Header image  
Kultur, politikk, vitenskap, filosofi  
 

 
 
Tanker teller
 

HonestThinking er viet til
kultur, politikk, vitenskap og filosofi
:

Generelt manifest
Innvandringspolitisk manifest
Permalenker

 


Mannen som viste at vi ikke kan forstå alt

30.06.2013. Kurt Gödel (født 28. april 1906, død 14. januar 1978) var en logiker, matematiker og filosof. Han regnes som en av de mest innflytelsesrike logikerne gjennom tidene. Mest kjent er han for Gödels ufullstendighetsteoremer, som grovt og enkelt sagt sier at et lukket system ikke kan bevises ut fra seg selv (fra Wikipedia).

Hvis vi hadde kunnet gå 60 år tilbake i tiden, til Instute of Advanced Studies (IAS) i Princeton, New Jersey, USA på tidlig 50-tall, så ville vi daglig kunnet se to for stedet typiske akademiske herrer med sentraleuropeisk bakgrunn, en gammel og en middelaldrende, spasere sammen langs de mange gangstiene på instituttområdet. Den eldste av dem var Albert Einstein, verdens mest berømte fysiker og kanskje vitenskapsmann overhodet. I tillegg til sine kvaliteter som forsker var Einstein en viden kjent intellektuell og kulturpersonlighet som selv populærmediene elsket å skrive om. Hans yngre følgessvenn på spaserturene i dette særdeles eksklusive miljøet (til IAS ble bare den absolutte kremen invitert; her hadde de ansatte lærde ingen andre plikter enn å tenke og skrive i og med at studentundervisning eller administrasjon ikke var en del av arbeidsoppgavene) var en langt mindre kjent, men ikke mindre intelligent mann, logikeren Kurt Gödel. Nå mot slutten av livet var Einstein ikke så opptatt av sitt eget arbeid lenger, den tid var forbi og det han ikke hadde klart, ville han heller aldri klare, visste han, men likevel gikk åndsgiganten hver dag på jobben for å få disse stundene sammen med vennen Gödel. De to kunne diskutere temaer som andre ikke forsto, iallfall ikke med samme naturlige letthet, og det tillike på sitt eget morsmål. Det er den yngre mannens intellektuelle bedrifter og meninger jeg ønsker å si noe om. Hvorfor var Gödel i Princeton, og hvorfor var han en mer enn verdig samtalepartner for ham som ble regnet som den største av dem alle? Hva kan vi i dag lære av hans tanker? Det er Document.nos skribent Mimisbrunnr som stiller spørsmålet i sin alldeles nydelige artikkel om det merkelige geniet. Etter en del innledende betraktninger og biografisk bakgrunnsinformasjon skriver Mimisbrunnr:

Men la oss skifte over fra Gödels underlige liv og død til hans enda underligere tankeverden, for nær ingen tvil: Mannen hadde en logisk kniv i hodet så skarp som ingen annen hverken før eller etter ham. Av folk som er innsatt i saken, anses han for å være den største logikeren siden Aristoteles. Selv mener jeg, for hva det nå er verdt, at Gödel var den mest fremtredende tenkeren overhodet under forrige århundre, også i sammenligning med slike som vennen Einstein og andre glitrende fysikere. Ingen må la seg lure av hans sørgelige endeligt og personlige idiosynkrasier til å tro noe annet enn at vi her hadde å gjøre med tankekraft av det pureste karat. Dessuten: Spørsmålene han tok for seg, var blant de aller dypeste og vanskeligste. Han leverte bidrag på flere områder, også innen teoretisk fysikk, men her skal jeg kun konsentrere meg om det aller mest sentrale.

Det hadde seg nemlig slik at matematikken var i krise rundt århundreskiftet slik dens fremste utøvere så det, folk som Hilbert, Frege og Russel. Den hadde ikke noe uangripelig logisk fundament lenger, intet glassklart grunnlag som de ulike matematiske disiplinene kunne tuftes på i sin stadige vekst og utvikling. En slik fusjon av logikk og matematikk til en motsetningsfri og uangripelig basis var det de nevnte herrene og andre med samme innsikt strevet med å skape, men arbeidet gikk tregt.

Inn fra venstre kommer unge Gödel som ved 25 års alder, i 1931, viser at deres forsøk ikke bare er krevende, men at de streber etter det prinsipielt umulige; de er med formell, logisk nødvendighet dømt til å mislykkes. I sine ufullstendighetsteoremer viste han at spørsmålet om matematikken er fri for motsigelser, aldri kan avgjøres med matematiske metoder; matematikken kan ikke bevise sitt eget grunnlag. I et komplekst eller rikt logisk system, som eksempelvis aritmetikk, vil det alltid finnes satser - utsagn eller påstander - som ikke kan bevises innenfor systemet selv om de er sanne.

Merk vel at disse Gödels slutninger ikke representerte noen kritikk utenfra, han kom i stedet fram til dem ved hjelp av ytterst subtil matematisk metodikk; han brukte med andre ord logikken og matematikken til å bevise matematikkens og logikkens begrensninger. Konsekvensene var vidtrekkende på så mange områder, også innen kybernetikken. Alan Turing (en av flere aspiranter til tittelen ”kybernetikkens far”) skjønte dette og reformulerte Gödels innsikt innenfor sitt eget felt: Det finnes tall og algoritmer som ingen logisk maskin kan finne fram til. Gödels og Turings tenkning og resultater setter altså fundamentale grenser for hva matematikken kan oppnå, for hvilke resultater logiske systemer kan lede til.

Gödels svar på disse fundamentale spørsmålene om hva man kan og ikke kan vite er så uangripelige og vidtrekkende at man mest føler trang til å sette seg ende ned og bare være stille. Sammen med kvanteusikkerheten (Heisenbergs prinsipp) og uforutsigbarheten i kaotiske systemer (”sommerfugleffekten”) utgjør Gödels ufullstendighetsteoremer en grunnleggende begrensning på mulighetene for vitenskapelig basert kunnskap, en begrensning man ikke visste fantes for hundre år siden.

Begrensninger? Påpekning av at vår tenkning ikke kan strekke seg ut over sitt eget gode skinn? Er arven etter Gödel da å anse som pessimistisk i bunn og grunn, en historie om intellektuell utilstrekkelighet og skuffelse?

Etter mitt syn er en slik tolkning helt urimelig. Men Gödel tok, ved hjelp av vitenskapelig (iallfall logisk-matematisk) metode, knekken på en del av den erkjennelsesteoretiske hybris som i alle fall siden opplysningstiden hadde preget mange utviklingsoptimister. At overtroen på vitenskapsfundert totalforståelse fremdeles overlever i innflytelsesrike kretser, får man bare leve med, det tar åpenbart tid før Gödels innsikt sildrer ned i den intellektuelle allmennhetens bevissthet. Uansett er påpekningen av at ”bootstrapping” av systemer ikke er mulig i virkelighetens verden, et viktig bidrag til den intellektuelle ærligheten enten den nå er pessimistisk eller ikke.

[...]

Gödels holdning til religion viste samsvar med hans tenkning for øvrig slik jeg ser det, men kan nok fremstå som en uforståelig snublestein for nåtidige ateistiske intellektuelle med mer selvfølelse enn respekt for tankemessige tradisjoner de ikke føler seg hjemme i. Den store logikeren var nemlig erklært teist; hans var en aktiv og personlig gud, ikke bare en som satte verden i gang for så å trekke seg pent tilbake (hvilket ville være en deistisk posisjon) og heller ikke noen diffus, upersonlig guddom av den typen Spinoza i sin tid forestilte seg. Som alt annet tenkearbeid fra Gödels side var også resonneringen omkring teologiske spørsmål dyptpløyende, sågar så grundig at han laget sin egen variant av det ontologiske gudsbevis. Spissfindighetene trenger vi ikke ta for oss, men som andre utgaver av slagsen bygget beviset på forestillingen om at det aller høyeste vesen vi kan forestille oss, hvilket definisjonsmessig er nettopp Gud, også må ha eksistens, for ellers ville det ikke være det aller høyeste. Å ha eksistens er nemlig bedre enn ikke å ha det i denne sammenhengen.

Jeg tror ikke på hverken dette eller andre gudsbevis, og sånn sett mener jeg at hele spørsmålet snarere tilhører den eksistensielle sfæren enn den logiske. Men jeg kan ha feil mens Gödel og mange før så vel som etter ham kan ha rett. Jeg deler med andre ord ikke det hovmod som mange ikke-troende viser overfor ikke bare enkle religiøse mennesker, men også folk som Gödel, altså tenkere uten kognitive overmenn og med bare ytterst få på tilnærmet samme nivå. Han visste mer om logisk bevisførsel enn de fleste, Gödel, og hans mening i saken er i høyeste grad verd å ta alvorlig.

At Gödel mot slutten av livet etter alt å dømme ble psykisk syk (tendenser til paranoia hadde han alltid utvist som anført ovenfor), spiller i sammenhengen ingen rolle. Mange store tenkere har lidd en slik skjebne. Det er deres beste tenkning vi skal ta med oss og prøve å forstå, ikke de ubetenksomme eller sinnsykelig motiverte raritetene. Og så skal vi ære og respektere dem for å ha bragt menneskenes kollektive forståelse ytterligere noen skritt fremover. Såpass rause er det minste vi kan være, vi som ikke er i nærheten av å klare noe lignende selv.

Les Mimisbrunnrs artikkel i sin helhet på Document.

 

 


Debatt i Dagbladet

30.06.2013 (oppdatert 15.07.2013). Det pågår en interessant debatt om ytringsfrihet i Dagbladet mellom Anders Solli Sal (masterstudent i filosofi, UiO) og Rune Vik-Hansen (filosof). I kronologisk rekkefølge:

  • Fritt Ords filtre. Kanskje Fritt Ord bør skifte fokus fra kontrære tenkere til de mer neglisjerte, men viktige tenkerne? Av Solli Sal.
  • Moralske standarder og takhøyde. Om kontrær tenkning må være i overensstemmelse med menneskerettigheter og demokratitenkning, taper ytringsfriheten sin verdi. Av Vik-Hansen.
  • Myten om Fjordmans knebling. At skribenter til stadighet påpeker at debatten er konsensuspreget, peker vel også i retning av at den ikke er det? Av Solli Sal.
  • Moralsk panikk. Befolkningens dømmekraft trenes i møtet med kontroversielle og uspiselige synspunkter. Av Vik-Hansen.
  • Uredelig vranglesning. Rune Vik Hansen forsøker ved å fordreie det jeg skriver å sette meg i en bås karakterisert ved politisk korrekthet, knebling av kontrære og et ønske om konsensus. Problemet er bare at i den båsen passer jeg like dårlig som en fot i en hanske.

 


Masseslagsmål og knivstikking

30.06.2013. Politiet i Oslo har hatt en særdeles travel natt, melder Aftenposten:

Rundt 30 personer var natt til søndag involvert i et masseslagsmål i Sars' gate i Oslo, opplyser operasjonsleder i Oslo politidistrikt, Sven Martin Ege.

Masseslagsmålet fant sted utenfor Slurpen, et forsamlingslokale eid av Oslo kommune, som leies ut til ulike arrangementer.

- Det var feiring av Kongos nasjonaldag, og da den var ferdig, kom det noen andre som begynte å bråke. Det ble bråk mellom somaliere og kongolesere, sier Ege.

Politiet grep inn og hadde kontroll på stedet, men kort tid etter at de reiste derfra, blusset slåsskampen opp igjen. Det måtte flere politipatruljer til for å bryte opp slagsmålet.

[...]

Bare minutter tidligere natt til søndag ble en person ble knivstukket utenfor Saga Kino. Fornærmede ble kjørt til sykehus med stikkskader.

[...]

Det meste har foregått i sentrumsområdene. Ti personer rundt om i sentrum av hovedstaden har i løpet av natten blitt ranet for lommebøker og mobiltelefoner.

– Det var én episode der vedkommende ble truet med en pistollignende gjenstand. I andre tilfeller har mange blir slått ned og ranet, sier operasjonsleder gjennom natten, Marianne Grinaker til TV2.

Les reportasjen i sin helhet i Aftenposten.

 


Politiet forventer store utfordringer

29.06.2013. For et par ukers tid siden la Strategisk stab, Oslo politidistrikt frem rapporten Oslo 2022: Fremtidens kriminalitetsutfordringer i Oslo. Jeg har ikke rukket å lese den ennå, men tar med noen utdrag som allerede er presentert av HRS.

