HonestThinking er viet til
kultur, politikk, vitenskap og filosofi:

Generelt manifest
Innvandringspolitisk manifest
Permalenker

Motorisert galimatias

Turbokapitalisme versus friluftsliv og fellesskap

29.11.2013 (oppdatert samme dag). For hver person som får lov til å drive «rekreasjonskjøring» med snøskuter, blir stillheten og rekreasjonen fort ødelagt for ti andre, skriver Vårt Lands journalist Lars Gilberg i sin artikkel Motorisert ignoranse. Han fortsetter:

Motoriseringen av norsk villmark har fått medvind etter regjeringsskiftet i høst. Hovedstadsavisene skrev riktignok mest om at de blå ville tillate bruk av den elektriske ståstolen Segwey på fortauene i byene. Men i distriktene jubles og fortviles det over at det blir frislepp av kjøring med snøskuter og firehjulinger – samt grønt lys for helikopterfrakt av skikjørere. 108 kommuner har søkt Miljøverndepartementet om tillatelse til legalisering av skuterkjøring. Vakre ord som «rekreasjonskjøring» blir brukt for å gi motoriseringen et skinn av friluft og aktiv livsstil. Regjeringen stiller seg også positiv til heliskiing. Dette handler om å bringe skikjørere raskest mulig til de urørte stedene i naturen. Flaprende rotorblader er prisen man må betale, i tillegg til taxitakst i helikopteret selvfølgelig.

Les Gilbergs artikkel i sin helhet på Verdidebatt.

HonestThinking kommenterer: Takk til Gilberg for et godt og betimelig innlegg! Dette er en sak til å bli fortvilet av - en sak som fortjener mer oppmerksomhet. Folk som kjører rundt i naturen med snøskuter eller andre motoriserte kjøretøyer, er en pest og en plage for den som er ute på tur. Dette ikke minst fordi:

• De støyer.
• De stinker.
• De forpester miljøet.
• De ødelegger løyper og stier.

Det er en del samfunnsområder som alldeles ikke egner seg for kapitalisme og fri konkurranse, men som bør reguleres av hensyn til fellesskapet. Tilgangen til stillhet og uberørt natur er et eksempel på dette.

Segregering

Multikulturalismens luftslott er ikke kommet nærmere

28.11.2013. Multikulturalistenes drøm er at vi alle skal leve sammen i harmoni i et lappeteppe av forskjellige kulturer, språk, religioner og nasjonaliteter. De mener at landegrenser, som ikke kan sees fra verdensrommet, er kunstige avmerkinger på kart og at hele jordens befolkning har rett til å bo hvor de vil, skriver signaturen Hanne65 i Document-artikkelen Segregering i stadier. Hun fortsetter:

Med unntak av bibelske fundamentalister (og sikkert et par andre grupper) har de fleste nå akseptert at menneskeheten først oppsto i Afrika og senere utvandret og spredte seg til resten av jordkloden. Med dette i bakhodet mener mange at alle mennesker på jorden er like. For andre av oss føles Afrika-oppholdet ganske fjernt, og i mellomtiden har vi utviklet og tilpasset oss naturen omkring oss både fysisk, samfunnsmessig og ikke minst kunnskapsmessig. Folks kulturarv og tradisjoner blir ikke borte i løpet av en flyreise.

I integreringsprosessen er den kunnskapsmessige biten en viktig brikke. Kunnskap, eller mangel på sådan, kan vi gjøre noe med. Vi kan alle lære nye språk og tilegne oss informasjon som tilrettelegger for en selvstendig eksistens i et fremmed land. Hvis vi bosetter oss i et urbant område, trenger vi ikke nødvendigvis å kunne svømme eller gå på ski, eller surfe, for den saks skyld, men det kan komme godt med hvis man vil assimilere seg med og bli kjent med den lokale befolkningen.

[...]

Fysisk sett er vi blitt formet etter breddegradene. I nord har vi lys hud for å nyttiggjøre oss de sparsommelige men livsnødvendige D-vitaminene som solen gir oss. En mørk, afrikansk hud kan ikke produsere nok D-vitaminer i de vintermørke landene, og i Australia er hudkreft et stort problem for blek, europeisk hud. Evolusjonen er blitt tatt på senga av infrastruktur og flytrafikk.

[...]

Segregeringen oppstår ved en akkumulering av innvandrere i et lite geografisk område. Innvandrerne når et (for dem) tilstrekkelig nivå av kunnskap og føler ikke lenger noe behov for å strekke seg mot den opprinnelige befolkningen, men holder seg til sine egne. Den mentale forskjellen er for stor til at den opprinnelige befolkningen føler at innvandrerne tar del i og viser interesse for samfunnet de har bosatt seg i.

[...]

Det er allerede murringer i de pakistanske samfunnene i Storbritannia over ankomsten av bulgarere og rumenere. De neste oppløpene i britiske byer kan bli mellom ulike innvandrergrupper uten EDLs (English Defence League) eller UAFs (Unite Against Fascism) deltakelse.

I Norge er vi startgropa. Vi diskuterer fremdeles hvorvidt morsmålsundervisning er et integrerende tiltak. Den demografiske endringen i byene skjer så raskt at dagens beslutninger og tiltak kommer på etterskudd. Barnehage til alle hjelper lite til å heve det norske språknivået hvis hverken ansatte eller barn kan snakke norsk.

Norge burde lære av hva som skjer i andre land. Man trenger ikke se lenger enn til Malmö. Danske foreldre turde ikke sende sine håpefulle til nabolandet på utvekslingstur. Malmö er blitt for farlig.

Norske politikere må ta stilling til hva som kan gjøres med utviklingen. De må innse at folk flest ikke ønsker å bo sammen i et fargerikt fellesskap hvor ingen egentlig har noe til felles. Folk bestemmer selv hvor de vil bo uansett hva politikere eller andre måtte mene om saken. Asylsøkere er de eneste som kan styres og kontrolleres med hensyn til bosetning. Antall innvandrere og asylsøkere kan derimot reguleres – hvis man vil. Internasjonale avtaler kan ignoreres eller reforhandles. Her står det kun på politisk vilje.

Det haster. Når segregeringen fester seg, er det ingen vei tilbake.

Les artikkelen i sin helhet hos Document.no.

Her er litt bakgrunnsmateriale som kanskje kunne få norske politikere til å gi slipp på noen av sine mest ønsketenkningsaktige forsestillinger om hva slags samfunn vi er på vei mot:

• The incredible interactive map that plots the racial profile of every individual living in America... and the remarkable divides it reveals. With 308,745,538 coloured dots, this is the incredible interactive map that plots the racial profile of every single person living in the United States of America. The remarkable resource was created by University of Virginia professor Dustin Cable, using data collected from the 2010 Census. Cable allocated colours for each race; blue for people who identify themselves as white, green for black people, red for Asian, orange for Hispanic and brown for those those who identify themselves as from another race, Native American, or multiracial. The Daily Mail.
• 21 Maps Of Highly Segregated Cities In America. Racial segregation remains a problem in America, and it's lasting longer than anyone expected. Just how bad things are can be determined through analysis of 2010 Census data. Business Insider.
• Census data show 'surprising' segregation. Despite increased racial and ethnic diversity, American neighborhoods continue to be segregated and some of the progress made toward integration since 1980 has come to a halt this decade, according to an analysis of Census Bureau data released Tuesday. USA Today.
• The Paradox of Diverse Communities. Urbanists and planners like to imagine and design for a world of diversity. Diversity, we like to think, is both a social good and, as I’ve argued, a spur to innovation and economic growth. But to what degree is this goal of diverse, cohesive community attainable, even in theory? That’s the key question behind an intriguing new study, “The (In)compatibility of Diversity and Sense of Community,” published in the November edition of the American Journal of Community Psychology. The study, by sociologist Zachary Neal and psychologist Jennifer Watling Neal, both of Michigan State University (full disclosure: I was an external member of the former’s dissertation committee), develops a nifty agent-based computer model to test this question. Richard Florida, The Atlantic Cities.

Flynn-effekten

IQ-boom sprids till utvecklingsländer

27.11.2013. Mänsklighetens IQ-nivå stiger, och de senaste rönen visar att den nu stiger snabbare i utvecklingsländerna än i västvärlden. Våra hjärnor blir allt modernare, och det förändrar i sin tur vår moral, menar filosofiprofessorn James Flynn. Det er Dagens Nyheter som melder dette. Avisen skriver også (min uthevelse):

Det var en förbryllande upptäckt. Filosofi- och psykologiforskaren James Flynn såg i början av 1980-talet, av en tillfällighet, att resultaten på intelligenstester hade stigit under lång tid.

Han såg det först bland amerikanska soldater, sedan i hela USA och därefter i mer än ett dussin andra länder i västvärlden.

Det var samma trend överallt: Intelligenskvoten, IQ, hade stigit med i genomsnitt tre enheter per decennium sedan början av förra seklet.

– Fyndet var mycket överraskande, men så fort jag förstått vad jag upptäckt insåg jag att det hade stor betydelse, säger James Flynn på telefon från Nya Zeeland, där han är professor emeritus i politisk filosofi på Otagouniversitetet.

[...]

I Skandinavien och Nederländerna har man noterat att Flynneffekten klingat av. Det har fått en del experter inom psykologi att tona ned effekten.

Men IQ-uppgången fortsätter i-länder som USA, Tyskland, Storbritannien och Sydkorea.

Det verkligt anmärkningsvärda i dag är dock att en del länder i utvecklingsvärlden uppvisar IQ-höjningar i en takt väl så hög som den tidigare uppmätta i väst.

Det gäller framför allt tre länder som Flynn och andra har studerat närmare: Kenya, Turkiet och Brasilien. Också Latinamerika generellt klättrar raskt.

– Världen som helhet får allt högre IQ, men ökningarna varierar mycket. Jag förutspår att Turkiet kommer att ha samma IQ och samma BNP som Frankrike om 40 år. Det är troligt att Latinamerika också kommer att ligga lika med väst, och många andra länder också, säger James Flynn.

