Header image  
Kultur, politikk, vitenskap, filosofi  
 

 
 
Tanker teller
 

HonestThinking er viet til
kultur, politikk, vitenskap og filosofi
:

Generelt manifest
Innvandringspolitisk manifest
Permalenker

 


Tidligere venstreekstremist advarer mot venstreekstremisme

30.07.2013. Jeg har en fortid på den radikale venstresiden. Det var et politisk syn uten rom for tvil. I dag er det flere av mine gamle politiske venner som lurer på om endringen skyldes at jeg er blitt gal. Det er journalist Lars Akerhaug som skriver dette i sin Minerva-artikkel En tur til psykologen kanskje?. Han skriver dessuten (mine uthevelser):

Frem til 2007-2008 var jeg en del av ytterste venstre fløy av norsk politikk. Jeg var aktiv i såkalt «antiimperialistisk arbeid» i blant annet Palestinakomiteen og Komiteen for et Fritt Irak, i antiglobaliseringsbevegelsen, RV og AKP (nå partiet Rødt). Jeg var altså en del av den radikale venstresiden. Noen vil si at jeg var en «ekstremist». Kanskje var jeg også mer ytterliggående enn andre på den radikale venstresiden.

Mange allierte
Likevel var det ikke vanskelig å finne meningsfeller eller politiske allierte. Etter opptøyene i Gøteborg i forbindelse med EU-toppmøtet i 2001 var det en stor og voldsom diskusjon på den radikale venstresiden om voldsbruken. Et flertall var mot. Men vi, et nokså stort mindretall, fikk støtte også fra godt voksne tillitsvalgte og aktivister.

Da jeg sammen med flere andre AKP-ere og RV-ere startet «Komiteen for et Fritt Irak» satt jeg i ledelsen av RV. Budskapet vi fremførte i offentligheten var kort oppsummert et forsvar for drap på norske og internasjonale styrker i Irak. Det skjedde med aksept og etter hvert støtte fra Rød Ungdom og Rød Valgallianse.

Men disse radikale standpunktene var ikke noe som kun ble fremført av ytterliggående grupper. Vi fikk gehør. Og det å skaffe politisk støtte for slike kampsaker var et strategisk mål. Jeg deltok i møter med organisasjoner som AUF, LO og Norsk Folkehjelp i forbindelse med arbeid for palestinernes sak, eller mot norsk deltakelse i de internasjonale operasjonene i Afghanistan og Irak. I dag synes jeg det er vanskelig å forstå at slike organisasjoner overhodet ville ha noe med oss å gjøre. Jeg skjønner ikke hvorfor vi ikke ble møtt med mer motstand. Det var selvsagt ikke slik at vi alltid møtte åpne dører. Men jeg kan ikke huske en eneste gang å ha blitt møtt med et kontant svar av typen «dere vil vi ikke ha noe med å gjøre, dere er for radikale».

Den gangen tenkte jeg naturlig nok ikke slik: For oss ga samrøret med seriøse organisasjoner legitimitet for vår radikale dagsorden.

[...]

Jeg vet ikke. Trolig var det en gradvis prosess. Men jeg husker at jeg var fast overbevist om den tvingende nødvendigheten av revolusjon. En annen verden var ikke bare mulig, men nødvendig. For de venstreradikale er denne revolusjonen den eneste løsningen på alle samfunnets problemer.

[...]

Min politiske aktivisme på venstresiden dreide seg etter hvert mer og mer om støttearbeid for ymse såkalte frigjøringsbevegelser i andre land. Venstresidens støtte til grupper som dyrker vold og hat er umoralsk.

[...]

Kanskje var jeg for langt ute på venstresiden. For ekstrem. Å beskrive hva det var som gjorde at jeg endret syn er likevel vanskelig.

Kanskje skjedde det noe på et morgenmøte i en avisredaksjon i Oslo. Vi diskuterte en bølge av gruppevoldtekter i hovedstaden. En journalist hadde gravet frem tall som viste at det store flertallet av gjerningsmennene var asylsøkere fra Somalia. «Det går det ikke an å skrive om», var reaksjonen fra nyhetssjefen. Underforstått at omtale av dette ville skape fordommer.

Jeg husker jeg reagerte i det stille. Hadde lyst til å ta til motmæle. Jeg var fortsatt en uerfaren journalist. Jeg turte ikke. Men jeg var dypt skuffet. Reaksjonen minnet meg om hvordan den radikale venstresiden skriver om virkeligheten når den ikke passer med deres prinsipper.

[...]

At begge eksemplene dreier seg om minoriteter i det norske samfunnet, er neppe tilfeldig. For meg, som hadde bygget en stor del av min politiske identitet på forsvar for dem jeg mente Vesten utnyttet, utbyttet og undertrykket, ble en nyansering av historiene her, et viktig vendepunkt. Og det er kanskje nettopp på dette området den venstreradikale tenkemåten har et sterkest hegemoni i media og akademia. Jeg er fortsatt en tilhenger av et inkluderende Norge, som tar i mot flyktninger som trenger beskyttelse og som bidrar til integrering, men samtidig godtar at kulturelle forskjeller er noe vi må leve med i et moderne samfunn. Men der venstresidens instinktive reaksjon har vært å skyve slike saker under teppet, mener jeg utfordringene som følger med innvandringen, må opp i dagen og diskuteres.

Sykdomserklæring
For meg har et oppgjør med venstresiden å tenke på også betydd at mange i mitt gamle radikale miljø har reagert ganske skarpt.. Selv om det ikke har vært et spesielt offentlig oppgjør og til tross for at glideflukten har vært gradvis og tatt mange år. Til en viss grad har jeg latt meg ryste av fiendtligheten jeg møtes med fra en del av mine gamle venner.

En ledende tillitsvalgt i Rødt formulerte det slik i en tekstmelding: «En tur til psykologen kanskje?» Senere har jeg mottatt en melding med likelydende innhold fra et Rødt-medlem på Facebook. Meldingene kan nok tolkes i lys av mitt personlige bekjentskap med avsenderen. At noen kan bli forundret over at en person som i 2007 tilhørte det mest radikale miljøet i partiet Rødt, i dag er tilhenger av et liberalt demokrati, er heller ikke merkelig.

Likevel er det noe symptomatisk og ubehagelig med at uenighet diagnostiseres som en psykisk lidelse. Det peker tilbake på et verdenssyn der det ikke er rom for tvil. Hvor man legger til grunn at det kun kan finnes et riktig svar, en fasit, en revolusjonær sannhet. Jeg er glad for at jeg ikke tenker slik lenger.

Les artikkelen i sin helhet hos Minerva.

 


Tidligere islamist advarer mot islamisme

30.07.2013 (oppdatert 31.07.2013). Manden der satte verden i brand under Muhammedkrisen har ændret holdning. En af de seneste års mest markante og radikale danske islamister, tidligere imam Ahmed Akkari, advarer nu mod det miljø og den tankegang, han selv har været en del af og fortaler for. Det er Berlingske Tidende som melder dette. Se også omtale av saken i Jyllands-Posten, Aftenposten, Dagbladet og NRK.

Kendt psykiater: Derfor skaber islamisme kriminalitet:

Radikal islamisme er en reel og voksende trussel mod det danske samfund, og det er på tide, at politikerne vågner op.

Sådan siger retspsykiater og forfatter Henrik Day Poulsen, der står bag en bog om fanatisme og jævnligt møder islamismen i sit arbejde med kriminelle.

Den erfarne retspsykiater støtter den tidligere islamist og prædikant Ahmed Akkari, som i går i et opsigtsvækkende interview i BT advarede mod sine gamle trosfæller. Ifølge Akkari hverver de islamistiske miljøer i stigende grad kriminelle og udstyrer dem med et religiøst had til det danske samfund. Troen bruges til at retfærdiggøre lovbrud og angreb på danske interesser og værdier, fortæller den tidligere imam, og det billede genkendes af Henrik Day Poulsen.