  • Sjokkrapporten (1): Kollektivtransport kollapser. Et relevant spørsmål er hvor mye vekst Oslo kan tåle, uten at infrastrukturen bryter sammen. (…). Dagens kollektivtrafikk er allerede hardt presset på kapasitet og rutetider. Fra kollektivtilbyderne varsles det om at kapasiteten vil være sprengt i løpet av et par år. Et resultat blir da at mange passasjerer ikke får plass ombord.
  • Sjokkrapporten (2): Parallelle samfunn. I Stockholm er det parallelle institusjoner, som for eksempel et velfungerende bank- og rettssystem uten innsyn og kontroll fra svenske myndigheter. Det er vanskelig for offentlige etater å utføre sitt arbeid i disse samfunnene. Lojaliteten er betydelig større til ens egen gruppes vedtatte normer og regler enn til myndighetenes. Å bryte opp slike etablerte samfunn er meget ressurs- og tidskrevende. [...] I Oslo er det strukturer som kan indikere en negativ utvikling i enkelte miljøer. I de senere år har det vært straffesaker som involverer mange personer med blant annet samme yrke og bakgrunn. Dette gjelder blant annet taxi-saken som omhandlet flere hundre taxisjåfører og eiere av pakistansk opprinnelse. I tillegg nevnes de vietnamesiske cannabisplantasjene som var knyttet til familiestrukturer. Det er også eksempler på grov kriminalitet i en rekke etniske miljøer, som hjemmeran, kidnappinger og trusler som sjelden blir anmeldt. Uenigheter og konflikter blir ofte meglet av den eller de som har en maktposisjon. En posisjon som kan være medfødt, politisk, økonomisk eller religiøst forankret.
  • Sjokkrapporten (3): En nyetablert verdenshovedstad. Et godt eksempel er svenske myndigheters innsats i Södertälje i Stockholm. Her har folkegruppene assyrere og syrianere fra hele verden bosatt seg. Dette mye på grunn av at folkegruppene er statsløse og Södertälje er definert som deres verdenshovedstad. Dette har medført et parallellsamfunn som fungerer tilnærmet som en egen stat i staten. De har egne institusjoner, normer, lover og regler som har større betydning og innvirkning på folks liv enn de grunnverdiene som gjelder i Sverige. Den svenske rettsstaten har brukt enorme ressurser på å gjeninnføre svensk lov og rett i dette samfunnet jfr. Södertäljemålet (en av Sveriges største rettsprosesser).
  • Sjokkrapporten (4): demokratiet og rettsstaten undergraves. I tiden fremover må det forventes etablering av parallellsamfunn som søker sammen av andre grunner enn de som vi tradisjonelt knytter til etnisitet, språk og/eller religion. Det er viktig å ha fokus på at disse ikke utvikler seg i en retning som bryter eller underkjenner norsk lov. En slik utvikling vil bidra til lavere lojalitet og tillit til fellesskapet. Dette gir grobunn for korrupsjon og en undergraving av rettsstaten.

    Det må vies oppmerksomhet til grupper som søker sammen med et felles mål om å forandre dagens demokratiske spilleregler. Voldelige politiserte og religiøse ekstreme miljøer utgjør en reell trussel mot samfunnet. Hendelser og uroligheter på ulike steder i verden kan raskt ende opp i en voldelig konflikt i Oslo.

    Personer fra lukkede grupper og miljøer oppsøker også likesinnede i områder hvor det erpågående konflikter og kamphandlinger. Det dannes hurtig nettverk på tvers av landegrenser. I Norge er det et lite antall personer som agiterer for maktbruk for å endre samfunnet. Men disse personene har vist at med ”rett” sak kan de mobilisere mange frustrerte unge. Noe av dette ble eksempelvis synliggjort ved offentliggjøringen av Muhammed- karikaturene i Norge og en rekke andre vestlige land. Det er visse ekstreme personer og miljøer som er villig til å begå vold og drap for sin sak. Politiet må være oppmerksomme på en slik utvikling.

    Økt polarisering mellom folkegrupper basert på religion, etnisitet eller politisk bakgrunn er en reell trussel allerede i dag. Som nevnt kan konflikter i Norge blusse opp på grunn av hendelser andre steder i verden. Det er også godt dokumentert hvordan politiske flyktninger fortsatt blir overvåket av det regimet de måtte flykte fra. Konflikter kan også oppstå lokalt. Denne problemstillingen ble synliggjort i Rogaland i 2012. På Dale asylmottak skjedde det et drap mellom personer av kurdisk og tsjetsjensk opprinnelse. Dette drapet har eskalert til å bli en voldelig konflikt mellom det kurdiske og tsjetsjenske miljøet i Norge og utlandet.

Ovenstående er altså sitater fra Politiets rapport. For kommentarer og vurderinger fra HRS, se lenker i hvert punkt ovenfor.

Også Aftenposten skriver om saken: Politiet advarer mot «parallelle samfunn». Politirapporten Oslo 2022 tegner et bilde av fremtidige utfordringer for storbysamfunnet i Oslo, der såkalte parallelle samfunn anses som en reell trussel mot demokratiet.

 


Enhver virkelighetsbeskrivelse kan gjøres mer nyansert, men betyr det at det aldri er mulig å trekke konklusjoner?

29.06.2013. «Andreas» og Marius Sørvik forteller Finansavisen om sine negative erfaringer og opplevelser om hvordan det er å vokse opp som etnisk norske gutter (minoritet) i Groruddalen og kritiseres for ikke å være «tilstrekkelig nyanserte.» Hva med i forkant av en debatt å levere inn lister med alle relevante nyanser, for slik å kunne debattere fremfor å «oppklare» og arrestere hverandre i retoriske øvelser á la «Glem ikke nyansene», «Du glemmer at…», «Du nevner ikke at…» «Du unnlater å ta med…», «Ikke alle er slik…», ad nauseam. Det er filosof Rune Vik-Hansen som skriver dette i sin HRS-artikkel Nyansene, takk!.

 


En historisk avgjørelse

29.06.2013. Hittil har jeg stort sett nøyd meg med å referere debatten, samt forsiktig latt det skinne igjennom at jeg støtter Fritt Ords tildeling av forfatterstipend til Fjordman (Peder Are Nøstvold Jensen). Etter å ha lest mye av det som er blitt skrevet for og imot, og ikke minst fått anledning til å tenke meg grundigere om, ønsker jeg å si litt klarere ifra hva jeg tenker om det hele.

Ikke bare mener jeg at det var en klok og prinsipielt riktig beslutning av Fritt Ord; jeg tror det vil vise seg å være en historisk avgjørelse. En avgjørelse som kan komme til å få stor betydning for ytringsfrihetens kår og det generell debattklimaet både i Norge og andre land.

Nå gjenstår det å se hvor god Fjordmans bok faktisk blir når det kommer til stykket. Men han er en kunnskapsrik og dyktig skribent, så det blir neppe en bok mange vil forholde seg likegyldige til. Boken vil sannsynligvis skape debatt (formodentlig uunngåelig etter så mye og heftig forhåndsomtale), og den debatten tror jeg det norske demokratiet kan ha godt av (honnør til Trolltekst for klar markering her).

Det gjenstår også å se hvilke temaer Fjordman vil legge vekt på. Jeg forstår at han vil problematisere tilregnelighetsvurderingen av Breivik (noe Fjordman er bedre kvalifisert enn de fleste av oss andre til å mene noe om). Det vil utvilsomt bli interessant. Kanskje han vil se nærmere på prinsipielle spørsmål knyttet til norsk rettsvesen og norske medier. Utmerket.

Som jeg har gjort grundig rede for tidligere, tar jeg avstand fra Fjordmans ønske om å deportere alle muslimer fra Europa. Jeg er enig med Øyvind Strømmen og andre kritikere i at Fjordmans troverdighet og seriøsitet vil være svekket så lenge han ikke enten (a) modifiserer sine tidligere utsagn eller (b) forklarer hvordan noe slikt skal kunne gjennomføres. Unnfallenhet på dette området er en av de få tingene som, slik jeg vurderer situasjonen per i dag, kan komme til å hindre at Fjordmans kommende bok vil tvinge frem en debatt vi i Norge (og resten av Vesten) trenger å ta.

Noen hevder at Fjordmans utgangspunkt er fullstendig galt; han mener Europa er på vei mot en katastrofe, mens alle 'fornuftige', 'anstendige' og 'normale' mennesker (stryk det som ikke passer) skjønner at slike bekymringer bare er tull og tøys; bygd på en salig blanding av islamofobi, rasisme og konspirasjonsteorier. Vel, det finnes plenty med empiri som burde få selv den mest innbitte optimist til å bli usikker. En aktuell referanse er Harvard-professor Niall Ferguson, som for noen dager siden holdt foredrag på Nobelinstituttet i Oslo, og som i den forbindelse ble intervjuet av Torbjørn Røe Isaksen i Minerva (27.06.2013). Her uttaler Ferguson blant annet (mine uthevelser):

Så spørsmålet er: hvordan håndterer vi dette fenomenet med masseimmigrasjon, som er et relativt nytt fenomen? Den viktigste innsikten til ny seriøs forskning er at manglende økonomisk og kulturell integrering skaper en ekstremt farlig sosial situasjon. Hvis du tviler på dette, ta en tur gjennom Londons østkant, banlieuene i Paris eller forstedene i Stockholm som nylig var i flammer. Du vil se kroniske integreringsfeil. Og interessant nok er integreringen særlig dårlig i Skandinavia hvor arbeidsledigheten blant utenlandskfødte er dobbelt så høy, eller enda høyere, sammenlignet med de som er født i landet.
– Så jeg tror det er et stort problem med ikke-integrasjon i Europa, som man ikke ser i samme grad i USA. Det gjelder ikke bare muslimer, det er klart, for folk har kommet fra hele verden fra Europa; men det som skiller de muslimske samfunn er at det finnes en radikal, anti-vestlig ideologi som de er mottagelige for – islamisme – som har makt til å skape kaos. Så vi må ta problemet alvorlig, og ikke på en politisk korrekt måte la være å snakke om det, eller tro at multikulturalisme vil løse problemene. Det er å stikke hodet i sanden.

Det hadde vært fint om disse det-går-seg-til-besserwisserne jekket seg ned noen hakk, og forsøkte å danne seg et mer realistisk bilde av hvilke problemer Norge og Europa står overfor i kommende tiår. Utfordringene er formidable, og Fjordman har helt rett i at situasjonen blir mer og mer prekær for hvert år som går. Om han har de beste løsningene på problemene, er et helt annet spørsmål.

To av dem som etter min mening har kommet med gode vurderinger av Fritt Ords tildeling av forfatterstipend til Fjordman, er fjorårets vinner av Fritt Ords pris Sara Azmeh Rasmussen, og professor i idéhistorie Trond Berg Eriksen.

NRK Ytring skriver Azmeh Rasmussen blant anent følgende :

Ved å gi støtte til Peder «Fjordman» Jensen, har Fritt Ord gjort seg fortjent til større beundring [...] Kritikere av Fritt Ords har hevdet at Jensen ytrer seg fritt på nettet og i aviser, og at hans ytringsfrihet dermed er ivaretatt. Nei, sier jeg, ikke så lenge han nektes adgang til arenaer som er åpne for hans ideologiske motstandere.

I Morgenbladet skriver Berg Eriksen blant annet følgende (kursiv i original):

Selvsagt kan tildelingen virke opprørende ved første blikk. Men nettopp der hvor vi reagerer umiddelbart, kan det være nyttig å sortere skuffene uten å la seg villede av umiddelbare reaksjoner. For det første er det Breivik som har brukt Fjordman, ikke omvendt. For oss forfattere er det ikke enkelt å ta ansvaret for hvem det er som leser tekstene våre, og hvordan de leser dem. Sett at Fjordman var og er en ideologisk ekstremist. Det er ikke dermed sagt at han kan settes i bås med massemorderen. [...]

For det andre drepte Breivik norske ungdommer som mente noe annet enn ham selv om muslimske innvandrere. Det var altså ikke først og fremst en aksjon mot muslimer, men mot meningsmotstandere. Breivik ville neppe fortjene støtte fra Fritt Ord. For hva angår ytringsfrihet, står Breivik og Fjordman på hver sin side av en dyp revne. Den første ville forhindre at tanke- og ytringsfriheten ble brukt. Den andre ville gjøre full bruk av den formelle tillatelsen til å kunne ytre seg, som er en grunnpilar i et liberalt demokrati.

For det tredje er ureddhet en ubetinget verdi i et fritt samfunn. Ingen skal kunne skremmes til å holde kjeft. [...] Fritt Ord har også tidligere trosset den normaliseringsterroren som utgår fra «riktige meninger». Særlig i et lite land hvor alle i praksis passer på alle, og hvor sterke krefter vil monopolisere de eneste moralske løsningene, er det viktig at noen instanser kan tenke prinsipielt. Straffeaksjoner mot dem som ikke har tidsriktige meninger om tigging, innvandring, abort, klimaendringer eller homoseksualitet, undergraver demokratiet like effektivt som ekstremistenes verbale attakker mot den kompakte majoriteten utenfra. Ekstremistene er nemlig ikke de eneste som jevnlig bør sendes på demokrati-kurs.

Vel talt, Azmeh Rasmussen og Berg Eriksen!

PS: Snorre Valen (Stortingsrepresentant, SV) og Tor Bach (Redaksjonssekretær i Vepsen) kommer i gårsdagens Morgenbladet med sterk kritikk av Berg Eriksen.