Les artikkelen i sin helhet (og se tilhørende grafer) ved å besøke DN.se.

Nymoralisme

Nymoralismen gjør seg stadig sterkere gjeldende

25.11.2013 (oppdatert 27.11.2013). I sin Document-artikkel Den nye norske moralen gjør Arnt Folgerø seg noen betraktninger i etterkant av trippeldrapet på Valdresekspressen tidligere denne måneden. Han har festet seg ved at nære slektninger av den drepte bussjåføren reagerer svært ulikt på det hele, og mener at dette har sammenheng med at en ny type moral er i ferd med å få hegemonisk status i betydelige deler av samfunnet. Folgerø avslutter slik:

Avisene er på sporet av noe viktig når de kopler familiemedlemmenes reaksjonsmønstre til politiske holdninger. De to reaksjonsmåtene ser ut til å avspeile grunnleggende forskjeller i moralske oppfatninger og kontrasterende menneskesyn i det norske samfunnet. På den ene siden står det som vi kan kalle vanlig, folkelig fornuft og moral tuftet på norsk lov og tradisjoner, på den andre siden en moral som er tuftet på universelle og individuelle rettigheter og en grenseløs toleranse i forhold til dem som man mener det imperialistiske Vesten har forbrutt seg mot.

Dette er et skille mellom en tradisjonell, folkelig moral og en ”ny” moral som er vokst fram i den vestlige verden i etterkrigstiden. Det vil føre for langt her å komme inn på den ”nye moralens” utviklingshistorie, men de to ”moralene” eller reaksjonsmønstrene, er forankret på hver sin side av den politiske venstre-høyre-aksen, uten at de slavisk følger skillene mellom de politiske partiene. Den ”gamle” moralen finnes i mer eller mindre grad på tvers av de etablerte politiske partiene og deres sympatisører, og tjener i stor grad som politisk skuebrød i det offentlige ordskiftet der partiene er deltakere i et evigvarende ”norgesmesterskap” i ”moralsk prektighet”. Dess lenger til venstre man kommer på den politiske høyre-venstre-aksen, dess sjeldnere finner man folk med den ”gamle moralen”. På den ekstreme venstresiden er den ”nye moralen” enerådende. Det samme kan man langt på vei si om dens utbredelse i landets kulturelle eliter. Den ”nye moralen” og dens emosjonelle reaksjonsmønstre har fått en hegemonisk status i det norske samfunnet. Den legger i stor grad legger premissene for det offentlige ordskiftet der den ”nye” moralens talsmenn og –kvinner ser på seg selv som representanter for det gode, for menneskelighet og toleranse.

Den ”nye” moralen gjennomstrømmer samfunnet på en så effektiv måte, at knapt noen går fri fra dens påvirkning selv om den i sin mest ekstreme form ikke manifesterer seg i mediene hver dag. Dens ekstreme ytringer kommer i drypp, som da et journalistektepar nylig skrev i Dagbladet at: ”Vi får som fortjent på grunn av den innvandringspolitikken Norge og Europa fører. Fordi den er for streng,” skrev de med tanke på de mange ranene i Oslo i høst og med minner om at de selv for en tid tilbake ble overmannet av to asylsøkere i hjemmet sitt, bastet og bundet og truet på livet for å gi fra seg bankkort og koder.

Kronikken ble av mange oppfattet som grotesk, men den uttrykker bare den ”nye moralen” satt på spissen, en moral som gjennomsyrer hele journalistlauget og som journalistene i en hverdagslig form mer eller mindre bevisst daglig bringer ut til ”folket”. At dette arbeidet bærer frukter og også manifesterer seg i ekstrem form i de mer folkelige lag av samfunnet, bærer flere avisreportasjer i de siste årene bud om. I 1998 ble for eksempel en Rosenborg-tilhenger slått og sparket i hjel av en 16-årig makedoner utenfor et utested i Oslo. Hovedbudskapet fra mannens hustru i Dagbladet var at hun syntes synd på ektemannens drapsmann! Den ”nye” moralens status er så sterkt at den også har avleiret seg i folkevittigheten, som i historien om de to SV-erne som finner en mann halvt ihjelslått i veigrøfta, og der den ene sier til den andre: ”Jeg synes synd på den som har gjort dette!”

For de fleste trengs det ikke drap og trusler om drap som skjellsettende opplevelser for å kunne erkjenne den ”nye” moralen. Det gjelder daværende gjesteforsker ved Oxford Institute for Sustainable Development (sic), Erling Holden, som for noen år siden ble fråstjålet pizzaen han skulle ete på en utendørsrestaurant i Barcelona. Den som tok maten, var en (rom?-)kvinne med barn på armen, uten at den rystede Holden med sine protestantiske samvittighetsanfektelser gjorde motstand. Og det var han ved ettertanke glad for. Men hva om han ved neste korsvei ble fratatt all maten, pengene og flybillettene, og at han i tillegg ble slått ned? Da er det vel bedre å si ja til de fattige som strømmer forbi ” de rikes bord”?, skrev han i Dagbladet i 2005.

I en verden der vanlige følelser og vanlig folkelig moral og reaksjonsmønstre framstilles som noe inhumant og uakseptabelt, ser altså rådet fra samfunnselitene ut til å være og la seg bli slått ned, ranet, endog la seg drepe. Men vet de hvor det bærer hen?

Les artikkelen i sin helhet på Document.no.

Sosialantropologi

Et fag med beskjedne krav til vitenskapelighet og etterrettelighet?

23.11.2013 (oppdatert 07.12.2013). Sosialantropolog Hogne Øian sukker oppgitt over min VD-artikkel Hvite slaver, og skriver blant annet følgende på Facebook:

Huff, nå er det visst i gang igjen på Verdidebatt. O.J. Anfindsen og flere har nok en gang «oppdaget» at andre enn europeere en gang i historien har holdt seg med slaver, og framstiller det som om en kulturmarxistisk elite gjennom flere hundre år har holdt dette hemmelig for allmenheten. Som det gjorde i Europa, fantes former for slaveri i det pre-koloniale Afrika. Arabere tok og handler med både europeiske og afrikanske slaver. Det er ingen tvil om noe av dette. Men hva så? Hva vil disse folkene egentlig si? Er det et forsøk på å dekke over det grusomme og umoralske ved slaveindustrien som europeerne gjennomførte, når de fraktet så mange 12 millioner slaver fra Afrika, først til Europa (i Lisboa skal 10 % av befolkningen ha vært afrikanske slaver på 1500-tallet) og siden til Amerika i løpet av et par-tre århundrer, en industri som har satt sine spor i verden på en måte som annen slavehandel ikke er i nærheten av? Forsøker man å argumentere for at dette er noe fromme europeere ble forledet til av barbariske afrikanere og arabere? Eller er det en slags advarsel om at vi europeere skal passe oss før muslimene kommer og tar oss til slaver?

En rekke kjente personer valgte å like dette innspillet fra Øian, og det ble etter hvert en omfattende debatt. Mine betraktninger om hvite slaver var forøvrig ganske på linje med hva Cathrine Krøger skrev i sin bokanmeldelse Mareritt i Nord-Afrika (Dagbladet, 18.11.2013, side 42, min uthevelse):

«[Vetle Lid] Larssen har funnet spor etter to av disse slavene. Gjennom dem, samt generelle, historiske fakta og nedskrivningene til en svensk konsul, en norsk orlogsprest og en dansk admiral, har han sirklet inn denne for allmennheten ukjente - eller fordekte - del av europeisk historie. Resultatet er en forbilledlig dokumentarroman, med en imponerende skikkelighet når det gjelder forholdet mellom fakta og fiksjon.»

Og Jan-Erik Ebbestad Hansen skriver følgende i sin bokanmeldelse Norske slaver i Afrika (Aftenposten, 01.12.2013, side14 - 15, tilføyd her på HT samme dag):

Vetle Lid Larssen har gitt seg i kast med en historie som få nordmenn kjenner. [...] Hvem visste at det i 300 år, fra 1530 til 1830, fantes rundt en million kristne slaver i Nord-Afrika, og at tre og et halvt tusen av disse var danske og norske? [...] Vetle Lid Larssen spør flere ganger om hvorfor historien om den store handelen med kristne slaver nærmest har vært ukjent. Noe entydig svar på dette finnes vel ikke. Det er jo en ganske lukket, vanskelig tilgjengelig verden han har begitt seg inn i. Og så har vel europeiske historikere hatt sitt å stri med når det gjelder å kartlegge Vestens imperialisme og de ulike europeiske bidrag til den store handelen med slaver i USA. Men i og med Lid Larssens imponerende verk, har i hvert fall to norske slaver fått en stemme.

Hans Rustad skriver på Document.no (tilføyd 07.12.2013, min uthevelse):

Den som vil forsøkte å utfordre forstillingen om the white man som the bad guy, støter på motstand. En av trådene Larssen først begynte med var historien av og om Niels Moss. (Han skrev sine erindringer). Man skulle tro at lokalhistorikere ville kjenne en så spesiell skjebne. Larssen benytet anledningen da han var invitert til Trondheim for å holde fordrag:

Etter foredraget kontakter jeg for moro skyld et par lokalhistorikere.

Ingen av dem har hørt om Niels Moss, presten Hiorthøy eller hvit slavehandel. Nesten tvert imot merker jeg på begge;

Hvit slavehandel har en tvilsom klang. Som om det er et påfunn for å unnslippe skyld for europeernes egen umenneskelige slavetrafikk. 14 millioner svarte ble fraktet over Atlanterhavet til en forferdelig skjebne. Hva er verre enn det? (s. 22)

Larssen er sensitiv. Han merker når det skurrer. At temaet blir møtt med en indre motstand. Det passer ikke inn. Til hva da? Larssen registrerer bare. En svensk historiker er enda mer motvillig og en anelse mistenksom. Hva skal Larssen med denne kunnskapen? Hvor vil han hen? Spør en historiker.