 


Etablert av åndssvake slendrianateister

28.07.2013 (oppdatert 31.07.2013). Slik puritaneren er besatt av sex, er nyateisten besatt av religion. Og slendrianateister som Ricky Gervais har opphøyd intellektuell sløvhet og latskap til en dyd, skriver Håvard Nyhus, redaktør i Natt&Dag, i sin Dagblad-kronikk Den åndssvake nyateismen:

Hver dag sitter krimforfattere, avdankede komikere, surmagede evolusjonsbiologer og andre nyateister foran skjermen og tror at de arresterer selve ideen om en Gud.

Dette er noen av godtkjøpstankene de lirer av seg: OK, om han skapte verden, hvem skapte Gud? Hvorfor ventet han så lenge med å sende Messias til jorda? Hva med alle dem som levde tidligere? Eller i andre land?

Eller som en sarkastisk Ricky Gervais tvitret 7. juli: «We cannot KNOW that Santa definitely doesn't exist.»

Ja, hva er liksom forskjellen på julenissen og Gud? Er det ikke like mange beviser for begge?

Eller de hevder å avdekke alvorlige motsigelser og paradokser - forhold som kan skake selve grunnlaget for troen:

Treenigheten? Hvordan kan noe være tre og én på samme tid? Om Gud er så allmektig - kan han skape en større stein enn han selv kan løfte? Hvordan kan han snakke til flere mennesker på samme tid!? Han kan ikke være fullkommen og allmektig om ondskap finnes. Haha! Logisk brist!

Slik sitter de ved tastaturet og tror at de kommer opp med glupe iakttakelser mens de highfiver hverandre med favourites og retweets.

Man kan ikke annet enn å slå seg til panna.

«Pop-sosiologi er latskapssosiologi for folk med raske hoder», uttalte Harald Eia til Morgenbladet 30. mai. Han mente at Pierre Bourdieu (1930?2002) har fått så sterk innflytelse fordi teoriene hans er så besnærende - og lett tilgjengelige. De gir leseren en opplevelse av å gjennomskue andres motiver og smakspreferanser. Stikkordet er opplevelsen. Som den tidligere sosiologistudenten Eia innrømmet: «Det gir en følelse av å gjennomskue ting, mer enn at en faktisk gjennomskuer noe.»

Den lettvinte religionskritikken setter de samme mekanismene i spill. Den nærer seg på en forestilt evne til å se gjennom andre («Religiøse er som barn», som Richard Dawkins har uttalt). Som hos Bourdieu handler det om distinksjoner, om mer eller mindre bevisste strategier for å markere distanse og revir høyere oppe i hierarkiet. Også her er metoden preget av intellektuell latskap og enkle skjemaer. Impulsen er gjenkjennelig. Det er den samme som drev Erasmus Montanus. Fornemmelsen av overlegenhet.

Nyateisten er den veslevoksne jenta som etteraper en forestilling om de voksnes rasjonalitet. Det er bondestudenten som prøvesmaker på kunnskapens tre og bestemmer seg for at alle i hjembygda er dumme.

Det er den ferske studenten som sitter og doserer i kantina, i stedet for å komme seg ned på lesesalen.

Det er den twitrende tåpen som tror han kan outsmarte en hel fagdisiplin på 140 tegn.

Denne hybrisen gjør at nyateisten kan presentere «gode poenger» i hellig overbevisning om at han faktisk reiser nye og lammende innvendinger mot Guds eksistens. At han reiser problemstillinger som teologien, en 2000 år gammel fagdisiplin som har mønstret Vestens skarpeste hjerner, ikke har tenkt på eller «behandlet» for lengst.

Les kronikken i sin helhet i Dagbladet.

Se også Den kunnskapsløse. Det er mulig Håvard Nyhus skriver som en spøk for å lokke idioter som meg ut i lyset. Inntil det avkreftes håper jeg han for framtida fokuserer på å redigere sin hypertrendy gratisblekke. Av Jonas Bergland, lege og komiker.

Se dessuten: Gud hjelpes!. Nyateistene insisterer på at de skårer det ene målet etter det andre og ler hånlig når de blir bedt om å bidra med noe annet enn ståk og heiarop. Håvard Nyhus, redaktør i Natt&Dag.

HonestThinking kommenterer: Den som vil ha en populærvitenskapelig og lettlest bok som dokumenterer at Dawkins har svært mye bedre greie på biologi enn filosofi og teologi, kan f.eks. lese Bjørn Are Davidsens bok Svar på tiltale (se min omtale på VD).

 


Når kartet ikke stemmer med terrenget

27.07.2013. Det er stor forskjell på kunnskapen om politikk mellom kvinner og menn i Norge. Denne forskjellen er størst her i landet sammenlignet med ni andre land.I følge en internasjonal undersøkelse kan kvinner generelt mindre om politikk enn menn.Slik er det i Australia, Canada, Colombia, Hellas, Italia, Japan, Sør-Korea, Storbritannia, USA og i Norge. Det er Arne D. Danielsen som skriver dette i et innlegg på Verdidebatt. NB: Også diskusjonen etter hovedinnlegget inneholder en rekke lesverdige kommentarer.

 


Hvorfor slipper myndighetene dem inn i landet?

26.07.2013. Hittil i år er flere rumenere enn nordmenn pågrepet eller mistenkt for grove tyverier i Oslo. Også i andre byer er rumenske vinningskriminelle et problem. - Basert på vår kunnskap, er mange av de pågrepne romfolk. Det ser vi blant annet på navn og hvor i Romania de er fra og ikke minst det de selv opplyser i politiavhør og i retten, sier politioverbetjent Geir Ellefsen ved etterretning og vinningsavsnittet i Oslo. [...] I [tiden etter 2009] er antall pågrepne rumenere for vinningskriminalitet økt stort. I første halvår i år utgjør rumenere mer enn det dobbelte av de fire neste landene på listen. Det er VG Nett som melder dette.

HonestThinking kommenterer: Noe er alvorlig galt med romfolk/sigøynere, og kulturen deres er inkompatibel med vår. Å gi dem fri adgang til landet er uansvarlig. Utvisning av kriminelle hjelper ikke, da de bare kommer tilbake for å fortsette der de slapp (se VG Nett).

Når noen oppholder seg i et fremmed land, må man kunne forvente at de avstår fra enhver form for kriminalitet. Folk som ikke går med på det, har ingen ting her å gjøre. Og det er myndighetenes ansvar å sette ned foten når noen misbruker friheten som Schengen-avtalen gir, slik romfolk/sigøynere konsekvent har gjort de siste årene. Jeg har tidligere tatt til orde for at det innføres visumtvang for rumenere, slik at vi kan ønske velkommen rumenske forskere, ingeniører, leger, turister og andre som kommer hit med ærlige hensikter, samtidig som vi kan nekte innreise til folk som ikke bør være her. Schengen-avtalen må sies opp eller modifiseres.

 


Hyklerkordeltakernes venstreekstremismeblindhet

26.07.2013. Double standard: «a set of principles that applies differently and usually more rigorously to one group of people or circumstances than to another» (Merriam Webster Dictionary). Dette er utgangspunktet for en VD-artikkel av signaturen Anders Anfinds1. Han avslutter slik (fete typer i original):

Tilsvarende eksempler på at ekstremvenstre er like menneskefiendtlig som ekstremhøyre er mange. En ekstremvenstretilhenger som angriper ekstremhøyre er derfor en patetisk svermer som angriper fliser i andres øyne og ignorerer bjelken i sitt eget. Kanskje er ikke han/hun bare en patetisk svermer, men også indirekte en agitator for massive menneskerettighetsbrudd.

Så hva burde være lakmustesten for hvem vi aksepterer og ikke aksepterer som deltaker i det offentlige ordskiftet? Min mening har alltid vært at det bør være om vedkommende er demokratisk innstillt eller ikke. Jeg har imidlertid skjønt, både ved å lese VD-debatten om Fritt Ords stipend-tildelelse til Peder Nøstvold Jensen, og ulike kronikker skrevet i forbindelse med 2-årsdagen for Breiviks forbrytelser, at jeg kanskje er i mindretall her. Det er ikke rent få som tar til orde for at visse høyresidemeninger bør anses som spedalske, selv om disse meningene har et demokratisk fundament. Knapt nok noen tar til orde for at visse venstresidemeninger bør erklæres tilsvarende syke og uakseptable.