 


Antirasismens motbydelige konsekvenser

28.06.2013 (oppdatert 10.07.2013). I sju år hadde de de sju mennene en overgrepsring i Oxford-området i Storbritannia. Etter å ha blitt funnet skyldige i mai, ble de i går dømt til livstid for organisering av prostitusjon, voldtekt og trafficking, skriver britiske Telegraph. - Dette er seksuelle forbrytelser av aller verste sort. Hvert offer ble groomet, tvunget og truet, sa dommer Peter Rook i retten. - Dere så dere ut de unge jentene fordi de var sårbare, mindreårige og ute av kontroll. Det er Dagbladet som melder dette. Reportasjen avsluttes slik:

Forsøkte å be om hjelp
Under rettssaken har både sosialhelsetjenesten i Oxfordshire og politiet i Thames Valley fått kraftig kritikk for å ikke ha hjulpet jentene tidligere, selv om de flere ganger skal ha forsøkt å varsle om overgrepene.

- Enhver politimann med litt selvrespekt ville ha sett at noe var galt. Hvis du plukker opp en jente som er full av blåmerker og brennmerker fra sigaretter, er noe grunnleggende galt. Voksne bør gjøre jobben sin, det er ikke opp til et barn, sa en av jentene som ved flere ganger forsøkte å kontakte politiet.

En annen av jentene fortalte at hun ringte politiet da hun var 14 og hun ved en anledning innså at hun befant seg i en leilighet med 11 menn som ville ha sex med henne.

- Vi er utrolig lei oss for at vi ikke var i stand til å stoppe dette tidligere, sa Joanna Simons, sjef i fylkeskommunen, til jentene

HonestThinking kommenterer: Dette siste lyder ikke troverdig. Allerede 11.08.2007 kunne HT, i sitt oppslag Grooming white girls for sex, fortelle følgende (med henvisning til Times Online):

A hidden world in which Asian men “groom” young white girls for sex has been exposed with the jailing yesterday of two men, Zulfqar Hussain (46), and Qaiser Naveed (32), for child-abuse offences.

Her i Norge har også Document.no og HRS skrevet om problemet ved en rekke anledninger. Det er altså ingen grunn for Dagbladet eller andre norske medier til å være overrasket; at et betydelig antall innvandrermenn i UK driver med kynisk og rå utnyttelse av hvite jenter er noe enhver oppegående journalist eller redaktør - både i Norge og UK - har vært fullt klar over i årevis.

Det er vanskelig å tro Joanna Simons, Chief Executive of Oxfordshire County Council, når hun sier «Vi er utrolig lei oss for at vi ikke var i stand til å stoppe dette tidligere». Sannheten er jo at problemene har vært omtalt i en rekke ulike medier i hvert fall siden 2007, og at man om og om igjen i disse årene har fått en klar forståelse av at politiet og andre relevante myndigheter er blitt hindret i å kunne iverksette effektive tiltak for å få slutt på dette uvesenet. Hvorfor det? Jo, fordi man var redd for rasisme-beskyldninger.

Dette er altså et tragisk utslag av det vi kan kalle hysterisk antirasisme. En form for antirasisme som bikker over til anti-hvit rasisme. Det vil si, en pervertert ideologi der hvite mennesker er privilegerte og onde, og derfor bør fratas sine rettigher og 'lære seg en lekse'. Innvandrere derimot, er underprivilegerte ofre som knapt er i stand til å ha onde hensikter eller nære hat mot representanter for andre raser eller etniske grupper. Dersom innvandrere gjør noe galt, da skyldes det selvsagt utenforskap, diskriminering, rasisme eller noe annet fælt disse stakkarene har vært utsatt for. Dette er kulturmarxisme i praksis.

Presset mot feige og unnfallende myndigheter i UK (både fra offentligheten og ofrenes foreldre) ble etter hvert så stort at man til slutt tok skjeen i en annen hånd, og den siste tiden har flere av overgriperne bitt idømt strenge straffer. Det var jo på høy tid, men innen man kom så langt har man ofret et betydelig antall unge, britiske jenter på multikulturalismens alter. Her er det flere som burde ha vært straffet. Eller i det minste sparket - for grov uforstand i tjenesten.

Tilføyelse 10.07.2013. Se også: Oxford grooming gang: We will regret ignoring Asian thugs who target white girls. What a god-awful mess this country has got itself into over multiculturalism, and once again our fear of racism will lead to the betrayal of hundreds of young girls.

 


Leder i Oslo Arbeidersamfunn drøfter utfordringer i Morgenbladet

26.06.2013. Fredrik Mellem, leder i Oslo Arbeidersamfunn, drøfter i siste nummer av Morgenbladet utfordringer og etiske dilemmaer knyttet til det store antallet sigøynere som kommer til Norge. Se mitt VD-innlegg om dette.

 


Utgir gjerne Fjordmans bok på norsk

26.06.2013 (oppdatert kl 1946). Elin Ørjasæter og Nils Gullak Horveis nystartede forlag Trolltekst tar gjerne imot Fjordmans manuskript, kan Morgenbladet fortelle:

Forrige uke ble det kjent at stiftelsen Fritt Ord har bestemt å tildele Peder Are Nøstvold Jensen, bedre kjent under bloggnavnet Fjordman, 75 000 kroner til bearbeidelse av et bokmanuskript. Vedtaket har skapt rasende reaksjoner, ettersom Fjordman var massemorder Anders Behring Breiviks ideologiske forbilde, og 39 av Fjordmans tekster var inkludert i Breiviks manifest. AUF-leder Eskil Pedersen mente Fritt Ord herved hadde «utdefinert seg som interessant aktør».

Men vedtaket har også fått ros. Og forlagsparet Elin Ørjasæter og Nils Gullak Horvei som nylig har startet opp det vesle kjøkkenbenkforlaget Trolltekst, med Jon Hustads bok Partiguiden som eneste utgivelse så langt, kan være interessert i å gi ut boken til Fjordman.

[...]

Vel fortjent. Fritt Ords avgjørelse har også fått prinsipiell støtte fra flere hold. Men Elin Ørjasæter gikk lenger enn de fleste da hun forrige fredag kveld postet følgende tweet, adressert til Fjordman: «Gratulerer! Det var veldig hyggelig at du fikk støtte til bokprosjektet ditt. Vel fortjent.»

Hva mente du med «Vel fortjent», Ørjasæter?

– Fjordman sa opp jobben sin og måtte forlate landet etter 22. juli. Jeg jobbet den gang i VG-huset, og slik stemningen var, virker det sannsynlig for meg at Fjordman faktisk var nødt til å forlate Norge da. Han måtte altså forlate sin jobb og mistet sitt inntektsgrunnlag. Fritt Ord lever opp til navnet sitt når de gir mannen penger, det er ikke få ml-ere og tidligere ml-ere som har fått støtte fra Fritt Ord. Og det er fint, sier Ørjasæter, som mener Fjordman har fått ufortjent mye kritikk utelukkende fordi Breivik selv viser til skriftene hans:

– Fjordman har opplevd å bli sterkt assosiert med Norges verste massemorder gjennom tidene i fredstid. [...] «Guilt by association» er en farlig vei å gå, [...].

Mener du at norske forlag burde sørge for at denne boken kommer ut, i ytringsfrihetens navn?

– Absolutt. Med forbehold om hvordan den endelige teksten blir. Men mannen er fullt kapabel til å skrive. Dersom det er ytringer som på noen måte er oppfordringer til vold eller annen kriminalitet, vil ikke vi gi det ut og heller ikke andre, vil jeg tro. Men jeg ser ingen grunn til å tro det, jeg har lest litt av ham, det er både godt skrevet og fullt innenfor det vi bør tåle av ytringer. Jeg har også sett noe av det som folk mener er uakseptabelt, det er ikke spesielt kloke betraktninger, men det er relativt sammenlignbart med det ml-erne sa på 1970-tallet. Den gangen var det borgerskapet som skulle fordrives fra sine privilegier, i en voldelig omveltning. Det er ganske parallelt til det Fjordman skriver om at muslimene i Europa må «fordrives».

Les intervjuet i sin helhet i Morgenbladet (krever passord). Saken er også omtalt i Dagbladet.

Se også: Ekstrem tildeling (krever passord). Ytringsfriheten er mest interessant i ytterkantene, mener Fritt Ords styreleder Georg Fredrik Rieber-Mohn.

 


Minerva korrigerer desinformasjon fra Aftenposten og Aftenbladet

25.06.2013 (oppdatert 26.06.2013). Nei, Aftenposten: Korstogene var ikke uprovosert. Og de har først ganske nylig blitt en viktig del av muslimenes bevissthet, skriver Jan Arild Snoen i sin Minerva-artikkel Korstogenes gjenfødelse. Etter å ha korrigert noen feilaktige/misvisende påstander i Aftenposten, går Snoen over til å drøfte påstander fremsatt av Stavanger Aftenblads Sven Egil Omdal:

Korstogene oppsto ikke som en reaksjon på en overhengende fare. Islam hadde hersket i Jerusalem i 450 år, og det var gått nesten 400 år siden Iberia ble invadert. (…) Det 200 år lange angrepet på det muslimske Levanten var nødvendig, ifølge pavene, for å revitalisere den kristne kirke og reetablere pavens posisjon som Guds øverste autoritet på Jorden.

Snoen kommenterer dette slik:

Selv om det er mye i Omdals siste poeng, er hans første en grov feil.

[Som Thomas F. Madden skriver i sin bok The New Concise History of the Crusades (2006)]:

“Like the reconquista, the crusades began as a result of a Muslim conquest of Christian territories”.

Pave Urbans første korstog i 1095 kom ikke, slik Omdal vil ha det til, i en stabil verden uten trussel fra muslimske hærer.

På ”vestfronten” (Spania) hadde riktignok de kristne vært i fremgang etter Karl Martels seier ved Tours i 732, og gjenerobret deler av Spania fra araberne. Fremgangen ble stanset av Almoravidene nettopp på denne tiden, og de vant flere slag mot spanjolene.

På ”østfronten” hadde muslimer og kristne ligget i krig med hverandre, av og på, i flere hundre år. Bysantinerne kriget riktignok både mot vestlige, kristne makter og mot muslimer.

I det syvende århundret var muslimene på offensive, senere styrket Bysants seg, men mot slutten av det 11. århundret snudde lykken igjen. I 1071 vant seljukene et stort slag ved Manzikert, erobret i løpet av de etterfølgende årene nesten hele Anatolia og etablerte sin hovedstad i Nicea, like utenfor Konstantinopel. Trusselen mot restene av det øst-romerske riket, inklusiv Konstantinopel, var overhengende.

De øst-romerske keiserne henvendte seg da i desperasjon til Roma og pavekirken for å få hjelp. Konsilet i Clermont, som mobiliserte det første korstoget i 1095, var en direkte følge av keiser Alexius’ bønn samme år. Pave Urban la i tillegg til sitt eget mål – erobringen av Jerusalem.

Krig har sjelden bare en årsak. Men det er direkte feil at korstogene ikke oppsto som en reaksjon på det bysantinerne med god grunn opplevde som en overhengende fare.

HonestThinking kommenterer: Med forbehold om at jeg ikke leser Stavanger Aftenblad til daglig, og med forbehold om at Omdal muligens allerede kan ha beklaget og trukket tilbake sine feilaktige påstander siden Snoen publiserte sin artikkel 18. juni, tillater jeg meg å komme med noen betraktninger om norske eliters generelle evne til å innrømme egne feil og ta selvkritikk.

Dersom en islam- eller innvandringskritiker skulle komme i skade for å begå feil som er langt mindre alvorlige enn de Omdal her har gjort seg skyldig i, blir det gjerne hevdet at vedkommendes bok eller artikkel er "totalt uinteressant", "helt misvisende", "verdiløst møl", osv. Samt at den aktuelle skribenten har vist at han eller hun er "fullstendig useriøs", og derfor en person ingen av oss trenger å ta alvorlig. Et cetera. Dette er helt vanlig. Ikke sant?

Men våre eliter ser ikke ut til å stille de samme kravene til seg selv, og journalister er ikke noe unntak her. Er det ikke egentlig slik at tiden er overmoden for at norske mediefolk ser på sin egen virksomhet med et kritisk blikk, ikke minst når det gjelder å bli flinkere til å skjelne mellom informasjon og propaganda? Særlig innen alt som har med innvandring, integrering og multikultur å gjøre.

Minerva har publisert noen relaterte artikler som gir ytterligere bakgrunn for å skjønne hvorfor det kan være på sin plass med litt selvransakelse internt i både Aftenposten og Stavanger Aftenblad:

  • Tusen års stagnasjon. Teknisk Museum åpner i morgen en utstilling om islam og vitenskap. Jeg skrev om temaet i 2011. Jan Arild Snoen (journalist i Minerva).
  • Korsriddere og månesigdsryttere. Forståelsen av korstogene og islams første århundrer er preget av en dogmatisk og politisk korrekt virkelighetsoppfatning. Den er det på tide å ta et oppgjør med. Ole Jørgen Benedictow (professor emeritus i historie ved Universitetet i Oslo).