Tilbake til Øians FB-tråd: Siden det var akkurat HT-redaktøren som hadde skrevet om hvite slaver, var det ikke måte på hvor suspekt det hele var. Her er noen smakebiter fra den aktuelle diskusjonen som jeg synes det er verdt å dvele ved:

HØ: Anfindsen burde lese f.eks. denne artikkelen og fortelle oss hvorfor han mener forfatteren er løgner: Pigliucci, M. (2013) What are we to make of the concept of race? Thoughts of a philosopher–scientist. Studies in History and Philosophy of Biological and Biomedical Sciences 44, pp. 272–277.
November 15 at 1:32pm

OJA: Takk for interessant referanse - klart jeg gjerne vil lese artikkel av Pigliucci. God helg!
November 15 at 2:22pm

HØ: Da ser jeg fram til begrunnelsen for hvorfor "antirasisten" Pigliucci i Anfindsens øyne er en "løgnhals", slik han tidligere har karakterisert f.eks evolusjonsbiolog og genetiker Richard Lewontin.
November 17 at 12:27pm

OJA: Ila helgen har jeg fått lest Pigliuccis artikkel. Den inneholder en del interessante/tankevekkende momenter, men også ting jeg stiller meg undrende og/eller (sterkt) kritisk til. Jeg kommer helt sikkert til å referere denne artikkelen i fremtiden, slik jeg også vil referere andre artikler Øian har gjort meg oppmerksom på (de av Fagan et al). Jeg føler imidlertid ingen forpliktelse til å skulle komme med skriftlige karakteristikker av enhver bok eller artikkel noen måtte henvise til, nøyaktig slik Øian heller ikke gjør det.

Derimot fornemmer jeg at Øian er av den oppfatning at enhver intellektuelt redelig person som hevder å ha et forskningsbasert syn på ett eller annet tema, må være villig til å lese artikler og bøker som kan utfordre det synet man selv har på området, og må på en ærlig og ryddig måte forholde seg til dokumentasjon som motsier sitt eget syn. Helt spesielt må man forvente at forskningsresultater som motsier ens eget syn, ikke blir underslått (særlig ikke etter at man eksplisitt er blitt gjort oppmerksom på dem; et område der f.eks. Stephen Jay Gould var notorisk). Enhver ærlig forsker/intellektuell må kort og godt ha et TENTATIVT forhold til sine egne oppfatninger om dette eller hint, og må derfor også være villig til å endre syn dersom foreliggende data og forskningsresultater tilsier at det er på sin plass.

Jeg er glad for å se at Øian jobber for å fremme denne typen idealer, og på dette punktet støtter jeg ham fullt ut [NB: ironivarsel].
November 18 at 5:31pm

HØ: Helt som forventet er du ikke i stand til å si noe konkret om hva du stiller deg negativ til når det gjelder Pigluiccis artikkel. Sett i lys av at forfatteren går i rette med hele grunnlaget for ditt forsøk på å vitenskapeliggjøre raseideologien din, er det ikke spesielt overbevisende, og det forstår du nok det selv.
November 19 at 6:01pm

OJA: Forklaringen er nok en helt annen enn at jeg "ikke [er] i stand til" å si noe. Som et apropos til dette kan det nevnes at jeg tidligere har forsikret både meningsfeller og -motstandere at jeg ALDRI vil underslå (eller styre unna) forskningsresultater som motsier eller utfordrer mitt eget syn på det ene eller andre området. Skulle det vise seg at jeg har tatt feil, vil jeg ikke bare endre oppfatning, men også gjøre dette offentlig kjent (med eventuelle tilhørende beklagelser, dersom det skulle være på sin plass). Jeg har tidligere utfordret Øian på om han kan slutte seg til en slik grunnholdning (som etter min mening bør være en selvfølge for enhver forsker eller intellektuell). Så vidt jeg har kunnet registrere, har Øian ikke besvart min utfordring på dette punktet. Om dette siste skulle være feil, så ber jeg Øian legge ut en lenke til det svaret jeg i så fall har oversett. I motsatt fall tror jeg Øian hadde gjort klokt i å opptre med noe større forsiktighet når det gjelder å karakterisere andres mangel på ryggrad og intellektuell redelighet.
November 20 at 7:07pm

PC: Men Øian, er det ikke uheldig hvis "alle" via skoleverket kan få inntrykk av at det kun var europeere som drev med slavehandel? Hvorfor tenker du "hva så" om dette? I tillegg: ville andre folkeslag vært mindre brutale enn europeerne hvis de hadde hatt de samme teknologiske og organisatoriske ferdighetene?

Og når det gjelder intelligens, så har jeg ingen forutsetninger for å mene noe om denne varierer på tvers av grupper, men jeg har en mistanke om at motstanden mot at spørsmålet i det hele tatt reises, er frykten for en potensiell stigmatisering av grupper som eventuelt måtte komme uheldig ut. Denne bekymringen kan man selvsagt forstå. Men da bør man kanskje si nettopp dèt enn å argumentere for at naturen er politisk korrekt. Men du tenker kanskje at menneskeheten har hatt "kjempeflaks" siden naturen og de "rødgrønne" holdningene anno 2013 stemmer overens? Er det ikke noe uvitenskapelig over en slik tankegang?
November 20 at 7:59pm

HØ: Dette er tull, Anfindsen. Og det vet du. I våre disputter på Verdidebatt har jeg utfordret deg en hel rekke ganger på helt sentrale punkter, men du har aldri respondert på andre måter enn ved å gjenta de samme argumentene du kritiseres for, eller ved å - uten videre argumenter- hevde at kritikken baserer seg på løgnaktighet. Slikt gjør at du ikke kan tas på alvor.
November 20 at 10:13pm

PC: Synes da han virker saklig. Men kan du svare meg da, det er sikkert lettere da dette ikke er mitt felt i det hele tatt.
November 20 at 8:42pm

HØ: "Naturen er politisk korrekt". Her ble det mye vås på en gang.
November 20 at 8:43pm

PC: Jeg formulerte meg kanskje på en måte som gjorde meg vanskelig å forstå. Altså: Du sier at Anfindsen tar feil, f.eks. i IQ-spørsmålet. Men mener du at det er flaks da, at intelligensen mellom grupper er fordelt på en slik måte at det tilfeldigvis harmoniserer med hva vi anser som "heldig" i Norge i 2013? For du som er vitenskapsmann er jo opptatt av virkeligheten, ikke sant? Hvis fasiten hadde vært uheldig med tanke på mulig stigmatisering, hvordan ville du forholdt deg til det? Hadde du vært "ærlig eller høflig"? Eller er jeg en dårlig kar som i det hele tatt våger å formulere en slik problemstilling?
November 20 at 9:09pm

HØ: Pål, før jeg svarer på slike insinuerende spørsmål, må du gjøre rede for hvorfor du finner grunn til å stille meg slike spørsmål. Hvilke konkrete forhold mener du gjør dem berettiget, når det gjelder nettopp meg?

Jeg noterer med spesiell interesse at Øian synes det greit å unnlate å svare på spørsmål som er insinuerende. Jeg merker meg også at Øian nok en gang nekter å gi sin tilslutning til det som burde være selvfølgelige idealer for enhver forsker eller intellektuell.

Danmark

Hekseprosess mot upopulær forsker

23.11.2013. Krav om objektivitet, upartiskhet og rettferdig prosess tråkkes under fot når politisk ukorrekt forskning skal stanses ved ett av Danmarks største universiteter. Les min VD-artikkel om saken.

Sverige

En saklig rapport från en förryckt tid

20.11.2013 (oppdatert 23.11.2013). Forfatterne Karl-Olov Arnstberg (professor i etnologi) og Gunnar Sandelin (journalist/sosionom) har skrevet en rystende bok om utviklingen i Sverige. Den har stor relevans også for oss i Norge. Dessverre. Se min VD-artikkel om boken Invandring och mörkläggning.

Se også:

• Sveriges ulykke. Den svenske katastrofe påkalder sig heldigvis oftere og oftere naboernes opmærksomhed. Det ville også være mærkeligt andet. Vi taler om et land, der snart ophører at eksistere som nation. Denne uigenkaldelige udvikling - med mindre den standses allersnarest - må der råbes op om så højt, som det er muligt. Morten Uhrskov Jensen.
• Opplysende møte med Sveriges debattklima. Nina Hjerpset-Østlie.
• Om svensk debattkultur, sensur og Dagens Nyheter. At Dagens Nyheter går så langt som til å holde oss borte fra spaltene, er overraskende.Noen vil kanskje kalle det sensur. Kristin Clemet.
• Samfunnsdebattanter stempler svenske medier som feige. Svenske medier er politisk korrekte og bruker raskt rasismestempelet, mener Elin Ørjasæter og Bjørn Stærk (Vårt Land).
• Gradbøyd ytringsfrihet, Hans Rustad.

Aserbajdjan

Baku International Humanitarian Forum

15.11.2013. Aserbajdjan (Azerbaijan) er et land i rivende utvikling, og Baku International Humanitarian Forum er ett av mange uttrykk for at man ønsker å delta stadig mer aktivt på den internasjonale arena. Her settes blant annet multikulturalisme og integrering på dagsorden. Se min artikkel på Verdidebatt, med inntrykk fra landet og nevnte konferanse.