Jeg har alltid ment at vi skal aksepetere kommunisters meningsytringer så lenge kommunistene det gjelder er demokrater, selv om deres meninger er avskyelige, men da må vi jo også akspetere høyreekstreme demokraters meningsytringer.

For min egen del har jeg absolutt null respekt for en person som ikke slår like hardt begge veier. Har du demokratisk sinnelag hater du kommunisme like mye som nazisme. Har du demokratisk sinnelag hater du «Das Kapital» like mye som «Mein Kampf» - førstnevnte bok har faktisk inspirert myrderier som vesentlig overgår nazistenes forbrytelser mot menneskeheten, og det sier ikke lite. Har du demokratisk sinnelag stiller du deg negativ til alle – ikke bare noen – som direkte eller indirekte tar til orde for vold og andre menneskerettighetsbrudd. Har du et demokratisk sinnelag er du svært, svært skeptisk overfor mennesker som svermer eller har svermet for diktaturer, terrorister og politiske utopier (med mindre de har omvendt seg og beklaget sin brøde). Og har du et demokratisk sinnelag tolererer du alle offentlige fremsagte meninger som har demokrati som fundament.

Har du et demokratisk sinnelag argumenterer du mot dine motstanderes argumenter på fair og kunnskapsbasert vis, og du tar ikke til orde for knebling, trakassering, utstøtelse eller begrenset tilgang på talerstoler (forutsatt at din motstander også er demokrat).

Enn så lenge må det konstateres at alt for mange i hylekoret mot ekstremhøyre er blinde overfor ekstremvenstre og således deltar i et hyklerkor. Ikke bare det, men i norsk politikk og samfunnsliv er det ovenikjøpet tradisjon for å ta en rekke ikke-angrende ekstremvenstreaktivister inn i varmen og gjøre dem til betydningsfulle ledere og opinionsdannere. Forstå det den som kan.

Les artikkelen i sin helhet på Verdidebatt.

 


1930 - 2013

25.07.2013. Historikaren og polemikaren Kåre Lunden (83) var til det siste aktiv deltakar i debatten kring 1814-jubileet og makttilhøvet mellom folket og eliten. Sist torsdag døydde han. Les mer i Klassekampen.

Lundens artikler Kulturskilnad og Forsking, multikulturalitet, innvandring er tilgjengelige på HT. Han er dessuten referert her i mange andre sammenhenger.

 


Ja til sharia i Norge - men ikke for nordmenn i utlandet

25.07.2013. Stipendiat i religionssosiologi ved Universitetet i Agder, Alexandra Irene Larsen, tar på NRK/Ytring et kraftig oppgjør med hykleriet til norske politikere som gjerne ser at sharia kommer til anvendelse for muslimer i Norge, men som hyler opp i forferdelse når sharia kommer til anvendelse for nordmenn i utlandet. Her er noen utdrag fra artikkelen hennes (fete typer tilføyd av HT):

Dalelv-saken har vist hvilken avgrunn det er mellom den avskyfølelse som vekkes hos det norske folk i møte med realitetene i denne type religiøs lovgivning og norske politikeres, byråkraters og forskeres bortforklaringer og ufarliggjørende lefling med islam og sharia.

Det samme ser vi i spørsmålet om innføring av sharia-lovgivning i Vesten. Allerede i 2003 foreslo Erna Solberg og daværende regjering at man skulle opprette et shariaråd med imamer i Norge som kunne megle i familierådgivning.

[...]

Det er også naturlig å nevne Trine Skei Grande. Hun har benyttet Martes sak til egenprofilering ved å rette kraftig kritikk mot regjeringen for ikke å ha vært skarpe nok i protesten mot dommen. Men i 2011 tok hun selv et følelsesladet oppgjør med dem som påpeker faren for at islamske verdier skal få økende innpass i Norge: «Islamofobi er et samfunnsproblem. Islam er det ikke,» skrev hun.

I samme gate befinner Torbjørn Jagland seg. I 2010 presterte han å si at sharia ikke har noe med islam å gjøre. Dette er ren ønsketenkning, uten forankring verken i islamsk teologi eller praksis. Jagland har også likestilt koranbrenning med mord.

Da NRK i 2010 skrev at flere norske imamer er positive til shariaråd i Norge, uttalte leder for domstolsadministrasjonen Tor Langbach at det var sannsynlig at lignende ordninger vil bli opprettet i Norge. «Det ville vært hensiktsmessig med et politisk engasjement som ser litt nøkternt på hva dette faktisk er» uttalte Langbach, som om sharia var noe harmløst og helt legitimt.

Denne ufarliggjørende holdning overfor sharia ser vi også i stor utstrekning i dagens Midtøstenforskning, ikke minst hos Knut Vikør, som i 2003 uttalte at «innholdet i Shariaen er totalt fleksibelt, mye mer enn vi tror».

Som mange andre Midtøstenforskere hevder Vikør at de ekstreme islamistene «vil utgjøre en parentes i islamsk verdenshistorie». Det er det dessverre lite som tyder på. Radikale islamistiske bevegelser har hatt enorm framgang og støtte blant befolkningen i mange muslimske land.

Les Larsens artikkel i sin helhet på NRK/Ytring. Hat tip Document.no.

HonestThinking kommenterer: Dette viser at mange av våre samfunnstopper har problemer med å tenke konsekvent. Dette viser formodentlig også at mange av dem uttaler seg om saker de ikke har satt seg godt nok inn i. Og ikke minst er dette dobbeltmoralsk så det holder.

 


Ikke skyld på middelalderen

24.07.2013. Dommen i Dubai har ingenting å gjøre med middelalderens samfunn og rettspraksis, ei heller med vestlig modernitet. Det er professor emeritus i middelalderhistorie Ole Jørgen Benedictow som skriver dette i en kronikk i Aftenposten.

 


Vitenskapelig renessanse?

23.07.2013. Jeg er akkurat blitt oppmerksom på forrige måneds Aftenposten-artikkel Vitenskapelig renessanse?, av Mohammad Usman Rana. Der skriver han blant annet:

Neste helg åpner «Sultans of Science»-utstillingen ved Teknisk Museum. Målet er å gjøre nordmenn kjent med den rikelige vitenskapelige arven fra islamske kulturer. Den historiske realiteten om at islam og vitenskap er forenlige størrelser, står i grell kontrast til hva den muslimske verden har demonstrert de siste århundrene og hva mange her til lands tror om islams historie. Ofte blir islam betraktet som antitesen til modernitet og vitenskap. Dette fremholdes ikke bare av grumsete miljøer, men også av anerkjente vestlige intellektuelle med ikke-religiøst sinnelag.

[...]

[De islamske sivilisasjoners] fokus på vitenskapelige fremskritt materialiserte seg i mennesker som Avicenna hvis standardverk i medisin ble brukt ved europeiske universiteter inntil 1800-tallet, boken Kitab al-Jabr som er fundamentet for algebra og uvurderlige bidrag til astronomien. De islamske vitenskapsmennene var ikke sjelden også ledende teologer og så ingen motsetning mellom forskning og sin religion.

Det er viktig at muslimene ikke blir blendet av å se tilbake til den islamske gullalderen. Imidlertid må den langstrakte historien om islams forening med vitenskap belyses for at ikke-muslimer og puritanske muslimske krefter som tror at islam bare handler om påbud og forbud, skal få et helhetlig bilde av islam. Dessuten er det et poeng at det ikke er religionen islam som har vært kilden til stagnasjonen, men muslimske lederes manglende pengebruk på kunnskap og forskning.

Dette er ifølge tidsskriftet Economist i ferd med å endre seg. Tidsskriftet rapporterte tidligere i år at land som Tyrkia, Saudi-Arabia og Qatar nå høster frukter av økt satsing på vitenskap. Eksempler på dette er en drastisk økning i vitenskapelige artikler og samarbeid mellom arabiske universiteter og prestisjetunge vestlige universiteter som Oxford og Cambridge. Uten at islamske teologer yter motstand.

Les artikkelen i sin helhet i Aftenposten.

 


«Noen må si nei»

22.07.2013. Toleransen lenge leve. Men den har sine grenser, skriver Hans Fredrik Dahl i en kronikk i Dagbladet.

 


Er demokratiske valg det ypperste gode?