Benedictows artikkel er et lengre essay, og baserer seg ikke minst på God’s War: A New History of the Crusades, av Christopher Tyerman (Penguin Books 2007). Det lenkes også opp til den debatten som Benedictows argumentasjon har forårsaket. Dette er meget relevant stoff for den som ønsker å forstå både historien og vår egen samtid.

Ovenstående er også publisert på Verdidebatt.

 


Stadig farligere for svensker

20.06.2013 (oppdatert 23.06.2013). Plötsligt närmade sig tre yngre utländska män kvinnan och frågade om hon var svensk. När hon svarade ja så blev hon nedslagen.
De tre männen sa då: ”Välkommen till Sverige, det är vårt land nu, inte ditt”, skriver Östra Småland och Nyheterna i reportasjen Kvinna utsattes för hatbrott.

Og saken om den svenske kvinnen (med et lite barn godt synlig i barnestol) som ble presset av veien av noen unge menn som følte seg krenket fordi hun kjørte forbi dem på motorveien (!), er blitt plukket opp også av Aftenposten:

28 år gamle Caroline hadde nettopp foretatt en forbikjøring på motorveien da hun oppdaget at en bil speedet opp og la seg tett bak henne. I bilen satt tre unge menn og så stivt på henne.

- Noen av dem applauderte, forteller hun. Så la bilføreren seg ut til venstre, gasset og kom opp på siden av hennes bil.

- Sjåføren stirret på meg, vred på rattet og smalt inn i siden på bilen min. Det var helt sykt. De så jo datteren min i barnestolen både da de lå bak meg og da de kom opp på siden, sier 28-åringen til Aftonbladet.

Begge bilene havnet i grøften. Caroline og datteren klarte seg greit, de tre mennene endte på sykehus med mulige rygg- og nakkeskader.

Les mer i Aftenposten. Se også Aftenposten som barnepike.

 


Får støtte i Jyllands-Posten

20.06.2013. Det er fint nok at skelne mellem islam og islamisme, så længe man er klar over, at islamismen selvsagt udspringer af religionen islam. Det kunne ærlig talt være fint, hvis der snart blev konsensus om, at islamisterne i reglen har fuld dækning for deres opfattelse af, hvordan verden skal indrettes gennem deres læsning af koranen og tilstødende domæner. At muslimer kan undlade at tage diverse bloddryppende opfordringer alvorligt, siger sig selv uden videre. Naturligvis er det ikke bare muligt. Det sker også i praksis hver dag.

Så skulle den side af sagen være slået fast. Det næste spørgsmål drejer sig om, hvorvidt det “kun” er islamisterne, vi skal lægge afstand til, eller om fænomenet islamisme hænger uløseligt sammen med, om der til stadighed sker en muslimsk indvandring. Og det sidste spørgsmål i denne omgang må handle om, hvad især den muslimske indvandring betyder for de etniske danskere - og etniske svenskere, etniske englændere osv. - i deres dagligdag. Det er Morten Uhrskov Jensen som slik innleder sine betraktninger i Jyllands-Posten om Fjordman og islamismens fremmarsj i Europa. Hat tip HRS.

 


Ga USA innvandring, feminisme og homoekteskap, i følge Joe Biden

20.06.2013. Högprofilerade amerikanska judar bär en stor del av ansvaret för företeelser som homoäktenskap, liberala invandringslagar och feminism. Det hävdar USA:s vicepresident Joe Biden i ett kontroversiellt utspel.

 


Quo vadis?

16.06.2013. Om en måned går den skandinaviske Korsveifestivalen av stabelen i Seljord. Dette er derfor en naturlig anledning til å spørre om Korsveibevegelsen er åpen for å lytte til kritiske merknader, eller om man sitter i et slags åndeliggjort ekkokammer? Se min VD-artikkel Korsveibevegelsen - quo vadis?.

 


SSB-forsker tyr til intellektuell uredelighet

16.06.2013. Kommer nordmennene til å utgjøre mindre enn halvparten av innbyggerne i sitt eget land en eller annen gang i løpet av inneværende århundre? Det er ikke godt å si, for det å besvare spørsmålet er overraskende komplisert. Svaret avhenger nemlig av et par ting: Hvor mye innvandring vil Norge oppleve i tiden som kommer? Og hvor mange av innvandrernes etterkommere vil med rimelighet kunne kalles norske? Dessverre vet vi ingen av delene godt nok. Det er Christian Skaug som på denne måten innleder sin artikkel Demografisk tåkelegging. Se også hans oppfølgende artikkel Demografisk tåkelegging II, der han gjør det klart at «[SSB-forsker Helge Brunborgs] anstrengelser for å avdramatisere den store innvandringen Norge opplever i øyeblikket, innbefatter nemlig noen grep som overskrider grensen til intellektuell uredelighet».

Se også tidligere HT-oppslag om Nye Norge, og Skanse-til-skanse Byrået (SSB), fra mine egne diskusjoner med Brunborg.

 


Hvem er det egentlig som sitter i sine ekkokamre og skjermer seg mot påvirkning og perspektiver fra andre enn egne meningsfeller?

15.06.2013 (oppdatert 19.06.2013). Tildelingen av kr 75.000 i forfatterstipend fra Fritt Ord til Fjordman har skapt reaksjoner (se f.eks. her, her, her, her, her). Se også Den avskyelige snømannen og Fritt Ords nihilisme og Fritt Ord beviser at de fortjener sitt navn.

Kamp i grensetraktene. Det er et godt tegn at det stormer rundt Fritt Ords tildelinger. Kommentar i Dagbladet av Inger Merete Hobbelstad.

Vond tildeling fra Fritt Ord, av Jarle Haugland. Ytringsfrihetens landskap er et krevende område å bevege seg i. Tildelingen av Fritt Ord-midler til Fjordman har skapt sterke reaksjoner. Jeg forstår dem. Tildelingen gjør vondt, men vondt er ikke alltid det samme som galt.

HonestThinking kommenterer: Debatten for og imot selve tildelingen nøyer jeg meg med å refere til. Jeg festet meg imidlertid ved følgende kommentar fra Erik Tornes i Aftenposten:

75.000 kroner er en lav pris for å få ekstremistene ut av ekkokammerne.

Det er i og for seg et utmerket argument, men den underforståtte påstanden om at Fjordman og hans likesinnede befinner seg i ekkokamre, er nok en sannhet med modifikasjoner.

Faktisk tyder fersk forskning fra Bernard Enjolras, Rune Karlsen, Kari Steen-Johnsen og Dag Wollebæk på at ekkokammereffekten først og fremst gjør seg gjeldende for innvandringstilhengere og venstreliberale. Se boken Liker - liker ikke - Sosiale medier, samfunnsengasjement og offentlighet (Cappelen Damm, 2013).

 


Voldelige og primitive kulturer gjør seg stadig sterkere gjeldende

14.06.2013 (oppdatert 15.06.2013). I løpet av en drøy måned har etterforskerne på Stovner i Oslo fått tilståelser for 25 ran og grove tyverier der gjerningsmennene har slått til mot barn ned i ni års alder, melder Aftenposten. Se også Ungdom tar T-banen for å rane barn i andre bydeler, samt Foreldre forsvarer unge lovbrytere og nekter megling.

HonestThinking kommenterer: Voldelige, lavpannede og tilbakestående kulturer setter et stadig sterkere preg på Oslo, og for hvert barn som rammes, er dette en tragedie; det sier seg selv at mange blir merket for livet. Smerten og fortvilelsen til foreldre, besteforeldre og andre som står de rammede barna nær, kan vi andre bare forestille oss.

Slik som dette burde det ikke ha vært - og slik behøvde det ikke å ha vært. Dette er et resultat av tåpelig, naiv og snillistisk politikk. Statens oppgave er å beskytte folket mot indre og ytre farer, og slik sørge for alles trygghet. Her sviktes det på fundamentalt vis.

 


Nok et dødsoffer

14.06.2013. Kvinne (22) døde etter frontkollisjon, melder Dagbladet. Kolliderte med et vogntog på E18 i Bamble i Telemark på onsdag.

 


Kun en tåpelig konspirasjonsteori uten hold i virkeligheten?

09.06.2013. Den som tror at Eurabia-tenkningen kun er en tåpelig konspirasjonsteori uten hold i virkeligheten, bør lese hva Hallgrim Berg skriver om saken i sin nye bok. Se min bokomtale med betydelige tekstutdrag.

Berg er usedvanlig godt kvalifisert til å kunne kommentere på akkurat disse problemstillingene. Wikipedia informerer blant annet om følgende (min uthevelse): «Berg satt på Stortinget for Buskerud fra 1977 til 2001. [...] I årene 1989 til 1997 var han medlem av Europarådets parlamentarikerforsamling i Strasbourg, der han de siste fem årene var leder for The European Democratic Group. [...] Berg ble utnevnt til æresmedlem i Parlamentarikerforsamlingen i 1998. [...] Berg er utdannet Cand. philol fra Universitetet i Oslo i 1972, med statsvitenskap, engelsk og historie hovedfag.»

Jeg nevner ingen navn, men etter min vurdering hadde det vært i tråd med allment aksepterte normer for intellektuell redelighet om noen av dem som har gått høyest på banen med sarkasmer og ramsalt kritikk av Eurabia-tenkningen, enten (a) tilbakeviser det Berg skriver, eller (b) påviser hvorfor den dokumentasjonen Berg legger frem ikke innebærer at Europa har latt seg presse til en rekke innrømmelser av araberne og/eller OIC, eller (c) medgir at de selv har vært litt for kjepphøye.

 


Begrepet rommer kanskje mer enn hva de 'anstendige' har innsett?

09.06.2013. Etter en innledning om Alf Prøysen og hans evne til å formidle hva det vil si ikke helt å høre til, å være æinnsleis, skriver Mimisbrunnr blant annet følgende om utenforskap (fete typer tilføyd av HT):

Det var disse andre typene annerledeshet jeg kom i tanker om da jeg fulgte med i mediedekningen av pøbelopptøyene i Stockholm for litt siden, for i manges øyne var det nettopp innvandrerungdommens ”utenforskap” som var den sentrale årsakskomponenten i disse. Jeg tror nok de delvis hadde rett når de vektla dette, bermeapologetene i Aftonbladet, Dagens Nyheter, Sveriges Radio, NRK og lignende mektige meningsinstitusjoner, men jeg er slett ikke sikker på at de har tenkt grundig nok gjennom hva en slik forklaring faktisk innebærer.

Vi befinner oss her, altså hva sammenhengen årsak-virkning angår, forklaringsmessig på klassisk venstreradikalt territorium der ansvaret for menneskers handlinger ikke legges på dem selv (hvilket ville være et borgerlig, individualistisk feilgrep slik de ser det, for ”alt er politikk,” må vite), men i stedet søkes i mer eller mindre diffuse konstellasjoner av sosiale faktorer. At man derigjennom hengir seg til gruppetenkning av verste skuffe, gjør ikke noe, for gruppetenkning er helt fint det, bare det er godhetsmenneskene som står for den, som definerer gruppenes essens og avgrensning og, ikke minst, får bestemme hvem som tilhører hvilke grupper. Det er om dette den moderne kampen om definisjonsmakten står som grunnlag for hierarkisk inndeling av samfunnet. Hvem er de krenkede, de underpriviligerte som alltid skal forstås og unnskyldes, og hvem er for tiden og stunden eksponentene for den hvite, europeiske mannens arvesynd og følgelig kronisk skyldige?

La oss ta de forklarende og forstående på ordet, fra Fredrik Reinfeldt og nedover, la oss akseptere at ”utenforskap” er et greit og meningsbærende ord for fellestrekk ved voldsøverne i Husby og et titalls andre forsteder i Stockholm og andre svenske byer. La oss i samme slengen konstatere at ”ungdom” ikke kan gjøre samme nytten, til tross for at dette i både svenske og norske medier var det foretrukne ordet for å beskrive de steinkastende og ildspåsettende pøblene; det er så åpenbart ikke gjerningsmennenes unge alder som er det årsaksmessig sentrale, det mest informative fellestrekket ved dem. Bruken av det upresise ”ungdom” var derimot typisk for noe annet, nemlig den mediale og politiske hvitpixlingen av en spesiell kategori voldsmenn som vi ser igjen og igjen; man vet meget vel hvilken gruppe i samfunnet de tilhører, men velger av politiske korrekthetsgrunner å ikke si sannheten, å late som om de heter Janne og Gustav i stedet for Ahmed og Muhammed.

For disse unge menn som føler seg utenfor, de er rent faktisk innvandrere eller avkom etter innvandrere fra Midtøsten og Afrika de aller fleste av dem, er det ikke så, Aftonbladet og Aftenposten? Videre er langt de fleste av dem muslimer, ikke sant? Jamen, så vær vennlige å skrive dette da, klart og tydelig, for disse fakta er ikke trivialinformasjon som eksempelvis hvilken blodtype de måtte ha, det er tvert imot helt sentrale faktorer i forståelsesbildet!