Forbrytelser

Noen ganger rammer de nært

11.11.2013. Det heter seg at det er av barn og fulle folk man skal høre sannheten, men en gang i blant kan også lovens voktere bidra med særdeles verdifulle formuleringer. Jeg har selvsagt et helt spesielt gullkorn i tankene, tilskrevet den røffe politisjefen og senere borgermesteren i den minst like røffe storbyen Philadelphia for noen tiår siden, Frank Rizzo: ”A conservative is a liberal (=amerikansk for en på venstresiden) who has been mugged (=ranet).” Det er pseudonymet Mimisbrunnr som på denne måten innleder sin artikkel Når forbrytelser rammer nært. Senere fortsetter han slik (mine uthevelser):

En million mennesker som opplever noe forferdelig, er statistikk, mens enkeltmenneskers ulykke derimot er noe vi i langt større grad kan ta innover oss og forstå emosjonelt, selvsagt i særdeleshet om de rammede står oss nær. Dette gjelder også på forbrytelsenes område der flere og flere nordmenn blir direkte berørt. Selv har jeg til nå vært lykkelig forskånet fra å oppleve at noen i familien er blitt offer for voldskriminalitet, men jeg vet at slikt hell i noen grad er tilfeldig og ikke kan påregnes å vare evig. Dertil er forbrytelser blitt for vanlige i det nye Norge. Den 12 år gamle sønnen til en arbeidskamerat er blitt mobiltelefonranet av en gjeng mørkhudete ungdommer på Aker brygge mens en eldre venn av meg ble slått ned av to afrikanere, han tror somaliere, og frastjålet 3-4 tusen kroner ved gamle Østbanen; dette har også for meg gitt ransbølgen i Oslo kjente ansikter, det hele er ikke bare tall lenger.

[...]

Intervjuer med representanter for politiets ledelse er ofte skuffende forestillinger i så måte. I forbindelse med ransforsøket mot tiåringen på Helsfyr og basketaket etterpå holdt to av sjefene i oslopolitiet (visepolitimester i Oslo, Roger Andresen, og sjefen på Grønland politistasjon, Kåre Stølen) pressekonferanse; det var tross alt blitt et voldsomt oppstyr i media i sakens anledning. Etter noen tilsynelatende obligatoriske innledende forsikringer om at ran var uakseptabelt (det skulle blott bare mangle…) og at man nå ville danne en egen gruppe i politiet som spesielt skulle fokusere på å bekjempe ran i hovedstaden (hvorfor var dette ikke gjort før om man mente det var et effektivt tiltak?) kom sjefene over på det som virket å være deres hovedanliggende.

[...]

Deretter kom polititoppene inn på det spesielle ved akkurat dette barneranet (det før utenkelige, ran av barn, er i seg ikke noen sjeldenhet i vår by lenger), nemlig at ransforsøket var blitt stoppet av neveføre menn som hadde banket opp/mishandlet ransmennene med betydelig hardhet. Dette var sterkt å kritisere, fremgikk det, altså dette at det var blitt brukt vold, til og med overdreven vold, det minnet om selvtekt. Andresen og Stølen advarte deretter for jeg vet ikke hvilken gang vanlige borgere mot å gripe inn mot forbrytere; det rette var å ringe politiet og varsle, men så la det bli med dét slik at ingen ble skadet. Jeg kan skjønne dem dersom de utelukkende hadde borgernes egen kortsiktige fysiske sikkerhet i tankene, men der stopper også forståelsen.

For slike råd fra politiledelsen samsvarer ikke med godtfolks rettsfølelse hvilket også avisenes kommentatorfelt til fulle gav beskjed om. Barneranere og voldtektsmenn og en del andre forbrytere i lignende kategorier skal stoppes nærmest uansett, slik jeg og de aller fleste andre voksne og ansvarlige føler det, og dersom det for vanlige borgere krever mer vold å sørge for at så skjer enn det ville gjort for politifolk, så ”tough luck” for skurkene. Det bør være en SVÆRT høy grense før en som griper inn og stopper en forbryter, tiltales for urimelig voldsbruk.

Tematikken henger selvsagt sammen med at folk flest gjennomgående, og med dyp beklagelse, oppfatter politiet som ikke særlig effektivt og dessuten med et fokus som ikke i all vesentlighet er rettet mot hovedoppdraget: å stoppe alvorlig kriminalitet og å fange skurker. Det blir litt for mye voldsforskning og dilldall på Politihøyskolen, får vi inntrykk av, og også ute i det som skulle være aktiv tjeneste, blir det for mye personalmøter, rapportskriving, snikksnakk og aktivitet rettet mot liksomkriminalitet mens innsatsen mot de virkelige forbryterne blir underprioritert. Vi, folket, er redde for at politiet gradvis mister sin Fantomet-dimensjon (”Hard mot de harde;” men alltid rettferdig!) og blir mer og mer lik andre store og tungrodde offentlige institusjoner. Det er så absolutt ikke dette vi vil, for i utgangspunktet støtter vi politiet med alt vi kan og har og vil intet heller enn at de skal lykkes i sitt arbeide. Inntrykket er videre at ineffektiviteten skyldes det politiske trykket ovenfra, via et politidirektorat fylt av riktige venstremeninger og Killengreen-mentalitet.

[...]

På lengre sikt vil sterkere lut, både politisk og økonomisk sådan, være nødvendig for en effektiv kriminalitetsbekjempelse. Ett moment i dette kan være å erstatte norsk dikkedare- og dialogpolitikk overfor unge lovbrytere med elementer av det betydelig tøffere amerikanske systemet som ble omtalt ovenfor. I blant annet New York har det vist seg meget effektivt som altså Anders Giæver fortjenstfullt, om enn kanskje en smule motstrebende, innrømte. Et annet moment vil være å redusere tilstrømmingen til vårt land av mennesker som erfaringsmessig står for en uforholdsmessig stor del av voldskriminaliteten i samfunnet, det vil i første rekke si innvandrere/asylsøkere fra Nordafrika og Midtøsten. Her er gruppetenkning dessverre på sin plass om man skal få effekt på samfunnsnivå. Deres rettigheter til å reise fritt og kreve asyl hvor de måtte ønske må vike for vår rett til å gjennomføre effektive kriminalitetsreduserende tiltak i eget land. Norske myndigheters forpliktelser er først og fremst overfor egne borgere, ikke overfor utlendinger.

Det foreligger i alle velfungerende samfunn en uuttalt kontrakt mellom de styrende og de styrte, altså oss, borgerne: Vi avstår fra voldsbruk og er lojale mot lover og regler som kommer ovenfra, mot at de sørger for vår sikkerhet. Sprekker kontrakten, så sprekker samfunnet, da blir det dysfunksjonelt og farlig. At politiet så nitid hegner om sin eksklusive rett til å bruke vold på vegne av oss alle, er en manifestasjon av hvor fundamental denne samfunnskontrakten er.

Da er det av største viktighet at de styrende holder sin del av avtalen, og på en slik måte at befolkningen virkelig føler at så er tilfellet. Gjør regjeringen, rettsvesenet og politiet jobben sin, vil behovet for inngripen med vold fra borgernes side være forsvinnende lite, begrenset til enkelte akuttsituasjoner der forbrytelser er ved å skje.

Øker frekvensen av selvtekt i samfunnet, så er det først og fremst et tegn på at folk ikke finner at politi og annen øvrighet gjør det de skal. Da er det dette problemet man må rette på, ikke gripe saken i feil ende og pukke på et voldsmonopol som er ved å bli irrelevant i borgernes bevissthet. Man kommer aldri utenom at borgernes sikkerhet er statens første plikt.

Les artikkelen i sin helhet på Document.no.

Dagbladet

Feiger ut igjen

10.11.2013. Først velger Dagbladet å trykke en i flere betydninger av ordet ekstrem kronikk (skrevet for å provosere, og for å skape blest om en ny bok) der de to NRK-journalistene Elin Ruhlin Gjuvsland og Arild Opheim argumenterer i for (1) at Norge bør ha fri innvandring, og (2) at den pågående ransbølgen er som fortjent (siden vi ikke oppfyller pkt 1). Deretter velger Dagbladet å stenge kommentarfeltet der de to provokatørene får velfortjent motstand.

For det første er dette feigt og ynkelig. For det andre viser Dagbladet manglende respekt for sine lesere. Når hundrevis av mennesker bruker tid på å gi uttrykk for hva de synes om den aktuelle kronikken, bør enhver som har holdt seg innenfor ytringsfrihetens grenser, ha krav på å få beholde sine kommentarer usensurert. Dagbladet kunne ha stengt for videre kommentarer på ett eller annet tidspunkt, og avisen kunne ha luket ut de få overtrampene som eventuelt måtte være der. Når man i stedet velger å slette samtlige kommentarer, viser det etter min mening at noe er alvorlig galt med vurderingsevnen der i gården. Og formodentlig også med den moralske ryggraden.

Document.no har samlet ca 400 av leserkommentarene her: Hatske og sjikanerende innlegg? Døm selv. Og på Disqus.com (hat tip: Pluto) finnes samtlige kommentarer (klikk nederst for å få frem stadig flere).

Forøvrig viser jeg til min VD-artikkel Ekstreme synspunkter fra NRK-journalister. Se også det tidligere HT-oppslaget Voldsekspressen.

Høyrefolk

Ikke alltid like konsekvente

08.11.2013. Høyres tradisjon for å verne om samvittighetsfriheten i spørsmål som har med død og liv å gjøre, tilsier at også leger bør få reservasjonsadgang i slike spørsmål. Det er PhD-stipendiatene Ole Jakob Filtvedt og Morten Magelssen som skriver dette i en kronikk i Minerva. Litt senere fortsetter de to (lenker i original):

Vurderingssak
For det første må det understrekes at ingen seriøse forkjempere for reservasjonsadgang begrunnet i samvittighetsfrihet, vil mene at dette burde gjelde i enhver situasjon hvor noen opplever å stå i en samvittighetskonflikt. Kort sagt må to forhold vurderes. Dreier det seg om et velbegrunnet standpunkt av stor betydning i personens etiske eller religiøse verdensbilde? Og lar det seg praktisk gjøre å ivareta hensynet til samvittighetsfrihet uten at samfunn, arbeidsplass, kolleger og, i dette tilfellet, pasienter, blir urimelig skadelidende?

[...]

Reservasjonsmotstand
Astrid Nøklebye Heiberg appellerer til ovennevnte prinsipp om samvittighetsfrihet i spørsmål som har med død og liv å gjøre, når hun uttaler til NRK at ”dette er spørsmål om en samvittighetssak og der pleier stortingsrepresentantene å bli stilt fritt … Det har man gjort i alle spørsmål som handler om liv og død som jo dette er.” Dette er imidlertid en misvisende beskrivelse av dilemmaet Høyres stortingsrepresentanter står i.