17.07.2013. De seneste hendelsene i Egypt vekker mange tanker og følelser. En åpenbar bekymring er skjebnen til dette folkerike landet med sin fantastiske tidlige historie, men der så mye senere har gått galt. Jeg vil si litt om dette, men først og fremst vil jeg bruke maktskiftet i Kairo nylig som utgangspunkt for mer prinsipielle funderinger omkring de ulike elementene i det vi kaller folkestyre. Det jeg altså ønsker å ofre tid og tanker på, er hvordan vi forholder oss til relasjonen mellom demokratiets formaliteter og realiteter. I hvilken grad er de demokratiske prosessene og institusjonene aktivt virkende goder hos oss, eller er det kanskje så at noen av dem snarere er ved å få fetisjstatus, å bli markører med større symbolsk enn reell verdi? Det er Mimisbrunnr som stiller spørsmålet i en artikkel på Document.no. Herved anbefalt.

 


Viser seg i Zimmerman-saken

17.07.2013. Mediadekningen av rettssaken mot George Zimmerman vitner om en ikke helt ubetydelig vilje til diskriminering basert på rase. Se min VD-artikkel Trayvon Martin og medias dobbeltmoral.

 


Kan vi stole på dem?

15.07.2013. Massemedienes utbredelse har ført med seg nye maktgrupperinger i samfunnet; ikke bare til redaktørstaben, men til alle som skriver, taler og gir sine meninger til kjenne i mediene. Disse kan bli omtalt som våre fortolkere. De bestemmer hva som er grensene for ytringer i det offentlige rom. Dette gjør at det i dag kan være meningsfullt å snakke om mediefolk som en fortolkende gruppering, spesielt dersom mediefolk stort sett forholder seg til de samme informanter i de fleste saker. Disse behøver ikke å avspeile folkemeningen, heller ikke forskningen på feltet. Det er helst et selektivt utvalg av forskning som mediefolk forholder seg til. Likefullt kan de opptre som om de hadde hele moralen på sin side. Det er sosiologiprofessor Sigurd Skirbekk (emeritus) som skriver dette i sin artikkel Kan vi stole på våre fortolkere?. Han avslutter slik:

For å forstå det som her har skjedd, er det to forklaringsmodeller som melder seg, en basert på taktikkeri og en basert på naivitet.

Et eksempel på det først kan være personer som ønsker å kunne framstå som en elite, uten å ha nasjonale røtter for å kunne gjøre det. Disse kan ha hatt ønsker om å dekonstruere det nasjonale, dels ved å framstille nasjonalitet som noe foreldet og som noe farlig.

En annen type motiver kan rett og slett skyldes naivitet, ønsketenkning om at verden blir god bare vi er gode og humane. I denne grupperingen kunne en også plassere de feige, de om ikke vil risikere å bli stemplet som provinsielle og fremmedfiendtlig eller, i verste fall, som rasister.

Men uansett motiv for de som har talt for en mest mulig liberal innvandringspolitikk. Disse kan, av ulike grunner se for seg et flerkulturelt samfunn der folk bare har samhold ut fra rent formale kriterier og dermed kan begrunne og forsvare et størst mulig antall innvandrere som bare kan kalle seg norske etter rent formelle kriterier

Et påfallende trekk ved en gjennomgang av fasene i argumentasjonen viser et mønster, som knapt diskuteres i de store mediene. Fortolkere som har ønsket å se innvandringen som et udelt gode, kunne i så fall blitt tvunget til å innrømme at de har hoppet fra den ene type argumenter og til de neste, og at fortolkningene etter all sannsynlighet skyldtes ønsketenkning i ideologisk forpakning. En ideologi tar utgangpunkt i fasit og søker etter argumenter som kan underbygge denne fasiten. Vitenskapelig rasjonalitet forutsetter at det settes opp kriterier for hva slags erfaringsmateriale som må til for å forkaste forklaringer som bare går i en retning.

Les artikkelen i sin helhet på Document.

 


Bør gjelde alle folk i alle land?

10.07.2013. I en kronikk på NRK.no/Ytring skriver sametingspresident Egil Olli blant annet følgende:

Ja, virkelig selvbestemmelse for urfolk vil i de fleste tilfeller forutsette politiske, juridiske og økonomiske endringer i hvordan statene forholder seg til urfolk. Det vil endre forholdet mellom majoritet og urfolk. Våre krav er ikke eksklusive eller ekskluderende, og skiller seg ikke fra det andre folk oppfatter som selvsagte rettigheter. Vi anser samisk i skolen som like selvsagt som nordmenns krav om opplæring i norsk i skolen. Urfolk har, som andre folk, en selvsagt rett til å definere seg selv og til å slippe å forsvare sin eksistens.

[...]

Så når vi, verdens urfolk, krever vern av våre tradisjonelle kulturer, samfunn og næringer, må dette vernet også omfatte kulturtrekk og -ytringer, samfunnsformer og næringer vi ennå ikke har utviklet tradisjon for.

Vi anser dette som en selvsagt og innlysende rett for alle folk; å bli anerkjent som selvstendige folk og behandlet likeverdig. Dette er fullt mulig innenfor statenes rammer. Og dette er urfolkenes felles budskap til verden: Intet om oss – uten oss.

Les artikkelen i sin helhet på NRK.no/Ytring.

HonestThinking kommenterer: Spørsmålet har vært reist mange ganger og i diverse utforminger de siste tiårene, men blir stort sett avfeid av meningseliten - gjerne med litt overbærende himling med øynene. Men hvor skal dette ende, ettersom antall folkeslag i alle vestlige land øker dramatisk? Og, ikke minst, hvorfor er det om å gjøre å kjempe for noen folks selvstendighet og selvstyre, mens det er det motsatte som gjelder for andre folk?

 


Frihet, likhet, brorskap - med bitter bismak

10.07.2013. I sin artikkel Tidehverv har Hans Rustad noen betraktninger om den åndelige, politiske og intellektuelle krisen i Vesten. Han avslutter slik (mine uthevelser):

Det er få som setter spørsmål ved den radikale humanismen som ble toneangivende innen kulturen i Vesten. Krarup og Tidehverv kaller det en løgnaktig humanisme: “En gjennomgripende løgnaktighet som går gjennom humanismen”.

Den som satte prikken over i’en var Monica Papazu, som kom fra Romania til Danmark i 1980. Hun har kjent det totalitære på kroppen og er derfor skikket til å forstå den franske akademiker Xavier Martin som har gjort det til en livsoppgave å forske på Den franske revolusjons mennskesyn og Opplysningstidens mørke side.

Filosofer som Voltaire hadde en mørk side. Det gjaldt både deres praksis - Voltaire var rikmann, med et gods med 1.200 sjeler under seg, han drev innbringende slavehandel, - men mest av alt deres menneskesyn: mennesket var et formbart vesen, som voks, en ubeskrevet tavle. Det kunne formes til hva som helst. Derfor var pedagogikken så viktig, og den dyktige pedagog visste å forme mennesket/barnet uten at det selv var klar over det. Det ligger en autoritær holdning bak og et nedlatende syn på det enkelte mennesket. Det var et menneskesyn uten metafysikk, uten Gud. Mennesket var ensomt, uten fellesskap. Fellesskapet måtte skapes.

Volden lå svanger i dette menneskesynet som ikke tålte noen andre oppfatninger. Da revolusjonen brøt ut startet terroren nokså umiddelbart. Giljotinen arbeidet, angiveri florerte og menneskene ble feige og så bort når venner og naboer ble ført bort. Dette er den revolusjonen vi feirer som begynnelsen på våre moderne opplyste samfunn. Slagordet Frihet, likhet, brorskap hadde derfor en bitter bismak. Er det ikke også mange av dagens honnørord som har det?

Den som får høre om denne mørke siden, det formynderske menneskeforaktende menneskesynet, vil gjenkjenne den totalitære, kontrollerenede tendens fra det 20. århundres ideologier, men også i fortynnet form i vårt eget sosialdemokrati. Det er også et samfunn uten metafysikk. Uten tro på noe annet enn det menneskeskapte.