De nærer utvilsomt en følelse av utenforskap, de steinkastende, for de STÅR jo utenfor, de ER annerledes så utvilsomt som de kan få blitt. Følelsen er sånn sett adekvat, den reflekterer realiteter. De er SOM GRUPPE (individuelle unntak finnes selvfølgelig) ”æinnsleis” sammenlignet med førnevnte Janne og Gustav, og det gir en viss tilfredsstillelse å registrere at også multikulturalistene nå ser ut til å erkjenne dette åpenbare faktum, selv om de naturligvis skynder seg til å si at det ikke var slik de mente det når de trakk fram utenforskapet som årsak til opptøyene. De hadde i tankene harde økonomisk-sosiologiske forhold som arbeidsløshet, manglende skolegang og dårlig med offentlig betalte ungdomsklubber og miljøarbeidere, må vite, ikke religion og kultur og annet som ikke får lov å trekkes inn i forklaringen om man fremdeles ønsker å tilhøre den store offentlige enigheten hva vurdering av sosial misnøye og uro angår.

Hvor naiv og blind er det lov å være? Rundt om i storby etter storby i Europa ser man samme bildet: Utilfreds muslimsk ungdom med bakgrunn i Midtøsten og Afrika vandaliserer, terroriserer og øver vold mot andre for å vise sin misnøye med og forakt for samfunnene de bor i, for den hvite, europeiske kristen-sekulære kulturen de ikke er integrert i, som de ikke VIL integreres og langt mindre assimileres i. De skulle jo som muslimer og menn ha vært på toppen av haugen hva prestisje angår, for slik er selvoppfatningen, men har ikke evne, vilje eller kraft til å oppnå anerkjennelse og fremgang gjennom utdannelse og nitid arbeid, altså på Janne- og Gustav-måten, og så velger man ildspåsettelser, ran og hærverk i stedet. Det hele er trist, svært trist, og det er også ytterst farlig.

For det er jo ikke uventet eller uforutsagt at det skjer, det som hendte i Stockholm nylig. Nær sagt enhver idiot VET jo at disse gruppene er svært forskjellige fra det europeiske i sin tradisjon, i sitt tankesett og sin kultur, de ER fremmede. Selv en overfladisk gjennomgang av historien viser et utall av eksempler på at kontaktflatene mellom islam og kristendommen, mellom Nord-Afrika og Europa (stikkord: Midtøsten) er preget av konflikter der religion og kultur er sentrale komponenter. Kun dersom man er ideologisk forblindet tror man at flyttingen av et stort antall mennesker fra Afrika og Midtøsten inn i europeiske kjerneområder kan skje uten betydelige konflikter, men så forblindet har politikere og ulike ”folk er folk”-forkjempere vært. Ahmed og Muhammed ER ikke som Janne og Gustav langs viktige parametere og de ønsker heller ikke å bli det, snarere vil de at også de sistnevnte skal omvende seg og erkjenne at allahu akbar. Det vil ikke vanlige svenske eller andre europeiske menn og kvinner gjøre; underkastelse er utenkelig og uaktuelt, de fremmede skal ikke bestemme hvordan vi skal ha det i våre land. Værsågod, da er konflikten der, og den vil vokse seg større og verre. Folket får høste det politikerne har sådd, og ikke for første gang. Sengen er redd og liggekomforten blir deretter.

Om man vil stoppe opp og tenke litt, innser man imidlertid at en følelse av utenforskap i seg og alene på langt nær er noen tilstrekkelig betingelse (den er heller ingen nødvendig sådan, men la meg ikke fortape meg i logiske sammenhenger og begreper nå) for opptøyer som de vi nettopp har sett. Mange innvandrergrupper klarer seg utmerket; har vi noensinne hørt om kinesere som går amok og brenner biler og knuser ruter i europeiske byer, for eksempel? Nei, vi har ikke det, og vi kan trygt gå ut fra at det finnes en årsak til fraværet av slik adferd blant østasiatiske innvandrere. Muslimsk ungdom, og da i særdeleshet de som kommer fra Midtøsten og Afrika, peker seg negativt ut i så måte, og observasjonen gjelder ikke bare Sverige, men generelt. Jeg lar en diskusjon om årsakene bak sammenhengen derhen, men de fleste vil trolig være enige om at det neppe er mangel på barnehager eller sosialarbeidere som er det viktigste.

Utenforskap kan meget vel opptre også internt om vi holder oss til ordets metaforiske kvalitet, uavhengig av om omgivelsene og kanskje endog en selv erkjenner det eller ikke. Fremmedgjøring er et viktig tidlig-marxistisk begrep og en kilde til eller form for utenforskap. De to ordene beskriver godt følelsen jeg og mange andre i årevis har båret på når vi har vært vitne til hvordan den norske politiske selvforståelsen utspiller seg, ikke minst i diskusjonen omkring innvandringsspørsmål. Man har løsnet litt på tabuene nå - i seneste laget, skulle man kunne si - men i flere tiår var debatten rundt temaet kunstig skjev og preget av at viktige oppfatninger og påpekninger av sammenhenger ikke ble akseptert i den offentlige samtalen. Situasjonen illustrerte en av mange måter å være ”æinnsleis” på i Norge. Følelsen, ikke minst avmakten man opplever når det man holder kjært bli endret og skadet gjennom uklok politikk, har vært tung å bære. Et utenforskap var og er det, men det ledet og leder ikke til bilbrenning.

Les artikkelen i sin helhet på Document.

 


Men mediene ser en annen vei

08.06.2013. Regjeringens innvandringspolitikk er i ferd med å omgjøre et velstående Norge til et konkursbo, [men] mediene ser en annen vei, skriver Christian Tybring-Gjedde (stortingsrepr., leder av Oslo Frp) i et innlegg i Aftenposten:

Som leder av Oslo Frp og medlem av finanskomiteen på Stortinget, ble jeg overhodet ikke sjokkert over hva nisjeavisen Finansavisen avdekket i forrige måned. Denne og tidligere regjeringer har ført en innvandringspolitikk som er i ferd med å omgjøre et velstående Norge til et konkursbo. Det som sjokkerer er imidlertid er at journalister og redaktører enten ignorerer eller ikke forstår at regningen for den uvettige høye innvandringen sendes til barna deres.

[...]

Oslo hadde en sunn kommuneøkonomi. Den sunne økonomien har ikke raknet på grunn av den i media høyt varslede eldrebølgen, men på grunn av Arbeiderpartiets innvandringsbølge gjennom de siste åtte årene, og før dette to Bondevik-regjeringer med Høyre på innvandringsrattet og stort sett samme gassen på pedalen. Så hvorfor kunne ikke Frp si ja til å hedre Munch med bygget Lambda? Selvsagt kunne vi gjort det og sikkert fått stående applaus fra et samstemt medie-Norge. Men, vi gjør det ikke. Det betyr ikke at vi er mindre glad i og stolt av Munchs kunst, men at det finnes et langt mer egnet alternativ til en langt lavere pris. For FrP er en verdig eldreomsorg, folks bomiljø og barns livsutfoldelse viktigere enn prestisjetunge bygninger.

Oslos gjeld har økt dramatisk grunnet innvandringen, særlig fordi ikke-vestlige innvandreres sysselsetting er lav og trygdeuttaket høyt. Konkret er situasjonen slik:

  • Oslos gjeld har økt fra 7 milliarder kroner i 2004 til 30 milliarder kroner i 2014.
  • Den sterke befolkningsveksten eksempelvis i alderen 1 -19 år, og som er innvandringsrelatert, er langt dyrere enn eldrebølgen. I årene 2015-2030 vil investeringsbehovet ligge mellom 27 og 52 milliarder kroner bare til nye barnehager og skoler. Nye sykehjemsplasser vil kun koste en femtedel av dette, et sted mellom 4 og 10 milliarder kroner.
  • [...]

Alle forstår at dette er alarmerende, ikke minst med tanke på SSBs forsiktige prognose som anslår at etniske nordmenn blir en minoritet i Oslo rundt år 2040, og at tre av fire innvandrere da vil ha ikke-vestlig bakgrunn.

Jeg understreker at dette er en forsiktig prognose. Dagens innvandring er så høy at veiskillet i Oslo kan skje allerede på 2020-tallet.

Situasjonen for Oslo fremover er så dramatisk at hovedstaden kan bli satt under statlig økonomisk administrasjon.

[...]

I realismens navn er jeg dessverre ikke optimist på vegne av verken Ap eller Høyre. Sist bekreftet i Ukeslutt i NRK 25.mai i debatt med Oslos ordfører Fabian Stang. Jeg løftet frem min bekymring for en innvandring som er så høy at integrering blir umulig og utfordret Stang om ikke ”endringene går for fort”? Programlederen ba Stang svare på utfordringen, og hva svarte ordføreren til slutt? ”Nei, jeg er ikke interessert i det. Jeg er interessert i å være positiv til utviklingen. Vi gjør det vi kan for å sørge for at alle i byen får en god skole, lærer seg norsk og får en jobb. Og så har vi lykkes med det og vi jobber med det hver dag og har ikke tenkt å gi opp sånn som noen andre har.”

Ordene står godt uten min kommentar.

Les innlegget i sin helhet i Aftenposten.

HonestThinking kommenterer: Det er bemerkelsesverdig at Høyre i så liten grad er villig til å ta inn over seg alvoret i den pågående utviklingen. Man mistenker partiet for å håpe å skåre billige poeng hos innvandrervelgere heller enn å tenke på landets fremtid.

 


Omtale av Hallgrim Bergs bok

08.06.2013. Hallgrim Berg har skrevet en viktig bok. Den er viktig av den enkle grunn at den er full av fakta; fakta som har stor betydning for Europas fremtid; fakta som ofte underslås eller bagatelliseres av de store mediene. Se min bokomtale på Verdidebatt.

 


Ikke bare lett å bli klok på

08.06.2013. Erling Holmøy og Birger Strøm i Statistisk sentralbyrå (SSB) har skrevet en kronikk i Aftenposten om Finansavisens beregninger – med utgangspunkt i deres egne – av de langsiktige kostnadene forbundet med den ikke-vestlige innvandringen. Dette har fått henholdsvis Christian Skaug og Nina Hjerpset-Østlie til å skrive artiklene Olje på bølgene og SSB: Med forutsetninger mot bedre vitende.

 


Må dyrkes og holdes i hevd

07.06.2013. Som yrkesgruppe bør journalister representere bredden i folket hva angår ideologi og livssyn. Men det som bør være felles for dem alle, er forpliktelsen på sannhet og integritet. Slurv med fakta, eller bevisst fordreining av fakta, bør være bannlyst. Problemstillingen illustreres med noen ferske eksempler, og drøftes på generelt grunnlag, i min artikkel på Verdidebatt.

 


Demokratiet kan ikke leve uten

06.06.2013. Både Document og NRK skriver i dag mer om Ulstein-saken (Document nevner også undertegnede). Se også Nettavisen.

 


Sogneprestens sambamoral

06.06.2013 (oppdatert 13.06.2013). Sogneprest i Øyer, Øyvind Sagedal, har samvittighet og står opp for sine prinsipper. Det er bra. Samvittighetsfulle og prinsippfaste mennesker trenger vi flere av. Det er Arne D. Danielsen som på denne måten innleder sin ironisering over sognepresten som mener det er problematisk med fotballturneringer i Israel, mens ditto i Brasil er i skjønneste orden.

Øyvind Sagedal svarer: Danielsens sambamoral.

 


Ny artikkel av Stærk

05.06.2013. Vi trenger en ny innvandringspolitikk. Men både åpnere og strengere grenser har en pris – i penger, helse, og samvittighet, skriver Stærk i Aftenposten.

 


Forpester tilværelsen for både kvinner og menn i Sverige

04.06.2013. Under våren har tv-serien ”Blachman” skapat en djup oförståelse mellan svenskar och danskar i synen på kön och jämställdhet. Men varför? I en replikväxling som publiceras samtidigt i DN Kultur och i den danska tidningen Politiken försöker två skribenter åskådliggöra konfliktlinjerna. I dag skriver antropologen Dennis Nørmark ett öppet brev till alla svenskar – i morgon svarar författaren Nina Björk. Kære svensker avsluttes slik:

Generellt är också fler män än kvinnor orienterade mot sexuell kvantitet snarare än kvalitet, och reagerar starkare på det visuella än kvinnor. Också detta bekräftar antropologiska studier samt experiment världen över. Så den nya feministiska kyskheten, nypuritanismen och ”bildförbudet” är också till kvinnornas fördel och inte männens.

Man kan med Hofstedes forskning dra slutsatsen att det skandinaviska folket, och det svenska i synnerhet, har lärt sig nedvärdera värden som är typiskt dominanta hos män snarare än hos kvinnor. Om skillnaderna är biologiskt eller kulturellt betingade är i detta hänseende en fåfänglig och meningslös diskussion som bara tjänar syftet att skifta fokus från fakta: nämligen att det finns värderingar som är mer manliga än kvinnliga.