[...]

Uansett hvor vektige disse grunnene er, er det likevel fullstendig urimelig å hevde at det er et spørsmål om liv og død for Høyres stortingspolitikere akkurat hvilken lege som til syvende og sist ender opp med å utstede henvisning til abort. De som derimot befinner seg i en samvittighetskonflikt som går på død og liv er «reservasjonslegene», og det er derfor disse som burde bli omfattet av det prinsippet Heiberg forsøker å gjøre gjeldende for Høyres stortingsrepresentanter.

Selvmotsigende
Dersom det finnes vektige grunner til å innrømme Høyrepolitikere reservasjonsadgang i dette spørsmålet, så finnes det enda sterkere grunner til å gjøre det samme for ”reservasjonslegene”. I det øyeblikk Høyrepolitikeren har argumentert for hvorfor hun burde få lov til å følge sin samvittighet i denne saken, har hun derfor også implisitt fremført et enda bedre argument for å la ”reservasjonslegene” få følge sin samvittighet. Motsatt er det opplagt problematisk å appellere til egen rett til å følge egen overbevisning til å stemme imot at leger skal få anledning til å følge sin.

Den virkelige selvmotsigelsen i denne saken er derfor ikke at Høyre tvinger sine stortingsrepresentanter til å stemme mot sin egen samvittighet for å verne samvittigheten til legene, for dette kan begrunnes helt rasjonelt i at det er langt mer som står på spill for legenes del. Det som derimot er selvmotsigende, er å skulle appellere til sin egen samvittighetsfrihet i en sak som handler om å frata andre anledning til å følge sin.

Les kronikken i sin helhet i Minerva.

Mikrofantastisk

Vakkert og fascinerende

06.11.2013. Tallause vakre detaljar i naturen er skjult for oss, fordi dei er altfor små til å bli oppfatta av auget. Men no får vi ein sjanse til å gløtte inn i denne miniatyrverda gjennom konkurransen Nikon Small World der forskarar og amatørfotografar har sendt inn sine aller beste mikroskop-bilete, eller fotomikrografi som det heiter i denne bransjen. Konkurransen som i år feirar 39 år, premierer mikroskop-foto som kombinerer evner i vitskapleg biletteknikk med visuell estetikk. Les mer, og - ikke minst - se de fantastiske bildene, på NRK.no. Se også Vakker vitenskap.

Hvite slaver

Vetle Lid Larssen med ny bok

06.11.2013. Slaveriet som institusjon er primært noe europeere utsatte afrikanere for i en viss tidsperiode, ikke sant? Nei, fullt så enkelt er det nok ikke. Vårt Land hadde i går et oppslag (siste side) om Vetle Lid Larssens nye bok 1001 natt, som omtaler slavehandel med europeere, inkludert mange nordmenn. Det estimeres at mer enn 1 million europeere ble solgt som slaver i nord-Afrika i perioden 1530 - 1780. Les min artikkel om saken på Verdidebatt.

Voldsekspressen

Det norske samfunnet kjører i økende hastighet mot alvorlige problemer - og myndighetene har ikke kontroll

05.11.2013 (oppdatert samme dag). 31-åringen fra Sør-Sudan som er siktet for trippeltdrapet på Valdresbussen, var asylsøker. Mannen var bosatt i Øvre Årdal. Der finnes et såkalt «desentralisert» asylmottak - Årdal mottakssenter. Det er foreløpig ikke klart om den siktede var bosatt på asylmottaket, men det er klart at han er asylsøker. Det er Aftenposten som melder dette. Se også:

• Politiet: En kvinne og to menn drept i busskapring. En 31-åring fra Sør-Sudan er pågrepet for drapet på tre personer ombord på Valdresekspressen. En mannlig bussjåfør og to passasjerer - en kvinne fra Norge og en mann fra Sverige - ble drept.
• En kvinne og to menn drept på Valdresekspressen. Gjerningsmannen er innlagt på Haukeland.

HonestThinking kommenterer: Problemet med traumatiserte personer som går rundt i samfunnet som tikkende bomber, vil bare bli mer og mer omfattende inntil våre politikere en vakker dag innser at slik som dette kan vi ikke ha det. Det norske samfunnet er blitt en voldsekspress, som kjører i økende tempo mot stadig mer alvorlige problemer. Denne mannen burde ikke ha vært sluppet løs på samfunnet. Så enkelt - og så vanskelig.

Det viser seg at drapsmannen skulle sendes ut av landet i dag. Dette er nok en demonstrasjon på at asylsøkere som har fått avslag på søknaden og venter på utsendelse, ikke bør få anledning til å hevne seg på det samfunnet som har avvist dem, men må sperres inne slik at de ikke kan gjøre skade på uskyldige mennesker (og heller ikke stikke av for å unndra seg utsendelse).

Som et aldri så lite apropos til gårsdagens tragedie viser det seg at de to journalistene/forfatterne Elin Ruhlin Gjuvsland og Arild Opheim nylig har skrevet en artikkel i Dagbladet om sin erfaring med det å bli ranet, bakbundet og truet på livet i sitt eget hjem av asylsøkere som hadde fått avslag på sine søknader. De to mener at ransbølgen i Norge er som fortjent (!), og skriver blant annet følgende (mine uthevelser):

Oslo rammes av en ransbølge. Er dette bare forsmaken på en ny hverdag? Ran midt på gata. Ran i parker. Ran en søndags formiddag. Ran av barn. Voldelige ran. Hjemmeran. Hva om dette ikke er en bølge, men noe vi må venne oss til? Med finanskrise ellers i verden, er det vel innlysende at flere kriminelle trekker til verdens rikeste land? Det var slike tanker vi gjorde oss etter å ha våknet til vårt livs mareritt. To utenlandske menn brøt seg inn kjøkkenvinduet midt på natta og holdt oss fanget i to timer, nakne og bakbundne i senga, mens de tvang til seg bankkort og koder og truet med å drepe oss. Den ene raneren ble pågrepet samme morgen, og vi fikk tilbake tjuvegodset. Trygghetsfølelsen de hadde frarøvet oss, var det verre med. Redselen for en utrygg hverdag blir igjen aktualisert med alle ranene som skjer i Oslo denne høsten. Blir dette normalen?

Utrygge dager der frykt stjeler en langt større del av bevisstheten vår? Med granskende blikk på menneskene rundt oss: Hvem er potensielt farlige? Med alarmer og låser og konstante risikovurderinger. Vi fikk som fortjent. Det sa i hvert fall en av dem, mens vi lå der kneblet med hodet i puta og ranerne over oss. Han hadde tydeligvis et behov for å forklare hvorfor de ranet oss. De var ikke onde mennesker, sa han. Bare i en fortvilet situasjon. De skulle ønske de kunne få bo og jobbe og leve et normalt liv i Norge. Men asylsøknaden hadde blitt avslått. [...]

[...]

Den lange versjonen av den prosessen har vi skrevet i boka Ubudne gjester. Men for å hoppe til konklusjonen. Ja, vi får som fortjent. Etter nær 200 ran på to måneder i hovedstaden, stort sett begått av utlendinger eller nordmenn med minoritetsbakgrunn, er det noen som prøver å gjøre det hele til en debatt om innvandring. Med twittermeldinger som: «Nuvel, skulle gjerne ha hatt noen kommentarer fra dem som vil ha mer liberal innvandring. #Utopia som brast #ransbølge» Vi kan gjerne gjøre ransbølgen til en innvandringsdebatt. Greit nok det. Her skal du få en kommentar: Vi får som fortjent på grunn av den innvandringspolitikken Norge og Europa fører. Fordi den er for streng. [...]

De to forfatternes/journalistenes 'resonnementer' om hvordan fri innvandring vil gjøre Norge til et tryggere land, kan leses i sin helhet i Dagbladet.

Det følger av Gjuvslands og Opheims måte å se tingene på, at når en sint/fortvilet/forvirret/traumatisert (stryk det som ikke passer) asylsøker dreper tre mennesker på et offentlig kommunikasjonsmiddel, og på den måten oppnår å bli fengslet i her i landet, i stedet for å sendes tilbake til en mistrøstig tilværelse der han kom fra, da har Norge (om enn ikke gerningsmannens ofre) fått som fortjent. Det er drøyt.

Gjuvsland og Opheims frimodige ytring fremstår som ekstra upassende når man også tar med i betraktning at fri innvandring garantert vil gjøre Norge til et helvete på jord (la oss si en krysning av dagens Syria og Sør-Afrika), der statistikken for innbrudd, voldtekter, ran, mord og andre grove forbrytelser ville ha gått til himmels. For ikke å snakke om hvilke etnisk-religiøse konflikter vi etter hvert ville ha opplevd.

Både Gjuvsland og Opheim og andre besserwissere bør gå i seg selv, innse at det ikke finnes enkle løsninger på de problemene vi har rotet oss opp i (her er én av mange aktuelle referanser), og slutte å belære alle oss andre med lettvintheter av den typen Dagbladet valgte å sette på trykk få dager før ytterligere tre uskyldige mennesker måtte bøte med livet i det pågående, sosiale eksperimentet.

PS: Mohamed Abdishazan omtaler på Verdidebatt Gjuvsland og Opheims epistel som «den mest idiotiske kronikken jeg har lest på en god stund».

Importvern

Norge importerer stadig mer alvorlig kriminalitet

05.11.2013. Den importerte kriminaliteten når stadig nye høyder. Men vi snakker ikke så høyt om den. Når politikerne snakker om importvern, mener de ost. Det er Arne D. Danielsen som skriver dette på Verdidebatt. Litt senere fortsetter han:

Tyveribander, også de i stor grad fra Øst-Europa, har etablert seg med godt organiserte og massive operasjoner i gamle Norge. Her er det godt å bu, pleide folk å si før i tiden. Bandene sier at her er det et paradis for stjeling, raning og plyndring. Vi andre er blitt noe mer usikre på om vi virkelig lenger kan hevde det med kvaliteten på å bu her. Om ikke annet har de fleste av oss tatt noen åtgjerder, et lite og forsiktig steg inn i den nye tid, selv om vi kan være litt trege slik. Vi har begynt å låse døra – i hvert fall om natta.