Det menneskeskapte liker ikke å bli konfrontert med sine skyggesider. Kjennskapet til Opplysningstidens mørke side er sparsom, selv om kildene ligger der. Man holder seg til den offisielle versjonen, og den gjenfortelles igjen og igjen.

Men i krisetider blir man nødt for å se seg om etter andre forklaringer. Europas krise handler om noe mer enn euro. Den stikker langt dypere og går helt tilbake til Opplysningstiden, den tiden vi ellers feirer som gjennombruddet for fornuftens tidsalder. Men så enkelt er det ikke, og den som får høre hele historien vil intuitivt forstå sammenhengen.

Les artikkelen i sin helhet på Document.no.

 


Radikale islamister versus radikale islamkritikere

08.07.2013. Storbritannia bedømmer utenlandske forfattere/skribenter og talere/forkynnere i henhold til helt ulike standarder, basert på den enkeltes religion og politiske/ideologiske ståsted. Radikale islamister er velkomne, mens radikale islamkritikere stenges ute. Se min VD-artikkel om dette.

 


Problematisk strafferegime

08.07.2013 (oppdatert 15.07.2013). Det er et problem at strafferammen for overfallsvoldtekt og sovevoldtekt er like høye, skriver Anders Solli Sal i et innlegg i Aftenposten.

Se også: Sovevoldtekt full av skyld. Et svar til Anders Solli Sal. Av Lene Mordal, prosjektleder i Sisters , Anette Axelsen, styreleder i Sisters , Minela Kosuta, frivillig gruppeleder.

 


Verken praktisk eller pedagogisk

07.07.2013 (oppdatert 26.09.2014). Ole Martin Moen (nyutdannet pedagog med doktorgrad i etikk) tar i Dagbladet til orde for å avskaffe praktisk-pedagogisk utdanning (PPU), som han mener har begrenset verdi. Han avslutter sitt innlegg slik:

Hva kan vi gjøre for å komme ut av dette uføret? Snarere enn nok en gang å reformere PPU, foreslår jeg et grep som kan gjøres med et pennestrøk:

Tillat rektorer å gi fast ansettelse til lærere uten PPU.

Dette vil gi tilflyt av fagfolk til en utdanningssektor med akutt lærermangel. Mange potensielle lærere med master- eller doktorgrad ivrer etter å formidle kunnskap, men holdes utenfor skoleverket av kravet om PPU. De ha sjelden tid eller råd til å bruke et år på dette studiet. PPU er en flaskehals som alle med universitetsutdanning må gjennom for å bli lærere. Derfor har studiet lange ventelister trass i lav kvalitet og mange blir også nektet adgang.

Dersom det absolutte PPU-kravet fjernes, mister PPU sin monopolstilling. Da må landets høyskoler og universiteter tilby noe nyttig for å tiltrekke seg lærerstudenter.

Vi viser landets rektorer tillit ved å la dem avgjøre hva som skal veie tyngst ved nyansettelser på deres skole. I dag er det lovfestet at enhver søker med PPU skal gis forrang foran enhver søker uten PPU, uansett hvilke andre kvalifikasjoner søkeren har og uansett hvordan skoleledelsen bedømmer vedkommende.

Slik bør det ikke være. Vi må ta problemet ved roten og avskaffe det absolutte PPU-kravet.

Les innlegget i sin helhet i Dagbladet.

HonestThinking kommenterer: Dette lyder fornuftig. Skolen har betydelig mangel på faglig kvalifiserte lærere, samtidig som et stort antall mennesker med relevant fagkompetanse, og ikke minst med evner og erfaring i å formidle stoff på en god måte, utestenges fra skoleverket pga kravet om PPU.

  • På den ene siden har man folk som kan faget sitt, er begeistret for faget sitt, og liker å formidle dette til andre. Slike folk vil stort sett alltid være gode pedegager (med mindre de er nerder uten sosiale antanner og/eller uten evne til å formidle; slike folk bør rimeligvis ikke bli lærere). Folk i denne gruppen trenger ikke PPU.
  • På den annen side har man folk som er faglig svake, og derfor mangler begeistring for et fag de selv ikke behersker skikkelig, og som derfor selvsagt heller ikke har forutsetninger for å kunne formidle faget på en ordentlig måte. Å sende sistnevnte type folk på PPU er også bortkastet; de kan aldri bli gode lærere samme hva slags kurs man gir dem. Det eneste som evt kan hjelpe noen av dem, er om de får anledning til å bli faglig sterke, slik at begeistringen kanskje kan komme på plass etter hvert (samt at de også må ha det nødvendige 'lærergenet', som gjør at de kan formidle stoff de selv behersker).
  • Så finnes det selvsagt en del som ikke hører hjemme i noen av de to ovennevnte kategoriene. Mange av disse vil formodentlig kunne ha godt av å gjennomføre PPU. Men så spørs det da; er eksistensen av slike lærere et tilstrekkelig godt argument til å gjøre PPU obligatorisk, og dermed utestenge tusenvis av kunnskapsrike, entusiastiske og dyktige formidlere fra læreryrket?

 


Investerer deler av statsstøtten sin i Ny Tid-aksjer

05.07.2013. Antirasistisk senter presenterer seg som et «uavhengig senter» og lever av offentlig støtte for å formidle budskapet sitt. Hvordan kan man da stå som aksjeeier i SV-organet og ukeavisen Ny Tid? Les mer hos HRS og Verdidebatt.

 


Arkiv over tidligere norske forsider

 


Home page.

 


 

 
 



Søk i HonestThinking



Some material has been made available in English.

 


Stiftelsen Fritt Ord innvilget meg i 2008 forfatterstipend. Resultatet er det politiske essayet Selvmordsparadigmet, som ble lansert på Litteraturhuset i Oslo 6. mai 2010.

Min tese er at den vestlige sivilisasjon er i ferd med å begå selvmord, og at det som ødelegger sammenhengs- og bærekraften i våre samfunn, er en serie med forhold som har sine røtter i et intellektuelt paradigme som nekter å snakke sant om menneskets natur, og som derfor fører oss inn i skjønnmalende utopier på det ene området etter det andre. Satt på spissen kan man si at vi som samfunn primært er opptatt av hvilken politisk virkning ulike utsagn har, og i mindre grad opptatt av om utsagnene stemmer med virkeligheten. Vitenskapelig og faktisk korrekthet er altså byttet ut med politisk korrekthet. Noen viktige stikkord i så måte er rase/etnisitet, kjønn, islam, makt, autoritet, skolevesen, demokrati, innvandring og integrering.

Mer informasjon, inkludert forord, etterord og smakebiter fra essayets ulike kapitler og appendikser, finnes på Selvmordsparadigmet.no.

Selvmordsparadigmet skal finnes i bokhandlene, men kan alternativt bestilles direkte fra Kolofon/Koloritt Forlag.

 


 

Kanskje skjedde det noe på et morgenmøte i en avisredaksjon i Oslo. Vi diskuterte en bølge av gruppevoldtekter i hovedstaden. En journalist hadde gravet frem tall som viste at det store flertallet av gjerningsmennene var asylsøkere fra Somalia. «Det går det ikke an å skrive om», var reaksjonen fra nyhetssjefen.

Lars Akerhaug, En tur til psykologen kanskje?, Minerva, 29.07.2013

 

Storbritannia tilhøyrer ikkje Cameron, Blair eller det britiske folket. Det høyrer til Allah, og hans lover må implementerast.

Anjem Choudary, sitert av TV2, 19.07.2013

 

Det er få som setter spørsmål ved den radikale humanismen som ble toneangivende innen kulturen i Vesten. Krarup og Tidehverv kaller det en løgnaktig humanisme: “En gjennomgripende løgnaktighet som går gjennom humanismen”.

Hans Rustad, Tidehverv, Document.no, 09.07.2013

 

Volden lå svanger i dette menneskesynet som ikke tålte noen andre oppfatninger. Da revolusjonen brøt ut startet terroren nokså umiddelbart. Giljotinen arbeidet, angiveri florerte og menneskene ble feige og så bort når venner og naboer ble ført bort. Dette er den revolusjonen vi feirer som begynnelsen på våre moderne opplyste samfunn. Slagordet Frihet, likhet, brorskap hadde derfor en bitter bismak. Er det ikke også mange av dagens honnørord som har det?