Jag tror därför att framtidens jämställdhet kommer att handla om att acceptera denna skillnad och förstå hur en balans kan gagna samhället som helhet. I dag vet vi via forskningen att mångfald leder till innovation, framsteg och resultat. Men det kräver att vi bejakar skillnaderna och kan göra plats för dem.

[...]

I Sverige har ni fått en norm installerad som passar kvinnor och ni har fått igångsatt ett aktivt nedtryckande av det som inte passar in i denna norm. På det här viset kommer ni aldrig att kunna uppnå jämställdhet. Dessvärre är ni uppenbarligen långt ifrån att själva kunna upptäcka det och i stället för självbegrundan riktar ni er intolerans och snäva logik mot Danmark. Det är sorgligt att se. Men mest sorgligt för er själva. Svenska kvinnor, ni har vunnit så in i helvete och i dag är det ni som är förtryckarna.

Ni har lyckats avgränsa mäns sexualitet som farlig, sämre och mer primitiv än kvinnors genom att reducera dem till förhistoriska neanderthalare till den grad att ni själva tror på det. [...]

[...]

Ni har startat ett krig mot män genom att främja kvinnor och därmed diskriminera män betydligt mycket mer än vi gör i Danmark. Ta exempelvis det senaste påfundet om att införa en högre skatt för män. (Ett förslag i Umeå kommun, reds anm.) Naturligtvis blir de förbannade eftersom det är ett gement tjuveri. Det skapar bara nya offer, även om ni har fått det framargumenterat att män har en så stor moralisk skuld att de sannerligen borde tåla att hamna på minus här.

Därutöver diskriminerar och förtrycker ni genom ett uppträdande och ett språk gentemot män i den offentliga debatten som, om det hade varit män som betedde sig på samma sätt, omedelbart hade uppfattats som sexistiskt.

Genom att göra allt detta har ni inlett ett bittert, ondskefullt och orättfärdigt krig mot det andra könet. Frånsett det faktum att ni inte har något att vinna på det, så kommer det också att leda till ett totalt bakslag. För förr eller senare kommer männen inte längre att vilja vara del av ett så kallat jämställdhetskrig, som innebär att de är på förhand dömda. Att de ska förlöjligas, och deras värderingar och sexualitet sölas ner. Därför kommer de så småningom att vända sig emot er och så kommer alla att förlora. Pendeln vänder bara tillbaka igen.

Vi har valt en lite annorlunda väg i Danmark, eller jag tror vi är på väg att göra det. Här kommer vi steg för steg att begripa att vi alla, män som kvinnor, har något att vinna på jämställdheten. För om man sätter kriget i system och straffar männen för att de är män, så kommer man aldrig att uppnå det enda som kan skapa jämställdhet. Nämligen att männen kan se det som en fördel för sig själva.

Kära svenskar. Detta är anledningen till att inte bara kvinnorna kommer att förlora detta könskrig. Nej, alla svenskar kommer att förlora.

Och detta är anledningen till att Danmark har kommit längre i frågan om jämställdhet än ni.

Vad ni än har inbillat er.

Dennis Nørmark är dansk antropolog, författare ochs skribent.

Les Nørmarks artikkel i sin helhet på DN.se.

 


Magne Lerø kommenterer Ulstein-saken i Vårt Land

04.06.2013 (oppdatert 05.06.2013). For Anders Ulstein ble det ikke mer demokrati og åpenhet etter 22. juli. Han fikk sparken. Rusorganisasjonen Actis tålte ikke hans syn på innvandring og kritikk av Jens Stoltenberg.

Det er Magne Lerø som skriver dette i sin kommentarartikkel i dagens Vårt Land (side 2 - 3). Artikkelen handler om Ulsteins sak som nylig er blitt offentlig kjent (etter hva jeg forstår først gjennom Ukeavisen Ledelse, der Lerø er redaktør, deretter via Document.no). Lerø avlegger imidlertid også undertegnede en visitt, for å illustrere poenget med at en arbeidstager i praksis står svakt dersom arbeidsgiver (eller innflytelsesrike enkeltpersoner i den aktuelle organisasjonen) ønsker å skvise vedkommende ut. Lerø skriver bl.a.:

Når en arbeidsgiver først har bestemt seg for å kvitte seg med en medarbeider, klarer de det som regel til slutt. I februar skrev Vårt Land om hvordan Ole Jørgen Anfindsen ble presset ut av stillingen sin i Veritas på grunn av sine kritiske holdninger til innvandringen, som [han] gjorde rede [for] under 22. juli-rettssaken. Han sluttet heller ikke fordi det var en saklig grun til det, men fordi han så seg best tjent med det. Få orker i lengden å jobbe et sted en er uønsket. Man velger taushet og innordner seg framfor å gå i krigen mot sin arbeidsgiver for sine meningers skyld. Det er på papiret ytringsfriheten står sterkt - hvis man orker.

Lerøs analyse treffer etter min mening godt. Herved anbefalt!

 


Virkelighetsfornektelsen vi ikke blir ferdig med

03.06.2013. Alle ærlige fagfolk med relevant kompetanse vet at rase er et meningsfullt begrep, samt at det er utenkelig at det opp gjennom årtusenene ikke skulle ha blitt akkumulert genetiske forskjeller mellom menneskelige populasjoner. Se for eksempel her, her, her, her, her, her, her, her, her, her, her, her, her, her, her, her og her for litt stoff som underbygger dette. Og den som vil ha ytterligere en god del referanser, vil kunne finne det her. For en grundig drøftelse (på norsk), se her.

En av dem som stadig snur det hele på hodet, ved å hevde at bare det å tro at raseforskjeller eksisterer gjør en person til deskriptiv ekstremist, er Lars Gule. I går fikk han kommentaren Finnes gule mennesker i Gules verden? fra professor ved Universitetet for Miljø- og Biovitenskap (UMB), Peder Tyvand (utdrag fra Verdidebatt):

Lars Gule lever i en lett fargeautistisk verden hvor det ikke er lov å se forskjell på gule, røde, hvite, brune og svarte mennesker. I Gules realitetsfiltrerte konsensus-verden kan vi bli «klassiske rasister» bare ved å stille visse spørsmål:

  • Er vestafrikanere dyktigere til å løpe raskt enn andre menneskeraser?
  • Er østafrikanere dyktigere til å løpe langt enn andre menneskeraser?
  • Er afroamerikanere dyktigere utøvere av rytmisk musikk enn andre menneskeraser?
  • Er hvite europeere dyktigere billedkunstnere enn andre menneskeraser?
  • Er østasiater dyktigere i gymnastikk enn andre menneskeraser?
  • Er jøder dyktigere i naturvitenskap enn andre menneskeraser?

Enda verre blir det om vi vinkler slike spørsmål negativt:

  • Er folk fra de britiske øyer mer utsatt for å få hudkreft enn andre menneskeraser?
  • Tåler kinesere melk dårligere enn andre menneskeraser?
  • Har arabere mer aggressivt gemytt enn andre menneskeraser?
  • Er vestafrikanere svakere i matematikk enn andre menneskeraser?

Det er ikke våre svar på slike spørsmål som stigmatiserer oss. Bare det at vi stiller dem, er mer enn nok. Gule drar rasisme-kortet når vi stiller spørsmål av denne typen. Gule mennesker finnes egentlig ikke for Gule.

Les Tyvands kommentar i sin helhet på Verdidebatt.

For ordens skyld: Tyvand er kjent som en hard kritiker av darwinismen, og det er bare en minoritet blant fagfolk som er enig med ham på det området. Det forhindrer ikke at han som mangeårig professor ved UMB vet mye om biologi. Og utvilsomt svært mye mer enn Gule.

 


«En statlig norm for livsfortolkning»

02.06.2013. Kari-Mette Walmann Hidle disputerer for phd-graden ved Universitetet i Agder, tirsdag 4. juni 2013 klokken 1015, med avhandlingen:

En statlig norm for livsfortolkning: En analyse av ”Felles ekteskapslov for heterofile og homofile par” ved hjelp av Robert C. Nevilles teori om symbolsk engasjement.

Pressemeldingen lyder som følger:

Gjennom “Felles ekteskapslov for heterofile og homofile par” ble en rekke endringer i den norske barne- og familielovgivningen vedtatt. Avhandlingen presenterer forprosessen til reformen som eksempel på et mangfoldig samfunns tilnærming til institusjonalisering av normativitet i et felt som er knyttet til livets religiøse dimensjon.

Hidles utgangspunkt er som følger: Når et mangfoldig samfunn utformer lover og ordninger som berører livets religiøse side, må alle forslag og argumenter gjøres sårbare. De må utsettes for kritikk på tvers av alle skillelinjer. Hidle er den første som presenterer den amerikanske filosofen og teologen Robert C. Nevilles arbeider på norsk. Internasjonalt er det første gang hans teori om teologi som symbolsk engasjement anvendes på et samtidig, empirisk materiale.

Neville forstår teologi som søken etter sannhet i de ytterste spørsmål. Han mener at mennesker deltar i virkeligheten gjennom fortolkning, og at denne deltakelsen skjer ved hjelp av tegn. Når mennesker engasjerer tegn i respons på tilværelsens grunn, det hellige, guddommelige eller ukrenkelige, beskrives dette som symbolsk engasjement. Teorien gir en komparativ forståelse av religion. Teologi begrenses ikke til å omfatte én spesiell religiøs tradisjon.

Hidle bruker analysekategoriene personlig identitet og normen for den primære menneskelige tilknytning som potensielt religiøse symboler i avhandlingen.

Å ha personlig identitet oppfattes som en del av det å være menneske. Det tas for gitt at personlig identitet er mulig og nødvendig. Men det finnes en rekke fortolkninger av hva personlig identitet er. Analysekategorien brukes til å avdekke og sammenlikne slike fortolkninger.

Et nyfødt barn er hjelpeløst avhengig av andre for beskyttelse og ernæring. Hvem forsømmer seg når barnet ikke mates? Svaret på det spørsmålet avhenger av hvem barnet oppfattes som tilknyttet til i utgangspunktet. Det kan for eksempel være staten, klanen, begge foreldrene eller bare mor. Normen for den primære menneskelige tilknytning brukes til å avdekke og sammenlikne fortolkninger av dette.

Barne- og likestillingsdepartementet forutsatte at lovgiver med felles-ekteskapslov ”ikke blander seg borti” de religiøse sidene ved ekteskapet, og at man følgelig ikke trengte å kommentere ”teologiske argumenter” mot forslaget. Men Hidle finner at fortolkninger av de to kategoriene engasjeres som religiøse symboler i gjeldende lovgivning, inkludert FNs barnekonvensjon.

Analysen demonstrerer at reformen forutsatte reforhandling av disse symbolene. Denne reforhandlingen utredes ikke og kommenteres knapt i departementets forarbeider. Dermed forsømmes sentrale etiske problemstillinger i lovarbeidet. Hidle peker på en rekke motsigelser og uklarheter både i forarbeidene og de analyserte høringsuttalelsene. Hun viser at felles-ekteskapslov var en ensrettende reform som gjør én aktørs norm til norm for alle borgeres livsfortolkning i et mangfoldig samfunn.

Avhandlingen demonstrerer svakheter ved Barne- og likestillingsdepartementets vurderinger omkring hva slags vekt og relevans innspill fra religion- og livssynsinstanser bør gis i et lovarbeid med religiøse aspekter. Hun erstatter departementets dikotome enten-eller-logikk med en integrert modell basert på vag teori, en tilnærming som gir bedre forutsetninger for å forstå, vurdere og vekte argumenter knyttet til religioner og livssyn i offentlig debatt.

Personalia

Hidle vokste opp på Nesodden i Akershus og flyttet til Sørlandet i 1991. Hun tok bachelorgrad med fordypning i økonomiske og administrative fag i 2004. I 2007 tok hun mastergrad i kristendom ved Høgskolen i Agder med avhandlingen ”Hva er sammenhengen mellom teologi og samfunnssyn i Lausannebevegelsens primærdokument fra 1974, Lausannepakten?” Hidle vikarierer som universitetslektor ved Institutt for religion, historie og filosofi på UiA.

Kontaktperson

Kari-Mette Walmann Hidle, e-post: kari.m.hidle@uia.no, mobil: 975 144 39.

Hentet fra doktorandens blogg.

 


Alt skulle bli så bra når bare 68'erne fikk gjennomført alle reformene sine

01.06.2013. Denne læreren har fått nok. Den oppsiktsvekkende, sjokkerende og rørende historien til læreren Ellie Rubenstein tar nettet med storm etter at hun publiserte videoen på Youtube. Se saken hos Dagbladet.

 


Der ytringsfriheten uthules vil demokratiet forvitre

01.06.2013. Det svenske demokratiet har viklet seg inn i alvorlige problemer. Ekskluderingen av den svenske politikeren Olle Engström (M) for noen dager siden (på bakgrunn av et leserinnlegg han skrev) gir oss nok en bekreftelse på at problemene stikker dypt. Se min VD-artikkel om manglende ytringsfrihet i Sverige.