[...]

I vår gamle og nå pressede kultur har vi hatt noen æreskodekser. Også vanlige nordmenn har til alle tider begått et eller annet fanteri. Men i denne sammenheng blir det nesten for småplukk å regne (hvis det da ikke har vært noe gedigent slik som Nokasranet – som riktignok også hadde et ikke ubetydelig internasjonalt tilsnitt). Men altså, noen æreskodekser har vi, eller de som sysler med fanteri, alltid hatt. Man raner og skader ikke gamle folk. Jo da, det har skjedd det også innimellom, men nå er de blitt fritt vilt. Fredningstiden er over. Alt er åpnbart lov, bare det er noen lettilgjengelige verdisaker å hente. Ingen grenser og ingen skrupler. Gamle folk blir stadig vekk ranet og banket opp i sine egne hjem, eller på gata eller ved minibanken der de har strever med å trykke på de rette tastene for å få ut trygden sin. Det aller meste av dette begås av tilreisende utlendinger eller av velferdsturister som attpå til prøver å rane til seg fast opphold her i landet.

I oktober var det 100 ran på åpen gate i Oslo. I november i fjor var det 122 slike ran. De begås for en stor del av velferdsturistene eller også av innvandrerungdom som er blitt ”norske”. Oftest er det unge eller unger som er ransofre. I Aftenposten kunne vi lese den 20. november i fjor at Grønland i Oslo er Norges mest ransutsatte område: ”Der kvinner voldtas ute i oslonatten, der ranes menn i langt større omfang. Bare de siste ti årene er mer enn 4000 personer blitt ranet i Sentrum og Grønland politistasjon sitt område, de fleste unge menn.”

Overfallsvoldtekter er, som mye annen kriminalitet, importert – den også. I følge politiet står ikke-vestlige menn bak samtlige overfallsvoldtekter. Det begås 30-50 slike voldtekter i Oslo hvert år.

30 % av alle som sitter i norske fengsler er utlendinger. I tillegg kommer et ikke ubetydelig antall med utenlandsk opprinnelse som har norsk statsborgerskap. De telles som ”norske.” [...]

[...]

Noen må gjøre noe. Det må i så fall bli politikerne og justismyndighetene. Dette er ikke et urimelig krav, og kanskje, når alt kommer til alt, er det et av de viktigste kravene vi kan stille. Vi trenger et effektivt importvern mot skadelige parasitter. Kanskje Mattilsynet også bør koples inn?

Politikere og andre myndigheter må rett og slett vise den samme handelkraften som da de innførte tollvernet på ost. Da var motet og handlekraften på topp. De talte Brüssel og alle våre handelspartnere midt imot, tilsynelatende helt uten å nøle. Men da gjaldt det jo også en svært alvorlig sak om vern av øknomiske interesser for norske bønder – ytterligere et vern og insentiv. Slikt er viktig, og det kan være at saken da stiller seg annerledes?

Les artikkelen i sin helhet på Verdidebatt (der den er blitt fremhevet som Redaksjonens lesetips).

Arkiv over tidligere norske forsider

Home page.

Some material has been made available in English.

Politisk essay

Stiftelsen Fritt Ord innvilget meg i 2008 forfatterstipend. Resultatet er det politiske essayet Selvmordsparadigmet, som ble lansert på Litteraturhuset i Oslo 6. mai 2010.

Min tese er at den vestlige sivilisasjon er i ferd med å begå selvmord, og at det som ødelegger sammenhengs- og bærekraften i våre samfunn, er en serie med forhold som har sine røtter i et intellektuelt paradigme som nekter å snakke sant om menneskets natur, og som derfor fører oss inn i skjønnmalende utopier på det ene området etter det andre. Satt på spissen kan man si at vi som samfunn primært er opptatt av hvilken politisk virkning ulike utsagn har, og i mindre grad opptatt av om utsagnene stemmer med virkeligheten. Vitenskapelig og faktisk korrekthet er altså byttet ut med politisk korrekthet. Noen viktige stikkord i så måte er rase/etnisitet, kjønn, islam, makt, autoritet, skolevesen, demokrati, innvandring og integrering.

Mer informasjon, inkludert forord, etterord og smakebiter fra essayets ulike kapitler og appendikser, finnes på Selvmordsparadigmet.no.

Selvmordsparadigmet skal finnes i bokhandlene, men kan alternativt bestilles direkte fra Kolofon/Koloritt Forlag.

Sitat

Europas toleranse utvikler seg gradvis til et moralsk diktatur.

Aleksej Pusjkov, leder av utenrikskomiteen i det russiske parlamentet, gjengitt i Aftenposten, 17.11.2013

Anfindsen er en sjarlatan, og svaret hans er selvfølgelig ikke troverdig.

Hogne Øian slår tilbake mot HT-redaktørens forsikring (se nedenfor) om at han ikke ønsker å bagatellisere europeisk slavehandel.

Enkelte spekulerer (uten at det påstås direkte) i om jeg ønsker å bagatellisere eller skjønnmale slavehandel (og evt andre overgrep) europeere har begått opp gjennom historien. Det ønsker jeg ikke.

HT-redaktøren kommenterer påstander om at hans artikkel Hvite slaver skulle være et forsøk på å bagatellisere europeisk slavehandel.

For min del kan Vesten gå til helvete.

Biskop Desmund Tutu, Årgangs-Tutu, Vårt Land, 31.07.2013 (side 11)

Kanskje skjedde det noe på et morgenmøte i en avisredaksjon i Oslo. Vi diskuterte en bølge av gruppevoldtekter i hovedstaden. En journalist hadde gravet frem tall som viste at det store flertallet av gjerningsmennene var asylsøkere fra Somalia. «Det går det ikke an å skrive om», var reaksjonen fra nyhetssjefen.

Lars Akerhaug, En tur til psykologen kanskje?, Minerva, 29.07.2013

Storbritannia tilhøyrer ikkje Cameron, Blair eller det britiske folket. Det høyrer til Allah, og hans lover må implementerast.

Anjem Choudary, sitert av TV2, 19.07.2013

Det er få som setter spørsmål ved den radikale humanismen som ble toneangivende innen kulturen i Vesten. Krarup og Tidehverv kaller det en løgnaktig humanisme: “En gjennomgripende løgnaktighet som går gjennom humanismen”.

Hans Rustad, Tidehverv, Document.no, 09.07.2013

Volden lå svanger i dette menneskesynet som ikke tålte noen andre oppfatninger. Da revolusjonen brøt ut startet terroren nokså umiddelbart. Giljotinen arbeidet, angiveri florerte og menneskene ble feige og så bort når venner og naboer ble ført bort. Dette er den revolusjonen vi feirer som begynnelsen på våre moderne opplyste samfunn. Slagordet Frihet, likhet, brorskap hadde derfor en bitter bismak. Er det ikke også mange av dagens honnørord som har det?

Hans Rustad, Tidehverv, Document.no, 09.07.2013

Så spørsmålet er: hvordan håndterer vi dette fenomenet med masseimmigrasjon, som er et relativt nytt fenomen? Den viktigste innsikten til ny, seriøs forskning er at manglende økonomisk og kulturell integrering skaper en ekstremt farlig sosial situasjon. Hvis du tviler på dette, ta en tur gjennom Londons østkant, banlieuene i Paris eller forstedene i Stockholm som nylig var i flammer. Du vil se kroniske integreringsfeil.

Niall Ferguson, intervjuet av Torbjørn Røe Isaksen, Minerva, 27.06.2013

Kritikere av Fritt Ords har hevdet at [Peder Are Nøstvold] Jensen ytrer seg fritt på nettet og i aviser, og at hans ytringsfrihet dermed er ivaretatt. Nei, sier jeg, ikke så lenge han nektes adgang til arenaer som er åpne for hans ideologiske motstandere.

Sara Azmeh Rasmussen, La Fjordman skrive bok, NRK Ytring, 17.06.2013

Og burde ikke den politiske debatten etter 22. juli ta sikte på å skape dialog mellom ulike politiske posisjoner, slik at vi unngår å låse oss i polariserte fronter?

Svein Østerud, Debatten som forstummet, Prosa, Nr 3 / 2013 (side 38)

Jeg tror ikke på lykke. Det er noe man kjenner streif av to ganger i året hvis man er heldig. Jeg søker ikke lykke, jeg søker tilfredshet, jeg søker tilhørighet. Det er mye, mye viktigere.

Anne Holt, til Natt & Dag, sitert i Vårt Land, 20.06.2013 (side 3)

Den här gången höll de på i fem dagar. Sedan blev de trötta och gick hem. Det var varken polis eller föräldrar som fick dem att sluta kasta sten och bränna bilar – de blev bara trötta. [...] Upploppen för en månad sen var bara en försmak av det som kommer att drabba Sverige. Ungdomar som känner utanförskap och radikaliserade unga är en tickande bomb.

Ali al-Djaber («själv troende muslim ... aktiv fritidsledare sedan fem år tillbaka»), Jag har förlorat många ungdomar, Expressen, 17.06.2013

De skriver bare om muslimer og «alle oss andre». Annen forskning på innvandrere i Vesten viser at det som har mest å si er etnisk tilhørighet.

Olav Elgvin (islamforsker, Fafo), kommenterer en undersøkelse (utført av Fafo, UiO og Civita) om ulike gruppers holdning til rettsstaten, Vårt Land, 15.06.2013 (side 25)

Man kan ikke si at vi ikke vil gi opphold til asylsøkere fra Somalia fordi de ikke integreres. Det blir for dumt.