Hans Rustad, Tidehverv, Document.no, 09.07.2013

 

Så spørsmålet er: hvordan håndterer vi dette fenomenet med masseimmigrasjon, som er et relativt nytt fenomen? Den viktigste innsikten til ny, seriøs forskning er at manglende økonomisk og kulturell integrering skaper en ekstremt farlig sosial situasjon. Hvis du tviler på dette, ta en tur gjennom Londons østkant, banlieuene i Paris eller forstedene i Stockholm som nylig var i flammer. Du vil se kroniske integreringsfeil.

Niall Ferguson, intervjuet av Torbjørn Røe Isaksen, Minerva, 27.06.2013

 

 

Kritikere av Fritt Ords har hevdet at [Peder Are Nøstvold] Jensen ytrer seg fritt på nettet og i aviser, og at hans ytringsfrihet dermed er ivaretatt. Nei, sier jeg, ikke så lenge han nektes adgang til arenaer som er åpne for hans ideologiske motstandere.

Sara Azmeh Rasmussen, La Fjordman skrive bok, NRK Ytring, 17.06.2013

 

Og burde ikke den politiske debatten etter 22. juli ta sikte på å skape dialog mellom ulike politiske posisjoner, slik at vi unngår å låse oss i polariserte fronter?

Svein Østerud, Debatten som forstummet, Prosa, Nr 3 / 2013 (side 38)

 

Jeg tror ikke på lykke. Det er noe man kjenner streif av to ganger i året hvis man er heldig. Jeg søker ikke lykke, jeg søker tilfredshet, jeg søker tilhørighet. Det er mye, mye viktigere.

Anne Holt, til Natt & Dag, sitert i Vårt Land, 20.06.2013 (side 3)

 

Den här gången höll de på i fem dagar. Sedan blev de trötta och gick hem. Det var varken polis eller föräldrar som fick dem att sluta kasta sten och bränna bilar – de blev bara trötta. [...] Upploppen för en månad sen var bara en försmak av det som kommer att drabba Sverige. Ungdomar som känner utanförskap och radikaliserade unga är en tickande bomb.

Ali al-Djaber («själv troende muslim ... aktiv fritidsledare sedan fem år tillbaka»), Jag har förlorat många ungdomar, Expressen, 17.06.2013

 

De skriver bare om muslimer og «alle oss andre». Annen forskning på innvandrere i Vesten viser at det som har mest å si er etnisk tilhørighet.

Olav Elgvin (islamforsker, Fafo), kommenterer en undersøkelse (utført av Fafo, UiO og Civita) om ulike gruppers holdning til rettsstaten, Vårt Land, 15.06.2013 (side 25)

 

Man kan ikke si at vi ikke vil gi opphold til asylsøkere fra Somalia fordi de ikke integreres. Det blir for dumt.

Amal Aden, kommenterer uttalelser fra Morten Ørsal Johansen (innvandringspolitisk talsmann, Frp), - Somaliere har vanskeligere for å bli integrert enn andre, Dagbladet, 10.06.2013

 

Siden nazismen og kommunsimen har vi ikke set noget så hadskabende og racistisk som multikulturen. Som jeg gang på gang har påvist er dens implicitte præmis Verdenskommunisme. Uden denne præmis falder alle multikulturens rationaler sammen som et korthus og den viser sig at være et simpelt og råt overgreb, som sine ideologiske forfædre. Den er helt enkelt illegitim.

Søren Ferling, Verdidebatt, 03.06.2013

 

Frykten er ikke velbegrunnet. Den er overdreven. Det viser nettopp uttalelsene til den aktuelle politikeren.

Lars Gule, Ingen trussel mot demokratiet, Verdidebatt, 02.06.2013. Gule kommenterer den siste tids opptøyer i Sverige og et bekymret leserinnlegg i Borås Tidning av politikeren Olle Engström (Moderaterna)

 

Nei, Anfindsen er ikke en nyttig stemme. Han kaster bort sitt talent på å formidle ekstreme virkelighetsoppfatninger og normativt forkastelig posisjoner - nemlig rasisme. Joda, han formulerer seg sivilisert og forsøker å belegge sine påstander. Men gjør det dårligere, langt dårligere, enn mange klimaskeptikere som benekter den vitenskapelige konsensusen omkring menneskeskapte klimaendringer.

Lars Gule, Intet å lære av Anfindsen, Verdidebatt, 01.06.2013

 

Om det finnes [intelligensmessige] forskjeller mellom etniske grupper, er et godt utforsket felt. Men jeg akter ikke her å gjengi andres resultater, langt mindre gi uttrykk for min egen mening. Ellers måtte jeg leve med frykten for å bli bombardert med egg under forelesningene. Dessverre er det ikke mulig å diskutere dette på fornuftig vis.

Professor Detlef H. Rost, Der Spiegel, 06.05.2013 (oversatt av HT)

 

Racisme og fremmedfjendskhed skal kriminaliseres og jages. I et demokrati går det ikke an at finde på undskyldninger, f.eks. at der er noget galt med flygtninge- og indvandrerpolitikken.

Svensk rigsdagsmedlem, 1997, sitert av Morten Uhrskov Jensen, Jyllands-Posten, 22.04.2013

 

[...] og alle seriøse advokater bør jo vite at man ikke går ut offentlig med opplysninger fra klientmøter.

Geir Lippestad i sin bok om Anders Behring Breivik (side 138), sitert av Mona Høiness, Det vi ikke kan stå for, Aftenposten, 06.05.2013

 

Lippestads problem er at han snakker der han skulle tie, mens media tier der de skulle snakke.

Anders Ulstein, En kritisk offentlighet?, Document, 22.04.2013

 

Å svekke folk sine utsagn gjennom å mistenkeliggjøre eller bannlyse deres politiske ståsted er debattmessig grovt usaklig.

Ben Økland diskuterer Vårt Lands intervju med Tor Bach (se nedenfor), Verdidebatt, 20.04.2013

 

[Tor Bach, redaksjonssekretær i magasinet Vepsen,] mener ekstreme synspunkter normaliseres ved at ekstreme personer har fått større plass i avisdebatten.
- Redaktørene hyller sin egen ytringsfrihetsfundamentalisme. Man behandler ekstreme synspunkter som verdifulle, normale meninger. Redaktørene preges av en fullstendig udokumentert tankegang om at dersom man setter disse meningene på trykk, vil det hindre vold.
Bach peker ut Aftenposten som versting.
- De lar de villeste raseteoretikere og konspirasjonsteoretikere slippe til på kronikkplass. Kritikere stemples som motstandere av ytringsfriheten. Man har et tungt ansvar hvis man normaliserer ekstreme synspunkter fra mennesker som mener at afrikanere er mentalt tilbakestående, at europeere er genetisk mer høyverdige og at muslimer er her for å overta landet.

Aftenposten refses av ekstremistjeger, Vårt Land, 19.04.2013

 

Rasistisk er lettare; det kan definerast: meiner du at visse menneskegrupper står over andre, er du rasist. (Å påstå at menneske er forskjellige, har derimot ingen ting med rasisme å gjera.)

Professor Sylfest Lomheim, i sin faste språkspalte i Klassekampen, 17.04.2013

 

Uansett hvilken side av det ideologiske spekteret meningene måtte komme fra, er det takhøyde for dem i Aftenposten – enten skribentene heter Amal Aden, Magnus Marsdal, Bjørn Stærk eller Mohammad Usman Rana.

Knut Olav Åmås, kultur- og debattredaktør, Aftenposten, 13.04.2013

 

Drep forestillingsevnen, lobotomér hjernen, kastrér og operér! Bare da kan kjønnene bli like. Inntil da må vi leve i naturens demoniske turbulens.

Camille Paglia, sitert av Klassekampen, Skjønnheten og udyret, 08.03.2013, side 16

 

Feminismen har overskredet sin egentlige misjon om å søke politisk likhet for kvinner, og har endt opp med å avvise omstendighetene, det vil her si den menneskelige begrensningen som ligger i naturen eller skjebnen.

Camille Paglia, intervjuet av Birgitte Hiutfeldt Midttun, Klassekampen, Skjønnheten og udyret, 08.03.2013, side 19

 

Det genetiske vrøvlet til Ole Jørgen Anfindsen og andre er i vår tid avvist som uvitenskapelig vissvass.

