Etiske retningslinjer fra SMED

HonestThinking ønsker å spille en konstruktiv rolle i norsk samfunnsdebatt, og opptre med respekt overfor både innvandrere og norske meningsmotstandere. Vi anmodet på forsommeren 2005 Senter Mot Etnisk Diskriminering (SMED) om å se nærmere på våre nettsider, for å få en vurdering av disse i forhold til SMEDs etiske retningslinjer. Les mer >>>

SSB og juks med innvandringstall

HonestThinking påviser at SSB har presentert misvisende fremskrivninger for den demografiske utviklingen i Norge. Bakgrunnsinformasjon, tallmateriale og sitater som dokumenterer disse påstandene, er lagt ut her.

Vårt manifest

HonestThinking er viet til og forpliktet på ærlig tenkning. Ærlig tenkning er ikke det samme som sann tenkning, for det er mulig å tenke ærlig, men ta feil. Derfor er ærlig tenkning ikke det samme som objektiv tenkning heller. Det å tenke ærlig er en streven etter å forstå virkeligheten på en korrekt måte. Dette innebærer dels en forpliktelse til å være ærlig med hensyn til alt man publiserer. Men vel så viktig er at ærlig tenkning involverer en kompromissløs forpliktelse til aldri, aldri å undertrykke eller fortrenge relevante data, selv når disse kolliderer med egne overbevisninger. En slik tilnærming til data kan i visse tilfeller medføre smertefulle revisjoner i ens oppfatninger. Det er dette HonestThinking dreier seg om! Les manifestet i sin helhet.