Amal Aden, kommenterer uttalelser fra Morten Ørsal Johansen (innvandringspolitisk talsmann, Frp), - Somaliere har vanskeligere for å bli integrert enn andre, Dagbladet, 10.06.2013

Siden nazismen og kommunsimen har vi ikke set noget så hadskabende og racistisk som multikulturen. Som jeg gang på gang har påvist er dens implicitte præmis Verdenskommunisme. Uden denne præmis falder alle multikulturens rationaler sammen som et korthus og den viser sig at være et simpelt og råt overgreb, som sine ideologiske forfædre. Den er helt enkelt illegitim.

Søren Ferling, Verdidebatt, 03.06.2013

Frykten er ikke velbegrunnet. Den er overdreven. Det viser nettopp uttalelsene til den aktuelle politikeren.

Lars Gule, Ingen trussel mot demokratiet, Verdidebatt, 02.06.2013. Gule kommenterer den siste tids opptøyer i Sverige og et bekymret leserinnlegg i Borås Tidning av politikeren Olle Engström (Moderaterna)

Nei, Anfindsen er ikke en nyttig stemme. Han kaster bort sitt talent på å formidle ekstreme virkelighetsoppfatninger og normativt forkastelig posisjoner - nemlig rasisme. Joda, han formulerer seg sivilisert og forsøker å belegge sine påstander. Men gjør det dårligere, langt dårligere, enn mange klimaskeptikere som benekter den vitenskapelige konsensusen omkring menneskeskapte klimaendringer.

Lars Gule, Intet å lære av Anfindsen, Verdidebatt, 01.06.2013

Om det finnes [intelligensmessige] forskjeller mellom etniske grupper, er et godt utforsket felt. Men jeg akter ikke her å gjengi andres resultater, langt mindre gi uttrykk for min egen mening. Ellers måtte jeg leve med frykten for å bli bombardert med egg under forelesningene. Dessverre er det ikke mulig å diskutere dette på fornuftig vis.

Professor Detlef H. Rost, Der Spiegel, 06.05.2013 (oversatt av HT)

Racisme og fremmedfjendskhed skal kriminaliseres og jages. I et demokrati går det ikke an at finde på undskyldninger, f.eks. at der er noget galt med flygtninge- og indvandrerpolitikken.

Svensk rigsdagsmedlem, 1997, sitert av Morten Uhrskov Jensen, Jyllands-Posten, 22.04.2013

[...] og alle seriøse advokater bør jo vite at man ikke går ut offentlig med opplysninger fra klientmøter.

Geir Lippestad i sin bok om Anders Behring Breivik (side 138), sitert av Mona Høiness, Det vi ikke kan stå for, Aftenposten, 06.05.2013

Lippestads problem er at han snakker der han skulle tie, mens media tier der de skulle snakke.

Anders Ulstein, En kritisk offentlighet?, Document, 22.04.2013

Å svekke folk sine utsagn gjennom å mistenkeliggjøre eller bannlyse deres politiske ståsted er debattmessig grovt usaklig.

Ben Økland diskuterer Vårt Lands intervju med Tor Bach (se nedenfor), Verdidebatt, 20.04.2013

[Tor Bach, redaksjonssekretær i magasinet Vepsen,] mener ekstreme synspunkter normaliseres ved at ekstreme personer har fått større plass i avisdebatten.
- Redaktørene hyller sin egen ytringsfrihetsfundamentalisme. Man behandler ekstreme synspunkter som verdifulle, normale meninger. Redaktørene preges av en fullstendig udokumentert tankegang om at dersom man setter disse meningene på trykk, vil det hindre vold.
Bach peker ut Aftenposten som versting.
- De lar de villeste raseteoretikere og konspirasjonsteoretikere slippe til på kronikkplass. Kritikere stemples som motstandere av ytringsfriheten. Man har et tungt ansvar hvis man normaliserer ekstreme synspunkter fra mennesker som mener at afrikanere er mentalt tilbakestående, at europeere er genetisk mer høyverdige og at muslimer er her for å overta landet.

Aftenposten refses av ekstremistjeger, Vårt Land, 19.04.2013

Rasistisk er lettare; det kan definerast: meiner du at visse menneskegrupper står over andre, er du rasist. (Å påstå at menneske er forskjellige, har derimot ingen ting med rasisme å gjera.)

Professor Sylfest Lomheim, i sin faste språkspalte i Klassekampen, 17.04.2013

Uansett hvilken side av det ideologiske spekteret meningene måtte komme fra, er det takhøyde for dem i Aftenposten – enten skribentene heter Amal Aden, Magnus Marsdal, Bjørn Stærk eller Mohammad Usman Rana.

Knut Olav Åmås, kultur- og debattredaktør, Aftenposten, 13.04.2013

Drep forestillingsevnen, lobotomér hjernen, kastrér og operér! Bare da kan kjønnene bli like. Inntil da må vi leve i naturens demoniske turbulens.

Camille Paglia, sitert av Klassekampen, Skjønnheten og udyret, 08.03.2013, side 16

Feminismen har overskredet sin egentlige misjon om å søke politisk likhet for kvinner, og har endt opp med å avvise omstendighetene, det vil her si den menneskelige begrensningen som ligger i naturen eller skjebnen.

Camille Paglia, intervjuet av Birgitte Hiutfeldt Midttun, Klassekampen, Skjønnheten og udyret, 08.03.2013, side 19

Det genetiske vrøvlet til Ole Jørgen Anfindsen og andre er i vår tid avvist som uvitenskapelig vissvass.

Ben Økland, Grenseløst sludder, Verdidebatt, 02.03.2013

Politisk ekstremisme er ikke et nøyaktig begrep. Ofte brukes det nokså fritt som merkelapp på avvikende meninger. Noen mener radikale meninger i seg selv er en form for ekstremisme, men dette er et sidespor. Så lenge de politiske ideene respekterer menneskerettighetene, de demokratiske spillereglene og rettsstatens prinsipper, faller de utenfor enhver rimelig definisjon av ekstremisme.

John Olav Egeland, Det ekstreme venstre, Dagbladet, 11.02.2013

Hvis Anfindsen er det klareste lyset på den ekstreme [sic] høyresida, står det dårlig til. Han har en effekt på ca. 15 watt.

John Olav Egeland, En ekstrem konkurs, Dagbladet, 06.06.2012

De har ekstreme meninger, men de er ikke syke av den grunn.

Annemarte Moland, introduserer fire av vitnene i Breivik-saken for seerne, NRK, 05.06.2012

Nordmenn er ikke så fordomsfulle som du, Strømmen og Gule later til å tro: nordmenn aksepterer de fleste, men vi aksepterer ikke tilbakestående verdisystemer og verdensanskuelser og spesielt ikke anskuelser som institusjonaliserer jødehat, homohat, kvinneforakt og forakt for annerledes tenkende.

Kommentar av innsenderen Filosofen, på Olav Elgvins blogg Muslimprosjektet

Därför är det alldeles utmärkt om kvinnohatare/rasister skräms till tystnad. Det är en helt nödvändig försvarskamp.

Twittermelding fra Simon Fors (vänsterpartistisk lokalpolitiker), sitert av Avpixlat

Michel Foucaults tilnærming reduserer kulturen til et maktspill, og lærdommene til en slags overdommeri i den endeløse “kampen” mellom undertrykte og undertrykkende grupper. Når hovedvekten forskyves fra innholdet av en ytring til makten som taler gjennom den, resulterer det i en ny type lærdommer som i sin helhet omgår spørsmål om sannhet og rasjonalitet, og til og med kan avvise disse spørsmålene som ideologiske i seg selv. Pragmatismen hos den avdøde amerikanske filosofen Richard Rorty har en lignende virkning. Den setter seg uttrykkelig opp mot ideen om objektiv sannhet, hvilket gir en rekke holdepunkter for å mene at sannheten er noe man kan forhandle om, og at det som til syvende og sist teller er hvilken side du står på. Hvis en læresetning er nyttig i kampen for å frigjøre gruppen din, så har du rett til å forkaste alternativene.

Roger Scruton, Den store bløffen, Document.no, 04.01.2013 (opprinnelig publisert i Aeon Magazine)

- Ser du noen autoritære trekk å reagere mot i Norge i dag?
- Det er for mange i majoriteten som mener de har et mandat fra det gode, særlig på den liberale venstresiden og blant sosialdemokrater.

Anne Grete Preus, intervjuet av Knut Olav Åmås, Aftenposten, 23.12.2012

Facebook-høyre, som riktignok selv benekter at de eksisterer, er spesielt. Man får ofte en opplevelse av at en del av det nettverket møter annerledestenkende som fiender og ikke med åpenhet og nysgjerrighet.

Thomas Hylland Eriksen, til Minerva, 29.11.2012

Jeg ville blitt glad dersom en del av disse folkene kunne bytte ut utropstegnet med et spørsmålstegn av og til.

Thomas Hylland Eriksen, til Minerva, 29.11.2012

Folk som fusker med fakta er det verste jeg vet.

Inga Bejer Engh, til Vårt Land (side 28), 01.12.2012

Kristendommen er en viktig del av det å være norsk. Den skal selvsagt ha særfordeler. Hvis innvandrere ikke tåler å se en kirke, har de bosatt seg i feil land.

Asle Toje, til Vårt Land (side 30), 24.11.2012

Det moderne liv og det å være kristen er en meget god kombinasjon. Vi trenger alle et ankerfeste.

Asle Toje, til Vårt Land (side 30), 24.11.2012

Guds hjerte vet vi ikke,
men vi vet
noe som overstrømmer oss
som et regn over hendene.

Guds hjerte, Rolf Jacobsen, fra diktsamlingen Sommeren i gresset,1956

Endelig tillegger hun meg et medansvar for terrorangrepet 22. juli, ettersom mine «ekstreme posisjoner» fikk begeret til å renne over hos Anders Behring Breivik. Dette er ikke bare tvilsomt, Lily [Bandehy], det er nedrig og sjofelt. Ekkelt er det.