Ben Økland, Grenseløst sludder, Verdidebatt, 02.03.2013

 

Politisk ekstremisme er ikke et nøyaktig begrep. Ofte brukes det nokså fritt som merkelapp på avvikende meninger. Noen mener radikale meninger i seg selv er en form for ekstremisme, men dette er et sidespor. Så lenge de politiske ideene respekterer menneskerettighetene, de demokratiske spillereglene og rettsstatens prinsipper, faller de utenfor enhver rimelig definisjon av ekstremisme.

John Olav Egeland, Det ekstreme venstre, Dagbladet, 11.02.2013

 

Hvis Anfindsen er det klareste lyset på den ekstreme [sic] høyresida, står det dårlig til. Han har en effekt på ca. 15 watt.

John Olav Egeland, En ekstrem konkurs, Dagbladet, 06.06.2012

 

De har ekstreme meninger, men de er ikke syke av den grunn.

Annemarte Moland, introduserer fire av vitnene i Breivik-saken for seerne, NRK, 05.06.2012

 

Nordmenn er ikke så fordomsfulle som du, Strømmen og Gule later til å tro: nordmenn aksepterer de fleste, men vi aksepterer ikke tilbakestående verdisystemer og verdensanskuelser og spesielt ikke anskuelser som institusjonaliserer jødehat, homohat, kvinneforakt og forakt for annerledes tenkende.

Kommentar av innsenderen Filosofen, på Olav Elgvins blogg Muslimprosjektet

 

Därför är det alldeles utmärkt om kvinnohatare/rasister skräms till tystnad. Det är en helt nödvändig försvarskamp.

Twittermelding fra Simon Fors (vänsterpartistisk lokalpolitiker), sitert av Avpixlat

 

Michel Foucaults tilnærming reduserer kulturen til et maktspill, og lærdommene til en slags overdommeri i den endeløse “kampen” mellom undertrykte og undertrykkende grupper. Når hovedvekten forskyves fra innholdet av en ytring til makten som taler gjennom den, resulterer det i en ny type lærdommer som i sin helhet omgår spørsmål om sannhet og rasjonalitet, og til og med kan avvise disse spørsmålene som ideologiske i seg selv. Pragmatismen hos den avdøde amerikanske filosofen Richard Rorty har en lignende virkning. Den setter seg uttrykkelig opp mot ideen om objektiv sannhet, hvilket gir en rekke holdepunkter for å mene at sannheten er noe man kan forhandle om, og at det som til syvende og sist teller er hvilken side du står på. Hvis en læresetning er nyttig i kampen for å frigjøre gruppen din, så har du rett til å forkaste alternativene.

Roger Scruton, Den store bløffen, Document.no, 04.01.2013 (opprinnelig publisert i Aeon Magazine)

 

- Ser du noen autoritære trekk å reagere mot i Norge i dag?
- Det er for mange i majoriteten som mener de har et mandat fra det gode, særlig på den liberale venstresiden og blant sosialdemokrater.

Anne Grete Preus, intervjuet av Knut Olav Åmås, Aftenposten, 23.12.2012

 

Facebook-høyre, som riktignok selv benekter at de eksisterer, er spesielt. Man får ofte en opplevelse av at en del av det nettverket møter annerledestenkende som fiender og ikke med åpenhet og nysgjerrighet.

Thomas Hylland Eriksen, til Minerva, 29.11.2012

 

Jeg ville blitt glad dersom en del av disse folkene kunne bytte ut utropstegnet med et spørsmålstegn av og til.

Thomas Hylland Eriksen, til Minerva, 29.11.2012

 

Folk som fusker med fakta er det verste jeg vet.

Inga Bejer Engh, til Vårt Land (side 28), 01.12.2012

 

Kristendommen er en viktig del av det å være norsk. Den skal selvsagt ha særfordeler. Hvis innvandrere ikke tåler å se en kirke, har de bosatt seg i feil land.

Asle Toje, til Vårt Land (side 30), 24.11.2012

 

Det moderne liv og det å være kristen er en meget god kombinasjon. Vi trenger alle et ankerfeste.

Asle Toje, til Vårt Land (side 30), 24.11.2012

 

Guds hjerte vet vi ikke,
men vi vet
noe som overstrømmer oss
som et regn over hendene.

Guds hjerte, Rolf Jacobsen, fra diktsamlingen Sommeren i gresset,1956

 

Endelig tillegger hun meg et medansvar for terrorangrepet 22. juli, ettersom mine «ekstreme posisjoner» fikk begeret til å renne over hos Anders Behring Breivik. Dette er ikke bare tvilsomt, Lily [Bandehy], det er nedrig og sjofelt. Ekkelt er det.

Thomas Hylland Eriksen, Bandehys misforståelser, Aftenposten, 24.11.2012

 

Stick härifrån, ni har ingenting här att göra, det här är vårt område.

Politikvinnen Biljana (som ikke vil oppgi sitt etternamn, og som havnet i bakhold i sommer og fikk en stein kastet i ansiktet) forteller Sveriges radio om holdningen hun og hennes kollegaer møter hos innvandrerungdommer i Rinkeby. Polisbilar får förstärkta rutor efter stenkastning, SR, 07.11.2012

 

[Selv om] det finnes innvandrertette områder i [Sverige] som har betydelige sosiale problemer [så er bekymringen for utviklingen av no-go-soner og lignende] blåst ut av alle proporsjoner.

Øyvind Strømmen, Det mørke nettet, side 100 - 101

 

Ytringsfriheten er viktig, men man skal ikke bruke den til å komme med ytringer som provoserer andre

Kjell Magne Bondevik, til Søndagsavisa (NRK P2), 23.09.2012, sitert på Verdidebatt av Hans-Petter Halvorsen

 

Markus Lindholm er en av de mange kloke biologene som ikke tror at evolusjonslæren umuliggjør all humanisme. [...] Til slutt drøfter Lindholm sosialdarwinismen - biologenes forsøk på å drive politikk. Rasehygiene, skallemål og genetisk forfall der hvor de fattige (og derfor dumme) formerer seg i større hastigheter enn de rike og veltilpassede (og derfor intelligente). Innvandringsdebatten har lenge hatt en brun understrøm av biologisk amatørskap.

Trond Berg Eriksen, Darwin korrigert, anmeldelse av Markus Lindholms bok Evolusjon - naturens kulturhistorie, Aftenposten (Kultur, side 12 - 13), 16.09.2012

 

Det er viktig å påpeke at 'problemene' primært har å gjøre med fordommer i majoritetsbefolkningen, ikke egenskaper hos innvandrere. Men problematiske sider ved noen innvandreres livsstil, begrunnet i tradisjon, må også tas opp. På en ryddig måte.

Ragnar Næss, Venstresidens utfordringer, Klassekampen (side 23), 29.08.2012

 

Uten tvil passer biologiske forklaringer som hånd i hanske til Anfindsens univers, der etnisk nepotisme, genetiske allianser, raseforskjeller og husmødre er sentrale ingredienser.

Markus Lindholm, Biologi i farlig selskap, Morgenbladet, 23.08.2012

 

Hva betyr så dette? Det betyr at Norge er en del av Europa, Europa er en del av verden - om vi vil det eller ikke. Vi er en privilegert del, og det er ingen spesiell grunn til at vi skal være det, bortsett fra at vi har olje.

Elisabeth Reehorst, Å forholde seg til virkelighet, Klassekampen (side 22), 08.08.2012

 

Javel, ja. Det hører vel til sjeldenhetene at lett identifiserbare, hardtarbeidende, presumptivt
seriøse fagpersoner i Statistisk Sentralbyrå blir utpekt som rene sjarlataner i en norsk rettssal? Og med påfølgende oppfordring til granskning og evnt etterforskning av samme personer? Dette presterte den noble Anfindsen å gjøre til et hovedpoeng i sin "sakkyndige" erklæring. Han ga seg ikke med det. Han forsøkte også å frata to psykiatere deres faglige integritet, ved å komme med eventyrlige påstander vedrørende deres intensjoner og metoder.