 


Utleier kan ikke kreve at leietager forstår norsk eller engelsk

01.06.2013. Man skulle tro det ville være kurant at en utleier krever av sine leietagere at de forstår norsk, svensk dansk eller engelsk; eventuelt et annet europeisk språk man selv behersker. Men, nei, Diskrimineringsombudet mener et slikt krav vil være urimelig, kan Aftenposten fortelle.

 


Arkiv over tidligere norske forsider

 


Home page.

 


 

 
 



Søk i HonestThinking



Some material has been made available in English.

 


Stiftelsen Fritt Ord innvilget meg i 2008 forfatterstipend. Resultatet er det politiske essayet Selvmordsparadigmet, som ble lansert på Litteraturhuset i Oslo 6. mai 2010.

Min tese er at den vestlige sivilisasjon er i ferd med å begå selvmord, og at det som ødelegger sammenhengs- og bærekraften i våre samfunn, er en serie med forhold som har sine røtter i et intellektuelt paradigme som nekter å snakke sant om menneskets natur, og som derfor fører oss inn i skjønnmalende utopier på det ene området etter det andre. Satt på spissen kan man si at vi som samfunn primært er opptatt av hvilken politisk virkning ulike utsagn har, og i mindre grad opptatt av om utsagnene stemmer med virkeligheten. Vitenskapelig og faktisk korrekthet er altså byttet ut med politisk korrekthet. Noen viktige stikkord i så måte er rase/etnisitet, kjønn, islam, makt, autoritet, skolevesen, demokrati, innvandring og integrering.

Mer informasjon, inkludert forord, etterord og smakebiter fra essayets ulike kapitler og appendikser, finnes på Selvmordsparadigmet.no.

Selvmordsparadigmet skal finnes i bokhandlene, men kan alternativt bestilles direkte fra Kolofon/Koloritt Forlag.

 


 

Så spørsmålet er: hvordan håndterer vi dette fenomenet med masseimmigrasjon, som er et relativt nytt fenomen? Den viktigste innsikten til ny, seriøs forskning er at manglende økonomisk og kulturell integrering skaper en ekstremt farlig sosial situasjon. Hvis du tviler på dette, ta en tur gjennom Londons østkant, banlieuene i Paris eller forstedene i Stockholm som nylig var i flammer. Du vil se kroniske integreringsfeil.

Niall Ferguson, intervjuet av Torbjørn Røe Isaksen, Minerva, 27.06.2013

 

 

Kritikere av Fritt Ords har hevdet at [Peder Are Nøstvold] Jensen ytrer seg fritt på nettet og i aviser, og at hans ytringsfrihet dermed er ivaretatt. Nei, sier jeg, ikke så lenge han nektes adgang til arenaer som er åpne for hans ideologiske motstandere.

Sara Azmeh Rasmussen, La Fjordman skrive bok, NRK Ytring, 17.06.2013

 

Og burde ikke den politiske debatten etter 22. juli ta sikte på å skape dialog mellom ulike politiske posisjoner, slik at vi unngår å låse oss i polariserte fronter?

Svein Østerud, Debatten som forstummet, Prosa, Nr 3 / 2013 (side 38)

 

Jeg tror ikke på lykke. Det er noe man kjenner streif av to ganger i året hvis man er heldig. Jeg søker ikke lykke, jeg søker tilfredshet, jeg søker tilhørighet. Det er mye, mye viktigere.

Anne Holt, til Natt & Dag, sitert i Vårt Land, 20.06.2013 (side 3)

 

Den här gången höll de på i fem dagar. Sedan blev de trötta och gick hem. Det var varken polis eller föräldrar som fick dem att sluta kasta sten och bränna bilar – de blev bara trötta. [...] Upploppen för en månad sen var bara en försmak av det som kommer att drabba Sverige. Ungdomar som känner utanförskap och radikaliserade unga är en tickande bomb.

Ali al-Djaber («själv troende muslim ... aktiv fritidsledare sedan fem år tillbaka»), Jag har förlorat många ungdomar, Expressen, 17.06.2013

 

De skriver bare om muslimer og «alle oss andre». Annen forskning på innvandrere i Vesten viser at det som har mest å si er etnisk tilhørighet.

Olav Elgvin (islamforsker, Fafo), kommenterer en undersøkelse (utført av Fafo, UiO og Civita) om ulike gruppers holdning til rettsstaten, Vårt Land, 15.06.2013 (side 25)

 

Man kan ikke si at vi ikke vil gi opphold til asylsøkere fra Somalia fordi de ikke integreres. Det blir for dumt.

Amal Aden, kommenterer uttalelser fra Morten Ørsal Johansen (innvandringspolitisk talsmann, Frp), - Somaliere har vanskeligere for å bli integrert enn andre, Dagbladet, 10.06.2013

 

Siden nazismen og kommunsimen har vi ikke set noget så hadskabende og racistisk som multikulturen. Som jeg gang på gang har påvist er dens implicitte præmis Verdenskommunisme. Uden denne præmis falder alle multikulturens rationaler sammen som et korthus og den viser sig at være et simpelt og råt overgreb, som sine ideologiske forfædre. Den er helt enkelt illegitim.

Søren Ferling, Verdidebatt, 03.06.2013

 

Frykten er ikke velbegrunnet. Den er overdreven. Det viser nettopp uttalelsene til den aktuelle politikeren.

Lars Gule, Ingen trussel mot demokratiet, Verdidebatt, 02.06.2013. Gule kommenterer den siste tids opptøyer i Sverige og et bekymret leserinnlegg i Borås Tidning av politikeren Olle Engström (Moderaterna)

 

Nei, Anfindsen er ikke en nyttig stemme. Han kaster bort sitt talent på å formidle ekstreme virkelighetsoppfatninger og normativt forkastelig posisjoner - nemlig rasisme. Joda, han formulerer seg sivilisert og forsøker å belegge sine påstander. Men gjør det dårligere, langt dårligere, enn mange klimaskeptikere som benekter den vitenskapelige konsensusen omkring menneskeskapte klimaendringer.

Lars Gule, Intet å lære av Anfindsen, Verdidebatt, 01.06.2013

 

Om det finnes [intelligensmessige] forskjeller mellom etniske grupper, er et godt utforsket felt. Men jeg akter ikke her å gjengi andres resultater, langt mindre gi uttrykk for min egen mening. Ellers måtte jeg leve med frykten for å bli bombardert med egg under forelesningene. Dessverre er det ikke mulig å diskutere dette på fornuftig vis.

Professor Detlef H. Rost, Der Spiegel, 06.05.2013 (oversatt av HT)

 

Racisme og fremmedfjendskhed skal kriminaliseres og jages. I et demokrati går det ikke an at finde på undskyldninger, f.eks. at der er noget galt med flygtninge- og indvandrerpolitikken.

Svensk rigsdagsmedlem, 1997, sitert av Morten Uhrskov Jensen, Jyllands-Posten, 22.04.2013

 

[...] og alle seriøse advokater bør jo vite at man ikke går ut offentlig med opplysninger fra klientmøter.

Geir Lippestad i sin bok om Anders Behring Breivik (side 138), sitert av Mona Høiness, Det vi ikke kan stå for, Aftenposten, 06.05.2013

 

Lippestads problem er at han snakker der han skulle tie, mens media tier der de skulle snakke.

Anders Ulstein, En kritisk offentlighet?, Document, 22.04.2013

 

Å svekke folk sine utsagn gjennom å mistenkeliggjøre eller bannlyse deres politiske ståsted er debattmessig grovt usaklig.

Ben Økland diskuterer Vårt Lands intervju med Tor Bach (se nedenfor), Verdidebatt, 20.04.2013

 

[Tor Bach, redaksjonssekretær i magasinet Vepsen,] mener ekstreme synspunkter normaliseres ved at ekstreme personer har fått større plass i avisdebatten.
- Redaktørene hyller sin egen ytringsfrihetsfundamentalisme. Man behandler ekstreme synspunkter som verdifulle, normale meninger. Redaktørene preges av en fullstendig udokumentert tankegang om at dersom man setter disse meningene på trykk, vil det hindre vold.
Bach peker ut Aftenposten som versting.
- De lar de villeste raseteoretikere og konspirasjonsteoretikere slippe til på kronikkplass. Kritikere stemples som motstandere av ytringsfriheten. Man har et tungt ansvar hvis man normaliserer ekstreme synspunkter fra mennesker som mener at afrikanere er mentalt tilbakestående, at europeere er genetisk mer høyverdige og at muslimer er her for å overta landet.

Aftenposten refses av ekstremistjeger, Vårt Land, 19.04.2013

 

Rasistisk er lettare; det kan definerast: meiner du at visse menneskegrupper står over andre, er du rasist. (Å påstå at menneske er forskjellige, har derimot ingen ting med rasisme å gjera.)

Professor Sylfest Lomheim, i sin faste språkspalte i Klassekampen, 17.04.2013

 

Uansett hvilken side av det ideologiske spekteret meningene måtte komme fra, er det takhøyde for dem i Aftenposten – enten skribentene heter Amal Aden, Magnus Marsdal, Bjørn Stærk eller Mohammad Usman Rana.

Knut Olav Åmås, kultur- og debattredaktør, Aftenposten, 13.04.2013

 

Drep forestillingsevnen, lobotomér hjernen, kastrér og operér! Bare da kan kjønnene bli like. Inntil da må vi leve i naturens demoniske turbulens.

Camille Paglia, sitert av Klassekampen, Skjønnheten og udyret, 08.03.2013, side 16

 

Feminismen har overskredet sin egentlige misjon om å søke politisk likhet for kvinner, og har endt opp med å avvise omstendighetene, det vil her si den menneskelige begrensningen som ligger i naturen eller skjebnen.

Camille Paglia, intervjuet av Birgitte Hiutfeldt Midttun, Klassekampen, Skjønnheten og udyret, 08.03.2013, side 19

 

Det genetiske vrøvlet til Ole Jørgen Anfindsen og andre er i vår tid avvist som uvitenskapelig vissvass.

Ben Økland, Grenseløst sludder, Verdidebatt, 02.03.2013

 

Politisk ekstremisme er ikke et nøyaktig begrep. Ofte brukes det nokså fritt som merkelapp på avvikende meninger. Noen mener radikale meninger i seg selv er en form for ekstremisme, men dette er et sidespor. Så lenge de politiske ideene respekterer menneskerettighetene, de demokratiske spillereglene og rettsstatens prinsipper, faller de utenfor enhver rimelig definisjon av ekstremisme.

John Olav Egeland, Det ekstreme venstre, Dagbladet, 11.02.2013

 

Hvis Anfindsen er det klareste lyset på den ekstreme [sic] høyresida, står det dårlig til. Han har en effekt på ca. 15 watt.

John Olav Egeland, En ekstrem konkurs, Dagbladet, 06.06.2012

 

De har ekstreme meninger, men de er ikke syke av den grunn.

Annemarte Moland, introduserer fire av vitnene i Breivik-saken for seerne, NRK, 05.06.2012

 

Nordmenn er ikke så fordomsfulle som du, Strømmen og Gule later til å tro: nordmenn aksepterer de fleste, men vi aksepterer ikke tilbakestående verdisystemer og verdensanskuelser og spesielt ikke anskuelser som institusjonaliserer jødehat, homohat, kvinneforakt og forakt for annerledes tenkende.

Kommentar av innsenderen Filosofen, på Olav Elgvins blogg Muslimprosjektet

 

Därför är det alldeles utmärkt om kvinnohatare/rasister skräms till tystnad. Det är en helt nödvändig försvarskamp.

Twittermelding fra Simon Fors (vänsterpartistisk lokalpolitiker), sitert av Avpixlat

 

Michel Foucaults tilnærming reduserer kulturen til et maktspill, og lærdommene til en slags overdommeri i den endeløse “kampen” mellom undertrykte og undertrykkende grupper. Når hovedvekten forskyves fra innholdet av en ytring til makten som taler gjennom den, resulterer det i en ny type lærdommer som i sin helhet omgår spørsmål om sannhet og rasjonalitet, og til og med kan avvise disse spørsmålene som ideologiske i seg selv. Pragmatismen hos den avdøde amerikanske filosofen Richard Rorty har en lignende virkning. Den setter seg uttrykkelig opp mot ideen om objektiv sannhet, hvilket gir en rekke holdepunkter for å mene at sannheten er noe man kan forhandle om, og at det som til syvende og sist teller er hvilken side du står på. Hvis en læresetning er nyttig i kampen for å frigjøre gruppen din, så har du rett til å forkaste alternativene.

Roger Scruton, Den store bløffen, Document.no, 04.01.2013 (opprinnelig publisert i Aeon Magazine)

 

- Ser du noen autoritære trekk å reagere mot i Norge i dag?
- Det er for mange i majoriteten som mener de har et mandat fra det gode, særlig på den liberale venstresiden og blant sosialdemokrater.

Anne Grete Preus, intervjuet av Knut Olav Åmås, Aftenposten, 23.12.2012

 

Facebook-høyre, som riktignok selv benekter at de eksisterer, er spesielt. Man får ofte en opplevelse av at en del av det nettverket møter annerledestenkende som fiender og ikke med åpenhet og nysgjerrighet.