Thomas Hylland Eriksen, Bandehys misforståelser, Aftenposten, 24.11.2012

Stick härifrån, ni har ingenting här att göra, det här är vårt område.

Politikvinnen Biljana (som ikke vil oppgi sitt etternamn, og som havnet i bakhold i sommer og fikk en stein kastet i ansiktet) forteller Sveriges radio om holdningen hun og hennes kollegaer møter hos innvandrerungdommer i Rinkeby. Polisbilar får förstärkta rutor efter stenkastning, SR, 07.11.2012

[Selv om] det finnes innvandrertette områder i [Sverige] som har betydelige sosiale problemer [så er bekymringen for utviklingen av no-go-soner og lignende] blåst ut av alle proporsjoner.

Øyvind Strømmen, Det mørke nettet, side 100 - 101

Ytringsfriheten er viktig, men man skal ikke bruke den til å komme med ytringer som provoserer andre

Kjell Magne Bondevik, til Søndagsavisa (NRK P2), 23.09.2012, sitert på Verdidebatt av Hans-Petter Halvorsen

Markus Lindholm er en av de mange kloke biologene som ikke tror at evolusjonslæren umuliggjør all humanisme. [...] Til slutt drøfter Lindholm sosialdarwinismen - biologenes forsøk på å drive politikk. Rasehygiene, skallemål og genetisk forfall der hvor de fattige (og derfor dumme) formerer seg i større hastigheter enn de rike og veltilpassede (og derfor intelligente). Innvandringsdebatten har lenge hatt en brun understrøm av biologisk amatørskap.

Trond Berg Eriksen, Darwin korrigert, anmeldelse av Markus Lindholms bok Evolusjon - naturens kulturhistorie, Aftenposten (Kultur, side 12 - 13), 16.09.2012

Det er viktig å påpeke at 'problemene' primært har å gjøre med fordommer i majoritetsbefolkningen, ikke egenskaper hos innvandrere. Men problematiske sider ved noen innvandreres livsstil, begrunnet i tradisjon, må også tas opp. På en ryddig måte.

Ragnar Næss, Venstresidens utfordringer, Klassekampen (side 23), 29.08.2012

Uten tvil passer biologiske forklaringer som hånd i hanske til Anfindsens univers, der etnisk nepotisme, genetiske allianser, raseforskjeller og husmødre er sentrale ingredienser.

Markus Lindholm, Biologi i farlig selskap, Morgenbladet, 23.08.2012

Hva betyr så dette? Det betyr at Norge er en del av Europa, Europa er en del av verden - om vi vil det eller ikke. Vi er en privilegert del, og det er ingen spesiell grunn til at vi skal være det, bortsett fra at vi har olje.

Elisabeth Reehorst, Å forholde seg til virkelighet, Klassekampen (side 22), 08.08.2012

Javel, ja. Det hører vel til sjeldenhetene at lett identifiserbare, hardtarbeidende, presumptivt
seriøse fagpersoner i Statistisk Sentralbyrå blir utpekt som rene sjarlataner i en norsk rettssal? Og med påfølgende oppfordring til granskning og evnt etterforskning av samme personer? Dette presterte den noble Anfindsen å gjøre til et hovedpoeng i sin "sakkyndige" erklæring. Han ga seg ikke med det. Han forsøkte også å frata to psykiatere deres faglige integritet, ved å komme med eventyrlige påstander vedrørende deres intensjoner og metoder.

Mort1 Bøhn, Verdidebatt, 11.07.2012

En har selvfølgelig hatt allverdens tålmodighet med en presset Anfindsen, som antagelig har forsøkt å gjøre seg tilforlaterlig seriøs, i et, etter mitt syn, flaut patetisk latterlige [sic] innlegg i en av landets viktigste rettssaker.

Mort1 Bøhn, Verdidebatt, 08.07.2012

Afindsen har vel tidvis vært sykelig opptatt av raser og IQ. Og nå fossror han og forsøker å fremstå som konstruktiv samfunnskritiker. Men den mannen har da i lang tid vært med på å piske opp en anti-islamsk stemning her i landet. Som for enkelte aktører i miljøet endte ut i tidenes terrorhandlinger med 77 drepte nordmenn. Hvorfor slippet VG denne brunsvidde apekatten til med innlegg?

Svein Olsen, kommenterer VG-innlegget Må ha mye flaks, 14.06.2012

Ervegullet som vart sanka
må du ikkje byte bort.
Lat oss halde høgt i ære
det som fedrane har gjordt.
Gløymer vi den gilde eie
skal vi nok ein gang bli var,
at vårt eige tun vi skjemde,
da det Norske ut vi bar.
Lat oss ikkje forfedrane gløyme
under alt som me vender og snur,
for dei gav oss ein arv til å gjøyma,
større enn nokon vil tru.

Veggdekorasjon, Værtshuset Bærums Verk (Norges eldste spisested), avlest 06.10.2011

Jeg tror det er uheldig for et demokratisk samfunn når det blir for stor avstand mellom hva folk tenker i sitt stille sinn og hva de våger å si offentlig.

Øyvind Brun Andersen, Å bygge et samfunn på kjærlighet, Verdidebatt, 25.05.2012

Det er ingen tvil om at norsk presse er venstrevridd, og det er slett ikke uproblematisk.

Åshild Mathisen, kommentator, Offerets makt, Vårt Land, 18.05.2012

Straffen har noe av den samme funksjonen som tilgivelsen. Dette sier den tyske filosofen Hannah Arendt med erfaringer fra rettsoppgjøret mot nazismen. Både straff og tilgivelse har som mål å sette en stopper for onde handlingers iboende og destruktive langtidsvirkninger.

Paul-Otto Brunstad, Terroristen - en av oss, Vårt Land, 27.04.2012

Jeg er kulturmarxist og stolt av det. Jeg ønsker innspill fra andre kulturer velkommen. Jeg ser at vår kultur er et resultat av mange, og at mangfoldet gjør oss sterkere. Andre kulturer vil aldri kunne overkjøre norsk kultur, for vår kultur er i konstant endring.

Bjørn Ihler, Jeg, en kulturmarxist, Aftenposten, 25.04.2012

Anfindsen påpeker at afrikanere ikke har oppnådd den vestlige sivilisasjons utviklingsnivå. Dette er selvfølgelig riktig. Men, det tok altså ca 100.000 år (eller noe slikt) før mennesket klarte å etablere slike sivilisasjoner (som vi kjenner dem). Å avslutte dette "kappløpet" i dag, i vår tid, og bruke "foto-finishen" for å definere enkelte folkegrupper som etternølere, og derfor, pr def, som intellektuellt inferiore, er selvfølgelig ikke holdbart. Om afrikanere skulle bruke to-fem-eller titusen ekstra år på denne utviklingen (eller en som ligner), ville det selvfølgelig ikke være signifikant ulikt.

Mort1 Bøhn, Verdidebatt, 07.03.2012

Og i det lange løp er vi alle døde. Det må jo også være noen grenser for hva vi i dag skal gjøre for å hindre at etniske nordmenn forsvinner fra jordens overflate. Det er ikke slik at vi eller noen annen «rase» eller etnisk gruppe kan ha noen garanti for at «vi» alltid vil eksistere. Det er faktisk en kjempeforskjell på å skulle hindre en etnisk gruppe i å bli assimilert/homogenisert inn i den større menneskeheten, og å skulle hindre klimaendringer – som vitterlig kan true hele menneskehetens livsgrunnlag. Jeg synes Anfindsen burde bekymre seg mer om klimaendringene enn om den «norske rases» overlevelse.

Lars Gule, Verdidebatt, 28.02.2012

[Jeg har] bevist at Gud ikke eksisterer. Det er enkelt, og jeg vet hva et bevis er.

Arve Meisingset, Verdidebatt, 26.02.2012

En trenger ikke brenne bøker for å ødelegge en kultur. Bare sørg for at mennesker slutter å lese dem.

Ray Bradbury (via radikal.net)

Konklusjonen rettspsykiaterne drar rammer alle høyreekstreme. Hvis Breivik er gal, er alle med samme politiske holdninger gale.

Tor Bach til Vårt Land, 03.12.2011

Endelig!

Manuela Ramin-Osmundsen (på Shoaib Sultans FaceBook-side, 01.12.2011) kommenterer Dagsavisens beslutning dagen før om å slette fra Nye Meninger mitt innlegg Rasisme og moralfilosofi, med den begrunnelse at det var rasistisk

Flere sitater her >>>

Etiske retningslinjer fra SMED

HonestThinking ønsker å spille en konstruktiv rolle i norsk samfunnsdebatt, og opptre med respekt overfor både innvandrere og norske meningsmotstandere. Vi anmodet på forsommeren 2005 Senter Mot Etnisk Diskriminering (SMED) om å se nærmere på våre nettsider, for å få en vurdering av disse i forhold til SMEDs etiske retningslinjer. Les mer >>>

SSB og juks med innvandringstall

HonestThinking påviser at SSB har presentert misvisende fremskrivninger for den demografiske utviklingen i Norge. Bakgrunnsinformasjon, tallmateriale og sitater som dokumenterer disse påstandene, er lagt ut her.

Vårt manifest

HonestThinking er viet til og forpliktet på ærlig tenkning. Ærlig tenkning er ikke det samme som sann tenkning, for det er mulig å tenke ærlig, men ta feil. Derfor er ærlig tenkning ikke det samme som objektiv tenkning heller. Det å tenke ærlig er en streven etter å forstå virkeligheten på en korrekt måte. Dette innebærer dels en forpliktelse til å være ærlig med hensyn til alt man publiserer. Men vel så viktig er at ærlig tenkning involverer en kompromissløs forpliktelse til aldri, aldri å undertrykke eller fortrenge relevante data, selv når disse kolliderer med egne overbevisninger. En slik tilnærming til data kan i visse tilfeller medføre smertefulle revisjoner i ens oppfatninger. Det er dette HonestThinking dreier seg om! Les manifestet i sin helhet.