Mort1 Bøhn, Verdidebatt, 11.07.2012

 

En har selvfølgelig hatt allverdens tålmodighet med en presset Anfindsen, som antagelig har forsøkt å gjøre seg tilforlaterlig seriøs, i et, etter mitt syn, flaut patetisk latterlige [sic] innlegg i en av landets viktigste rettssaker.

Mort1 Bøhn, Verdidebatt, 08.07.2012

 

Afindsen har vel tidvis vært sykelig opptatt av raser og IQ. Og nå fossror han og forsøker å fremstå som konstruktiv samfunnskritiker. Men den mannen har da i lang tid vært med på å piske opp en anti-islamsk stemning her i landet. Som for enkelte aktører i miljøet endte ut i tidenes terrorhandlinger med 77 drepte nordmenn. Hvorfor slippet VG denne brunsvidde apekatten til med innlegg?

Svein Olsen, kommenterer VG-innlegget Må ha mye flaks, 14.06.2012

 

Ervegullet som vart sanka
må du ikkje byte bort.
Lat oss halde høgt i ære
det som fedrane har gjordt.
Gløymer vi den gilde eie
skal vi nok ein gang bli var,
at vårt eige tun vi skjemde,
da det Norske ut vi bar.
Lat oss ikkje forfedrane gløyme
under alt som me vender og snur,
for dei gav oss ein arv til å gjøyma,
større enn nokon vil tru.

Veggdekorasjon, Værtshuset Bærums Verk (Norges eldste spisested), avlest 06.10.2011

 

Jeg tror det er uheldig for et demokratisk samfunn når det blir for stor avstand mellom hva folk tenker i sitt stille sinn og hva de våger å si offentlig.

Øyvind Brun Andersen, Å bygge et samfunn på kjærlighet, Verdidebatt, 25.05.2012

 

Det er ingen tvil om at norsk presse er venstrevridd, og det er slett ikke uproblematisk.

Åshild Mathisen, kommentator, Offerets makt, Vårt Land, 18.05.2012

 

Straffen har noe av den samme funksjonen som tilgivelsen. Dette sier den tyske filosofen Hannah Arendt med erfaringer fra rettsoppgjøret mot nazismen. Både straff og tilgivelse har som mål å sette en stopper for onde handlingers iboende og destruktive langtidsvirkninger.

Paul-Otto Brunstad, Terroristen - en av oss, Vårt Land, 27.04.2012

 

Jeg er kulturmarxist og stolt av det. Jeg ønsker innspill fra andre kulturer velkommen. Jeg ser at vår kultur er et resultat av mange, og at mangfoldet gjør oss sterkere. Andre kulturer vil aldri kunne overkjøre norsk kultur, for vår kultur er i konstant endring.

Bjørn Ihler, Jeg, en kulturmarxist, Aftenposten, 25.04.2012

 

Anfindsen påpeker at afrikanere ikke har oppnådd den vestlige sivilisasjons utviklingsnivå. Dette er selvfølgelig riktig. Men, det tok altså ca 100.000 år (eller noe slikt) før mennesket klarte å etablere slike sivilisasjoner (som vi kjenner dem). Å avslutte dette "kappløpet" i dag, i vår tid, og bruke "foto-finishen" for å definere enkelte folkegrupper som etternølere, og derfor, pr def, som intellektuellt inferiore, er selvfølgelig ikke holdbart. Om afrikanere skulle bruke to-fem-eller titusen ekstra år på denne utviklingen (eller en som ligner), ville det selvfølgelig ikke være signifikant ulikt.

Mort1 Bøhn, Verdidebatt, 07.03.2012

 

Og i det lange løp er vi alle døde. Det må jo også være noen grenser for hva vi i dag skal gjøre for å hindre at etniske nordmenn forsvinner fra jordens overflate. Det er ikke slik at vi eller noen annen «rase» eller etnisk gruppe kan ha noen garanti for at «vi» alltid vil eksistere. Det er faktisk en kjempeforskjell på å skulle hindre en etnisk gruppe i å bli assimilert/homogenisert inn i den større menneskeheten, og å skulle hindre klimaendringer – som vitterlig kan true hele menneskehetens livsgrunnlag. Jeg synes Anfindsen burde bekymre seg mer om klimaendringene enn om den «norske rases» overlevelse.

Lars Gule, Verdidebatt, 28.02.2012

 

[Jeg har] bevist at Gud ikke eksisterer. Det er enkelt, og jeg vet hva et bevis er.

Arve Meisingset, Verdidebatt, 26.02.2012

 

En trenger ikke brenne bøker for å ødelegge en kultur. Bare sørg for at mennesker slutter å lese dem.

Ray Bradbury (via radikal.net)

 

Konklusjonen rettspsykiaterne drar rammer alle høyreekstreme. Hvis Breivik er gal, er alle med samme politiske holdninger gale.

Tor Bach til Vårt Land, 03.12.2011

 

Endelig!

Manuela Ramin-Osmundsen (på Shoaib Sultans FaceBook-side, 01.12.2011) kommenterer Dagsavisens beslutning dagen før om å slette fra Nye Meninger mitt innlegg Rasisme og moralfilosofi, med den begrunnelse at det var rasistisk

 

Flere sitater her >>>


HonestThinking ønsker å spille en konstruktiv rolle i norsk samfunnsdebatt, og opptre med respekt overfor både innvandrere og norske meningsmotstandere. Vi anmodet på forsommeren 2005 Senter Mot Etnisk Diskriminering (SMED) om å se nærmere på våre nettsider, for å få en vurdering av disse i forhold til SMEDs etiske retningslinjer. Les mer >>>


SSB og juks med innvandringstall

 

HonestThinking påviser at SSB har presentert misvisende fremskrivninger for den demografiske utviklingen i Norge. Bakgrunnsinformasjon, tallmateriale og sitater som dokumenterer disse påstandene, er lagt ut her.

 


 

HonestThinking er viet til og forpliktet på ærlig tenkning. Ærlig tenkning er ikke det samme som sann tenkning, for det er mulig å tenke ærlig, men ta feil. Derfor er ærlig tenkning ikke det samme som objektiv tenkning heller. Det å tenke ærlig er en streven etter å forstå virkeligheten på en korrekt måte. Dette innebærer dels en forpliktelse til å være ærlig med hensyn til alt man publiserer. Men vel så viktig er at ærlig tenkning involverer en kompromissløs forpliktelse til aldri, aldri å undertrykke eller fortrenge relevante data, selv når disse kolliderer med egne overbevisninger. En slik tilnærming til data kan i visse tilfeller medføre smertefulle revisjoner i ens oppfatninger. Det er dette HonestThinking dreier seg om! Les manifestet i sin helhet.



 

Flerkulturelle samfunn - respekt for muslimer og islam

 

Dagens innvandrings- og integrasjonspolitikk er dypest sett respektløs overfor både muslimer og islam, for den har som en stilltiende forutsetning at muslimene vil bli som oss. Man sier man har respekt for islam og muslimer, men man forventer at muslimene oppgir sine ortodokse trosoppfatninger når de kommer til oss. Man antar samtidig at islam vil reformeres og moderniseres så snart muslimene bare integreres og får smaken på vår egen kulturs fortreffelighet. Dette er kultursjåvinisme på sitt råeste! Den uuttalte forutsetingen for dette scenariet er at vår sivilisasjon er islam overlegen. Les mer her.


Trusler mot demokrati og menneskerettigheter

Menneskerettigheter og demokrati står under press. En vesentlig trussel mot disse kommer fra den vestlige verden selv, i form av uærlig eller manglende tenkning. Det finnes en særegen vestlig form for “toleranse” som er så “tolerant” at den også tolererer totalitære og antidemokratiske ideologier. En uutalt eller ugjennomtenkt antagelse som ligger til grunn for en slik holdning er at alle kulturer, livssyn og religioner egentlig er like gode. Som følge av denne antagelsen avskjærer man seg selv fra en våken og kritisk tilnærming til totalitære og antidemokratiske ideologier. Les hele artikkelen.


Send epost til postmaster at honestThinking.org (erstatt ' at ' med '@') dersom du har artikler du ønsker at vi skal lenke opp eller publisere. Vi er åpne for kvalitetsbidrag fra alle.