Thomas Hylland Eriksen, til Minerva, 29.11.2012

 

Jeg ville blitt glad dersom en del av disse folkene kunne bytte ut utropstegnet med et spørsmålstegn av og til.

Thomas Hylland Eriksen, til Minerva, 29.11.2012

 

Folk som fusker med fakta er det verste jeg vet.

Inga Bejer Engh, til Vårt Land (side 28), 01.12.2012

 

Kristendommen er en viktig del av det å være norsk. Den skal selvsagt ha særfordeler. Hvis innvandrere ikke tåler å se en kirke, har de bosatt seg i feil land.

Asle Toje, til Vårt Land (side 30), 24.11.2012

 

Det moderne liv og det å være kristen er en meget god kombinasjon. Vi trenger alle et ankerfeste.

Asle Toje, til Vårt Land (side 30), 24.11.2012

 

Guds hjerte vet vi ikke,
men vi vet
noe som overstrømmer oss
som et regn over hendene.

Guds hjerte, Rolf Jacobsen, fra diktsamlingen Sommeren i gresset,1956

 

Endelig tillegger hun meg et medansvar for terrorangrepet 22. juli, ettersom mine «ekstreme posisjoner» fikk begeret til å renne over hos Anders Behring Breivik. Dette er ikke bare tvilsomt, Lily [Bandehy], det er nedrig og sjofelt. Ekkelt er det.

Thomas Hylland Eriksen, Bandehys misforståelser, Aftenposten, 24.11.2012

 

Stick härifrån, ni har ingenting här att göra, det här är vårt område.

Politikvinnen Biljana (som ikke vil oppgi sitt etternamn, og som havnet i bakhold i sommer og fikk en stein kastet i ansiktet) forteller Sveriges radio om holdningen hun og hennes kollegaer møter hos innvandrerungdommer i Rinkeby. Polisbilar får förstärkta rutor efter stenkastning, SR, 07.11.2012

 

[Selv om] det finnes innvandrertette områder i [Sverige] som har betydelige sosiale problemer [så er bekymringen for utviklingen av no-go-soner og lignende] blåst ut av alle proporsjoner.

Øyvind Strømmen, Det mørke nettet, side 100 - 101

 

Ytringsfriheten er viktig, men man skal ikke bruke den til å komme med ytringer som provoserer andre

Kjell Magne Bondevik, til Søndagsavisa (NRK P2), 23.09.2012, sitert på Verdidebatt av Hans-Petter Halvorsen

 

Markus Lindholm er en av de mange kloke biologene som ikke tror at evolusjonslæren umuliggjør all humanisme. [...] Til slutt drøfter Lindholm sosialdarwinismen - biologenes forsøk på å drive politikk. Rasehygiene, skallemål og genetisk forfall der hvor de fattige (og derfor dumme) formerer seg i større hastigheter enn de rike og veltilpassede (og derfor intelligente). Innvandringsdebatten har lenge hatt en brun understrøm av biologisk amatørskap.

Trond Berg Eriksen, Darwin korrigert, anmeldelse av Markus Lindholms bok Evolusjon - naturens kulturhistorie, Aftenposten (Kultur, side 12 - 13), 16.09.2012

 

Det er viktig å påpeke at 'problemene' primært har å gjøre med fordommer i majoritetsbefolkningen, ikke egenskaper hos innvandrere. Men problematiske sider ved noen innvandreres livsstil, begrunnet i tradisjon, må også tas opp. På en ryddig måte.

Ragnar Næss, Venstresidens utfordringer, Klassekampen (side 23), 29.08.2012

 

Uten tvil passer biologiske forklaringer som hånd i hanske til Anfindsens univers, der etnisk nepotisme, genetiske allianser, raseforskjeller og husmødre er sentrale ingredienser.

Markus Lindholm, Biologi i farlig selskap, Morgenbladet, 23.08.2012

 

Hva betyr så dette? Det betyr at Norge er en del av Europa, Europa er en del av verden - om vi vil det eller ikke. Vi er en privilegert del, og det er ingen spesiell grunn til at vi skal være det, bortsett fra at vi har olje.

Elisabeth Reehorst, Å forholde seg til virkelighet, Klassekampen (side 22), 08.08.2012

 

Javel, ja. Det hører vel til sjeldenhetene at lett identifiserbare, hardtarbeidende, presumptivt
seriøse fagpersoner i Statistisk Sentralbyrå blir utpekt som rene sjarlataner i en norsk rettssal? Og med påfølgende oppfordring til granskning og evnt etterforskning av samme personer? Dette presterte den noble Anfindsen å gjøre til et hovedpoeng i sin "sakkyndige" erklæring. Han ga seg ikke med det. Han forsøkte også å frata to psykiatere deres faglige integritet, ved å komme med eventyrlige påstander vedrørende deres intensjoner og metoder.

Mort1 Bøhn, Verdidebatt, 11.07.2012

 

En har selvfølgelig hatt allverdens tålmodighet med en presset Anfindsen, som antagelig har forsøkt å gjøre seg tilforlaterlig seriøs, i et, etter mitt syn, flaut patetisk latterlige [sic] innlegg i en av landets viktigste rettssaker.

Mort1 Bøhn, Verdidebatt, 08.07.2012

 

Afindsen har vel tidvis vært sykelig opptatt av raser og IQ. Og nå fossror han og forsøker å fremstå som konstruktiv samfunnskritiker. Men den mannen har da i lang tid vært med på å piske opp en anti-islamsk stemning her i landet. Som for enkelte aktører i miljøet endte ut i tidenes terrorhandlinger med 77 drepte nordmenn. Hvorfor slippet VG denne brunsvidde apekatten til med innlegg?

Svein Olsen, kommenterer VG-innlegget Må ha mye flaks, 14.06.2012

 

Ervegullet som vart sanka
må du ikkje byte bort.
Lat oss halde høgt i ære
det som fedrane har gjordt.
Gløymer vi den gilde eie
skal vi nok ein gang bli var,
at vårt eige tun vi skjemde,
da det Norske ut vi bar.
Lat oss ikkje forfedrane gløyme
under alt som me vender og snur,
for dei gav oss ein arv til å gjøyma,
større enn nokon vil tru.

Veggdekorasjon, Værtshuset Bærums Verk (Norges eldste spisested), avlest 06.10.2011

 

Jeg tror det er uheldig for et demokratisk samfunn når det blir for stor avstand mellom hva folk tenker i sitt stille sinn og hva de våger å si offentlig.

Øyvind Brun Andersen, Å bygge et samfunn på kjærlighet, Verdidebatt, 25.05.2012

 

Det er ingen tvil om at norsk presse er venstrevridd, og det er slett ikke uproblematisk.

Åshild Mathisen, kommentator, Offerets makt, Vårt Land, 18.05.2012

 

Straffen har noe av den samme funksjonen som tilgivelsen. Dette sier den tyske filosofen Hannah Arendt med erfaringer fra rettsoppgjøret mot nazismen. Både straff og tilgivelse har som mål å sette en stopper for onde handlingers iboende og destruktive langtidsvirkninger.

Paul-Otto Brunstad, Terroristen - en av oss, Vårt Land, 27.04.2012

 

Jeg er kulturmarxist og stolt av det. Jeg ønsker innspill fra andre kulturer velkommen. Jeg ser at vår kultur er et resultat av mange, og at mangfoldet gjør oss sterkere. Andre kulturer vil aldri kunne overkjøre norsk kultur, for vår kultur er i konstant endring.

Bjørn Ihler, Jeg, en kulturmarxist, Aftenposten, 25.04.2012

 

Anfindsen påpeker at afrikanere ikke har oppnådd den vestlige sivilisasjons utviklingsnivå. Dette er selvfølgelig riktig. Men, det tok altså ca 100.000 år (eller noe slikt) før mennesket klarte å etablere slike sivilisasjoner (som vi kjenner dem). Å avslutte dette "kappløpet" i dag, i vår tid, og bruke "foto-finishen" for å definere enkelte folkegrupper som etternølere, og derfor, pr def, som intellektuellt inferiore, er selvfølgelig ikke holdbart. Om afrikanere skulle bruke to-fem-eller titusen ekstra år på denne utviklingen (eller en som ligner), ville det selvfølgelig ikke være signifikant ulikt.

Mort1 Bøhn, Verdidebatt, 07.03.2012

 

Og i det lange løp er vi alle døde. Det må jo også være noen grenser for hva vi i dag skal gjøre for å hindre at etniske nordmenn forsvinner fra jordens overflate. Det er ikke slik at vi eller noen annen «rase» eller etnisk gruppe kan ha noen garanti for at «vi» alltid vil eksistere. Det er faktisk en kjempeforskjell på å skulle hindre en etnisk gruppe i å bli assimilert/homogenisert inn i den større menneskeheten, og å skulle hindre klimaendringer – som vitterlig kan true hele menneskehetens livsgrunnlag. Jeg synes Anfindsen burde bekymre seg mer om klimaendringene enn om den «norske rases» overlevelse.

Lars Gule, Verdidebatt, 28.02.2012

 

[Jeg har] bevist at Gud ikke eksisterer. Det er enkelt, og jeg vet hva et bevis er.

Arve Meisingset, Verdidebatt, 26.02.2012

 

En trenger ikke brenne bøker for å ødelegge en kultur. Bare sørg for at mennesker slutter å lese dem.

Ray Bradbury (via radikal.net)

 

Konklusjonen rettspsykiaterne drar rammer alle høyreekstreme. Hvis Breivik er gal, er alle med samme politiske holdninger gale.

Tor Bach til Vårt Land, 03.12.2011

 

Endelig!

Manuela Ramin-Osmundsen (på Shoaib Sultans FaceBook-side, 01.12.2011) kommenterer Dagsavisens beslutning dagen før om å slette fra Nye Meninger mitt innlegg Rasisme og moralfilosofi, med den begrunnelse at det var rasistisk

 

Flere sitater her >>>


HonestThinking ønsker å spille en konstruktiv rolle i norsk samfunnsdebatt, og opptre med respekt overfor både innvandrere og norske meningsmotstandere. Vi anmodet på forsommeren 2005 Senter Mot Etnisk Diskriminering (SMED) om å se nærmere på våre nettsider, for å få en vurdering av disse i forhold til SMEDs etiske retningslinjer. Les mer >>>


SSB og juks med innvandringstall

 

HonestThinking påviser at SSB har presentert misvisende fremskrivninger for den demografiske utviklingen i Norge. Bakgrunnsinformasjon, tallmateriale og sitater som dokumenterer disse påstandene, er lagt ut her.

 


 

HonestThinking er viet til og forpliktet på ærlig tenkning. Ærlig tenkning er ikke det samme som sann tenkning, for det er mulig å tenke ærlig, men ta feil. Derfor er ærlig tenkning ikke det samme som objektiv tenkning heller. Det å tenke ærlig er en streven etter å forstå virkeligheten på en korrekt måte. Dette innebærer dels en forpliktelse til å være ærlig med hensyn til alt man publiserer. Men vel så viktig er at ærlig tenkning involverer en kompromissløs forpliktelse til aldri, aldri å undertrykke eller fortrenge relevante data, selv når disse kolliderer med egne overbevisninger. En slik tilnærming til data kan i visse tilfeller medføre smertefulle revisjoner i ens oppfatninger. Det er dette HonestThinking dreier seg om! Les manifestet i sin helhet.



 

Flerkulturelle samfunn - respekt for muslimer og islam

 

Dagens innvandrings- og integrasjonspolitikk er dypest sett respektløs overfor både muslimer og islam, for den har som en stilltiende forutsetning at muslimene vil bli som oss. Man sier man har respekt for islam og muslimer, men man forventer at muslimene oppgir sine ortodokse trosoppfatninger når de kommer til oss. Man antar samtidig at islam vil reformeres og moderniseres så snart muslimene bare integreres og får smaken på vår egen kulturs fortreffelighet. Dette er kultursjåvinisme på sitt råeste! Den uuttalte forutsetingen for dette scenariet er at vår sivilisasjon er islam overlegen. Les mer her.


Trusler mot demokrati og menneskerettigheter

Menneskerettigheter og demokrati står under press. En vesentlig trussel mot disse kommer fra den vestlige verden selv, i form av uærlig eller manglende tenkning. Det finnes en særegen vestlig form for “toleranse” som er så “tolerant” at den også tolererer totalitære og antidemokratiske ideologier. En uutalt eller ugjennomtenkt antagelse som ligger til grunn for en slik holdning er at alle kulturer, livssyn og religioner egentlig er like gode. Som følge av denne antagelsen avskjærer man seg selv fra en våken og kritisk tilnærming til totalitære og antidemokratiske ideologier. Les hele artikkelen.


Send epost til postmaster at honestThinking.org (erstatt ' at ' med '@') dersom du har artikler du ønsker at vi skal lenke opp eller publisere. Vi er åpne for kvalitetsbidrag fra alle.